Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringer: - Orientering vedrørende Pensjon. - Orientering vedrørende Regnskap v/ Økonomisjef Linda Løvaas - Orientering vedrørende Selfors Sykehjem. Kai Henning Henriksen Ordfører Tomas Andreassen Bang Sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 52/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 2014/2369 Mo Fjernvarme AS - Utsettelse av frist for idriftsettelse og ferdigstillelseav fjernvarmeanlegg i Mo i Rana Høring. Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering 2014/ /2604 PS 53/14 Politiske saker Rana Svømmeklubb - klage på faktura fra Moheia Fritidspark 2014/2265 PS 54/14 Is/tennishall ved Skillevollen idrettspark 2014/1167 PS 55/14 Regnskap og årsberetning 2013 Museumsgården AS 2014/3036 PS 56/14 Omstillingsprosjekt for kultur /2499 PS 57/14 Søknad om støtte - MoMartnan 2014/3108 PS 58/14 Stiftelsen Rana Frivillighetssentral - vedtekter og valg av representant til årsmøtet 2014/3236 PS 59/14 Kommunalt tilskudd til drift av Rana Frivilligsentral 2014/2293 PS 60/14 PS 61/14 PS 62/14 Prosjekt Unge i sårbare overganger - barnevern. Etablering av ungdomsboliger - Foyer Rana. Deltakelse i fase 1 av utviklingsprogrammet for byregioner Valg av representant med vara til styret i Helgeland Sparebanks gavestiftelse 2014/ / /2905 PS 63/14 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget valgdag 2014/1850 PS 64/14 Medlemsskap i Transparency International Norge 2014/3062 PS 65/14 Startlån ***** ***** X 2014/2703 Side2

3 PS52/14Referatsaker Side3

4 KOMMUNEKRAFT JUN10U Til Aksjonærene Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014 PROTOKOLLFRA GENERALFORSAMLINGI KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai Med vennlig hilsen Kommunekraft AS Therese Sekretariatet Sønvisen Vedlegg Kommunekraft AS Postboks 1148 Sentrum, 0104 Oslo Telefon , telefaks Side4

5 KOMMUNEKRAFT PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014 År 2014, den 21. mai ble generalforsamling for Kommunekraft AS holdt i Advokatfirmaet Lund & Co's lokaler i Akersgt. 30, Oslo. Styrets leder Arvid Lillehauge åpnet generalforsamlingen, og ledet møtet frem til valg av møteleder. Det innkom ingen innsigelser mot innkalling eller dagsorden til generalforsamlingen. Som møteleder ble valgt advokat Magnus Dæhlin. Som protokollfører ble valgt advokatfullmektig Håkon Holm Westad. Til å undertegne protokollen sammen med møteleder ble valgt Inga Balstad. I tillegg til styret og styreleder av LVK var følgende aksjonærer tilstede: Aksjeeiere i KOMMUNEKRAFT AS Alta kommune Alvdal kommune Askim kommune Aurland kommune Balestrand kommune Bardu kommune F, Leif Mikkelsen Beiarn kommune Berg kommune Berlevåg kommune Bindal kommune Birkenes kommune Bremanger kommune Brønnøy kommune Bygland kommune Bykle kommune Eidfjord kommune F, Anved Johan Tveit Kommunekraft AS Postboks 1148 Sentrum, 0104 Oslo Telefon , telefaks Side5

6 2 Etne kommune Evenes kommune Evje og Hornnes kommune Fauske kommune Flesberg kommune Folldal kommune Forsand kommune Froland kommune Fusa kommune Fyresdal kommune Gaular kommune Gildeskål kommune Gjesdal kommune Gol kommune Grane kommune Grong kommune Hamarøy kommune Hattfjelldal kommune Hemne kommune Hemnes kommune F, Håkon Økland Hemsedal kommune Hjartdal kommune Hjelmeland kommune Hol kommune Høyanger kommune Inderøy kommune Iveland kommune Jondal kommune Jølster kommune Klæbu kommune Kvalsund kommune Kvam kommune Kvinesdal kommune Kvinnherad kommune Kviteseid kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune lebesby kommune Lesja kommune Lierne kommune Lom kommune luster kommune Side6

7 3 Lærdal kommune Marnardal kommune Masfjorden kommune Meløy kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Modalen kommune Modum kommune Målselv kommune Namsskogan kommune F, Trond M. Slungård F, inga Balstad Nesset kommune Nissedal kommune Nord-Aurdal kommune Nord-Fron kommune Norddal kommune Nordre land kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Oppdal kommune Overhalla kommune Rana kommune Rauma kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rindal kommune Rollag kommune Rødøy kommune Røros kommune Røyrvik kommune F, Tom Nøvik Saltdal kommune Samnanger kommune Sauda kommune Selbu kommune Seljord kommune Sirdal kommune Skiptvet kommune Skjåk kommune Snilifjord kommune Snåsa kommune Spydeberg kommune Storfjord kommune Suldal kommune Side7

8 Sunndal kommune Surnadal kommune Sør-Aurdal kommune Sørfold kommune Sør-Fron kommune Sør-Varanger kommune Tinn kommune Tokke kommune Tydal kommune Tynset kommune Tysfjord kommune Ullensvang herad Ulvik herad Vaksdal kommune Valle kommune Vang i Oppland F F Vefsn kommune Vennesla kommune Verran kommune Vestre Slidre kommune Vik kommune Vinje kommune Voss kommune øystre Slidre kommune Åfjord kommune Ål kommune Åmli kommune Åmot kommune Åseral kommune F, Svein Ove Nepstad Aust-Agder fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Fullmektigene leverte skriftlige og daterte fullmakter for kommuner som anmerket. Fullmaktene ble lest. Side8

9 5 Følgende saker ble behandlet: Godkjennelse av innkallingen Det fremkom ingen bemerkninger til innkallingen. Valg av møteleder og protokollfører Advokat Magnus Dæhlin ble enstemmig valgt til møteleder. Advokatfullmektig Håkon Holm Westad ble enstemmig valgt til protokollfører. Valg av person til å undertegne protokollen med møtelederen Inga Balstad ble enstemmig valgt til å undertegne protokollen sammen med møteleder. Styrets beretning Styreleder Arvid Lillehauge gjennomgikk styrets beretning. Generalforsamlingen hadde ingen merknader til beretningen. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse for 2013 og budsjett for 2014 Styreleder Arvid Lillehauge gjennomgikk resultatregnskap og balanse for 2013 og budsjett for Revisjonsberetningen ble lest. Resultatregnskap og balanse for Kommunekraft AS for 2013 og budsjett for 2014 ble enstemmig tatt til etterretning. Anvendelse av disponibelt overskudd, eller dekning av underskudd iht. den fastsatte balanse Generalforsamlingen vedtok enstemmig å overføre disponibelt overskudd til egenkapitalen. Vaig av styre Møteleder viste til aksjeloven 6-6 om styremediemmers tjenestetid. Følgende styremedlemmer står på valg: Benthe Bondhus, styremedlem Torill S. Nyborg, varamedlem Side9

10 6 Generalforsamlingen gjenvalgte: Benthe Bondhus, styremedlem Torill S. Nyborg, varamedlem LVKs landsstyre velger sine styremedlemmer med samme funksjonstid som landsstyreperioden, dvs 2 år. Valget var enstemmig. Godkjenning av honorar til revisor og valg av revisor Honorar til selskapets revisor, Beckman Lundevall Revisjon AS v/revisor Finn Klæboe, ble enstemmig godkjent av generalforsamlingen. Beckman Lundevall Revisjon AS, ble enstemmig gjenvalgt som revisor for Godkjenning av honorar til styreleder og styremedlemmer Honorar til styreleder Arvid Lillehauge for 2013 ble enstemmig godkjent av generalforsamlingen. Honorar til styrets medlemmer for 2013 ble enstemmig godkjent av generalforsamlingen. Generalforsamlingen vil treffe vedtak om honorar for styrets medlemmer for Det ble fremholdt at møtegodtgjørelse for styrets medlemmer som utgangspunkt skal legges på samme nivå som møtegodtgjørelse i LVK. «Notat 6/14, Eventuelt Honorar fra styreleder og møtegodtgjørelse til styremedlemmer», vedtatt og godkjent på styremøte i Kommunekraft AS ble delt ut på Generalforsamlingen. Forslaget ble enstemmig vedtatt og styreleders honorar økes fra kr ,- til kr ,- pr år. MøtegocItgjørelsen til styremedlemmene økes fra kr 1.500,- til kr 1.700,- pr dag. Det kom en oppfordring om at forsikring av styremedlemmer i Kommunekraft AS blir tatt opp til vurdering. Sekretariatet tar dette til etterretning og følger opp. Status og utvikling for Kommunekraft AS' virksomhet Advokatfullmektig Håkon Holm Westad redegjorde for status og økende aktivitet i Kommunekrafts virksomhet. Side10

11 7 Protokollen ble opplest og vedtatt. Osio, 21. mai 2014 Inga stad Magn Side11

12 Norges vassdrags- og energidirektorat - 9 JUL2014 Mo Fjernvarme AS Postboks 500 Vika 8601 MO I RANA Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 513 Deres dato: Deres ref.: Terje Sund-Olsen Saksbehandler: Grete Johnsen Tlf: Mo Fjernvarme AS - Utsettelse av frist for idriftsettelse og ferdigstillelse av fjernvarmeanlegg i Mo i Rana Vi viser til Deres søknad av om utsettelse av frist for idriftsettelse og ferdigstillelse av fjernvarmeanlegg i Mo i Rana. Mo Fjernvarme AS ble meddelt utvidet fjernvarmekonsesjon den for ovennevnte f_jernvarmeanlegg, med frist for idriftsettelse og ferdigstillelse av anlegget innen Bakgrunnen for søknaden er at det har vist seg krevende å oppnå et forsvarlig varmesalg i det utvidete konsesjonsområdet på Gruben, og Mo Fjemvarme AS har ikke lyktes å få på plass de nødvendige leveranseavtalene. Mo Fjernvarme AS har også erfart at Enova SF som støtter deres utbygging, samtidig har gitt støtte til bygging av lokal varmesentral hos en av de potensielt viktigste kundene i Mo Fjernvarme AS sitt utbyggingsprosjekt. Videre har Rana kommunes saksbehandling av Mo Fjernvarme AS sin søknad om utvidet tilknytningsplikt tatt veldig lang tid, og ble ikke ferdigbehandlet i kommunestyret før 17.juni i år. Som en følge av dette har ikke Mo Fjernvarme AS kunnet starte opp utbyggingen i det aktuelle området. Mo Fjernvarme AS anser det fortsatt realistisk å gjennomføre utvidelsen av fjernvarmeanlegget, seg nødt til å søke om utsettelse av frist for idriftsettelse og ferdigstillelse av anlegget med 5 år. men ser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag, på bakgrunn av ovennevnte, gitt Mo Fjernvarme AS forlenget frist for idriftsettelse og ferdigstillelse av fjernvarmeanlegget i Rana kommune, til E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge I Region Nord Region Sør Region Vest Region øst Mtddelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 18 Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side12

13 Side 2 Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretningen har kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Med hilsen Arne Olsen seksjonssjef Grete Johnsen seniorkonsulent Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) - Region Nord Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Rana kommune Side13

14 DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Jf. høringsliste Deresref Vårref Dato 14/ mai 2014 Høring. Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering 1. Innledning Samferdselsdepartementet sender med dette forslag til ny felles parkeringsregulering på høring. Forslaget er todelt og består av et forslag til lovendringer, jf. vedlegg 1: Lovendringsnotat og vedlegg 2: "Ny felles parkeringsregulering". Forslagene er ikke vedlagt dette høringsbrevet, da de til sammen utgjør 280 sider. Dette høringsbrevet og vedlegg 1 og 2 kan leses på Samferdselsdepartementets hjemmeside: htt :// 'erin en.no/nb/de /sd/dokfhoerin er.html?id=2066 Lovendringsnotatet inneholder forslag til endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) og lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) 163a for gjennomføring av ny felles parkeringsregulering. Lovendringsnotatet er begrenset i omfang og inneholder i all hovedsak hjemmelsbestemmelser for ny felles parkeringsregulering. Vedlegg 2 "Ny felles parkeringsregulering" inneholder forslag til nytt parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering. Konkret gjelder det forslag til forskrift om vilkårsparkering til allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften), forskrift om parkeringsgebyr, forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, samt enkelte endringer i eksisterende forskrifter. Hørin sfristen er 1. se tember Hørin sinns iii kan sendes r. ost eller elektronisk til Samferdselsde artementet: ostmottak sd.de.no. Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg-og Saksbehandler Postboks8010Dep Akersg trafikksikkerhetsavdelingencarstenhorn-hanssen NO-0030Oslo Orgno postmottak@sd.dep.no Side14

15 Bakgrunn Samferdselsdepartementet satte i 2005 ned en arbeidsgruppe med oppdrag å gå igjennom reglene for offentlig og privat parkeringsvirksomhet. Gruppen la frem rapporten "ny felles parkeringsregulering?"1 i I rapporten ble det foreslått å utarbeide et nytt felles regelverk for all parkering som tilbys allmennheten mot betaling eller på andre vilkår (såkalt "vilkårsparkering"). Rapporten var på høring høsten Samferdselsdepartementet vurderte forslagene i rapporten i lys av høringen og konkluderte med at det var viktig å fortsette arbeidet med en ny felles parkeringsregulering. Videre at arbeidet skulle ta utgangspunkt i arbeidsgruppens hovedtilrådinger, men med enkelte endringer og presiseringer3. Samferdselsdepartementet opprettet en ny arbeidsgruppe i Denne gruppen skulle bidra til ytterligere å belyse relevante problemstillinger, forestå avklaringer, utrede konsekvenser og utarbeide konkrete forslag til en felles ordning for vilkårsparkering. Arbeidsgruppen ble ledet av Samferdselsdepartementet og hadde medlemmer fra NORPARK, Foreningen næringseiendom, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Automobilforbund, Forbrukerrådet, KS, Forbrukerombudet, Vegdirektoratet og Politidirektoratet. I tillegg deltok Norstart og Zero i en delarbeidsgruppe. Samferdselsdepartementet har i prosessen også hatt dialog med andre relevante aktører, blant annet Fagforbundet og Avinor. Nærmereom forslagettil ny parkeringsregulering, jf. vedlegg2 Med bakgrunn i rapporten fra 2006, høringen av 2006-rappporten, det arbeidet som er gjort av den siste arbeidsgruppen samt etterfølgende justeringer fra denne regjeringen legges det frem forslag til nytt felles regelverk for offentlig og private parkering. Et felles regelverk innebærer at tilbud om vilkårsparkering til allmennheten må skje innenfor rammene av ny parkeringsregulering. Regelverket foreslås hovedsakelig gjennomført i ny felles forskrift for parkeringsvirksomhet (parkeringsforskriften) med forankring i ny 8 i vegtrafikkoven, jf. vedlegg 1. I Se rapporten på: ht :// 'erin en.no/u load/kilde/sd/hdk/2006/0009/ddd/ dfv arkerin sra ort df 2 Høringsuttalelsene er tilgjengelige her: htt :// 'erin en.no/nb/de /sd/dok/hoerin er/hoerin sdok/2006/n -felles- arkerin sre ulerin -en- 'enno/4.html?id= Se nærmere omtale i brev av 16.juli 2009 vedlagt utkast til mandatet for arbeidsgruppen som er vedlagt denne høringen. Side 2 Side15

16 Vedlegg 2 omhandler parkeringsforskriften. Punkt 3 gir de overordnede formålene med nytt regelverk: Sikre forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet. Sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet. Sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og likt uavhengig av hvem som er tilbyder. Bidra til like konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester. Legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten. I punkt 4 redegjøres det for virkeområdet for nytt regelverk. Det foreslås at reglene skal omfatte all vilkårsparkering som tilbys allmennheten, det vil si parkering mot betaling, med tidsbegrensning eller på andre vilkår. Det er behov for å beskytte forbrukere mot urimelig håndheving også på områder som ikke tilbys allmennheten, men som kun er avgrenset ved skilt. Dersom det håndheves overfor tilfeldige motorvognførere på slike områder, foreslås det at håndhevingen skal følge nytt regelverk. Selv om verken dagens trafikkregler, parkeringsforskrift eller skiltregler gjelder utenfor veg, er det behov for å regulere håndheving også utenfor veg. Dette gjelder typisk håndheving på områder som ikke er avsatt til parkering, men hvor bilister i en viss utstrekning likevel parkerer og hvor private håndhever i dag. Dersom det håndheves på slike områder, foreslås det at håndhevingen skal følge nytt regelverk, jf. redegjørelse i punkt Parkeringstilbudet langs veg har særlig betydning for fremkommelighet og sikkerhet langs vegen. Det gjør seg derfor gjeldende særlige offentlige trafikkstyringshensyn på slike parkeringsområder. Samtidig er dette parkeringstilbudet nært knyttet til håndheving av parkerings- og stanseforbud, de såkalte "gebyrtilfellene". Det foreslås derfor å opprettholde et område der kommunen har et særlig ansvar og hvor de også har særlig frihet (det såkalte "enerettsområdet"). I punkt 5 redegjøres det for forslag om en nærmere avgrensning av dette, med begrepet "integrert del av ferdselsåre langs offentlig veg" som en forskriftsfestet avgrensning. Som en del av dette foreslås det at kommunen, som i dag, ved innføring av betalingsparkering på dette området har plikt til å sørge for en helhetlig gebyrhåndheving i kommunen. Det redegjøres i punkt 7 og 9 for forslag om felles krav til de virksomhetene som vil tilby vilkårsparkering til allmennheten. Forslagene er i stor grad basert på tilsvarende regulering av vaktvirksomhet. Det foreslås at kun foretak, enkeltpersonforetak og forvaltningsorgan skal få drive vilkårsparkering. Det foreslås generelle krav til foretaket, som registrering og forretningssted. Det foreslås krav til alder for eiere og andre med reell innflytelse. Det foreslås videre krav til statsborgerskap i E0S-land for innehaveren eller andre ansvarlige i virksomheten. For innehavere eller andre ansvarlige, som ikke har statsborgerskap i EØSland, foreslås det krav om fast bosted i Norge. Det foreslås også krav om å ha dekkende ansvarsforsikring. Side 3 Side16

17 For å sikre kvaliteten på håndhevingen foreslås det konkrete minimumskrav til personell som skal håndheve reglene, jf. punkt 8. Kravene foreslås å bygge på de som stilles for vaktvirksomhet generelt, men tilpasset parkeringshåndheving. Det foreslås krav til alder og opplæring, uniformering og legitimasjon, inkludert regler om innlevering og inndragelse av legitirnasjonskort. Utdanningskravene foreslås basert på det som foreslås for vektere og det opplæringsopplegget som Norpark i dag tilbyr. Det foreslås en innledende teoretisk del og praksisopplæring i kontrolltjeneste på til sammen minst 30 skoletimer med avsluttende prøve. Deretter praksisopplæring og oppsummerende teorikurs med avsluttende prøve. Teorikurset må være minst 30 skoletimer. Til sammen skal teoriopplæringen være minst 70 skoletimer. Det foreslås i tillegg krav om bestått regodkjenningsprøve hvert fjerde år. Opplæringen foreslås basert på undervisningsplan godkjent av Vegdirektoratet. Det legges til grunn at virksomhetene og de ansatte selv dekker utgiftene knyttet til opplæringen gjennom betaling til de som tilbyr opplæring. Det foreslås mulighet for å kunne ta gebyr for myndighetenes godkjenning av undervisningsplan. For å sikre kontrol1med og oversikt over virksomhetene foreslås det meldeplikt for virksomhetene, jf. punkt 9. For å redusere den administrative belastningen på myndigheter og virksomheter foreslås det at meldeplikten skal anses som oppfylt ved innsending av egenerklæring fra virksomhetene på fastsatt skjema og at overtredelser primært håndteres gjennom etterfølgende tilsyn. Det gis mulighet til å fastsette gebyr til å dekke kostnader som myndighetene har i denne prosessen. Det redegjøres i punkt 9.9 videre for forslag om krav til skiltplan for det enkelte område før det kan settes opp skilt og håndheves på området. Skiltplanen skal inneholde nødvendig informasjon om skilting og andre forhold på stedet. Planen må utformes i samsvar med alminnelige krav til dette. For å redusere den administrative be1astningen for myndighetene og virksomhetene foreslås det ikke ordinær godkjenning av skiltplan fra Statens vegvesen, slik som ordningen er for andre skiltvedtak. Det foreslås derimot at dette kan gjøres av den enkelte virksomhet, med tilhørende ansvar for at planen er utformet i samsvar med de krav som stilles. Innenfor "enerettsområdet" foreslås gjeldende regler for skiltmyndighet opprettholdt. Det foreslås å opprette et register over skiltplaner og virksomheter. Statens vegvesen foreslås som registeransvarlig, men at registeret finansieres av bransjen. Det er viktig å sikre mulighet til å reagere mot overtredelser av regelverket. I punkt 9.15 redegjøres for forslaget om Statens vegvesen som tilsynsmyndighet, herunder med hjemmel til å gi pålegg om retting, tvangsmulkt og avskilting av parkeringsområde(r). Tilsyn foreslås hovedsakelig basert på innspill fra publikum og parkeringsk1agenemnda. Det gis mulighet til å fastsette gebyr til å dekke myndighetenes tilsynskostnader. For å sikre enhetlig kommunikasjon til publikum om den nye ordningen foreslås det i punkt 11 at det skal benyttes det offentlige skiltet for parkeringstilbud, skilt 552, jf. skiltforskriften 12 på alle områder der det tilbys vilkårsparkering til allmennheten. Det benyttes underskilt i Side 4 Side17

18 samsvar med skiltforskriften for å angi hovedvilkår om betalingsplikt, tidsbegrensning, reservering til forflytningshemmede mv. I punkt 12 redegjøres for forslag om felles regler for sanksjonering ved overtredelser av reglene. Det foreslås tre satser, en lav sats på 300 kr, en normalsats på 600 kr og en høy sats på 900 kr for å reflektere ulik alvorlighetsgrad av overtredelser. Det foreslås en generell adgang til å regulere sanksjonenes størrelse. Foreløpig benyttes begrepet "kontrollsanksjon", men det bes om innspill til annet navn på sanksjonen. Det foreslås også krav til utforming av blanketten for kontrollsanksjon. I punkt 13 redegjøres for forslag om regler for inndriving. Gjeldende regler anses tilstrekkelig for å sikre forenklet inndriving av avgjorte krav. Det foreslås et generelt solidaransvar mellom fører og eier for ilagte sanksjoner og kostnader ved f.jerning og forvaring. Solidaransvaret foreslås betinget. Der fører er kjent, kan eier først kreves etter at kravet er forsøkt inndrevet hos fører. Legalpanteretten foreslås erstattet av en utvidet f.jerningsadgang med tilbakeholdsrett, der eieren har ubetalte kontrollsanksjoner på mer enn kroner. I punkt 14 redegjøres for forslag om fjerning av motorvogn på plass avsatt til vilkårsparkering. Sentralt er at det må være en ulovlig parkering og at den står til hinder. Videre må eieren være forsøkt varslet og fjerning må være nødvendig. Det foreslås utvidet adgang til fjerning fra parkeringsplass tilrettelagt for forflytningshernmet. Det foreslås generell plikt til tilbakelevering selv om påløpte kostnader eller ilagt kontrollsanksjon ikke er betalt. Motorvogn som er fjernet foreslås behandlet i samsvar med gjeldende regler for dette. Fjerning på grunn av ulovlige parkeringer langs privat veg, hvor det ikke er vilkårsparkering eller på områder utenfor veg hvor det ikke er skiltede parkeringsrestriksjoner, omfattes i utgangspunktet ikke av forslagene. På slike områder er det i dag akseptert at fjerning må baseres på lovlig selvtekt. Det er behov for å kunne reagere mot ulovlig parkering på slike områder samtidig som rammene for dette bør være klarere, mer forutsigbare og i tilstrekkelig grad ta hensyn til brukernes interesser. Det redegjøres derfor i punkt14.10 for forslag om regulering av adgangen til fjerning i slike tilfeller. I lys av generelle mål i transportpolitikken og generelle krav blant annet etter diskrimineringsog tilgjengelighetsloven redegjøres det i punkt 15 for hva som anses som universelt utformet betalingsløsning og forslag om innfasing av krav til universelt utformede betalingsløsninger, for åpne og lukkede parkeringsanlegg. Forslagene må sees i nær sammenheng med reguleringer etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. særlig de regler som gjelder for IKT etter loven 11. I punkt 16 redegjøres det for videreføring av betalingsfritaket for forflytningshemmede med parkeringstillatelse på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. Det foreslås ikke å innføre betalingsfritak på avgiftsbelagte private plasser. Side 5 Side18

19 I punkt 17 redegjøres det for forslag om krav til brukervennlige betalingsløsninger, inkludert å fjerne kravet til å betale på forskudd som gjelder innenfor det offentlige tilbudet. Det foreslås å innføre et generelt krav om å tilby for- og etterskuddsbetaling med enkelte unntak. For å sikre et mer ensartet og tilgjengelig parkeringstilbud for forflytningshemmede forelås krav om at alle aktører skal sette av plasser tilrettelagt for forflytningshemmede med parkeringstillatelse, jf. punkt 18. I utgangspunktet bør det settes av et tilstrekkelig antall i forhold til etterspørselen. For å sikre virksomhetene forutsigbarhet og en maksimalbelastning på det enkelte område foreslås en maksgrense på 4 % av det totale parkeringstilbudet. Behovet for tilrettelegging for forflytningshemmede på det enkelte område vurderes best lokalt. Samtidig er det behov for å sikre at ulike hensyn og behov blir vurdert. Det redegjøres derfor i punkt 19 og 20 for forslag om at kommunen skal gi rådgivende uttalelse om behovet for særskilt tilrettelegging for forflytningshernmede på det enkelte parkeringsområde. I punkt 21 redegjøres det for dimensjoner på reserverte plasser for forflytningshemmede, krav til best mulig plassering av slike plasser på området, til stigning på ramper og maksimalkrav til nivåsprang, og for øvrig krav til universell utforming av parkeringsområdet. Videre om maksimaltid, utvidet tid ved skiltet parkeringsbegrensninger og forbud mot av- og pålessing på slike reserverte plasser. I punkt 22 redegjøres det for forslag om videreføring av betalingsfritaket for elektrisk og hydrogendrevne motorvogner på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. Det foreslås ikke å innføre betalingsfritak på avgiftsbelagte private plasser. For å legge til rette for økt bruk av ladbare motorvogner foreslås det en generell plikt til å tilrettelegge med ladepunkter for strøm. Dette vil være aktuelt for elbiler og plug-in hybrid biler. Det foreslås en generell plikt til å tilrettelegge et tilstrekkelig antall plasser, inntil 6 % av parkerings-tilbudet, med lademulighet for strøm. Det foreslås unntak der kostnadene vil bli urimelig høye. Det legges til grunn at det skal kunne tas betalt for strømmen som benyttes. I punkt 23 redegjøres det for forslag om felles klageordning. Det foreslås en nærmere regulering av adgangen til å klage til virksomheten. Videre foreslås en generell klagerett til en uavhengig parkeringsklagenemnd. Det foreslås nærmere bestemmelser om organisering av slik nemnd og særlige regler for saksbehandlingen. Det legges til grunn at nemndas virksomhet skal finansieres av bransjen, hovedsakelig gjennom en andel av kontrollsanksjonen. Vegtrafikkloven og trafikkreglenes bestemmelser om adferd i trafikken gjelder på alle parkeringsområder som er åpne for alminnelig trafikk. Privat trafikkregulering kan skape usikkerhet blant trafikantene, og i verste fall gi et villedende inntrykk av hva som er rett og plikt for trafikanten. Både for å gi rettslig klarhet og ryddighet i ulike roller, foreslås det å regulere adgangen til privat trafikal regulering sammen med regulering av vilkårsparkering etter disse reglene, jf. 24. Side 6 Side19

20 I punkt 25 redegjøres det for at det særlig av hensyn til tilliten til næringen og vern av forbrukere foreslås forbud mot provisjonsavlønning. I punkt 26 redegjøres det for forslag til avklaring av en del typetilfeller som går igjen i håndhevingen og som bør få enhetlig håndtering, dels gjennom forskriftsbestemmelser og dels retningslinjer. I punkt 27 redegjøres det for forslag til ikrafttreden og overgangsbestemmelser innfasing av de nye reglene. med gradvis I punkt 28 redegjøres det for det strafferettslige vernet for parkeringskontrollører. Det antas at personer som bare håndhever vilkårsparkering ikke vil være vernet etter straffeloven Det bes om høringsinstansenes innspill til avgrensning av dette og til eventuelt behov for at denne gruppen vernes etter straffeloven I punkt 30 redegjøres det for gjennomgang av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det redegjøres her for forslag til ny formålsregulering. Videre gjennomgås tildelingskriteriene og forslag om å revidere og forbedre veiledningsmateriell. Det foreslås å tydeliggjøre kravet til å få tillatelse som passasjer. For å redusere misbruk, foreslås det strengere krav til utforming av kortet og opprettelse av et sentralt register over tillatelser. Statens vegvesen foreslås også her som registeransvarlig. Registeret foreslås finansieres av bransjen. Det foreslås å tydeliggjøre muligheten for kommunen til å innhente supplerende medisinsk vurdering og å gjeninnføre mulighet til å utstede kort til institusjon. I punkt 31 redegjøres det for forslag til ny forskrift for gebyrhåndheving og nødvendige tekniske endringer som følge av ny felles parkeringsregulering, samt forslag til heving av gebyrsatsen til 900 kr og utvidet adgang til kommunalt samarbeid om håndhevingen. Gebyrordningen for øvrig har ikke så langt vært gjennomgått og det foreslås at det blir gjort en gjennomgang også av denne særlig med tanke på klageordningen, krav til personell, reglene for inndriving og gebyrets størrelse. I punkt 32 redegjøres det for forslag om at adgangen til å fravike trafikkreglene i forbindelse med parkeringskontroll begrenses til håndheving av gebyrordningen og til vilkårparkering på en "integrert del av ferdselsåre langs offentlig veg". I punkt 33 redegjøres for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. I punkt 34 fremkommer utkast til forskrift om vilkårsparkering håndheving av private parkeringsreguleringer. I punkt 35 er det inntatt utkast til forskrift om parkeringstillatelse for allmennheten og for forflytningshemmede. I punkt 36 er det inntatt utkast til forskrift om parkeringsgebyr. I punkt 37 er det inntatt utkast til endring av skiltforskriften. Side 7 Side20

21 I punkt 38 er det inntatt utkast til endring av forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område. I punkt 39 er det inntatt utkast til endring av trafikkreglene. I punkt 40 er det inntatt utkast til endring i forskrift om postforkynning. I tillegg er det inntatt et vedlegg. Dette vedlegget inneholder utkast til egenerklæringsskjema som omtalt under punkt Økonomiske og administrative konsekvenser Vedlegg 1 og 2, jf. henholdsvis punkt 17 og punkt 33, inneholder en orientering om de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget og forslag til ny felles parkeringsregulering. Lovforslaget vil i all hovedsak kun gi hjemler for å fastsette nærmere bestemmelser. Lovforslaget vil derfor ikke i seg selv ha økonomiske og administrative konsekvenser. Innføring av ny felles parkeringsregulering vil imidlertid ha ikke ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser, både for private og offentlige aktører, for myndigheter og for de parkerende. Med hilsen Lasse Lager avdelingsdirektør avta/k.,- arsten Horn-Hanssen fagdirektør Vedlegg: 2 Side 8 Side21

22 Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ståle Lysfjord Rana Svømmeklubb - klage på faktura fra Moheia Fritidspark Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 53/ Rådmannens innstilling Klagen fra Rana Svømmeklubb tas ikke til følge. Rådmannen i Rana Saksopplysninger Bakgrunn Rana Svømmeklubb har i brev datert (vedlegg 1) påklaget deler er av grunnlaget i samlefaktura for 2013 stor kr ,-. Omstridt beløp er ,- inklusive mva. Som grunnlag for klagen anføres følgende hovedargumenter: Det skal ikke betales treningsavgift for barn / unge (under 20 år). Svømmeopplæring i regi av Norges svømmeskole er definert som trening. Manglende avtale om betaling Ugyldig vedtak. Manglende dokumentasjon. Dobbeltfakturering Moheia Fritidspark og Rana Svømmeklubb avholdt et sonderingsmøte for å avklare om det var mulig å komme frem til en minnelig ordning i forhold til denne fakturaen uten at man komme frem til noen enighet. På bakgrunn av denne konklusjonen fremmet Rana Svømmeklubb formell klage på omstridt beløp Prinsipper for bruk av kommunale idrettsanlegg Hovedprinsippet for bruk av kommunale idrettsanlegg er at trening på hverdager for barn og unge (under 20 år) er gratis. For trening på lørdager og søndager samt for arrangementer er det betalende satser. Dette prinsippet har vært gjeldende siden 1979 (K.sak 77/79) og gjelder både Moheia bad, Moheia kunstgressbane og Ranahallen. I forbindelse med bygging av Moheia bad var det opprinnelig meningen at man skulle fravike dette prinsippet slik at for dette anlegget skulle barn / unge betale for treningstid også på hverdager. Dette ble påklaget av Rana Svømmeklubb og i K.sak 49/00 ble det slått fast at det Side22

23 skulle være gratis trening for barn / unge i Moheia bad på hverdager. Rana Svømmeklubb har i dag gratis trening i Moheia bad til avtalte tider mandag fredag. Vurdering Trening. Rana svømmeklubb har gratis trening i Moheia bad på hverdager (til avtalte tider) innenfor badets åpningstider. Dette er i tråd med hovedprinsippene for bruk av kommunale idrettsanlegg i Rana Kommune. Rana kommune følger her hovedprinsippet om at trening er gratis for barn og unge under 20 år på hverdager. Arrangement manglende avtale om betaling. Rana svømmeklubb hevder at arrangement i regi av Norges svømmeskole er trening og som sådan ikke er betalingspliktig. Rana kommune er kjent med at det for disse aktivitetene kreves inn betydelige deltageravgifter og at kursene derfor må betraktes som inntektsgivende arrangement og det skal betales leie. Kursene går også på lørdager da det uansett er betalende satser for trening. Rana kommune v/ Moheia fritidspark mener at disse forholdene har vært klart og tydelig kommunisert til Rana Svømmeklubb senest i et møte med tilhørende møtereferat utsendt (vedlegg 2). Det gjøres vanligvis ikke separate avtaler med lag og foreninger vedrørende betaling for arrangement. Unntaket fra denne regelen er større arrangement som krever spesiell tilrettelegging mv. I møtet var også leder av Rana Idrettsråd med. Ugyldig vedtak I kommunens delegasjonsreglement er Kommunestyrets myndighet til å disponere kommunale idrettsanlegg inklusive fastsetting av utleiesatser delegert Kultursjefen. Denne myndigheten ble videredelegert til leder Moheia fritidspark Utleiesatser / prisstruktur for leie av de ulike kommunale anlegg er fastsatt og reguleres årlig av leder Moheia fritidspark. Denne prisstrukturen er kjent for lag og foreninger i Rana kommune. Det er ikke tvil om at leder Moheia fritidspark har myndighet til å fatte disse vedtakene. Rana Svømmeklubb har også tidligere betalt for slike aktiviteter. Til svømmeklubbens forsvar må vi medgi at Moheia Fritidspark på grunn av rutinesvikt enkelte år ikke har fakturert slik leie. Vi kan heller ikke se at saken er håndtert i strid med kommunen gjeldende delegasjonsreglement. Manglende dokumentasjon. Hovedprinsippet for bruk av kommunale idrettsanlegg er at trening på hverdager for barn og unge (under 20 år) er gratis. For trening på lørdager og søndager samt for arrangementer er det betalende satser. Dette prinsippet har vært gjeldende siden 1979 (K.sak 77/79) og gjelder både Moheia bad, Moheia kunstgressbane og Ranahallen. Feil faktura / dobbeltfakturering Havmanncup 2. og 3. mars 2013 I forbindelse med dette arrangementet ble det avholdt møte med Rana Svømmeklubb der rammen for arrangementet ble gjennomgått i detalj. I brev til Rana svømmeklubb datert ble også fakturering av kr ,- som kompensasjon for bortfall av billettinntekter kommunisert (vedlegg 3). Rana kommune mener at faktura for øvrig er i tråd med faktisk leie og i henhold til det reglement som gjelder for bruk av kommunale idrettsanlegg (K.sak 77/79). Å ettergi en slik faktura vil være Side 2 av 3 Side23

24 i strid med reglementet og vil være uheldig i forhold til likebehandling (andre lag / foreninger i Rana). Ministevne 8. juni 2013 Dette er uten tvil et arrangement som i tillegg arrangeres på lørdag. I henhold til retningslinjene skal det da være betalende satser. Rana kommune mener at faktura for øvrig er i tråd med faktisk leie og i henhold til det reglement som gjelder for bruk av kommunale idrettsanlegg (K.sak 77/79). Juleavslutning Dette er et arrangement som er gjennomført på søndag etter badets stengetid. I tillegg til leie av badet må det også betales for vaktmestertjeneste i slike tilfeller. Rana kommune mener at faktura for øvrig er i tråd med faktisk leie og i henhold til det reglement som gjelder for bruk av kommunale idrettsanlegg (K.sak 77/79). Konklusjon Klagen fra Rana Svømmeklubb tas ikke til følge og kravet opprettholdes. Administrasjonen har forståelse for at kravets størrelse kan medføre behov for en betalingsordning over tid og vil bidra til at en slik avtale kan inngås. Fra og med 2014 faktureres leie månedlig for å unngå denne type tvist. Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Ståle Lysfjord Bydriftssjef Vedlegg: 1 Rana Svømmeklubb - klage på faktura fra Moheia Fritidspark 2 Rana Svømmeklubb - klage på faktura fra Moheia Fritidspark 3 Rana Svømmeklubb - klage på faktura fra Moheia Fritidspark 4 Rana Svømmeklubb - klage på faktura fra Moheia Fritidspark Side 3 av 3 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Arkiv: M20 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Pål Homnes Is/tennishall ved Skillevollen idrettspark Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 54/ Kommunestyret 64/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om tilskudd stort kr til omlegging av vannledning avslås da slik omlegging må anses som en del av byggekostnaden for anlegget og at det i kommunens økonomiplan ikke er dekning for en slik utgift. 2. Formannskapet slutter seg til administrasjonens vurdering om at en partnerskapsavtale med et årlig driftstilskudd i størrelsesorden kr , vil være rimelig sett i forhold til tilskuddsnivået i andre gjeldende partnerskapsavtaler. Finansiering behandles gjennom ordinær budsjett- og økonomiplanrullering. Rådmannen i Rana, 12. august Bakgrunn Bossmo & Ytteren IL ønsker å bygge et kombinert is- og tennisanlegg ved Skillevollen idrettspark. I denne forbindelse søkes det om ett årlig driftstilskudd til anlegget på kr per år, i fem år, med mulighet til forlengelse. I tillegg til driftstilskuddet ønsker Bossmo & Ytteren IL at Rana kommune dekker utgiftene til flytting av en vannledning som går gjennom tomta. Prisen for denne flyttingen vil koste Rana kommune ca. kr ,- Saksopplysninger Hall-prosjektet går ut på å etablere en takkonstruksjon med en lengde på 66,2 meter og en bredde på 36,6 meter. Under takkonstruksjonen skal det støpes en betong flate på ca. 1800kvm. Anlegget skal på vinteren benyttes som isbane på 60x30 meter. På sommeren skal anlegget gjøres om til en eller flere tennisbaner. Hvor mange tennisbaner det blir plass til er avhengig av størrelsen man ønsker på sikkerhetssonen rundt banen. Det er klarert med Kulturdepartementet at anlegget, ved en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, vil kunne motta spillemidler med kr ,- Side34

35 Prosjektet har en kostnadsramme på kr ,- Prosjektet kvalifiserer for å kunne søke om refusjon av merverdiavgift. Størrelsen på en eventuell refusjon er avhengig av hvor mange som søker refusjon det året anlegget er ferdigstilt. Det er lagt til grunn at ca. 80 % av utlagt merverdiavgift vil bli refundert. Refusjon av merverdiavgift er ikke tatt med i finansieringen men en eventuell refusjon vil redusere lånebehovet. Det er søkt om støtte fra næringslivet på tilsammen kr ,-. Resterende finansiering må skje med lån og det er budsjettert med et lån på kr ,- Bossmo & Ytteren IL skriver i sin søknad at de er avhengig av at vannledning flyttes av kommunen (se vedlagte oversiktskart) samt at kommunen bidrar med minimum kr ,- i driftsstøtte per. år. Vurdering For å kunne vurdere søknaden om driftstøtte til dette prosjektet i forhold til de anleggene som i dag gis støtte, gjengir vi de som i dag mottar driftsstøtte gjennom partnerskapsavtaler med Rana kommune: Mo Skilag: ,- til Fageråsbakken. Driftstilskudd basert på vedtak om etablering av sentralbakke. Selfors UL: ,- til Selfors idrettspark kunstgressbaner. Her inngår generelt vedlikehold av kunstgressdekkene og renhold i idrettsparken. Gruben IL: ,- til Gruben idrettspark kunstgressbaner. Her inngår generelt vedlikehold av kunstgressdekkene og renhold i idrettsparken. Bossmo & Ytteren IL: ,- til Skillevollen idrettspark. Dette er å anse som et regionanlegg for skiidrett og skiskyting i distriktet. Tilskuddet går til drift av ski- og skiskytteranlegget, herunder bygningsmasse, løypenett og maskinpark. Bossmo & Ytteren IL: ,- til Skillevollen Alpinsenter AS. Tilskudd som går til drift av alpinbakker med tilhørende heis- og lysanlegg, samt bygningsmasse og maskinpark. IL Stålkameratene: ,- til Stålhallen ved Arena drift AS. Tilskuddet går til driften av hallen. Av de ovennevnte tilskuddene er det Skillevollen Alpinsenter A/S og IL Stålkameratene ved Arena drift AS som har inntekter i forbindelse med driften av anleggene. Disse inntektene har gjennom alle år vært mindre enn driftsutgiftene og på bakgrunn av dette er tilskuddet etter hvert kommet opp i den nåværende størrelsesorden. IL Stålkameratene gjennom Arena Drift A/S er en kommersiell aktør, som gjennom fremlagte driftsregnskap (spillemiddelsøknaden) baserer seg på inntekter gjennom utleie av fotballhallen. Drift av fotballhallen er derfor forankret i at det skal betales for all aktivitet, og at anlegget ikke er åpent for uorganisert aktivitet. Bossmo & Ytteren IL sitt is - og tennisanlegg har tenkt å ta noe leie for faste treningstider i anlegget, dette er i driftsbudsjettet stipulert med kr ,- pr. år. Utenom de faste treningstidene vil anlegget være åpent for uorganisert aktivitet. Side 2 av 3 Side35

36 Rådmannens vurdering er at et driftstilskudd på kr ,- er for høyt i forhold til de andre anleggene som gis støtte. Et fornuftig beløp vil være mellom kr ,- til ,-. En slik årlig driftsstøtte forutsetter en partnerskapsavtale med Bossmo & Ytteren IL. En slik avtale inngås for en bestemt periode (3-5 år) med mulighet for forlengelse. Når det gjelder kostnadene (ca. kr ,-) på flyttingen av vannledningen, bør idrettslaget selv besørge denne omleggingen. Dette av prinsipielle grunner da andre tiltakshavere som gjennomfører tiltak som innebærer omlegging av kommunal infrastruktur må dekke kostnadene ved slik omlegging / flytting. Konklusjon Rana kommune kan støtte prosjektet med et årlig driftstilskudd på kr ,- forutsatt at det inngås en ny partnerskapsavtale mellom Rana kommune og Bossmo & Ytteren IL. Trykt vedlegg Vedlegg 1. Søknaden fra Bossmo og Ytteren IL. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Ståle Lysfjord Bydriftssjef Vedlegg: 1 Søknad om flytting av vannledning samt forslag til avtale om driftsstøtte i forbindelse med bygging av is- og tennisanlegg i Skillevollen idrettspark Side 3 av 3 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Arkiv: C56 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Regnskap og årsberetning 2013 Museumsgården AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 46/ Formannskapet 55/ Rådmannens innstilling Regnskap og årsberetning 2013 for Museumsgården AS tas til orientering. Saksopplysninger Vedlegg: Regnskap og årsberetning 2013 for Museumsgården Side54

55 9 JUL2014 LLmii(L.,) `67k14,6, VePg. ovwe o(es 6k4. lutf 613 gr5leal4,,`,1 z013, 4tta, IgI)0111; - Of.t.tp Side55

56 Årsberetning 2013 for MUSEUMSGÅRDEN org.nr AS Virksomhetensart Selskapets virksomhet består av utleie av lokaler til museumsdrift. Mo i Rana. Selskapet er lokalisert i Driftog resultat Ordinært resultat for året etter skatt er kr , som styret foreslår overført annen egenkapital. Selskapet har i 2013 fått ettergitt kommunalt lån på kr Totalkapitalen pr er kr , egenkapital-andelen er 93 %. Den likviditetsmessige situasjonen er tilfredsstillende. Fortsattdrift Styret mener det er riktig å legge forutsetningen avleggelse av årsregnskapet. om fortsatt drift av selskapet til grunn ved Arbeidsmiljø/ likestilling/ ytre miljø Selskapet har ingen ansatte. Styret består av to kvinner og en mann. Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Mo i Rana, / Per Gunruir Hjorthen Styrelede Christine Schybaj Antonsen styremedlem, - Kerstin Ander-Trønsdal styremedlem Side56

57 su a re,., - MuseumsgårdenAS :. Driftsinntekter og driftskostnader Note Leieinntekter fast eiendom Sum driftsinntekter Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler 1, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Armen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter i Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad 1, Resultat Årsresultat Overforinger Overført til annen egenkapital Sum overforinger Side57

58 a an MuseumsgårdenAS Eiendeler Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygning 1, Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Omlopsmidler Fordringer 1nvesteringer Bankinnskudd, kontanter o.i Sum omlopsmidler Sum eiendeler Side58

59 alanse Museumsgården AS Egenkapital og gjeldnote 1nnskutt egenkapital Aksjekapital (24 aksjer a kr, 4.200)4 Sum irmskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital5 Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital5 Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt, Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld6 Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Betalbar skatt, Skattetrekk og andre trekk Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital o Mo i Rana, ,r at ] Per GunnarjorthenChristineMitonsen Styrel, $erstyremedlem /,---- (6? v ff---7-;--c-ii-- -- Kerstin Ander-Tronsdal Styremedlem use Side59

60 Note nr. I Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Klassifisering Eiendeler knyttet til varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Samme regel gjelder for kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke knytter seg til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidlerikortsiktig gjeld dersom de forfaller innen ett år. øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler, og øvrig gjeld klassifiseres som langsiktig. Vurderingsregler Driftsinntekter Inntektsforing av leieinntekt i.h.t faktura en gang pr. år. Varige drifismidier Varige driftsmidler vurderes til historisk kost med fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Varige investeringer balansefores. Avskrivninger er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Avskrivningssatsene er gjengitt i note. Skatter Skattene kostnadsføres når de påløper, dvs, at skattekostnaden er knyttet til det repskapsmessige resultatet for skatter. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i (netto) utsatt skatt. Utsatt skatt i balansen beregnes på Ln-unnlagav midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Årsaken til at utsatt skatt oppstår er ulik periodisering av det regnskapsmessige og skattemessige resultatet. Note nr. 2 Skattekostnader Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt/skattefordel (-) Endring Skatteokende midlertidige jorwkjeller: Drifismidler Fordringer 0 0 Sum skatteokende mldlertidige forskjeller Skatwreduserende rnidlenidige fi,rskjeller: Fremforbart underskudd00 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller Grunnlag for utsatt skateskattefordel (-) Utsatt skau/skattefordel (-). 28 % Utsatt skatt bokfort med kr For å gjore klart for ny skanesats i 2014 er utsatt skatt beregnet med 27 % Side60

61 Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellene mellom det regnskapsmessige resultat for skattekostnad og årets skattegrunnlag: Resultat etter skattekostnad / - Permanente forskjeller Skattekostnad /- Endring i midlertidige forskjelkr Årets inntekt Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster: Næringsinntekt Anvendt fremforbart underskudd Skattbar inntekt Årets betalbare skatt 28 % Endring i utsatt skatt Årets skattekostnad Note nr. 3 Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året (anskaffelseskost) - Samlede av- og nedskrivninger Forr.bygg Dr.rnidler Sum Bokfort verdi for årets avskr , Årets ordinære avskrivninger BokfOrt verdi Avskrivningssats ca 2 % 0 % Side61