FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4010*

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4010* PENSJON Beregningspraksis i strid med ordlyd i personalhåndbok FAL 19-2 a), avt.l. 37 nr. 3. Forsikrede (f. 29) var omfattet av pensjonskasse og mottok førtidspensjon fra 95. Vedtektene og personalhåndboken bestemte at årlig alderspensjon skulle utgjøre differansen mellom 70 % av pensjonsgrunnlaget og en beregnet alderspensjon fra folketrygden. I vedtektene var det bl.a. presisert at den beregnede tilleggspensjon skulle fastsettes etter Folketrygdens regler, men baseres på en pensjonsgivende inntekt lik pensjonsgrunnlaget. Etter vedtektene var pensjonsgrunnlaget lik årlig lønn, ikke medregnet overtidsgodtgjørelse, andre varierende tillegg eller midlertidige tillegg. Etter bestemmelser i samordningsloven 23 nr. 2, skulle det gjøres fullt fradrag for tilleggspensjon, men begrenset til en hypotetisk tilleggspensjon beregnet etter pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen fra arbeidsgiver. Ut fra dette utgjorde en hypotetisk beregnet alderspensjon for forsikrede (pr ) kr , mens hans faktiske alderspensjon fra Folketrygden utgjorde kr Ved bankens beregning av ytelser fra pensjonskassen ble den faktiske alderspensjon lagt til grunn, slik at tilleggspensjon over bankens drift ikke tilkom forsikrede, fordi summen av faktiske ytelser fra Folketrygden ikke oversteg 70 % av pensjonsgrunnlaget + 25 % av G. Forsikrede reagerte på at bankens praksis ikke samsvarte med det som var angitt i personalhåndboken og krevet etterbetaling av tilleggspensjon fra 95 til 99. Banken var enig i at reglene i personalhåndboken var upresise og indikerte en annen beregning enn den som banken praktiserte, og personalhåndboken ble endret Banken hevdet imidlertid bl.a. at vedtektene samsvarte med praksis, og at det ikke kunne legges vekt på at annen informasjon var ukorrekt eller ufullstendig. Sekretariatets redegjørelse: sak JM Saken gjelder beregning av alderspensjonsytelser under Sparebanken Møres (heretter banken) pensjonskasse. Pensjonskassen er en fortsettelse av tidligere kollektive pensjonsforsikringsavtaler, og de nærmere bestemmelser er nedfelt i vedtekter av , godkjent av Kredittilsynet Fra vedtektene hitsettes: 11-1 Pensjonsgrunnlaget (dvs. grunnlaget for beregning av pensjonen) er årlig lønn. I årslønnen medregnes ikke overtidsgodtgjørelse, andre varierende tillegg eller midlertidige tillegg. Pensjonsgrunnlaget beregnes oppad til det til enhver tid høyest tillatte pensjonsgrunnlag etter skatteloven Full årlig alderspensjon utgjør: Differansen mellom 70 % av pensjonsgrunnlaget og en beregnet alderspensjon fra folketrygden. Beregnet alderspensjon fra folketrygden utgjør 75 % av grunnbeløpet tillagt en beregnet tilleggspensjon som fastsettes etter folketrygdens regler, men baseres på en pensjonsgivende inntekt lik pensjonsgrunnlaget i pensjonskassen.

2 I bankens personalhåndbok pr fremgikk bl.a.: 8.3 ALDERSPENSJON Årlig alderspensjon utgjør differansen mellom 70 % av pensjonsgrunnlaget + ¼ G og en beregnet alderspensjon fra folketrygden. I bankens personalhåndbok pr er pkt. 8.3 endret/erstattet slik: EVENTUELL PENSJON OVER BANKENS DRIFT I enkelte tilfeller kan de faktiske ytelser fra tjenestepensjon og folketrygd bli lavere enn det samlede nivå banken tilsikter. Eksempelvis vil banken for alderspensjonist beregne hva 70 % av pensjonsgrunnlaget pluss 25 % av folketrygdens grunnbeløp utgjør. Fra det fremkomne beløp trekkes så faktisk folketrygd og faktiske tjenestepensjoner (Pensjonskassens ytelser pluss ytelser fra eventuelle fripoliser). Dersom differansen blir et positivt tall, vil banken skyte til dette beløp over bankens drift. Forsikrede mottok førtidspensjon fra pensjonskassen fra Pr. jan. 99 hadde han ikke blitt tilstått tilleggspensjon fra banken. Han ba banken redegjøre nærmere for utregningen og kontaktet trygdekontoret vedrørende samordningen. Trygdekontoret forklarte at ut fra det pensjonsgrunnlag som pensjonskassen hadde meldt inn for forsikredes vedkommende, utgjorde en hypotetisk beregnet alderspensjon (pr ) kr Grunnet bl.a. overtidsarbeid og inntekter fra revisjonsarbeid utenom banken, utgjorde imidlertid forsikredes faktiske alderspensjon fra Folketrygden pr. samme tidspunkt kr : Viss føresegnene i 2. ledd i paragraf 23 i samordningslova skal leggjast til grunn, er det klart at pensjonsgrunnlaget og bruttopensjonen frå Folketrygda ikkje skal nyttast i samordninga. Med den inntekta som var oppgjeven frå arbeidsgjevaren kr omrekna til pensjon ville det i såfall vere det lågaste pensjonsalternativet som skulle brukast ved samordninga. Under henvisning til personalhåndbokens pkt. 8.3, anførte forsikrede at det beregnete pensjonsbeløpet skulle vært benyttet ved samordningen og fremmet krav om etterbetaling av tilleggspensjon. Banken fastholdt at beregningene var korrekte og viste til at den: dekker sin tjenestepensjonsforpliktelse med en egen pensjonskasse og supplerer i enkelte få tilfeller de ytelser pensjonskassen gir ved en bevilgning over bankens drift. Ved beregning av pensjon fra pensjonskassen legges det til grunn en beregnet pensjon fra Folketrygden der det ikke inkluderes den del av pensjonsgrunnlaget som skyldes overtid eller inntekter utenom (banken). Beløpet oppgis av Pensjonskassen til (banken) som så regner ut om det er grunnlag for også å utbetale noe fra bankens drift. Ved disse beregninger anvendes den faktiske Folketrygd og der vil altså også pensjonsgrunnlagsbiter som skyldes overtid og arbeid for andre enn banken komme med. I brev til pensjonskassens aktuar fremholdt forsikrede bl.a.: Etter nøye gjennomgang av dei tilgjengelige papir og dokumentasjoner som eg har fått, samt opplysningar eg har henta inn frå andre som er godt inne i trygde- og pensjonsreglar, forstår eg det slik: 2/6

3 I Personalhåndbok, av , punkt 8.3 Alderspensjon, står : "Årlig alderspensjon utgjør differansen mellom 70 % av pensjonsgrunnlaget + ¼ G og en beregnet alderspensjon fra folketrygden". Under punkt 6.2 Forsikringsordninger er det også bekrefta, og at "Pensjonsgrunnlaget = lønn ved avgang". Vidare står der om regulering av pensjonen: "Alderspensjon og uførepensjon skal reguleres i takt med lønnsutviklingen for bankansatte ". Når det gjeld den ¼ G har det alltid vore sagt at den skulle betalast av Sparebanken Møre. Eg viser til Pensjonstjenester A/S si "Oppgave over tjenestepensjon og folketrygd" som gjeld frå Underst står oppført utrekningsmåte og grunnlag som er nytta. Vidare står: "Beregnet folketrygd: Beregnet pensjon fra folketrygden utgjør ¾ av folketrygdens grunnbeløp tillagt en beregnet tilleggspensjon basert på en pensjonsgivende inntekt lik pensjonsgrunnlaget. Beregnet tilleggspensjon fastsettes etter den beregningsmodell som er vedtatt skal gjelde for medlemmer av Norges Forsikringsforbund i forbindelse med nye pensjonsregler i folketrygden pr. l. januar 1992." Konklusjon: Slik er også Pensjonstjenester AlS sine utrekninger gjort, og det på ein riktig måte og etter gjeldande pensjonsreglar. Sparebanken Møre skal då betale ut det beløpet som er utrekna på den sist ajourførte oppgåve, til pensjonisten blir 67 år. Etter 67 år skal ein legge til 1/4 G. Pensjonstjenester AlS bør sende ajourført liste til alle pensjonister kvart år. Aktuaren uttalte bl.a.: Selv om alle tre vedlegg vil være populærfremstillinger som skisserer tjenestepensjonsforhold i grove trekk er første setning under punkt 8.3 Alderspensjon i Personalhåndboken så upresis at man lett forledes til å trekke konklusjoner som ikke overensstemmer med slik alderspensjonen har vært utregnet. Jeg tar opp med bankens administrasjon at man endrer Personalhåndboken og vedlegger kopi av mitt brev til banken () angående dette. Skulle din tolkning i brev 14. mai vært fulgt ville det ikke være noe poeng å ha ytelse over bankens drift i ditt tilfelle. Da ville pensjonskassens vedtekter vært utformet annerledes og bankens tjenestepensjon kunne i sin helhet kommet fra pensjonskassen. Fra aktuarens brev til banken hitsettes: Problemstillingen i forbindelse med (forsikrede) er at bankens personalhåndbok indikerer en annen beregning av alderspensjonsytelser enn den banken praktiserer og har praktisert over en årrekke. Selv om vi vel ikke har fått noen reaksjoner fra andre alderspensjonister og (forsikrede) ikke har reagert da han opprinnelig fikk sin alderspensjon, mener jeg det er ønskelig at den informasjon som gis bankens ansatte forbedres. Forsikrede tok saken opp på nytt med banken: Det heilt sentrale i saka er det som er sagt i 13-1 i vedtektene for Sparebankens Møre sin pensjonskasse. Det heiter der at pensjonen skal vere differansen mellom 70% av pensjonsgrunnlaget og en "beregnet alderspensjon fra folketrygden. Beregnet alderspensjon fra folketrygden utgjør 75% av grunnbeløpet tillagt en beregnet tilleggspensjon som fastsettes etter folketrygdens regler, men baseres på en pensjonsgivende inntekt lik pensjonsgrunnlaget i pensjonskassen". Dette omgrepet - beregnet alderspensjon - er lagt til grunn i pensjonsoppgåve frå Pensjonstjenester A/S. I Sparebanken Møre si personalhandbok heiter det under punkt 8.3 følgjande på same måten: "Årlig alderspensjon utgjør differansen mellom 70% av pensjonsgrunnlaget + 1/4 G og en beregnet alderspensjon fra folketrygden". Sparebanken Møre utbetalar differanse som tilleggspensjon. 3/6

4 Kva ein "beregnet alderspensjon fra folketrygden" utgjer, er det sagt klart frå om i vedtektene kap. 13. Men ved samordninga gjort i Sparebanken Møre, er det ikkje dette som er blitt brukt. Der vert det trekt frå eit beløp tilsvarande faktisk utbetalt alderspensjon frå folketrygda. Tilleggspensjonen frå folketrygda for mitt vedkomande, består av godskrivne pensjonspoeng av regulativlønn frå banken. I tillegg er det inntekter av periodevis mykje overtidslønn (som ikkje er med i pensjonsgrunnlaget), og betaling for oppdrag utanom tenesteforhold. Dette er inntekter som eg har betalt trygdeavgift for til folketrygda, og som har gitt høgare tilleggspensjon frå folketrygda. Banken trekkjer dette fullt ut i samordninga, kjem fram til eit o-resultat på grunn av dette, og kallar dette overkompensasjon. Denne praksisen vil råke dei som har vore og er i banken si teneste, og har inntekter utanom regulativlønna. Det kan vere tilsette som driv gardsbruk i tillegg, der arbeidsinnsatsen også kan skrive seg frå andre i familien, det kan vere personar som har redusert stillingsgrad i banken før pensjonering, for å nemne nokre døme. For mitt vedkomande er korrekt utrekna "beregnet alderspensjon fra folketrygden" kr på årsbasis pr , medan faktisk alderspensjon er på på same tidspunkt. Skilnaden kjem av inntekter eg har hatt i tillegg til regulativlønna (pensjonsgrunnlaget) i banken. Min påstand er at banken i si samordning må bruke det omgrepet som står i vedtektene og personalhandboka beregnet alderspensjon fra folketrygden og ikkje faktisk utbetalt alderspensjon, som har vore brukt hittil. Samordninga i brev av , ville då gitt ein tilleggspensjon på kr pr. år. Eg vonar at styret i banken/styret i pensjonskassa, legg dette til grunn. Prinsippet er lagt til grunn i lovs form i dei store offentlege pensjonskassene, noko eg har skrive om tidlegare. Banken viste til at en personalhåndbok sjelden vil inneholde fullstendig oppdaterte og detaljerte beskrivelser av funksjonærordninger, deriblant pensjonsordning med kompliserte beregningsregler. Under henvisning til vedtektenes 13-1 fremholdt banken i brev bl.a. at: Verken pensjonsgrunnlaget eller beregnet ytelse fra folketrygden innbefatter overtidsgodtgjørelse eller andre lønnsinntekter utenom (banken). Formålet med beregningsregelen er å sikre bankens pensjonister en samlet alderspensjon på et visst nivå, hvor blant annet overtidsgodtgjørelse og andre lønnsinntekter utenom (banken) innbefattes. Pensjonskassens fulle årlige alderspensjon utgjør differensen mellom 70 % av pensjonsgrunnlaget og en beregnet alderspensjon fra folketrygden. Dersom summen av den faktiske alderspensjon fra folketrygden, eventuelle fripoliser og pensjonskassen ikke utgjør minst 70 % av pensjonsgrunnlaget pluss 25 % av folketrygdens grunnbeløp, vil banken over sin drift yte en tilleggspensjon som sikrer et slikt pensjonsnivå. Dersom summen er høyere, utbetales intet. Det finnes ikke noe forbud i lovverket mot å benytte en slik beregningsregel. Selv om formuleringen i personaladministrativ håndbok ikke er presis nok, foretar banken, og har alltid foretatt, beregning som beskrevet ovenfor. Ved utformingen av vår pensjonsavtale, var den ment å fungere slik som det blir gjort i praksis. Det er derfor ikke aktuelt å endre praksis. Formuleringen i personaladministrativ håndbok er under endring. Etter ytterligere korrespondanse med banken, bragte forsikrede saken inn for FKK. Etter å ha avklart med banken at den ikke anså at tvisten hørte inn under vedtektenes voldgiftsklausul, men inn under FAL 20-1, foreslo FKK at saken ble forelagt FSN: 4/6

5 Spørsmålet er om vedtektene - sammen med annen informasjon om pensjonsordningen etter sitt innhold eller fordi de er uklare, kan gi avtalerettslig grunnlag for å kreve pensjonsytelsene fra Pensjonskassen beregnet med utgangspunkt i folketrygdens hypotetisk beregnete alderspensjon. På bakgrunn av Aktuar TRs brev til hhv. klager og banken datert og bankens brev til klager datert , forstår jeg det slik at banken er enig i at i hvert fall reglene i personalhåndbokens 8-3 er upresise og indikerer en annen beregning enn den som banken faktisk praktiserer. Bankens standpunkt oppfattes imidlertid å være at innholdet i vedtektenes 13-1 samsvarer med bankens praksis, og at det bl.a. derfor ikke kan legges vekt på at annen informasjon som formelt sett ikke er en del av avtalen er ukorrekt eller ufullstendig. Dersom dette er korrekt oppfattet, ber jeg om en utdyping av standpunktet og en nærmere forklaring på hva som innholdsmessig skiller 13-1 fra personalhåndbokens 8-3. Før vi eventuelt forbereder saken for nemndbehandling, ville det også være fint om banken kunne redegjøre litt for hvordan saken er vurdert i lys av forsikringsrettslige og generelle avtalerettslige regler og prinsipper. Jeg tenker eksempelvis på FAL 19-2 a), som setter krav til at ytelsene er definert på en slik måte at det ikke blir tvil om hvordan disse skal fastsettes, og tolkningsregelen i avtaleloven 37 nr. 3. Banken kommenterte dette bl.a. slik: (bankens) pensjonskasse har til formål å yte alders- og uførepensjon til arbeidstakere som er medlemmer av pensjonskassen og ektefelle- og barnepensjon. Alderspensjonsnivået er regulert i pensjonskassevedtektenes 13-1, hvoretter full årlig alderspensjon utgjør: "Differansen mellom 70% av pensjonsgrunnlaget og en beregnet alderspensjon fra folketrygden". Bestemmelsen inneholder videre en beskrivelse av begrepet beregnet folketrygd. (Forsikrede) hevder, med henvisning til en utilsiktet formulering i personalhåndbokens pkt 9.1.3, (tidl. 8.3., sekr. anm.) at (banken) ikke har anledning til å benytte faktisk folketrygd ved beregning av samlet pensjonsnivå. (forsikrede) mener han således har krav på 1/4 G, selv om forannevnte beregning viser et høyere pensjonsnivå enn 70% av pensjonsgrunnlaget + 1/4 G. Pensjonsordningen er opprettet for å sikre medlemmene et bestemt alderspensjonsnivå. Det har aldri vært meningen at banken skal utbetale 1/4 G over driften, dersom alderspensjon fra pensjonskassen og faktisk folketrygd utgjør mer enn 70% av pensjonsgrunnlaget + ¼ G. Beregningsregelen har alltid vært praktisert likt for alle medlemmene, uten innvendinger fra andre medlemmer eller deres representanter i pensjonskassens styre. Dersom meningen hadde vært å foreta utbetaling av 1/4 G i alle tilfeller, ville det ikke ha vært noe poeng i å ha ytelsen over bankens drift. Da ville pensjonskassens vedtekter vært utformet annerledes og bankens tjenestepensjon kunne i sin helhet kommet til utbetaling fra pensjonskassen. Det er på det rene at kompensasjonsordningen med 1/4 G for reduksjon i folketrygden verken følger av vedtektene eller tariffmessig bestemmelse, men er et resultat av en administrativ beslutning i banken. 1/4 G-yteIsen kan følgelig endres av banken på tilsvarende måte. Forsikrede fremholdt bl.a. at ytelsen ble gitt til alle ved pensjonsalder, uavhengig av om de hadde ektefelle eller ikke. Personalhåndboken måtte anses som en del av arbeidsavtalen, og man måtte kunne forvente at løfter gitt der, ble overholdt. En eventuell endringsadgang kunne ikke gjelde for de som allerede var pensjonert. Manglende innvendinger fra andre pensjonister kunne bero på at de fleste trodde beregningene var riktige og ikke kontrollerte disse. Forsikrede påpekte også at det ikke var sikkert at differansen mellom faktisk og 5/6

6 beregnet alderspensjon var så stor for alle, og at man da ikke ville merke problemet. Forsikrede fastholdt at utbetalingene var feil og måtte rettes opp, slik at de sto i samsvar med ordlyden i personalhåndboken. Forsikringsskadenemnda bes etter dette vurdere om forsikrede kan kreve etterbetalt tilleggspensjon. Så vidt vites foreligger ingen tidligere uttalelser med direkte relevans. Det vises imidlertid til ut Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda er noe i tvil om det er banken eller bankens pensjonskasse som er rett innklaget i saken. Nemnda går ikke nærmere inn på dette, idet det legges til grunn at innleggene i saken er avgitt på vegne av den part som forsikredes krav retter seg mot, enten dette er banken eller pensjonskassen. Spørsmålet er om den beregningsmåten som fremgår av vedtektene og personalhåndboken, forplikter pensjonskassen/banken. Nemnda mener at de forsikrede i hvert fall må kunne påberope seg de rettigheter som fremgår av vedtektene. Det er ikke nødvendig å ta standpunkt til om det samme gjelder for personalhåndboken. Vedtektenes innhold må kunne påberopes selv om praksis har vært en annen enn den som er beskrevet der. Pensjonskassen/banken synes å mene at det er forskjell på rettighetene slik de beskrives i hhv. personalhåndboken (før den omtalte endringen) og vedtektene. Nemnda er ikke i stand til å se at det er noen slik forskjell, og gir forsikrede medhold i kravet om etterbetaling av tilleggspensjon. Nemnda går ikke inn på den konkrete beregningen. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Knudsen, Hauso, Lange og Slettmyr. 6/6