RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt Trøndelag og Møre og Romsdal 2011 MATSERVERING I BARNEHAGER OG SKOLEFRITIDSORDNINGER

Transkript

1 RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt Trøndelag og Møre og Romsdal 2011 MATSERVERING I BARNEHAGER OG SKOLEFRITIDSORDNINGER

2

3 Mattilsynets tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. De regionale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsseksjonen ved Mattilsynets regionkontor, men planleggingen og styring av gjennomføringen er som hovedregel delegert til et distriktskontor med distriktssjefen som ansvarlig. Distriktssjefen oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Dersom noen har interesse av det utarbeidede veiledningsmateriellet eller annet i tilknytning til dette prosjektet, ta kontakt med Mattilsynets regionskontor for Trøndelag og Møre og Romsdal. Forsidebilde: Barna i barnehagen skal på tur.

4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Sammendrag... 3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Prosjektets målsetninger Effektmål: Resultatmål: Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring... 7 Kapittel 3: Resultater og vurdering Omfang av prosjektet Barnehager Skolefritidsordninger Nøkkeltall for forvaltningsmessig oppfølging på ulike sjekkpunkt De ulike sjekkpunktene i prosjektet Styring av farer Internkontroll-mat Opplæring og kompetanse Personlig hygiene Håndvaskmuligheter og personaltoaletter Orden, renhold og vedlikehold Lagring og håndtering av næringsmidler Temperaturstyring Oppvaskforhold Merking, sporing og identifikasjon av matvarer...14 Kapittel 4: Vurdering av måloppnåelse og evaluering Vurdering av måloppnåelse Effektmål: Resultatmål: Veien videre Evaluering av gjennomføringen...16 Vedlegg: Vedlegg 1: Sjekkliste og sammenfatning av resultater. Vedlegg 2: EHEC: innenlandssmittete tilfeller Vedlegg 3: Veileder for barnehager/sfo og kontakt med dyr.

5 Kapittel 1: Sammendrag Med bakgrunn i en risikovurdering foretatt av Mattilsynet i Trøndelag og Møre og Romsdal (TMR) ble det besluttet å gjennomføre et regionalt prosjekt Matservering i barnehager og skolefritidsordninger (SFO). I risikovurderingen ble bl.a. kryssforurensning, dårlige håndvasker, manglende vedlikehold og kontakt med dyr nevnt som faktorer som kan medføre syke barn. Det er en kjent sak at det er relativt stort smittepress i barnehager. Dette i forbindelse med utbrudd av virussykdommer i tillegg til bakteriologisk smitte. Mattilsynet mener at man ved å holde fokus på grunnleggende hygieniske prinsipper kan redusere smittepresset betydelig. Ved å gjennomføre et tilsynsprosjekt, kunne Mattilsynet nå frem med budskapet til et stort antall virksomheter over en begrenset periode. De siste årene har barnehager og SFO hatt få regelmessige besøk av Mattilsynet. Et slikt fokus ble derfor sett på som viktig. Det ble i perioden 8.3. til og med gjennomført 203 avtalte tilsyn, 164 i barnehager og 39 i SFO. Utvalget av virksomheter var tilfeldig. Over barn er tilknyttet virksomhetene som har hatt besøk av Mattilsynet. Prosjektets nedslagsfelt ble stort. Syv ulike distriktskontor fra regionen deltok i prosjektet. Tilsynene var avtalt og virksomhetene fikk på forhånd tilsendt informasjon om hvordan de kunne gjennomføre fare-/risikoanalyse og ha fokus på mattrygghet. Fareanalyse og risikoanalyse er en av de større endringene i nytt hygieneregelverk som ble innført i Norge i Mattilsynets overordnede inntrykk etter kampanjen er at arbeidsrutinene er gode vedrørende matservering og tilknyttede aktiviteter. Tidligere fare for utbrudd av bl.a. svineinfluensa har medført økt fokus på håndhygiene, noe som har vært en svært viktig faktor for å minske smittepresset. Det ble positivt vektlagt at virksomhetene hadde god kunnskap om at barn og ansatte ikke må komme for tidlig tilbake etter fravær grunnet sykdom som medfører smitterisiko. Det ble også avdekket kompetanse og vilje til å sette seg inn i nye retningslinjer disse virksomhetene. På noen områder avdekket imidlertid Mattilsynet forbedringspotensial: I 56 % av tilsynene ble det påpekt mangler ved internkontrollsystemet. Mattilsynet ser det som svært viktig at internkontrollsystemene er til stede og aktivt i bruk. Internkontrollen skal vise hvordan man etterlever næringsmiddelregelverket gjennom gode rutiner. I hele 73 % av tilsynene ble det påpekt mangler ved håndvaskmuligheter og personaltoaletter. Selv om virksomhetene hadde økt fokus på rutiner for håndhygiene, var mange kjøkken for dårlig innredet med tanke på å tilrettelegge for god håndvask. For å oppnå hygienisk og god håndvask må det være en egen håndvask som er lett tilgjengelig. Blandebatteriet skal sikre effektiv og sikker håndvask. I tillegg skal alltid såpe og tørkepapir være tilknyttet håndvaskpunktet. Det er svært viktig at håndvaskene på stellerommene er gode, da mange ansatte jobber med både bleieskift og mathåndtering. Ved 42 % av tilsynene ble det påpekt mangler på sjekkpunktet som ble kalt personlig hygiene. Mange av observasjonene dreide seg om mangel på bruk av arbeidstøy. Det er vanlig at ansatte i barnehagen benytter private klær ved alle gjøremål, og Mattilsynet ser det som viktig at man skiller mellom rene og 3

6 urene arbeidsoperasjoner, f.eks. ved at man bruker forkle når man tilbereder mat. 46 % fikk påpekt mangler på sjekkpunktet orden, renhold og vedlikehold. Flere av disse observasjonene dreide seg om manglende vedlikehold av kjøkkeninnredning, uten at virksomhetene hadde utarbeidet planer for utbedring av forholdene. 69 % av tilsynene fikk påpekt mangler ved fare- /risikoanalysen. Dette var som forventet, da kravet til fareanalyse er nytt. I dette prosjektet var det hovedfokus på å veilede om og påpeke plikten til å gjennomføre fareanalyser som et verktøy for å avdekke rutiner som ikke er under kontroll. Det ble også gjort mange observasjoner på manglende styring med kjøletemperaturer, egenkontroll av oppvaskmaskiner og merking av varer på frys. Dette har nær sammenheng med mangler i internkontrollsystemet. Mattilsynet ble godt mottatt i barnehager og SFO og fikk satt fokus på mattrygghet og hygiene i et stort antall virksomheter i dette prosjektet. Dette er prosjektgruppen svært godt fornøyd med. Vi regner med at prosjektet vil danne grunnlaget for Mattilsynets tilsyn med barnehager og SFO i tiden som kommer. Bilde 1: Alle vil se! 4

7 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Høsten 2010 ble det gjennomført en risikovurdering av Mattilsynets ulike forvaltningsområder. Som et resultat av dette arbeidet ble matservering i barnehager utpekt som et område hvor det var behov for å sette inn tiltak. Det ble utpekt en prosjektgruppe som skulle planlegge å gjennomføre et regionalt tilsynsprosjekt rettet mot barnehager og skolefritidsordninger (SFO) med matservering. Fokusområdet skulle være god hygiene og trygg mat. Det er et stort antall barnehager i vår region, og de varierer mye i størrelse og organisering. Det har vært lite besøk av Mattilsynet i barnehager de siste årene. Gjennom dette prosjektet ønsket Mattilsynet å rette opp i dette. Det ble også besluttet at SFO skulle innlemmes i prosjektet da mange av de samme utfordringene også er å finne i disse virksomhetene. Prosjektet skulle gjennomføres i forståelse med Kommuneoverlegen som har tilgrensende tilsynsansvar i forhold til barnehager og SFO. Det er en kjent sak at det er stort smittepress i barnehager og SFO både ved utbrudd av virussykdommer og bakteriologisk smitte. Faren for svineinfluensa og utbrudd av E. coli har satt fokus på hygiene, og det er svært viktig at dette følges opp av de ansvarlige i barnehagene. Mattilsynet ville i dette prosjektet fokusere på at barnehagen/sfo selv foretar en fareanalyse relatert til matservering. Dette for at de da får et innblikk i hvilke farer som kan oppstå, i tillegg til hvilke rutiner som kan benyttes for å hindre at barn blir syke. Tilsynsfokuset ville dreie seg om grunnleggende forhold som bygningsmasse (håndvaskmuligheter, toaletter, vedlikehold, plassbehov etc.) og gode rutiner for matservering. Dette innebærer også rutiner angående sykdomsutbrudd, kontakt med dyr, allergi og lignende. Tilsynene skulle være avtalt med leder på forhånd slik at vi kunne gi veiledning om innføring av fareanalyse som et verktøy for å sikre mattrygghet (på fagspråket kalt HACCP, Hazard Analysis and Critical Control Point) Prosjektets målsetninger Prosjektets mål ble delt inn i effektmål og resultatmål. Effektmålene er i hovedsak rettet mot tilsynspersonellets arbeidsmetodikk og hvordan dette kan resultere i gode rutiner for hygiene i virksomhetene. Resultatmålene er målbare og retter seg mot prosjektgruppas gjennomføringsevne Effektmål: Hovedfokuset i prosjektet var at det skal være rutiner i barnehager og SFO som sørger for mattrygghet. For å oppnå dette ble følgende områder pekt ut spesielt: Mattilsynet skal bevisstgjøre og øke/opprettholde fokus i barnehager/sfo på kryssforurensingsfarene i de ulike aktivitetene og blanding av aktiviteter som de har. Mattilsynet skal veilede, motivere og fremskynde utarbeidelse og innlemmelse av fareanalyse (HACCP) i barnehager og SFO. Mattilsynets tilsynspersonell skal kalibreres på tilsyn i denne typen virksomheter. Mattilsynet ønsker få en oversikt over status for næringsmiddelhygiene i virksomheter der mange barn i det norske samfunnet oppholder seg daglig. 5

8 Resultatmål: For at Mattilsynet skal ha et godt grunnlag for å trekke konklusjoner fra et prosjekt, er det viktig at det gjennomføres nok tilsyn. I tillegg er det viktig med godt forarbeid og aktiv publisering av resultater i ettertid. Målsetningene var følgende: Det skal utarbeides en kravpunktmal* og veileder for tilsyn i slike virksomheter. Det skal gjennomføres minimum 140 tilsyn i barnehager/sfo fordelt på 7 distriktskontor. Det skal lages sluttrapport og informasjonsmateriell. Infomaterialet sendes barnehager/sfo, samt Kommuneleger etter kampanjens slutt. * : Tilsvarer sjekkpunkt i denne rapporten Organisering Prosjektet eies av Mattilsynet, Regionkontoret (RK) Trøndelag og Møre og Romsdal (TMR). Prosjektansvarlig var distriktssjef Ola Moxness fra Mattilsynet, Distriktskontoret (DK) Innherred. Prosjektleder var Andreas Otlo ved DK Innherred. Prosjektgruppa bestod for øvrig av Kjell Georg Hegstad ved DK Sør-Innherred, Berit Christiansen Ulleberg ved DK Trondheim og Orkdal og Kristin Elisabeth Magnussen ved DK Romsdal. Alle medlemmene i prosjektgruppa har flere års erfaring med tilsyn og har gjennom prosjektperioden bidratt med sin kompetanse på fagområdet. Prosjektgruppa har også hatt med seg Jostein Dragset ved RK TMR, som har hatt en overordnet rolle i koordineringen av alle regionale tilsynsprosjekter i Kjell Jostein Grøtan fra RK TMR har vært faglig kontaktperson Regelverksgrunnlag Følgende regelverk har gitt grunnlaget for dette prosjektet: Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven). FOR nr 1187: Forskrift 15. des nr om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT forskriften). FOR nr 1623: Forskrift 22. des nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften). FOR nr 1620: Forskrift 22. des nr om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften). Forvaltningen av næringsmiddelområdet omfatter en rekke forskrifter, og det var uhensiktsmessig å innlemme for mange av disse i et prosjekt rettet mot matservering i barnehager/sfo. Matloven ligger til grunn for arbeidet. I tillegg er næringsmiddelhygieneforskriften vesentlig da den omhandler sentrale tema som f.eks. hygieniske prinsipper, fareanalyse og bygningsmessige forhold. IK-MAT forskriften er relevant da den setter krav til at virksomhetene selv skal vise hvordan næringsmiddelregelverket oppfylles. Til slutt har prosjektgruppa tatt med matlovsforskriften da hjemmelen for å kreve sporbarhet ligger i dette regelverket. Et sentralt tema i prosjektets arbeid med regelverk var hjemmelen for å føre tilsyn med barnehagene og SFOs ulike aktiviteter. Mattilsynet har en klar hjemmel for å føre tilsyn med alt som har med omsetning av næringsmidler å gjøre. Prosjektgruppa var klar på at hjemmelen for tilsyn også måtte gjelde tilknyttede aktiviteter. Som et eksempel nevnes forhold på barnehagenes stellerom. Aktivitetene på dette rommet har ikke direkte med næringsmidler å gjøre, men personer som 6

9 arbeider med bleieskift jobber gjerne også med mat (få barnehager har eget kjøkkenpersonell). Når Mattilsynet benytter forvaltningsmessige virkemidler i forbindelse med stellerom, er det faren for kryssforurensning til mat som er vår hjemmel. Prosjektgruppen anbefaler for øvrig at virksomhetene benytter seg av internettsiden for å få en grei oversikt over hvilket regelverk den enkelte skal forholde seg til Gjennomføring Planlegging av kampanjen startet i januar Syv distriktskontor i regionen deltok i prosjektet (DK Innherred, DK Sør-Innherred, DK Trondheim og Orkdal, DK Gauldal, DK Hitra/Frøya, DK Nordmøre og DK Romsdal). Deltakende DK foretok et tilfeldig utvalg av virksomheter. Minimum 20 stk. eller 25 % av virksomhetene i hvert distrikt skulle ha tilsyn. Da barnehager er forventet å ha mer aktivitet rundt matservering enn SFO, ble det bestemt at barnehager skulle vektlegges med minst 75 % av tilsynene. Avtalt inspeksjon ble valgt som tilsynsform i prosjektet siden det var viktig å gå ut med informasjon om prosjektet på forhånd og fordi tilsynene ville bli en blanding av systemgjennomgang, befaring i lokaler og veiledning. Kampanjeveileder med tilhørende materiell ble sendt til DK en ukes tid før oppstartsmøte, som ble gjennomført 8. mars. På oppstartsmøtet fikk inspektørene en gjennomgang av målsetninger for prosjektet og prosjektets gjennomføring. Det ble også satt av tid til foredrag av Erik Wahl 1 fra DK Trondheim og Orkdal om smitterisiko tilknyttet barn og kontakt med dyr. Informasjon om prosjektet, samt informasjon om risikoanalyser som verktøy (HACCP), ble sendt aktuelle virksomheter i god tid før tilsynet. Dette medførte at virksomhetene fikk mulighet til å forberede seg, og tilsynene ble mer effektive. Informasjon om kampanjen ble også sendt kommuneoverleger/miljørettet helsevern i forkant av tilsynene. Tilsynene i prosjektet ble gjennomført i perioden 10. mars til 1. oktober. Prosjektgruppa har hatt regelmessige møter i løpet av prosjektperioden. Prosjektrapporten ble ferdigstilt 16. desember 2011 og publiseres i januar Denne blir i etterkant distribuert på e-post til alle virksomheter som har hatt tilsyn. I tillegg publiseres informasjon fra prosjektet på internett. Det skal lages en plakat eller lignende i etterkant av prosjektrapporten som oppsummerer gode hygienerutiner ved barnehager og SFO. Plakaten skal være klar innen 1. februar 2012 og skal distribueres til alle virksomheter i prosjektet. Den vil være tilgjengelig på internett Wahl har i samarbeid med andre skrevet en artikkel som utreder et utbrudd av EHEC i en barnehage i Trondheim. Kontakt med dyr nevnes som en mulig smittekilde. Artikkeltittel: Investigation of an Escherichia coli O145 outbreak in a child day-care centre - extensive sampling and characterization of eae- and stx1-positive E. coli yields epidemiological and socioeconomic insight 7

10 Kapittel 3: Resultater og vurdering 3.1. Omfang av prosjektet I forbindelse med gjennomføring av tilsynene ble det benyttet sjekkliste. Sjekklistene inneholdt hovedsakelig spørsmål tilknyttet etterlevelse av regelverk, men også en del spørsmål tilknyttet størrelse på virksomhetene, måltider etc.(se vedlegg 1). Resultatet fra tilsynene ble rapportert til prosjektgruppa på eget regneark. I denne rapporten var det den samlede vurderingen av resultatene som var interessant for prosjektgruppa. Det ble utført 203 tilsyn i prosjektperioden (164 barnehager og 39 SFO, dvs. 80 % barnehager). Til sammen var det over barn i de virksomhetene det ble ført tilsyn med. Nesten av barna tilhørte aldersgruppen 0-3 år, ca av barna var i aldergruppen 4-6 år og nær av barna var i SFO. Det var stor variasjon på virksomhetenes størrelse, organisering og rutiner. Med tanke på at over barn var tilknyttet virksomhetene det var tilsyn i, ble prosjektets nedslagsfelt stort. Barn i aldersgruppen 0-3 år er spesielt sårbar med tanke på mottagelighet for smitte og spredning av smitte (se vedlegg 2). Det gir derfor god gevinst i hygienearbeidet hvis man fokuserer spesielt på denne aldersgruppen. Barn i aldergruppen 4-6 år tilhører en viktig alder der gode rutiner for hygiene kan innarbeides. Vask av hender etter urene operasjoner som f.eks. toalettbesøk bør sitte som en bilbelterefleks. Barn i SFO representerer den minst utsatte gruppa i prosjektet. Ungene er eldre, og det er i tillegg generelt mindre mathåndtering i SFO Barnehager På spørsmål om ulike måltider, var trenden at nær alle barnehagene hadde smøremåltider til lunsj og ett fruktmåltid. Det har vært fokus på ernæring de siste årene, og frukt har kommet inn som ett måltid. Over en tredjedel av barnehagene hadde smøremåltid til frokost. I 80 % av virksomhetene har barna med seg niste. Kun to barnehager rapporterte at de ikke serverte varmmat. De fleste barnehagene serverte varmmat en gang i uka eller oftere. 16 barnehager rapporterte at de noen ganger fikk levert ferdig varmmat, i tillegg til at de laget selv. Måltidene var ofte enkle med suppe, havregrøt eller tilsvarende. Alle barnehagene var tilknyttet godkjent vannverk. Det var 7 barnehager i prosjektet som hadde eget dyrehold, og da med spekter fra gårdsbarnehager til barnehager med en kanin i bur. Det lages mye mat i barnehagene, både varmmat og smøremåltid. Håndtering av mat krever at virksomhetene har tilfredsstillende kjøkkenforhold og gode rutiner. Det var få av de inspiserte barnehagene som hadde eget dyrehold. Prosjektgruppa vet ikke om det er en følge av utplukket eller om det representerer situasjonen. Det kan stilles spørsmål om det i hovedsak er familiebarnehager og private barnehager som har dyrehold. Dersom det er slik, og siden det var tilfeldige utplukk fordelt mellom kommunale og private barnehager, kan barnehagene med dyrehold lett falle ut av utplukket. Det er dog flere barnehager som drar til besøksgårder. Mattilsynet ønsker at barnehagene sørger for gode rutiner i forbindelse med kontakt med dyr da dette kan utgjøre en risikofaktor (se vedlegg 3). 8

11 3.3. Skolefritidsordninger På spørsmål om de ulike måltider, var det større variasjon hos SFO enn i barnehagene. Ca. 20 % hadde smøremåltid til frokost og 23 av 39 hadde smøremåltid til lunsj. De fleste barna hadde i tillegg med seg niste. 77 % meldte at de også hadde varmmat, men det ble servert sjeldnere enn hva tilfellet var hos barnehagene. Halvparten hadde fruktmåltid. Ingen hadde eget dyrehold. Alle var tilknyttet godkjent vannverk. Generelt kan man si at matserveringen i SFO har noe mindre omfang enn i barnehagene. Dette er ikke overraskende. Det er likevel viktig at de også har tilfredsstillende kjøkkenforhold tilknyttet sin aktivitet Nøkkeltall for forvaltningsmessig oppfølging på ulike sjekkpunkt Tallene i figur 1 er basert på alle brudd på regelverket som ble avdekket, enten i form av påpeking av plikt eller varsel om vedtak. I de tilfeller Mattilsynet har sett det som nødvendig å sette en frist for gjennomføring av tiltak, ble det varslet vedtak. Fig. 1: Figuren viser bruk av virkemidlene påpeking av plikt og varsel om vedtak for sjekkpunktene. 84 % av de varslede vedtakene gikk videre til vedtak. De resterende varslene ble utbedret innen uttalelsesfristen eller trukket. 9

12 3.5. De ulike sjekkpunktene i prosjektet Observasjoner og vurderinger av sjekkpunktene beskrives i delkapitlene Styring av farer Observasjoner/resultater: I 69 % av de besøkte virksomhetene ble det påpekt mangler knyttet til sjekkpunktet styring av farer. Noen hadde gjennomført fareanalyse tilknyttet mattrygghet og dernest analysert risiko i forhold til de avdekte farene. Det var også laget rutiner for å kontrollere farene. Farer som ble vurdert var blant andre mulig tilførsel og vekst av bakterier i forbindelse med smøremåltidet og forurensning av maten på grunn av urene hender og for dårlige rutiner for håndhygiene på tur. Det ble ikke gjort observasjoner på at virksomhetene anså kryssforurensning som fare i forbindelse med barnas kontakt med dyr, dyrehold eller besøk hos noen med dyrehold. Noen barnehager hadde registrert fare ved avføring fra villfugl på rasteplassområdet som ble benyttet av barna i barnehagen. Hovedhensikten med dette sjekkpunktet var å informere, veilede og motivere virksomhetene til å gjennomføre prosesser for å styre farer. Et bevisst forhold til risiko- / fareanalyse (HACCP) og føre var prinsippet vil sikre at virksomheten har vurdert mulige farer og utarbeidet rutiner for å redusere disse til et akseptabelt nivå. Det må være fokus på å forebygge kryssforurensing fra en aktivitet til en annen i forbindelse med håndtering av maten. Regelverket for styring av farer ble iverksatt 1. mars 2010 og var lite kjent i barnehagene. Ved vurdering av dette sjekkpunktet, ble hovedsakelig reaksjonsformen påpeking av plikt til å følge regelverket benyttet. Farevurdering ved dyrehold, gårdsbesøk etc., vil etter all sannsynlighet bli vesentlig for barnehager/sfo når kunnskap om sykdomsutbrudd hos barn som følge av kontakt med dyr blir bedre kjent. Det vises til den tidligere nevnte rapporten av Erik Wahl 1. Det varierte hvor mye virksomhetene hadde forberedt seg i forkant av tilsynene. Variasjonen kan ha sammenheng med om den ansvarlige tidligere har jobbet med risikoanalyse eller ikke, kunnskapen om næringsmiddelregelverket etc. De fleste uttrykte at de hadde god nytte av veiledningsmateriellet og veiledningen på tilsynsdagen Internkontroll-mat Observasjoner/resultater: I 55 % av virksomhetene som ble inspisert, ble det påpekt mangler i forhold til internkontroll på næringsmiddelområdet. Forhold som ble observert var manglende skriftlige rutiner, egne rutiner som ikke ble etterlevd og manglende kjennskap til egne rutiner. Noen manglet fungerende avviksrutiner samt rutiner for revidering av internkontrollsystemet. Det var også avdekket manglede forståelse for de gjeldende rutinene. For å sikre at rutinene følges, må enkelte rutiner være skriftlige og i noen tilfeller kreves det dokumentasjon på at rutinen er gjennomført. Ledelsen i virksomhetene er nøkkelpersoner i formidlingen av hvor viktig det er at internkontrollrutinene gjennomføres. Dette omfatter også registrering av avvik og oppfølging i ettertid. Ved at ansatte i fellesskap gjør arbeidet med fareanalyse, beskriver rutiner og samtidig tilegner seg kunnskap om næringsmiddelhåndtering etc., vil internkontroll og styring med farer bli sterkere forankret hos alle. Hovedfokus i internkontrollen skal være trygg mat. 10

13 Opplæring og kompetanse Observasjoner/resultater: 15 % av virksomhetene fikk påpekt mangler på dette punktet. Rutinene for opplæring på kjøkken og omkring hygiene var meget ulike. Det varierte fra skrevne og aktivt brukte opplæringsrutiner til ingen rutiner. Det var kun unntaksvis at det ikke ble gjennomført opplæring. I de fleste virksomhetene var det rullering av kjøkkenansvar. De færreste hadde egne kjøkkenansatte. Opplæring i gode rutiner er viktig for å sikre at oppgaver gjennomføres slik som ønsket. Det er også vesentlig for å sikre at alle har et minimum av kunnskap. For å ha dokumentert opplæringen den enkelte har gjennomgått, er skriftlige rutiner ett godt hjelpemiddel. Da har virksomheten en god dokumentasjon på hva som er gjennomført og hva det trengs mer opplæring i. Inspektørene opplevde at ansatte i virksomhetene var vant til å ta i bruk ny kunnskap og var lærevillige, noe som er en stor ressurs i sammenheng med gjennomføring av nytt regelverk og nye rutiner Personlig hygiene Observasjoner/resultater: I 42 % av tilsynene ble det påpekt mangler på sjekkpunktet som ble kalt personlig hygiene. Kunnskapen om håndhygiene var generelt god ved de fleste barnehager og SFOer. Det ble imidlertid registrert noen utfordringer i forbindelse med rutiner for vask av hender når barnehagen var på tur. Mange av observasjonene dreide seg om manglende bruk av arbeidstøy, eksempelvis bruk av forkle ved tilbereding av mat og bruk av beskyttelsesfrakk/forkle ved bleieskift og stell av barn. De fleste hadde innarbeidet rutiner for å holde smittebærende barn og ansatte borte fra barnehagen/sfoen. Det var generelt god kunnskap om at barn og ansatte ikke må komme for tidlig tilbake etter smittsom oppkast- og diarésykdom. I enkelte tilfeller var det observert at rutinen ikke var god nok, den var uklar og det kunne være vanskelig å håndheve egen rutine. Fokus på håndvask etter gjentatte tilfeller med magevirus og faren for svineinfluensa- smitte har gitt resultater. Det benyttes mer sprit som desinfeksjon i forbindelse med håndvask enn tidligere. Ved å etablere rutiner, f.eks. ved bruk av våtservietter og spritservietter, kan god håndhygiene også ivaretas på tur. Det er vanlig at ansatte benytter private klær til alle gjøremål i barnehagen. Utfordringen var manglende rutine for klesskift mellom rene og urene arbeidsoperasjoner. Det er ofte de samme ansatte som utfører bleieskift og stell som håndterer og tilbereder mat. For å beskytte maten mot forurensing, er det viktig at det benyttes eget arbeidstøy, eksempelvis forkle på kjøkkenet. Bilde 2: Barn ved vaskerenna. Barn og ansatte som har vært syke av magetarmvirus, kan skille ut virus i avføring opp til 2 11

14 døgn etter symptomfrihet. Ved oppkast- og diarésykdom, må en derfor i en periode på 48 timer etter symptomfrihet, anse barn og ansatte som smitteførende. Virus kan overleve på overflater og ellers i miljøet i mange dager, og kan dermed spres via mat og drikke. Folkehelseinstituttets råd ved akutte diaretilstander, med eller uten oppkast, hos barn er at de kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Ikke alle barnehager fulgte disse rådene. Eksempler på utfordringer var når foreldre leverte barn på tross av oppkast/diaré siste døgn og at ansatte, i pressede situasjoner, kom for fort tilbake på jobb etter sykdom Håndvaskmuligheter og personaltoaletter Observasjoner/resultater: I 73 % av tilsynene ble det påpekt mangler ved håndvaskmuligheter og personaltoaletter. Selv om virksomhetene hadde økt fokus på rutiner for håndhygiene, var mange pålegg forbundet med for dårlige håndvaskpunkt. Flere kjøkken var innredet med en vaskekum som ble benyttet som utslagsvask, til vasking av utstyr, plassering av skittent utstyr og vask av hender. I mange tilfeller der kjøkkenet var innredet med dobbel kum, var det ikke klart definert hvilken av disse som skulle benyttes som håndvask. En stor del av påleggene var knyttet til valg av blandebatteri samt mangel på såpe og papir. På personaltoaletter og stellerom ble det også gitt pålegg om å utbedre håndvaskpunkt, eksempelvis ved bytte av blandebatteri. Noen få virksomheter manglet eget personaltoalett. Flere kjøkken var for dårlig innredet med tanke på å tilrettelegge for god håndhygiene. Mattilsynet anser det som viktig at håndvasken er godt plassert, lett tilgjengelig og riktig utstyrt. For å begrense smittespredning etter toalettbesøk eller bleieskift på en tilfredsstillende måte, må håndvask foretas i toalett/stelleområdet. Bruk av berøringsfritt blandebatteri er med på å begrense faren for kryssforurensning. Erfaringer fra dette prosjektet viser at det er viktig for aktører som skal bygge eller gjøre bygningsmessige endringer å ha kontakt med Mattilsynet i planleggingsfasen. Det var mange mangler når det gjaldt håndvasker og det var bygningsmessige forhold som vanskeliggjorde muligheten for lett å gjennomføre gode hygieniske rutiner. Eksempelvis var det mange avdelingskjøkken hvor det i hovedsak var fokus på muligheten for å lage mat, mens tilrettelegging slik at personalet kan holde god hygiene ikke var godt nok ivaretatt. Mattilsynet ønsker at det skal jobbes etter prinsippet føre var i sammenheng med bygningsmessige forhold, slik som vi ønsker at virksomhetene skal gjøre det ved fareanalyse og utforming av rutiner Orden, renhold og vedlikehold Observasjoner/resultater: 46 % fikk påpekt mangler på sjekkpunktet orden, renhold og vedlikehold. Hovedproblemet var slitte kjøkkeninnredninger. Mange kjøkken hadde stort behov for oppgradering, uten at det kunne vises til konkrete vedlikeholdsplaner. Når det gjelder orden og renhold hadde de fleste gode rutiner. Det ble registrert noen tilfeller der det var uklare ansvarsforhold for renholdet. Eksempler på observasjoner der renholdet var for dårlig var berøringspunkt som håndtak og brytere og periodisk renhold av f.eks. mikrobølgeovn, skuffer og skap. Mangler knyttet til orden kunne være ugunstig lagring Bilde 3: Avdelingskjøkken med egen håndvask. 12

15 av utstyr, f.eks. på toaletter. Rutiner tilknyttet avfallsbehandling og skadedyr var ikke registrert som problemområder. Spesielt eldre barnehager har løpende vedlikeholdsbehov. Mattilsynet forventer da at virksomheten kan vise til en vedlikeholdsplan. Eksempler på observasjoner var slitte benkeplater, slitt kjøkkeninnredning og vannskader på overflater. Det ble også registrert overflater med ubehandlet treverk i kjøkken. Mattilsynet anser ikke ubehandlet treverk som en vannbestandig, glatt og lett vaskbar overflate. Noen barnehager/sfo får utført deler av renholdet sitt av eksterne renholdere samt at de utfører deler av renholdet selv. Ved bruk av eksterne renholdere er det viktig at barnehagen følger opp og har god dialog med de som utfører renholdet Lagring og håndtering av næringsmidler Observasjoner/resultater: 19 % av virksomhetene fikk påpekinger på dette sjekkpunktet. Utfordringer ved lagring og håndtering av næringsmidler var i hovedsak knyttet til smøremåltidet. Aktuelle problemstillinger var at lettbedervelig pålegg ble tatt ut og inn av kjøleskapet og servert flere ganger uten å ha en bevissthet rundt farene tilknyttet denne aktiviteten. Det ble også observert problemer med rullering av melk, dvs. manglede rutine for å bruke de eldste produktene først. Det ble ikke gjort observasjoner som tilsa at rutinene i forbindelse med tilberedning og servering av varmmat var et problemområde. Det samme gjaldt for enkel tilbereding av mat ute på tur. Det var generelt gode rutiner. Kombinasjon av tid og temperatur vil være avgjørende for holdbarhet av pålegg som tas inn og ut av kjøleskapet. Nevlingsfaktor er en aktuell problemstilling med småbarn rundt et matbord, og nysing er også en risikofaktor i forbindelse med måltidet. Barna smører ofte brødskiver selv som læring. Tidlig innarbeidelse av gode hygienerutiner er viktig for å minske faren for kryssforurensing under måltidene. Det ble informert om at det er viktig å porsjonere ut passelig mengde pålegg til hvert måltid Temperaturstyring Observasjoner/resultater: 47 % av virksomhetene fikk påpekt mangelfull temperaturstyring. I mange barnehager/sfo var det manglende egenkontroll av kjøle-/fryseutstyr. Det ble blant annet målt for høy temperatur i kjøleskap og det ble registrert tining ved romtemperatur. Når barnehagen/sfo selv hadde målt for høy temperatur, var det ikke alltid fulgt opp og rettet. Det var generelt for dårlige rutiner på dette området. Nesten halvparten av virksomhetene fikk påpekt mangler. God temperaturstyring er viktig for å sikre at maten oppbevares ved riktig temperatur. Dette for å bevare god kvalitet på maten og hindre vekst av eventuelle sykdomsfremkallende bakterier. Mangler på dette punktet kan tydelig sees i sammenheng med manglende internkontroll i over halvparten av virksomhetene Oppvaskforhold Observasjoner/resultater: 27 % av virksomhetene fikk påpekt mangler ved oppvaskforholdene. Det ble anmerket manglende egenkontroll av oppvaskmaskin, herunder kontroll med 13

16 temperatur og renhold av dyser og lister. Det ble også påpekt plassmangel i forhold til å sette fra seg rent utstyr på kjøkkenbenken. Lav skylletemperatur, liten kapasitet på oppvaskmaskin og manglende vedlikehold av oppvaskområdet ble også påpekt. Det var generelt tilfredsstillende oppvaskforhold. Liten plass til å sette fra seg utstyr kan likevel føre til økt fare for kryssforurensing. Gode rutiner og fasiliteter for oppvask er viktig for å hindre kryssforurensing. Det er i denne sammenhengen viktig å forsikre seg om at oppvaskmaskinen fungerer tilfredsstillende, da den er avgjørende for godt renhold av utstyr Merking, sporing og identifikasjon av matvarer Observasjoner/resultater: 26 % fikk påpekinger angående dette sjekkpunktet. Forhold som ble anmerket var manglende merking av innfryste ferskvarer som f.eks. pølser. Det manglet merking av når varene var innfryst. Det var også observert manglende merking av storhusholdningsvarer, dvs. etter at ytteremballasjen var tatt av. Merking var ikke registrert som et vesentlig problem. God merking av varer er viktig for å sikre riktig rullering og sporbarhet av varene, spesielt når flere personer er involvert og for å lette oversikten for alle. Det vil f.eks. være viktig å vite hvor mange dager før siste forbruksdag pakken med grillpølser var fryst inn siden dette er en grense for når varen kan brukes fersk. Innfrysning av ferskvarer for senere bruk bør gjøres i god tid før siste forbruksdag. Bilde 4: Det er så kjekt med sølepytter! 14

17 Kapittel 4: Vurdering av måloppnåelse og evaluering Vurdering av måloppnåelse Effektmål: Mattilsynet skal bevisstgjøre og øke/opprettholde fokus i barnehager/sfo på kryssforurensingsfarene i de ulike aktivitetene og blanding av aktiviteter som de har. Mattilsynet skal veilede, motivere og fremskynde utarbeidelse og innlemmelse av fareanalyse (HACCP) i barnehager og SFO. Mattilsynets tilsynspersonell skal kalibreres på tilsyn i denne typen virksomheter. Mattilsynet ønsker få en oversikt over status for næringsmiddelhygiene i virksomheter der mange barn i det norske samfunnet oppholder seg daglig. Distriktskontorene (DK) rapporterte funn etter tilsyn, i tillegg til en generell tilbakemelding om hvordan Mattilsynets arbeid ble oppfattet i virksomhetene. Tilbakemeldingen var til stor hjelp for å vurdere måloppnåelsen. Hvis vi slår sammen de to første effektmålene, mener prosjektgruppen at målene ble nådd. Alle distriktskontorene rapporterte at de ble godt mottatt i virksomhetene. Bevissthet rundt faren for kryssforurensning må ses i sammenheng med en fareanalyse. Det var generell interesse og forståelse for hvor viktig en fareanalyse kan være for å avdekke nye problemstillinger. Noe uvant for mange barnehager var det at tilsynene også gjaldt stellerom, kontakt med dyr etc. Ved å forklare hvilke farer som var tilknyttet disse aktivitetene fikk Mattilsynet økt fokus på kryssforurensingsfare. Det er viktig å understreke at Mattilsynet opplevde at kompetansen var høy blant ansatte i barnehager og SFO. Det har nok vært medvirkende til at Mattilsynet mener at jobben med å innføre fareanalyse er på god vei. Ett distriktskontor gjennomførte kurs i fareanalyse for ledere i barnehagene før tilsynene. Det ble rapportert at dette var virkningsfullt, både på grunn av at jobben var forankret i ledelsen, og at mye arbeid var utført før tilsynene. Når det gjelder kalibrering av tilsynspersonell, er dette vanskelig å måle på en tilfredsstillende måte. Tilsynsmateriellet som ble benyttet i prosjektet har hjulpet til å sette fokus på de samme tingene. Det er ikke til å komme bort fra at virksomheter er ulike, noe som medfører at det må brukes en stor grad av faglig skjønn i hvert tilfelle. Prosjektgruppen tror likevel at prosjekter som dette er med på å samkjøre tilsynspersonell i forvaltningsarbeidet og derved bidra til en mer enhetlig tilnærming fra Mattilsynet. Det er prosjektgruppens ønske at materiellet som ble benyttet i dette prosjektet også danner grunnlaget for tilsyn i barnehager og SFO i tiden som kommer. Det er viktig at Mattilsynet ikke bare fokuserer på selve matserveringen, men også tilknyttede aktiviteter som kan føre til kryssforurensning. Det siste effektmålet er omfattende, men vi mener at prosjektet gir oversikt over status, jf kapittel 3.5. Med bakgrunn i over 200 tilsyn er oppfatningen at det generelt er gode praktiske rutiner i barnehager og SFO. Det rapporteres bl.a. at forebygging i forbindelse med faren for utbrudd av svineinfluensa og E. coli utbruddene har skjerpet håndvaskrutinene, og at fokuset på håndvask har holdt seg i ettertid. Dette er grunnleggende for at barn og ansatte skal holde seg friske. 15

18 Resultatmål: Det skal utarbeides en kravpunktmal* og veileder for tilsyn i slike virksomheter. Det skal gjennomføres minimum 140 tilsyn i barnehager/sfo fordelt på 7 distriktskontor. Det skal lages sluttrapport og informasjonsmateriell. Infomaterialet sendes barnehager/sfo, samt Kommuneleger etter kampanjens slutt. * : Tilsvarer sjekkpunkt i denne rapporten. Utarbeidelse av veileder og annet tilsynsmateriell ble gjort i henhold til planen. Det ble gjennomført 203 tilsyn, noe som er 63 tilsyn mer enn hva som var målsetningen. Dette er prosjektgruppa svært fornøyd med, og det viser at distriktskontorene har vært ivrige i gjennomføringen. Dette medførte også at prosjektet fikk stor utbredelse. Det var bestemt at minst 75 % av tilsynene skulle foretas i barnehager. Resultatet ble 80 % barnehager, og er i overensstemmelse med målsetningen. Prosjektgruppen har avgjort at rapporten også sendes til kommunenes servicekontor for bruk i barnehager og SFO som ønsker det. Noen vedtak var fortsatt åpne da sluttrapporten ble skrevet, det gjaldt spesielt forholdt som relaterte seg til vedlikehold og bygningsmessige utbedringer. Disse forholdene vil i all hovedsak være gjennomført i løpet av første halvår Sluttrapport er skrevet og sendt ut. Informasjonsmateriell, eller en plakat med fokus på gode hygieneregler i barnehager/sfo vil bli utarbeidet og sendt ut kort tid etter at sluttrapporten er publisert. Prosjektgruppen vil konkludere med at resultatmålene er nådd i dette prosjektet Veien videre Prosjektgruppen mener at funnene i forbindelse med dette prosjektet viser at Mattilsynet bør ha regelmessig tilsyn i alle barnehager. Dialog gjennom tilsyn og veiledning medfører god forebyggende effekt ved å sikre tilfredsstillende hygienerutiner Evaluering av gjennomføringen For å evaluere prosjektet, har prosjektgruppen innhentet oppsummering fra deltakende DK. Dette for å få informasjon fra de som førte tilsyn i prosjektet. I tilbakemeldingene fra DKene, var hovedinntrykket at materialet som var laget av prosjektgruppen ble godt mottatt. Unntaket var rapporteringen som måtte gjøres i Excel. Rapporteringen måtte gjøres parallelt med registering i saksbehandlingsprogrammet (MATS). Dette på tross av at det finnes eget rapporteringssystem (JASPER) som benyttes for å hente informasjon fra MATS. I ettertid ser prosjektgruppen at det var nødvendig med denne registeringen fordi det var problematisk å hente ut riktig informasjon ved hjelp av JASPER. Sjekklista fungerte greit. Kontakten med kommuneoverlegene i forkant av tilsynene var ulikt gjennomført fra de ulike DK. Dette var delvis som følge av at kommunene har ulik organisering av tilsyn med barnehager/sfo. Noen kommuner har miljørettet helsevern, andre steder er det helsekoordinator etc. som tar seg av tilsyn i barnehager/sfo. De enkelte DKene tok kontakt med kommunene i forkant av tilsynene i form av informasjon i brev/e-post, møte der kommuneoverlegene ble informert om prosjektet og noen steder var representanter fra kommunen med på tilsynsbesøk. DKene har meldt at de som er ansvarlig for miljørettet helsevern i kommunen har satt pris på dette prosjektet. Det er også uttrykt at de var glad for at det i prosjektet ble 16

19 valgt å se barnehagen som en helhet med utfordringer i forbindelse med stellerom, kjøkken, kontakt med dyr osv. Fra bransjen har det i hovedsak vært positive tilbakemeldinger om prosjektet. Det var viktig og fornuftig med avtalte tilsyn. Næringen er opptatt av rapporten og informasjonsskrivet som skal lages. Dette er ment å være til hjelp i etterkant. Videre var de tydelig på at alle barnehager/sfo skal få lik behandling og veiledning. Barnehagene var interesserte i å få ny kunnskap og informasjon i sammenheng med tilsynene. Tilsyn i SFO var det mer blandet erfaring med, både fra virksomhetene og inspektørene. Dette siden SFO er så ulikt oppbygd, og har så ulikt innhold av mathåndtering/servering. Ved tilsyn i SFO, var sjekklista for omfattende for enkelte av de besøkte virksomhetene. Inspektørene opplevde at det var viktig at flest mulig deltok på oppstartsmøtet for tilsynspersonellet slik at alle som skulle utføre tilsyn fikk lik informasjon om prosjektet. Flere var fornøyd med at det ble gjennomført et prosjekt som relaterte seg til næringsmiddelhåndtering og med virksomheter som tilhører samme bransje. For prosjektgruppas arbeid kan vi oppsummere at telefonmøter og videomøter fungerte bra, men det må kombineres med fysiske møter. Vi ser i ettertid at det skulle ha vært ett fysisk møte etter at arbeidet var godt i gang. Vi hadde kun telefonmøter. Videre skulle vi ha vært samlet kort i forkant av oppstartsmøtet og satt av tid for en kort oppsummering i etterkant av dette møtet. Prosjektgruppen har hatt stor nytte av de tilbakemeldte erfaringene fra distriktskontorene. I ettertid kan prosjektgruppen se at omfanget av prosjektet var stort. Inndata i prosjektet ble for lite spesifikt. Det vektes dog som positivt at prosjektet har utarbeidet en sjekkpunktmal som ivaretar de fleste problemstillinger i forbindelse med tilsyn i denne typen virksomheter. Bilde 5: Godværsdag I fjæra. 17

20 Referanser/linker: Søk opp bransjen barnehager, og gå til krav til mattrygghet. Rapporten skrevet av Erik Wahl m.fl.: Investigation of an Escherichia coli O145 outbreak in a child day-care centre - extensive sampling and characterization of eae- and stx1-positive E. coli yields epidemiological and socioeconomic insight Kapittel 10 I Smittevernboka av folkehelseinstituttet: Barnehager og smittevern 077:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82617::1:6043:10:::0:0 Bilder: Prosjektgruppen ønsker å takke barnehagene som har bidratt med bilder til prosjektrapporten. 18

21 Vedlegg - VEDLEGG

22

23 Sammenfatning av opplysningene fra virksomhetene som ble inspisert. Totalt 203 virksomheter. Sjekkliste Tilsyn med barnehager og SFO. Regionalt prosjekt for Trøndelag, Møre og Romsdal 2011 Virksomhet: Barnehage: Dato og kl.: SFO: Kontaktperson: E-post adresse: Stilling: Inspektør(er): Omfang/aktivitet: Antall barn barnehage: 0-3 år: 4-6 år: / Antall barn SFO: Antall avdelingskjøkken: Smøremåltid: Frokost: Ja / nei Lunsj: ja / nei (for SFO: mat etter skole) Fruktmåltid: Ja / nei Medbrakt niste: Ja / nei Koplet mot godkjent vannverk: Eget vannverk: Varm mat: Har ikke - Lager selv - Leveres ferdig: - - Hvor ofte? : Eget dyrehold: Ja / Nei (sett ring) Antall (ant) barn Smøremåltid Fruktmåltid Niste Varm mat Vann Dyrehold Frokost Lunsj Tilsynsobjekt Ant år år I SFO Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Har ikke Lager selv Leveres ferdig Hvor ofte? Godkjent vannverk Annet Ja Nei Barnehage 164 SFO * Veldig mange har en gang i uka Sjelden til ukentlig * kombinert med selvlaget - VEDLEGG 1

24

25 Sjekkpunkt Spørsmål Forvaltningsmessig oppfølging Antall Kort orientering om observerte forhold og forbedringsområder 1. Styring av farer Hvilke deler av virksomhetens Påpeking av plikt 115 Mange manglet fareanalyse, de fleste hadde begynt ved hjelp av tilsendt 852/2004, kap II, artikkel 5 arbeidsoperasjoner anses som kritisk med Varsel om vedtak 25 informasjonsmateriell. Noen mangler forståelsen av å gjennomføre en hensyn på mattsikkerheten? fareanalyse med fokus på mathåndtering. o F.eks. allergi hos barn, servering av spekemat fra lokale produsenter til barn under tre år, kontakt med dyr (se eget skriv for kontakt med dyr). Husk at dette punktet samsvarer med opplisting av kritiske punkter i henhold til den gamle 5a i IK-MAT forskriften. Hva er gjort i henhold til tilsendt informasjon? Gi veiledning om nytt regelverk 2. Internkontroll, Påpeking av plikt 69 NB! Skille mellom internkontroll HMS og IK-MAT forskriften 4 Varsel om vedtak 44 internkontroll mat (ikke alle skjønner forskjellen) Renholdsplan, temperaturkontroll, avviksbehandling Gi veiledning om nytt regelverk Meget stor variasjon i hvor mye av internkontroll på næringsmiddelområdet som finnes i barnehagene. Det spriker fra helt fullstendige til å ikke ha internkontroll. Etterlevelse av egen internkontroll manglet hos flere. 3. Opplæring Har barnehagen eget kjøkkenpersonale? Påpeking av plikt /2004, vedl. II, kap XII, pkt.1 Hygieneforståelse blant ansatte? Opplæring av vikarer? Varsel om vedtak 13 Endring av rutiner etter svineinfluensa? 4. Personlig hygiene Beskriv rutiner for personlig hygiene. Påpeking av plikt /2004, vedl. II, kap VIII, pkt. 1 og 2 o Håndhygiene o Arbeidstøy (skille mellom rent/urent) Varsel om vedtak 21 o Rutiner ved sykdom hos barn o Rutiner ved sykdom hos ansatte o Håndhygiene og bruk av forkle når barn deltar på kjøkkenet. o Rutiner ved bruk av drikkeflasker/ kopper (sikre at de ikke bytter) 5. Håndvaskmuligheter og personaltoaletter Operativ håndvask kjøkken (enten to Påpeking av plikt /2004, vedl. II, kap I, pkt. 3 og 4 oppvaskekummer der en benyttes til håndvask Varsel om vedtak 114 med rett type blandebatteri, eller en oppvaskekum og egen håndvask med rett type blandebatteri, dvs. berøringsfri) Blandebatteri håndvask på personaltoalett Håndvaskmuligheter på stellerom Håndvaskmuligheter ved servering av mat ute (før mat og etter dobesøk) De fleste hadde en eller annen form for opplæring. Skriftlighet og dokumentasjon for gjennomgått opplæring manglet hos mange. Hos noen få var det manglende hygieneforståelse. Dårlig skille mellom rent og urent arbeidstøy. Samme klær benyttes ved matlaging og ved stell og bleieskift. Uklare rutiner ved håndheveing av 48tregel. Benytter 24t ved fravær etter oppkast og diare. Ikke gode nok rutiner for vask av hender på tur. Manglende håndvaskpunkt i kjøkken. Kjøkken er innredet med 1 vaskekum, denne benyttes til alt. Mangler eget personaltoalett. Håndvaskpunkt har blandebatteri som betjenes med hendene, kjøkken, personaltoaletter og stellerom. - VEDLEGG 1 forts.

26 Sjekkpunkt Spørsmål Forvaltningsmessig oppfølging Antall Kort orientering om observerte forhold og forbedringsområder 6. Orden, renhold og vedlikehold Renhold (renholdsplan, hvem utfører renhold, Påpeking av plikt 38 Manglende vedlikehold og vedlikeholdsplaner. Eks. innredning, 852/2004, vedl. II, kap I, pkt. 1 og 2 ansvarsforhold)? Varsel om vedtak 55 kontaktpunkter, gulv, orden toalett. Plan for berøringsfrie håndvasker God nok kapasitet på varmtvannstank slik at det holder for renhold sent på dagen? Vedlikehold (vedlikeholdsplan i eldre barnehager. Skadedyr? Avfallsbehandling? 7. Lagring og håndtering av næringsmidler Kryssforurensning (lagerforhold, rutiner, Påpeking av plikt /2004, vedl. II, kap IX, pkt. 2 og 3 nevlingsfaktor ) Varsel om vedtak 9 Servering av mat ute (lagring av mat) Barnas matpakker Råvarer ferdigvarer Varemottak Anmerket rutiner rundt smøremåltid. Pålegg ut/inn flere ganger, gml. Melk, barna skjærer ost selv, 8. Temperaturstyring Kjølekjede (kontroll med temperatur) Påpeking av plikt /2004, vedl. II, kap IX, pkt. 5, 6 og 7 Tining, nedkjøling, rullering, porsjonering, Varsel om vedtak 47 frysing 9. Oppvaskforhold Avlastningsplass, rent skittent? Påpeking av plikt /2004, vedl. II, kap II, pkt. 2 og 3 Type oppvaskmaskin? Varsel om vedtak 28 Kontroll med maskinen, spyling av dyser? Matkum for vask av grønnsaker? 10. Merking, sporing og identifikasjon av matvarer Beskriv virksomhetens rutiner for merking og Påpeking av plikt 45 Matlovforskriften 178/2002, art 18 sporing av matvarer (egenproduksjon, varer Varsel om vedtak 7 som tas ut av originalemballasje, holdbarhet, innfrysningsdato, tinedato, hvem er leverandører)? Manglende egenkontroll kjør/frys. For høy temp. i kjøleskap, tining i romtemperatur. For høy temp i egenkontroll er ikke fulgt opp. Manglende kontroll på oppvaskmaskin (en del forhold er innlemmet i krav om internkontroll), kun en kum på kjøkken, misforstått krav til sikker desinfeksjon, lite plass til avlastning for oppvask som medfører kryssing rent/urent, lav skylletemperatur, vedlikehold oppvaskavdeling og for liten kapasitet maskin. Generelt er det mest på manglende rutiner for kontroll, samt en del på plassmangel i forhold til avlastning. Manglende merking av frysevarer (mye innlemmet i krav om internkontroll), manglende merking av storhusholdningsvarer etter at ytteremballasjen er tatt av, manglende rutiner for innfrysing, merking og sporing generelt. - VEDLEGG 1 forts.