PROTOKOLL. Ved avgjørelsen i Patentstyrets Første avdeling omfattet søknaden følgende 11 krav, inngitt den 19. februar 2010:

Transkript

1 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr Patentsøknad nr Søknadsdato: Prioritet: (US A) Oppfinner: Thomas L. Wegman, North Merrick, New York, USA Patentsøker: Advance Biofactures Corp., Lynbrook, New York, USA Fullmektig: Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 Oslo Annen avdelings avgjørelse av 12. april 2012 Foreliggende sak gjelder en klage over Patentstyrets Første avdelings avgjørelse av 14. juli 2010, hvorved innkommet søknad om patent ble besluttet avslått. Gjenpart av avgjørelsesprotokollen ble sendt søkers fullmektig samme dag. Ved avgjørelsen i Patentstyrets Første avdeling omfattet søknaden følgende 11 krav, inngitt den 19. februar 2010: "1. Anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av et individ som lider av Peyronies sykdom hvorved legemidlet blir injisert inn i en fibrøs Peyronies plakk i penis til personen som lider av sykdommen i en konsentrasjon på omtrent til omtrent ABC enheter kollagenase per ml, der mengden og konsentrasjon av kollagenase er effektiv til å mykne og/eller rive opp plakken hvorved den penile bøyning forårsaket av plakken blir bedret og hvorved penis blir immobilisert øyeblikkelig etter injeksjonen og opprettholdt immobilisert i flere timer. 2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori en total mengde på minst ca ABC enheter av kollagenase blir injisert i en farmasøytisk akseptabel bærer i en konsentrasjon på ca til ca ABC enheter per ml. 3. Anvendelse som angitt i krav 2, hvori den maksimale kumulative totale dose ikke overskrider ca ABC enheter. 4. Anvendelse som angitt i krav 1 3, hvori immobilitetsperioden er fra ca. 4 til ca. 12 timer. 5. Anvendelse som angitt i krav 1 til 4, hvori kollagenasen er i en vandig bærer. 6. Farmasøytisk preparat til behandling av Peyronies sykdom, karakterisert ved at det omfatter en farmasøytisk effektiv mengde kollagenase og en farmasøytisk akseptabel bærer, der konsentrasjonen av kollagenasen er fra ca til ca ABC enheter per ml.

2 Annen avd. sak nr Anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av et individ som lider av Peyronies sykdom som omfatter administrering av en effektiv mengde og konsentrasjon av kollagenase for en serie på minst 2 injeksjoner av minst ca ABC enheter hver av kollagenase som skal gis med minst en dags mellomrom for å tilveiebringe en total mengde på minst ca ABC enheter, hvor mengden er effektiv til å mykgjøre og/eller rive i stykker plakken hvorved den penile bøyningen forårsaket av plakken blir bedret. 8. Anvendelse ifølge krav 7 der hver injeksjon er på ca til ca ABC enheter. 9. Anvendelse ifølge krav 7, der kollagenasen er i en farmasøytisk akseptabel bærer i en konsentrasjon på ca til ca ABC enheter per ml. 10. Anvendelse ifølge krav 7, der det skal være for en serie på tilnærmet ukentlige injeksjoner på ca til ca ABC enheter hver opp til en maksimal kumulativ dose som ikke overskrider ABC enheter. 11. Anvendelse ifølge ett av kravene 7 10, der kollagenasen er i en vandig bærer. Kravene 1, 6 og 7 er selvstendig. Kravene 2 til 5 er uselvstendige krav tilknyttet krav 1 og kravene 8 til 11 er uselvstendige krav tilknyttet krav 7. Til det selvstendige krav 6 er ikke tilknyttet andre krav. Søknad omhandler anvendelse av kollagenase for fremstilling av et legemiddel for behandling av Peyronies sykdom, samt et farmasøytisk preparat inneholdende kollagenase. Under søknadens behandling har Patentstyrets Første avdeling anført følgende publikasjoner mot søknaden: D1: Gelbard et al; Collagenase versus placebo in the treatment of Peyronie's disease: a double blind study, J. Urol, vol. 149, 1993, s , ISSN: D2: Gelbard et al; The use of collagenase in the treatment of Peyronie's disease, J. Urol, vol. 134, 1985, s , ISSN: D3: GB A D4: Gelbard et al;, Collagenase for Peyronie's disease experimental studies, Urol. Res, vol 10, nr 3, 1982, s , ISSN: Fra Patentstyrets Første avdelings avslagsprotokoll av 3. juni 2010 hitsettes: Vurderinger: Søkers anførsler: Søker argumenterer i brev av at den krevde anvendelsen av kollagenase ved den krevde dosen ikke ville ha vært åpenbar for fagfolk, leger, i 1999.

3 Annen avd. sak nr Videre skriver søker at fagfolk ville vært klar over kunnskapen i D1 og D2 som begge er rettet på injeksjonen av kollagenase ved doser som er vesentlig lavere enn de som er nødvendige ifølge kravene i foreliggende søknad og videre at D1 konkluderer med at doser av kollagenase som er høyere enn ABC enheter ville ha liten forbedret effekt på behandlingen av pasienter med alvorlig sykdom (s.58). D2 beskriver injeksjonen av en total dose på ABC enheter (en dose som er omtrent 10 ganger lavere enn den som er krevd i foreliggende oppfinnelse). D2 tilkjennegir at doser med kollagenase som er høyere enn enheter burde bli unngått på grunn av risikoen for å utløse en hypersensitivitetsreaksjon (s.283). Med utgangspunkt i D1 så ville fagfolk på området ha ansett en behandling omfattende injeksjon av kollagenase ved en dose på mer enn ABC enheter som lite effektiv på pasienter med alvorlig sykdom. I tillegg, basert på D2, så ville fagfolk på området vært klar over at administrering av høye doser med kollagenase kunne være forbundet med en risiko for hypersensitivitetsreaksjoner. Oppsummert, med basis i D1, D2 og Dr. Gelbards erklæring, så ville fagfolk på området i 1999 antatt følgende: - Doser av kollagenase som er høyere enn ABC enheter ville gitt liten effekt sett i forhold til ABC enhetsdosen i behandling av Peyronies sykdom. - Doser med kollagenase så høye som de som er krevd i foreliggende krav ville ha vært assosiert med risiko for å utløse hypersensitivitetsreaksjon hos Peyronies pasienter. - Doser av kollagenase så høye som de som er krevd i foreliggende oppfinnelse ville ha vært assosiert med ytterligere risiko for subdermal blødning og skamferende arrdannelse. Granskers nåværende syn hviler i sin helhet på beskrivelsen i D3 som ikke er rettet på behandlingen av Peyronies sykdom. Granskers syn består slik vi oppfatter det i at D3 (som er rettet på behandling av en sykdom som rammer hendene) i 1999 ville ha tvunget fagfolk på området til å ignorere den anerkjente oppfattelsen av at høye doser av kollagenase administrert til penis kunne være knyttet til skadelige bivirkninger. Dr. Gelbard forklarer at Peyronies sykdom rammer veggen i corpus cavernosum som inneholder blod ved trykk som er høyere enn normale, systoliske nivåer, og som er involvert i opprettholdelse av rigiditet ved ereksjon (side 5). Det foreligger selvfølgelig ingen sammenlignbare anatomiske strukturer i hånden hos en pasient med Dupuytrens sykdom. Dr. Gelbard fastslår at en lege i 1999 ville ha vært bekymret for at injeksjoner med høye doser av kollagenase ville kunne skade blodkarene som er ansvarlige for å holde tilbake blod i corpus cavernosum ved ereksjon, og at denne skaden i siste instans ville kunne føre til ereksjonsproblemer. Tryggheten og effektiviteten ved kollagenaseinjeksjoner i hånden ville dermed i 1999 ikke ha medført at en fremgangsmåte for injeksjon av de krevde dosene med kollagenase for behandling av Peyronies sykdom var åpenbar. Patentstyret uttaler: Krav 6 er ikke nytt, jf. PL 2, første ledd, da et farmasøytisk preparat inneholdende kollagenase er fra til ABC-enheter pr ml er kjent fra D3. Vi anser at preparatet omtalt i D3 også kan brukes til å behandle Peyronies sykdom og dermed er nyhetshindrende for krav 6. Kravene 1 og 7 med tilhørende uselvstendige krav har nyhet. Både D1 og D2 omhandler injeksjon av kollagenase for behandling av Peyronies sykdom. D2 er den tidligste publikasjonen og beskriver de første kliniske forsøkene med denne type

4 Annen avd. sak nr behandling, dosene er relativt lave og økes etter hvert da kun mindre bivirkninger blir observert. D2 slår fast at dersom det viser seg at kollagenaseinjeksjoner ikke fører til sterk antistoffrespons, vil gjentatte injeksjoner med høyere doser kunne forbedre behandlingen ytterligere (s 283). D1 er en senere studie hvor pasientene blir tilført høyere doser kollagen, opp til units, og i denne studien ble det ikke observert bivirkninger eller allergiske reaksjoner som vil lede fagmannen vekk fra å anvende slike store doser i videre studier. D1 nevner også at enzymatisk behandling av fibrøst vev ikke er ukjent da gode resultater er oppnådd med slik behandling av pasienter med Dupuytrens sykdom, hvor den behandlede fingeren ble strukket ut og immobilisert i gips etter injeksjon av en enzymblanding. D3 omhandler et behandlingsregime for Dupuytrens sykdom hvor en konsentrert løsning av kollagenase blir injisert i det fibrøse vevet og hvor hånden immobiliseres i flere timer etter injeksjon. I studie C brukes enkeltdoser på ABC-enheter. Dette behandlingsregimet er tilnærmet identisk med behandlingsregimet i foreliggende søknad. Foreliggende kravsett er formulert som krav på annen medisinske indikasjon. Godtagbare nye medisinske indikasjoner kan være et nytt terapeutisk område, en ny medisinsk funksjon (fra terapi til diagnose eller kirurgi og vice versa), en ny pasientgruppe, en ny administrasjonsform eller et nytt behandlingsregime. I foreliggende søknad er det kun nytt behandlingsregime som kan gi grunnlag for patentbeskyttelse. I tilfeller hvor en forbindelse eller sammensetning har blitt anvendt til behandling av beslektede tilstander må oppfinnelseshøyden til søknadsgjenstanden vurderes nøye. Det må foretas en vurdering av hver søknad separat, og det må tas hensyn til om sykdommene har en felles opprinnelse, felles forårsakende faktorer eller felles virkningsmekanismer. Dupuytrens og Peyronies sykdom rammer ulike deler av kroppen, men det er vår oppfatning at begge er karakterisert ved fibrose i bindevev og dermed kan anses som beslektede sykdommer. Dupuytrens sykdom blir da også nevnt som et eksempel på tidligere kjent enzymbehandling av fibrøst vev i D1, selv om man her anser at det er en substansiell forskjell mellom de to pasientgruppene. Dupuytrens sykdom klassifiseres som en fibromatose, kalles også palmar fibromatosis, og har ofte sammenfallende forekomst med de relaterte sykdommene plantar fibromatosis (Ledderhose sykdom) som rammer foten og penile fibromatosis (Peyronies sykdom) slik det beskrives i medisinsk litteratur. En fagmann ville på grunnlag av D1 og D2 kjenne til forsøk med bruk av kollagenase i behandling av Peyronies sykdom, hvor D1 viser at doser på opp til units ikke førte til skadelige bivirkninger. I tillegg beskriver D3 et nær identisk behandlingsregime for den beslektede Dupuytrens sykdom, og vi anser det nærliggende for fagmannen å kombinere de foreliggende motholdene D1 D3 og komme fram til behandlingsregimet i foreliggende søknad. På bakgrunn av dette anser vi at kravene 1 og 7 ikke skiller seg vesentlig fra kjent teknikk, jf. PL 2, første ledd. Konklusjon: Under henvisning til det ovenstående, og i medhold av patentloven 16, har Patentstyret derfor besluttet: Søknaden avslås.

5 Annen avd. sak nr Patentsøkers klage over Patentstyrets Første avdelings avslag, vedlagt nytt prinsipalt kravsett, innkom til Patentstyret tirsdag den 7. september Klagen er innkommet rettidig. I klagen uttaler søkers fullmektig: "Det vises til Styret for det industrielle rettsverns uttalelse av der ovennevnte patentsøknad ble avslått. Med dette ankes avgjørelsen til Annen avdeling i Styret for det industrielle rettsvern. Vi ber om å bli fakturert for klageavgiften. Vedlagt følger et kravsett som søker ønsker skal legges til grunn for anken. I dette kravsettet er krav 6 strøket i forhold til kravsettet som ble avslått. De opprinnelige kravene 1 5 og 7 11 er beholdt og nummerert på nytt som krav Dermed gjelder anken en ny vurdering av oppfinnelseshøyden for kravene i det vedlagte, endrede kravsettet. Begjæring: Det bes om at annen avdeling foretar en uavhengig vurdering av oppfinnelseshøyden for krav 1 10 i det vedlagte kravsettet. Begrunnelse for anken: I avslaget fra Patentstyret hevder gransker at kravene 1 5 og 7 11 innehar nyhet men ikke oppfinnelseshøyde dersom motholdene D1 D3 kombineres. Spesifikt har gransker tidligere hevdet at D3, som er rettet på en fremgangsmåte for behandling av Dupuytrens kontraktur, beskriver et behandlingsregime som er nær identisk med det som beskrives i foreliggende søknad for Peyronies sykdom. Gransker karakteriserer D3 som å beskrive en undersøkelse der kollagenaseinjeksjoner ble benyttet for å bryte ned fibrotisk vev og der hånden ble immobilisert etter injeksjon. Gransker mener at selv om Dupuytrens kontraktur og Peyronies sykdom rammer ulike deler av kroppen så er de å betrakte som beslektede sykdommer. Gransker konkluderer med at kravene ikke oppfyller kravet til oppfinnelseshøyde. Spørsmålet ved en evaluering om hvorvidt en oppfinnelse imøtekommer kravet til oppfinnelseshøyde er hvorvidt en fagmann på prioritetsdagen for søknaden ville ha ansett den patentsøkte oppfinnelsen for å ha vært åpenbar i lys av den kjente teknikken og den generelle kunnskapen på fagområdet. Selv om fagmannen kan bli motivert til å gjennomføre rutinemessig eksperimentering for å modifisere anvendelser som er kjent på fagområdet, så ville ikke fagpersonen ha blitt motivert til å uttøve fremgangsmåtetrinn i en retning som andre på fagområdet har funnet å ikke fungere, eller å uttøve trinn som er antatt å være forbundet med vesentlig risiko. I foreliggende tilfelle sentreres analysen av oppfinnelseshøyde omkring hvorvidt fagmannen i 1999 ville ha ansett den krevde anvendelsen av kollagenase ved en konsentrasjon på omtrent til ABC enheter med kollagenase per ml i behandlingen av Peyronies sykdom å ha vært åpenbar. Den foreliggende patentsøkte anvendelsen av kollagenase ved den krevde dosen ville ikke ha vært åpenbar for fagfolk i 1999, slik vi vil vise i argumentasjonen som er presentert nedenfor.

6 Annen avd. sak nr Fagmannen i dette tilfellet vil være en lege. I 1999 ville fagfolk ha vært klar over kunnskapen i D1 og D2 som begge er rettet på injeksjonen av kollagenase ved doser som er vesentlig lavere enn de som er nødvendige ifølge kravene i foreliggende søknad. D1 beskriver en maksimal kumulativ dose på ABC enheter og fant at det ikke var noen statistisk signifikant forskjell mellom pasienter med den største sykdomsalvorligheten (pasienter med et vinkelavvik på mer enn 60 grader) som ble behandlet med ABC enheter kollagenase og pasientene som mottok placebo (s.57). Derfor konkluderer D1 med at doser av kollagenase som er høyere enn ABC enheter ville ha liten forbedret effekt på behandlingen av pasienter med alvorlig sykdom (s.58). ). I oppsummeringen av resultatene fra undersøkelsen står det spesifikt i D1 at: Even though the dose of collagenase was increased for patients with more plaque, it seemed that patients with more deformity simply have too much collagen substrate for the enzyme to denature effectively. In the face of massive contracture, even considerable volumes of enzymatic collagenolysis appear unable to cause clinically apparent improvement in overall deformity (s. 58). I motsetning til konklusjonen i D1 tilkjennegir foreliggende søknad overraskende en undersøkelse der tre doser på 10, 000 ABC enheter med kollagenase ble funnet å være effektive til å behandle pasienter med alvorlig sykdom (pasienter med et penisvinkelavvik på 65 grader, se eksempeldelen). Ytterligere bevis som viser effektiviteten av de krevde, høyere dosene med kollagenase er gitt i det vedlagte dokumentet Exhibit A som oppsummerer kliniske undersøkelser som testet ulike doser og konsentrasjoner av kollagenase i behandlingen av pasienter med Peyronies sykdom. Som vist på side 8 i Exhibit A viste 8 av 9 pasienter med et gjennomsnittlig penisvinkelavvik på 50, 2 grader en positiv respons (definert som en reduksjon av penisvinkelavvik på 25 %) overfor behandling med 10, 000 ABC enheter i 0,25 ml. Suksessen med dette behandlingsregimet (tre injeksjoner på 10, 000 ABC enheter med kollagenase) kan bli sammenlignet med undersøkelsen som er beskrevet i D1 (der resultatene herfra også er oppsummert på side 8 i Exhibit A). I undersøkelsen som er beskrevet i D1 ble det funnet at kun 1 av 13 pasienter med alvorlig sykdom (mer enn 60 graders avvik) som mottok en dose på 14, 000 ABC enheter med kollagenase viste an positiv respons på behandling. Undersøkelsen viste også at kun 4/11 pasienter med moderat sykdom (penisvinkelavvik på mellom 30 og 60 grader) som mottok 10, 000 ABC enheter med kollagenase viste en positiv respons. I D1 ble en positiv respons registrert når pasienten subjektivt rapporterte forbedring og forbedringen ble dokumentert ved å benytte flere plakkmålinger eller ved hjelp av fotografering (s. 57 i D1). D1 beskriver faktisk at blant de positive resultatene så var den maksimale forbedringen av vinkel som ble observert på mellom 15 og 20 grader (s. 58). Resultatene i D1 står i direkte motsetning til undersøkelsen som er gjengitt i Exhibit A der 8 av 9 pasienter viste en forbedring på mer enn 25 grader i penisvinkel. Dataene fra den kliniske undersøkelsen i foreliggende søknad og i Exhibit A viser effektiviteten ved å administrere kollagenase ved de krevde konsentrasjonene i behandlingen av pasienter med Peyronies sykdom, inkludert de som har alvorlig sykdom. Det at de krevde konsentrasjonene med kollagenase ville ha den viste effektiviteten og ville være effektive i behandling av pasienter med alvorlig sykdom kunne ikke bli utledet basert på det som er tilkjennegjort i D1 (som spår at høyere doser av kollagenase ville være lite effektivt i behandling av pasienter med alvorlig sykdom).

7 Annen avd. sak nr D2 beskriver injeksjonen av en total dose på ABC enheter (en dose som er omtrent 10 ganger lavere enn den som er krevd i foreliggende oppfinnelse). D2 tilkjennegir at doser med kollagenase som er høyere enn enheter bør bli unngått på grunn av risikoen for å utløse en hypersensitivitetsreaksjon (s.283). Fordi D2 tilkjennegir at høyere doser med kollagenase kan være assosiert med hypersensitivitetsreaksjoner så ville en gjennomsnittlig fagmann ved å lese D2 ikke ha blitt motivert til å benytte høyere doser med kollagenase enn de som er beskrevet i D2. Slik som det går klart frem av beskrivelsen i D1 og D2 så ville ikke fagfolk på området ha ansett anvendelsen av kollagenaseinjeksjoner ved de krevde dosene til den trygge og effektive behandlingen av Peyronies sykdom som å være åpenbare. Med utgangspunkt i D1 så ville fagfolk på området ha ansett en behandling omfattende injeksjon av kollagenase ved en dose på mer enn ABC enheter som lite effektiv på pasienter med alvorlig sykdom. I tillegg, basert på D2, så ville fagfolk på området vært klar over at administrering av høye doser med kollagenase kunne være forbundet med en risiko for hypersensitivitetsreaksjoner. Teknikkens stand og den generelle kunnskapen på området blir ytterligere klarlagt i den vedlagte erklæringen fra Dr. Gelbard. Dr. Gelbard er også førsteforfatter i både D1 og D2, og han har et erfaringsgrunnlag i urologi som strekker seg 27 år tilbake i tid. Som fremholdt av Dr. Gelbard så ville fagfolk på området i 1999 ha antatt at administrering av kollagenase over en lengre tidsperiode (som er nødvendig for administreringen av de krevde dosene med kollagenase) ville være forbundet med en risiko for alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner (s.4). Dr. Gelbard fastslår at det har vært nødvendig med en omfattende forskningsinnsats for å kunne vise at administrering med de krevde dosene av kollagenase over en lengre tidsperiode ikke er knyttet til en større risiko for allergiske reaksjoner. I tillegg til risikoen for allergiske reaksjoner så ville fagfolk på området i 1999 ha antatt at doser av kollagenase som er så høye som dosene krevd i foreliggende søknad ville kunne skade integriteten til corpus cavernosum i penis, noe som ville kunne føre til subdermal blødning og permanent vansirende arrdannelse (s.4). I 1999 ville fagfolk på området i tillegg ha vært klare over at en pasient med Peyronies sykdom som var blitt behandlet med en dose på enheter hadde hevdet at resultatet av gjenoppbyggende kirurgi var blitt kompromittert ved kollagenasebehandling. Dr. Gelbard slår fast at basert på kunnskapen på fagområdet i 1999, inkludert undersøkelsene som er beskrevet i D1 og D2, så ville en økning av dosen av kollagenase til 20, 000 til 40, 000 ikke ha vært et åpenbart trinn (side 3). Dr. Gelbard fastslår at klinikere trodde at høyere doser med kollagenase var assosiert med skadelige risikoeffekter, inkludert risikoen for underhudsblødning og permanent, vansirende arrdannelse. Dr. Gelbard beskriver kliniske undersøkelser der dosen av kollagenase ble økt fra 470 enheter til 4850 enheter. Han slår fast at når dosen nådde 4850 enheter så ble det innsendt en stevning av en pasient som hevdet at resultatene fra kirurgi ble underminert av kollagenasebehandlingen. Dr. Gelbard tilkjennegir sin mening om at ingen kliniker ville ha vært villig til å benytte kollagenase ved en dose som var ti ganger høyere enn den som det ble hevdet forårsaket skadelige effekter slik det var nedfelt i stevningen som er nevnt ovenfor. Dr. Gelbard viser videre til at leger i 1999 trodde at kollagenase måtte bli administrert over et kort tidsrom for å unngå farlige hypersensitivitetsreaksjoner (side 4). Dette korte tidsrommet blokkerte for anvendelse av doser på så mye som 20, 000 til 40, 000 enheter. Dr. Gelbard fastslår at det har vært nødvendig med en vesentlig forskningsinnsats for å vise at administrering av de krevde dosene med kollagenase over en lengre tidsperiode ikke er knyttet til en større risiko for allergisk reaksjon. Med hensyn på D3, som er rettet på behandlingen av Dupuytrens kontraktur, ville ikke en gjennomsnittlig fagmann på området ha blitt motivert til å kombinere det som er

8 Annen avd. sak nr tilkjennegjort i D3 med det tilsvarende i D1 eller D2 som er rettet på Peyronies sykdom. Dupuytrens kontraktur og Peyronies sykdom er forskjellige tilstander som rammer ulike deler av kroppen. Dupuytrens kontraktur rammer vevet under huden i håndflatene mens Peyronies sykdom rammer penis. Det foreligger ingen beskrivelse av eller antydning i D3 om at Peyronies sykdom kan bli behandlet ved å administrere kollagenase ved de dosene som er nødvendige ifølge foreliggende krav, etterfulgt av immobilisering av penis. En gjennomsnittlig fagmann på området ville ikke skue hen til et dokument som er rettet på behandling av Dupuytrens kontraktur for å utlede en mer effektiv fremgangsmåte for å behandle Peyronies sykdom. Som et ytterligere argument i denne sammenheng vises det til Dr. Gelbards beskrivelse av de ulike skadelige risikoeffektene som er knyttet til Peyronies sykdom sammenlignet med Dupuytrens kontraktur. Ifølge Dr. Gelbard ville ikke en urolog direkte ha benyttet doseringsregimet for Dupuytrens sykdom til behandlingen av Peyronies sykdom (side 5). Dr. Gelbard bemerker først at vevet som er involvert i Dupuytrens kontraktur er relativt tynt besatt med blodkar mens vevet som er involvert i Peyronies sykdom er tett besatt med blodkar. Han påpeker at en potensiell risiko i behandlingen av Peyronies sykdom er kollagenaseindusert skade på effluente vener som krysser tunica albugiea som vil kunne føre til impotens. Denne risikoen vil selvfølgelig ikke være noe man behøver å ta hensyn til ved behandlingen av Dupuytrens kontraktur. Videre peker Dr. Gelbard på en annen potensiell risiko ved behandling av Peyronies sykdom som er rivninger i tunica albugiea som vil kunne forårsake vesentlig mer blødning enn det som ville være forventet i behandling av Dupuytrens kontraktur. Oppsummert, med basis i D1, D2 og Dr. Gelbards erklæring, så ville fagfolk på området i 1999 antatt følgende: - Doser av kollagenase som er høyere enn ABC enheter ville gitt liten effekt sett i forhold til ABC enhetsdosen i behandling av Peyronies sykdom. - Doser med kollagenase så høye som de som er krevd i foreliggende krav ville ha vært assosiert med risiko for å utløse hypersensitivitetsreaksjon hos Peyronies pasienter. - Doser av kollagenase så høye som de som er krevd i foreliggende oppfinnelse ville ha vært forbundet med ytterligere risiko for subdermal blødning og permanent, skamferende arrdannelse. I lys av forventningen om å oppnå liten fordelaktig effekt, hvis noen effekt overhode, knyttet til administrering av de krevde høye dosene med kollagenase, i tillegg til risikoen som er forbundet med dette, så ville fagfolk på området ikke ha vært motivert eller ansporet til å sette i gang med eksperimentering for å undersøke doser som er høyere enn de som er beskrevet i D1 og D2, fordi disse motholdene overfor fagfolk beskriver at administrering av høyere doser bør unngås. I avslaget av foreliggende patentsøknad avvises alle bevis på at fagfolk på området i 1999 ville ha ansett at de høye dosene som er krevd i foreliggende krav ville ha vært knyttet til alvorlige, skadelige bivirkningseffekter og ville ha tilveiebrakt liten ytterligere fordelaktig effekt. Det ignoreres fullstendig at D1 og D2 faktisk konkluderer i en retning som peker vekk fra foreliggende oppfinnelse. Avslaget hviler i sin helhet på beskrivelsen i D3 som ikke er rettet på behandlingen av Peyronies sykdom. Avslaget baseres slik vi oppfatter det på at D3 (som er rettet på behandling av en sykdom som rammer hendene) i 1999 ville ha tvunget fagfolk på området til å ignorere den anerkjente oppfattelsen av at høye doser av kollagenase administrert til penis kunne være knyttet til skadelige bivirkninger. Gransker har i tidligere uttalelser innrømmer at Dupuytrens kontraktur og Peyronies sykdom rammer ulike deler av kroppen. Likevel innser ikke gransker de svært ulike overveielsene som

9 Annen avd. sak nr fagfolk på området ville måtte ta i betraktning i en utvikling av en behandling for Peyronies sykdom sammenlignet med Dupuytrens kontraktur. Som forklart i Dr. Gelbards vedlagte erklæring er det slik at mens vevet som er involvert i Dupuytrens kontraktur er relativt avaskulært (liten tetthet av blodkar) så er vevet som er involvert i Peyronies sykdom svært vaskulært (høy tetthet av blodkar). Dr. Gelbard forklarer at Peyronies sykdom rammer veggen i corpus cavernosum som inneholder blod ved trykk som er høyere enn normale, systoliske nivåer, og som er involvert i opprettholdelse av rigiditet ved ereksjon (side 5). Det foreligger selvfølgelig ingen sammenlignbare anatomiske strukturer i hånden hos en pasient med Dupuytrens sykdom. Dr. Gelbard fastslår at en lege i 1999 ville ha vært svært bekymret for at injeksjoner med høye doser av kollagenase ville kunne skade blodkarene som er ansvarlige for å holde tilbake blod i corpus cavernosum ved ereksjon, og at denne skaden i siste instans ville kunne føre til ereksjonsproblemer. Tryggheten og effektiviteten ved kollagenaseinjeksjoner i hånden ville dermed i 1999 ikke ha medført at en fremgangsmåte for injeksjon av de krevde dosene med kollagenase for behandling av Peyronies sykdom var åpenbar. Ved behandling av en pasient med Peyronies sykdom i 1999 ville fagfolk ha vært bekymret for risikoen for å forårsake deformasjon av penis, i tillegg til risikoen for ereksjonsproblemer. Disse risikoene er åpenbart unike for penis. Oppsummering: De av gransker motholdte dokumentene D1 og D2 ville ha ledet fagfolk på området til å unngå de høye dosene av kollagenase som er nødvendige ifølge de foreliggende kravene. D1 beskriver at doser av kollagenase som er høyere enn ABC enheter ville gi lite fortrinn i behandlingen av Peyronies sykdom. D2 beskriver at høye doser av kollagenase, slik som de som er gjengitt i de foreliggende kravene, ville ha vært knyttet til risikoen for å utløse hypersensitivitetsreaksjoner hos en Peyronies pasient. I tillegg foreligger den vedlagte redegjørelsen fra Dr. Gelbard, som er en svært erfaren urolog, og som dessuten er opphavsmannen bak både mothold D1 og D2. I redegjørelsen uttrykker Dr. Gelbard sitt syn som er at fagfolk på området i 1999 ville ha antatt at doser med kollagenase i den størrelsesorden som er krevd i foreliggende søknad ville ha vært knyttet til den ytterligere risikoene med subdermal blødning og skamferende arrdannelse. Dr. Gelbards erklæring behandler også de vesentlige forskjellene mellom Peyronies sykdom og Dupuytrens sykdom som fagfolk på området ville ha overveid i en utarbeidelse av en behandling. I sitt avslag ignorerer gransker åpenbart det som er beskrevet i D1 og D2, i tillegg til bevisene som er fremlagt i Dr. Gelbards erklæring, og baserer i stedet sitt syn i helhet på innholdet i D3. D3 er ikke rettet på behandlingen av Peyronies sykdom, men vedrører behandlingen av Dupuytrens kontraktur, som er en tilstand som rammer hendene. Gransker hevder at fordi Peyronies sykdom og Dupuytrens kontraktur er beslektede tilstander så ville fagfolk på området ha sett bort fra alle motforestillinger som er nedfelt i den kjente teknikken med hensyn på administreringen av høye doser av kollagenase til penis, og ville dermed ha kommet frem til foreliggende oppfinnelse. I og med denne konklusjonen ignoreres de signifikante forskjellene som er involvert i behandlingen av hånden i forhold til behandlingen av penis. Som forklart av Dr. Gelbard i sin erklæring så ville fagfolk på området i 1999 ha antatt at injeksjon av høye doser av kollagenase ville skade blodkarene som er ansvarlige for å holde tilbake blod i corpus cavernosum under ereksjon, og at denne skaden til slutt ville kunne føre til ereksjonsproblemer. En slik bekymring er selvfølgelig unik for penis, og ingen beskrivelse rettet på trygghet og effektivitet ved kollagenaseadministrering til hånden ville ha fjernet oppmerksomheten som fagfolk på området ville hatt om denne vesentlige risikoen. I lys av de vesentlige forskjellene mellom sykdommene som er beskrevet i D1 og D2 sammenlignet med D3, og den spesifikke beskrivelsen i D1 om at Peyronies sykdom er

10 Annen avd. sak nr materielt forskjellig fra Dupuytrens kontraktur så ville ikke en gjennomsnittlig fagmann på området ha blitt motivert til å kombinere deres beskrivelser for å komme frem til foreliggende oppfinnelse. I tillegg ville ganske enkelt ikke det å øke dosen av kollagenase mange ganger over det som er beskrevet i D1 og D2 ha vært åpenbart av de grunner som er diskutert ovenfor og i Dr. Gelbards vedlagte erklæring. Selv om fagfolk på området ville ha vært motiverte til å igangsette rutinemessig eksperimentering med det formål å modifisere det som er beskrevet i den kjente teknikken, så ville ikke de samme fagfolkene ha vært motiverte til å uttøve fremgangsmåtetrinn som andre på fagområdet eksplisitt ved sin forskning har frarådet, eller å utføre trinn som er antatt å være knyttet til betydelig helsemessig risiko. Derfor er det søkers klare oppfatning at kravene 1 10 i det vedlagte kravsettet har oppfinnelseshøyde. Det opplyses til slutt også om at patenter med tilsvarende omfang per i dag er meddelt både i USA, Storbritannia, Frankrike og Irland. Disse meddelte patentene har følgende numre: US Pat. No. 6,022,539, GB , FR og IE " Det vedlagte nye kravsettet lyder som følger: "ENDRET KRAVSETT 1. Anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av et individ som lider av Peyronies sykdom hvorved legemidlet blir injisert inn i en fibrøs Peyronies plakk i penis til personen som lider av sykdommen i en konsentrasjon på omtrent til omtrent ABC enheter kollagenase per ml, der mengden og konsentrasjon av kollagenase er effektiv til å mykne og/eller rive opp plakken hvorved den penile bøyning forårsaket av plakken blir bedret og hvorved penis blir immobilisert øyeblikkelig etter injeksjonen og opprettholdt immobilisert i flere timer. 2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori en total mengde på minst ca ABC enheter av kollagenase blir injisert i en farmasøytisk akseptabel bærer i en konsentrasjon på ca til ca ABC enheter per ml. 3. Anvendelse som angitt i krav 2, hvori den maksimale kumulative totale dose ikke overskrider ca ABC enheter. 4. Anvendelse som angitt i krav 1 3, hvori immobilitetsperioden er fra ca. 4 til ca. 12 timer. 5. Anvendelse som angitt i krav 1 til 4, hvori kollagenasen er i en vandig bærer. 6. Anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av et individ som lider av Peyronies sykdom som omfatter administrering av en effektiv mengde og konsentrasjon av kollagenase for en serie på minst 2 injeksjoner av minst ca ABC enheter hver av kollagenase som skal gis med minst en dags mellomrom for å tilveiebringe en total mengde på minst ca ABC enheter, hvor mengden er effektiv til å mykgjøre og/eller rive i stykker plakken hvorved den penile bøyningen forårsaket av plakken blir bedret. 7. Anvendelse ifølge krav 6 der hver injeksjon er på ca til ca ABC enheter.

11 Annen avd. sak nr Anvendelse ifølge krav 6, der kollagenasen er i en farmasøytisk akseptabel bærer i en konsentrasjon på ca til ca ABC enheter per ml. 9. Anvendelse ifølge krav 6, der det skal være for en serie på tilnærmet ukentlige injeksjoner på ca til ca ABC enheter hver opp til en maksimal kumulativ dose som ikke overskrider ABC enheter. 10. Anvendelse ifølge ett av kravene 6 9, der kollagenasen er i en vandig bærer." Den 9. september 2010 ble faktura pålydende gjeldende avgift for klage til Annen avdeling utstedt og deretter sendt til søkers fullmektig, med betalingsfrist 11. oktober Klageavgiften er registrert innbetalt på Patentstyrets konto den 23. september 2010, innen betalingsfristen. Den 14. desember 2011 sender Annen avdeling følgende brev til søkers fullmektig: "Saken har vært gjenstand for forberedende behandling i Annen avdelings utvalg, og utvalget er kommet til at søknaden ikke kan føre til meddelelse av patent slik den nå foreligger. I patentkrav 1 er det sentrale trekket konsentrasjonen av kollagenase per milliliter legemiddel. Det er ikke angitt noen dosestørrelse, ei heller noe administreringsregime i form av et minste eller høyeste antall doser. For å skille oppfinnelsen tilstrekkelig fra teknikkens stand, synes det for utvalget nødvendig å angi både dosestørrelse og administreringsregime. Krav 6 i det nye kravssettet synes i så måte å være godtakbart. Det gjøres videre oppmerksom på at trekket hvorved penis blir immobilisert... i krav 1 ikke står i sammenheng med benevnelsen anvendelse til fremstilling av et legemiddel. Dette medfører uklarhet. I krav 2 medfører ordet injisert uklarhet, og bør eventuelt byttes ut med medikament bestående av..., komposisjon bestående av... e.l. Det vises for øvrig til Patentretningslinjene C, IV, 2b.4.1. Til å besvare ovennevnte, herunder å sende inn evt. nytt rettet kravsett, meddeles herved frist til tirsdag den 14. februar 2012." Den 8. februar 2012 sender søkers fullmektig inn følgende nye kravsett: "ENDRET KRAVSETT 1. Anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av et individ som lider av Peyronies sykdom hvorved legemidlet blir injisert inn i en fibrøs Peyronies plakk i penis til personen som lider av sykdommen i en konsentrasjon på omtrent til omtrent

12 Annen avd. sak nr ABC enheter kollagenase per ml, i en serie på minst 2 injeksjoner av minst ca ABC enheter hver av kollagenase som skal gis med minst en dags mellomrom for å tilveiebringe en total mengde på minst ca ABC enheter, der mengden og konsentrasjon av kollagenase er effektiv til å mykne og/eller rive opp plakken hvorved den penile bøyning forårsaket av plakken blir bedret. 2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori en total mengde på minst ca ABC enheter av kollagenase blir formulert i en farmasøytisk akseptabel bærer i en konsentrasjon på ca til ca ABC enheter per ml. 3. Anvendelse som angitt i krav 2, hvori den maksimale kumulative totale dose ikke overskrider ca ABC enheter. 4. Anvendelse som angitt i krav 1 3, hvori immobilitetsperioden er fra ca. 4 til ca. 12 timer. 5. Anvendelse som angitt i krav 1 til 4, hvori kollagenasen er i en vandig bærer. 6. Anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av et individ som lider av Peyronies sykdom som omfatter administrering av en effektiv mengde og konsentrasjon av kollagenase for en serie på minst 2 injeksjoner av minst ca ABC enheter hver av kollagenase som skal gis med minst en dags mellomrom for å tilveiebringe en total mengde på minst ca ABC enheter, hvor mengden er effektiv til å mykgjøre og/eller rive i stykker plakken hvorved den penile bøyningen forårsaket av plakken blir bedret. 7. Anvendelse ifølge krav 6 der hver injeksjon er på ca til ca ABC enheter. 8. Anvendelse ifølge krav 6, der kollagenasen er i en farmasøytisk akseptabel bærer i en konsentrasjon på ca til ca ABC enheter per ml. 9. Anvendelse ifølge krav 6, der det skal være for en serie på tilnærmet ukentlige injeksjoner på ca til ca ABC enheter hver opp til en maksimal kumulativ dose som ikke overskrider ABC enheter. 10. Anvendelse ifølge ett av kravene 6 9, der kollagenasen er i en vandig bærer." I brevet som fulgte det nye kravsettet av 8. februar 2012 uttaler fullmektigen følgende: "Det vises til uttalelse av i Annen Avd. sak nr vedrørende behandlingen av ovennevnte patentsøknad. Vedlagt følger et endret kravsett som søker ønsker skal legges til grunn for den videre behandlingen av søknaden hos annen avdeling. Dette kravsettet er endret i overensstemmelse med forslagene som ble foreslått i den ovennevnte uttalelsen av "

13 Annen avd. sak nr Saken er deretter besluttet tatt opp til avsluttende behandling og avgjørelse i Annen avdeling på det foreliggende grunnlag. Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling har, slik saken nå foreligger, kommet til et annet resultat enn Første avdeling. Etter en forberedende behandling i Patentstyrets Annen avdeling har søker med brev av 8. februar 2012 innsendt et nytt kravsett, der innvendingene fra Patentstyrets Annen avdeling er tatt hensyn til. Endringene i det nye kravsett ligger innenfor rammen av endringsadgangen etter patentloven 13, og det endrede selvstendige krav tilfredsstiller bestemmelsene om kravsutforming i patentloven 8 annet ledd med tilhørende forskrifter. Oppfinnelsen gjelder anvendelse av kollagenase til fremstilling av et legemiddel for behandling av pasienter som lider av Peyronies sykdom. Etter patentloven 2 første ledd kan patent bare meddeles på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens prioritetsdag. Dokumentene D1 og D2 ligger nærmest den patentsøkte oppfinnelsen. Forskjellen mellom patentsøknaden og disse mothold gjelder mengden av enzym (kollagenase) som injiseres. Da det ikke tidligere var kjent å injisere slike mengder som foreskrives i patentsøknaden ved Peyronies sykdom, anser Patentstyrets Annen avdeling at nyhetskravet er oppfylt. Patentloven 2 første ledd krever videre at oppfinnelsen «skiller seg vesentlig fra» det som var kjent før patentsøknadens prioritetsdag; det må foreligge oppfinnelseshøyde. Dette innebærer at oppfinnelsen ikke må ha vært nærliggende for en gjennomsnittsfagmann som var kjent med teknikkens stand, jf. NU 1963: 6 s Ved vurderingen av om kravet til oppfinnelseshøyde er oppfylt, skal teknikkens stand i sin helhet tas i betraktning, og flere mothold kan kombineres.

14 Annen avd. sak nr Patentstyrets Annen avdeling anser at også patentlovens krav til oppfinnelseshøyde er oppfylt, idet fagmannen ikke ville finne det nærliggende å anvende slike doser som patentsøknaden krever. Tvert om ville resultatene fra de nærmeste mothold, pga. manglende effekt på den ene siden og økt fare for bivirkninger på den annen side, ikke anspore fagmannen til å forhøye dosene. Annen avdeling har ikke prøvd beskrivelsen eller de uselvstendige kravene. Etter dette blir Første avdelings avgjørelse å oppheve, og saken å sende tilbake til Første avdeling for meddelelse av patent når beskrivelsen og de uselvstendige kravene er funnet godtakbare. Det avsies slik kjennelse: Første avdelings avgjørelse oppheves, og søknaden sendes tilbake til Første avdeling for meddelelse av patent på grunnlag av selvstendige patentkrav inngitt 12. februar Jan Skramstad (sign.) Tom Kristensen (sign.) Are Stenvik (sign.)