Styringsgruppemøte Bypakke Nord Jæren 14. mars 2016

Transkript

1 Styringsgruppemøte Bypakke Nord Jæren 14. mars 2016 Møtetidspunkt: 14. mars 2016, kl Møtested: Rogaland fylkeskommune Møterom: Fylkesutvalgssalen Deltakere Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Jernbaneverket Elisabeth Enger Jernbanedirektør Rogaland fylkeskommune Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører Stavanger kommune Christine Sagen Helgø Ordfører Sandnes kommune Stanley Wirak Ordfører Sola kommune Ole Ueland Ordfører Randaberg kommune Kristine Enger Ordfører Fylkesmannen i Rogaland Magnhild Meltveit Kleppa Fylkesmann, observatør 1

2 Agenda Sak 8/2016 Referat fra forrige møte 29. januar 2016 Sak 9/2016 Status Bypakke Nord-Jæren Framdrift og KS2 Sak 10/2016 NTP Etatenes grunnlagsdokument Sak 11/2016 Teknologivalg Bussveien Sak 12/2016 Rapport Bussveien rv. 509 vurdering konsept - midtstilt, sidestilt eller parallelført bussfelt Sak 13/2016 Gjennomføringsplan Bussveien Sak 14/2016 Handlingsprogram førsteutkast Sak 15/2016 Status ny nettside Bypakke Nord-Jæren Sak 16/2016 Eventuelt 2

3 Sak 8/2016 Referat fra forrige møte 29. januar 2016 Se vedlegg 1 Sak 9/2016 Status Bypakke Nord-Jæren Framdrift og KS2 24. februar 2016 ble det avholdt møte med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen knyttet til framdriften av Bypakke Nord-Jæren. Fylkesordfører, ordfører i Sandnes, samferdselssjefen, vegdirektoratet, regionvegsjef og sekretariatsleder var til stede i møtet. Bypakke Nord-Jæren gjennomgår nå ekstern kvalitetssikring (KS2). Arbeidet skal etter planen være ferdig til sommeren Kvalitetssikringsarbeidet danner grunnlaget for en stortingsproposisjon, stortingets behandling og endelig godkjenning av Bypakke Nord-Jæren. Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsproposisjonen i vårsesjonen, innen september. Saken om Bypakke Nord-Jæren kan behandles av stortinget høsten Anbudet som gjelder bygging av bomstasjoner kan lyses ut når proposisjonen fremmes. Bomstasjonene kan da etter planen stå ferdige ved utgangen av Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Sak 10/2016 NTP Etatenes grunnlagsdokument Transportetatene la fram sitt grunnlagsdokument til Nasjonal Transportplan 29. februar Etatene har i dette dokumentet lagt fram en Klimastrategi og byområdene omtales spesielt. Under vises korte utdrag av viktige element som er omtalt i grunnlagsdokumentet og som vil ha betydning for Bypakke Nord-Jæren: Fullfinansiering av Sykkelstamvegen Stavanger Sandnes Statlig bidrag 50 % av Bussveien Gitt høy ramme, og rangert etter samfunnsøkonomi, samfunnsikkerhet og sammenhengende standard/utbygging er følgende rammer foreslått: Bymiljømidler og belønningsmidler 66,5 mrd.kr til de ni største byområdene (49,9 mrd. bymiljømidler og 16,6 mrd belønningsmidler) Forutsatt inngått bymiljøavtale: 18, 5 mrd.kr til pott kollektivtiltak og gang- og sykkeltiltak. 7,8 mrd. kr til sykkelekspressveger, 23,6 i statlige midler til kollektivtransportløsninger som er aktuelle for statlig delfinansiering. E 39 Hove- Ålgård foreslås i perioden i høy ramme (1550 mill.kr statlige midler og 2000 mill.kr bompenger) 3

4 E39 Smiene Harestad foreslås oppstartet i perioden 2022 (300 mill.kr ( ) +800 mill.kr ( ) statlige midler og 1600 mill.kr bompenger) Rv. 509 Transportkorridor Vest foreslås i perioden (700 mill. kr statlige midler og 2300 mill.kr bompenger) Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Sak 11/2016 Teknologivalg Bussveien Fylkestinget fattet i oktober 2015 vedtak om at trolleybuss skal brukes som teknologi for bussveien. Vedtaket er basert på, og la til grunn nasjonale føringer om nullutslipp, og at valgte bussløsninger skulle være utprøvd teknologi. Omfattende faglige vurderinger og utredninger viser at trolleybuss oppfyller vilkårene. Samferdselsdepartementet har sendt brev til Rogaland fylkeskommune, datert 19. februar (Vedlegg 2), som omhandler bymiljøavtale og statlig delfinansiering av fylkeskommunale kollektivprosjekter. I brevet oppfordres fylkeskommunen til å åpne for ulike teknologiske løsninger for drift av Bussveien, og oppfordres samtidig til at videre arbeid med Bussveien skjer i samråd med styringsgruppen for Bypakke Nord-Jæren. Fylkesordføreren har bedt om en utredning for å belyse konsekvensene av signalene som nå er gitt fra samferdselsdepartementet. Saken er nå under utarbeidelse og vil ettersendes før møtet. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Sak 12/2016 Rapport Bussveien rv. 509 vurdering konsept - midtstilt, sidestilt eller parallelført bussfelt Saken ble sendt ut til orientering til styringsgruppen pr.e-post 23. februar Saken er vedlagt i vedlegg 3. 4

5 Sak 13/2016 Gjennomføringsplan Bussveien Statens vegvesen har utarbeidet en oppdatert gjennomføringsplan for Bussveien prosjektet. Se vedlegg 4. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Sak 14/2016 Handlingsprogram førsteutkast Sekretariatet har i tett samarbeid med alle parter utarbeidet et førsteutkast til Handlingsprogram (HP) Se vedlegg 5. Forslaget er basert på tidligere føringer og prioriteringer gitt av styringsgruppen. Gjennomføring av forslag til HP forutsetter bl.a. følgende: Stortingsvedtak Bypakke Nord-Jæren høsten Optimal gjennomføring av prosjekt. Ressurstilgang og kapasitet planlegging og gjennomføring Finansiering (Pr i dag er det usikkerhet knyttet til statlige bidrag og behov/mulighet for låneopptak) Førsteutkastet er utarbeidet på kort tid og ambisjonsnivået er satt deretter. Dette er et foreløpig HP og at partene har hatt svært kort tid på å arbeide med dette. Neste handlingsprogram vil kunne bli vesentlig endret i form og innhold. Vurdering av måloppnåelse og prioriteringskriterier som grunnlag for porteføljestyring må arbeides videre med i Sammendrag, layout, bilder, tabell/figurtekster, referanser etc vil arbeides videre med fram mot endelig versjon. Forslag til vedtak: Styringsgruppen ber sekretariatet oppdatere handlingsprogrammet basert på innspill gitt i møtet. Handlingsprogram behandles endelig i styringsgruppen i neste møte 12. mai Sak 15/2016 Status ny nettside Bypakke Nord-Jæren Status ny nettside for Bypakke Nord-Jæren vil bli gitt i møtet. Sak 16/2016 Eventuelt 5

6 Vedleggsliste Vedlegg 1 Referat fra møte 29. januar 2016 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Brev fra Samferdselsdepartementet til Rogaland fylkeskommune, datert 19. februar Rapport akse øst vest. Bussveien rv.509 vurdering av konsept Gjennomføringsplan Bussveien notat fra Statens vegvesen Vedlegg 5 Førsteutkast Handlingsprogram

7 VEDLEGG 1 Styringsgruppe for Bypakke Nord- Jæren Referat 29. januar 2016 Møtetidspunkt Møtested Møterom Fredag 29. januar Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Medlemmer Navn Til stede Forfall Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen X Jernbaneverket Elisabeth Enger X Rogaland fylkeskommune Solveig Ege Tengesdal X Stavanger kommune Christine Sagen Helgø X Sandnes kommune Stanley Wirak X Sola kommune Ole Ueland X Randaberg kommune Kristine Enger X Fylkesmannen i Rogaland Magnhild Meltveit Kleppa X Varamedlemmer Navn Møtt for Jernbaneverket Lars Chr. Stendal Elisabeth Enger Sandnes kommune Pål Morten Borgli Stanley Wirak I tillegg møtte: Helge Eidsnes SVV, Gottfried Heinzerling RFK, Magne Fjell Randaberg kommune, Tonje Doolan FM, Gunn Jorunn Aasland Stavanger kommune, Kristin Barvik Sandnes kommune, Kjersti Sandvik Bernt Sekretariat Bypakke Nord-Jæren, Eilin Tvedt- Gundersen RFK, Ingeborg Dirdal RFK, Tina Jacobsen SVV, Arne Bergsvåg RFK og Stine Haave Åsland, sekretariatsleder 7

8 VEDLEGG 1 Sak 1/2016 Referat fra forrige møte 30. november 2015 Referat godkjent. Sak 2/2016 Status Bypakke Nord Jæren Framdrift og KS2 KS2 -konsulentene kvalitetssikrer nå Bypakke Nord-Jæren og Sykkelstamvegprosjektet som det første prosjektet i bypakken. Målet er fortsatt at kvalitetssikringsprosessen gjennomføres slik at Bypakke Nord-Jæren kan behandles i Stortinget våren Reguleringsplan for bomstasjon på Randabergveien i Stavanger er vedtatt i kommunalstyret for byutvikling (KBU), men vedtaket er anket til formannskapet. Anken behandles neste torsdag. Vedtak: Saken tas til orientering Sak 3/2016 Kommunikasjon i Bypakke Nord-Jæren Sekretariatet orienterte om arbeidet med nettside for bypakken. Følgende innspill til innhold på nettsiden ble gitt av styringsgruppen: Viktig å få fram at bypakken skal gjøre det bedre for folk å foreta sine reiser i byområdet. Viktig at folk kan finne det de er opptatt av. Hvordan vil det bli der jeg bor? Hvor kommer bomstasjonene? Budskapene på siden må være enkle og kommunikative. Sette bypakken inn i et større perspektiv. Dette er det lokale klimaforliket. Få fram at 70 % av bompengene går til kollektiv, sykkel og gange og 30 % til veg. Nullvekstmålet må omtales. Se til Miljøpakken i Trondheim de har jobbet godt med sitt nettsted. Viktig å huske at alle er gode ambassadører for Bypakke Nord-Jæren Styringsgruppen ønsker status på kommunikasjonsarbeidet i hvert møte. 8

9 VEDLEGG 1 Vedtak: Saken tas til orientering Sak 4/2016 Handlingsprogram Det er viktig å få fram et handlingsprogram (HP) for bypakken. Første prioritet er å holde framdriftsplan med de frister som er satt. Ambisjonsnivået for HP må settes utfra tiden som er til disposisjon. Styringsgruppen legger forslag til Bypakke Nord-Jæren vedtatt i fylkestinget 9. desember 2014 til grunn for HP. Viktig forholde seg til de mål som er satt 0-vekst og økt framkommelighet. Fordelingsprofil for bompengene med 70 % til kollektiv/sykkel/gange og 30 % til vegtiltak legges til grunn. Styringsgruppen ga følgende innspill til arbeidet videre med HP: Klimautfordringene, klimaforliket og det at vi skal nå klimamål som er satt, må komme tydeligere fram i HP. Bypakke Nord-Jæren er det lokale klimaforliket. Byutvikling må løftes fram få fram mulighetene for byområdet. Det må vurderes om det er konkrete mål i de enkelte kommunene som bør løftes fram. Viktig å få fram reguleringsplanene. Her må vi være proaktive for å unngå forsinkelser. Styringsgruppen ber om en oversikt over kritiske punkt i de ulike planprosessene som pågår. Hva kan skape forsinkelser og er dette noe som kan løses på et tidligere tidspunkt for å unngå forsinkelser. Vedtak: Styringsgruppen ber sekretariatet fortsette arbeidet med handlingsprogram for , basert på innspill gitt i møtet. Et første utkast til handlingsprogram legges fram for styringsgruppen i neste møte 14 mars En oversikt over kritiske punkt i de ulike planprosessene som pågår presenteres i neste møte. 9

10 VEDLEGG 1 Sak 5/2016 Nytt sykehus SUS på Ullandhaug Stavanger kommune har allerede gjennomført et faglig drøftingsmøte med representanter fra Stavanger, Sandnes og Sola kommuner, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen som skal se nærmere på konsekvensene av ny lokalisering. Det ble gitt en orientering fra møtet. Problemstillinger som ble drøftet i møtet var knyttet til trafikale løsninger for å betjene nytt sykehus på Ullandhaug. Kollektiv, sykkel og parkeringsdekning ble drøftet spesielt. Stavanger kommune blir som planmyndighet ansvarlig for arbeidet videre. Viktig å få fram eventuelle konsekvenser for prioriteringene i bypakken. RFK blir ansvarlig for trafikale løsninger og vil samarbeide tett med Statens vegvesen. Vedtak: Saken tas til orientering Sak 6/2016 Status Bussveien Orientering om status ble gitt i møtet. En mer detaljert gjennomføringsplan for Bussveien vil presenteres i neste møte. Vedtak: Saken tas til orientering Sak 7/2016 Eventuelt Vegdirektøren orienterte om status i NTP arbeidet. Etatenes forslag til NTP legges fram 29. februar

11 VEDLEGG 2 Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/ Bymiljøavtale og statlig delfinansiering av fylkeskommunale kollektivprosjekter Vi viser til omtale av helhetlige bymiljøavtaler og statlig delfinansiering av fylkeskommunale kollektivprosjekter i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler og statlig delfinansiering framgår av Samferdselsdepartementets brev av 2. juni og 4. juli 2014 til Vegdirektoratet. Nord-Jæren er omfattet av ordningen med bymiljøavtaler. Det er videre slått fast i ovennevnte brev av 4. juli 2014 at Bussveien er aktuell for statlig delfinansiering gjennom en bymiljøavtale. Tilskuddet er avgrenset til infrastrukturtiltak. Samferdselsdepartementet er kjent med at fylkestinget i Rogaland 20. oktober 2015 vedtok at Bussveien skal bygges ut for trolleybussdrift fra En slik løsning vil bl.a. kreve investeringer i elektroinfrastruktur langs traseen. I retningslinjene for statlig delfinansiering av fylkeskommunale kollektivprosjekter er det slått fast at statens andel skal være 50 pst. av prosjektkostnadene uavhengig av hvilken transportform som velges lokalt. Samtidig er det et sentralt poeng at det statlige tilskuddet ikke skal gå til fordyrende løsninger. Samferdselsdepartementet er opptatt av at et statlig tilskudd til Bussveien gjennom bymiljøavtalene skal bidra til å få på plass et fleksibelt, miljøvennlig og kostnadseffektivt kollektivtilbud på Nord-Jæren. Det skjer nå en rask utvikling av så vel dieselmotorer og biodrivstoff som batteridrift og hybriddrift for buss. Etter departementets vurdering kan det derfor framstå som uheldig å vedta en bestemt teknologisk løsning for drift av Bussveien. I planlegging og anbudsprosess bør det tas høyde for ulike teknologiske løsninger for lav- eller nullutslipp og klimanøytralt drivstoff, samtidig som det stilles tydelige krav til vektlegging av Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg trafikksikkerhetsavdelingen Mari Braaten Larssen 0030 Oslo Org no postmottak@sd.dep.no

12 VEDLEGG 2 miljø- og klimagassutslipp i anbudet. For å sikre gode helhetlige løsninger for transportsystemet i byområdet oppfordrer departementet til at fylkeskommunens videre arbeid med Bussveien skjer i samråd med styringsgruppa for Bypakke Nord-Jæren. Samferdselsdepartementet ønsker å legge til rette for oppstart av forhandlinger om en bymiljøavtale for Nord-Jæren så snart nødvendige avklaringer knyttet til Bypakke Nord-Jæren er på plass. Bypakke Nord-Jæren vil være en del av bymiljøavtalen. Vi vil i den forbindelse fastsette et mandat som Vegdirektoratet, som statens representant, skal legge til grunn i forhandlingene. Med hilsen Ingun Hagesveen (e.f.) avdelingsdirektør Mari Braaten Larssen rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Vegdirektoratet Side 2 12

13 VEDLEGG 3 Saksframstilling til SG Bypakken Bakgrunn I møtet den 30. november ble styringsgruppen orientert om et pågående arbeid for å se på alternativt konseptvalg for Bussveien på øst-vest aksen (rv. 509). Arbeidet har foregått på administrativt nivå, i et tett samarbeid mellom Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og Bussvei-teamet i Statens vegvesen. Arbeidet startet opp da en rekke momenter gjorde at det ble stilt legitime spørsmål om hvorvidt et sidestilte konsept var i tråd med de overordnede målsettingene for Bussveien. Momentene som ble reist var: Mål om nullvekst i personbiltransporten og Bypakke Nord-Jæren Forsinkelsesfri bussvei og BRT-standard (bus rapid transit-standard) Nye trafikale vurderinger og analyser Nedklassifisering fra riksveg til fylkesveg Trolleybuss som teknologivalg Av de punktene over var det i særlig grad foreløpige trafikkanalyser for Bussveien gjennom Kannik, gjort i samband med KDP Sentrum, som viste at et sidestilt konsept ikke ville sikre forsinkelsesfri fremkommelighet, og i tillegg ville det gi tilnærmet uakseptable konsekvenser for gjennomgangstrafikken. Utover dette viste trafikkanalysen fra fv. 409 at det var nødvendig med midtstilt bussvei på fylkesveidelen av TKV. Bussveien har lagt til grunn en prioritering av trafikantgruppene i tråd med nasjonale målsettinger og målene for Bypakken. De ulike trafikantgruppene er gitt følgende prioritering: 1. Kollektivtrafikk 2. Gående og syklende 3. Næringstransport 4. Personbilransport Oppdraget som ble gitt til arbeidsgruppen var å vurdere tre ulike konsept for bussvei fra Kannik (ved Olav Vs gate) til Sundekrossen (ikke inkludert krysset i Sundekrossen). Gruppen ble også bedt om å definere konfliktområder mht. de tre ulike løsningene og drøfte det som er beslutningsrelevant mht. å gi en anbefaling for et helhetlig system for Bussveien i østvest-aksen. De tre konseptene som har blitt vurdert er: 1. Midtstilt bussvei 2. Sidestilt bussvei 13

14 VEDLEGG 3 3. Parallelført bussvei Arbeidet er gjennomført under omfattende tidspress, og har vurdert trafikale virkninger, anleggsgjennomføring og kostnader, areal og tverrsnitt, kryss, holdeplasser, sykkel, målpunkt, tilgjengelighet for gående, konsekvenser for side-veinettet og sideareal og grønt (eks. trær, sammenhengende grønnstruktur). Arbeidet har munnet ut i en rapport som er vedlagt. Rapporten skal til politisk behandling i Stavanger kommune den 3. mars (KBU) og påfølgende behandling den 10. mars (FSK). Vurdering Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen har lagt ned et omfattende arbeid for å belyse problemstillingene i akse øst-vest. Noe av tidspresset har vært for å sikre at styringsgruppen får oppdatert beslutningsrelevant informasjon til behandling av handlingsprogram for Bypakken, og til behandling av framdriftsplanen for Bussveien. Akse øst-vest består av områder med svært ulike utfordringer, fra transformasjonsområder på Sunde/Revheim, til utfordringer for Stavanger sentrum i Kannik. Det har defor vært naturlig å dele strekningen i ulike delstrekninger. Delstrekningene er: Delstrekning 1 fra Stavanger sentrum til Mosvannet Delstrekning 2 fra Mosvannet til Madlaforen Delstrekning 3 fra Madlaforen til Sundekrossen Styringsgruppen for Bypakken må i hovedsak ta stilling til konsekvenser for anleggsgjennomføring og kostnader. Rapporten belyser anleggsgjennomføring og kostnader for de ulike konseptene, men i hovedsak sett opp mot de andre konseptene. I rapporten er det ikke gjort rede for konkrete detaljer i form av tidshorisont på forsinkelsen, og hvor mye ekstra kostnader som vil tilløpe på de ulike alternativene. Forsinkelsen ved et eventuelt konseptskifte på akse øst-vest er minimum 2 år. Videre er det fra Statens vegvesen lagt til grunn en ekstra kostnad på ca. 500 millioner kroner. Dette beløpet fremkommer ved å bruke de samme sjablongverdier som er lagt til grunn for Bussveien for øvrig, sjablonger har fram til nå vist seg å være relativt presise (+/- 15%). Det vises for øvrig til egen sak om fremdriftsplan for Bussveien. Konklusjon Arbeidsgruppen har ikke funnet rom for å anbefale et helhetlig konsept for hele traseen. Representantene fra de tre organisasjonene er alle enige om at et sidestilt konsept ikke har de kvaliteter som er nødvendige for Bussveien, og anbefaler at dette utgår. 14

15 VEDLEGG 3 Videre har arbeidsgruppen anbefalt parallelført bussvei gjennom Kannik (delstrekning 1). Dette gjøres da en da unngår ombygging av det nye krysset ved E39/rv. 509 (motorveikrysset), samt at det gir tilfredsstillende trafikkavvikling i Kannik. For delstrekning 2 og 3 mener arbeidsgruppen at valg av konsept først kan tas etter mer inngående vurderinger i et forprosjekt/videre arbeid med reguleringsplan. Forslag til vedtak 1. Styringsgruppen tar saken til orientering. 15

16 VEDLEGG 4 Sak framdriftsplan Bussveien Generelt Bussveien på Nord-Jæren er per dags dato Europas lengste bussvei, og er et prosjekt med en anslått kostnad på ca millioner kroner fordelt på 22 delstrekninger/reguleringsplaner (tidligere 26). Bussveien utgjør således 1/3 av den samlede porteføljen til Bypakken. Som system er Bussveien Norges første kollektivsystem basert på «tenk bane, kjør buss». Når Bussveien er ferdig vil den inneha over 50 kilometer med sammenhengende kollektivtrase, hvor ca. 90% av trassen går atskilt fra annen trafikk. Dette sikrer punktlighet, høy kapasitet og gir forutsigbarhet for byutvikling langs traseene. Framdriftsplan I sist orientering om framdrift/gjennomføring av Bussveien ble det i saksframlegget lagt til grunn den overordnende bestilling om ferdigstilling til sommeren I løpet av høsten har Statens vegvesen jobbet med revidert framdriftsplan, og arbeidet viser at det ikke er mulig å ferdigstille Bussveien i tråd med bestilling. Dette selv om det i planen er lagt til grunn både «best case» på en rekke momenter, og det er foretatt strategiske grep for å sikre framdriften. Denne framdriftsplanen som leveres nå er basert på fylkestingets vedtak om teknologivalg, og det tas forbehold om at nye momenter vil kunne gi behov for å revidere planen. Framdriftsplanen er utarbeidet for de delprosjekt som er under planlegging av teamet på Bussveien i Statens vegvesen (prioritert 1 3). Gantt-diagram over prosjektene følger som vedlegg 1. Byggestart er i hovedsak satt til to år før åpning. Prosjekt hvor det ikke står dato for oppstart er allerede igangsatt. Som en vil se av tabellen er det endringer i antall planer. Prosjektene på Rv. 509 fra Sundekrossen til Mosvannet er slått sammen til et prosjekt på i overkant av 7 km. Dette var 16

17 VEDLEGG 4 tidligere delt inn i tre ulike prosjekt. Videre er de to prosjektene i Stavanger sentrum slått sammen til et prosjekt på 3,2 km. Det er planlagt at de to prosjektene på strekningen Sundekrossen Hillevåg skal ha felles planprogram. Korridor 3 er videre tenkt planlagt som et prosjekt. Av utfordringer som er like for alle aksene må en i særlig grad trekke frem utfordringene rundt kryssløsninger, da i særlig grad for syklister. Videre kommer en ikke bort ifra at de arealmessige inngrep som er nødvendige for fremføring av Bussveien er krevende. Korridor 1 Prosjekt hvor det ikke står dato for oppstart er allerede igangsatt. Denne korridoren er gitt høyeste prioritert av Styringsgruppen for Bypakken, og det er i framdriftsplanen forsinkelse i forhold til den ønskede åpning sommeren Planlagt åpning av aksen vil være til julen Det er to prosjekt som er svært tidskritiske på aksen, og dette er prosjektet i Stavanger sentrum (Mosvannet Hillevåg) og prosjektet fra Kvadrat til Sandnes sentrum (Stokkaveien Ruten). Ved forsinkelser på disse vil dette gi forsinket åpning av korridoren. I tillegg er prosjektet Stasjonsveien Diagonalen (Jåttåvågen) svært komplisert, da prosjektet både skal gå i tunnel/bru fra Hinna. En slik løsning krever stenging av Jærbanen, og i tillegg skal Bussveien gjennom krysset ovenfor Jåttåvågen (karusellen). Med slike utfordringer kan det oppstå forsinkelser i plan-, prosjekterings- og byggefasen. Statens vegvesen søker å løse noen av de utfordringer som de nevnte prosjekt gir ved å sikre at noen av våre mest erfarne medarbeidere blir satt på prosjektene. I tillegg legger vi opp til at de i tidskritiske prosjekt får god faglig støtte gjennom egne assistenter. Dette gjøres av to grunner. For det første sikrer det tilleggskapasitet i prosjektene dersom det skulle oppstå situasjoner/problemstillinger vi ikke har tatt høyde for. For det andre vil det gjøre prosjektene langt mer robuste, da avbrudd og forsinkelser i prosjektene på grunn av uforutsette hendelser ikke blir like utslagsgivende. 17

18 VEDLEGG 4 Korridor 2 Prosjekt hvor det ikke står dato for oppstart er allerede igangsatt. Korridoren vil være klar til åpning i august I særlig grad er det nye sammenslåtte prosjektet fra Sundekrossen til Mosvannet og Tananger ring tidskritiske prosjekt. Sundekrossen Mosvannet er et prosjekt på 7 km, omtrent dobbelt så langt som det nest lengste prosjektet i Bussveien. Prosjektet har flere utfordringer, som det er gjort nærmere rede for i prosjektrapporten for strekningen Stavanger sentrum Sundekrossen (egen sak). Hva angår Tananger ring har dette prosjektet utfordringer i grenselandet mellom full fremkommelighet for Bussveien og det å ivareta stedets egenart. Det er blitt enighet vedrørende innsigelsen til sentrumsplanen som det ble gjort rede for høsten 2015, og innsigelsen blir trukket så fort de nødvendige oppdatering av plankart og bestemmelser er utført. Også på denne aksen er det valgt en løsning med egne assistenter for å sikre robusthet i de mest tidskritiske prosjektene. Korridor 3 Korridor 3 går fra to enkeltstående prosjekt av normal størrelse, til ett lengre prosjekt. Dette gjøres da det arbeidet med forprosjektrapport for det prosjekt som er under regulering på strekningen Ruten Skippergata, viser at det er vanskelig å foreta detaljregulering på deler av strekningen, uten å se de ulike problemer og løsninger på hele korridorene samlet. Det er lagt til grunn at forprosjektet på pågående prosjekt skal klare å gi de nødvendige avklaringer i forhold til hvilke områder som kan frigis for båndlegging før prosjektene blir slått sammen. Strategiske grep Som styringsgruppen er orientert om valgte Statens vegvesen å omorganisere arbeidet med Bussveien gjennom etablering av et felles team for planlegging. Teamet fikk sin oppstart i september 2015, og i tillegg til intensiv planlegging, har en brukt høsten på å bedre samhandling og samarbeid i teamet. Ved etableringen av teamet gikk Bussveien fra å være 26 delprosjekt som skulle bli en bussvei, til en prosjektorganisasjon med et overordnet perspektiv, helhetlig tankegang og formål om å realisere Bussveien så raskt som mulig. 18

19 VEDLEGG 4 Allerede tidlig høsten 2015 ble det klart at det var nødvendig med et svært tett samarbeid mellom prosjekteier (Rogaland fylkeskommune) og teamet. Det er derfor etablert en praksis hvor prosjekteier deltar direkte i teamet sine samlinger. Erfaringen fra høsten viser at dette gir tilnærmet sømløst samarbeid, og har i vesentlig grad kuttet kommunikasjonsutfordringene mellom organisasjonene. Å planlegge Bussveien er i hovedsak planlegging av et konsept som ikke finnes i håndbøkene til Statens vegvesen, og krever således at en har kjennskap til de fravik som teamet ser på som en forutsetning dersom enn skal oppnå de overordnede målsettingene til Bussveien. Det er derfor etablert en felles intern prosjektgruppe/fagpool intern i Statens vegvesen hvor de samme ressursene blir brukt på tvers av prosjekter. Dette sikrer kjennskap til Bussveien som konsept, og enn sparer tid på at en må «lære opp» nye personer i de fravik og løsninger som benyttes. Totalt sett utgjør denne ressurspoolen per dags dato ca. 12 årsverk, som Bussveien kan disponere inntil 100% når dette er nødvendig. Ressurspoolen blir ventelig oppgradert med ytterligere 1-2 årsverk før sommeren Det er etablert en samarbeidsgruppe på administrativ nivå mellom Rogaland fylkeskommune, kommunene, fylkesmannen og Statens vegvesen hvor formålet er å ha nødvendig oversikt og se Bussveien som helhet. Samarbeidsgruppen blir et organ hvor partene blant annet kan drøfte aktuelle problemstillinger, og bidra til å holde en god framdrift. Samarbeidsgruppen startet opp med sitt første møte primo mars Gjennom høsten 2015 og vinteren 2016 har en sett på ressurssituasjonen til teamet som jobber med Bussveien, opp imot ulike scenarioer for ferdigstillelse av Bussveien. I den framdriftsplan som blir presentert øker Statens vegvesen tilgjengelige stillingsressurser for teamet på Bussveien betraktelig. Opptrappingen er påbegynt og blir ferdigstilt 2. kvartal Kommunene prioriterer Bussveien svært høyt med kapasitet og kompetanse. Det er likevel knapt med ressurser til både bypakke-prosjektene og andre planoppgaver i kommunene. Samarbeidspartene har derfor startet, og jobber videre med, å finne en effektiv arbeidsform som kan sikre både kvalitet og framdrift. Det er, som det er redegjort for ovenfor, foretatt en gjennomgang av de prosjekter som gjenstår, for å se på hvilke av disse som kan slåes sammen med tanke på mer effektive planprosesser. I tillegg blir de tilgjengelige ressurser benyttet slik at det er stor grad av overføringsverdi mellom prosjektene. 19

20 VEDLEGG 4 Vedlegg 1 Gannt-diagram over delprosjektene i Bussveien 20

21 Handlingsprogram Bypakke Nord-Jæren

22 Forord Styringsgruppen for Bypakke Nord-Jæren legger med dette fram sitt første handlingsprogram, med forslag til prioriteringer for årene I arbeidet med handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i forslag til Bypakke Nord- Jæren behandlet i fylkestinget 9. desember 2014, gjennomføringsplan behandlet i styringsgruppen 30 november 2015, Nasjonal transportplan og handlingsprogrammet til Statens vegvesen. Gjennomføring av handlingsprogrammet krever at Stortinget vedtar Bypakke Nord-Jæren. Det er lagt opp til at stortingsbehandlingen kan starte opp høsten 2016, etter at ekstern kvalitetssikring KS2 er gjennomført. Det legges opp til årlig revisjon av handlingsprogrammet. Dette er en del av porteføljestyringssystemet for bypakken. Arbeidet med handlingsprogrammet har pågått siden desember 2015, gjennom et godt samspill mellom statsetatene, fylkeskommunen og de fire kommunene på Nord-Jæren. Styringsgruppen består av deltakere fra syv parter og ledes av Vegdirektøren. Styringsgruppen ber om at de fire involverte kommunene (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) og Rogaland fylkeskommune gjennomfører politisk behandling av forslag til handlingsprogram innen 1 juli Kristine Enger Ole Ueland Stanley Wirak Christine Sagen Helgø Ordfører i Randaberg Ordfører i Sola Ordfører i Sandnes Ordfører i Stavanger Solveig Ege Tengesdal Elisabeth Enger Terje Moe Gustavsen Fylkesordfører i Rogaland Jernbanedirektør Vegdirektør 22

23 Innhold Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn Brev fra Samferdselsdepartementet 2 juni Dagens bompengeordning Nord-Jærenpakken Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mål og styring av Bypakke Nord-Jæren Mål for Bypakke Nord-Jæren Beslutningsprosesser Porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren Status byområdet Nord-Jæren Befolkningsutvikling Trafikkutvikling Personbil Kollektivtransport Sykkel Reisevaner Miljø støy og luft Støy Lokal luftkvalitet Framkommelighet Sykkel Gange Kollektivtrafikk Næringslivets transporter Personbiltrafikk Nullvekst i persontransporten Arealbruk og parkering Arealbruk

24 4.7.2 Parkering Status for tiltak Bypakke Nord-Jæren Forutsetninger for handlingsprogram Nasjonale føringer Bompengeselskap Finansiering Nasjonal transportplan Forutsetninger i fylkestingets vedtak desember Kapasitet planlegging, kompetanse og samhandling Forslag til prioriteringer Utbyggingsprosjekt Bussveien Korridor Korridor Korridor Korridor Sykkelstamvegen Transportkorridor Vest E39 Hove Ålgård Bomstasjoner Bypakke Nord-Jæren Forslag til prioriteringer planleggingsprosjekt E39 Smiene Harestad Fv. 330 Hoveveien: Kollektivfelt Fv. 505 Foss-Eikeland E39 Bråstein Kollektivtiltak Hillevåg- SUS - Tjensvoll - UiS-Diagonalen Gauselvågen E39 Schancheholen Solasplitten: kollektivfelt Rv. 509 Solasplitten: Kollektiv-/tungbilfelt Forslag til prioriteringer - programområder Sykkeltiltak Tiltak for gående Kollektivtransport Trafikksikkerhet Ulykkessituasjon Prioriteringer

25 9.4.3 Tilfartskontroll og variable fartsgrenser E Miljø - støy og luftforurensing Øvrige innsatsområder Kommunikasjon Mobilitetsarbeid Drift sekretariat Bypakke Nord-Jæren Forventet måloppnåelse av handlingsprogram Nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren God framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport

26 Sammendrag 26

27 1. Innledning Med rundt innbyggere i 2015 utgjør kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kjernen i Stavangerregionen. Regionen er Norges tredje største byregion preget av sterk vekst nærings- og befolkningsmessig de siste tiårene. I regionen og landet for øvrig, er vi for tiden inne i en periode med lavkonjunktur. Aktiviteten innen oljebransjen er lavere enn den har vært de siste årene og dette har også fått innvirkninger på andre bransjer. Arbeidsledigheten har økt og trafikken har blitt redusert. Det er ikke i dag mulig å vurdere om disse svingningene er midlertidige eller av varig karakter. Oljeprisutvikling, tildeling av offshore-kontrakter og næringslivets omstillingsevne er noen få av mange variabler som vil påvirke utviklingen i regionen de neste årene. Siden vi ikke vet om det blir reduksjon, stagnasjon eller økning i antall reisende, har vi valgt å ta utgangspunkt i trafikkbildet for Klimaforliket har som hovedmål at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet). Bypakke Nord-Jæren er byområdets bidrag til å nå nasjonale klimamål, og skal også bidra til å løse regionale og lokale utfordringer. Styringsgruppen foreslår utbygging av tiltak som skal bedre framkommeligheten, sikre mobilitet og et bedre bymiljøet for innbyggerne på Nord-Jæren. Tiltakene som foreslås skal gi en forutsigbarhet og stabilitet i utviklingen av transportinfrastrukturen i et langsiktig perspektiv, noe som vil støtte opp under byutvikling og byfornyelse på Nord-Jæren. I tillegg foreslås videreføring og oppstart av planlegging av viktige tiltak på Nord-Jæren. Utbygging av tiltak kan først startes opp etter at Stortinget har vedtatt Bypakke Nord-Jæren. Det er lagt opp til stortingsbehandling høsten Styringsgruppen mener at Nord-Jæren har en unik mulighet til å gjennomføre tidenes byutviklingsløft igjennom samhandling på tvers av kommunegrensene i Bypakke Nord- Jæren. En felles plattform er etablert gjennom regional enighet om investeringer som skal gjennomføres de neste 15 årene. Bypakke Nord-Jæren ble vedtatt i Fylkestinget 9. desember Basert på dette vedtaket skal det fram mot 2031 investeres for nærmere 22 mrd. kr. Cirka 70 % av bompengene skal brukes til kollektiv, sykkel og gange. Cirka 30 % er foreslått å gå til vegbygging. Bypakke Nord-Jæren skal gjøre det enklere å foreta reiser på Nord-Jæren. Fram til 2031 skal det bygges en mer miljøvennlig region, og da er det avgjørende at regionen lykkes med arealutvikling som bygger opp om prioriteringene i bypakken. Et godt samspill på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå, og mellom tiltak, virkemidler og planprosesser er nøkkelen til å lykkes med Bypakke Nord-Jæren. 27

28 2. Bakgrunn Gjennom klimaforliket vedtatt i Stortinget i 2008 og 2012, er det bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Avtalen inneholder mål for utslippsreduksjoner i 2020 og har et langsiktig mål om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Gjennom klimameldingen ble det lagt føringer for utviklingen av transportsystemet, dette innebærer at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet). Dette skal bidra til å nå de nasjonale klimamålene og styrke miljøvennlig transport i byene. Transportetatene har gjennom sitt grunnlagsdokument til NTP omtalt nullvekstmålet som en etappe på vegen mot omstilling til lavutslippssamfunnet i Brev fra Samferdselsdepartementet 2 juni 2014 Bymiljøavtalen er et virkemiddel som samferdselsdepartementet disponerer. Samferdselsdepartementet (SD) gav i brev datert 2. juni 2014 rammeverk og føringer for forhandlinger om bymiljøavtaler, basert på NTP SD ønsker å legge til rette for oppstart av forhandlinger om en bymiljøavtale med Nord-Jæren. Avtalen vil være en forpliktende avtale mellom Staten og Nord-Jæren om å nå nullvekstmålet. Gjeldende og nye bompengeordninger vil være en del av bymiljøavtalene. I brevet omtales bl.a. krav om at det skal foreligge en KVU for byområdet, og at regionale arealplaner skal være i tråd med målene i bymiljøavtalen. Styringssystemet og indikatorsett for oppfølging av byområdene er i tillegg omtalt. SD legger opp til å innlemme dagens belønningsordning i bymiljøavtalen. Bypakke Nord-Jæren vil legges til grunn for bymiljøavtalen. Bymiljøavtalen vil baseres på dagens NTP og det legges opp til reforhandling av førstegenerasjonsavtaler i 2018 basert på ny NTP Dagens bompengeordning Nord-Jærenpakken I følge Stortingsprop. 28 S vil dagens Nord-Jærenpakke avløses av en ny bompengeordning dersom Stortinget slutter seg til dette innen fem år (2016). De økonomiske forpliktelsene knyttet til igangsatte prosjekter innenfor Nord-Jærenpakken vil da overføres til den nye bompengeordningen. Dersom det ikke blir tilslutning til en ny bompengeordning er det forutsatt at Nord-Jæren pakken opprettholdes til forutsatte bompengebidrag til igangsatte prosjekt og avviklingen av bompengeordningen er finansiert. Beregninger av årlige bompengeinntekter i Nord-Jæren pakken, og disponering av disse viser at dersom det ikke blir tilslutning til Bypakke Nord-Jæren, vil det være behov for å kreve inn bompenger i dagens ordning til høsten I tillegg vil det være behov for å kreve inn bompenger i 28

29 ytterligere 4-5 måneder i 2018 for å dekke inn utgifter til brikkedepositum og avvikling av bomstasjonene. Det de siste årene vært et tett samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren gjennom transportplansamarbeid og arbeid med Fylkesdelplan for byutvikling på Jæren og Regionalplan Jæren. 2.3 Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren ble behandlet i Fylkestinget i Rogaland 9. desember Det ble vedtatt at Bypakke Nord-Jæren blir en ny bompengepakke for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg i 15 år, fra høsten Nullvekst i personbilreiser er lagt til grunn i beregningene i forslag til Bypakke Nord-Jæren. Det skal bygges 38 nye bomstasjoner som skal settes opp i fem tette ringer rundt viktige målpunkt på Nord-Jæren, samt et ytre bomsnitt på Randaberg. Bypakke Nord-Jæren skal finansiere det konseptet som ble vedtatt av Regjeringen Stoltenberg etter KVU/KS1 for Transportsystemet på Jæren: Buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. I Nasjonal transportplan og Regionalplan Jæren er det nedfelt mål som skal styrke en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. For å oppfylle mål i Klimaforliket om at veksten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange, er tilrettelegging for miljøvennlig transport og arealplanlegging som reduserer transportbehovet nødvendig. Dette er lagt til grunn for utformingen av Bypakke Nord-Jæren. Når Bypakke Nord-Jæren er fullført er blant annet dette på plass: Europas lengste bussvei - Bussveien Sykkelstamvegen fra Stavanger til Sandnes via Forus. Sammenhengende fire-felts E39 fra Ålgård til Harestad i Randaberg. Transportkorridor vest Tungbilfelt og bussvei. I tillegg skal det være gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre forholdene for reisende på Nord-Jæren 29

30 3. Mål og styring av Bypakke Nord-Jæren 3.1 Mål for Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren har to hovedmål: Nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren God framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport. I tiden etter at Bypakke Nord-Jæren ble vedtatt lokalt har det skjedd mye på globalt og nasjonalt nivå knyttet til å løse klimautfordringene. Parisavtalen ble vedtatt i 2015 som den første rettslig bindende klimaavtalen globalt. Transportsektoren har gjennom dette et ansvar for å redusere klimagassutslipp og å bidra til å oppfylle klimamålene. Det må arbeides videre med å utvikle en mer utfyllende målstruktur og et resultatstyringssystem for bypakken. Dette må skje i nær sammenheng med grunnlagsarbeid for en Bymiljøavtale. Ved inngåelse av bymiljøavtale forplikter partene seg bl.a. til å rapportere om den årlige utviklingen i personbiltrafikk, transportmiddelfordeling og CO2-utslipp. Det skal også rapporteres på innsatsområdene arealbruk og parkering. Bymiljøavtalen vil baseres på dagens NTP og det legges opp til reforhandling av førstegenerasjonsavtaler i 2018 basert på ny NTP Bypakken alene kan ikke sikre måloppnåelse, men blir med ca. 22 mrd.kr i samferdselsinvesteringer en avgjørende bidragsyter. Det er viktig å sikre en felles forståelse av hva som må til for å nå målene i Bypakke Nord-Jæren. Dette vil igjen kunne bidra til konsensus om nødvendige prioriteringer i årene framover. 3.2 Beslutningsprosesser I en framtidig bymiljøavtale vil Nord-Jæren være avtalepart, og byområdet vil bli målt på resultater for de fire kommunene sett under ett. Målrettet gjennomføring av Bypakke Nord-Jæren krever god samhandling mellom lokale myndigheter og staten. For å ivareta dette, ble det høsten 2014 etablert en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. I styringsgruppen deltar Statens vegvesen v/vegdirektøren, Jernbaneverket v/jernbanedirektøren, fylkesordføreren i Rogaland fylkeskommune og ordførerne fra de fire kommunene. Fylkesmannen deltar som observatør. Gruppen ledes av vegdirektøren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters 30

31 behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Gruppen ledes av Vegdirektøren. Styringsgruppen vedtar handlingsprogram og årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. På forsommeren hvert år fremmer styringsgruppen et forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren som blir lokalpolitisk behandlet i Rogaland fylkeskommune og i de fire kommunene i løpet av sommeren. Dette danner et viktig grunnlag for omtale av Bypakke Nord-Jæren i Regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1S i oktober. Her presenterer Regjeringen rammer og prioriteringer av statlige midler og bompenger i Bypakke Nord- Jæren. Organisering av Bypakke Nord-Jæren vises under: 31

32 3.3 Porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren Porteføljestyring innebærer at tiltak prioriteres på grunnlag av en helhetlig vurdering av følgende elementer: Bidrag til måloppnåelse i Bypakke Nord-Jæren Finansiering/Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. Resultatene følges opp og rapporteres i handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren hver vår og i statsbudsjettet hver høst. Det er lagt vekt på regelmessig kontroll av økonomi, fremdrift og eventuelle avvik i de store prosjektene. Alle store samferdselspakker vil ha en viss grad av usikkerhet. Prosjekter kan få økte kostnader og forsinket fremdrift, og antall bompasseringer kan gå ned og gi reduserte inntekter. Etter Styringsgruppens oppfatning håndteres denne usikkerheten gjennom årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer og ved større revidering/reforhandlinger av avtalen etter behov. Det gir oppdatert beslutningsgrunnlag og mulighet til å korrigere kursen ved behov. 4. Status byområdet Nord-Jæren Dette kapittelet gir en omfattende statusoppdatering for byområdet Nord-Jæren. Dette er det første handlingsprogrammet til styringsgruppen og er derfor lagt vekt på å gi en god oversikt over situasjonen på Nord-Jæren når det gjelder viktige områder som påvirker måloppnåelsen i Bypakke Nord-Jæren. 4.1 Befolkningsutvikling Felles bolig- og arbeidsregion bestående av 10 kommuner er hjem til ca i Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst har vært på ca. 1.7 % siden Kommunene på Nord-Jæren har til sammen ca innbyggere. 32

33 Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan antall og sammensetningen av befolkningen vil utvikle seg. Denne usikkerheten øker jo lenger fram i tid en ser. Som grunnlag for planlegging er det nyttig å vurdere konsekvensene ved alternative scenarier. Alternative regionale scenarier for befolkningsutvikling basert på forskjellige økonomiske vekstbaner, samt forutsetninger om fruktbarhet, levealder m.m., gir et begrep om hvordan framtidig befolkningsvekst og struktur kan se ut. Hovedscenarioet (middelalternativet) legger til grunn at regionens befolkning vil vokse med ca nye innbyggere innen Dette forutsetter en god økonomisk utvikling samt høy netto innvandring. Figuren viser de alternative prognosene for befolkningsutvikling i de fire kommunene som utgjør byområdet. Regionen, som landet for øvrig, vil få en eldrebølge i perioden framover. De store årskullene i årene etter andre verdenskrig øker nå andelen innbyggere over 67 år. Med utgangspunkt i hovedscenarioet for befolkningsutvikling nevnt over, står regionen foran en sterk økning i både antall og andel eldre i perioden fram til Det kan dermed forventes å bli en andelmessig reduksjon i alle aldersgrupper under 55 år. 33

34 Regionen har blitt mer multinasjonal. Nettoinnvandringen til regionen har vært svært høyt sammenlignet med tidligere perioder. Rekordhøy arbeidsinnvandring fra EØS land, spesielt i høykonjunkturen etter 2007, har vært den viktigste årsaken til de siste års befolkningsvekst. Innvandring kan gi positive ringvirkninger for regionens utvikling ved at det gir en yngre befolkning og dermed øker antall i arbeidsfør alder. Innvandringen har vært sterkt konsentrert til alderssjiktet år. Men mange har også flyttet fra regionen i perioden og det har vært en negativ flyttetrend for innenlands flytting siden Flyttestrømmene internt i regionen snudde på begynnelsen av 2000-tallet, fra å være netto flytting fra omlands- til bykommunene, ble det netto flytting fra bytil omlands-kommuner. Trenden har vært spesielt tydelig siden I tillegg har flere av omlandskommuner hatt en sterk prosentvis vekst i perioden. 34

35 4.2 Trafikkutvikling Personbil Personbiltrafikk er i perioden målt ved 8 registreringspunkter på Nord Jæren: ÅR ÅDT Endring Endring Rv. 509 på Madla, Fv. 44 i Hillevågstunnellen, Fv. 44 ved Skjæringen, Fv. 509 Oalsgata, Bybrua, Bergelandstunnellen, Tanke Svilandsgate E39 Auglend. Trafikktellingene viser at det har i hele byregionen vært en nedgang i personbiltrafikken på ca. -1% det siste året, mens utviklingen i forhold til referanseåret 2012 viser en økning på 1,3%. En noe større økning av personbiltrafikken ved Hillevågstunnelen kan trolig ses på som konsekvens av anleggstrafikken knyttet til Ryfastutbygging og kø i Madlaveien, samt bussveibygging og belastning på Fv44. Etter den kraftige økningen i Tanke Svilandsgate i fjor på grunn av stengning av E39, har trafikken det siste året stabilisert seg. Resten av tellepunkter har hatt en nedgang i personbiltrafikken i 2015 sammenlignet med I tillegg, viser trafikktall for passeringene gjennom bomringen på Nord Jæren en nedgang på -1,9% fra 2014 til Det er stor vegbyggingsaktivitet i regionen akkurat nå. Anleggstrafikken knyttet til byggeprosjekter fører til betydelige endringer i kjøremønster i byregionen. Dette kan påvirker utviklingen på de utvalgte tellepunktene. Fv509 Madla Fv44 Hillevågstunnelen Fv44 Hillevåg Skjæringen Fv509 Oalsgata Fv435 Bybrua sør Fv509 Bergelands tunnelen Fv446 Tanke Svilandsgt E39 Auglend ,17 3, ,99 3, Anlegg 2013 Anlegg 2014 Anlegg mangler ,41-3, ,25-5, ,64 33, ,10 0,69 Selv om den store anleggstrafikken skaper til dels store trafikkproblemer, kan dette også på sikt bidra positivt til en omlegging av reisevaner byområdet. 35

36 4.2.2 Kollektivtransport Buss Tabellen viser utviklingen i antall påstigende busspassasjerer i storbyområde som omfattes av dagens belønningsordning, samt de omkringliggende kommunene Randaberg, Rennesøy og Gjesdal. Kommune Stavanger Sandnes Sola SUM avtalekommunene Omkringliggende kommuner SUM Den prosentvise utviklingen i antall busspassasjerer det siste året, fra 2014 til 2015, og i forhold til referanseåret 2012 vises i følgende tabell. Kommune Stavanger -0,3% -1,29% Sandnes -0,3% 10,77% Sola -9,8% -0,84% SUM avtalekommunene -0,8% 1,44% Omkringliggende kommuner -0,9% 10,47% SUM -0,9% 1,92% For 2015 viser Stavanger og Sola en negativ utvikling i forhold til referanseåret 2012 og alle kommunene viser en negativ utvikling i forhold til At antall busspassasjerer totalt sett har sunket i løpet av 2015, skyldes en svak nedgang i antall reisende i første kvartal De øvrige kvartalene i 2015 viser en positiv utvikling i forhold til tilsvarende perioder i Tog Tog statistikken bygger på passasjertellinger for lokaltog på Jærbanen som NSB AS foretar hver høst. Tellingen omfatter alle på- og avstigende passasjerer per stasjon på alle avganger på utvalgte hverdager i uke 38 (mandag, tirsdag og torsdag). Passasjerer på regiontog mellom Stavanger og Oslo er ikke inkludert i tellingen. Antall påstigende og avstigende passasjerer per togstasjon fra Stavanger til Egersund per 36