Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2012

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 4/2012

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Snart jul og et nytt år Det nærmer seg jul og et nytt år. Forberedelser til årsoppgjøret er godt i gang og den siste innspurten før jul nærmer seg. Aktiviteten i Europa har falt mens det fortsatt er vekst i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2013 som ble lagt frem 8. oktober, er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien justert opp med 1 % siden Revidert nasjonalbudsjett, til 3,7 % for Neste år er veksten anslått til 2,9 %. Det er ikke lagt opp til større endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forslaget til statsbudsjett. Et av forslagene har imidlertid stor praktisk betydning for utenlandske virksomheter, noe vi har erfart ved flere henvendelser fra våre kunder. Regjeringen foreslår å innføre fritak fra registreringsplikten i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. januar 2013 for transportører i utlandet som utfører avgiftsfri direkte transport til eller fra Norge. De transportørene som velger ikke å la seg registrere kan søke om refusjon av inngående merverdiavgift via den norske refusjonsordningen for utenlandske næringsdrivende. Dette vil gi administrative kostnadsbesparelser for den næringsdrivende og innebærer en gjeninnføring av en ordning som ble praktisert frem til 2009, men som ikke ble videreført fra 2010 i ny merverdiavgiftslov. En foreslått overgangs-regel vil innebære at registreringsfritaket i visse tilfeller vil kunne gjelde tilbake i tid. Det er viktig å være oppdatert på endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Grant Thornton har spesialkompetanse også innen dette området. Ta gjerne kontakt for bistand knyttet til skatte- og avgiftsspørsmål, så vel i nasjonale som internasjonale forhold. Sammen med vårt internasjonale nettverk er vi godt rustet til å bistå deg og din bedrift. Da gjenstår det å ønske dere alle en god jul og ikke minst god lesning! Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: oslo@grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Rådgiver Børge Busvold Rådgiver Camilla Brunfelt Rådgiver Britt Torunn Hove Utgivelsesplan 2013 Nr. 1 - Mandag 18. februar Nr. 2 - Tirsdag 4. juni Nr. 3 - Torsdag 3. oktober Nr. 4 - Fredag 6. desember Produksjon 07 Gruppen a.s. Christopher L. Eitrem Partner Grant Thornton Law

3 AKTUELLE DATOER 10. desember Terminoppgave og betaling av moms. 12. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (oktober-oppgjøret). INNHOLD>04>2012 Valg av foretaksform det ansvarlige selskapet Side 4 Endringer i bokføringsloven Side 8 ÅRSOPPGJØRET forberedelser og gjennomføring Side januar Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Levering av oppgjørslister og betaling av utleggstrekk. 21. januar Levering av årsoppgave for arbeidsgiveravgift ved levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av likningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring. 31. januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen. Levering av lønns- og trekkoppgaver elektronisk (Altinn) eller på maskinlesbart medium (DVD, CD, diskett). Levering av likningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap. Generasjonsskifte ved aksjeklasser rådighetsovergangen Side 11 Bevegelse i løpet av arbeidsdagen hjelper! Side 16 Ivareta din egen nettsikkerhet! Side 18 Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir). 1. februar Frist for levering av aksjonærregisteroppgaven elektronisk. Overføring av ferie Side 29 04:2012 > Side 3

4 Valg av foretaksform det ansvarlige selskapet Organiseres virksomheten som ansvarlig selskap, får deltakerne fradrag for underskuddet i oppstartperioden i sin personlige ligning. Samtidig har deltakerne fullt ansvar for selskapets forpliktelser. Det er de viktigste forskjellene sammenlignet med et aksjeselskap. Rådgiver Børge Busvold, Revisorforeningen Når du skal starte næringsvirksomhet, er flere foretaksformer aktuelle. Vi ser i en artikkelserie nærmere på fordeler og ulemper ved ulike foretaksformer. I denne utgaven ser vi nærmere på det ansvarlige selskapet. Vi har tidligere skrevet om enkeltpersonforetaket (nr ) og aksjeselskapet (nr ). Skal man starte virksomhet sammen med andre, står valget som regel mellom å stifte et aksjeselskap eller et ansvarlig selskap. Det har vært en viss nedadgående trend i antall ansvarlige selskaper de senere år. Det er pr. i dag registrert om lag ansvarlige selskaper i Foretaksregisteret, så selskapsformen er fortsatt svært vanlig. Det reelle antallet er nok høyere da det fortsatt finnes en god del sameier som driver virksomhet i form av utleie av fast eiendom uten å være registrert som ansvarlig selskap i Foretaksregisteret, slik de egentlig er forpliktet til. To typer ansvarlig selskap Det ligger i betegnelsen «ansvarlig selskap» at deltakerne har fullt ansvar for selskapets forpliktelser. Ansvaret kan være fullt solidarisk. Da har man et ANS. Det innebærer at kreditor som ikke får dekning for gjelden i selskapet, kan kreve at hvem som helst av deltakerne dekker gjelden. En deltaker som må dekke gjeld utover sin andel, kan kreve dette tilbakebetalt fra de øvrige deltakerne. Ansvaret kan også være delt. Da har man et DA. Deltakerne har fortsatt fullt ansvar for selskapets forpliktelser, men den enkelte hefter bare for sin andel av selskapets gjeld. En deltaker som eier en 10 % andel i et DA, kan ikke kreves for mer enn 10 % av selskapets gjeld. Det personlige ansvaret er altså mer begrenset i et DA enn i et ANS. Derfor er DA-formen også mer populær enn ANS. Av de totalt registrerte selskapene er DA, mens er ANS. Det finnes også andre selskapsformer som i hovedsak følger de samme reglene som ansvarlig selskap, men hvor deltakernes ansvar er begrenset. Vi har kommandittselskapet (KS) hvor den enkelte deltakers (kommandittists) ansvar er begrenset til en viss sum. Det er bare én deltaker, komplementaren, som har fullt ansvar. En kommandittist kan bare kreve fradrag for underskudd inntil det ansvaret han har for forpliktelsene. Stille deltaker i et indre selskap har også begrenset ansvar inntil en viss sum på samme måte som en kommandittist. Også for stille deltaker vil fradrag for underskudd bli begrenset oppad til ansvaret. Et indre selskap er et selskap som ikke opptrer som selskap utad. Omverdenen, for eksempel avtalepartene, forholder seg bare til hovedmannen i det indre selskapet. Selskapsforholdet er et forhold mellom deltakerne og et forhold mellom den enkelte deltaker og skattemyndighetene. Vi går ikke nærmere inn på kommandittselskap og indre selskap i denne artikkelen. Etablering av ansvarlig selskap Et ansvarlig selskap etableres ved at det opprettes en skriftlig selskapsavtale som skal undertegnes av alle deltakerne. Selskapsloven 2-3 stiller noen minstekrav til innholdet. Blant annet skal avtalen ha bestemmelser om selskapets navn, deltakernes navn og bosted, formål, i hvilken kommune hovedkontoret skal ligge og om deltakerne plikter å gjøre innskudd i selskapet. Det er ingen plikt til at deltakerne må gjøre innskudd. Dette er et vesentlig punkt der det ansvarlige selskapet skiller seg fra aksjeselskapet. Selskapet er pliktig til å registrere seg i Foretaksregisteret. Registreringsgebyret for ansvarlige selskaper er for tiden kr ved elektronisk regi- Side 4 > 04:2012

5 Behov for hjelp? Bjørg Fjell Bemanning er spesialbyrået innen økonomi, regnskap og lønn. Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten til vikariat eller fast stilling innenfor våre spesialområder. Ring oss på eller gå inn på Vi finner løsninger som passer for deg. strongdesign.no - Foto: istock.com SpeSialiSt innen økonomi, regnskap, kontor og administrasjon OSLO DRAMMEN TRONDHEIM 04:2012 > Side 5

6 strering, mot kr for aksjeselskaper og kommandittselskaper. Selskapsmøtet Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet og kan sammenlignes med generalforsamlingen i et aksjeselskap. Selskapet kan ha styre og daglig leder, men selskapsmøtet er selskapets eneste pliktige organ for de aller fleste ansvarlige selskaper. I utgangspunktet krever alle beslutninger på selskapsmøtet enstemmighet blant deltakerne. Dette henger sammen med at deltakerne har personlig og ubegrenset ansvar. Er det mange deltakere i selskapet, kan en slik bestemmelse virke upraktisk, men det er fullt mulig for eksempel å fastsette at beslutninger fattes med alminnelig flertall i selskapsavtalen. Man kan også fastsette at visse beslutninger krever et visst kvalifisert flertall, for eksempel at 2/3 må ha stemt for et forslag. Overskudd og underskudd Etter selskapsloven deles overskudd og underskudd i ANS likt mellom deltakerne. Dette kan avtales annerledes i selskapsavtalen. Har deltakerne forskjellig eierandel, er det naturlig å avtale at overskudd og underskudd fordeles etter eierandel. I DA fordeles over- og underskudd i samme forhold som ansvaret er fordelt. Et ansvarlig selskap er ikke eget skattesubjekt. Det er deltakerne som lignes for overskuddet eller får fradrag for underskuddet. Det er et vesentlig skille mellom aksjeselskapet og det ansvarlige selskapet. I praksis opplever mange som stifter aksjeselskap at de må garantere personlig for selskapets gjeld, for eksempel ved at banken tar pant i aksjo nærens bolig for lån gitt til aksjeselskap. Som aksjonær får de likevel ikke fradrag for selskapets underskudd og heller ikke fradrag for tap som de kan få som følge av at de må dekke selskapets gjeld gjennom garantien. Da kan det være fornuftig å starte virksomheten ved å opprette et ansvarlig selskap i stedet for et aksjeselskap slik at eierne i det minste får fradrag for tap de må dekke hvis det skulle gå galt. Senere kan det ansvarlige selskapet eventuelt omdannes skattefritt til aksjeselskap hvis deltakerne ønsker det. Skattemessig fastsettes det et skattemessig overskudd eller underskudd i selskapet som om selskapet var skattyter. Deretter fordeles nettoen mellom deltakerne etter hvordan de har bestemt fordelingen i selskapsav talen. Utdelinger I utgangspunktet skal overskudd utbetales til deltakerne med mindre selskapet trenger midlene til å betale selskapsforpliktelser eller til selskapets drift. Deltakerne kan imidlertid velge å la overskuddet være i selskapet. Det er også adgang til at noen av deltakerne tar ut sin del av overskuddet, mens andre deltakere lar sin del av overskuddet stå i selskapet. Dette har nok blitt mer vanlig etter skattereformen av 2006 da uttak av overskudd ble skattepliktig inntekt for deltakeren. Ved skattereformen av 2006 har man bestrebet seg på å gjøre skattesystemet for deltakere i ansvarlige selskaper mest mulig likt det som gjelder for aksjonærer i aksjeselskaper. Dette innebærer bl.a. at utdelinger av overskudd til deltakerne beskattes på samme måte som aksjeutbytte. Også deltakere har rett til skjerming slik at uttak inntil risikofri rente (skjermingsrenten) av kostprisen på andelen kan tas ut uten beskatning hos deltakeren. Som nent ovenfor er det deltakeren og ikke selskapet som skattlegges for årets overskudd. For at skattesystemet skal bli mest mulig likt det som gjelder for aksjeselskaper, kan derfor deltakeren ta ut et beløp som tilsvarer skatten på overskuddet uten at det regnes som skattepliktig uttak. Eksempel: Deltakerens andel av årets skattepliktige inntekt i ANS er lik 100 som deltakeren skattlegges for. Deltakeren kan ta ut 28 %, dvs. 28 av årets inntekt uten at det regnes som skattepliktig uttak. Eventuelt uttak av de resterende 72 skattlegges som uttak med rett til skjermingsfradrag. I et aksjeselskap ville selskapet ha blitt skattlagt for overskuddet på 100 og måttet betale 28 i skatt. Det resterende beløpet på 72 kan deles ut som aksjeutbytte, men dette regnes som skattepliktig utbytte med rett til skjermingsfradrag. Dersom deltakeren ikke velger å ta ut et beløp tilsvarende skatten på årets overskudd, men betale skatten av egne midler, regnes skattebeløpet som et innskudd i selskapet. Innskudd regnes med i inngangsverdien på andelen og kan senere tas ut skattefritt som tilbakebetaling av innbetalt kapital. Innbetalt kapital i selskapet kan tilbake betales uten at det regnes som skattepliktig uttak. For underskudd blir systemet motsatt. Underskudd går til fradrag i deltakerens øvrige inntekt. Et beløp tilsvarende skattefordelen av underskuddet (28 %) regnes som tilbakebetaling av innbetalt kapital og vil redusere inngangsverdien og innbetalt kapital på andelen. Arbeidsgodtgjørelse Har man arbeidet i selskapet, har man krav på vederlag for dette. Arbeidsgodtgjørelsen er fradragsberettiget ved beregningen av skattepliktig over- eller underskudd i selskapet. Til gjengjeld er arbeidsgodtgjørelsen skattepliktig næringsinntekt for deltakeren. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som alminnelig inntekt og personinntekt, dvs. med en skattesats på inntil 51 %. 1 Arbeidsgodtgjørelsen gir rett til pensjonspoeng og ytelser fra folketrygden, men etter reglene som gjelder for næringsdrivende. Når det gjelder bl.a. sykepenger, dagpenger ved arbeidsløshet og foreldrepenger ved fødsel, er trygdeordningene noe dårligere for næringsdrivende enn for lønnstakere. For eksempel får en lønnstaker 100 % sykepenger inntil 6 G fra første dag (de første 16 dagene betales av arbeids % skatt på alminnelig inntekt, 11 % trygdeavgift og inntil 12 % toppskatt. Side 6 > 04:2012

7 giver), mens en næringsdrivende får 65 % av sykepengegrunnlaget (opp til 6 G) fra 17. sykedag. Det er mulig å tegne frivillig forsikring hos NAV for å få bedre dekning. Selskapet betaler til gjengjeld ikke arbeidsgiveravgift på arbeidsgodtgjørelse til deltaker i ANS. Det er ikke adgang til å ta ut lønn fra et ansvarlig selskap man eier andeler i. Ligningsskjemaer Skattereglene for deltakere i ANS og andre deltakerlignede selskaper er kompliserte. Derfor har også ligningsskjemaene blitt tilsvarende kompliserte og mange synes de er vanskelige å forstå. De fleste vil nok trenge hjelp fra regnskapsfører, revisor eller annen rådgiver for å fylle ut skjemaene. I tillegg til næringsoppgaven med vedlegg må det fylles ut en selskapsoppgave og to ulike deltakeroppgaver, en som tilhører selskapet og en enklere som sendes til deltakerne. Uttreden og salg av andel Andeler i ansvarlige selskaper kan selges, men det krever samtykke fra de øvrige deltakerne. At det kreves samtykke er naturlig sett i lys av det personlige ansvaret deltakerne har for selskapsforpliktelsene. En deltaker kan også med seks måneders skriftlig varsel si opp deltakerforholdet sitt og få ut sin andel av verdiene fra selskapet. Salg av andel eller uttreden fra selskapet innebærer ikke at deltakeren blir fri fra ansvaret for selskapets forpliktelser. Både ved salg og uttreden fra selskapet hefter deltakeren for forpliktelsene som var i selskapet på salgs- eller uttredelsestidspunktet. Det er mulig å anmode kreditorene om å bli fritatt fra ansvaret, men uten godkjennelse fra kreditorene har deltakeren fortsatt ansvar. Salg av andel eller uttreden fra selskapet kan medføre at selskapet blir heleid av én deltaker. Det samme kan skje dersom den ene deltakeren i selskapet dør og den andre arver andelen. Da er ikke selskapet lenger et ansvarlig selskap, men et enkeltpersonforetak og det skal i utgangspunktet foretas full likvidasjonsbeskatning i selskapet og realisasjonsbeskatning av andelene også for andelen som tilhører gjenværende deltaker. Dette kan få store og ubehagelige skattemessige konsekvenser for deltakerne og kommer gjerne som en stor overraskelse da mange ikke er klar over reglene. Dersom man er i ferd med å bli eneeier er det derfor viktig å få inn en annen deltaker som medeier. Ønsker man full kontroll over selskapet er det ikke noe i veien for at man overdrar en liten andel til et aksjeselskap man eier alle aksjene i. Skattemyndighetene praktiserer en forsiktig omgjøringsadgang i tilfeller der en deltaker ufrivillig er blitt eneeier ved arv eller gave og innen kort tid (en måned for andel ervervet ved arv) overdrar andelen til en annen. Ektefeller Det er ikke noe i veien for at to ektefeller kan stifte og drive et ansvarlig selskap sammen. Skattemessig behandles imidlertid ikke dette som et ansvarlig selskap, men som et enkeltpersonforetak. Inntekten kan fordeles mellom ektefellene etter arbeidsinnsats. Transaksjoner mellom selskap og deltaker Etter skatteloven skal disposisjoner mellom det ansvarlige selskapet og deltakerne behandles som om de hadde vært foretatt mellom selvstendige skattytere. Systemet blir likt det som gjelder for disposisjoner mellom aksjeselskap og aksjonær. Kjøp, salg og leie skal skje til reelle priser. Betaler ikke deltakeren fullt vederlag for en ytelse, skal underprisen beskattes i selskapet som uttak. Samtidig skal deltakeren beskattes for beløpet etter reglene om utdelinger. Alternativt kan fordelen behandles som arbeidsgodtgjørelse, dvs. med fradragsrett for selskapet og skatteplikt for deltakeren som brutto arbeidsinntekt. Når det gjelder fri bil, skal den skattepliktige fordelen tas med som inntekt i selskapets fellesoppgjør. I tillegg skal deltakeren beskattes for fordelen etter reglene for utdeling. Alternativt kan fordelen behandles som arbeidsgodtgjørelse, dvs. med fradragsrett for selskapet, men skatteplikt for deltakeren som brutto arbeidsinntekt. Tilsvarende gjelder for andre ytelser, for eksempel elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, internett mv.). ANSVARLIG: Kreditor som ikke får dekning for gjelden i et ANS, kan kreve at hvem som helst av deltakerne dekker gjelden.

8 Endringer i bokføringsloven Bokføringsloven og -forskriften er endret. Artikkelen gir en kort beskrivelse av disse endringene. Rådgiver Ingjerd Moen Revisorforeningen Utarbeidelse av spesifikasjoner Vi har fått en endring i bokføringsloven 5 Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Her har man fjernet kravet om at nevnte spesifikasjoner skal utarbeides og erstattet dette med krav om at det skal kunne ut arbeides. Det er mulig å unnlate faktisk utarbeidelse av slike spesifikasjoner, det er tilstrekkelig med et system som på et påfølgende tidspunkt kan utarbeide slik spesifikasjon. I bokføringsforskriften ledd er det lagt inn et nytt krav om at dato for utarbeidelsen skal fremgå. Lukking Da det ikke lenger er påkrevd å ut arbeide ovennevnte spesifikasjoner, oppstår et naturlig behov for lukking av systemet, slik at man sikrer de bokførte opplysningene på en betryggende måte mot endring eller sletting. Det presiseres at lukking må skje innen lovens frister, og at dette må skje på en måte som gir betryggende sikring mot endring og sletting av bokførte opplysninger. Denne får virkning for regnskapsår påbegynt etter og innebærer at dersom man velger å ikke utarbeide spesifikasjonene som nevnt over, må man innrette seg slik at systemet man benytter må kunne lukkes. Har man allerede et system som tilfredsstiller kravene til lukking, vil ny bestemmelse i 13 medføre at man allerede nå kan unnlate å utarbeide spesifikasjonene som nevnt over. NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale utgis i oktober Denne vil utdype problemstillingene vedrørende sikring av regnskapsmateriale og lukking av systemene. Dersom det benyttes regneark, vil oppbevaring i regneark-format normalt ikke tilfredsstille kravene til tilstrekkelig sikring mot ødeleggelse, tap og endring. GBS 14 henstiller da til at slike regneark pr. i dag må skrives ut, signeres og dateres. Regelen trådte i kraft 7. september 2012, men man har i forskrift åpnet for at man kan velge å ikke ta i bruk endringene før etter første regnskapsår påbegynt etter 31. desember Sporbarhet Det presiseres nå i 6 at dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være nummerert eller identifisert på annen måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig. Presiseringen gjelder fra 1. juli Dokumentasjon av kontrollsporet skal foreligge i de tilfellene det er nødvendig for å kunne kontrollere bokførte opplysninger på en enkel måte. Det er kun i forbindelse med mer kompliserte systemer at en nærmere beskrivelse av kontrollsporet, herunder hvordan systemgenererte poster fremkommer, er påkrevd. Denne regelen trådte i kraft 1. juli 2012, men man har i forskrift åpnet for at man kan vente med å ta i bruk endringen til første regnskapsår påbegynt etter 31. desember Dersom man velger å vente, må man forholde seg til ordlyden slik den var før endringen. NBS 2 Kontrollsporet utdyper regelverket nærmere. Den kom ut i oktober Spesifikasjon av skattemessige verdier Skattemessige verdier skal dokumenteres ved utarbeidelse av årsregnskapet og næringsoppgaven. Regelen endres på dette punktet, slik at det fremgår klart at alle bokføringspliktige skal dokumentere skattemessige balanseposter i årsregnskapet, i næringsoppgaven, og eventuelle andre skattemessige verdier som ikke er dokumentert gjennom ligningsoppgavene. Bestemmelsen trådte i kraft fra 1. juli Språk Språkene som kan benyttes, er fortsatt norsk, svensk, dansk eller engelsk. Ny regel i 12 innebærer ikke en utvidelse av hvilke språk man kan benytte, men den spesifiserer nærmere hvilke typer dokumenter det gjelder. Det er spesifikasjoner og dokumentasjon utarbeidet av den bokføringspliktige som må være på de nevnte språk. Salgsdokumentet skal også utarbeides på nevnte språk. Det spesifiseres i en ny 5-1-1a i forskriften. Selskaper med filial i utlandet kan imidlertid utarbeide salgsdokumentet på det Side 8 > 04:2012

9 Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos 04:2012 > Side 9 Finale Systemer as Tlf.: e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til

10 lokale språket. Regelen trådte i kraft 7. september Oppbevaring av utgående pakksedler Tidligere regel var slik at utgående pakksedler kun skulle oppbevares dersom de forelå på papir på leveringstidspunktet. Dette er nå endret. Kravet er nå at pakkseddel eller tilsvarende dokumentasjon som følger varen eller sendes til kjøper på annen måte anses som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale. Endringen kom fordi det også finnes elektroniske løsninger hvor pakksedlene kan ha samme kontrollverdi som om de ble utstedt på papir. Oppbevaringstiden for pakksedlene er 3,5 år. Regelen om elektroniske pakksedler trådte i kraft 1. juli 2012, men man har i forskrift åpnet for at man kan vente med å ta i bruk endringen til første regnskapsår påbegynt etter 31. desember Dersom man velger å vente, må man forholde seg til ordlyden slik den var før endringen. Ledende ansatte Det foreligger fra før av et krav om spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte. Bestemmelsen er nå utvidet med en forklaring på hva som menes med ledende ansatte: Med ledende ansatte forstås daglig leder, butikksjefer, avdelingssjefer og andre som har bestemmende myndighet over prisfastsettelsen knyttet til eget kjøp av varer og tjenester. Dersom den bokføringspliktige hovedsakelig selger kontant, kan slikt salg dokumenteres ved kopi av salgsdokumentet. GBS 11 Salg til ledende ansatt gir ytterligere veiledning på området. Endringen har virkning fra første påbegynte regnskapsår etter 31. desember «Foretaksregisteret» Dersom selger er aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av utenlandsk selskap, skal også ordet «Foretaksregisteret» fremgå av salgsdokumentet. Dette er kun en presisering av allerede gjeldende rett da det allerede foreligger et slikt krav iht. foretaksregisterloven Presiseringen i bokføringsforskriften er gjeldende fra 7. september Etter forskrift fra 17. september er det tilstrekkelig at ordet «Foretaksregisteret» står et sted på salgsdokumentet uten at det er definert hvor. Ordet kan ikke forkortes. Forskuddsfakturering I bokføringsforskriften er det lagt til et nytt siste ledd som presiserer at man kan forskuddsfakturere dersom varen eller tjenesten er uten mva. Dette er kun for å klargjøre at begrensningen i første ledd kun gjelder avgiftspliktige leveranser. Elektronisk tilgjengelighet Bokførte opplysninger etter 7 første ledd, som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Kravet er flyttet til egen 13b og medfører ingen reell endring. Bestemmelsen har virkning fra første påbegynte regnskapsår etter 31. desember Forskriften 7-7 utdyper kravet til elektronisk tilgjengelighet, og gir enkelte unntak. I oktober 2012 ble NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år, utgitt. Denne gir mer utdypende forklaring på disse punktene. Det er grunn til å presisere at kravet gjelder bokførte opplysninger som i utgangspunktet er elektronisk tilgjengelige, og det er fortsatt et unntak for bokføringspliktige med omsetning under fem millioner kroner. Dersom manuelle løsninger for bokføring velges, vil det ikke være krav til elektronisk tilgjengelighet. Elektronisk oppbevaring og oppbevaringsmedium Originalt regnskapsmateriale kan overføres til andre media forutsatt at muligheten til å etterprøve ikke forringes. Dette er nå presisert i nytt pkt. i ledd. Regnskapsmateriale som holdes elektronisk tilgjengelig, skal oppbevares på en måte som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden, jf. forskriften 7-1. Dette gjelder også bokførte opplysninger som skal holdes elektronisk tilgjengelige i minst 3,5 år etter 13b. Det innebærer at det må velges et medium hvor det kan forventes at kvaliteten på regnskapsmaterialet opprettholdes minst like lenge som lagringstiden. Dersom produsenten oppgir at lagringsmediet har en levetid som minst tilsvarer oppbevaringstiden, skal den bokføringspliktige ikke være pliktig til å utføre ytterligere undersøkelser og handlinger. Endringene i forskriften trådte i kraft 7. september Man kan fortsatt velge å oppbevare alt materiale på papir, både spesifikasjoner og dokumentasjon. Tellelister Reglene vedrørende tellelister og oppbevaringen av disse tydeliggjøres. Lister som opprinnelig forelå på papir skal oppbevares som kontrollunderlag. Dog kan disse skannes inn uten at man reduserer kontrollverdien av listene. Bestemmelsen trådte i kraft 7. september Prosjektregnskap Man har nå med teksten «etter 8-1-4» valgt å presisere at et prosjektregnskap skal inneholde alle opplysningene som fremgår av denne. Dette med virkning fra første påbegynte regnskapsår etter 31. desember Alle opplysninger som er nødvendige, må bokføres og fremkomme i prosjektregnskapet som utarbeides i regnskapssystemet etter innholdskravene i Utover dette er kravet til spesifikasjon i forbindelse med utarbeidelse av konsernregnskap skjerpet. Det har også kommet en presisering vedrørende innførselsdeklarasjon i loven som samkjører denne med tolloven. Det jobbes fortsatt med endring av bokføringsloven. Det er forespeilet ytterligere endringer våren En utvidet versjon av denne artikkelen er publisert i Revisjon og Regnskap Side 10 > 04:2012

11 Generasjonsskifte ved aksjeklasser rådighetsovergangen Overføring av aksjer til neste generasjon kan gjennomføres samlet eller gradvis. Inndeling i A- og B-aksjer kan være hensiktsmessig ved gradvis overføring, men du kan få arveavgiftsmessige problemer dersom det er for mange eierbeføyelser på A-aksjene og kun B-aksjene overføres. Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen I artikkelen «Gunstig utslag ved inndeling i aksjeklasser«i forrige utgave av bladet omtalte vi inndeling av aksjeklasser og enkelte skattemessige virkninger av dette. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av arveavgiftsmessige konsekvenser. For ikke-børsnoterte aksjer legges skattemessig formuesverdi på aksjene til grunn for avgiftsberegningen. For inntil et beløp på 10 millioner kroner, kan den avgiftspliktige verdsette aksjene til 60 % av skattemessig verdi. Overskytende verdsettes til 100 % av skattemessig formuesverdi. For børsnoterte aksjer settes avgiftsgrunnlaget til 100 % av markedsverdi. Siden arveavgiftsloven bygger på formues verdier, blir i utgangspunktet skattemessig formuesverdi pr. aksje lik selv om selskapet har delt aksjene inn i A- og B- aksjer. B-aksjer med eksempelvis begrenset rett til utbytte vil vanligvis ha en lavere markedsverdi, men dette har altså ikke betydning i forhold til fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget. Overføring etter inndeling i aksjeklasser I tilfeller hvor senior ønsker å overføre deler av aksjene til neste generasjon, kan det være hensiktsmessig å dele aksjene inn i forskjellige aksjeklasser. Formålet kan være å få overført det meste av kapitalen og dermed gjennomføre et tilnærmet fullstendig genera sjonsskifte med virkning for arveavgiftsberegningen. Samtidig kan det være et ønske fra senior om å beholde kontrollen eller i det minste en viss kontroll på selskapet. Dette kan forsøkes regulert på mange måter. En variant kan være å inndele i B-aksjer som kan ha begrensede rettigheter i forhold til stemmerett eller utbytterett. Det kan eksempelvis være en A-aksje og 99 B-aksjer, hvor senior beholder den ene A-aksjen og alle B-aksjene overføres som gave til barna. Rådighetservervet Et vilkår for å få gjennomført en arveavgiftsberegning, er at rådigheten må ha gått over. For gaver er dette uttrykt som tidspunktet gaven er ytet. Først når giveren med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten eller den etter forholdene vesentlige rådighet, skal det skje en arveavgiftsberegning. «Håndbok om arveavgift» (se skatteetaten.no) sondret tidligere ikke mellom hvilke egenskaper en aksjeklasse eller overført aksje hadde. Dette synet er endret. Det skilles nå mellom formell eier og reell eier av selskapet. Er barna kun formelle eiere, har giver 04:2012 > Side 11