Bybanen signaliserer ambisjoner og Interessen for boliger med nærhet til kvalitet, bybanestopp er økende. Bergen vokser.

Transkript

1 Bybanen setter spor

2 Baner vei for byutvikling Livet langs linjen Bybanen er ryggraden i det nye kollektivsystemet og en svært viktig premissleverandør for byutviklingen. Der hvor Bybanen bygges, dannes den nye byen. 2 Allerede i 1938 skrev bygningssjef Sverre bybanestoppene. Områdene rundt mange Med avisoverskrifter som «Byggeboom langs en enda større oppblomstring av handel og 3 Madsen i Bergens Tidende at «ryggraden av bybanestoppene skal utvikles til bydels- Bybanen», «Det skjer langs Bybanen» og «Som næringsliv langs banen. Dette vil også gjøre mye i en byplan er hovedtrafikkårene». Bybanen og lokalsentra med gode stedskvaliteter. perler på en snor» har de lokale mediene for å lette fremkommeligheten for dem som er det første steget i strategien for å etablere Målet er at byen i framtiden kan vokse i satt fokus på byutviklingen i tilknytning til eksempelvis har arbeidsplassen sin i Statoils et framtidig kollektivnett i Bergen, og innbyggertall uten å vokse så mye i areal. Bybanen. hovedkontor på Sandsli, i det framtidige samtidig legge til rette for effektiv arealbruk Aibelbygget i Kokstadvegen eller langs traseen. på Flesland flyplass. Bergen vokser. Stadig flere vil bo mellom de syv fjell, og stadig flere ønsker å bruke kollektivtransport som fremkomstmiddel. Bybanen knytter Bergen sammen, og gir oss en enda bedre by å bo i. Halvparten av alle nye boliger i Bergen skal bygges som fortetting av tidligere utbygde områder. De fleste av disse vil ligge langs framtidens bybanetrasé dette betyr tusenvis av nye boliger i gangavstand fra Bybanen signaliserer ambisjoner og kvalitet, og denne tankegangen reflekteres i utformingen av nye byrom og bygninger langs banen. Mange planleggere definerer Bybanen som det mest vellykkede grepet i Bergens byutvikling i nyere tid. Målsettingen er å utforme steder med særpreg og egenart. Arbeidet med å utvikle og forme bygningsmessig fortetting av knutepunktene ved stoppestedene fortsetter, og vil trolig pågå i mange år, også etter at Bybanen står ferdig. Interessen for boliger med nærhet til bybanestopp er økende. Mange nye boliger skal bygges langs både eksisterende og planlagte traseer. Huseiere og grunneiere med kort vei til bybanestoppene, vil kunne glede seg over økt attraktivitet for eiendommene sine. Der hvor folk ferdes, følger næringslivet etter. Det er populært blant bedrifter å etablere seg der hvor transportmulighetene er gode. Langs traseen er det store planer for eiendomsutvikling, og man vil på sikt få Flere av bybanestoppene ligger i tillegg i nærheten av mange offentlige tilbud og tjenester, som for eksempel barnehager, skoler, helsetjenester, biblioteker og kulturtilbud. Blant annet har Nordahl Grieg videregående skole fått nær tilgang til bybanestoppet ved Lagunen, og det er planer om en ny barneskole på Tunesflaten ved Råstøl holdeplass.

3 Byggetrinn 1 og juni 2010 rullet Bybanen nedover skinnegangen for første gang og med ett var det mulig å reise med bybane fra Byparken til Nesttun. Tre år senere kan man ta banen helt til Lagunen. 4 Den første bybaneturen gikk fra sentrum kollektivterminalen på Lagunen kan du enkelt 5 over Danmarks plass, forbi Brann stadion, bytte mellom buss og bane. over Fantoft og Paradis før man til slutt endte opp ved det som da var det midlertidige endestoppet ved Nesttun Terminal. Siden den gang har bergenserne virkelig trykket det nye transportmiddelet til sitt bryst, og Bybanen har blitt en suksess. Tilbakemeldingene fra reisende er svært positive, antall passasjerer overstiger forventningene og inntektene har vært høyere enn forutsett. Arbeidet har vært svært omfattende og har involvert en lang rekke fagområder blant annet har man bygget seks tunneler, ni broer og kilometervis med skinnegang. I tillegg har det blitt etablert ny veibane flere steder, grøntanlegg, gang- og sykkelstier, nye kollektivterminaler og et omfangsrikt strøm-, tele- og signalanlegg. I alt har 1700 mennesker vært sysselsatt under byggingen av Bybanens to første trinn. Foto: Atle Kårstad Derfor er det ikke uten en viss spenning man har sett fram mot åpningen av Bybanens 2. byggetrinn. Linjen er nå forlenget med 3,6 km og frakter deg hele veien til Lagunen. På Linjen fra sentrum til Lagunen er ca. 13,4 km lang og har i alt 20 stopp. Hittil har banen kostet 3,7 milliarder kr å bygge. Byparken Nonneseter Bystasjonen Nygård Florida Danmarksplass Kronstad Brann stadion Wergeland Sletten Slettebakken Fantoft Paradis Hop Nesttun Nesttun sentrum Skjoldskiftet Mårdalen Skjold Lagunen

4 Byggetrinn 3 I august 2013 gikk startskuddet for byggingen av bybanestrekningen med endestopp ved Bergen lufthavn Flesland. Når denne står ferdig i 2016 vil den kunne bidra til å lette hverdagen til reisende til og fra Bergen Sør. 6 Dette er absolutt noe å se fram til enten strekningen mellom Lagunen og flyplassen 7 du er en hyppig flypassasjer eller du er en av har fått navnene Råstølen, Sandslivegen, de mange som daglig reiser til og fra jobb på Sandslimarka, Kokstad, Birkelandsskiftet Kokstad. terminal, Kokstadflaten og Bergen lufthavn Flesland. Kokstad- og Sandsliområdet huser i dag rundt arbeidsplasser og er dermed Bergens desidert største næringsområde. Samtidig har trafikkutviklingen ved Bergen lufthavn vokst betraktelig de siste årene hele 5,8 millioner reisende passerte gjennom Flesland i Byggetrinn 3 sørger for naturlige knutepunkt mellom næringsparkene på Kokstad og binder samtidig sammen Bergen sentrum og Flesland på en helt ny måte. Stoppestedene på den syv kilometer lange Traséen vil også få tre broer: Steinsvikbroen, Sandslibroen og Birkelandsbroen. Banen vil passere igjennom Folldalstunnelen, Steinsviktunnelen, Solheitunnelen, Dyrhovdtunnelen, Såtamyrikulverten og Fleslandstunnelen. Holdeplassen på Flesland flyplass blir bygget sammen med Avinors nye terminalbygg. Bybanestoppet skal ligge i kjelleren på Flesland tilsvarende flytogterminalen på Gardermoen. Kokstad holdeplass Illustrasjon: Fabian Schnuer Gohde Byparken Nesttun Lagunen Råstølen Sandslivegen Sandslimarka Kokstad Birkelandsskiftet Kokstadflaten Flesland Kokstadflaten holdeplass Illustrasjon: Fabian Schnuer Gohde

5 Form og funksjon Bybanen har fått utviklet et helhetlig designprogram som omfatter prinsipper for landskapsarkitektur, utforming av holdeplasser, vogner, uniformer og grafisk profil. Det er ikke bare bergenserne som liker Bybanen. Prosjektet har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser: 8 Designprogrammet skal understreke ramper og tydelige ledelinjer. Grunntanken Red Dot Design Award 2011 Internasjonal industriell designpris tildelt for 9 Bybanens viktigste egenskaper: effektivitet, her er at hvis man tilrettelegger for dem bybanevognenes eksteriør og interiør. punktlighet, enkelhet og tilgjengelighet. med spesielle behov, så vil det føre til bedre Hver gang man gjør endringer i det løsninger for alle. Wordwide project of Pris for beste bybaneprosjekt i verden. Effektiv design visuelle programmet, tar man dette med i the year 2011 og planlegging, innenfor tidsplan og budsjett, fantastisk betraktningen. passasjerutvikling og et landemerke for regionen. Den grafiske profilen har siden dannet grunnlag for profilen til Skyss, som brukes av all kollektivtrafikk i Hordaland i dag. Bybanen bygges i tråd med prinsipper og krav til universell utforming, og skal derfor være tilgjengelig for alle passasjergrupper. Brukeren er i fokus, og man streber etter å lage løsningene så intuitive og brukervennlige som mulig. Eksempelvis sørger trinnfri adkomst mellom plattform og gulv i vognene for lett tilgjengelighet for barnevogner, rullestoler og alle med bevegelseshemninger. Holdeplassene er universelt utformet med Ved å skape stor grad av gjenkjennelighet gjennom forenkling, gjenbruk og plassering av elementer, bevisst fargebruk og kontraster har Bybanens gjennomarbeidede design fått universell utforming i alle ledd. Slik sett er Bybanen et nasjonalt foregangsprosjekt. Begrepet «den gode reise» har fulgt Bybanen fra dag én. Dette bidrar til å holde fokuset på brukerne i design av alle rom, elementer og flater som møter den reisende fra A til Å på Bybanereisen. Samspillet mellom alle de ulike elementene har gitt en helhetlig og unik identitet Bybanen har blitt en merkevare. Vakre vegers pris 2012 BOBY-byutviklingspris 2012 SRF-prisen 2012 Kollektivprisen 2012 Vegdirektørens pris for vakre veger; en prestisjetung hederspris for veianlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsene. Bolig og byfornyelses pris tildelt Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen for samarbeidet om Bybanen. Salgs- og reklameforeningens pris tildelt Bybanen for god merkevarebygging og markedsføring. Utdelt av Norges fylkeskommuner ved Samferdselssjefskollegiet og kollektivtrafikkforeningen. Utdelt til Bybanen for å ha gitt et løft til kollektivtrafikken i Bergen og lyktes med å tiltrekke seg nye kundegrupper. Bymiljøprisen 2013 Statens bymiljøpris, også kjent som Bymiljøprisen. En arkitekturpris og miljøpris innenfor byutvikling. Tildelt Bergen kommune for bærekraftig utvikling og forbedring av bymiljøet knyttet til utbygging av Bybanen.

6 Kunstreisen Bybanereisen har blitt en utendørs kunstopplevelse i kontinuerlig utvikling. 10 Bybanen har også sitt eget kunstprogram. i sjøkanten ved Florida, Marius Watz LEDlysinstallasjon 11 Dette blir utarbeidet i dialog med «Prime» i Fageråstunnelen, HC designprogrammet, og opplevelsen av våre Giljes «Puls» i Paradistunnelen og ikke minst felles offentlige rom ligger til grunn for kaninen ved Nesttunvannet, Rachel Dagnall arbeidet med kunstprogrammet. Kunst i det og Anita Hillestad sin «The White Rabbit». offentlige rommet er et felleskapsanliggende, Verkene har vært grobunn for mang en og vurderinger og avgjørelser om hva slags diskusjon blant Bybanereisende bergensere. kunst, hvor og hvordan kunsten skal plasseres På reisens andre del, fra Nesttun til Lagunen, tas av et kunstutvalg med representanter som får vi mer. har ulik vinkling på dette. Kunstprogrammet skal være relevant for den mangfoldige gruppen av brukere, det skal være med på å bygge opp under tanken at Bybanen er «banen vår», det skal gi kunstopplevelser og ikke minst rom for refleksjon på den daglige reisen. Kunstverkene er plassert på og ved stoppesteder, i tuneller og andre steder langs banen. Plasseringen er nøye vurdert ut fra eksisterende og planlagte elementer langs traséen. Kunstprogrammet har ambisjoner om at kunsten skal være av internasjonalt format kunsten skal gis en tydelig og definert plass i byrommet kunsten skal speile mangfoldet som Bybanen sine brukere representerer Som passasjerer har vi blitt vant til Thorsten Goldberg sin monumentale «60 N 05 E» Det kan på sikt komme mer kunst langs denne traseen, som foreløpig byr på to kunstneriske bidrag: Ved Mårdalen holdeplass har kunstner Torunn Skjelland malt verket «1: » på en 60 meter lang betongmur. Kunstverket sampler (velger ut) ulike bilder som alle understreker reisen på sin måte. En rød tråd som snirkler seg over muren markerer kanskje reisens begynnelse og ende? Fra Mårdalen til Skjold passerer banen gjennom Skjoldtunnelen. Her er Gisle Frøyslands digitale verk «Kjankaren» montert på tunnelveggen. Verket er inspirert både av en lokal aktivitet som bestod i å henge etter bussen på glatte sko vinterstid, og av svermens og stimens organiske strukturer. På tilsvarende vis følger lyset banen innover i tunnelen. Så gjenstår det å se hvilke nye kunstopplevelser som venter på reisens tredje del, mellom Lagunen og Flesland.

7 Veien videre? Når endestoppet på Flesland flyplass står ferdig i 2016 skal Bybanen bygges til Åsane fra sentrum. Hvor går veien videre? Åsane 12 Det er vedtatt en kollektivstrategi for Bergen Når bybanetraseen til Åsane er ferdigstilt, 13 med satsing på stamlinjer betjent av buss og er målsettingen at banen bygges vestover til bane. Utredningen av framtidig bybanenett Fyllingsdalen via Haukeland, til Loddefjord og i Bergensområdet viser at stamlinjene fra Storavatnet terminal. sentrum via Lagunen til Flesland, og fra Åsane til Fyllingsdalen via sentrum og Haukeland, bør Sentrum betjenes av bybane. Når endelig vedtak på hvor traseen skal ligge er klart, starter jobben med å forlenge Bybanen nordover. Målsettingen er at arbeidet skal fortsette uavbrutt og kontinuerlig etter at byggetrinn 3 er ferdigstilt. To bybanelinjer vil dekke hoveddelen av transportbehovet i disse sonene, og gi 85% av Bergens arbeidsplasser og nesten 50% av husstandene en holdeplass innen 600 meter. Loddefjord Mindemyren NHH Oasen Straume Nesttun Rådal Flesland Flesland holdeplass Illustrasjon: Nordic Architects Fremtidig bybanenett

8 Organisering Hordaland fylkeskommune er ansvarlig for kollektivtransporten i Bergen, og dermed også Bybanen. Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet, og står for planprosessene i forkant av bybaneutbyggingen. Bybanen Utbygging ligger under Hordaland fylkeskommune, og er ansvarlig enhet for grunnerverv, design, prosjektering og utbygging av Bybanen. Bybanen AS er et fylkeskommunalt eid aksjeselskap som er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og vognmateriell. Skyss er fylkeskommunens enhet for planlegging, innkjøp og markedsføring av de kollektivtransporttjenestene som Hordaland fylkeskommune har ansvar for inkludert Bybanen. Utbyggingen av Bybanen første byggetrinn lå under Bergen kommunes administrasjon. Bybanekontoret skiftet navn til Bybanen Utbygging ved overgangen til Hordaland fylkeskommune og ferdigstillingen av 1. byggetrinn i Bybanen Utbygging er en del av Hordaland fylkeskommune og er ansvarlig for grunnerverv, design, prosjektering og utbygging av Bybanen. Postadresse Postboks 7900, NO-5020 Bergen, Norge. Besøksadresse Nordåsdalen 26, 3. etg, 5235 RÅDAL. Tlf: Resepsjonen er betjent mandag fredag 08:00 15:00 (sommer), 15:45 (vinter). E-post: bybanen@hfk.no For mer informasjon om utbyggingen av Bybanen:

9 Utbyggingen av Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bergensprogrammet er et spleiselag mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Staten og innbyggerne i bergensområdet for å bedre transportsystemet i Bergen. I 2000 ble det besluttet at Bybanen skulle bygges fra Bergen sentrum til Bergen lufthavn Flesland i tre byggetrinn: det første fra Bergen sentrum til Nesttun, det andre fra Nesttun til Lagunen og det tredje fra Lagunen til Flesland. Utbyggingen startet i januar 2008 og 1. byggetrinn ble åpnet 22. juni byggetrinn ble satt i drift 22. juni byggetrinn hadde byggestart august 2013, og forventes åpnet i 2016.