Forslag til budsjett og handlingsplan

Transkript

1 Forslag til budsjett og handlingsplan

2 Forsiden: Siggerud barnehage Produksjon: Ski kommune hustrykkeriet Produksjonsdato:

3 Forord Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget innebærer satsning innenfor helse/pleie og omsorg, grunnskole, barnehager og eiendomsforvaltningen. Ski kommune har et driftsbudsjett på 1,9 mrd. kroner årlig og planlegger investeringer for 1,2 mrd. kroner i perioden Befolkningsøkningen har vært kraftigere enn lagt til grunn tidligere. Nye prognoser viser at Ski kommune ligger an til å få nesten nye innbyggere i handlingsplanperioden. Rådmannen legger frem et budsjettforslag som tar hensyn til befolkningsveksten og styrker kapasiteten i tjenestene. Sammenlignende tall viser at tjenestene i Ski kommune utvikler seg positivt. Kommunebarometeret 2012 rangerer kommunen som nummer 78 i landet, en forbedring på 60 plasser fra året før. Kommunen har etter gjennomføring av Samhandlingsreformen ansvar for utskrivningsklare pasienter. Erfaringer fra 2012 viser at flere brukere av helse/pleie- og omsorgstjenester har et større tjenestebehov enn tidligere. For å møte disse behovene foreslår rådmannen å styrke helse/pleie- og omsorgstjenestenes budsjettrammer med 22,9 mill. kroner. Byggingen av nytt sykehjem Finstadtun II er påbegynt og vil pågå gjennom hele Deretter skal Solborg sykehjem bygges om, og kommunen vil ha økt romkapasitet ved sykehjemmene fra høsten Det settes av 4,5 mill. kroner som skal stimulere til tiltak som styrker tilpasset opplæring i grunnskolen. Hensikten er å redusere behovet for spesialundervisning på sikt. Videre styrkes skolenes budsjetter for å sikre tilstrekkelig lærertetthet, gjennomføring av regjeringens satsning på ungdomstrinnet og innføring av kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo. Til sammen styrkes skolenes rammer med 8,3 mill. kroner. I tillegg er det kjent at Haugjordet ungdomsskole omfattes av regjeringens tilskuddsordning om styrket lærertetthet som kan utløse midler til fem lærerårsverk. Barnehagekapasiteten planlegges styrket i både 2013, 2014 og Kommunen vil fortsatt innfri lovens krav til full barnehagedekning og fortsetter fornyelsen av barnehagene til en mer effektiv drift i tidsmessige lokaler. I Ski tettsted legges det opp til å etablere en midlertidig barnehage ved starten av barnehageåret 2013/2014. Året etter planlegges åpning av Eikeliveien og Vardåsen barnehager. Disse kommer i tillegg til barnehagene på Langhus og Siggerud som er under oppføring. Budsjettforslaget styrker vedlikeholdet av kommunale bygg med 3 mill. kroner årlig. Byutviklingsarbeidet i Ski prioriteres. Rådmannen legger i handlingsplanperioden opp til å bruke inntil 7 mill. kroner til oppfølging av kommuneplanen. Ski kommunes økonomiske situasjon er stram og den skjerpes frem mot siste del av handlingsplanperioden. Store investeringer øker rente- og avdragsbelastningen på driftsinntektene. De kryssende hensynene som ligger i behovet for økt tjenesteproduksjon, samtidig med opprettholdelse av nødvendige driftsreserver, gjør at rådmannen legger frem forslag om salg av kommunale eiendommer på tilsvarende en verdi på 100 mill. kroner årlig. Det gjør at kommunen mot slutten av perioden er i en situasjon hvor nye låneopptak begrenses til de brukerfinansierte selvkostområdene.

4 Rådmannen forutsetter en effektiv oppskalering av tjenestene og anslår et netto effektiviseringsbehov årlig på minst 15 mill. kroner. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden fram mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for kommuneplan Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet på innspill fra, og i samarbeid med kommunens virksomheter, og er drøftet i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 19. oktober 2012 Audun Fiskvik rådmann

5 Innholdsfortegnelse Forord 1 Utfordringer Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Økonomisk utvikling Netto resultatgrad Gjeldsgrad/netto lånegjeld per innbygger Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Forslag til statsbudsjett Renter hjemme og ute Befolkningsutvikling Prognoser og premisser for perioden Samfunnsutvikling Kommuneplanens profil Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Tjeneste- og organisasjonsutvikling Rammeendringer Kommunens tjenesteomfang Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester Eiendomsforvaltning Kultur og fritid Medarbeidere/organisasjon Tjenesteovergripende Utgifter til lønn og pensjon Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Til fordeling drift Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investering Investeringsprosjektene Vedlegg: Overordnet målkart

6 Side 1 1 Utfordringer 1.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Ski kommuneplan ble vedtatt av Ski kommunestyre Den inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Ski kommune ønsker at kommuneplanen skal: Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt. Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring. Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion. Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. Planen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket frem som viktige politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den 4-årige økonomiplanen, se illustrasjon. Budsjett og handlingsplan Planlegginghjulet Budsjett/-1- årig handlingsdel Årsmelding 1 - årshjul Økonomiplan/ 4-årlig handlingsdel 4 - årshjul Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Planprogram Koplingen mellom den 12-årige kommuneplanen og den 4-årige handlingsplanen m/årsbudsjett (økonomiplanen) Kilde: Kommunenes sentralforbund fungerer som handlingsdel for de fire første årene i kommuneplanperioden og rulleres årlig. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden.

7 Side Økonomisk utvikling Kommunen har de siste årene hatt og har fortsatt store utfordringer med å dekke det økende behov for tjenester. De økte driftsutgiftene, sammen med økningen i kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag, har gitt kommunen utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har i flere år vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å balansere kommunens inntekter og utgifter Netto resultatgrad For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på lengre sikt anbefaler fylkesmannen at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 1 over tid ligger i størrelsesorden 3-5 prosent. Det vil si den andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen bedre kunne takle svingninger i utgiftsnivået, samt ha muligheten til finansiere en viss grad av investeringene uten lånopptak. For at Ski kommune skal ha en sunn og bærekraftig økonomi tilsvarer dette et beløp per i dag i størrelsesorden mill. kroner, som bør avsettes til fond eller overføres til investeringsregnskapet. Med stadig økende vekst i kommunens tjenestetilbud, særlig innenfor eldreomsorg, tilbud til innbyggere med spesielle behov, barnehager og skoler, har det ikke vært rom for å budsjettere med positivt driftsresultat i anbefalt størrelsesorden de siste årene. Rådmannen har ikke funnet rom for å legge frem budsjett og handlingsplan som ivaretar målet om minimum 3 prosent netto resultatgrad for hele perioden 2. Rådmannen har kontinuerlig i fokus organisering av driften slik at resultatgraden kan styrkes. I perioder med høyt investeringsnivå, som gir rask økning i rente- og avdragsbelastningen på driftsinntektene, vil det være særlig krevende å budsjettere med ønsket resultatgrad. Diagrammet på neste side viser utviklingen i netto resultatgrad i regnskapsårene , samt budsjettert anslag for Ski kommune avsluttet 2011 med en netto resultatgrad på 4,3 prosent. Til sammenligning viser tall fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA-tall) at netto resultatgrad i 2011 for gjennomsnittet av landets kommuner var på 2,1 prosent, kommuner i gruppe 13 1,4 prosent og gjennomsnittet av kommunene i Akershus på 3,6 prosent. 1 Skatt, rammetilskudd og brukerbetalinger. 2 Premieavvik og merverdiavgiftskompensasjon investeringer påvirker resultatgraden. Dette er forhold som bør hensyntas ved vurdering av om netto driftsresultat er tilfredsstillende eller ikke.

8 Prosent Side 3 Netto resultatgrad 6,3 5,3 4,3 3,3 2,3 1,3 0,3-0, B2012-1,7-2,7 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe Gjeldsgrad/netto lånegjeld per innbygger Investeringene i Ski kommune har gjennom flere år vært stadig økende. Det er gjennomført store investeringer innenfor områdene skole, barnehage og omsorg. Fortsatt står kommunen overfor et stort investeringsbehov i årene som kommer. Det bygges ny skole på Siggerud som skal stå ferdig i 2013, nye barnehager bygges på Langhus, Siggerud og to i Ski som er planlagt ferdigstilt i henholdsvis 2012/2013, 2013, 2014 og Dessuten skal sykehjemskapasiteten utvides. Finstadtun II er planlagt ferdigstilt i Kommunens investeringer har i stor grad vært finansiert ved låneopptak, og gjeldsgraden har vært stadig økende. Dette med unntak av 2010 da alle investeringer ble finansiert ved salg av anleggsmidler/tomter. Da ble gjeldsgraden redusert fra 4 prosent i 2009 til 3,3 prosent i Gjeldsgraden forventes å øke også i kommende planperiode. Eventuelle salgsinntekter i planperioden vil uansett ligge vesentlig lavere enn investeringsbehovet og da vil lånegjelden øke. Med et fortsatt høyt investeringsbehov må det påregnes at årlige utgifter i driften til renter og avdrag fortsetter å øke i årene fremover. Diagrammet på neste side viser utviklingen i lånegjeld per innbygger i regnskapsårene , samt anslag for de følgende årene. Stolpene for Ski kommune viser kun utvikling i lånegjeld fordelt pr innbygger. De samlede investeringene finansieres i tillegg også ved salg av anleggsmidler og overføring fra drift og tilskudd. Antall innbyggere er den viktigste driveren for kommunens inntekter og utgifter. Økt lånegjeld per innbygger, utover prisvekst, er derfor en viktig indikator for å illustrere investeringenes belastning på kommunens økonomiske handlingsfrihet.

9 Kroner Side 4 Netto lånegjeld per innbygger (konsern) B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 Ski Lånopptak kommune før gjeld Nye lånopptak Nye selvfin. lånopptak Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 For årene illustreres hvordan kommunens gjeld per nedbetales, samtidig som gjeld per innbygger fortsetter å øke på grunn av nye lånopptak, også innenfor de lånopptakene innenfor de selvfinansierende tjenestene. Andelen selvfinansierende lånopptak estimeres på bakgrunn av investeringer innenfor selvkostområdene, herunder vann og avløp 1 (VA-området). Ski kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr i Det er en økning på drøyt kr fra året før. Diagrammet viser at netto lånegjeld pr innbygger i Ski kommune har ligget omtrent på samme nivå som sammenligningsgrunnlagene i Diagrammet benytter konserntall ved sammenligningen med andre kommuner. Diagrammet tar således hensyn til, og gir god sammenlignbarhet, ved at all gjeld kommunene står ansvarlig for inkluderes Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene I brorparten av de siste ti årene har kommunen hatt en økning i rente- og avdragsutgiftene. Unntaket er 2011 der det er et fall på grunn av salg av anleggsmidler (Fugleåsen/Q4) i Dette salget finansierte alle investeringene dette året og det ble derfor ikke tatt opp ordinære lån i Fallet må også ses i sammenheng med gunstig renteutvikling. Det budsjetterte investeringsnivået til kommunen er fortsatt høyt, noe som resulterer i at rente og avdragsbelastningen vil øke fremover. Rentebelastningen henger naturlig nok tett sammen med utviklingen i rentemarkedene. Økning i lånerenten med 1 prosentpoeng for kommunens lån vil medføre en utgiftsøkning på i overkant av 17 mill. kroner. 1 Kommunal og reginaldepartementets veileder beskriver hvordan investeringer på selvkostområdene tas inn i gebyrgrunnlaget på området og derved bidrar med inntekter som kalkulatorisk dekker kommunens rente- og avdragskostnader.

10 Prosent Side 5 Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, B2012 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 KOSTRA-tall viser at Ski kommune ligger relativt nær gjennomsnittet av landets kommuner (utenom Oslo), kommuner i gruppe 13 og gjennomsnittet av kommunene i Akershus i årene og finanskrisen. I 2009 gikk rentenivået ned og prosentsatsen for alle gruppene bortsett fra Ski kommune sank. Fra 2009 flater Ski kommune ut og synker i 2011, mens de andre gruppene stiger igjen fra Forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett for 2013 legger regjeringen opp til en realvekst i sektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner. Av dette er 4,2 mrd. kroner frie inntekter for kommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med befolkningsvekst, pensjonskostnader og handlingsrommet for kommunesektoren generelt. Regjeringen legger til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) for 2013 på 3,3 prosent. I dette ligger det inne en anslått lønnsvekst på 4 prosent 1. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Rentekostnader og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsveksten dekkes ikke av deflatoren. Midlene er i all hovedsak innlemmet i kommunenes frie inntekter gjennom innbyggertilskuddet. Midlene fordeles deretter til kommunene som en del av rammetilskuddet etter å ha blitt korrigert for de enkelte kommunenes utgiftsbehov 2. 1 I vektet lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) teller lønn i underkant av 2/3. 2 Utgiftsbehovet beregnes ut fra et sett kriterier med hensyn til befolkningens sammensetning og sammenligning med landets øvrige kommuner.

11 Side 6 I statsbudsjettet fremlegges særlige satsninger som påvirker kommunenes rammer i Barnehager Maksprisene for foreldrebetaling videreføres på samme nivå som for Kommunenes inntektsbortfall ved videreføring av makspris blir kompensert ved økning i de frie inntektene som derved bidrar til å finansiere økningen i lønns- og prisvekst i barnehagene. Opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fortsetter. I statsbudsjettet bevilges 99 mill. kroner til økt tilskudd til private barnehager. Med virkning fra år økes minimumstilskuddet til private barnehager fra 92 til 94 prosent av det de kommunale barnehagene får. Grunnskole Valgfag ble innført på 8. trinn høsten I statsbudsjettet foreslås det å utvide ordningen til 9. trinn fra høsten Kommunene kompenseres for helårseffekten av 8. trinn og delårseffekt av 9. trinn. I statsbudsjettet foreslås det å bevilge 73,8 mill. kroner til én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Tilbudet skal være frivillig for elevene. Det foreslås å etablere en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Kommuner som har skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet, omfattes av forslaget. Barnevern Det foreslås en styrking av det kommunale barnevernet. Den øremerkede tilskuddsordningen videreføres og økes med 205 mill. kroner. Kommunen kan søke om midler til stillinger, både saksbehandlerstillinger og stillinger knyttet til tiltaksutvikling, og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Pleie og omsorg Regjeringen styrker stimuleringstilskuddet til dagaktivitetstilbudet for demente med 100 mill. kroner. Årsverk til dagaktivitetsplassene dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Investeringstilskudd til sykehjemsplasser Statsbudsjettet foreslår en tilskuddsramme som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser innen De maksimale tilskuddssatsene heves til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. Det budsjetteres med at kommunen benytter ordningen for delfinansiering av Finstadtun II. Rentekompensasjonsordninger for skole- og svømmeanlegg Ordningen tilføres ytterligere 1 mrd. kroner. For perioden har Ski kommune fått en ramme på 70,2 mill. kroner. Ski kommune nyttiggjør seg ordningen ved ombyggingen av Siggerud skole.

12 Side Renter hjemme og ute Inneværende periode ( ) la til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det budsjetteres med en lavere innlånsrente for neste periode ( ), dog med noe økning utover i perioden. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt den videre renteutviklingen. Rådmannens forutsetninger for rentenivå omtales under kapittel 5.1 Driftsbudsjettet. Norges Banks viktigste virkemiddel er styringsrenten, som er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote. Norges Bank vedtok på rentemøtet 29. august 2012 å fortsatt holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. På møtet i Norges Bank 20. juni i år vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden frem til neste pengepolitiske rapport som legges frem 31. oktober, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Det antas nå at styringsrenten vil holde seg uendret frem mot årsskiftet. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sin analyse av konjunkturtendensene for Norge og utlandet: «Konjunkturoppgangen som satte inn våren 2011, er ventet å fortsette i minst fire år til. Høy vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten og lavere renter er viktige drivkrefter i utviklingen. Aktivitetsveksten ligger imidlertid an til å bli mer moderat enn ved tidligere oppganger». Begrunnelsen for Norges Bank og SSBs uttalelser er at det fortsatt går godt i norsk økonomi, selv om inflasjonen er lav. Den underliggende inflasjonen anslås å ligge mellom 1-1,5 prosent. Norsk økonomi har utviklet seg med god vekst i både sysselsettingen og arbeidstilbudet. Usikkerheten i finansmarkedene er fortsatt stor og rentene på antatt sikre statsobligasjoner er svært lave. Ute i Europa er veksten svak og rentene er også her svært lave. Den ventede oppgangen i rentene ute i Europa lar vente på seg. Styringsrentene er nær null i mange land og det er utsikter til at de vil holde seg svært lave enda lenger enn tidligere lagt til grunn. I USA har den amerikanske sentralbanken fastholdt at styringsrenten vil holdes nær null frem til slutten av 2014, og i Europarådet indikerer markedsprisene at den kortsiktige pengemarkedsrenten (EONIA) vil være nær null til utgangen av 2013.

13 Side 8 2 Befolkningsutvikling 2.1 Prognoser og premisser for perioden Folketallet i Ski øker. Ved inngangen til 2012 var innbyggertallet og frem mot utgangen av budsjett og handlingsplanperioden forventes antall Ski-innbyggere å øke med drøyt Prognosen for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2016) og kommuneplanperioden (2022) vises i tabellen nedenfor. Den nye befolkningsprognosen viser noe høyere vekst enn den som ble utarbeidet ved siste kommuneplanrevisjon, og særlig i 2016 viser prognosen høyere vekst. Profilen aldersgruppene imellom er nokså uforandret. Befolkningsutviklingen innen barnehage- og grunnskolealder og aldersgruppene over 67 år, vil ha særlig betydning for kommunens tjenesteproduksjon og økonomi. Disse aldersgruppene kommenteres særskilt nedenfor tabellen. Tall per Endring Antall Prosent 0 år % 1-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % 90 år % Sum % Barnehage- og grunnskolealder Diagrammet på neste side viser at andelen av Ski kommunes befolkning i barnehage- og grunnskolealder ligger betydelig høyere enn referansene 3. Utviklingen de siste ti årene har imidlertid fulgt landet for øvrig og andelen i barnehage- og grunnskolealder ligger nå om lag halvannet prosentpoeng lavere enn rett etter tusenårsskiftet. Befolkningsdataene per viser at kommunen har barn i aldersgruppen 1-5 år, altså noe lavere enn prognosen. Aldersgruppen har vist nedgang siden toppåret 2010 hvor det var barn. Befolkningsprognosen viser at antall barn i alderen 1-5 år forventes å øke med om lag 200 fra I perioden frem til 2014 er det tidligere vedtatt å ferdigstille tre nye barnehager 4. Disse tre barnehagene vil øke kapasiteten med drøyt 130 plasser i forhold til 1 Kilde: Statistisk Sentralbyrås befolkningsdata. Veksten har vært høyere enn opprinnelige prognoser for kommuneplanperioden Det er derfor utarbeidet nye befolkningsprognoser. Prognosene vist over er utarbeidet av COWI på oppdrag fra blant annet Ski kommune. Prognosen tar hensyn til oppdatert informasjon fra kommunens boligprogram. 2 Tall for 2012 er prognosetall 3 Dette må ses i sammenheng med tilsvarende diagram for befolkningen i aldersgruppen 67 år og over. 4 Nye barnehager er vedtatt bygd på Siggerud, Langhus og Eikeliveien i Ski tettsted.

14 Prosent Side 9 dagens nivå. De tre barnehagene gir til sammen 327 plasser og 195 av disse erstatter eksisterende barnehageplasser. Holdt opp mot forventet befolkningsvekst i aldersgruppen vil dette gi kapasitetsøkning frem mot 2015, hvor det kan bli behov for ytterligere kapasitetsøkning. De nye barnehagene frigir lokaler i eksisterende barnehager. Dersom behovet for barnehageplasser øker mer enn prognosene tilsier kan driften i lokalene videreføres for en periode. Etterspørselen etter barnehageplasser nær Ski sentrum er stor og rådmannen foreslår derfor å etablere en midlertidig barnehage der. Det er også planlagt å øke kapasiteten med tre avdelinger ved etablering av en ny femavdelings barnehage på Vardåsen. Antall innbyggere i aldersgruppen 6-12 år vil etter prognosene øke i handlingsplanperioden, mens aldersgruppen år vil bli redusert. I sum forventes antall innbyggere i skolepliktig alder å øke med drøyt 300 elever. Skolebyggene i Ski kommune vurderes å ha tilfredsstillende kapasitet i planperioden. Unntaket er Langhus skole, som ut fra prognosen for skoleåret vil ha for liten kapasitet. Dette bør ses i sammenheng med ledig kapasitet ved Bøleråsen og Vevelstadåsen skoler. Befolkning i barnehage- og grunnskolealder (1-15 år) i prosent av samlet innbyggertall B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 De siste prognosene tilsier at det relativt kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Aktuelle tiltak kan være å se alle barneskolene i Ski tettsted som ett inntaksområde, samt mindre på- og ombygginger av Ski ungdomsskole. Befolkning over 67 år Diagrammet nedenfor viser at Ski kommune har hatt en kraftigere vekst i andelen befolkning over 67 år enn referansene, men at nivået fremdeles ligger lavere. Hos referansene viser det underliggende materialet nedgang i aldersgruppen år, mens det har vært en økning i andelen fra 80 år. For Ski kommune er det vekst både i gruppen år og gruppen fra 80 år, og kommunen har nå en høyere andel av befolkningen i aldersgruppene over 67 år enn snittet av Akershuskommunene.

15 Prosent Side 10 Prognosen tilsier at andelen befolkning over 67 år vil stige over 20 prosent frem mot slutten av Antall nye innbyggere antas å øke kraftigst i aldersgruppen år, men det forventes også relativt kraftig vekst i antall innbyggere over 90 år. Byggingen av Finstadtun II medfører at kapasiteten på sykehjemsplasser/plasser med heldøgns omsorg og pleie ved økonomiplanperiodens utløp, vil være nær statens anbefalte nivå og nær ambisjonsnivået i målkartet (25 prosent av andelen eldre over 80 år). Ski kommune hadde i 2011 en dekningsgrad på 21 prosent på sykehjemsplasser av befolkningen i aldersgruppen over 80 år. Sykehjem er et svært kostnadskrevende, men nødvendig omsorgstilbud. Det er viktig at tilbudene på lavere nivå i omsorgstrappa er godt utbygd for å kunne forebygge behov for sykehjemsplass. I Ski kommune har verken dagsentertilbudene eller hjemmetjenesten vært styrket i tråd med behovene. Det vurderes fortsatt som viktig å prioritere disse for å forebygge og kompensere fremtidig behov for sykehjem. Kapasiteten må derfor være tilstrekkelig innen dagsentre, også for demente, hjemmetjenesten og korttidsplasser. På den måten skal kommunen gi flere et tilpasset omsorgstilbud på et effektivt nivå i omsorgstrappa. Befolkning over 67 år i prosent av samlet innbyggertall B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 Selv om kommunen fokuserer på forebygging og kompensering vil behovet for institusjonsplasser være økende. Både på grunn av at det blir flere eldre over 80 år i kommunen, men også på grunn av spesialisthelsetjenestens utskrivningspolitikk. Samhandlingsreformen fordrer at kommunen i større grad ivaretar behovet for en sykeseng, enten det er før, i stedet for, eller etter sykehusbehandling. Det betyr at behovet, i minst like stor grad som tidligere, fordrer høy dekningsgrad på sykehjemsplasser, i kombinasjon med et godt utbygd forebyggende og kompenserende hjelpetilbud.

16 Side 11 3 Samfunnsutvikling 3.1 Kommuneplanens profil En viktig hensikt med kommuneplan er å forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Det er vedtatt ny visjon for Ski kommune: «Ski kommune på sporet til fremtiden». Visjonen refererer både til Skis muligheter som regionalt kollektivknutepunkt for jernbane og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsningsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) 3.2 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan og planstrategi stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan Ski øst. Rådmannen legger opp til å belaste økonomiplanfondet innenfor en ramme på 7 mill. kroner i perioden , med tertialvis rapportering til kommunestyret på fremdrift og bruk av midler. I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet: Gjennomføring av store og komplekse områdereguleringer Områderegulering Ski sentrum: Planprogram vil bli sendt på høring på nyåret 2013, med ferdigstillelse av planarbeidet innen utgangen av Modeller for samarbeid, både mellom kommunen og utbyggerne og utbyggerne imellom, står sentralt i planarbeidet. For å spare tid vil det bli lagt til rette for at planlegging på lavere nivå (detaljregulering/rammesøknad) kan gå parallelt med områdereguleringen. For å sikre at kommuneplanens mål og kvalitet og helhet i byutviklingen blir ivaretatt vil det bli lagt til rette for mulighetsstudier for delområder som del av planarbeidet. 1 Kommunestyrebehandling

17 Side 12 Områderegulering Ski vest: I handlingsplan for oppfølging av kommuneplan, jf. kapittel 3.4, er planen forutsatt ferdigstilt innen utgangen av Mer detaljert fremdrift er under avklaring i samarbeid mellom Ski kommune og de øvrige grunneierne. Lokalisering av offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelle fylkeskommunale, er en sentral problemstilling i dette planarbeidet. Områderegulering Langhus sentrumsområde: Med utgangspunkt i kommuneplanens føringer skal det utarbeides en plan for sentrumsområdet rundt Vevelstad stasjon. Planarbeidet skal blant annet avklare fremtidig lokalisering av det lokale handels- og servicesenteret og vise helhetlige trafikkløsninger. Fremdriften i planarbeidet er ikke endelig avklart, men det tas høyde for at arbeidet skal sluttføres i løpet av handlingsplanperioden Utarbeidelse av kommunedelplan for bydel Ski øst Igangsetting av planarbeidet er forankret i Planstrategi og behandles i kommunestyret Planen skal avklare langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen, i tråd med føringene i Ski kommuneplan Kommuneplanen beskriver bydelen som «en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner», og anbefaler en trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er etablert (vegnett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging og investering/gjennomføring: Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus tettsteder. Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted er det i 2012 utarbeidet en fagrapport «Veg- og gateplan Ski». Planen vil bli fulgt opp med konkretisering av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet. En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av planperioden. I 2013 vil det bli gjennomført et utviklingsprosjekt om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av kommunale bygg med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Utviklingsprosjektet vil bli lagt til grunn for fremtidige investeringsbudsjetter. Videreføring av store samferdselsprosjekter Reguleringsplaner for henholdsvis Follobanen og Ski stasjon skal etter planen sluttbehandles innen utgangen av Deretter følger faser med detaljplanlegging og utbygging: Follobanen: Byggestart er i 2014 med ferdigstillelse i Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag fire år. Deretter vil det være toårsperiode med etablering av jernbaneteknikk og klargjøring av linjen for ordinær drift. Det pågår omfattende arbeider for å sikre trygg og miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange tunnelen på strekningen Oslo-Ski.

18 Side 13 Ski stasjon: Kabelomlegging er allerede gjennomført og arbeidet med bygging av parkeringsspor ble igangsatt i Den siste fasen er den store ombyggingen av stasjonen, som det planlegges oppstartbevilgning for i statsbudsjett 2014, med ferdigstillelse i De gjenstående arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikk og helheten i anlegget. E18: Kommunedelplan som avklarer trasé gjennom Ski ble godkjent i Etter kommunedelplanvedtak vil Statens vegvesen umiddelbart starte regulering (årsskiftet 2012/2013). Andre større plan- og utredningsoppgaver I planperioden vil det bli gjennomført en rekke plan- og utredningsoppgaver som blant annet er viktige for de fysiske planene som er omtalt foran: boligpolitisk handlingsplan (gjeldende plan vil bli revidert og videreutviklet) forvaltningsplan for Waldemarhøy-Kapelldammen, rullering av kulturplanen «Kultur for alle» og klassifisering av kulturminner handlingsplan for universell utforming rullering av trafikksikkerhetsplan rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 3.3 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Matrisen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden Den er avgrenset til oppgaver av en viss størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de neste fire årene. Oppgaver som er gjennomført er tatt med for helhetens skyld og er vist i kursiv. Kommuneplan og planstrategi Overordnede rammer Videreutvikling av overordnet plansystem Kommuneplanen skal følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og koples til kommunens system for balansert målstyring (BMS). Handlingsplan Utvikling av nytt årshjul for økonomiplanprosessen Videreutvikling av indikatorer i målkart, spesielt under fokusområde Samfunn og miljø Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap Kommunal planstrategi 2012, inkl. nye befolkningsprognoser. Her tas det blant annet stilling til om hele eller deler av kommuneplanen skal rulleres Tidsramme 2012/2013 Løpende Gjennomført fom. årsmelding 2011 Behandles av Kst desember Nye befolkningsprognoser utarbeidet 1. halvår 2012

19 Kommuneplan og planstrategi Befolkningsvekst og boligbygging Kommuneplanen tar høyde for en befolkningsvekst på 25 % og bygging av over nye boliger i planperioden. Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser) for å få en grov indikasjon på konsekvenser for skole, barnehage og andre kommunale tjenester. Kommuneplanens satsningsområder Side 14 Handlingsplan Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkl. en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager m.m.) Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Tidsramme Løpende 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Ski kommune skal fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i Det er også et mål å få til mer formalisert samarbeid med regionale myndigheter og kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av Ski tettsted. 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i økonomiplanperioden Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for mer miljøvennlige transportløsninger, gode rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Ski-byen skal tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter, blant annet: plansamarbeid om samordnet areal- og transportutvikling i Oslo/Akershus (startet i 2010) Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling, bl.a. rullering av plan for handel, service og senterstruktur Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer, blant annet befolkningsprognoser, klima/miljø, samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform Områderegulering Ski sentrum Områderegulering Ski vest Områderegulering Etter 2013 Skorhaugåsen Områderegulering Jonsrudåsen- Bråten- Slora Kommunedelplan (KDP) bydel Ski øst, inkludert boligbygging Drømtorp gård Utvikle nye samarbeidsmodeller for kunnskapsbygging om og realisering av ønsket byutvikling Fremdrift ikke avklart Planoppstart etter at planstrategi er vedtatt Løpende, spesielt i arbeidet med områdereguleringer og KDP. 1 I kommuneplanen er planen kalt områderegulering nordre Finstad.

20 Side 15 Kommuneplan og planstrategi bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. Mål for utvikling av Ski tettsted: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem Handlingsplan Områderegulering Langhus sentrumsområde, inkl. avklaring av senterlokalisering og etterfølgende fortettingsstrategi Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy - Kapelldammen Rullering av kulturplan, Kultur for alle Klassifisering av kulturminner (evt. som del av områdereguleringer) Samarbeid med nabokommuner om arealog transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene Tidsramme Fremdrift ikke avklart Oppstart 2013 Oppstart 2013 Oppstart 2013 Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport. Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder 1 Oppstart etter Samferdsel Det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i tråd med nasjonal politikk, og parkering, inkl. innfarts- og sykkelparkering, er et viktig tema i videre tettstedsutvikling. Rullering av trafikksikkerhetsplan Innspill til Akershus samferdselsplan/ Oslopakke 3 E 18, ny trasé Vinterbro- Akershus grense Hvert 2. år Løpende, hovedinnspill hvert 4. år. KDP 2012, med etterfølgende reg. Follobanen Reg.plan 2012 Ski kollektivknutepunkt Reg.plan 2012 Veg- og gateplan for Ski tettsted Trafikkanalyse Langhus tettsted Parkering: Tema i veg- og gateplan Ski tettsted og områdereguleringsplaner for Ski og Langhus sentrumsområder Regionalt prosjekt om parkeringspolitikk i Follo Kst. vedtak nov Fremdrift ikke avklart. Se over Betinger vedtak av Planstrategi i tråd med rådmannens innstilling.