ÅRSMELDING 2013 VAKSDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2013 VAKSDAL KOMMUNE"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013 VAKSDAL KOMMUNE

2 Innhald Politisk organisering...3 Økonomi...5 Rekneskapsresultat... 6 Finansinntekter og utgifter Aksjar og obligasjonar Lånegjeld Fond Investeringar Organisasjonen og kommunen som tenesteyter...20 Resultat for tenesteområda...26 Vedlegg 1 Tenesteområde og einingar Vedlegg 2 Økonomisk oversyn Vedlegg 3 Folketal Vedlegg 4 Kommunestyret saker Vedlegg 5 KOSTRA førebels tal for Vedlegg 6 Samarbeid med andre kommunar

3 Politisk organisering Ordførar Eirik Haga Vaksdal kommune er organisert med: Kommunestyre Formannskap/plan- og økonomiutval Kontrollutval Administrasjonsutval og arbeidsmiljøutval Kommunestyre opprettar mellombelse komitear med saksordførar i store/prinsipielt viktige saker Eldreråd, ungdomsråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne Kommunestyre Eirik Haga (Ap), ordførar (bilete) Irving Sæterdal (Ap) Anders Jin Risnes (Ap) Magne Hestad (Ap) Bjørn Øyvind Krogsrud (Ap) Heidi Rongved (Ap) Helge Risnes (Ap) Bjørg Aase N. Hop (Ap) Brita Hesjedal Lunde (Ap) Jan Hansen (Ap) Formannskap/plan og økonomiutval Eirik Haga (Ap) Heidi Rongved (Ap) Bjørg Aase N. Hop (Ap) Sigmund Simmenes (Sp) Helge Gullbrå (Krf) Anneli Vatle Lilletvedt (H) Svein Arvid Boge (H) Administrasjonsutval Formannsskapet Bente K. T. Hesjedal, Fagforbundet Arild Nottveit, Fagforbundet Anne Kari Helle, Sjukepleiarforbundet Arne Normann (Krf) Helge Gullbrå (Krf) Sigmund Simmenes (Sp) Karin Nordheim Flatekval (Sp) Dag Brekke (Sp) Boris Groth (Frp) Anneli Vatle Lilletvedt (H) Silje Stien (H) Svein Arvid Boge (H) Åge Johan Fanebust (H) Kjartan Haugsnes (SV) Kontrollutval Boris Groth Linda U. Fossmark Anny Bjordam Leiren Olav Jarl Bruvik Evelyn Boge Arbeidsmiljøutval Eirik Haga Heidi Rongved Rådmann Trine P. Grønbech Stabsleiar Ingelin Søraas Siri Bjørnberg, Fagforbundet Bente K. T. Hesjedal, Fagforbundet Hovedverneombod Anne-Britt Knutsen Arild Johannessen, Utdanningsforbundet Mellombelse komitear 2013 Mellombels komité for gjennomgang av brannvernet Mellombels komité for kommunedelplan oppvekst Mellombels komité for kulturminneplan Mellombels komité for fleirbrukshallen Mellombels komité for gjennomføring av samhandlingsreforma Mellombels komité for utvikling av Stamnes sentrum Mellombels komité for ungdomsplanen Mellombels komité for evaluering av næringsarbeidet i kommunen. Mellombels nemnd for klima I desember 2013 vedtok kommunestyre nytt delegasjonsreglement og ny struktur med to faste utval: formannskap/plan og økonomiutval og levekårsutval (nytt). Mellombelse nemnder går ut og oppgåvene vert lagt til dei to faste utvala. 3

4 Rådmannen sine kommentarar 2013 var eit godt år for Vaksdal kommune og mykje vart oppnådd. Små og store nyvinningar, kvalitetsutvikling til beste for innbyggarane og kompetansebygging hjå våre tilsette er døme på mål me har nådd i lag. Av store fellesløft må nemnast fleirbrukshallen Turbinen som vart ferdigstilt og opna med stor festivitas i januar Årsrekneskapen er gjort opp med eit overskot på vel 13,3 mill, noko som gjev eit korrigert netto driftsresultat på om lag 3,7 %, mot eit snitt i kommunane på 1,2% Avkastning på aksjar og obligasjonar samt netto premieavvik bidreg til overskotet. Utan desse inntektspostane er drifta svakare med underskot innan alle tenesteområda. Utviklings- og endringsarbeid for å tilpasse drifta til rammevilkåra og for å gjere seg mindre avhengig av svingande inntekter blir viktig i åra som kjem. Kostnader knytt til pensjon og demografi reduserer handlingsrommet for kommunane. Kommunen nyttar egne inntekter frå eigedomsskatt og konsesjonskraft for å finansiere tenestene. Leiarane har, saman med tillitsvalde, tilsette og brukarane gjort ein stor innsats for å effektivisere og samtidig styrke kvaliteten på tenestene våre. For nokre tenester er meirforbruket svært høgt, dette er urovekkande og krev tiltak og tett oppfølging framover. Driftsnivå samla ved utgangen av året er framleis for høgt og reduksjonane må halde fram i åra som kjem. Ein større del av variable inntekter som konsesjonskraftgevinst bør setjast av til å dekke investeringar og vedlikehaldsetterslep heller enn å nyttast i drifta I økonomiplanen er det lagt til grunn at inntektene vil gå ned i åra frametter som følgje av demografiske folhold, lågare salsprisar på konsesjonskrafta og varierande inntekter frå skatt og finans. Kommunen si lånegjeld ligg under snittet for kommunane, men vil auke i økonomiplanperioden. Med eit høgt investeringsnivå i økonomiplanperioden vil vi også måtte ha dekning for auka drifts- og kapitalkostnadar. Det må dekkast innafor eksisterande ressursrammer. God økonomistyring og stram kostnadskontroll blir viktig i heile økonomiplanperioden. Eg vil trekke fram det gode samarbeidet og dialogen med leiarar, tilsette, tenestemottakarar og politikarar for å få ei felles forståing og løysing på utfordringar. Det gir oss styrke og eit stort engasjement for levere gode tenester og utvikle kommunen kvar dag. Eg vil takke politikarar, tillitsvalde og tilsette for godt samarbeid gjennom året og særleg takke alle våre dyktige medarbeidarar for stor endringsvilje og stor innsats i 2013! Åse Elin Myking Konst. rådmann 4

5 Økonomi Økonomi generelt Den økonomiske utviklinga internasjonalt er generelt prega av etterverknadane av finanskrisa i Det er stor arbeidsløyse i mange land i Europa, spesielt i sør Europa, og det er mange som leiter etter teikn på at den negative utviklinga skal snu. Fleire av landa viser teikn på at det går andre vegen med vekst i økonomien, men det er langt frå nok til å skapa den veksten som skal til for at arbeidsløysa går ned vesentleg. Fleire av dei som har hatt stor vekst i perioden etter finanskrisa, som t.d. Brasil, opplever redusert vekst i USA har hatt litt vekst, men underskotet på betalingsbalansen pregar økonomien, og med jamne mellomrom er det eit politisk spel om å auka opp lånerammer. Utan auke lånerammer er det fare for ringverknadar for heile verdsøkonomien. Aksjekursane har gått sterkt opp i Det er forventningar om at bunnen er nådd i verdsøkonomien og at det no berre kan gå ein veg. Marknadane er nervøse og forventningane svinger fort med gode og dårlege nyhende. Slik sett kan det raskt gå andre vegen med aksjekursane om marknaden ser fåresignal for verdsøkonomien. I Europa har vi i desse dagar store spenningar knytt til Ukraina og Russlands deltaking i den konflikten. Russland er stor eksportør av olje og gass til marknaden i Europa, og vert desse leveransane sett i spel i konflikten, kan det fort slå ut i økonomien, og forventningane til vekst komande år. Økonomi Vaksdal kommune Vaksdal kommune har styrt økonomien greitt samla sett også i Det totale overskotet på drifta er på vel kr 13 mill. Vi har også hatt god verdistigning på aksjane i 2013 med nettoeffekt i rekneskapen på ca. 4,6 mill. kr. Føring av premieavviket har bidrege med ca. 10 mill. kr i pluss. Avskriving (utgift) av tidlegere premieavvik er på ca. 5 mill. kr. (dette er avvik som har bygd seg opp i balansen og skal avskrivast). Overskotet i 2013 er knytt til inntektsført premieavvik, aksjar, obligajonar og premiefond. I tillegg har vi netto rekneskapsført ei konsesjonskraftgevinst på ca. 10 mill. kr i Målet er å gjera kommunen meir uavhengig av desse postane innan utgangen av planperioden. Kommunen sin balanse mellom aktiva og passiva er fortsatt god, men vi legg opp til auka lånegjeld i perioden fram til Basert på ein relativt låg rentesats i økonomiplanen klarar vi å dekka renteutgiftene, men vil blir sårbare dersom rentenivået stig raskt i perioden. I planperioden er det lagt til grunn tiltak for kostnadsreduksjonar i drifta for å gjere oss mindre avhengig av oppsparte midlar og svingande inntekter som konsesjonskraft og avkasting. For 2013 var målet vesentlege kostnadsreduksjonar i drifta. Resultatet syner avvik både i høve til opphavleg og justert budsjett. Samla er avviket -3,8 mill og framleis er utfodringane størst innan helse og omsorg. Arbeidet med justering, tilpassing og prioritering av tenester og ressurser i samsvar med rammevilkåra vert vidareført i 2014 og resten av planperioden. Det som er eitt av dei økonomiske måla til kommunen er å få ned driftsutgiftene slik at drifta klarar seg sjølv utan større bidrag frå konsesjonskraftgevinst og verdiauke av verdipapir. Drifta må kunne gje større bidrag til å dekke investeringane enn i dag. På sikt vil ein måtte flate ut lånegjeldsutviklinga og helst også redusere lånegjelda slik at vi kan dekke renteutgiftene om dei stig vesentleg med høgare rentesats. 5

6 Eigedomsskatten er for ein stor del knytt opp mot skatt på kraftverk. Denne posten vil også kunne bli redusert i åra framover om skattegrunnlaget endrar seg. Det er også inntektsført utbytte frå BKK i 2013 på ca. 3 milll. Dette er ein inntektspost som vi må vera budd på vil bli redusert i åra framover. Kravet om omstilling til eit lågare inntektsnivå er difor ein realitet vi ser for oss og det betyr at omstillingane og innsparingstiltaka må gjerast no og i økonomiplanperioden for å vera budd på det som kan koma. Det som er eit faktum er at kommunen ligg på eit relativt høgt utgiftsnivå på ein del område ser ein på Kostratala, og det skal vera mogleg å redusere kostnadane med ei drift som er meir i takt med snittnivået blant kommunane. Det er dette potensialet for kostnadsreduksjon m.a. organisasjonsutviklingsprosjektet prøver å bidra til å henta ut. Rekneskapsresultat Rekneskapsresultatet til kommunen er oppsummert slik: Kommunen går med kr i overskot totalt i 2013 Brutto driftsresultat er på kr Netto driftsresultat er på kr Av resultatet på kr skuldast ca. kr 14,5 mill verdiendring på aksjar og premieavvik. Vi har i tillegg kr 2,9 mill. er avkastning på obligasjonar. Netto premieavvik etter avskriving på tidlegare avvik er på ca. 4,9 mill. kr. Årets premieavvik var kr , med arb.g avgift nesten ca 10 mill. Under ansvar for avlaup gjekk ein i 2013 med eit underskot på vel kr i høve til innbetalte gebyr. I og med at ein ikkje har nok VA fond til å dekke dette med må kommunen ta kostnaden i drifta i første omgang. Ein større gjennomgang av drift og investering innan sjølvkostområde er satt i gang. Brutto og netto driftsoverskot er høgare enn i eit «normalår». Det skuldast at vi har hatt eit uvanleg stort investeringsnivå i Fleirbrukshall og barnehagebygging gir oss høg momsutgift på investeringsbudsjett. Momsinntekta vert først registrert i drifta før den vert overført til investering. Det «blåser opp» tala på driftssida før midlane vert overført til investeringsrekneskapen. Denne momsinntekta vert ikkje ein del av totaloverskotet i drifta til slutt,men gir høge brutto og netto driftstal. 6

7 Avvik på budsjettramma Driftsinntekter Eigedomsskatten er på brutto kr 35,2 mill. om lag kr mindre enn budsjettert. Vi ser rammeoverføring og skatteinngang under eitt (frie inntekter). Skatt på inntekt og formue var på ca. kr 91,7 mill. som er langt meir enn budsjettert. Vi ser då også at rammeoverføringa (inkludert skatteutjamning) vart langt mindre enn budsjettert. Med god skatteingang vert det mindre i skatteutjamning. Skatteutjamninga er også basert på korleis skatteinngangen i andre kommunar utviklar seg i året ettersom utjamninga skjer mellom kommunane og på grunnlag av gjennomsnittleg skatteinngang for landet. Under andre overføringar kjem m.a konsesjonskraftinntektene. Inntekta frå konsesjonskrafta var kjent då året starta. Betalinga for krafta og overføringsutgiftene er ein utgift som vi ikkje heilt ut kan fastsetje ved budsjett-oppsettet, men nettogevinsten vil stort sett kunne fastsetjast. Vi brukar ein del av krafta i eiga drift, noko som gir mindre straumutgifter for einingane enn dei elles måtte betalt med marknadspris (dette er ikkje korrigert for i Kostra-tala). Andre sals- og leigeinntekter er på ca. 22 mill. kr, om lag som budsjettert. Vi selde høgbygget på Dale i 2013 og det vart mindre leigeinntekter enn budsjettert. Det meste av sals- og leigeinntektene elles er knytt opp mot tekniske tenester VAR og tenesteområdet samfunnsutvikling (samla ca. 18 mill. kr av totalt 22 mill. kr). Refusjonar totalt er på samla vel kr 58 mill. i rekneskapen. Av dette er ca.kr 28 mill. momsrefusjon. Vi har investert så mykje i 2013 at investeringsmomsen utgjer nesten kr 21 mill. og moms på drifta ca. kr 7 mill. Investeringsmomsen blir overført til investering og blir ikkje del av totalinntekta når ein gjer opp driftsrekneskapen. Refusjon for sjuke- og fødselspengar utgjer ca. kr 12 mill. Samla utgjer moms og sjukepengar om lag kr 40 mill. av dei kr 58 mill. vi fekk i refusjon i Resterande av refusjon er for ein stor del statleg refusjon for tunge brukarar (6-7 mill. kr), refusjon for grunnskuleopplæring og diverse andre refusjonar frå m.a. fylkeskommunen. Brukarbetalingar ligg under budsjett. Det skuldast m.a. mindre betaling ved omsorgssenter, legetenester og barnehagar. Vi har også mindre brukerbetalingar på kulturskulen enn det som var budsjettert. Andre statlege tilskot ligg på kr 11,6 mill. Over kr. 8 mill. er statleg tilskot til introduksjonsordninga for flyktningar. Vi har ikkje budsjettert det her, men inntektsfører i rekneskapen for å balansere utgiftene. 7

8 Driftsutgifter Lønsutgiftene ligg over budsjett fordi variable lønskostnadar ikkje er med. Som vist over fekk vi ca. 12 mill. i refusjon for sjuke- og fødselspengar i 2013 og desse går med til å dekka dei utgiftene vi har til sjukevikarar osv. Nettoavviket på løn er difor ikkje så stort når vi har trekt frå refusjonane. Vi budsjetterer ikkje fullt ut med refusjon for sjukepengar. Sosiale utgifter er påverka av m.a. premieavvik i årsoppgjeret. Vi må budsjettere med det vi skal betala som «faktura» i pensjonspremie. Brutto premieavvik var på nesten 10 mill. kr i 2013 og er ein bokføringsmessig reduksjon av pensjonskostnaden. Dermed blir det bokført ein mindre utgift enn det som vi betalar i premie. Vi må på den andre sida budsjettere med reell utgift for å ha dekning for pensjonsutgiftene når dei kjem. Premieavviket «pynter» på overskotet i rekneskapen, og må avskrivast for seinare år. Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen er kr 2,5 mill. høgare enn budsjettert. Vel kr 2 mill. er knytt til flyktningekapitlet der vi ikkje budsjetterte utgifter og inntekter i 2013, men avbalanserte utgiftene med refusjon frå staten i rekneskapen. Slik sett er det ikkje eit reelt avvik her. Kjøp av tenester som erstattar kommunal tenesteproduksjon har eit budsjettavvik på over kr 5 mill. Vel kr 3 mill. er knytt til kjøp av tenester til tunge brukarar. Vi får refusjon for ein del av desse utgiftene frå staten. Vel 1 mill. kr av avviket skuldast posten vaksenopplæring på grunnskulenivå der vi får refusjon for utgiftene. Totalavviket på vel 5 mill. kr vert difor for ein stor del dekka av refusjonar. Avviket skuldast at det ikkje er budsjettert utgifter i forkant, men når ein får refusjonar vil ikkje nettoavviket bli så stort. Det vert likevel eit avvik i høve til budsjett hvis ein ikkje justerer budsjettet i året når ein ser utgiftene kjem. Overføringar ligg over budsjettert sum med ca. 3,8 mill. Vi betalar moms i drifta som vert ført som utgift. I 2013 betalte vi ca. kr 3,8 mill. meir i moms enn budsjettert, men vi får full refusjon for denne utgifta. Reelt sett er det ikkje avvik her. 8

9 Brutto og netto driftsresultat - utviklinga over tid Vaksdal Kommune Årsmelding 2013 Netto driftsresultat er eit mål på kva kommunen sit att med av dei årlege driftsinntektene etter at driftsutgifter og finansutgifter er betalt. Det som slår ekstra sterkt ut i år på brutto og netto driftsresultat er momsrefusjonen på investeringar som er på over kr 20,7 mill. i Denne inntekta kjem på toppen av vanlege løpande driftsinntekter og bidreg til at vi får eit rekordstort driftsoverskot. I prosent av brutto driftsinntekter er overskot på 6,8% og netto driftsresultat er på 9,8% av brutto driftsinntekter. Investeringsmomsen vert overført frå drifta til investeringsrekneskapen og totaloverskotet på drifta på bunnlinja blir ikkje påverka av den høge momsinntekta på investering i Kjelde SSB: Førebels tal pr 15. Mars.. Held vi investeringsmomsen utanfor er netto driftsresultat på vel 4,8% av brutto driftsinntekter, meir i takt med resultatet frå Kommunebarometeret bruker netto driftsresultat korrigert for investeringsmoms og netto premieavvik i sine vurderingar av kommunane: Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften 9

10 Kjelde: Kommunebarometeret Frie inntekter Definisjonen av frie inntekter er rammetilskotet og skatteinntektene på inntekt og formue. Vi ligg over landsgjennomsnittet, men litt under snittet i vår gruppe 3. Frie inntekter er inntekter som kommunane i utgangspunktet disponerer fritt både til å utføre lovpålagte oppgåver og andre tiltak. Dei frie inntektene består, slik dei her er definerte i KOSTRA, av skatt på eige inntekt og rammetilskot. Rammetilskotet består av eit tilskot pr innbyggjar (innbyggjartilskot) korrigert for kommunen sitt inntekts- og utgiftsnivå i høve til landet elles. Tanken er at inntektssvake og/eller objektivt tungdrivne kommunar skal bli hjelpne opp mot gjennomsnittet av kommunane ved hjelp av trekk i inntektene til meir ressurssterke/lettdrivne kommunar. I tillegg har kommunane inntekter frå t.d. gebyr, eigedomsskatt og øyremerkte midlar. Desse er knytte til spesielle tenester. Dei øyremerkte midlane sin del har gått kraftig ned dei siste åra, ettersom dei har blitt lagt inn i rammetilskotet som frie inntekter. Dei øyremerkte midlane er no anslått til rundt 4 % av dei samla inntektene Frie inntekter pr innbyggar j e l d e S S B K 0 V2011 V2012 V2013 K3 Fylket Lande t Frie inntekter

11 Finansinntekter og utgifter Finansutgifter ÅRSREKN JUST BUD ÅRSAVVIK REKN2012 Felles økonomi sentralt Avdrag på eksterne lån Avkastning BCM, aksjer Avkastning BCM, obligasjoner Fellesutgifter administrasjonen Renter Utgifter til fordeling i året Renter/avdrag formidlingslån 0 Totalsum Vi har hatt reduserte renteutgifer i forhold til budsjett. For å dekka auka budsjettrammer til nokre av einingane i 2013, justerte vi ned budsjettert sum til renter ved tertialrapport 2/2013. Vi har likevel klart å halda oss under budsjettsummen. Avdrag vert betalt som budsjettert, mens rentesummane er avhengig av renteutviklinga og når låneopptaka vert nytta i året. Vi tok i 2013 opp lånet tidleg i året, men nytta ikkje lånet før om hausten. Når lånet står på konto kan vi tilføre renteavkastning i mellomtida og det letter budsjettet/rekneskapen. Finansinntekter ÅRSREKN JUST BUD ÅRSAVVIK REKN2012 Felles økonomi sentralt Avkastning BCM, aksjer Avkastning BCM, obligasjoner Eidslandet skule Fellesutgifter administrasjonen Konows fond f/ oppsitjarane i Bergsdalen Renter Vaksdal næringspark AS Vaksdal Næringsselskap Renter/avdrag formidlingslån 0 Totalsum Avkastninga på renter var netto kr 4,6 mill.og på obligasjonar ca. kr 2,9 mill. Under renteinntekter ligg ca. kr 3 mill. utbytte frå BKK. Når vi summerer opp året har vi kr 3 mill. meir i avkastning på verdipapir netto enn i Det skuldast at avkastninga på aksjar låg ca. 3,2 mill. over 2012, mens avkastninga på obligasjonar gjekk noko ned). Vi selde obligasjonar i løpet av året til dekning av fleirbrukshallen (fond). JUST BUD FINANSUTGIFTER ÅRSREKN ÅRSAVVIK REKN2012 Felles økonomi sentralt Avdrag på eksterne lån Avkastning BCM, aksjer Avkastning BCM, obligasjoner Eidslandet skule Fellesutgifter administrasjonen Konows fond Renter Utgifter til fordeling i året Vaksdal næringspark AS Vaksdal Næringsselskap Renter/avdrag formidlingslån 0 Totalsum

12 Aksjar og obligasjonar Bergen Capital Management forvaltar vår aksjar og obligasjonar. Avkastninga i 2013 her vore spesielt god på aksjane slik at snittavkastninga på alle våre midlar er på 7,76% i Aksjeandelen ga over 30% avkastning. I 2014 vil vi revidere finansreglementet vårt som er frå I dag er kan ein maks ha 20% i aksjar. Aksjar skal over tid gje høgare avkastning, men ein risikerar større svingingar i avkastning og verdiane frå år til år. Vi reduserer no fonda våre og dermed også midlane som vert forvalta. Slik sett vil ein automatisk få ein redusert aksjeportefølgje med maks 20% av eit mindre beløp til forvaltning. Bokført avkastning i 2013 på aksjane var vel 4,6 mill. kr. Obligasjonane har gitt ein bokført avkastning på ca. kr 2,9 mill. Avkastning Portefølje Saldo 31/ Saldo 31/ BCM obligasjonar pr 31/12 (konto ) ,51 % Uteståande fordringar plasseringsmidlar pr. 31/12 (konto ) Totalt obligasjonar BCM aksjar - aksjefond marknadsverdi (konto ) ,81 % Sum kapitalmidlar ,76 % Under ser ein dei verdipapir som vert forvalta av BCM ved utgangen av % ligg i tillegg til verdipapirene på forvaltningskontoen % % Vi tok ut av portefølgjen kr i 2013 for å dekke fleirbrukshallen og fondsbruken der. Historisk avkastning % Bank Obligasjoner Aksjer Kjelde BCM 12

13 Lånegjeld Vaksdal kommune Lånegjeld 31/ Lånegjeld 31/ Lånegjeld 31/ Lånegjeld 31/ Husbanken Komunekreditt/KLP Kommunalbanken Sum lån i bank Andre lån Vi tek opp dei fleste låna i Kommunalbanken. Husbanken yter etableringslån og vi har også teke opp lån til bustadprosjekt for utleige som t.d. Fossdalsbakkane. Andre lån har vi dei seinare åra stort sett teke opp i Kommunalbanken. Vektet gjennomsnittsrente for gjeldsporteføljen var ved inngangen av 2013, 3,11% og er ved utgangen av desember 3,08%. Tabellen under viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Vaksdal kommune på siste rapporteringstidspunkt. Lån med flytende rente er lån i Husbanken, KLP og Kommunalbanken til p.t. vilkår. Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid. 13

14 Tidlegare har vi også henta inn lån meir kortsiktig i sertifikatmarknaden og det kan vera at det kan verta aktuelt igjen, men då må vi vera sikker på at vi kan løyse inn desse låna når den kortsiktige låneperioden er over. Det kan vera noko rentegevinst å hente, men over tid har vi prioritert å sikre oss med fastrente sjølv om det kan kortsiktig gje noko høgare rente enn løpande rente. Lånegjelda vår har auka i 2013 og vil halda fram med å auke når vi no skal ta opp nye lån i Vi skal ta opp ca. 40 mill. kr i nye lån i 2014 og avdraga våre ligg på rundt kr mill. (avhengig av ekstraordinære avdrag på etableringslån). Netto lånegjeld - i prosent av brutto driftsinntekter Vaksdal 46, ,4 42,1 44,3 Fylket 53 57,1 55,7 58,5 59,15 K.gruppe 3 66,3 60,1 64,8 64,2 64,2 Landet 64,5 68,9 69,9 68,4 70,2 Over økonomiplanperioden er det rekna med ein netto lånegjeldsauke på ca. 60 mill. etter avdrag. 14

15 Fond Fondstype Disposisjonsfond Bundne driftsfond- k.to Ubundne investeringsfond k.to 2, Bundne investeringsfond k.to Totalt fond pr. 31/ DRIFTSFOND BALANSE PR 31/ ,42 Disponert, men ikkje brukt/utbetalt pr. 31/ ,73 Krav til grunnkapital 5,0 mill. K-sak 54/ Netto disponibelt pr. 31/ ,69 KAPITALFOND - etter sal av voe BALANSE PR 31/ ,88 Disponert, ikkje brukt pr. 31/ (mest til Fleirbrukshallen) ,64 Netto disponibelt pr. 31/ ,24 NÆRINGSFOND ETTER 1/ KONTO BALANSE PR 31/ ,36 Løyvt i budsjett Budsjettert tilføring av konsesjonsavgifter til fondet i Ikkje brukt eller utbetalt av tidlegare vedtak ,99 Grunnkapital Netto disponibelt pr. 31/ ,37 15

16 Premieavvik I netto premiavvik er amortisering av tidlegare premieavvik teke med. Vi har i netto premieavvik med ca. kr 5 mill. i avskrivning på tidlegare avvik. Brutto bidreg premieavviket med kr , med arb.g avg. ca. 10 mill. på bunnlinja i rekneskapen. Vi har ved årsskiftet kr i oppsamla premieavvik i balansen som skal avskrivast over 10 og 15 år. Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Sum Bokført netto premieavvik Tabellen viser at kommunen har eit oppsamla premieavvik langt over snittet i kommunegruppa, fylket og landet. Oppbygging av amortiseringsfond (disposisjonsfond) med årleg avsetjing av overskotet har vore eit strategisk godt grep for å kunna handtere denne utfordringa i framtida. Det er venta endringar i føring av premieavviket. I høringsframlegget frå KRD i 2013 var det framlegg om raskare avskriving av premieavviket, dvs. større utgiftsføring i regnskapet. Endringane er ikkje vedtatt Barometer 2010 Oppsamlet premieavvik - i prosent av brutto driftsinntekter Barometer 2011 Barometer 2012 Barometer Barometer Vaksdal Median i fylket Median i K3 Landet (inkl Oslo) Avskrivingar Opphavleg verdi anlegg IB 2013 Avskriving Aktivering UB 2013 Bilar - maskiner Eigedomar Tomter Utstyr Vegar Ymse anlegg Sum Differansen mellom inngående balanse og aktivering avskriving skuldast sal og avhending. VAR Opphavleg verdi IB Avskr_vatn UB Avlaup Vatn Sum kr kr kr kr Avskrivingar i rekneskapen er ein utgift som vert kalkulert og utgiftsført på dei einskilde einingar. Avskrivingar for vatn, avlaup og renovasjon som inngår i gebyrgrunnlaget og vert berekna særskilt i eige program for kapitalkostnad, saman med direkte kostnader i drifta og indirekte kostnadar. Det gjeld spesielle reglar for det. På leidningsanlegg er det 40 års avskrivningstid og andre anlegg 20 år. 16

17 Investeringar Investeringar 2013 Rekn Bud Opph.bud 2013 Rekn Leiligheiter Sveabrekko Bustader Lavik Trafikksikringsplan Sædalsvegen It-utstyr - datakommunikasjon 10 fellesadm Ikt- og datasikkerheitsløysing Utstyr/maskiner m.v Utstyr/maskiner m.v Prosjekt bygg og eiendom Investeringar eigedomsforvaltninga Kjøp av bil Grunnkjøp på Stanghelle aust og vest Grunnkjøp Vaksdal Seksjonering markvegen gnr bnr Idrettsanl. /kunstgras Vaksdal Investering kyrkjer Miljø- og energiplan Dale vassverk Kommunale vassverk Digitale kartverk Utsleppsleidning avlaup Reguleringsplan Stanghelle aust Invest. Kommunale vegar Fossdalsbakkane, bustadprosjekt Kjøp av maskiner-biler tekn.drift Brannvern - kjøp av bilar Flaumskade Dale-elva Disp. Av kommunestyre/fpø-utvalet A2 Stamnes sentrum B2 Rasvurdering B4 Stanghelle idrettspark B6 Stamnes skule, tepper B7 Vaksdal skule, lærarplasser B8 Dale skule, gjennomgang B9 Dale og Eksingedalen, støydemping C1 Alle skular, elektroarbeid C3 Overvatn Fossdalsbakkane C4 Prosjekt gateadresser C5 Uteområde skulane (rentekomp) C8 Miljøsertifisering Eksingedalen skule

18 C9 Miljøsertifisering Vaksdal skule D2 Midlertidig bhg Stanghelle D3 Nytt domene F2 Rinving løe tveitane F3 Miljøsertifisering Stanghelle skule F4 Miljøsertifisering Dale skule X6 Fleirbrukshall X7 Tettaneset bu-visjon Y4 Barnehage Vaksdal/Tveitane Y7 Vassverk Vaksdal Z0 Toalettanlegg Stanghelle skule Z1 Stanghelle barnehage T o t a l t Vi ser at brutto investeringar ligg på eit høgt nivå. Fleirbrukshallen var budsjettert i tidlegare år med bidrag frå ulike partar på finansieringssida. Saman med barnehagane på Vaksdal og Stanghelle fekk vi i 2013 eit rekordhøgt investeringsnivå. Vår del av fleirbrukshallen er finansiert ved fondsbruk. Barnehagane med låneoopptak. I vedlegg 2 er det meir detaljar om finansieringa og andre hovudoversyn. Sjølvkost VAR Avlaup Skjema 2 Kjerneproduktet (Driftskostnader - Direkte) Skjema 3A Tilleggsytingar (Driftskostnader - Indirekte) 0 0 Skjema 3B Støttefunksjonar (Driftskostnader - Indirekte) Skjema 1A, B Kapitalkostnader (Direkte) Avsetjing til sjølvkostfond avlaup i Bruk av sjølvkostfond Vatn Skjema 2 Kjerneproduktet (Driftskostnader - Direkte) Skjema 3A Tilleggsytingar (Driftskostnader - Indirekte) 0 0 Skjema 3B Støttefunksjonar (Driftskostnader - Indirekte) Skjema 1A, B Kapitalkostnader (Direkte) Avsetjing til sjølvkostfond vatn i Bruk av sjølvkostfond Renovasjon: etterdrift avfallsplass Geitabotn Skjema 1 Kjerneproduktet (Driftskostnader - Direkte) prøvetaking mm Skjema 2 Tilleggsytingar (Driftskostnader - Indirekte) går ut frå Skjema 3 Støttefunksjonar (Driftskostnader - Indirekte) 0 0 Skjema 4A, B Kapitalkostnader (Direkte) Avsetjing av sjølvkostfond renovasjon

19 VAR området skal gå i balanse med utgifter og inntekter. Kalkulasjonsrenta for investeringar i VAR er basert på rente på statsobligasjonar + 1%. Renta er låg for tida og dermed vert også kapitalkostnadane låge. I gebyrgrunnlaget for vatn og avlaup ligg dei direkte og inndirekte kostnadane som er ført på vatn og avlaup i rekneskapen. I tillegg kjem kapitalkostnadane som vert berekna i eigen modell. Indirekte kostnadar er berekna som ein viss andel av lønnskostnadar, IKT-kostnadar og andre driftskostnadar i administrasjonen som ein vurderer blir brukt for å drifte vatn og avlaupsområdet. For 2013 er det litt spesielt at vi ikkje hadde nok inntekter og fond til å dekka utgiftene under avlaup. Vel kr er dekka over den ordinære kommunerekneskapen. BIR tek seg av renovasjonen i kommunen, mens vi har noko til etterdrift av Geitabotn avfallsplass. Vi skal i tillegg betala noko inn til BIR for bossug i regionen. Vi kan ikkje byggje opp større fond her og har difor lagt opp til å redusere fondet ved ikkje å legge inn heile utgiften til bossug i gebyret i Vi tek heller av fond. Slamtøming går for seg utanom dette oversynet. Men også der skal det vera sjølvkost. 19

20 Organisasjonen og kommunen som tenesteyter Vaksdal Kommune Årsmelding 2013 Mål- og resultatstyring er viktige reiskap for å styre verksemda. Dei einingsvise måla skal sjåast i samanheng med dei overordna måla, og vere sektorvise bidrag til å utvikle organisasjonen heilskapleg. I tillegg skal dei einingsvise måla vere reiskap for å styre verksemda i retning av å stadig bli betre til å kvalitetssikre at ein løyser si faglege hovudoppgåve. Dei overordna måla er vidareføring av siste års budsjettarbeid. Overordna strategiske mål for organisasjonen: Auke det økonomiske handlingsrommet med eit årleg overskot på 3%. Realisere potensialet som er synleggjort i analyse av PwC Gjennomføre prosjekt organisasjonsutvikling med mål om ein organisasjon som er rusta til å gje eit best mogeleg kvalitetsmessig og kostnadsmessig tilbod. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfagleg ressursutnytting og heilskapelege tenester. Effektivisere og forbetre tenestene gjennom bruk av IKT som verkty for organisasjonsutvikling og arbeide for å implementere Digitaliseringsplattformen. Gjennom god plankompetanse og planstrategi styrke heilskapleg samfunnsbygging med vekt på folkehelse, kulturelt mangfald og miljø. Gjennom styrka kompetanse og ansvar for arbeid i høve politisk leiing sikre gode politiske prosessar frå informasjon til initiering av saker til vedtak; «Demokrati heile vegen». Administrativ organisering i 2013 Organisering t.o.m 2013 Kommunen har ein to-nivåmodell med rådmann og einingsleiarar. I desember 2012 vart modellen justert og ny organisasjonsstruktur vedtatt. Implementering av denne har skjedd gradvis i 2013 og vart først gjeldande fullt ut frå januar Rapportering og årsmelding for 2013 er basert på vedteke budsjett og økonomiplan for Ny organisering frå 2014 Strukturen er ein to-nivåmodell, med eit strategisk leiarnivå, inklusiv stab, og eit operativt nivå. Rådmann si strategiske leiargruppe er kommunalsjef oppvekst, kommunalsjef helse og omsorg, ass.rådmann og HR/organisasjonssjef. Operativt nivå har 6 einingar samla under 3 tenesteområde: oppvekst, helse og omsorg og samfunnsutvikling. Delegeringa er frå rådmann til einingsleiarane. Einingsleiarane rapporterer til rådmann/kommunalsjef. Kvar einingsleiar har resultatansvar for si eining, og er delegert fullmakter innafor fag/tenesteyting, økonomi, internkontroll og HMS/personal i si eining. 20

21 Styringssystemet er basert på kommunestyre sitt delegeringsreglement, kommuneplan med handlingsdel (budsjett- og økonomiplan) og andre planer, administrativt delegeringsreglement, leiaravtalar, økonomireglement, personalhandbok og andre regleverk. Prosjekt: Organisasjonsutvikling Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) skal gå over fire år frå Prosjektet byggjer på føresetnader i organisasjonsanalysen som vart gjennomført i 2012 og har fire hovudpilarar: Organisering, leiing, kompetanse og system. Gjennom prosjektet skal organisasjonen arbeide for mellom anna å sikre at me organiserer arbeidet på best mogeleg måte, slik at me leverer rett teneste til rett mottakar til rett tid til lågast mogeleg kostnad. Viktige satsingsområde er: - Forenkle organisasjonen - Tydeleg plassering av ansvar, funksjonar og oppgåver - Utforme gode arbeidsprosessar - Fleksibel bruk av kompetanse og ressursar - Skape ein dynamisk organisasjon i utvikling - Involvere brukarar, pårørande og frivillige - Prioritere fagutvikling for å rekruttere og behalde gode medarbeidarar - Utvikle utfordrande leiarskap Prosjektet er illustrert i modellen her og skal vere eit program med fleire delprosjekt og prosessar. I 2013 har det vore hovudmålsetnad å få på plass justert organisasjonsmodell, samt etablere naudsynt infrastruktur gjennom oppgradering av IKT. For 2014 er hovudmålsetnaden å ta dette arbeidet vidare og identifisere effektivisering gjennom heilskapleg arbeid og betre samhandling på tvers. Det er gjort viktig kartleggingsarbeid i delprosjekta i 2013 som gir grunnlag for dette arbeidet. Heilskapleg systematikk for klarare prioritering av oppgåver og ressursar er endeleg ein viktig målsetnad, og me vil vidareutvikle eksisterande modellar for ressursfordeling og vurdere å etablere nye. Analysegrunnlaget bak prioriteringane i budsjettarbeidet må forbetrast vesentleg for å få eit tilstrekkeleg avgjerdsgrunnlag. Kompetanse og fag ligg som grunnmuren for prosjektet og for organisasjonen som tenesteyter og serviceorganisasjon. Menneska som utgjer organisasjonen er til ei kvar tid den viktigaste ressursen vi har for å løyse vår faglege hovudoppgåve. Strategisk kompetansestyring, deltaking i nettverk for rådmannens internkontroll og utvikling av kvalitetsstandardar er viktige satsingsområder for Me vil dessutan arbeide fram mål om gevinstrealisering av organisering når det gjeld fag og kvalitet, samt gevinstrealisering av IKT-prosjekta. Godt leiarskap er avgjerande for å hente ut potensialet i organisasjonen. Etter ny organisering skal det vere tydelege leiarnivå og klart kven som kan ta avgjerder på desse nivåa. Leiarutviklingsprogram skal støtte opp under denne målsetnaden og gjelde for heile organisasjonen. Dette vil starte opp i 2014 og gå over to år. Det er forsøkt over tid å redusere kostnadene ved drift. Gjennom organisasjonsutviklingsprosjektet må kommunen arbeide vidare for å finne fleksible, konstruktive og innovative løysingar for å få kostnadene varig ned. Utgiftene må ein i utgangspunktet kunne dekkje ved hjelp av dei løpande inntektene me har. Rådmannen vil at kvar einskilt eining med sin eigenart og særpreg skal få definere forslag til omstillingstiltak for å varig kunne redusere dei totale kostnadene til drift. 21

22 Etikk Kommunen har etiske retningslinjer nedfelt i arbeidsgjevarstrategien. I OU-prosjektet er etikk tatt inn som eige deltema. I einingane er etikk og etiske problemstillingar eit sentralt tema i HMT arbeidet og i arbeidet med kvalitetsutvikling. Pleie og omsorg skal delta i KS nettverk om etikk i Internkontroll Internkontroll er nært knytt til verksemdstyring og kvalitetsutvikling. I OU prosjektet er det etablert eit eige delprosjekt knytt til internkontroll og kvalitetssystem. Rådmanns leiargruppe har deltatt i KS nettverk 2013/2014 om rådmanns internkontroll. Innføring av kvalitetssystem for heile organisasjon starta mot slutten av 2013 og vil halde fram til sommaren Beredskap Kommunen hadde tilsyn med overordna beredskap i 2013 og det var gitt 2 merknader: 1. manglande overordna ROS analyse og 2. klargjering og øving av stedfordredarar og nøkkelpersonell organisasjonen som må vera budd på å inngå i KKL ved behov. Fristen for å lukke avvika er og arbeidet med dette er i gang. Openheit og innsyn Kommunen ønskjer openheit og innsyn i forvaltninga. I dei siste åra er det tatt i bruk ny teknologi for å kunne imøtekomma dette på ein betre og sikrare måte. Det er også iverksatt tiltak for å styrke kompetansen i organisasjonen. Gjennom aukande digitalisering i samfunnet generelt er forventningane til innsyn og offentlegheit via digitale løysingar sterkt aukande. Kommunen må tilpasse seg denne utviklinga gjennom auka kompetanse og gode digitale løysingar. Konkret er arbeidet tatt inn som del av OU- prosjektet med tiltak som digital innsynsløysing, nye nettsider, publisering av fulltekstdokument på nett, fullelektronisk saksbehandling og arkiv og opplæring av saksbehandlere og leiarar. HR Kompetanse Vaksdal kommune arbeidar med å auke kompetansen på fleire område. Det er utarbeida kompetanseplanar innan helse og omsorg og på oppvekstområde. Innan helse og omsorg er det to lærlingar i omsorgsarbeidarfaget, tre sjukepleier i desentral utdanning og ein i fulltid med noko støtte. Kommunen har også to lærlingar innan oppvekstområde i barne- og ungdomsarbeidarfaget. Kompetansefordeling Personar Årsverk Ufaglært Fagutdanning Høgskule/Universitetsutdanning Total sum Alder og likestilling Alders- samansetting 27% årsverk er besett av personar som er 55 år eller eldre. 5,6% er under 30 år. Seniorpolitikk Arbeidstakarar får seniorbonus på kr. pr. år frå det året man fyller 63. I 2012 var det 22 personar som fekk denne bonusen. I 2013 var det ein person som valte å gå over på AFP i aldersgruppa 62 til 65 år, herav 4 personar med full AFP og 2 personar med delvis AFP. 22

23 Likestilling Som arbeidsgjevar har ein plikt til å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og hindre diskriminering. Av totalt 484 tilsette (vakante stillingar ikkje med) er 398 kvinner og 86 menn Kvinnene utfører 279,17 årsverk og mennene 70,23 årsverk. I alt 349,4 årsverk (361,09 i 2011) Rådmannsnivå/Einingsleiarar Menn 31 % Kvinner 69 % Alle tilsette Menn - 18 % Kvinner 82 % Løn og deltid Lønsutvikling Total ramme for berekna lønsvekst 2012/2013 for landet totalt er på 3,54 %. For Vaksdal kommune er årslønsveksten berekna til 3,45 %. Uønska deltid I 2010 blei det oppretta eit stillingsutval kor alle stillingar over 6 månader blir vurdert blant anna i høve til uønska deltid. Sjukeheimtenesta og heimetenesta var dei einingane med mest uønska deltid. Her har man derfor hatt stort fokus på auking av stillingar. Målet er at gjennomsnittleg stillingsstorleik skal aukast til 75% innan I 2013 startet kommunen et prosjekt i regi av Kommunal- og regionaldepartementet som har fokus på heltidskultur og som har mål å bidra til å auke stillingsstørelsene. Gjennomsnittleg stillingsstørrelse Kommunen samla 0,67 0,72 O,72 0,73 Heimetenesta 0,62 0,71 0,66 0,70 Sjukeheimstenesta 0,50 0,54 0,55 0,55 Under 40% stilling 86 pers 17,0 % Mellom 40% og 80% stilling 140 pers 28,9 % Over 80% og 99 % stilling 76 pers 15,7 % 100% stilling 182 pers 37,6 % Personale som mottok fast løn pr (vakante stillingar og vikarar ikkje med) 482 personar 352,22 årsverk HMT I 2013 gjennomførte kommunen ei medarbeidarundersøking med en svarprosent på 58. Nokre viktige resultantar frå denne undersøkinga var at tilsette i kommunen i hovudsak er nøgd med arbeidssituasjonen sin: Nesten alle svara ligg godt innanfor skalaen sin øvste tredel frå 1 til 6. Kommunen har spesielt høg skår på innhald i arbeidet, trivsel med kollegaer, medarbeidarsamtalar og stolthet over egen arbeidsplass. Vaksdal kommune ligg likevel under landsgjennomsnitt i alle kategoriar med dårlegast skår på blant anna fysiske arbeidsforhold. I 2013 blei det arrangert ein HMT dag og ein OU-dag.. Kommunen sin arbeidsmiljøpris 2012 ble delt ut på OU-dagen. Den gjekk til eining for Barnevern og PPT. Kommune skiftet til Raft BHT i

24 Sjukefråvær Sjukefråveret er økt frå 2012 men med eit fråvær på 9,1 % i Kommunen har stort fokus på sjukefråveret og resultatene blir fulgt tett i learmøter, AMU og på den enklete eining. På dei eingane med høgast fråver blir det satt inn målretta tiltak for å redusere fråværet. År 1.kv 2. kv 3.kv 4.kv samla ,8 9,9 10,3 9,8 10, ,4 8,8 6,6 7,9 9, ,0 10,4 11,5 9,3 10, ,6 7,8 9,7 8, ,8 9,6 8,2 11, ,5 9,1 5,8 8,4 8, ,7 8,4 7,3 10,5 9,1 Rekruttering Kommunen har tilsett i 97 stillingar og klarer generelt å rekruttere godt kvalifisert personar. Det er likevel tidvis vanskar med å rekruttere til natt- og helgestillingar i pleie og omsorg samt personar med høgare utdanning innan alle sektorar. Vikarhenting er krevjande både innafor barnehage, skule og helse og omsorg, Det var 21 tilsette som slutta i Vaksdal kommune i

25 Stillingar/Årsverk Tala er henta frå HRM systemet Det vil alltid vere ein del variasjonar ift vikariat og vakante stillingar som ikkje er tatt med i tabellen. Stillingar pr 31/ Rådmann og stab: Årsverk Personar Årsverk Personar Rådmann 9,2 9 10,4 11 Stab/støtte 12, ,91 16 Tenesteområde oppvekst: Dale barne- og ungdomsskule 37, ,73 41 Stamnes skule 7, ,71 11 Eksingedalen skule og barnehage 4,88 7 4,21 5 Stanghelle skule 11, ,16 16 Vaksdal skule 17, ,5 26 PPT/Barnevern 8, ,8 7 Barnehageeininga 43, ,5 42 Tenesteområde helse og omsorg: Somatiske/psyk. tenester 15, Sosialtenesta 2, Sjukeheimstenesta 77, ,9 126 Heimetenesta inkl. funksj. hem. 63, ,67 99 Tenesteområde samfunnsutvikling: Kultur 7,8 16 7,96 17 Utvikling og service 9, ,5 8 Tekniske tenester 35, ,27 41 SUM 366, ,

26 Resultat for tenesteområda Hovudtal tenesteområda Månedsavvvik uten avskrivninger, premieavvik og investeringsmoms - uten VAR ÅRSREKN ÅRSBUD AVVIK 2013 AVVIK. OPPR BUD BUD 2013 REKN 2012 Tenesteområde helse og omsorg HEIMETENESTA OMS.SENTER OG SJUKEHEIMAR SOMATISKE OG PSYKIATRISKE TENESTER SOSIALTENESTE Tenesteområde oppvekst BARNEVERN OG PPT VAKSDAL KOMMUNALE BARNEHAGE GRUNNSKULEN Tenesteområde samfunnsutvikling KULTUR UTVIKLING OG SERVICE TEKNISKE TENESTER Totalsum Aktivitet og mål er forankra i vedteken kommuneplan og budsjett- og økonomiplan. Resultat frå dei einskilte driftsåra skal reflektere korleis me er på veg for å realisere dei overordna hovudmåla, og einingane er bedne om å omtale arbeidet for å realisere måla. Det står framleis att ein del for å etablere ein heilskapleg og objektiv måte å operasjonalisere dei overordna måla. Det er skjedd mykje og me er godt på veg sjølv om arbeidet lyt halde fram i budsjett- og økonomiplanåret. Rammene for budsjettåret var redusert med 3-4% samanlikna med Behov for justeringar i året medførte eit auka justert budsjett. Resultatet ved årsslutt enda vel 2,6 % over opprinneleg budsjett, noko som reelt er ein liten reduksjon i driftsnivå pga løns- og prisvekst på om lag 3,4%. Det har vore arbeidd systematisk med økonomistyring og kompetanseheving på fleire nivå. Einingsleiarane har vist stor vilje og engasjement for å løyse felles utfordringar. Målet er at einingane gjennom året skal justere aktiviteten og tilpassa seg dei budsjettrammene dei vart tildelt ved budsjettet. Behovet for justeringar kan skuldast vedteke aktivitetsauke i året, medan andre justeringar kjem fordi ein ikkje har makta å styre inn mot budsjettmålet. Budsjettjusteringar vart lagt fram gjennom tertialrapportane. I 2013 vart det gjort budsjettjusteringar i 2. tertial for følgjande einingar: Heimetenesta auke 1,4 mill Auka lønskostnader pga nye brukarar og meirkostnader ved høgt sjukefråvær i året. Barnehage auke 0,5 mill Høge vikarutgifter grunna høgt sjukefråvær og feil budsjettering av inntekter. Kultur auke 0,4 mill For høgt anslag for inntekter i budsjettet og generelt meirforbruk knytt til aktivitetar. Somatiske og psykiatriske tenester auke 1,2 mill Kjøp av tenester i samband med ny ressurskrevjande brukar I tillegg har ein del einingar hatt utfordringar som resulterer i negativt avvik ved rekneskapsavslutninga. Resultata er kommentert under den einskilde eining. 26

27 Vedlegg 1 Tenesteområde og einingar Tenesteområde oppvekst Tenesteområde oppvekst omfattar barnehage, skule, PPT/barnevern og kultur og utgjer sju einingar i kommunen. Vaksdal har fire kommunale barnehagar i sentra Stamnes, Dale, Stanghelle og Vaksdal. Ii tillegg er det ein privat familiebarnehage på Vaksdal. Kommunen betaler kompensasjon etter statleg sats til andre kommunar når born frå Vaksdal går i private barnehagar der. I tillegg betaler kommunen etter kommunestyrevedtak tilskot til Modalen kommune for borna frå Eidsland og Eksingedalen som nyttar barnehage i Modalen. Kultureininga omfattar bibliotek, kulturskule og aktivitetar for barn og unge samt arrangementsmessige og administrative oppgåver innan kultur. Kommunen har i dag fem skular fordelt på Dale, Stanghelle, Vaksdal, Stamnes og Eksingedalen. For elevane frå Eidsland kjøper kommunen skuleplassar i Modalen for dei som ynskjer det. Dale er barneog ungdomsskule og har frå hausten 2012 einingsansvar for også Eksingedalen barne- og ungdomsskule Netto driftsutgifter: Rekn 2012 Budsjett Just bud Årsrekn Årsavvik % avvik Tenesteområde oppvekst ,26 Barnevern og ppt ,34 Vaksdal kommunale barnehage ,43 Grunnskulen ,27 Dale og Eksingedalen skule ,24 Stamnes skule ,16 Stanghelle skule ,57 Vaksdal skule ,07 Totalsum ,26 Tenesteområde har eit regnskapsmessig underskot på kr. Barnehage fekk justert budsjettramma med 0,5 mill i samband med andre tertial grunna høgare lønskostnader og for høgt budsjetterte refusjonar. Dale og Vaksdal skular har eit større avvik på til saman nesten kr. Ein stor del av dette skuldast eit for dårleg budsjettgrunnlag der det ikkje var tatt nok høgde for utgifter og inntekter var budsjettert for optimistisk. Framover blir det viktig å kvalitetssikre budsjettet så godt som mogeleg og videre gjennom god økonomistyring avdekke eventuelle avvik og justere drifta deretter. Samanlikna med andre kommunar i fylket og landet bruker Vaksdal og resten av kommunegruppa meir til grunnskule pr.elev Korr. brutto driftsutgifter til grunnskule pr. elev i kr 27

28 Grunnskule Elevtalsutvikling for grunnskulen i Vaksdal (tal basert på born folkeregistrert i Vaksdal pr. oktober 2013) 2011/ / / / / / / /19 Dale barneskule Dale ungdomskule Stanghelle barneskule Vaksdal barneskule Stamnes barneskule Eksingedalen barnesk Eksingedalen ungd.sk SUM Felles faglege mål for grunnskulen 2013 Auke grunnskulepoeng til nasjonalt nivå, og betre resultat på lesing og rekning Redusere andel elever som får spesialundervisning og ivareta innanfor tilpassa opplæring Ta i bruk IKT- plan for Midthordland kompetanseregion på alle trinn Auka kompetanse og bruk av analysereiskap i arbeid med organisasjonsutvikling Felles HMT mål for grunnskulen 2013 Redusere sjukefråvær, og halde fråvær på eit lågt nivå Gjennomføre medarbeidarkartlegging og følgje opp tiltak i eigen handlingsplan Resultat frå elevundersøking, nasjonale prøvar og grunnskulepoeng (henta frå skoleporten.no) Trinn Vaksdal 2010/11 Vaksdal 2011/12 Vaksdal 2012/13 Vaksdal 2013/2014 Nasjonalt 2011/12 Elevundesøkinga Sosial trivsel 7 4,4 4,6 * *** 4,4** 10 4,4 4,5 * *** 4,3** Mobbing på skulen 7 1,6 1,4 * *** 1,4** 10 1,3 1,4 * *** 1,4** Trivsel med læraren 7 4,3 4,5 * *** 4,1** ,1 * *** 3,8** Meisting 7 3,9 3,9 * *** 3,9** 10 3,9 4 * *** 3,8** Nasjonale prøvar Lesing 5 1,9 1,9 1,8 1,9 2,0 8 2,8 2,9 *** 2,9 3,1 Rekning 5 1,9 1,9 2,0 1,8 2,0 8 2,9 3,2 *** 3,0 3,1 Engelsk 5 2,0 *** 1,7 2,0 2,0 8 2,8 2,7 *** 2,6 3,0 Grunnskulepoeng 10 37,6 37,2 36,3 *** 40,1 * Elevundersøkinga vart ikkje gjennomført skuleåret 2012/13 **Dei nasjonale resultata er frå skuleåret 2011/12, då tala frå elevundersøkinga 2013/14 ikkje er offentlege pr. d.d. *** Resultata er ikkje publisert i Skoleporten enno 28

29 Indikator og nøkkeltal Årsverk for undervisningspersonale 57,4 54,5 53,4 52,9 49,9 Tal elevar per årsverk til undervisning 9,4 9,8 10,2 9,9 10,7 Tal assistentårsverk i undervisninga Tal elevar per assistentårsverk i undervisningen 46,5 46,8 47,3 41,8 44,1 Tal assistentårsverk per hundre lærarårsverk 18, ,3 21,1 21,1 Lærartettleik trinn 9,9 10,3 10,1 10,3 11 L ærartettleik trinn 11,4 12,5 13,9 12,3 13,4 Lærartettleik i ordinær undervisning 13,6 13,8 14,1 12,8 14,2 Del årstimar til undervisning gitt av 97,2 97,9 94,2 96,7 99,4 undervisningspersonale med godkjend utdanning Lærartimar til undervisning Undervisningstimar totalt per elev

30 Dale barne-og ungdomskule Eksingedalen skule Me skal gi elevane ved Dale /Eksingedalen barne- og ungdomsskule grunnskuleopplæring i samsvar med opplæringslova. Dale barne- og ungdomsskule skal vera ein skule med høgt læringstrykk i eit miljø der elevar og tilsette syner høg grad av trivnad. Ansvar, omsorg og respekt er omgrep som me vil leva etter. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just. budsjett 2013 Rekneskap 2013 Avvik 2013 Avvik % ,24 Avviket skuldast i hovudsak høgare energiforbruk enn forventa. Andre driftsutgifter knytt til basseng og litt på løn medverkar også. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Faglege mål for grunnskulen 2013 Auke grunnskulepoeng til nasjonalt nivå, og betre resultat på lesing og rekning Redusere andel elevar som får spesialundervisning og ivareta innanfor tilpassa opplæring Ta i bruk IKT plan for Midthordland kompetanseregion på alle trinn. Auka kompetanse og bruk av analysereiskap i arbeid med organisasjonsutvikling. Tiltak Resultat på grunnskulepoeng er under nasjonalt gjennomsnitt. Hovudtiltaket er retta mot betre læringsmiljø. Me har og fokus på tidleg innsats og systematisk kartlegging. Undervegsvurdering er jfr forskrift og me har gjort mykje lokalt læreplanarbeid i høve vurdering. Antal elevar som får spesialundervisning er redusert. Tidleg innsats og tilpassa opplæring syner at ein lukkast på barnesteget. Planen er i bruk og dei tilsette har fått opplæring ved minst to høve. Nasjonal kartleggingsprøve i digital kompetanse i 4.klasse er gjennomført med bra resultat. SWOT-analyse brukt som analysereiskap i arbeid med OU-prosjekt Rektor har delteke på regional leiaropplæring. Metoden er i bruk i kollegiet på skulen. Studietur for heile kollegiet om fådelt skule via (LUFS) Tilsette/HMT Vernerunde er gjennomført og HMT-plan er utarbeidd. Ikkje alle tiltak er gjennomførte. Medarbeidarsamtalar er ikkje gjennomførte for alle dei tilsette i Medarbeidargransking våren 2013 er gjennomført med godt resultat. Oppfølging av sjukefråveret i tråd med gjeldande IA-prosedyre Sjukefråver Eksingedalen Dale barne- og ungdomskole ,7% 5,0% Dramatisk i Eksingedalen i april då denne steinen kom ned i skuletida Årsverk Eks Lærar 4,02 Ass 0,42 Adm 0,80 Lærar 4,56 Assistent 0,33 Adm 0,80 Dbu Lærar 28,88 Ass 6,50 Adm 2,12 Lærar 26,80 Assistent 6,18 Adm 2,16 30

31 Stanghelle skule 2013 Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap Årsavvik Avvik i 2013 % ,57 Mål og måloppnåing/tenesteproduksjon Generelt har vi stort fokus på kjernefaga, og vi har eit kartleggingsårshjul for kvalitetssikring av måloppnåing årleg. Skulen bruker lesekartleggingsverktøyet SOL, og vi har sett av timar gjennom heile året til lesekurs for å kunne gje tidleg innsats til elevar som er i bekymringssona. I tillegg til lesekurs har vi høgt fokus gjennom ressursteamet for å sjå kva hjelp vi kan gje i klasserommet, og det er utstrakt samarbeid mellom kontaktlærarar, faglærarar, spesialpedagog og assistent for å gje tilpassa hjelp, oppgåver, heimearbeid og oppfølgjing elles. Ein lærer tek i år etterutdanning innanfor temaet spesialpedagogikk. Alle trinn bruker IKT-planen, alle trinn bruker itslearning som informasjonskanal, og alle elevar får jamnleg lekser med digitale verkty. Nøkkeltal: Elevtal er stabilt og var i desember 75. vi er som før 4-delt der to og to grupper går saman dei fleste timar mens 7. trinn går aleine. Tilsette/HMT Vernerunde ble gjennomført i desember og handlingsplan vart utarbeidd. Medarbeidersamtalar ble gjennomført i perioden mars-juni med alle tilsette. Tabell 2: årsverk og personaloversikt 2013 Årsverk 11,5 Tal personar 16 Deltidsstillingar 12 Fulle stillingar 4 Kjønnsfordeling 2 mann, 14 kvinner Sjukefråværet for året 2013 har vore høgre enn tidlegare år. Årssjukefråværet er 8,3 mot 2,3 i Vi gjennomførte ein medarbeiderundersøking våren 2013, og har hatt ein arbeidsmiljødugnad og vidare oppfølgjing av denne i løpet av året i godt samarbeid med verneombod. 31

32 Vaksdal skule Visjon: Ein skule for alle, med blikk for den enkelte. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap Årsavvik Avvik i % ,07 Avviket skuldast hovudsakleg meirforbruk på løn (vikar og fast) og for høgt budsjetterte inntekter. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Faglege mål 2013 Systematisk arbeid med tidleg innsats og tilpassa opplæring. Kultur i skulen Tverrfagleg samarbeid Miljøretta helsevern Tiltak Me har i 2013 satsa mykje ressursar for å gje tidleg hjelp. Der har vore fire timar ekstraressurs i både fyrste og andre klasse. Dette er brukt som to-lærarsystem og/eller til å gje dei som treng det litt ekstra hjelp. Me starta arbeidtet med å bli ein Pals skule hausten Me har eit godt samarbeid med kulturskulen med fleire prosjekt (td kor), og me deltar på arrangement frå den kulturelle skulesekken. Me arbeidar tett med barnehage, PPT, barnevern, helsesyster og psykiatrisk sjukepleiar. Me arbeidar for å få skulen godkjent. 2012/ / /2015 Elevtal Leksehjelp er gjennomførd på alle klassetrinn. Tilsette/HMT/Personal Årsverk 16,9 19,3 Årsverka 4,6 årsverk fordelt på 5 menn og 14,7 årsverk fordelt på 20 kvinner Vernerunde er føretatt. Medarbeidarsamtaler er gjennomførde. Sjukefråveret vårt har gått ned frå 12,3% i 2012 til 3,8% i Dette skyldast at me nesten ikkje har hatt nokon langtidssjukemelde. Me har arbeidd mykje med HMT- arbeid i 2013, og har hatt det som fast sak på alle personalmøta våre.i medarbeidarsamtalene kom det ikkje fram noko misnøye blant personalet. 32

33 Stamnes skule Gi elevane ved Stamnes skule grunnskuleopplæring i samsvar med opplæringslova. Stamnes skule skal vera ein god stad å læra og ein god stad å vera for born og vaksne i eit trygt og stimulerande oppvekst- og arbeidsmiljø. Økonomi Vaksdal Kommune Årsmelding 2013 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap Årsavvik Avvik i 2013 % ,16 Eininga har positivt avvik grunna refusjonar. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Faglege mål for grunnskulen 2013 Auke grunnskulepoeng til nasjonalt nivå, og betre resultat på lesing og rekning Redusere andel elevar som får spesialundervisning og ivareta innanfor tilpassa opplæring Ta i bruk IKT plan for Midthordland kompetanseregion på alle trinn Auka kompetanse og bruk av analysereiskap i arbeid med organisasjonsutvikling. Tiltak Resultat på nasjonale prøver skal vere minst på nasjonalt snitt Tidleg innsats, systematisk kartlegging. Undervegsvurdering jfr forskrift. Antal elevar som får spesialundervisning er redusert. Tidleg innsats og tilpassa opplæring. Auka vaksentettleik i klasse. Planen er i bruk. Faste IKT-økter på samrådingsmøter med fokus på opplæring i It`s Learning i kollegiet Nasjonal kartleggingsprøve i digital kompetanse i 4.klasse. er gjennomført med godt resultat. SWOT-analyse brukt som analysereiskap i arbeid med OUprosjekt skule Rektor har delteke på regional leiaropplæring. Metoden er i bruk i kollegiet på skulen. Studietur for heile kollegiet om fådelt skule via (LUFS). Tilsette/HMT. Vernerunde er gjennomført og HMT-plan er utarbeidd. Ikkje alle tiltak er gjennomførte. Medarbeidarsamtalar er gjennomførte. Medarbeidargransking vår 2013 er gjennomført med svært godt resultat. Oppfølging av sjukefråver er i tråd med gjeldande IA-prosedyre Årsverk Lærar 5,2 Ass 1,9 Lærar 5,38 Assistent 2,1 Ein mannleg og 10 kvinnelege tilsette. To tilsette i 100% stilling, resten deltidsstillingar. Skule-potetåker med kompostjord, klar til bruk Rekved kunst 33

34 Eining for barnevern og PPT Eininga er opptatt av å gje rett hjelp til rett tid. Eininga er ein ressurs og hjelpeinstans i kommunen. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap Årsavvik Avvik i 2013 % ,34 Eininga gjekk med overskot i hovudsak grunna vakant stilling einingsleiar. Det vart kjøpt inn tenester for deler av lønsmidlane. PPT fekk tilført eksterne stipendmidlar i samband med fagutviklingsprosjekt. Barnevernet fekk tilført statlege satsingsmidlar til 80 % sakshandsamar. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Mål 2013 PPT: Fokus på tidleg innsats. Gjennom arbeid i ressursteama hjelpe skular og barnehager å utarbeide målretta tiltak til barn og unge med ein gong dei viser teikn til forseinka eller utfordrande fungering innan fagleg, sosial eller emosjonell utvikling. Gi opplæring og rettleiing til skular og barnehagar innan evidensbaserte program som DUÅ og PALS. Mål 2013 Barnevern: Gjennomføre kompetansetiltak i samsvar med kompetanseplan Utvikla eit godt internkontrollsystem som sikrar at oppgåvene vert kvalitetsikra og løyst lovmessig og forsvarleg. Utvikla plattform for tverrfagleg samarbeid mot samarbeidande einingar for born og unge. Barnevernet har fokus på tidleg innsats og hjelp i familien. Vi har hatt ein auke i tal meldingar og ein auke i tunge, komplekse saker som krev langvarig og kostnadskrevjande tiltak. Vi bruker meir tiltak i biologisk familie enn snittet, og mindre på tiltak utanfor familien. På slutten av 2013 hadde vi tre nye plasseringar. Ein fagperson var ferdig utdanna innan familieterapi. Det ble arbeidd målretta med å avslutta tiltak i barnevernet der mål for gjennomføring av tiltaka var nådd, og å innarbeide meir systematiske arbeidsmetoder for avslutting av saker. Barnevernet har ansvar for gjennomføring av eit tverrfagleg team med fagfolk frå barnevern, PPT, lege, helsestasjon, politi og psykiatri. Det er gjennomført fire møter. PPT deltek månadleg i ressursteam på alle skular og barnehagar i kommunen. Ressursteama utarbeider målretta tidlege tiltak i høve barn/unge som viser teikn til forseinka eller utfordrande fungering innan fagleg, sosial eller emosjonell utvikling. PPT deltek i kvalitetsarbeidet innan oppvekst der fokus er å betre samarbeidsrutinar og tenkja meir systemarbeid for å betre tilrettelegging for barn og unge med særlege behov. PPT har arrangert og gjennomført fleire kurs for personale i barnehage og skule, og har hatt fokus på å drive opplæring og rettleiing. Tal tilmeldingar har gått ned dette året samanlikna med siste tre år, men vi har til gjengjeld fått fleire «tunge» og komplekse saker som krev meir innsats frå både PPT og andre hjelpeinstansar. Ventetida frå tilmelding til oppstart i saksarbeid er ytterlegare redusert, og har dette året i gjennomsnitt vært rundt tre mnd. Tilsette/HMT Vernerunde er gjennomført og handlingsplan utarbeidd i eininga. Det er i hovudsak tiltak på bygningsmessige tilhøve som krev oppfølging. Det er gjennomført medarbeidarsamtaler i PPT. Det er pr. i dag berre kvinnar som arbeider i eininga. Dette bør takast omsyn til ved rekruttering og nytilsettingar om mogeleg. Det er ein generell utfordring å rekruttere fagfolk til PP-tenesta. Kommunen kjøper logoped-tenester frå Voss kommune. 34

35 Vaksdal kommunale barnehage Vaksdal Kommune Årsmelding 2013 Eininga har barnehagar på Stamnes, Dale, Stanghelle og Vaksdal. Barnehagen har ansvar for det pedagogiske tilbodet til det einskilde barn i barnehagen i forståing og samarbeid med foreldra, jf Lov om barnehage. Antal barn i barnehage har vore stabilt dei siste åra. Nokre barn i kommunen går i barnehage i Modalen, nokre få i andre nabokommunar. Totalt 202 barn hadde plass i barnehage ved utgangen av Arbeidet med bygging av nye barnehagar på Vaksdal og Stanghelle er godt i gang. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap 2013 Årsavvik Avvik i % ,4% Tilskot til barnehageplassar i private barnehagar og i andre kommunar er tatt med. Eininga går i overskot ved årslutt grunna budsjettjustering og refusjonar mot slutten av året. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Utvikle den faglige kvaliteten, vidareføre kvalitetsprosjekt Dette omhandlar rutinar for spesialpedagogisk hjelp og at ein har innført ressursteam. Ein har tre ressursteam i barnehage fordelt på Vaksdal, Stanghelle og Dale/ Stamnes. Dette har me stort utbyte av og kan på denne måten setja inn tiltak for born som treng det tidlegare. Evaluere organiseringa av dei kommunale barnehagane. Dette har vært gjennomført gjennom OU- prosjektet for gjennomgang og evalueringa av organiseringa av eininga med deltaking frå alle nivå i organisasjonen. Prosjektet har munna ut i ein rapport som er grunnlag for gjennomføring av organisatoriske justeringar i eininga. Kompetanseheving og arbeid for å betre arbeidsmiljø og redusere sjukefråver Det er fokus på sjukefråversarbeid i alle avdelingar, og handlingsplaner for å oppretthalde og vidareutvikle eit godt arbeidsmijø er sett i samanheng med resultat av medarbeidarundesøkelsen som ble gjennomført i Tilsette/HMT Område/Indikator Status Status Status Mål i planperioden Innbyggarar og brukarar Andel barn 1-5 år med barnehageplass 82,3 82, Andel barn 1-2 år m bhg.pl i f.t. barn 1-2 år I 65,4 65,5 54, kommunegruppa (landet) 77,8(78,8) 81,7 (79,5) Andel barn 3-5 år med bhg.pl i f.t. barn 3-5 år I 94 91, kommunegruppa(landet) 97,8(96,5) 96,9 (96,5) Andel i bhg med opph.tid 33 t el.meir pr veke I kommunegruppa (landet) 89,6 79,0(91,8) 87,3 85,7 (92,4) År Antal årsverk Antal stillingar Antal menn Antal kvinner Deltidsstillingar , Auke i deltidsstillingar skuldast omsorg for born eller ønske om lettare arbeidssituasjon. Det er generelt vanskar med å rekruttere førskulelærarar til ledige årsvikariat grunna permisjonar. Sjukefråveret for 2013 er 11,3 %. Barnehagane har hatt eit høgt sjukefråver over fleire år. Barnehagen gjennomførte vernerundar i 2013 og dei fleste tilsette har hatt medarbeidarsamtalar. 35

36 Tenesteområde helse og omsorg Tenesteområde helse og omsorg utgjorde i 2013 fire av einingane i kommunen og omfatta heimetenesta, sjukeheimstenesta, somatiske og psykiatriske tenester og NAV. I september vart det tilsett kommunalsjef for helse og omsorg og det vart jobba med ny organisering gjeldande frå Netto driftsutgifter Rekn 2012 Budsjett 2013 Just.bud 2013 Årsrekn 2013 Årsavvik % avvik Tenesteområde ,48 Heimetenesta ,49 Sjukeheimaromsorgssenter ,72 Somatiskepsykiatriske ,74 tenester Sosialteneste ,06 Tenesteområde har eit regnskapsmessig underskot på kr sjølv etter budsjettjusteringar ved andre tertial. Heimetenesta fekk justert budsjettramma med 1,4 mill i samband med andre tertial grunna nye brukarar og høgare lønskostnader, resultatet ved årsslutt syner like fullt eit underskot på vel 1, 6 mill, Somatiske og psykiatriske tenester fekk justert ramma med 1,2 mill grunna ny ressurskrevjande brukar og går i balanse. Resultatet for sjukeheimstenesta er eit underskot på nesten -1,5 mill kr. Arbeidet med å tilpasse drifta til framtidige behov og rammevilkår heldt fram i 2014 gjennom OU prosjektet og arbeid innan tenesteområde fram mot neste planperiode. Framover blir det viktig å finne varige endringar i tenestene, kvalitetssikre grunnlaget (tiltak og drift) og videre gjennom god økonomistyring avdekke ev avvik og justere drifta deretter. Systematisk arbeid for å auke nærværet i heimetenestene må halde fram. Det er eit press på tenestene innafor området, samstundes som rammene totalt sett ikkje vil auke tilsvarande. Kommunen må jobbe aktivt for å får mest mogleg av ressursane og tilpasse tenestene her skal vi kunne styre mot økonomisk balanse i åra framover. Samla sett går over 50% av inntektene frå skatt og rammeoverføring til desse tenestene. I 2013 tok kommunen i mot alle utskrivingsklare pasientar frå spesialisthelsetenesta. Dette var krevjande for heimetenesta og sjukeheimstenesta som opplevde auke i talet pasientar og utskriving av sjukare pasientar med meir komplekse problemstillingar. Særleg vart dette merkbart etter sommaren Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Vaksdal Fylket KG 3 Landet 36

37 Eining for heimetenester Brukarane av tenesta skal få bu heime så lenge det er mogleg. Heimetenesta tilbyr hjelp knytt til heimen. Tenester blir tildelt etter individuelle vurderingar. Eininga har serviceerklæringar på dei ulike tenestene. Tenestemottakar skal oppleve tryggleik og trivsel i eigen heim. Heimetenesta er tufta på verdiar som respekt, omsorg og likeverd. Økonomi Rekneskap Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap Årsavvik 2013 Avvik i % ,49 I løpet av året fekk ein meirutgifter på grunn av auka behov hos nokre brukarar som førte til auke i lønnskostnader. Det vart også ein større auke i tilleggsløner enn forutsett i budsjettet etter sentrale lønsforhandlingar. I deler av året har ein hatt høgt sjukefråvær på ulike avdelingar som har ført til auka kostnader. Etter 2. tertial fekk ein auka budsjettet med 1,4 millionar. Refusjon knytt til ressurskrevjande brukarar er større enn budsjettert og har dekka noko av meirforbruket. Eininga har hatt fokus på god økonomistyring og utnytting av ressursar, men enda på underskot, ca. - 1,6 million. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Mål 2013 Halde balansekravet. Ha eit sjukefråver på 9 % eller mindre. Starte etikkprosjekt i regi av KS løpet av Tilsvarande resultat eller betre på medarbeidarundersøkinga i Prøve ut el-bil i heimesjukepleien. Ha gode individuelle vurderingar ved å ta i bruk nye serviceerklæringer og tildelingsstandarer. Få til ein betre samhandling og meir effektive arbeidsprosesser ved å ta i bruk meldingsutveksling i kommunen. Året har ein brukt til å implementera endringa i organisasjonen som vart planlagt og starta i slutten av I januar fekk ein el bil i eininga, og ein har god erfaring med bruken av denne Mottakere av hjemmetenester, pr 1000 innb, 80 år og over Vaksdal Fylket KG 3 Landet Elektronisk meldingsutveksling er tatt i bruk og sikrar effektive arbeidsprosessar og større tryggleik ved informasjonutveksling. I Elvevegen starta ein opp med alternativ turnus frå november for å kunne gje eit betre tilbod til dei som bur der. Det siste halvåret hadde ein auke i brukarar og auken har vore størst i heimesjukepleien. Behovet for tryggleiksalarmer har også auka i slutten av året. Tal brukarar Heimehjelp Heimesjukepleie Dagsenter Tryggleiksalarm Matombringing * Avlastning Støttekontakt Omsorgsløn Personleg assistent *Inkludert middag i kantine på Daletunet 37

38 Tilsette/HMT Året har vore prega av endringar for dei tilsette, og på enkelte avdelingar har ein hatt eit høgt sjukefråvær. Ein har hatt fokus på individuell oppfølging av desse. Medarbeidarundersøking er gjennomført og det er laga handlingsplaner etter denne. Vernerundar vart gjennomført i mars. Medarbeidarsamtalar er delvis blitt utført. I starten av november hadde ein tilsyn av Arbeidstilsynet knytt til krava i arbeidsmiljølova for å førebyggje arbeidsrelatert sjukdom og skade. Tilsette Administrasjon/forvaltning 6 4,7 4,4 4,1 Heimesjukepleie/praktisk bistand 42,7 42,7 39 (37,6) Heimesjukepleie 29,6 Praktisk bistand 8 Elvevegen/avlastning 21 21,8 19,1 20,5* BPA 2,72 2,7 3,1 3,6075* Totalt 71,42 71,9 65,6 67,2075 *Nye brukarar Totalt var det i slutten av 2013 ca.106 tilsette. Gjennomsnittleg stillingsstorleik er ca. 63,4 % og den har ikkje endra seg vesentleg frå Det er hovudsakleg kvinner i eininga. Ein har 10 menn tilsett, og alle dei i Bufelleskapet. Sjukefråver Heimetenesta 11,8 9,8 14,7 Sjukefråveret er auka mykje frå Ein arbeider kontinuerlig med sjukefråveret og siste halvår av 2013 var sjukefråveret på veg ned, men ein fekk likevel auke på 4,9 % frå 2012 til

39 Eining for sjukeheimstenester Eininga skal driftast innan dei kvalitetskrav og økonomiske føringar som føreligg. Det skal sikrast at kvalitetskrav som må oppfyllast for einskildpasientar vert oppfylt. Dei tilsette skal få fagleg oppfølging og det vil bli etablert system for planmessig kompetansebygging for dei einskilde faggrupper. Sjukeheimstenesta må legga til rette for gjennom si verksemd, at målsetjinga om at alle skal få bu i eigen heime så lenge som mogeleg vert oppfylt. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap 2013 Årsavvik Avvik i % ,72 Ein har gjennomført driftsreduksjon ved å redusera 2 plassar ved Vaksdal sjukeheim. Tiltaka i driftsåret har ikkje vore tilstrekkeleg for å drive i balanse. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Mål 2013 : Økonomiske mål er å drifta sjukeheimseininga innan den tildelte budsjettramma. Utvikla plattform for tverrfagleg samarbeid i og utanfor eininga for å sikre ein effektiv omsorgstrapp og at den einskilte kan bu lengst mogeleg i eigen heim. Redusere sjukefråværet til snitt for sjukeheimar. Tilsvarande resultat eller betre på medarbeidarundersøkinga i Gjennom gode innleggingsrutinar, tildelingskriterier og kvalitetsstandardar vil ein saman med pasient og pårørande legga til rette for å yte tenester etter BEON-prinsippet. Eininga er oppdatert på faglege nasjonane retningsliner og desse skal implementerast i organisasjonen så snart som mogeleg etter desse føreligg. Utvikle Vaksdal sjukeheim som senter for demensomsorg. Utvikla plattform for tverrfagleg samarbeid i og utafor eininga for å sikra ei effektiv omsorgstrapp og at den enkelte kan bu lengst mogeleg i eigen heim. Det tverrfaglege samarbeidet vert ivareteke på ulike måtar. Ein legg opp til at tverrfagleg samarbeid skal vera grunnleggande gjennom alt arbeid. Det er etablert tverrfaglege møte der korttidsavdelinga, heimetenesta, lege, ergo- og fysioterapeut er med for å drøfta oppfølging etter utskriving frå korttidsplass. Begge sjukeheimane har vore med i Nasjonal pasientsikkerheitskampanje «I trygge hender». Dette har vore organisert som eit interkommunalt læringsnettverk for rett legemiddelbruk i sjukeheimar. Det vart mellom anna utarbeidd prosedyrar som sikrar tverrfagleg oppfølging av medikamentbruk. Det viste seg gjennom arbeidet i nettverket at Vaksdal sine sjukeheimar ligg langt framme i arbeidet med sikker legemiddelhandtering. Redusera sjukefråværet til snitt for sjukeheimar. Sjukefråværet har utvikla seg slik i eininga (prosentvis fråvær): Institusjon Vaksdal sjukeheim 11,5 10,0 7,4 Daletunet omsorgssenter 15,1 13,7 9,1 Eininga samla 13,5 12,0 8,3 Det har vore ei svært god utvikling når det gjeld sjukefråværet. Me trur at dette er resultat av god oppfølging frå avdelingsleiarane, godt arbeidsmiljø, god dekning av fagpersonell og godt fagmiljø. Ein har ikkje snitt-tal for sjukeheimar for 2013, men ein reknar med at me er nede på snittet, jamvel kanskje under snittet. Tilsvarande resultat eller betre på medarbeiderundersøkinga i 2013 Eininga scora 4,4 på medarbeidarundersøkinga i 2013 mot 4,3 i Det var varierande resultat frå avdeling til avdeling. Alle avdelingane har starta prosessar med oppfølging av undersøkinga. 39

40 Gjennom gode innleggelserutinar, tildelingskriterier og kvalitetsstandardar vil ein saman med pasient og pårørande legga til rette for å yte tenester etter BEON prinsippet. Forvaltningskontoret har ein viktig funksjon i dette arbeidet. Sjukeheimseininga bidreg med sine ressursar og sin kunnskap. Sett i høve til at brukarane skal kunna bu lengst mogeleg i eigen heim, har korttidsavdelinga og heimetenesta ei nøkkelrolle for å legga til rette for dette. Antal utskrivingar frå korttidsavdelinga er ein god indikator på kor vidt me lukkast med dette. Utviklinga har vore slik: Type opphald Korttidsopphald (utredning, rehabilitering, anna) antal utskrivingar Me har ikkje betalt for utskrivingsklare pasientar frå sjukehus i Eininga er oppdatert på faglege nasjonale retningsliner og desse skal implementerast i organisasjonen så snart som mogeleg etter desse føreligg. Einingsleiar og fagpersonell held seg oppdatert på nyhende frå helsedirektoratet, helsetilsynet og andre overordna faginstansar. Deltaking i nettverk er eit viktig element i dette. Utvikle Vaksdal sjukeheim som senter for demensomsorg Av økonomiske grunnar er ein ikkje kome i gang med konkret planlegging. Det ligg til rette for etablering av inntil fire demensgrupper ved heimen. Det er etablert ein gruppe. Det er arbeidd med planar for etablering av dagsenter for demente. Det er nærliggande at eit slikt senter vert lagt til Vaksdal sjukeheim. Vurdere reduksjon av fire plassar på sjukeheimane i perioden, jfr omsorgsplan: Det vart nedlagt to plassar ved Vaksdal sjukeheim i 2013 i tråd med politisk vedtak. Institusjon Antal plassar Daletunet omssenter 36 Vaksdal sjukeheim 30 Modalstunet 4 Korttidsavdelinga har hatt varierande belegg gjennom året. Ein har etter beste evne tilpassa bemanninga til varierande pasienttal. Landet KG 3 Fylket Vaksdal Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Tilsette/HMT Det har vore gjennomført vernerundar i samsvar med kommunen sin HMT plan. Medarbeidarsamtalar har stort sett vore gjennomført slik det er planlagt. Det er god oppfølging av sjukefråværet. Avdelingsleiarane gjer eit særs godt arbeid på dette området. Skademeldingar: (2012 tal i parantes) Stikkskader: 3 (2), forflytning: 1 (0), klemskade: 1 (0). Uønska hendingar: Manglande telefoni/ IKT-samband/beredskap: to, Personalrelatert: seks Skadeverk/ tjuveri: ein, Feil ved utføring av rutiner: to, Teknisk: fire, Data/ telefoni: to, Feil på utstyr: ein, Andre: Ein. Stillingsoversyn: Eininga hadde 72,9 årsverk i 2013 fordelt på 119 tilsette. I tillegg kjem vikarar. Gjennomsnittlege stillingstorleikar for tilsette i pleien: (2012 tal i parentes) Stillingsgruppe Gjennomsnittleg stillingsstorleik Antal tilsette Sjukepleiarar 80,67(80,0) 27 (25) Hjelpepl/helsefagarb/oms.arb 66,58 (63,80) 56 (59) Assistentar (helgestillingar) 18,9 (22,4) 36 (41) 40

41 Eining for somatiske og psykiatriske tenester Økonomi Vaksdal Kommune Årsmelding 2013 Rekneskap Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap2013 Årsavvik Avvik i 2012 % ,74 Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Eining for somatiske og psykiatriske tenester er til og med 2013 samansett av lækjarkontoret i Heradshuset, helsestasjon/jordmor, fysio/ergoterapi og psykiatriteneste. Eininga har høg aktivitet, samansette oppgåver, og har som målsetjing eit høgt servicenivå i høve til faglege og administrative krav frå brukarar, leiing og styresmakter. Eininga satsar på heilskapelege og samordna tenester som omfattar førebyggjande tiltak, utgreiing, behandling, akuttberedskap, habilitering, rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorar. Fokus på rehabilitering og folkehelse som eigentrening, helsekartlegging og helsefremjande tiltak. Mål 2013: Halde balansekravet. Omstillingar for å tilretteleggje for nye utfordringar og delta i ein heilskapeleg helse- og omsorgsteneste. Realisere målsettingene i prosjekt legevakt. Utarbeide opplegg for folkehelse i plan og folkehelsevurderingar i all kommunal sakshandsaming. Tilsvarande resultat eller betre på medarbeidarundersøkinga i Gjennomføre kompetansetiltak i samsvar med kompetanseplan. Psykiatritenesta har rundt 85 brukarar som etter behov og vedtak er følgt opp med samtalar, dagtilbod to dagar/veke, rådgjeving til pårørande og samarbeidspartnarar m.m. Fokus og målsetjing er terapi- og meistringsretta der ein jobbar mot å auke evna til å meistra psykiske vanskar i høve til kvardag, familie, arbeidsliv og seg sjølv. Ein prøver og å unngå forverring og innlegging i institusjon. Ein merkar at meir ansvar for oppfølging vert lagt til kommunen med auka press på ressursane. 15 brukarar har støttekontakt, tre har Grønt samarbeid i Bergsdalen, seks brukarar har ansvarsgruppe/individuell plan og fire har brukarstyrt assistanse. Det er tett og godt samarbeid med dei andre helsetenestene i kommunen og psykiatrisk andrelinjeteneste. Helsestasjons- og skulehelsetenesta er tilbod til barn og har ansvar for å følgje opp om lag 740 barn i alderen 0-16 år. Det har vore 34 fødslar. Alle har tilbod om heimebesøk og alle har vore til 6-vekers kurs. Ved 2, 4 og 6 års alder er det helsekontroll med helsesøster og lege, til saman 180. Alle skuleborn og spedborn vert vaksinerte etter program. Skulane har rådgjeving/samtalar frå ein dag/veke til ein dag/mnd avhengig av elevtal. I 5. klasse er det pubertetsundervisning, i 5. og 8. klasse individuelle samtalar med alle elevar og i 10. klasse samlivsundervisning dersom skulen ønskjer det. Psykiatrisk sjukepleiar for born og unge har individuelle samtalar i høve psykiske vanskar. Avdelinga har samarbeid med tannhelsa, habiliteringstenesta, barnevern, fastlegar, rektorar/lærarar, BUP, NAV m.f. Fysio- og ergoterapitenesta leverer tenester til sjukeheimane, skular og barnehagar, helsestasjon og brukarar som får rådgjeving eller behandling i heimen eller poliklinisk. Avdelinga har fått nye lokale i Fabrikkvegen 7 med betre behandlings-, trenings- og undervisningskapasitet. Pasienttiltak som behandling utført av kommunefysioterapeut: 1326 totalt fordelt på born, sjukeheim/korttidsavdeling og poliklinisk/heimebesøk.det er oppretta gruppetreningstilbod til personar med hjarte- og/eller lungesjukdom. Det er og gruppetreningstilbod i basseng for hovudsakeleg reumatikarar. Ergoterapeut: eit årsverk. Arbeidet omfattar kartelegging/utgreiing, stimulering og vedlikehald av vitale funksjonar, søknad på tekniske hjelpemiddel, ansvarsgrupper m.m. 41

42 Fastlegekontoret i Heradshuset har om lag konsultasjonar når reseptar vert inkludert. Av dette om lag pasientkonsultasjonar. Time til vanleg konsultasjon får ein stort sett innan sju dagar, ØH same dag. Legevaktordninga er sårbar og medfører stor arbeidsbelastning for legane. Det vert difor arbeidd for å få til ein meir tenleg og robust legevaktteneste gjennom eit prosjekt mellom kommunane i indre Hordaland. Manglande køordnar på telefonsystemet til legekontoret har medført dårlegare service ved stor trafikk på telefonen til legekontoret. Å få fleire til å nytta SMS-løysinga som ikkje belastar telefonsystemet er eit mål. Nytt telefonsystem med køfunksjon skal vera i drift på nyåret Tilsette/HMT Desember 2013 er det tilsett 17 personar i eininga, tilsaman 13,5 årsverk. Reduksjon på to stillingsheimlar frå året før. I tillegg leigeavtale med jordmor ein dag/veke. Kommunen har fire fastlækjarar og turnuskandidat. Fysio-/ ergoterapeut: 2,2 årsverk. To helsesystre i 80% stilling, i tillegg psykiatrisk sjukepleiar i 80% stilling som jobbar i høve born/unge og familiar. Fire årsverk som sjukepleiar/helsesekretær/administrasjonssekretær. 2,8 årsverk som psykiatrisk sjukepleiar, 0,5 årsverk som psykiatrisk hjelpepleiar/ miljøarbeidar Sjukefråvær 8,6 % med naudsynt oppfølging. Eininga har hatt felles samlingar og avdelingsvis samt arbeidsmiljøsamlingar og vernerunde. Individuelle samtalar etter behov. Eining NAV sosialtenesta NAV Vaksdal består av ein statleg og ein kommunal del med felles leiar. Kontoret har ansvar for kommunale og statlege oppgåver innafor arbeids- og velferdsforvaltninga sine tenester til kommunen sine innbyggjarar. Dei sosiale tenestene i NAV-kontoret skal bidra til økonomisk og sosial tryggleik og til å styrka moglegheitene for menneske i ein vanskeleg situasjon. NAV sin visjon er Vi gir menneske moglegheiter. Økonomi Rekneskap Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap Årsavvik 2012 Avvik i % ,06 Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Hovudmål: Arbeida for å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad gjennom individuell og heilskapleg oppfølging, rettleiing og bruk av tiltak og verkemidlar. Mål 2013 Rask avklaring av brukarane sin situasjon for å raskt kunne setje i verk naudsynte tiltak som kan fremje sjølvforsørging. Tilbod om arbeidsretta tiltak for alle det vert vurdert som hensiktsmessig for. Kontinuerleg kompetanseutvikling hos tilsette (deltaking på kurs, i nettverk, på fagsamlingar, intern opplæring) for å sikre høgt fagleg nivå på tenesta og utvikling for den einskilde tilsette. Resultat på brukarundersøking minst på nivå med resultat i Det har kome 24 nye mottakarar av sosialhjelp i 2013 mot 20 nye i Seks av desse er tilflyttarar til kommunen i løpet av året. 81 personar har fått utbetalingar frå sosialtenesta i 2013 mot 84 i Det har vore ein auke på kr ,- i utbetaling av økonomisk sosialhjelp frå kr ,- i 2012 til kr ,- i Seks personar har i 2013 hatt økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt i meir enn fire månader. Flyktningar utgjorde 31 % av brukarane av dei sosiale tenestene i 2013 mot 25 % i Talet har auka parallelt med at kommunen har teke imot fleire flyktningar. Arbeidsløysa har frå januar desember 2013 auka med 28 % og var ved utgangen av året 2,1 %, medan auken i fylket har vore på 16 %. 42

43 Sjukefråværet i kommunen var i 3.kvartal ,4 % - ein auke på 7 % frå året før. I fylket og landet elles var sjukefråværet på 5,5 %, ein nedgang frå året før. Vaksdal har såleis stadig det høgste sjukefråværet i Hordaland. Talet på uførepensjonistar aukar også i Vaksdal i motsetning til i fylket der talet går noko ned. 237 personar hadde ved utgangen av 2013 uførepensjon, noko som er ein auke på 3 % frå Dette utgjer 9,7 % av befolkninga i kommunen i yrkesaktiv alder medan talet for fylket er 7,8 %. Utfordringane for kommunen er difor store, og det krevst samarbeid på fleire nivå og område for å oppnå resultat. Samstundes som me har ei stor gruppe arbeidssøkarar både med og utan innvandrarbakgrunn, samt ein del ungdom utan utdanning som skal inn på arbeidsmarknaden, har me også ei stor gruppe personar som grunna sjukdom held på/har falt ut av arbeidslivet og som me må jobba for å halda i arbeid. Tiltak for ungdom: Oppfølging av ungdom som fell ut av utdanning eller som av ulike grunnar har problem med å kome inn på arbeidsmarknaden er eit fokusområde i NAV-kontoret. Koordinering og samarbeid mellom kommunale og statlege tenester og verkemidlar, godt samarbeid med andre einingar i kommunen samt med lokalt næringsliv, verkar positivt inn for å kome raskt i gang med tiltak. Me har eigen kontaktperson for unge i kontoret og samarbeid med OT/PPT i høve skulegang/utdanning. Me har også i 2013 ei stor gruppe ungdomar som fell ut av utdanning og som står utanfor yrkeslivet av ulike grunnar. Ved utgangen av 2013 jobba me med ca. 12 personar i alderen år. Kvalifiseringsprogrammet: Programmet skal styrka innsatsen mot personar som blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. I 2013 har det vore ein deltakar i programmet. Det vert jobba kontinuerleg for å rekruttere aktuelle personar inn i programmet. Tilsette/HMT Det har ikkje skjedd endringar i talet på stillingar i Kontoret har to kommunale 100 % stillingar. I tillegg har kommunen i samsvar med partnarskapsavtalen mellom kommune og stat dekka 20 % av løna til leiar, som er statleg tilsett. Kontoret har elles to statlege 100 % stillingar. Sjukefråvær: Lågt sjukefråvær 3,5 % i Det har berre vore korttidsfråvær og fråværet har ikkje vore arbeidsrelatert. Medarbeidarsamtalar er gjennomført for alle tilsette i Det er gjennomført vernerunde i kontoret. Beredskapsplan og tryggleiksplan er oppdatert og gjennomgått med alle tilsette. Brukarundersøking og medarbeidarundersøking: Kontoret gjennomførte både brukarundersøking og medarbeidarundersøking i Resultatet frå brukarundersøkinga synte også i 2013 svært gode resultat. Grunna få tilsette i kontoret fekk me ikkje eigne resultat på medarbeidarundersøkinga i

44 Busetjing av flyktningar Frå 2012 har kommunen vore inne i den andre vedtaksperioden ( ). I denne perioden har Vaksdal kommune forplikta seg til å busette inntil seks personar i året. Familieinnvandring kjem i tillegg. Vedtaket frå kommunestyret seier at økonomien ved busetjing skal gå i balanse over ein femårsperiode. Overskytande midlar vert sett av i fond for å dekkje framtidige utgifter. I 2013 busette Vaksdal kommune åtte personar. Av dei valde ein å flytte etter svært kort tid. Eine busettinga valde kommunen å seie ja til med ei spesiell bakgrunnshistorie. To av dei busette kom frå Eritrea. Syria er eit land i krig og Vaksdal kommune blei bedne om å ta i mot syriske flyktningar. I 2013 busette me seks personar frå Syria. Alle flyktningane er busette på Vaksdal, Dale eller Stanghelle. I tillegg har me no busetting på Helle. Kommunen disponera fem kommunale husvære og 27 private. På den private marknaden driv kommunen framleige. Som åra før var det også i 2013 god tilgang på bustader i den private marknaden. Kommunen har ein god dialog med private utleigarar. I 2013 byrja alle vaksne i introduksjonsprogrammet innan tre månader etter busetting jamfør introduksjonslova 3. Mange deltakarar blei avslutta i programmet etter endt tid hausten Sommaren 2013 var deltakarene i «sommarpraksis». Her var dei to gonger to veker på praksis hjå ulike arbeidsgjevarar. Denne måten å jobba på er svært viktig for at flykningane skal få læra språket i ei meir naturleg setting, samt bli betre kjent i lokalmiljøet. Kommunen har eit godt samarbeid med næringslivet i kommune og me føler at dei stiller opp og tek eit ansvar. Hausten 2013 starta Vaksdal kommune og Voss kommune eit samarbeid me kalla «I JOBB» med midlar me fekk frå Fylkeskommunen og IMDi. Det er tolv personar i denne gruppa, seks av dei er frå Vaksdal. Dei er to dagar i veka på skule med tilrettelagt undervisning for arbeid, og tre dagar i veka er dei på praksis. Prosjektet går fram til juni Det blei tilsett ein person for prosjektperioden. Vaksdal kommune jobbar heile tida med å sjå på korleis me kan gjera busetjinga betre. I januar inviterte integreringskonsulenten saman med IMDi Røde Kors Hordaland, Redd Barna Hordaland og lokale frivillige organisasjonar til ei temasamling. Her blei det gitt god informasjon frå Røde Kors Hordaland og Redd Barna Hordaland i tillegg til at me fekk ein interessant dialog med alle som var tilstades. Rett før sommaren hadde nokre av oss eit lite oppfølgingsmøte. Tilrettelegging for fritidsaktiviteter er ein pågåande prosess. Våren 2013 hadde kommunen eit informasjonsmøte med flyktningane. Her fekk kommunen gjeve informasjon om kva kommunen gjer jamfør lover og retningslinjer. Til dette møte hadde me oppmøtetolk på alle språk slik at all informasjon me ga, skulle bli forstått, samt at alle som var tilstade skulle få moglegheit til å stille spørsmål og komme med kommentarar. Våren 2013 var IMDi tilstade på eit møte i formannskapet for å gje informasjon om lovverk og prosessar kring buseting og kvalifisering av flyktningar. 44

45 Tenesteområde samfunnsutvikling Tenesteområde omfattar t.o.m 2013 einingane utvikling og service, tekniske tenester og kultur. Eininga samlar ulike fagmiljø som saman er viktige for folkevekst, næringsutvikling/entreprenørskap, omdømme og identitet. Spennet i kompetanse og arbeidsoppgåver innan eininga er stort, og ein ønskjer å utnytte dette gjennom å utvikle eit godt samarbeid internt. Samfunnsutvikling er ei viktig nyvinning for mellom anna målsetnaden om å auke folketalet i kommunen. Gjennom heilskapleg og medveten tilnærming freistar me å utvikle samfunnet i ønska retning gjennom omdømme, identitet og gode tenester. Eining for utvikling og service Eininga har ansvar for mange forvaltningsområde og tek seg mellom anna av plan- og byggesaker, landbruk, miljøvern, brannvern, utbyggingsprosjekt samt kart og oppmåling. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap 2013 Årsavvik Avvik i % ,30 For brannvern var kostnadene høgare enn budsjettert, hovudsakleg grunna auka pensjonskostnader og fleire utrykkingar i 2013 enn i eit normalår. Låg byggeaktivitet førte til inntektsvikt for bygge- og delingsaker. Grunna fleire vakante stillingar er likevel rekneskapen i tråd med budsjett. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Mål 2013 Halde balansekravet. Sikra betre oppfølgjing for å gjennomføra lovpålagde tilsyn i brann. Gjennomføra forebyggjande tiltak innan brannvern overfor publikum, etter oppfordring frå dsb, som åpen dag, aksjon boligbrann etc. Utarbeide handlingsplan i samsvar med vedteken klimaplan og tildelt ramme. Sikre gjennomføring av tiltak i trafikksikringsplan i samsvar med vedteken ramme. Utarbeide framlegg til kommunale retningsliner for utsleppsløyve til fritidsbustader og hus. Halde lovbestemte fristar og krav. Sikre planregister og gardskart i samsvar med lovkrav. Følge opp målsetnadene i Meld.St.9 ( ) Landbruks og matpolitikken. Gjennomføre kompetansetiltak i samsvar med kompetanseplan. Tilsvarande resultat eller betre på medarbeidarundersøkinga i Generelt har det vore stor produksjon i eininga i året, med fleksibilitet for å gjeva våre kundar og den kommunale organisasjonen rask og god service var prega av høg aktivitet med fleire store investeringsprosjekt under arbeid. Utbyggingsprosjekt (investeringar) Turbinen, fleirbrukshall på Dale, ferdigstilt 15. januar Barnehage Vaksdal/Tveitane nybygg, klar til oppstart august Barnehage Stanghelle nybygg, forventa oppstart oktober Utbetring av kai Stamnes, ferdigstilt. Adresseprosjekt, forventa ferdigstilt innan utgangen av Rassikring, etablert rasvoll Eksingedalen skule. Overvatn Fossdalsbakkane, ferdigstilt. Fase 3 Grunnvatn Sædalen ferdigstilt. Ny regulert veg Tveitane, oppstart desember Prosjekt sal av eigedommar ferdigstilt. 45 Nybygg barnehage Tveitane

46 Plansaker Det vart ikkje vedteke nye reguleringsplanar i 2013, men det vart arbeidd med 3 planar, områdeplan for Stamnes sentrum, detaljreguleringsplan for Tjørnhaugen hytteområde, Rødland, samt Dalegarden nord, næringsareal. Av desse er Tjørnhaugen privat framlegg, og gjeld i hovudsak framføring av køyreveg. Desse planane er venta ferdige i Byggesaker Nye heilårsbustader i perioden Det er motteke og handsama i alt 126 (130) byggje- og seksjoneringsaker. Dette er i all hovudsak tilbygg til bustad og hytter, samt oppføring av nye hytter. Det er ikkje byggjemeld nye bustader i Det er handsama 16 delingsaker, og 13 dispensasjonar frå plan og føresegner. Den lovpålagde sakshandsamingtida er overhalde. Gebyrinntektene for byggesaker var 25 % under budsjett. Kart- og oppmåling Det er sluttført 43 saker etter matrikkellova i Det er 15 ikkje utførte saker ved årsskiftet. Avdelinga har vore involvert i gardskartprosjekt, adresseprosjekt og planprosjekt (planbase og planregister) i store delar av vintersesongen, årleg oppdatering av eigedomstakst for eskatt, samt tenester, informasjon og rådgjeving internt og eksternt. Geovekstprosjekt som starta i 2012 er forventa levert i mai NN2000 prosjekt (nytt høgdegrunnlag) vart starta opp i 2013, og er venta ferdig hausten Gebyrinntekter for meklarinformasjon og oppmålingssaker var 40 % under budsjett. Brannvern Tal utrykkingar varierar frå år til år, men perioden under eitt har hatt ein kraftig auke i tal utrykkingar Utrykningar, totalt Brannar/branntilløp 7 12 Trafikkulykker 10 7 Feiing Tilsyn Brannvesenet har løyst dei situasjonane som har oppstått, men beredskapen på dagtid har til tider vore ein utfordring då mange av dei deltidstilsette arbeider utanfor kommunen. Det er difor eit mål å rekruttere fleire med arbeid i kommunen. Det pågår eit arbeid for å oppdatere brannordninga i ei mellombels nemnd etter vedtak i kommunestyret. Arbeidet er venta fullført i Landbruk 48 brukseiningar søkte om produksjonstilskot i 2013, medan 23 einingar søkte om RMP-tilskot til ulike føremål. Det vart løyvd kr ,- i SMILmidlar, fordelt på 6 søkjarar. 23 brukarar søkte om tilskot ved vinterskade på eng. 14 søkte om erstatning for avlingssvikt. Søknadane vart handsama av kommunen før avgjerd hos Fylkesmannen. To brukarar fekk innvilga tilskot til drenering av jordbruksjord. Dei fire 46

47 beitelaga i kommunen vart tildelt midlar til organisert beitebruk i utmark for sauer og 275 storfe. Det er handsama både delings- og konsesjonssaker i Kommunen har også teke del i saker om bruksutbygging, og medverka til prosessar om næringsutvikling i Bergsdalen og Eksingedalen. Det er utført informasjonsarbeid retta mot skogeigarane om nyordningar og aktivitetar. Årets avvirking i skogbruket var om lag 1700 Kbm. Landbruksvikaroppgåver i kommunen vart utført av Landbrukstenester Hordaland. Viltforvaltning: Etter nokre år med reduksjon i uttak av hjort, auka fellinga dette året til 225 (198 i 2012), tildelt 249 dyr. Det regionale merkeprosjektet som kommunen har delteke i vart avslutta i året. I samband med dette vart den siste merka hjorten avliven. Prosjekt Sett hjort vert vidareført og vert eit satsingsområde i åra frametter. Ein vil då og leggja til rette for vektregistrering av alle uttekne dyr. Ein ser dette som eit viktigt materiale for ei eventuell deltaking i vidareføring av prosjekt forvaltning av hjortebestand Kommunen har behandla to søknader om uttak av hjort som gjer skade på eigedom, gjeve løyve til uttak av 11 dyr kor fem av desse vart felt. Det er registret sju falldyr, drepne av bil eller funne i vatn/sjø. Me har vore utkalla til fem ettersøk etter påkjørsel av bil. Kommunen har arrangert jegerprøveeksamen for 10 kandidater kor åtte bestod prøven. Kommunen har vore involvert i jordskiftesak vedkomande jaktrettigheter på Vaksdal (gnr. 14). Miljø Klimanemnda jobba aktivt med tiltak i klimaplanen. Det vart gitt 27 tilskot (29 i 2012) til private til kjøp av ny vedomn, kvar kr Klimanemnd og ordninga med tilskot til kjøp av vedomner vert ikkje videreført i Den kommunale el-bilen som klimanemnda støtta kjøpet av, har fungert svært bra i heimesjukepleien. Villmarksleiren for born (10-12 år) frå Vaksdal kommune vart i juni arrangert for 18. gong på Småbrekke i Bergsdalen. Det var ca 30 born i fint vêr. Fleire skular og lag i Vaksdal, Voss og Bergen har leigt leiren. Det er laga ei jungelløype og offentleg villmarkstoalett. Det er arbeidd med ulike tiltak i lakseelvane Daleelva og Ekso, og i vatn og vassdrag elles. Ekso er kalka med same intensitet som før. Det er bra med villaks, men lite sjøaure. Daleelva har fin fangst av sjøaure og laks. I 2013 har miljøvernrådgjevaren arbeidd som prosjektleiar i 50 % stilling for vassområdet Voss- Osterfjorden. Han gjer også jobben for Vaksdal kommune innan dette feltet. Spelemidlar frå fylkeskommunen: 2 millionar kr til fleirbrukshall på Dale kr til Stanghelle aktivitetspark (sandvolleyball, rampline og multirørsleløype) kr til jungelløype i Skipshelleren og Småbrekke villmarksleir kr til friluftstoalett i Heggjebotn. Tilsette/HMT Per 31. desember 2013 var det 10 tilsette (8,7 årsverk), av desse 9 menn. Eininga har behov for variert og spesialisert kompetanse innanfor eit omfattande fagfelt. Det er utfordrande å rekruttere til slike stillingar. Eininga har hatt fleire vakante stillingar i 2013 som har gitt stort arbeidspress og utfordringar for dei tilsette. Rådmannen har hatt einingsleiaransvaret fram til 1. oktober 2013 då ny einingsleiar for Samfunnsutvikling var på plass. Vernerundar har vore gjennomført i Sjukefråværet er stabilt og lågt (3,5 %). I 2013 er det tilsett einingsleiar, ny landbruksrådgjevar, ny brannsjef, driftsleiar for Turbinen samt ny kommuneplaneggjar. 47

48 Tekniske tenester Hovudmål for eininga er å koordinere og utnytte ressursane ein har til rådighet på ein god samfunnmessig måte. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap 2013 Årsavvik Avvik % ,28 Eininga har eit stor og komplekst ansvarsområde, og uventa hendingar som til dømes ras og flaum førar til at ein må føreta endringar og planlagt vedlikehaldsoppgåver må ofte utgå då ein må prioritera andre oppgåver. Grunna sal av Høgbygget mista ein inntekter på ,- dei siste 2 månadane i Ein hadde også store utgifter til vegvedlikehald grunna ras og vårflaum. Ramma går likevel i balanse, ved at ein har endra oppgåvene innanfor avdelingane. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Tekniske tenester må gjennom omstilling tilpasse tenestene til reduserte leigeinntekter/vedlikehald etter sal av eigedom. Tiltak for å halde budsjettrama 2013: Reinhaldsavdelinga : Reduksjon tilsvarande ein vakant stilling. Eksingedalen barnehagen: Reduksjon tilsvarande 20 % Eigedomsavdelinga: Reduksjon tilsvarande ein stilling 50 % Tekniske tenester: Halde vakant ein stilling ingeniør. Vaktordningar tekniske tenester: Samkjør av VA-vakt og eigedomsvakt. Vedlikehald av parker: Reduksjon tilsvarande kr ,-. Stopp av særskilt IA- tiltak i regi av NAV. 48

49 Teknisk stasjon har som mål å sikre vegnettet tilfredstillande framkomelegheit. Vegsikringstiltak Hesjedalsvegen og Sandvik, nye og høgare støyperekker. Ikkje utført. Kantslått av vegrygg på Stanghelle og Vaksdal. Delvis gjennomført på Stanghelle, Vaksdal er utsatt til Sandfangskummar. For tømming måtte me leige inn eksternt firma då me ikkje hadde mannskap til å få dette utført. Delmål vart ikkje innfridd då vårflaum førte til at me måtte prioritere vegane Toskedal, Øksendalen, Munkebotten og Herfindalsvegen. Utvasking av vegane til kjøring av grusmasser og båtlast med grusmasser, Toskedal vart det etablert seks nye stikkrenner og grøftereinsk blei utført. Til Øksendalen blei det tilkjørt 150 tonn grus og 2 stikkrenner vart etablert. Munkebotten fekk tilkjørt grus og ei stikkrenne blei etablert. Herfindalvegen vart grusa. Me har teknisk vedlikehald på gravplassane på Dale, Vaksdal, Stanghelle og Stamnes. Me har ein stilling knytt opp til dette arbeidet. Arbeid for VA-sektoren 2013 utgjorde nær to stillingar. På park og grønt-areal fekk me bistand frå ein person på arbeids trening frå Nav. Asfaltering av Lauvgardesvegen vart utført. Vatn og avlaupssektoren. Lekkasjesøk på Vaksdal. Søket er starta men ikkje fullført. Ny pumpestasjon ved Dale skuleanlegg. Ny ventiler ved Lauvgardsvegen. Utskifting av tre ventiler. Stamnes: Avlaupsleidning i «Kyrkjevegen» er skifta ut. Eidslandet bru: 100 løpemeter ny avlaupsleidning er lagt. Lekkasje på hovudstamme - vatn mot Tveitane på Vaksdal: Me har brukt store ressursar på å lokalisere og utbetre feilen. Vassprøve gjennomført etter plan som er godtkjent av Mattilsynet. Prøva er no utvida med to prøver pr. år der alle parameter frå Mattilsynet er overheldt. Vaksdal: Det vart innført kokepåbod av drikkevatn i ei veke då ein prøve hadde avvik. Vidareføre lekkasjesøk og reperasjoner på Vaksdal. Reserve- vasskjelde på Stanghelle utføres i Målsetting: Dokumentasjon av ventiler og kummer for sone Vaksdal utføres i Avlaupsleidning ved Sildastadskjeret på Vaksdal skal i 2014 leias ut på djupna. Stanghelle sentrum: Vassventilar som er dårlege vert skifta i Dette vert prioritert på grunn av at BKK graver i vegen og skal asfaltera til sommaren. Ved å styrka avdelinga med ein person vil arbeidet med internkontroll på vassverk og avlaup vert gjennom ført i tråd med plan. VA-norm for Vaksdal kommune vil vere sluttført våren Eigedomsavdelinga har som mål å sikra eit godt innemiljø og miljøsertifisera skular og barnehagar. Vaktordninga avvikla Nav-samarbeid avvikla To personer mista avtale. Stanghelle skule: Utskifting av vinduer i to klasserom. Samarbeid med teknisk drift om personell og utstyr fungerer bra. Dale skule: Anlegg jentetoaletta ved ungdomsskulen er rehabilitert. Tak er skifta på mellombygg ungdomsskulen og barneskulen. Tak på paviljongen Holhovden Dale utskifta. Kommunale bygg har fått eit tilpassa årshjul for vedlikehald som driftspersonell gjennomfører kvar månad. Bustadsal i av høgbygget medførte eit inntekts tap på ,- dei to siste månadane og har medført store omprioriteringar innanfor dei andre avdelingane. Avdelinga har avsett ein million til serviceavtalar og vedlikehald, der ,- går til serviceavtalar og reperasjon av faste installasjonar (heis, brannsentralar, ventilasjonsanlegg, sentralstyringsanlegg, fyranlegg). Dette medføre at ein har knappe ,- til planlagt vedlikehald. Det utgjør kr 7, 70 pr. m2. Måla vert då vanskeleg å oppnå. 49

50 Stanghelle barnehage vart flytta grunna rasfare. Dette medførte forskyving av andre oppgåver. Årshjul vart gjennomført for bygga, og ein vidarefører oppbygging av årshjulsplaner for vedlikehald på bygga. Eigedom har overtatt alt arbeid med trygghetsalarmar og hjelpemiddelsentral utan tilførte midlar. Kostnadsberekna til ,- pr. år i lønnskostnadar. Tekniske systemar aukar i bygga, og ein får meir kompleks installasjon som medfører at ein må leiga inn eksterne firma ved reperasjoner Reinhald og vaskeri - delmål: Reinhaldsavdelinga har som mål å sikra eit god innemiljø og har fokus på hovudreinhald på skular og barnehagar. Målsettinga var oppnådd for skulane. Reinhald i barnehage vert delmål. Delvis utført for Barnehagane har nå heilårsdrift og dette er ein utfordring for arbeidet med hovudreinhald. Innført ny desinfisering av dusjanlegg. Det er nå tatt i bruk på alle dusjanlegg. Årshjul for periodisk og hovudreinhald er utsett til Avdelinga har som mål å ha mest mulig maskinvask på golv, det er nå golvvaskemaskinar på alle kommunale bygg. Største utfordring til avdelinga er at ein har få medarbeidarar med sertifikat, og ein oppnår ikkje ein god rullering i avdelinga. Ramma for reinhald og vaskeri gjekk med overskot grunna lite bruk av vikar ved sjukdom. Dette har medført større press på dei som er på arbeid og er ingen haldbar situasjon. Tilsette/HMT Sjukefråvær for eininga. Reinhaldsavdeling 2013: 14,6% Eigedomsavdeling 2013: 17,7% Teknisk ute drift 2013: 13,6% Totalt 2013: 14,6 % Eininga har eit stor sjukefråvær, personer avventar operasjonar og er på opptrening etter operasjonar. 50

51 Eining for Kultur Kultureininga har ansvar for Kulturskule, bibliotek, barne- og ungdomsarbeid, kulturminnevern i tillegg til sakshandsaming og tildeling av tilskot innan kultursektoren. Visjonen til Kulturskulen er å vera eit lokalt ressurssenter for kunst- og kulturopplæring. Den samla visjonen til eininga er at kultur er både drivkrafta og limet i lokalsamfunnet. Økonomi Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Just.budsj Rekneskap 2013 Årsavvik Avvik% ,72 Kultur har eit stort avvik for Dette skuldast meirforbruk på løn og ved aktiviteter, auka leigekostnader til bibliotek og lokalar som vert nytta til undervisning i kulturskulen. Me ser og at driftskostnadane knytta til ulike prosjekt har gått ut over budsjetterte kostnadar. Totalt sett har me ikkje lukkast i å halde kostnadane innanfor ramma. Dette vil verta korrigert for 2014, og me skal tilpassa drifta betre. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Mål for 2013 Halde balansekravet. Tilsvarande resultat eller betre på medarbeidarundersøkinga i Vidareutvikle Vaksdal Kulturskule som kulturelt ressurssenter i Vaksdal kommune, og tilby undervisning til born og unge innanfor musikk, dans, drama og visuell kunst. Regnbogekoret vert vidareført som eit fast tiltak for alle elevar i trinn ved alle dei fem skulane i kommunen. Gje eit månadleg tilbod om ymse kulturopplevingar til eldre i og utanfor institusjon frå Systematisere det oversynet over Kulturminne me no har skaffa oss, og lage eit pedagogisk opplegg tilpassa skulane. Auke opningstida på biblioteka med ein ekstra dag i veka både på Vaksdal og på Dale, i perioden årleg. Vaksdal Kulturskule har omorganisert undervisninga og på den måten skaffa fleire elevplassar. Dette har ført til at me i 2013 i all hovudsak fekk bort ventelista, og skaffa plass til dei elevane som søkte. I 2013 satsa Kulturskulen på ein stor samproduksjon som inkluderte alle elevane, noko som var svært vellukka. Vaksdal folkebibliotek hadde ein liten auke i utlånet i 2013 i forhold til Totalt var det registrert utlån i 2013, 36 utlån meir enn i Biblioteket hadde ei rekkje arrangement i prosjektet Månadens nynorskforfattar Mellom anna hadde vi besøk av Lars Amund Vaage, Bodil Cappelen og Frode Grytten.. UKM Ungdommens kulturmønstring (UKM) er eit kulturtiltak for born og unge i heile Noreg. Alle kan delta med den uttrykksform dei måtte ynskje, frå skulealder og opp til 20 år. UKM er delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Vaksdal kommune har vore med sidan I 2013 var det ca 80 ungdommar som var med på den lokale mønstringa i Dalekjellaren. Av desse så vart det plukka ut 3 ungdommar som representerte kommunen under fylkesmønstringa i kulturhuset på Os. Kulturpris/kulturstipend 2013 Vaksdal kommune delar kvart år ut ein kulturpris. Prisen er ein gåvesjekk på kr og eit måleri laga av kunstnaren Charles Lunde. I 2013 gjekk kulturprisen til Bjarne Lavik og Rune Nesheim. Vaksdal kommune delar kvart år ut eit kulturstipend. Prisen er ein gåvesjekk på kr og gjekk for 2012 (utdelt i 2013) til Ingrid Øygard Steinkopf. 51

52 Skular i Skipshelleren 2013 Vaksdal kommune tilrettelegg for skulebesøk i Skipshelleren (7000 år gammel steinalderbustad). Lokale skular og skular frå våre nabokommunar deltek. 12 skular og ca 350 elevar deltok i Daledagane Daledagane er eit av årets kulturelle høgdepunkt i Vaksdal kommune. Daledagane er eit samarbeidsprosjekt mellom kulturadministrasjonen/daledagsnemnd, næringsliv, lag- og organisasjonsliv. Daledagane vart arr, for 28. gong i Tilskot Vaksdal kommune har innanfor posten ålment kulturarbeid i 2013 blant anna gitt kr ,- til song- og musikklaga i kommunen, samt kr ,- til idrettsarbeid. I tillegg kjem tilskot til Vintertreffet på Vaksdal, og andre lokale kulturhendingar. Tilsette/HMT Vernerunde vart gjennomført innan fristen i 2013, og alle medarbeidarar fekk tilbod om medarbeidarsamtaler. Eininga hadde eit samla sjukefråver på 4,5%, noko som i seg sjølve er lågt, men likevel høgt for denne eininga. Eininga hadde totalt 8,7 årsverk, og med 0,33 årsverk i udekka permisjon. I eininga arbeider 19 personer, 10 menn og 9 kvinner. Der er berre to stk 100% stillingar. 52

53 Vedlegg 2 Økonomisk oversyn Vaksdal Kommune Årsmelding 2013 Oversikt - balanse Regnskap 2013 Regnskap 2012 Endring EIENDELER Anleggsmidler Herav: 0 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: 0 Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD 0 Egenkapital Herav: 0 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: 0 Pensjonsforpliktelser Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: 0 Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI 0 Memoriakonto Herav: 0 Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

54 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

55 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

56 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skjema 1 B drift Regnskap 2013 Just. bud 2013 Oppr. bud 2013 egnskap 2012 Fellesområde økonomi STABSEINING FELLES ØKONOMI SENTRALT Tenesteområde helse og omsorg HEIMETENESTA OMS.SENTER OG SJUKEHEIMAR SOMATISKE OG PSYKIATRISKE TENESTER SOSIALTENESTE Tenesteområde oppvekst BARNEVERN OG PPT VAKSDAL KOMMUNALE BARNEHAGE GRUNNSKULEN Tenesteområde samfunnsutvikling KULTUR UTVIKLING OG SERVICE TEKNISKE TENESTER Totalsum

57 Vedlegg 3 Folketal 57

58 Kjelde SSB Noreg til pr. 1 januar

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 VAKSDAL KOMMUNE

ÅRSMELDING 2014 VAKSDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 VAKSDAL KOMMUNE Innhald Politisk organisering... 3 Rådmannen sine kommentarar... 5 Økonomi... 6 Rekneskapsresultat... 6 Finansinntekter og utgifter... 13 Aksjar og obligasjonar... 13 Pensjonskostnader

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost solvi.legard@vaksdal.kommune.no

Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost solvi.legard@vaksdal.kommune.no Vaksdal kommune Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Heradshuset, Dale Møtetid: 10:00 MØTEINNKALLING ADMINISTRASJONSUTVALET Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 Rekneskapsrapport pr. TILRÅDING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saka vert framlagd utan tilråding. ::: Sett

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune Nedbemanning/ omstilling Stranda kommune Status ved utgangen av rekneskapsåret 2012 Lånegjeld inkl. KF: 888 mill. Lånegjeld pr. innbyggar: 193.000. Akkumulert meirforbruk på totalt 50.650.000,- (Skjerpa

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 50/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 01.06.2015 54/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 05.06.2015 07/2015 Administrasjonsutvalet PS 08.06.2015

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 Framlegg til budsjett 2012/ økonomiplan 2012-2015 frå Kvam formannskap: Kvam heradsstyre vedtek følgjande: 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi NY Landkommune arbeidsnotat økonomi Vedtak 14. februar: Det er eit ønske å skrive nokre kapittel som vedkjem økonomi. Etablering av ad hoc gruppe: Rådmenn inngår i ad hoc gruppa. Rådmann i Norddal leiar

Detaljer

Regionrådet Nordhordland IKS

Regionrådet Nordhordland IKS Økonomisk oversikt 2010 Driftsinntekter: Note Rekneskap 2010 Regnskap 2009 Honorar og andre driftsinntekter 11 664 230 10 898 759 Merverdiavgiftskompensasjon og refusjon sykelønn 916 482 687 698 SUM DRIFTSINNTEKTER

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring Budsjettutvalet 15.11.2010 Til stades: Odd Arne Kroken, Anne-Lise Marstein, Magny Hilde, Beate Stø, Torbjørg Graffer Myrhaug. Frå administrasjonen: Egil Haug og Karl Viggo Waldersløw, referent. 1. Kommentarar

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008. 23/12 12/00294-3 Godkjenning av protokoll for formannskapet 06.03.

Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008. 23/12 12/00294-3 Godkjenning av protokoll for formannskapet 06.03. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008 Tilstades: Oddvar Grøthe Helene Sagabråten Marthe Thorset Steimler Jan Egil Halbjørhus Olav Støyten Andre:

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET

Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET Aukra kommune Økonomiavdelinga Arkivsak: 2006/1323-25 Arkiv: 212 Saksbeh: Anne Thorsrud Dato: 05.03.2007 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET REKNESKAP 2006 Rådmannen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010 Fræna kommune Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2009/1286-11 Sakshandsamar: Oddbjørg Hellen Nesheim Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune 13/2009 23.11.2009 Formannskapet i Fræna kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer