NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT"

Transkript

1 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: TOM KORNSTAD: Vridninger i lønnstakernes relative brukerpris på bolig, ikke-varige goder og fritid 1 ODDBJØRN RAA- UM: Lønnsdannelse, sysselsetting og finansiering av arbeidsløshetsforsikring 33 KNUT RØED: Finnes det en «naturlig» ledighetsrate som Økonomien konvergerer mot på lang sikt? 57 Artikkelforfattere i dette nummer 74 English Summary ÅRGANG HEFTE Tidligere STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

2 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIP I Redaktør: Steinar Holden Redaksjon: Rolf Jens Brunstad, Fredrik Carlsen, Tor Amt Johnsen, Kjell G. Salvanes, Birger Vikøren og Jon Vislie Produksjonskonsulent Inger Kurås Utgitt av: Sosialøkonomenes Forening Leder Frank Myhre Generalsekretær: Birgit Laudal Tidsskriftets Postboks 8872 Youngstorget adresse: 0028 OSLO Telefon Telefax: Postgiro: Bankgiro: Abonnementspris kr 250, Studentabonnement kr 180, Enkeltnr. kr 70, inkl. porto Annonsepriser (ekskl. mva.) gjeldende fra I. januar /1 side Icr 4.300, 3/4 side la 3.800, 1/2 side kr 3.300, Abonnement løper til oppsigelse foreligger. Melding fra redaksjonen Jon Vislie overtar som redaktør av Norsk Økonomisk Tidsskrift etter Steinar Holden med ansvar fra medio februar 1994.

3 Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT) 107 (1993), 1-32 VRIDNINGER I LØNNSTAKERNES RELATIVE BRUKERPRIS PÅ BOLIG, IKKE-VARIGE GODER OG FRITID Av Tom Kornstadl Dette notatet studerer hvordan skattesystemet vrir relative brukerpriser mellom boligkonsum, fritid og konsum av ikke-varige goder for lønnstakere. Det presenteres beregninger basert på data fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1985, 1986, 1989 og Ved åframskrive 1990-dataene til 1992 og 1993 lages det beregninger for Beregningene indikerer at den gjennomsnittlige vridningen i den relative brukerprisen mellom bolig og ikke varige goder, og mellom bolig og fritid, er redusert fra og fram til i dag, for både enslige lønnstakere og for lønnstaker-ektepar. Størrelsen på reduksjonene avhenger av (forutsetningen om) prisutviklingen på boliger fra et år til det neste. Skatteomleggingen fra 1986 til 1992 har redusert den gjennomsnittlige vridningen i den relative prisen mellom ektefellers fritid, og mellom fritid og ikke-varige goder. For alle prisforholdene gjelder det at skattesystemet fortsatt gir tildels betydelige vridninger. Omleggingen av skattesystemet fra og fram til i dag har redusert spredningen i vridningene i den relative brukerprisen mellom bolig og ikke-varige goder. 1 Introduksjon startet en omlegging av skattesystemet i retning av økt vekt pd såkalt bruttobeskatning, og redusert vekt på skatter utlignet på nettoinntekt. Omleggingen ble fort videre ved skattereformen i 1992, og i forhold til 1986-regelverket innebærer Stortingets skattevedtak for 1992 og 1993 en betydelig overgang fra beskatning av nettoinntekt til beskatning av en form for bruttoinntekt, særlig for de høyere inntektsgruppene. I tillegg har vi fått en utvidelse av skattegrunnlaget for de allerede eksisterende nettoskattene ved at en del frynsegoder som tidligere var skattefrie, nå er blitt skattepliktige. 1 Takk til Steinar Strøm, Karl Ove Aarbu, Steinar Holden og en anonym konsulent for kommentarer til et tidligere utkast av dette notatet.

4 2 Ifølge økonomisk teori er etterspørselen etter varige og ikke-varige goder og fritid påvirket av de relative (bruker-) prisene pd disse godene. Foruten indirekte skatter og avgifter inneholder prisene en skattekomponent som skyldes direkte skatter på arbeids- og kapitalinntekter. Skatteomleggingen fra 1986 og fram til i dag kan derfor ha påvirket de relative prisene og husholdenes etterspørsel etter disse godene. Vridninger i relative priser fører også til substitusjonsvirkninger som kan gi effektivitetstap Økonomien, og omleggingen av skattesystemet kan dermed ha betydning for effektivitetstapet. Som følge av at vi ikke kjenner etterspørselsog tilbudsfunksjonene begrenser vi oss i dette notatet til å studere hvordan systemet for direkte beskatning av arbeids- og kapitalinntekter vrir de relative brukerprisene mellom bolig, ikke-varige goder og fritid. Siden vi bare klarer å tallfeste relative endringer i de relative brukerprisene (under forutsetning at prisene målt før skatt er uavhengig av utformingen av skattesystemet), og siden de relative endringene i grove trekk er tilnærmet uavhengig av systemet for vareskatter og -subsidier og arbeidsgiveravgiften, har vi valgt å se bort fra indirekte skatter og subsidier. Analysen er gjennomført for årene 1985/86, 1989/90 og 1992/93. Kapittel 2 gjør rede for modellspesifikasjonene, mens kapittel 3 presenterer uttrykkene for de relative brukerprisene som ligger til grunn for beregningene. Som bakgrunn for beregningsresultatene gjøres det i kapittel 4 rede for de viktigste endringene i skattesatsene fra 1986 til 1992/93. Kapittel 5 presenterer resultatene av den empiriske analysen, og notatet avsluttes med oppsummerende merknader i kapittel 6. 2 Modellspesifikasjoner Husholdet antas å maksimere forventet nytte over livet med hensyn på konsum av fritid, ikke-varige goder og bolig/hytte, gitt en budsjettbetingelse, en betingelse om at arbeidstiden ikke kan være negativ, og en låneskranke for hver enkelt periode, foruten visse initial- og terminalbetingelser. Forventet nytte er gitt ved 1 E 1 V t = U t(c t, K t, Lft, Lmt) + ( 1+t (14 )k_t_ i k(c k, Lmk), (1) p) k=t+1 hvor C er konsumet av ikke-varige goder, K er beholdningen av boliger og hytter som blir prosentlignet ved skatteligningen, Lf og Lm er fritid for

5 3 henholdsvis kvinne og mann, og p er tidspreferanseraten. Forventningsoperatoren, Et, indikerer at husholdet tar hensyn til all tilgjengelig informasjon i tilpasningen i periode t. Budsjettbetingelsen for hver enkelt periode er gitt ved i=fm r k F k-1 S k (wfkhfle w mkt mk, rkf k-1 Pkgick) = pkck + qk[kk (1-6)Kk_ 1 1+(Fk Fki), k.t,t+1, (2) hvor p, q og w, for j =fm, er (kjøps-) prisene pd henholdsvis ikke-varige goder, boliger og hytter, og fritid (det vil si lønn før skatt) for kvinne og mann, mens r er rentesatsen. Alle framtidige priser forutsettes usikre, mens pt,qt,wit og rt forutsettes kjent ved begynnelsen av beslutningsperioden t. Variabelen H. er arbeidstid, og 8 er depresieringsraten for varige J goder. Netto finansformuen, F, er definert som brutto formue minus gjeld, og det forutsettes at denne består av rentebærende fordringer. Spesifikasjonen av skattefunksjonen, S, innebærer at det gis fradrag for netto renteutgifter, rkf og at det svares skatt pd arbeidsinntekt. Formuesskatt pd finans- og realkapital er sett bort fra. Ved prosentligning av boliger og hytter beregnes det en nettoinntekt av disse godene, som legges til annen kapitalinntekt og skattlegges ved skatteartene som utlignes pd nettoinntekt, se leddet PqkKk i skattefunksjonen. Nettoinntekten utgjør 2,5 prosent av en skjematisk fastsatt ligningstakst. For boliger blir taksten fratrukket et fribeløp før inntektsberegningen på og kroner i henholdsvis 1986 og 1992, mens det ikke gis fradrag for hytter. Parameteren p gir uttrykk for nettoinntekten av bolig og hytte målt som andel av omsetningsverdien. Ifølge St meld nr 35 ( ) var ligningstakster på 10 til 20 prosent av boligenes markedsverdi vanlig i I samme melding pekes det pd at ligningstakstene viser betydelige variasjoner, og [3 varierer dermed fra bolig til bolig. Dersom forholdstallet var 20 prosent i gjennomsnitt, innebærer det ovennevnte regelverket at f3 var 0,5 prosent i gjennomsnitt i Ligningstakstene har blitt økt med 10 prosent årlig i perioden 1983 til og med 1991, men tar vi hensyn til at det har vært betydelige svingninger i boligprisene i samme periode, er det ikke uten ytterligere studier mulig d tallfeste 13 i dag, kf kapittel 5. Ifølge

6 4 Statistisk sentralbyrd (1992) har det de siste årene vært store variasjoner i prisbildet mellom ulike typer boliger, og prisutviklingen viser store geografiske variasjoner. I sin tilpasning i arbeidsmarkedet må husholdet ta hensyn til at samlet tid tilgjengelig enten kan brukes til fritid eller arbeid, L jk = L- H., JK, k = t,t +1,...,T, (3) hvor L er samlet tid tilgjengelig, og at arbeidstiden ikke kan være negativ, det vil si U kj= f,m, k = t,t+1, jk (4) Husholdet kan være rasjonert i kredittmarkedet. Vi tenker oss at for å få lån må husholdet stille pant i form av varige goder, og det antas at gjelden ikke kan overstige en viss andel, K, av markedsverdien pd de varige godene, - F k Kg k K k, k=t,t+1,...,t. (5) Koeffisienten K er forutsatt lik for alle hushold, og spesielt innebærer dette at den er uavhengig av husholdets inntekt og eventuelle institusjonelt bestemte beskrankninger. Husholdet står i beslutningsperioden t overfor gitte verdier pd Ft_ 1 og Kt- og det antas at terminalformuen FT er gitt. Forsteordensbetingelsene for husholdets optimeringsproblem i periode t blir, kf Kornstad (1993a), au t =2,, r, actit- t aut1-8 =X(1 +n)q E [Ä.,t+ q 71Cq an tt t t t 1.1-p t 1 +1 t t 9 aut a ft = 1 n jt b jt ) + a jt' j=fm,

7 5 og Euler-ligningen hvor 1 = E 1 [ 1 + rt+1( 1 nt+1)]xt4-1) Yt t 1 + p t ast nt = afr tf t-i OrgrKt) (9) (10) er ekteparets felles marginalskatt på kapitalinntekter, mens a (n. + b.)= st it it (w. 11.), Jr- it, j=fm, er ektefelle js marginalskatt på lønn. Marginalskatten på lønn kan deles en marginalskatt ved nettobeskatningen, n1, og marginalskatten ved den såkalte bruttobeskatningen, Variablene Xt, yt og aft, for j =f, m, er Lagrange parametrene knyttet til budsjettbetingelsen, låneskranken og ikke-negativitets-skranken på arbeidstilbudet. Lagrange parametrene gir generelt uttrykk for økningen i forventet nytte ved en marginal økning i skranken, kf Takayama (1986). Spesielt kan X tolkes som pengenes grensenytte, mens 7 og a gir uttrykk for skyggeprisene på henholdsvis lån og fritid. Skyggeprisen er null dersom skranken ikke er bindende, mens dersom skranken er bindende, er skyggeprisene definert slik at den er positiv. 3 Relative brukerpriser Førsteordensbetingelsene (6) til (8) impliserer at dersom husholdet ikke er rasjonert verken i kreditt- eller arbeidsmarkedet, tilpasser husholdet seg slik at grensenytten av de ulike godene er lik (bruker-) prisen målt i nytteenheter. Siden husholdet verken kjenner salgsprisen på boliger eller pengenes grensenytte i neste periode (periode t+1), tar husholdet forventningen av Xt+iqt+i ved beregningen av brukerprisen på bolig, Xt(1+13tnt)qt Et[Xt+igt+1 1. Dersom husholdet er rasjonert i kredittmarkedet, skal brukerprisen på bolig reduseres med skyggeprisen på lån multiplisert med icci t, som er lik

8 6 reduksjonen i låneskranken. Tilsvarende skal prisen pd fritid, X twit(1-nitbit), økes med skyggeprisen på fritid dersom husholdet er rasjonert nedad i arbeidsmarkedet. Kornstad (1993a) gir en mer uttømmende forklaring av førsteordensbetingelsete inklusive Euler-ligningen. Av førsteordensbetingelsene følger det også at husholdet tilpasser seg slik at den marginale substitusjonsbrøk mellom to goder er lik det relative prisforholdet mellom godene korrigert for skyggeprisen pd eventuelle bindende skranker. Vridninger i de marginale substitusjonsbrøker kan gi uønskede effektivitetsvirkninger, og det er dermed av interesse d studere hvordan skattesystemet vrir relative (bruker-) priser. Ved d utnytte førsteordensbetingelsene for konsum av varige og ikke-varige goder finner vi følgende uttrykk for forholdet mellom brukerprisen på bolig og ikke-varige goder Otnt)qt i±p Et [X,t+i a.r+1-1 Y MSBk, = id(a r (12) XPt Uttrykket viser to poenger. Det første er at i tilfellet med kredittrasjonering skal skyggeprisen på lån, kt, inngå som en del av den relative brukerprisen mellom bolig og andre goder, her eksemplifisert ved ikke-varige goder. Dette betyr at når vi seinere forsøker d tallfeste vridningene i relative brukerpriser hvor Xt er forutsatt lik null, skal beregningene ideelt sett bare foretas for hushold vi vet ikke er rasjonert i kredittmarkedet. Det andre er at i tilfellet med usikkerhet er det ikke mulig d uttrykke telleren bare ved hjelp av den prisen som vanligvis assosieres med brukerprisen pd varige goder, det vil si (1 8)qt+1 Q t = (1+13 tn t)q t (13) [1-Frt+1 (1-nt+i )] Årsaken til dette er at man ikke uten videre kan utnytte Euler-betingelsen (9) til d eliminere Xt+1. Dette betyr at når vi seinere forsøker d tallfeste vridninger i relative brukerpriser hvor brukerprisen på bolig er representert ved ligning (13), tallfester vi et uttrykk som strengt tatt ikke er helt korrekt med hensyn til husholdets tilpasning. Dersom husholdet tilpasser seg under perfekt sikkerhet, kan vi erstatte Et { [1+rt_0 (1-nt+1 )] med [1+rt+1 (1-nt+1 )] [Xt+igt+1 1 med Xt+igt+i, g Et Xt+1) Xt+1. I dette tilfellet kan vi utnytte Euler-betingelsen til d uttrykke telleren

9 7 i ligning (12) ved brukerprisen pd varige goder. Gitt at husholdet ikke er rasjonert i kredittmarkedet, kan den relative brukerprisen mellom boligtjenester og ikke-varige goder skrives som [1+rt+1 (1-nt+1 )] (1+ MSB rn)qt (1-8)qt+1 P kc (14) [1+rt_0(1-nt+i)] pt Telleren kan tolkes som en utvidet brukerpris (diskontert opp til periode t+1) i den forstand at den inneholder skattekomponenten Ptntqt, som skyldes inntektsbeskatningen av boliger og hytter. Nevneren gir uttrykk for prisen pd ikke-varige goder oppdiskontert til periode t+1. Ved oppdiskonteringen brukes marginalrenten etter skatt, r t+1 (1-nt+1). Vi ser at foruten kjøpsprisen (og salgsprisen) på bolig og ikke-varige goder, vil marginalskatten pd nettoinntekt inklusive renter, og størrelsen på satsen som transformerer verdien av boligen over i inntekt fra boligen, påvirke den marginale avveiningen mellom boligkonsum og annet konsum. Ldnerenten/innskuddsrenten inngår også i uttrykket. Som for den relative brukerprisen mellom bolig og ikke-varige goder, inngår skyggeprisen pd lån og fritid i uttrykket for den relative brukerprisen pd boligkonsum og fritid. Dersom husholdet ikke er beskranket i noen av disse markedene, er den relative brukerprisen [1+rt±i (1-nt+1)] (1+Ptnt) qt MSB (1-8)qt+1 kj = = f m.(15) [1+r (1- +1 )] (1-nit-bidwit For den av ektefellene med størst nettoinntekt av arbeid, vil nt og nt+i falle sammen med henholdsvis nit og n for personen selv, mens for den andre ektefellen vil nt og nt+1 være lik nit og nit+1 for ektefellen. Når vi skal regne ut den relative brukerprisen mellom konsum av varige goder og fritid, må vi altså ta stilling til hvilken av ektefellenes marginalskatt pd renter og inntekt fra prosentlignet bolig som er relevant. Dersom husholdet ikke er rasjonert med hensyn til fritid, kf ligning (4), er den relative brukerprisen mellom fritid og konsum av ikke-varige goder gitt ved (1-n. -b. MSB = id t w i jc Pt i=fm- (16)

10 8 Den siste relative prisen vi skal se på, er forholdet mellom kvinnens og mannens pris pd fritid. Dersom ingen av ektefellene er rasjonert i arbeidsmarkedet, er den gitt ved (1-nft-bft) m i. MSB = '. fin (1-nnit-b nu) w nit (17) 4 Skatteomleggingen fra 1986 til 1992 I det følgende gjøres det kort rede for hovedtrekkene i beskatningen av rente- og arbeidsinntekter for lønnstakere for årene 1986, 1990 og 1992, se også Christiansen og Kornstad (1989), Hansen og Koren (1990), Han- Figur 1. Inntektsgrunnlaget for netto- og bruttoskattene i grove trekk. Lønn + Næringsinntekt + Pensjoner + Kapitalinntekter Kapitalutgifter Andre utgifter til inntekts ervervelse = Inntektsgrunnlag for nettoskattene Lønn + Pensjonsgivende næringsinntekt/personinntekt + Pensjoner (fra og med 1987) = Inntektsgrunnlag for bruttoskatter sen, Langbraaten og Thoresen (1992), Koren og Kornstad (1993), Kornstad (1990) og Nasjonalbudsjettene for drene 1986 til Året 1986 er valgt som sammenligningsår fordi det fra og med 1987 skjedde en form for et systemskifte ved at det ble lagt økt vekt pd såkalt bruttobeskatning og redusert vekt pd nettobeskatning. (Beskatningen av lønnstakere i 1985 var i store trekk lik beskatningen i 1986.) Året 1990 er valgt fordi vi på beregningstidspunktet (begynnelsen av 1993) ikke har faktiske selvangivelsesdata for seinere år, mens beregningene for 1992 tar sikte på a belyse beskatningen av lønnstakere etter skattereformen i Med unntak av at toppskatten til staten er økt med 0.7 prosentpoeng på inntekter over

11 9 Tabell 1. Samlet marginalskatt etter realinntekt målt i 1992-kroner for skatter utlignet på nettoinntekt, nt , og regler. Skatteklasse 1. Prosent. Endring fra Nettointekt * Kroner Prosent Prosent Prosent Prosentpoeng ,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0-26, ,4 26,0 0,0-26, ,4 26,0 28,0 1, ,4 26,0 28,0-1, ,4 36,0 28,0-1, ,4 36,0 28,0-6, ,4 36,0 28,0-12, ,4 43,0 28,0-12, ,4 43,0 28,0-18, ,4 43,0 28,0-23, ,4 43,0 28,0-28, ,4 43,0 28,0-33, ,4 43,0 28,0-38,4 *Positive tall: Okt marginalskatt. Negative tall: Redusert marginalskatt kroner i 1993, er skattesatsene for 1993 uendret i forhold til 1992, og for den typiske lønnstaker er skattesystemet i 1993 tilnærmet likt skattesystemet i Skillet mellom de såkalte brutto- og nettoskattene går på avgrensningen av inntektsgrunnlaget, kf figur 1. Begrepet pensjonsgivende næringsinntekt, eller personinntekt fra næring som det heter fra og med 1992, er et forsøk på d beregne arbeidsinntekten til personlig næringsdrivende. Tabell 1 og 2 1 gir samlet marginalskatt etter realinntekt målt i kroner, for netto- og bruttoskattene. Forspalten i tabellene inneholder alle progresjonstrinnene for de tre årene 1986, 1990 og Det er forutsatt at skattyteren lignes i skatteklasse 1, som er den mest vanlige skatteklassen både for enslige/samboene og ektepar. Bare i det tilfellet at den ene 1 Marginalskattene på 25,0 prosent på de laveste inntektsnivåene i tabell 2, skyldes avtrappingsregelen i pensjonsdelen/trygdedelen av medlemsavgiften til folketrygden.

12 10 Tabell 2. Samlet marginalskatt etter realinntekt målt i 1992-kroner ved bruttobeskatningen, b t , og 1992-regler. Skatteklasse 1. Prosent. Grunnlag Endring fra bruttoskatt * Kroner Prosent Prosent Prosent Prosentpoeng ,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 25,0 25, ,0 25,0 25,0 25, ,0 25,0 25,0 0, ,0 25,0 7,8-17, ,0 7,8 7,8-17, ,4 7,8 7,8 0, ,4 7,8 17,0 9, ,4 16,3 17,0 9, ,4 16,3 21,0 13,6 *Positive tall: Okt marginalskatt. Negative tall: Redusert marginalskatt. ektefellen har lav eller ingen inntekt, vil det lønne seg med felles ligning av ektefeller. Enslige forsørgere med barn som mottar barnetrygd, lignes også i skatteklasse 2. Av tabellene ser vi at det er særlig pd de høyere inntektsnivåer at skatteomleggingen fra 1986 til 1992 har fort til økt vekt pd bruttoskatter og redusert vekt pd skatter utlignet på nettoinntekt. Vi ser også at mens det i 1986 var en betydelig progresjon i de formelle marginalskattene utlignet pd nettoinntekt, er nettobeskatningen flat i 1992 når vi ser bort fra klassefradraget på kroner. Siden renteinntekter bare inngår i grunnlaget for nettoskattene har skatteomleggingen fra 1986 til 1992 ført til en betydelig mildere marginalbeskatning av renteinntekter for høyinntektsgruppene. Samtidig er den skattemessige verdien av eventuelle gjeldsrenter betydelig redusert. For skattytere med renteinntekter under fribeløpet for renter har imidlertid skatteomleggingen fra 1986 til 1992 gitt økt beskatning av renter, siden fribeløpet for renter er falt bort fra og med Ved beregning av endringene i marginalskatt på lønn ma vi ta hensyn til endringene i satsstrukturen for både netto- og bruttoskattene. Tabell 3 viser hvordan marginalskatten pd lønn og renter varierer med lønn og netto renteutgift målt i 1992-kroner. Vi ser at for de to laveste inntektsgruppene

13 11 Tabell 3. Marginalskatt på lønn etter lønn og netto renteutgifter målt i 1992-kroner , og 1992-regler. Skatteklasse 1. Prosent. Lønn Netto Marginalskatt lønn Marginalskatt rente renteutgift ,8 33,8 30,2 29,4 26,0 28,0 0 36,8 33,8 30,2 29,4 26,0 28, ,8 33,8 30,2 26,4 26,0 28, ,8 50,8 35,8 40,4 43,0 28,0 0 41,8 43,8 35,8 34,4 36,0 28, ,8 33,8 35,8 29,4 26,0 28, ,8 50,8 45,3 51,4 43,0 28,0 0 58,8 50,8 45,3 51,4 43,0 28, ,8 43,8 45,3 40,4 36,0 28, ,8 43,8 45,3 34,4 36,0 28, ,8 59,3 48,8 56,4 43,0 28,0 0 63,8 59,3 48,8 56,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 51,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 46,4 43,0 28, ,8 52,3 48,8 34,4 36,0 28, ,8 59,3 48,8 61,4 43,0 28,0 0 68,8 59,3 48,8 61,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 56,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 56,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 51,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 61,4 43,0 28, ,8 59,3 48,8 61,4 43,0 28,0 er marginalskatten på lønn redusert fra 1986 til 1992 for alle rimelige størrelser på gjeldsrentefradraget. For inntekter omkring til kroner er marginalskatten redusert dersom ikke skattyteren har spesielt store gjeldsrenter. For denne gruppen er det typisk at reduksjonen i marginalskatten på lønn fra 1986 til 1992 avtar med økende gjeldsrenter. Dette skyldes at mens skatteomleggingen har gitt lavere beskatning av lønnsinntektene for skattytere uten andre fradrag enn stan-

14 12 dardfradragene, har det skjedd en relativt betydelig overgang fra netto- til bruttobeskatning pd dette inntektsnivået. Denne konklusjonen gjelder også for de to høyeste inntektsgruppene i tabellen, men for disse har reduksjonen i marginalskattene pd lønn vært enda større enn for de midlere inntektene dersom skattyteren bare har standardfradrag. Skatteomleggingen fra 1986 til 1992 har også gitt økt beskatning 2 av frynsegoder som tidligere var skattefrie; Tabell 4 og 5 viser fordelingen av marginalskattene pd lønn og renter for enslige lønnstakere 3 og lønnstaker-ektepar4 under ett, for årene 1986, 1990 og Resultatene er beregnet ved hjelp av Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE, som brukes i budsjettarbeidet for Storting og regjering. Modellens datagrunnlag er de årlige Inntekts- og formuesundersøkelsene, som blant annet inneholder selvangivelsene til et representativt utvalg inntektstakere. Pd basis av selvangivelses-opplysningene beregnes grunnlagene for de ulike inntekts- og formuesskattene for hver enkelt skattyter, og selve skattene og marginalskattene. Datagrunnlaget inneholder også et sett med vekter slik at resultatene kan blåses opp for å gi totaltall og fordeling for hele befolkningen. Siden beregningene for 1986 og 1990 bygger pd faktiske selvangivelsesopplysninger, vil endringene i marginalskatt fra 1986 til 1990 fange opp den økte beskatningen av frynsegoder som var skattefrie i Ved framskrivningen av 1990-dataene til 1992 er det lagt til grunn de vekster som Statistisk sentralbyrd bruker i forbindelse med det løpende budsjettarbeidet. Av tabell 4 ser vi at omkring 30 prosent av lønnstakerne hadde minst 50 prosent marginalskatt pd lønn i Siden høyeste marginalskatt var 48,8 prosent i 1992 har en stor del av høyinntektstakeme fått redusert marginalskatt på lønn fra 1986 til Vi ser også at omleggingen til økt bruttobeskatning har gitt en gradvis reduksjon i spredningen i marginalskattene. 2 Blant annet er inntektsfordelen ved billige lån fra arbeidsgiver, og en del kapitalinntekter sd som gevinster på aksjer og andre verdipapirer, blitt skattepliktige. Beskatningen av pensjon i form av arbeidsgiverbetalt livrente er skjerpet, og skattereglene for privat bruk av arbeidsgivers bil er også strammet inn, kf Nasjonalbudsjettet 1986 til Kriteriet for A bli definert som lønnstaker er at lønnsinntekten overstiger næringsinntekten, samtidig som summen av lønnsinntekt og inntekt fra næringsvirksomhet overstiger folketrygdens minsteytelser til alders- og uførepensjonister. 4 Med lønnstaker-ektepar menes at begge ektefellene er definert som lønnstakere.

15 13 Tabell 4. Fordelingen av marginalskatt pd lønn for lønnstakere , og 1992-regler. Prosent. Marginalskatt 1986-regler 1990-regler 1992-regler Prosent Andel Kumulert Andel Kumulert Andel Kumulert 5-9,9 0,6 0,6 0,7 0,7 1,0 1, ,9 0,0 0,6 0,0 0,7 0,0 1, ,9 0,0 0,6 0,1 0,9 0,2 1, ,9 0,0 0,6 0,0 0,9 0,2 1, ,9 0,0 0,6 0,0 0,9 0,6 1, ,9 13,5 14,1 39,6 40,4 22,4 24, ,9 31,0 45,2 0,0 40,4 35,9 60, ,9 16,0 61,2 21,5 61,9 1,6 61, ,9 9,3 70,5 0,4 62,4 38,3 100, ,9 9,3 79,7 14,9 77, , ,9 8,6 88,4 22,7 100,0 100, ,9 6,6 95,0 100,0 100, ,9 4,9 99,8 100,0 100, ,0 0,2 100,0 100,0 100,0 Ifølge skattereglene står ektefeller overfor en felles marginalskatt på rente, se også førsteordensbetingelsene og 1990 skulle alle kapitalinntekter lignes felles under ett hos den av ektefellene med størst nettoinntekt av arbeid, pensjoner og næringsvirksomhet ved statsskatteligningen, mens fordelingen av gjeldsrenter var det opp til ektefellene selv bestemme. Beregningene for disse årene legger til grunn at ektefellene fordeler eventuelle gjeldsrenter slik at verdien av gjeldsrentefradraget maksimeres. Fra og med 1992 er marginalskatten pd renter konstant, og fordelingen har ingen betydning for marginalskatten. Når det gjelder behandlingen av fribeløpet pd renter i 1986 og 19905, er beregningene slik at dette har betydning for fastsettelsen av nivået på inntektsgrunnlaget for (netto)skattene, men marginalskatten på renter settes ikke nødvendigvis lik null selv om renteinntektene er mindre enn fribeløpet. Begrunnelsen for dette er at hushold med lave renteinntekter typisk også vil ha gjeld og gjeldsrenter. Siden rentesatsen pd gjeld nor-- malt er større enn rentesatsen på bankinnskudd lønner det seg for husholdet å nedbetale gjelden mest mulig, men som følge av transaksjonsbehov, var fribeløpet på renter og kroner i skatteklasse 1 og 2.

16 14 holder husholdet kasse samtidig som det har gjeld. Ved å sette marginalskatten pd renter lik minus marginalskatten pd renteutgifter antar vi at husholdet er mer opptatt av å tilpasse gjeld enn bruttoformue. Tabell 5. Fordelingen av marginalskatt på rente for lønnstakere med renteinntekt og/eller renteutgift , og 1992-regler. Prosent. Marginalskatt 1986-regler 1990-regler 1992-regler Prosent Andel Kumulert Andel Kumulert Andel Kumulert 25-29,9 44,5 44,5 48,4 48,4 100,0 100, ,9 16,5 61,0 0,7 49,0 100, ,9 0,3 61,3 23,6 72,6 100, ,9 9,9 71,2 27,4 100,0 100, ,9 9,5 80,8 100,0 100, ,9 9,0 89,8 100,0 100, ,9 5,9 95,7 100,0 100, ,9 4,3 100,0 100,0 100,0 Tabell 5 gir samme inntrykk som for marginalskatt på lønn. Både nivået for, og spredningen i, marginalskattene på rente er redusert fra 1986 til 1992, men reduksjonen i marginalskattene pd rente er betydelig større enn for lønn. Analysen omfatter ikke formuesskatter siden de antas d være av liten betydning for resultatene, det vil si gjennomsnittlig6 vridning i relative brukerpriser. I årene 1986 og 1992 lå de samlede skattesatsene for formuesskatt til kommuner og stat i området 0 til 2,3 prosent, og skattetabellene var uendret i hele perioden ble formuesskattene redusert, og høyeste marginalskatt for begge skattene under ett, var 1,3 prosent. Beregninger i Christiansen og Kornstad (1989) viser at med 15 prosent rente pro anno utgjorde formuesskatten i gjennomsnitt omkring 2 prosentpoeng av samlet marginalskatt på renteinntekter i perioden 1986 til Empiri I dette avsnittet presenteres beregninger som tar sikte på å belyse hvor mye skattesystemet vrir de relative prisene omtalt i kapittel 3. Beregning- 6 For det enkelte ektepar kan imidlertid formuesskatten være av relativt stor betydning.

17 15 ene utføres for ektepar hvor begge ektefellene er lønnstakere, og for enslige lønnstakere. Ideelt sett ønsker vi å beregne de relative prisene i tilfellet med og uten skatt, for deretter d se på relativ endring i for eksempel det aritmetiske gjennomsnittet. For å kunne gjøre dette på en tilfredsstillende måte trenger vi en mikrosimuleringsmodell som kan simulere lønnstakernes tilpasning uten skatter, og tilpasningen med skatter for de drene vi ikke har data for dette. Modellen må kunne simulere både tilbuds- og etterspørselssiden i de ulike markedene siden begge disse sidene har betydning for relative priser. I Komstad (1993b) er det gjort et forsøk på d estimere husholdningssiden av en slik modell, men resultatene er ikke egnet til empirisk bruk. Da det heller ikke eksisterer andre modeller som er estimert på norske data, og som egner seg for dette, legger analysen til grunn at det ikke eksisterer noen aktuell simuleringsmodell. I det følgende presenteres forutsetninger som gjør det mulig å lage en forenklet analyse. Husholdene forutsettes å ha fullkommen informasjon med hensyn til framtidige priser; inklusive skatter, og variable som påvirker framtidige preferanser. (Av førsteordensbetingelsene i kapittel 2 ser vi at denne forutsetningen strengt tatt bare er nødvendig for de relative prisene hvor bolig inngår.) For d tallfeste de relative brukerprisene hvor brukerprisen på bolig inngår, kf ligning (14) og (15), trengs opplysninger om kjøpsprisen på bolig i to påfølgende perioder foruten den fysiske depresieringsraten 8. Vi forutsetter at 5 er lik 0,01. Som argumentert i Kornstad (1993b) er det problematisk å definere hva som skal menes med prisen på bolig dersom ikke boliger gjennomgående har ulik pris i den forstand at prisen faller sammen med verdien på boligen. Boliger varierer i kvalitet, beliggenhet og størrelse. Gitt at det ikke finnes noen (felles) enhetspris, for eksempel pris per kvadratmeter, er det et problem at prisen/verdien på den enkelte bolig sjelden observeres som følge av at de fleste boliger blir forholdsvis sjelden omsatt. I det følgende tas som utgangspunkt at vi verken observerer nivået på en eventuell enhetspris, eller prisen på den enkelte bolig til personene i utvalget. Uansett hvilken av de to ovennevnte pristolkningene som brukes, vil vi imidlertid forutsette at prisutviklingen på den enkelte bolig kan måles ved prisindeksen for boliger omsatt gjennom Norges Eiendomsmeglerforbund, kf Statistisk sentralbyrå (1992). Ifølge denne indeksen steg de nominelle boligprisene med omkring 23 prosent fra 1985 til 1986, mens de falt med omkring 7 prosent fra 1989 til

95/36 Rapporter Reports. Tom Kornstad

95/36 Rapporter Reports. Tom Kornstad 95/36 Rapporter Reports Tom Kornstad 95/36 Rapporter Reports Tom Kornstad Vridninger i lønnstakernes relative brukerpriser på bolig, ikke-varige goder og fritid 1985/86 til 1992/93 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: (02) 11 67 70 Telefax: (02) 42 05 51

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: (02) 11 67 70 Telefax: (02) 42 05 51 Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 33 Oslo Tlf.: (2) 11 67 7 Telefax: (2) 42 5 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 92/29 TYPEHUSHOLDSMODELLEN ODIN AV CHARLOTTE

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h17) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner i Norge 1990-2004 Vivian Almendingen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen

Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen Rapport 2017 06 23.11.2017 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (v17) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene fastsetter inntekten hver for seg, (adskilt etter sktl

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene

Detaljer

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet . Lønnsutviklingen for toppledere Beregningsutvalget har siden 996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO)

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai

Detaljer

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 regler 2018 2019 regler Endring 2018 2019 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1 23 22 1 enhet Bedrifter 2 23 22 1 enhet Skatt på grunnrentenæringer

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II I0 75/6 5. februar 1975 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ÅRENE FRA 1970 TIL 1975 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten 4 2. Formuesskatt

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2061-14.06.2016 Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016 fra representanten Lise Christoffersen

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad Arbeidsnotat 2/26 Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch

Detaljer

Til /77051 Finansdepartementet

Til /77051 Finansdepartementet Skattedirektoratet notat Dato Referanse Til 09.02.2015 2015/77051 Finansdepartementet Fra Rettsavdelingen, Personskatt v/ingrid Sørum Kopi Høringssvar - forslag om endringer i forskrift om foreldrebetaling

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen UTVALGETS MANDAT Mål og prinsipper for skattesystemet Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen Er skattesystemet tilpasset økt internasjonalisering? Formuesskattens

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 18 (hopp over s.552-570), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger. Fordeling To hovedgrunner

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Økonomiske analyser 4/99 Fordelingsvirkninger av økningen i minstepensjonen Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen Fra og med

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer