AVVIRKNINGEN I HELGELAND OG NORD-TRØNDELAG I ET NYTT ÅRTUSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVVIRKNINGEN I HELGELAND OG NORD-TRØNDELAG I ET NYTT ÅRTUSEN"

Transkript

1 AVVIRKNINGEN I HELGELAND OG NORD-TRØNDELAG I ET NYTT ÅRTUSEN Hans Martin Storø Jens Kveli NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 22

2 Tittel : AVVIRKNINGEN I HELGELAND OG NORD-TRØNDELAG I ET NYTT ÅRTUSEN. Forfatter(e) NTF-rapport : 22:3 : Hans Martin Storø Jens Kveli ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1296 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Avvirkningen i Nord-Trøndelag og Helgeland i et nytt årtusen : Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag : Hans Martin Storø Solrun F. Spjøtvold : Rapporten dokumenterer og drøfter årsaken til reduksjonen i avvirkningsnivået vi har opplevd i de senere år. Spesielt sammenhenger mot egenskaper knyttet til skogeier og eiendommer i sin helhet. : Norsk Dato : Mai 22 Antall sider : 128 Pris : 15, Utgiver : Landbruk, Skogbruk, Avvirkning, Skogindustri : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Prosjektet "Avvirkning i Helgeland og Nord-Trøndelag i et nytt årtusen", er initiert av skognæringen i Midt-Norge og Nord-Trøndelagsforskning (NTF). Det har hatt til intensjon å arbeide videre med de prognoser som Bjørn Næsvold utarbeidet i 199, da vi har erfart at det ble en endring i disse sammenhengene midt på 199 tallet. I dette arbeidet har referansegruppen til prosjektet kommet med mange faglige innspill og kommentarer, som har hatt et svært høyt faglig nivå. Det er derfor grunn til å takke deltakerne i referansegruppa for at de har prioritert å delta i dette arbeidet. Spesielt vil jeg rette en takk til Arild Tokle for god oppbakking i gjennom hele prosjektperioden. Selv om vi har hatt god hjelp av referansegruppens innspill, er den endelige rapporten resultat av valg og prioriteringer som forfatterne har ansvaret for. For at vi skulle få et best mulig datagrunnlag, har vi samlet inn opplysninger fra både skogavgiftsregnskap, landbruksregister og fra intervju av utvalgte skogeiere. Det er derfor grunn til å rette en stor takk til ansatte hos fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag, for den hjelp de ytet i forbindelse med arbeidet med innsamling og anonymisering av data fra deres registre. Samt at det er grunn til å rette en stor takk til alle de 16 skogeierne som stilte opp til dybdeintervju for prosjektet. Prosjektet har vært finansiert av Landsdelsutvalget, og det er grunn til å rette en takk for at de fant plass til å prioritere denne bevilgningen. Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke Jens Kveli ved HiNT for et godt samarbeid med dette prosjektarbeidet. Steinkjer, mars 22 Hans Martin Storø prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii vi viii ix 1. INNLEDNING Bakgrunn Prosjektets organisering Definisjoner Hovedproblemstilling 3 2. TIDLIGERE UNDERSØKELSER 5 3. UTVIKLINGSTREKK Hogststatistikk Distrikt Kommunevis Andre forhold Sysselsetting Rentenivå Mekaniseringsgrad Skogsveibygging ANALYSEMODELL Økonomisk rasjonelle forhold Bruker og husholdningen METODE Generelt Prisfølsomhet Skogavgiftsregisteret Intervju 28

6 iv 6. PRISFØLSOMHET SKOGAVGIFTSREGISTERET Materiale Antall privateiendommer Leveranser Antallet som leverer Forklaringsvariabler Størrelsesgruppe Alder Kjønn Areal dyrkajord Antall årskyr Antall vinterfora sau Bosted Dummyvariable Hvilke eiendommer har levert siste 5 år Regresjonsanalyse Hver enkelt forklaringsvariabel Samla effekt Hvem hogger ikke INTERVJUUNDERSØKELSE Utvalg Materiale Tallmessig beskrivelse Alle respondenter Avvirkningsprosent Hva bestemmer hogsten Sammenligning mellom eksempelkommuner "nedgang" og "stabile" Store uten hogst siste 5 år Kvalitative data Stabile Nedgang Store Generelt 66

7 v 9. DISKUSJON KONKLUSJON 75 LITTERATURLISTE 77 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Avvirkningstall kommunevis Avvirkningstrend for private skogeiere i Nord-Trøndelag Avvirkningstrend for private skogeiere i Helgeland Fordelinger fra intervjuundersøkelsen

8 vi FIGURLISTE Figur side 3.1: Totalavvirkning Nord-Trøndelag. Kilde: SSB, skogavvirkning 9 3.2: Totalavvirkning Nordland. Kilde: SSB, skogavvirkning 1 3.3: Arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag og avvirkningen på private skogeiendommer. Kilde: Statistikk fra Aetat : Arbeidsledigheten i Nordland og avvirkningen på private skogeiendommer i Helgeland. Kilde: Statistikk fra Aetat : Rentenivået i Norge og avvirkningen på private skogeiendommer. Rentenivået er gjennomsnittlige utlånsrenter i 1. kvartal i norske forretningsbanker, og avvirkningen er oppgitt i 5. m3. Kilde: Statistikk fra Norges Bank : Rentenivået i Norge og avvirkning på private skogeiendommer i Helgeland. Rentenivået er gjennomsnittlige utlånsrenter i 1. kvartal i norske forretningsbanker, og avvirknngen er oppgitt i 1. m3. Kilde: Statistikk fra Norges Bank : Andel av avvirkningen utført med hogstmaskin. Kilde: SSB, utvalgstellingene for skogbruket : Figuren viser samlet lengde bygde og ombygde skogsbilveier og traktorveier i Nord-Trøndelag i m, og avvirkningen i m3. Kilde: SSB, Bygging og ombygging av skogsveier : Figuren viser lengden bygde og ombygde skogsbilveier og traktorveier i Nordland i m, og avvirkningen i m3. Kilde: Gunnar Nygård personlig meddelelse : Modell for faktorer som påvirker skogbruksaktivitet : Faste (2) priser, oppnådde. Kilde Skogeierforeninga Nord : Antall skogeiere registrert i skogavgiftsregisteret : Hogst i Nord-Trøndelag, personlige eiere. Kilde: skogavgiftsregnskapet : Hogst i Helgeland, personlige eiere. Statistikken er ikke fullstendig for årene før : Antallet skogeiendommer med leveranser i prosjektområdet : Aldersfordeling blant skogeiere i prosjektområdet 41

9 7.6: Gjennomsnittsalder for skogeierne i hver størrelsesgruppe : Fordeling av skogeiere på aldersgrupper : Andel som leverte tømmer fordelt på skogstørrelse og distrikt : Effekt av jordbruksproduksjon, totalt og distriktsvis : Forskjell mellom Nord-Trøndelag og Helgeland : Effekt av alder, totalt og distriktsvis : Effekt av bosted, totalt og fordelt på kjønn : Kjønnseffekt, totalt og distriktsvis : Distriktsforskjeller i avvirkningsprosent : Variasjon i avvirkningsprosent etter om eier bor på bruket : Variasjon i avvirkningsprosent etter om eier har inntekt utenom bruket 59 vii

10 viii TABELLER Tabell side 3.1: Hogststatistikk fra SSB for kommunene i prosjektområdet, Nord-Trøndelag : Hogststatistikk fra SSB for kommunene i prosjektområdet, Helgeland : Samvariasjon mellom tømmervolum og pris : Antall private skogeiendommer i prosjektområdet : Hogst blant personlige eiere, Nord-Trøndelag : Hogst blant personlige eiere, Helgeland : Private skogeiendommer i prosjektområdet 4 7.5: Andel av skogeiendommene der det drives jordbruksproduksjon : Variabler i regresjonsmodell med tømmerleveranse siste 5 år som avhengig variabel : Variabler i regresjonsmodell med tømmerleveranse siste 1 år som avhengig variabel : Fordeling av skogeiere fra dybdeintervju : Resultater fra regresjonsanalyse intervju 6 8.3: Forskjell mellom utvalgene som er statistisk sikre på 5 %-nivå : Forskjell mellom utvalgene som ikke er statistisk sikre på 5 % nivå : Utnyttelse av skogressursene i to underutvalg fra intervjuundersøkelsen 62

11 ix SAMMENDRAG Dette prosjektet hadde som formål å forklare hvorfor avvirkningsnivået har blitt sterkt redusert i de senere år, samt å forsøke å forklare hvordan avvirkningsnivået kommer til å utvikle seg fremover. Det ble her forsøkt å se nærmere på jordbruksdrift og forhold som påvirket brukeren og hans familie. Undersøkelsen ble foretatt i Nord-Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet (Helgeland). Data fra skogavgiftsregnskap og landbruksregister ble innhentet for å utarbeide en analyse for alle skogeierne i denne regionen. Det ble med dette datagrunnlaget kjørt statistiske tester som forklarte sammenhengen mellom avvirkning og faktorer som alder, kjønn, bosted, eiendomsstørrelse og jordbruksdrift. For å kunne gi mer omfattende vurderinger av skogeiernes prioriteringer, og koble avvirkningen til ressursgrunnlaget og økonomien på eiendommen, ble et utvalg skogeiere valgt ut til intervju. Intervjuobjektene ble trukket ut blant skogeiere som hadde hatt en sterk nedgang i avvirkningen, eller hadde opprettholdt en stabil avvirkning i løpet av de siste 1 år, for å gi et best mulig bilde av hvilke forhold som gir utslag for avvirkningsnivået. De viktigste resultatene var: Eiendommer under 5 daa har en lavere avvirkning enn gjennomsnittet. Skogeiere som har jordbruksdrift avvirker mer enn de som ikke driver jordbruk. Det er høyere avvirkning i Helgeland enn Nord-Trøndelag. Brukere under 4 år avvirker mer enn eldre brukere. Eiere som bor i kommunen avvirker mer enn eiere som bor utenfor kommunen. Kvinnelige eiere avvirker mindre enn mannlige eiere. Skogeierne selv vurderte lave tømmerpriser som den viktigste årsaken til at skogsdrift ikke ble gjennomført. Skogeierne var dessuten av den oppfatning at reduksjoner i statlige tilskudd, gav en sterk reduksjon i skogkulturinvesteringene.

12 x Det var derfor grunn til å konkludere med at økonomien i skogbruket hadde stor betydning for om avvirkning ble gjennomført på eiendommene. Likeledes har driftsformen i jordbruket stor betydning for driften i skogbruket.

13 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Vi har i løpet av 199 årene opplevd at avvirkningen i Helgeland og Nord- Trøndelag har sunket betydelig. (I NT fra ca 8. m 3 i toppåret 1991, til ca 5. m 3 i 1999). På samme tid har antallet eiendommer som foretar avvirkning blitt sterkere redusert, (Kveli 1999) slik at de eiendommer som fortsatt avvirker har økt leveransene. Dette innebærer imidlertid ikke at det er de største skogeiendommene som har overtatt en større del av avvirkningen, da de har redusert sitt balansekvantum betydelig i samme periode. En betydelig nedgang i avvirkningen kan derfor også tilbakeføres til de større firmaskogene, men det forholdet forklarer også bare en liten del av den totale reduksjonen. Imidlertid er det en kjensgjerning at flere mindre skogeiere avvirker arealer som har ingen eller en negativ netto, på samme tid som andre skogeiere som har arealer som ville gitt lønnsom drift ikke foretar avvirkning. Det er da grunn til å spørre seg om det kan ha sammenheng med den strukturendring som foregår i jordbruket. Vi vet at mange har lagt ned sin jordbruksdrift i samme periode, eller lagt om til mer ekstensiv drift og tatt seg arbeid utenfor bruket. På samme tid er det mange av de brukene hvor driften er lagt ned, hvor jorda blir leid bort til et nabobruk og eierne bor i andre kommuner. Arbeid utenom bruket er også blitt mer vanlig for enkelte av familiemedlemmene på de eiendommer hvor jordbruksdriften ikke har gjennomgått endringer av betydning. Denne utviklingen kan være en viktig årsak til de endringer som vi har sett på avvirkningsmønstret igjennom 199 årene. En grundig analyse av hvilke eiere som avvirker, sett i sammenheng med alder, kjønn, bosted, jordbruksdrift og arbeid utenom bruket er derfor viktig for å frembringe informasjon om denne problemstillingen. Dersom økt kunnskap om dette temaet, viser at det er sammenheng mellom avvirkning og strukturendringer i landbruket eller andre faktorer, vil denne kunnskapen være viktig for å kunne forutsi hvordan avvirkningsnivået vil utvikle seg framover. I så fall vil nye avvirk-

14 2 ningsprognoser kunne utkrystalliseres, med grunnlag i flere forhold enn bare varierende tømmerpris. 1.2 Prosjektets organisering For å frambringe mer kunnskap om dette temaet, ønsket flere aktører i skognæringen i Helgeland og Nord-Trøndelag å delta i et prosjekt som skulle arbeide videre med disse spørsmålene. Nord-Trøndelagsforskning mottok derfor oppfordring om å utarbeide et forslag til et slikt prosjekt, og det ble distribuert til aktørene i næringen i de to fylkene. Til slutt valgte Inntre AS, Bergene Holm AS, Norske Skogindustrier ASA, Bindalsbruket AS, Arbor AS, Statskog SF, Skogeierforeninga Nord, Fylkesmannen i Nordland og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å delta som parter i prosjektet. Nord- Trøndelagsforskning (NTF) ledet prosjektet i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag innvilget etter søknad et tilskudd på 197.5, kr til finansiering av prosjektet, mens de resterende kostnadene ble fordelt på deltakerne i prosjektet. Hans Martin Storø (NTF) var prosjektleder, mens Jens Kveli (HiNT) deltok som medarbeider i prosjektet. Disse to gjennomførte de fleste arbeidsoppgaver i prosjektet, men Niels Arvid Sletterød (NTF) deltok som rådgiver ved utformingen av intervjuspørsmålene, og Per Eiden foretok intervju med 1 skogeiere i Vevelstad. Deltakerne i prosjektet oppnevnte en referansegruppe, som ble forelagt alle viktige avgjørelser om prosjektets framdrift. Referansegruppen hadde følgende sammensetning: Skogsjef Arild Tokle (Leder) Statskog Nordland Fylkesskogsjef Mathias Sellæg Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Adm.dir. Reidar Bergene Holm Bergene Holm AS Miljøsjef Sverre Thoresen Norske Skogindustrier ASA Tømmersjef Martin Hojem Inntre AS Skogbruksleder Per T Indstøy Skogeierforeninga Nord

15 3 1.3 Definisjoner Begrepet tømmer blir benyttet mange ganger i denne rapporten, og det blir benyttet til å beskrive all omsetning av salgsvirke. Dvs. både sagtømmer og massevirke, som benevnes hver for seg når benevnelsen gjelder bare ett sortiment. 1.4 Hovedproblemstilling Hvorfor avvirker skogeierne, eller hvorfor avvirker ikke skogeierne i Helgeland og Nord-Trøndelag? Har dette sammenheng med faktorene alder, kjønn, bosted, yrkesdeltakelse, driftsform i landbruket, tømmerpris, klimatiske forhold, økonomiske årsaker, eiendomsstørrelse eller miljøhensyn? Delproblemstillinger som kan besvares på grunnlag av resultatene fra hovedproblemstillingen: 1. Kan vi ut fra resultatene i hovedproblemstilling lage bedre prognoser for avvirkningen i Helgeland og Nord-Trøndelag i de nærmeste årene? 2. Vil endringer i landbruksstrukturen i de to fylkene påvirke avvirkningsprognosene? 3. Kan vi ut fra resultatene i hovedproblemstilling påpeke tiltak som kan endre avvirkningsnivået?

16

17 5 2. TIDLIGERE UNDERSØKELSER I sin rapport om "Skogressurser og avvirkningsstruktur i Midt-Norge", anslo Næsvold (199) et betydelig høyere avvirkningspotensiale i Midt-Norge. I Nord-Trøndelag ble potensialet vurdert til et balansekvantum på 74. m 3, mens det for Nordland ble vurdert et balansekvantum på 25. m 3. Avvirkningen i fylkene steg i løpet av perioden , fra 6. m 3 til 7. m 3 i Nord-Trøndelag, og fra 12. m 3 til 16. m 3 i Nordland sør for Saltfjellet. En utvikling som i løpet av 199 tallet er dramatisk endret. Sortimentsfordelingen viste dessuten en stigende massevirkeandel fra ca 4 % i 198 til 5 6 % i 199, en utvikling som vi må anta ikke har blitt endret i de senere år. Avvirkningsprognosene som Næsvold kom fram til, viste at avvirkningen økte med 3 % når sagtømmerprisen eller massevirkeprisen økte med 5 %. Resultatene viste for øvrig at prognosene bare kunne forutsi utviklingen i løpende priser, noe som indikerte at skogeierne ikke vurderte avvirkning ut ifra hva de satt igjen med etter inflasjon. Fra 1988 og fram til i dag, har massevirkeprisen blitt redusert med 41 % i faste priser. Kveli (1999) konkluderer imidlertid med at avvirkningspotensialet er betydelig redusert i løpet av 199 årene. Noe som har flere årsaker, hvorav nedgangen i realpris på tømmer med påfølgende redusert lønnsomhet er den viktigste årsak. Kveli vurderer imidlertid tilgjengelig kvantum betydelig lavere enn Næsvold, og dermed også et lavere beregnet balansekvantum. Fredningstiltak var en viktig del av dette, hvor hogstkvantumet i Namdalen ble vurdert 4. m 3 lavere pr. år pga. diverse vernetiltak. På grunn av de reduserte virkesprisene, anslo dessuten Kveli en betydelig økning i andelen, områder. Nordtug og Kveli (1997) påviste at de samfunnsmessige ringvirkningene av vernetiltak, sysselsetningsmessig utgjør 8 % av de direkte virkningene. Andelen av arealet hvor driftskostnadene ved hogst overstiger tømmerverdien har økt. NIJOS dokumenterer i sin rapport 2/99, at det er 23 % av skogarealet i Nord-Trøndelag som har en driftsnetto som er lavere enn, kr/m 3 med utgangspunkt i gjennomsnittspriser på tømmer fra perioden 1992

18 6 96. På dette arealet er det en stående masse i hkl. 4 og 5, på 7.. m 3. De tilsvarende tall for Nordland sør for Saltfjellet er 29 % med 3.. m 3 i hkl. 4 og 5, som er dokumentert i NIJOS rapport 35/99. En annen betydelig årsak til redusert hogst er utvidelsen av områder for barskogvern og nasjonalparker i løpet av 199-årene, som har redusert avvirkningspotensialet i Nord-Trøndelag med inntil 4. m 3 årlig. Totalt er det dermed et stående volum på 1.. m 3 i Nord-Trøndelag og Helgeland, som har en driftsnetto lavere enn, kr/m 3, og dermed er ulønnsom å avvirke. Med en forutsetning om at denne skogen har en tilvekst på 2 %, reduserer disse økonomiske rammebetingelser avvirkningen med 2. m 3 årlig i dette området. En reduksjon i avvirkningen som kunne vært langt større, men pga. prisdiskrimineringen i det norske massevirkemarkedet (Trømborg 1998), får de mest fjerntliggende skogeierne langt høyere priser enn hva de ville fått uten ordningen med lik pris ved bilvei. Trømborg har i sin doktoravhandling påvist et monopsonistisk massevirkemarked i Norge, med en kjøper (eller noen få kjøpere) og mange selgere. For å holde tilbudet høyt er det for kjøper i en slik situasjon gunstig å betale mest for det marginale kvantum, noe man oppnår med lik pris ved bilvei. Kjøper dekker dermed all transportkostnad på massevirket, uavhengig av hvor stor transportkostnaden er. Prisdiskrimineringen omfatter imidlertid ikke bare norske leverandører. Trømborg påviser også at importandelen av massevirke gran som i perioden var mellom 1 % og 5 % av totalkvantumet, hadde 8 % høyere pris enn gjennomsnittsprisen på innenlandsk tømmer levert industritomt i samme periode. I enkelte år har imidlertid gjennomsnittsprisen på importert og innenlandsk tømmer vært tilnærmet lik, slik at den innenlandske prisdiskrimineringen er høyere enn prisdiskrimineringen mellom de forskjellige markeder i gjennomsnitt. Det som imidlertid er av stor interesse, er at i enkelte år har prisen på tømmer importert fra andre land enn Sverige, vært opptil 1 % høyere enn det norske tømmeret som hadde den høyeste prisen på industritomt. Prisen på import fra andre land enn Sverige har dessuten stor variasjon i pris, og er en viktig dokumentasjon på monopsonisituasjonen i massevirkemarkedet.

19 7 Rørstad og Solberg (1992) gjennomførte en omfattende undersøkelse mot skogeiere, hvor de fulgte ca 2 skogeiere i 8 år. De delte tidligere undersøkelser i to kategorier. Den ene gruppen er studier som forutsetter at skogeiere opptrer økonomisk rasjonelt, og at vi har et perfekt marked. Da vil tilbudet av tømmer bestemmes av skogforhold, rentenivå og tømmerpriser. Den andre gruppen studier går ut fra at skogeierne nyttemaksimerer, hvor det er markedsimperfeksjoner eller andre faktorer som spiller inn. Hovedresultatet er at det ikke er mulig å skille på beslutninger om hogst fra beslutninger som gjelder forbruk og velferd. Det betyr at variabler som alder, inntekt, utdanning o.l. kan ha betydning for tilbudet. Undersøkelsen resulterte i at alle variabler med unntak av bosted og antall år siden overtakelsen var signifikante. Avh variabel = m 3 /daa/år i hogst. Signifikante variabler var: pris, siste års pris, rente, andel høg bonitet, alder, skogbr.plan, inntekt, formue og størrelse på eiendom. Priselastisiteten var lavere enn i tidligere undersøkelser, men konklusjonen ble at skogeierne opptrer økonomisk rasjonelt. I tillegg ble det påvist stor forskjell mellom grupper, spesielt de som har jord, og store og små gårdsbruk. Amdam m.fl. (2) har undersøkt skogbruksaktiviteten på Vestlandet. Bakgrunnen var den lave aktiviteten i skogen og utfordringene som tilveksten av plantet gran gir framover. Målsettingen var å belyse hvilke faktorer som påvirker avvirkningen, og hvilke tiltak som er viktigst for å øke den. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et husholdsperspektiv og det ble gjennomført kvalitative dybdeintervju og kvantitative spørreundersøkelser. Skogbruk representerer en marginal del av inntektsgrunnlaget på eiendommene. Lave priser/netto er derfor ikke noen avgjørende faktor for aktivitet, men kan bli begrunnelser for valg som er gjort på et annet grunnlag. Det ser ut til at mangel på kunnskap og oppmerksomhet rundt skogbruk er viktige faktorer. Dette gjør at det kan være vanskelig å bruke andre instrument som samfunnet kan bruke for å skape aktivitet. Det er dermed usikkert hvor effektive støtteordninger, skatt, juridiske tiltak o.l. vil være for denne skogeiergruppen.

20 8 Hovedkonklusjonen er at de som er aktive i dag må fungere som ildsjeler og misjonere for saken i lokalmiljøet for å få økt aktiviteten. Kunnskapsnivået bør økes, og ikke minst, det må skapes felles arenaer der skogbruk settes på dagsordenen slik at mobiliseringsevnen kan økes.

21 9 3. UTVIKLINGSTREKK 3.1 Hogststatistikk Fra toppårene rundt 199 har hogsten hatt en fallende trend. Trenden antyder en årlig reduksjon på 3. m 3. For Helgeland er det en markert økning for årene 1999 og 2. Det skyldes nok i første rekke opprydding etter vindfall. Det var særlig kommunene Vefsn og Grane som ble rammet av stormen i Distrikt Nord-Trøndelag Alle eierkategorier 75 Volum totalt år Figur 3.1: Totalavvirkning Nord-Trøndelag. Kilde: SSB, skogavvirkning

22 1 Helgeland Alle eierkategorier 2 15 Volum totalt år Figur 3.2: Totalavvirkning Nordland. Kilde: SSB, skogavvirkning

23 3.1.2 Kommunevis Tabell 3.1: Hogststatistikk fra SSB for kommunene i prosjektområdet, Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag år SUM Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalse Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskog Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna , 7 7 8, Nærøy Leka , SUM

24 Tabell 3.2: Hogststatistikk fra SSB for kommunene i prosjektområdet, Helgeland Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vevelstad Alstadhau Leirfjord Vefsn Grane Hattfjellda Dønna Nesna Hemnes Rana SUM år SUM , , ,,,,,

25 Andre forhold Sysselsetting Sammenligning av sysselsetting og avvirkning i Nord-Trøndelag viser en klar samvariasjon. Når arbeidsledigheten ble redusert utover 199 tallet, opplevde vi også en reduksjon i avvirkningen. Noe som kan forklares ut ifra at muligheten til alternativt arbeid blir mye bedre for skogeierne og deres familier, når vi oppnår tilnærmet full sysselsetting Avvirkning og arbeidsledighet i Nord- Trøndelag Arbeidsledige i % Avvirkning i 1. m3 Figur 3.3: Arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag og avvirkningen på private skogeiendommer. Kilde: Statistikk fra Aetat

26 14 For Helgeland kan vi imidlertid registrere en annen tendens, hvor avvirkningen stiger i , selv om arbeidsledigheten ligger på et lavt nivå. Vi har imidlertid bare tall for alle kommuner fra og med 1995, slik at det ikke gir en like sikker sammenheng som den tilsvarende oversikt for Nord- Trøndelag Avvirkning og arbeidsledighet i Helgeland Arbeidsledige i % Avvirkning i 2. m3 Figur 3.4: Arbeidsledigheten i Nordland og avvirkningen på private skogeiendommer i Helgeland. Kilde: Statistikk fra Aetat

27 Rentenivå Sammenligningen mellom rentenivå og avvirkning, viser også en betydelig samvariasjon. Det norske rentenivået ble redusert utover 199 tallet, i takt med avvirkningen og arbeidsledigheten. Noe som også kan være en forklaringsvariabel for reduksjonen i avvirkningen, ved at skogeiernes økonomiske behov for å dekke renter på lån, ble mindre problematisk når rentenivået ble redusert. Avvirkning og renter i Nord-Trøndelag Utlånsrenter i % Avvirkning i 5 m3 Figur 3.5: Rentenivået i Norge og avvirkningen på private skogeiendommer. Rentenivået er gjennomsnittlige utlånsrenter i 1. kvartal i norske forretningsbanker, og avvirkningen er oppgitt i 5. m 3. Kilde: Statistikk fra Norges Bank

28 16 Vi ser her at økningen i avvirkningen for perioden i Helgeland, gir noe sammenheng med det økte rentenivået i Avvirkning og renter i Helgeland Utlånsrenter i % Avvirkning i 1. m3 Figur 3.6: Rentenivået i Norge og avvirkning på private skogeiendommer i Helgeland. Rentenivået er gjennomsnittlige utlånsrenter i 1. kvartal i norske forretningsbanker, og avvirkningen er oppgitt i 1. m 3. Kilde: Statistikk fra Norges Bank

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser 8 Gardsskogbruket Gardsskogbruket er representert ved et eget utvalg blant de brukene som er med i driftsgranskingene for jordbruket, der det er satt spesielle krav til skogstørrelse (minst 5 m 3 balansekvantum).

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal ~1H~BRED I ~ AI)G. SAMKOMMUNE 2OO~ Verdal, 27.07.2006 Til Verdal Kommune vi Rådmann FORSLAG TIL BUDSJETT 2007. Vi sender med dette vårt forslag til

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01.

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01. NOTAT Saksbehandler: Dag Okkenhaug Bævre Sak: 2013/6641 Dato: 30.01.2014 Tlf. direkte: 74 16 81 99 E-post: fmntdob@fylkesmannen.no Avdeling: Landbruksavdelingen Arkivnr: 531.5 Overordna retningslinjer

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 12.00 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen m/flere (pause innlagt) - Nye avtaler/vedlegg - Nytt vedlikeholdssystem

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

FRISKNETT. Årsmelding 2014 Statistikk

FRISKNETT. Årsmelding 2014 Statistikk FRISKNETT Årsmelding 2014 Statistikk 1 Innhold Innledning Kap 1 Arbeidsrettede tiltak på anbud 1.1. Arbeidsrettet rehabilitering 1.2. Resultatrapport arbeidsrettet rehabilitering 1.3. Avklaring 1.4. Jobbmestrende

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Administrativt samarbeidsutvalg 30.august 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Statistikk på http://www.hnt.no/no/fagfolk/samhandling/

Detaljer

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket.

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket. PLUSS BOLYST HOLDER PÅ HJERNENE Kloke hoder ble i fylket: Både Preben Godø og Dina von Heimburg valgte å bosette seg i Nord-Trøndelag etter to år som trainee hos Intro Trainee. Nå har de og barna Edle

Detaljer

Dokumentasjon. Kunnskapsgrunnlag reindrift

Dokumentasjon. Kunnskapsgrunnlag reindrift Dokumentasjon Kunnskapsgrunnlag reindrift 31.10.2013 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune... 3 1.3 Valg publiseringsløsning... 4 2 Metode...

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Forelesning 13 Regresjonsanalyse

Forelesning 13 Regresjonsanalyse Forelesning 3 Regresjonsanalyse To typer bivariat analyse: Bivariat tabellanalyse: Har enhetenes verdi på den uavhengige variabelen en tendens til å gå sammen med bestemte verdier på den avhengige variabelen?

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna.

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna. Saksbehandler: Snorre Ness E-post: snorre.ness@hint.no Telefon: 74 21 23 98 Kontoradresse: Vår dato: 9.1.2012 Vår ref.: 2010/287 Deres dato: Deres ref.: Ordførere og Rådmenn i kommunene i Region Namdal

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer