De blir behandlet av revisjon, kommunestyret, formannskap og ulike utvalg i Lesja. I dette dokumentet er det årsmeldingen som blir presentert.

Transkript

1 Lesja kommune Økonomi Dato: Årsmelding Økonomisk oversikt Bakgrunn: Lesja kommune har tidligere laget et årsrapport som inneholdt regnskap, årsmelding, underrapporter, m.m. Fra 2013 har rådmannen valgt å følge anbefalinger fra fylkesmannen, og deler opp de ulike delrapportene for behandling tidlig på året: Årsregnskap Årsmelding Økonomiplan Årsrapport, sektorvis og en samlet. De blir behandlet av revisjon, kommunestyret, formannskap og ulike utvalg i Lesja. I dette dokumentet er det årsmeldingen som blir presentert. Vurdering: Lesja kommune fører regnskap etter anordningsprinsippet som gjeld i kommunal sektor. Det betyr at forbruk av kapital gjennom året i kommunens virksomhet, skal gå fram av drifts eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og inntekter for kommunen gjennom året. Investeringsregnskapet viser kommunens sine utgifter i forbindelse med investeringer, utlån etc og hvordan de er finansiert. Oversikt driftsregnskapet: Hovudtal fra driftsregnskapet (alle tal i heile tusen) Hovudtal fra drift Regnskap Rev. Budsjett Regnskap 2013 Sum driftsinntekter * Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansinntekter/utg Netto driftsresultat Regnskapsmessig meir /mindre forbruk **3278 *Syke og foreldrepenger ikke budsjettert, økt statstilskudd og refusjoner fra andre **Underskudd fra 2013 ikke dekket inn i

2 I regnskapsoppstillinga for kommunesektoren blir det nytta fleire resultatbegrep; Brutto driftsresultat gjev uttrykk for resultatet av den ordinære drifta inklusive avskrivninger, men ekslusive andre kapitalkostnader som finansutgifter og inntekter. Avskrivninger, som er eit uttrykk for verdireduksjon på kommunale anleggsmidler, skal førast i driftsregnskapet men blir tatt ut før netto driftsresultat blir fastsatt. Brutto driftsresultat skal minimum finansiere utgifter til renter og avdrag. For Lesja sin del med inntekter og utbytte fra kraft, kan vi kjøre med et negativt brutto driftsresultat og likevel få et positivt netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser oss kva kommunen har igjen etter at alle drifts og finansutgifter er betalt. En svakhet er at midler avsatt til bundne fond ikke blir hensynstatt i netto driftsresultat. Regnskapsmessig mer/mindre forbruk angir kor mykje kommunen har i overskudd etter at midler som er bundne er trekt ut (avsatt). Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overf. Med krav til motytelse* Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indir skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av varer og tj som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatt avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

3 Resultat mot mål: I inneværende år ble det ført 1,4 mill for mye i gebyrinntekt for V&A, som settes på fond. Skatteinngangen ble redusert kraftig med ca 4 millioner i regulert budsjett. Kraftinntektene ble også noe lavere enn tidligere år. Vi klarte å gå i pluss med et netto driftsresultat på 3,8 millioner. Det er en stor forbedring sammenlignet med tidligere år og er etter vår oppfatning et vendepunkt. Under ser en utviklingen av netto driftsresultat de siste 4 år, noe som viser at Lesja er på rett spor. Vi ser en positiv utvikling i driften til Lesja kommune på tross av inntektsbortfall som følger av befolkningsnedgang: Innbyggertal Lesja kommune har endret målsetning om netto driftsresultat fra 5 til 3%, grunnet at mye av bygningsmassen er høyt belånt, dermed reflekterer avdragene mye av avskrivningene. Vi har målsetning om å klare 3% driftsresultat i løpet av 4 år, jf økonomiplan Kommentarer til avvik Premieavvik på pensjon blir som kjent ført i påfølgende år, noe som kan gi store utslag begge veier. For inntektsførte vi premieavvik og premiefond til i underkant av 2 millioner mer enn justert budsjettert, men samtidig fikk vi nedgang i skatt og rammetilskudd på tilsvarende beløp. Inntektssiden i drift måtte vi korrigere med avsetninger; vi måtte avsette 1,57 millioner av inntekter fra V/A grunnet for lave investeringer, det ble avsatt ca av integreringstilskuddet til flyktnigner. Mye av de andre avsetningene som resulterte i at Lesja kom ut med et merforbruk på , skyldes statlige prosjektmidler inntektsført i men som skal vare over flere år. Inntekter: Lesja har ikke budsjettert med sykepenger for, noe som gir et skjevt bilde av inntektssiden vår sammenlignet med regnskap. Det vil bli budsjettert med sykepenger for Mindre byggeaktivitet i kommunen, særlig på fritidsbustader gir mindre i tilknytningsavgift. Lavere

4 renteinntekter skyldes generell nedgang i rentenivå et. Befolkningsnedgangenevnt over gir utslag i redusert skatteinngang og er estimert å fo rtsette i kommende år. Andre salgs og leieinntekter, skyldes for høyt estimert kraftpris som utgjør 1,5 millioner. Utgifter: Lønnsavviket på 4,3 millioner opp mot refunderte sj ukepenger på 4,3 millioner, betyr at vi har holdt forbruket tilnærma likt, selv med 3% lønnsvek st. Sammenligner vi oss med i fjor har klart å holde lønnsveksten i sjakk. Tallene under er ikke korrigert for sykefravær, men fra i fjor til i år har utgiftene gått litt opp fra 4,1 til 4,3 million er, mens lønnsutgiftene har gått litt ned. Totalt sett ligger vi litt bedre an enn i fjor. Strukturele grep er nødvendig for at Lesja kommune skal kunne redusere lønnskostnadene sine fremover, noe s om er startet Lønnsutgifter Sosiale utgifter som pensjon inngår det en inntekts føring av premieavvik og premiefond på ca 2 millioner i forhold til regulert budsjett. Uten pre mieavviket ville vi komt ut med negativt avvik på sosiale kostnader. Avvik på kjøp av varer og tjenester, som enten inng år i tjenesteproduksjon eller erstatter produksjon, er samlet sett negativt med ca 3 millio ner mot budsjett. Noe vil være tilbakeført tidligere, grunnet for høge inntekter på V/A, mens resten av økningen kan tilskrives 3% prisstigning. Inntektsfordeling driftsutgifter Som en ser av modellen under utgjør rammetilskudd e n vesentlig del av de samla inntektene i kommunen. Små endringer som eksempel ved at folk fl ytta på seg vil gi store utslag i kommuneøkonomien. I snitt utgjør en innbygger ca i skatt og overføringer (KS prognosemodell for Lesja). Rammetilskuddet har gått økt sin totalandel fra 44% i fjor til 45% i år, dette grunnet befolkningsnedgang og utjamningse ffekten som dette tilskuddet har. 1% 3% Brukerbetaling 4% 4% 18% 17% 12% Andre salgs og leieinntekter 17% Overf. Med krav til motytelse 12% Rammetilskudd 45% 45% Skatt på inntekt og formue 18% Eiendomsskatt 1% Utgiftssiden, regnskapstall pr sektor

5 Kap 1.1 Regnskap Budsjett Avvik Sentrale sty Lønn/sos.utg ( ) Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat ( ) Kap 1.2 Oppvekst Lønn/sos.utg Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat Kap 1.3 Helse Lønn/sos.utg Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat ( ) Kap 1.4 Næring Lønn/sos.utg ( ) Andre utg Inntekter ( ) ( ) Resultat ( ) Kap 1.5 Kultur/kirke Lønn/sos.utg Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat Kap 1.6 Teknisk Lønn/sos.utg Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat Kap 1.7 Veier Lønn/sos.utg Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat ( ) Kap Samlet Lønn/sos.utg Andre utg Inntekter ( ) ( ) ( ) Resultat ( ) Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Konsesjonsavgift/naturressursskatt Rammetilskudd Refusjon mva drift Kompensasjon fra andre statlige 860 institusjoner Avskrivninger Sum skatt/rammetilskot Brutto driftsresultat Renteutgifter Avdrag Renteinntekter Utbytte Mottatte avdrag Motpost avsk Netto finans Netto driftsresultat ( ) ( )

6 Kommentarer til avvik sektorervis: Kap 1.1 Sentrale styringsorgan, administrasjonen har et lite avvik som takket være premieavik og premiefond gir oss lavere lønn, pensjon og sosialkostnad. Flyktninger bidrog positivt til inntektssiden. Kap 1.2 Oppvekst, har vist meget god budsjettstyring som vises gjennom små avvik til regnskap. Noe mer andre utgifter men blir kompensert av økte inntekter slik at sektoren treffer skiven totalt. Kap 1.3 Helse, har gått en del over på andre utgifter men har samtidig økt inntektssiden. De har holdt god budsjettsdisiplin over lønnskostnadene. En del av overskridelsene skyldes økte kostnader vedrørende barnevern. Kap 1.4 Næring, Lavere lønnskostnader som skyldes at næringskonsulent fungerte som økonomisjef en periode og dermed ikke belastet lønnsbudsjettet så mye. Fortsatt rolig hytteutbygging på Bjorli i, forventer at det tar seg opp kommende år. Kap 1.5 Kultur, Kyrkje, Viser meget god budsjettdisiplin der økning i andre kostnader er blitt kompensert gjennom økte tilskudd. Kap 1.6 Teknisk, Meget god kontroll på lønnsutgiftene, men det er posten andre utgifter drar i feil retning. Merutgift grunnet fondsavsetning kloakkanlegg på Bjorli på 1,5 mill, utgjør størst avvik. 1.7 veger, Utbedring av Slådalsvegen samt stasjonsområdet på Lesja, det har trukket kostnadene over budsjett. Generelt vedlikehold har også trukket oppover. Modellen under viser fordelingen av driftskostnadene. Oppvekst har økt sin andel fra 26 til 27% til. Helse har også økt sin andel noe mer, fra 35 til 38%. Teknisk har økt fra 12 til 13%, mens kultur og kirker har redusert fra 5 til 4%. Grunnet dobbeltlønning av økonomisjefer første del av ligger adminstrasjon sin prosentandel noe høyere enn normalt.

7 Investeringer I løpet av har kommunen investert for 28,5 millioner, hovedsakelig finansiert av låneopptak (7,5), ubrukte lånemidler (7,5), bundne driftsfond (2,3) og (7,5) millioner i statstilskudd. Noe er finansiert av salgsinntekter (0,6) og momskompensasjon(2,9). Tunstugu og brannstasjon er to større prosjekt som ble startet i men som hovedsakelig vil bli jobbet med i Fremover så har kommunestyret tatt inn over seg den vanskelige økonomiske situasjonen med investeringsstopp og utsatt nye prosjekt, utover VARF og næringstiltak. Finanstransaksjoner, gjeld og utlån Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte, eieruttak og mottatte avdrag på utlån. Inntektene utgjør ca kr 9,2 millioner og er ned med kr 1,6 millioner fra 2013 Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter i tillegg kjem avdragsutgifter på kommunen sine lån. Finansutgifter utgjør kr 10,2 millioner i, dette er en nedgang på ca kr fra Langsiktig gjeld har auka med kr 10 millioner og utgjør no kr 160,5 millioner. I tillegg kjem pensjonsforpliktelsane på kr 282 millioner som er bokført som langsiktig gjeld. Ubrukte lånemidler ved utgangen av utgjorde ca kr 18,4 millioner. Kommunen låner ut startlån på vegne av husbanken, denne gjelden utgjør ca Kommunen har også et utlån til Eidefoss på 30 millioner. Fond Ved utgangen av utgjer totale fond kr 12,3 millioner, der 2,02 er disponible fond mens 10,2 er bundne driftsfond. Fylkesmannen har tilrådd 8% disposisjonsfond for å kunne møte uforutsette hendinger, sammen med 2,55% netto driftsresultat. Lesja kommune har lagt opp en plan for å klare 3% driftsresultat med tilhørende fondsoppbygging. Arbeidskapital og likviditet Likviditetsanalyse Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld ( ) ( ) ( ) Arbeidskapital ( ) Ubrukte lånemidler ( ) ( ) ( ) Bundne driftsfond ( ) ( ) ( ) Ubundne investeringsfond ( ) ( ) Udisponert resultat investering Arbeidskapital driftsdel ( ) (68 634) ( ) Korreksjoner premieavvik: ( ) ( ) ( ) Arbeidskap. Driftsdel korrigert ( ) ( ) ( )

8 Arbeidskapitalen har i blitt redusert med kr fra Arbeidskapitalen som er fri til drift har blitt redusert med 1,94 millioner i og viser et negativt beløp på 2 millioner. I arbeidskapitalens driftsdel inngår ca 4,1 million i premieavvik KLP pensjon, dette er ikke likvide midler men ei fordring som må førast tilbak e påfølgende år. Når en tar hensyn til premieavviket, er arbeidskapitalens driftsdel negat iv med 6,1 millioner kroner. Premiavvik blir av Lesja kommune håndtert fortløpen de som nevnt tidligere, noe som bidrar til større svingninger i resultatet. Likestilling Alle arbeidsgjevarar er gjennom lov pålagt å arbeid e aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og for å hindre diskriminering på gunn lag av kjønn, etnistiet og/eller funskjonsevne. Det er skeiv kjønnsfordeling på nær sagt alle områd e og da særleg innan oppvekst og pleie/omsorg. Lesja kommune arbeider for å redusere andelen av uønska deltid. Menn i Lesja kommune, tener 12,09% meir enn kvinner Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjenste 2013 Endring i grunnlønn 2013 Ansatte Årsverk Endring i årsverk 2013 Kvinner og menn ,7% 4,3% ,1% Kvinner ,2% 5,2% ,0% Menn ,2% 2,2% ,8% Definerte leiarar (administrativ leiargruppe og avd elingsleiarar med økonomi og personalansvar) utgjer totalt 17 tilsette. Av desse er det 13 kvinner og 4 menn. I leiargruppe på 6 personar, er det 3 kvinner. Kva kan gjerast for å få til betre kjønnsbalanse i kommunen? Stillingar utanom leiinga: Oppmode det underreprese nterte kjønn til å søke. Stillingar på avdelingsleiarnivå: Arbeid for å få f leire av det underrepresenterte kjønn. Seniorpolitikk Kommunen har hatt seniorplan med tiltak i 7 år pr I gjekk 5 av med pensjon (2 var 62 år, 1 var 6 4 år, 1 var 65 år og 1 var 67 år). 26 tilsette (24 i 2013) har i løpet av tatt ut seniortiltak (21 hadde tilleggslønn, 5 hadde ekstr a fri). Sjukefråvær Sjukefråværet, dagsverk (d.v) og % 2013, dagsverk (d.v) og % Totalt 2819 d.v, 5% (Kvinner: d.v) 2871,5 d.v, 5,2% (Kvinner: 2.430,6 d.v) (Menn: 398 d.v) (Menn: 441,0 d.v) Korttids (1 16 dagar) 793 d.v, 28,1% 817,6 d.v, 28,5% Langtids (17 dagar og meir ) 2026 d.v, 71,8% 2054 d.v, 71,5% Sjukefråværet utgjer i årsverk 10,7 årsverk 11 årsverk Sjukefråværet for ligg lavt, og det er ein red uksjon samanlikna med 2013 på ca 0,2 årsverk. Sjukefråvær fordelt på kvinner og menn, li gg om lag på same nivå som i 2013.

9 Målet i hht lokal handlingsplan (samarbeidsavtale IA), er 5% eller lågare og vi oppfyller målet. Lesja kommune har godt samarbeid med NAV lokalt, NAV arbeidslivssenter og Gudbrandsdal bedriftshelseteneste. Kommunen er IAbedrift, og det blir gjennomført møte ved behov med lokalt NAVkontor og kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter i Oppland. Fråvær pga sjuke barn: Dagsverk Dagsverk 2013 Kvinner 107,4 159,7 Menn 21,6 25,0 Totalt fråvær 129,0 184,7 Det er ein nedgang i på 55,7 dagsverk (tilsvarar 0,2 årsverk) samanlikna med Etiske retningsliner Etiske retningsliner vart vedtatt i (sak K30/14, møte ). Kommunen kan rådføre seg med det etiske rådet sentralt i KS om det er spørsmål eller behov for avklaringar rundt etiske dilemma. Risikovurdering og formalisering Lesja kommune bruker internkontrollen som en del av kommunens kvalitetsarbeid, målog resultatstyring. Både HMS og økonomisk kontroll blir ivaretatt. Fokus på god internkontroll er et av de overordnede satsingsområdene for forbedring og kvalitetsutvikling. Konklusjon økonomi har vært et bra økonomisk driftsår for Lesja kommune om en ser året isolert. Et positivt netto driftsresultat på 3,8 millioner, er meget positivt. Det fordyrende driftsnivået fra 2013 ble redusert, men vi klarte ikke å generere overskudd til inndekking av merforbruket på 3.27 millioner fra Dette er planlagt gjort i løpet av 2015 samtidigt som vi har konkrete tiltak for innsparing av pris og lønnsveksten. Utfordringer i redusert skatteinntekter og rammetilskudd gjorde sitt til at vi ikke klarte å generere et overskudd selv med et positivt premieavvik. Lånegjelden øker ytterligere i, men samtidig sank rentenivået og vil fortsette å synke inn i 2015, slik at de finansielle utgiftene nok vil være nokså like. Forsøk blir gjort fremover med å begrense låneopptak og investeringer, beskrevet i økonomiplanen, slik at kommunen kan klare å betale skyldnader fra 2013 i drift samt starte med fondsoppbygging. Informasjon er/blir gitt til ansatte og kommunestyre vedrørende risikoen for ROBEK listen om vi ikke klarer inndekning av beløpet i Mvh Willy Sægrov Økonomisjef i Lesja,

10