EIDSIVA ENERGI «DRIVKRAFT FOR OSS I INNLANDET»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EIDSIVA ENERGI «DRIVKRAFT FOR OSS I INNLANDET»"

Transkript

1 årsregnskap

2 innhold Årsberetning side 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern side 9 Noter Eidsiva Energi konsern side 14 Regnskap Eidsiva Energi AS side 62 Noter Eidsiva Energi AS side 66 Uttalelse fra Bedriftsforsamlingen side 80 Revisjonsberetning side 81

3 årsregnskap 3 EIDSIVA ENERGI «DRIVKRAFT FOR OSS I INNLANDET» Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks selskapsorganiserte virksomhetsområder: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva er et av Norges større energiselskaper med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har hoved administrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva hadde 991 ansatte ved årsskiftet, 4,7 milliarder kroner i omsetning og 7,5 milliarder kroner i bokført egenkapital. Formål og rolle Konsernets eiere har, via aksjonæravtale, et forpliktende langsiktig eierskap frem til 2026, med et finansielt, industrielt og regionalt formål med sitt eierskap: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet. Styringsprinsipper og tilsyn Som styringsprinsipper legger konsernet til grunn Eierstyring og selskapsledelse for Eidsiva Energi som er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Den operative styring en av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi innenfor virksomhetsområdene, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Det mye omtalte prosjektet Slipp energien løs, hvor Eidsiva var en av deltakerne i utarbeidelsen av informasjonsmateriale om fornybar energi i Norge, der også Senterpartiet var en av aktørene, har medført presiseringer og endringer i konsernets eksisterende regler og retningslinjer. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke-finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og motivasjon, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har nær dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Styret vil i løpet av første halvår 2011 nedsette eget revisjonsutvalg. ÅRSSBERETNING Samfunnsansvar Konsernet produserer, distribuerer og selger energi, som er en av samfunnets mest kritiske innsatsfaktorer. Konsernet har som mål setting å sørge for tilstrekkelig produksjon og sikker levering av energi i regionen til enhver tid, og å sikre tilgang til kraft til fornuftige priser. Konsernet har også fokus på lokal leveringssikkerhet av energi for å forsyne egne områder med energi ved utfall på de sentrale overføringslinjene som forsyner Hedmark og Oppland. Bredbåndsdekningen i regionen er forbedret betydelig som følge av konsernets satsing, og Hedmark og Oppland har nå nær 100 prosent bredbåndsdekning. Regional utvikling legges til grunn for konsernets aktiviteter. I tillegg forsøker konsernet å bidra på en positiv måte til andre viktige samfunnsoppgaver som fremmer vekst og utvikling. Som eksempel kan nevnes støtte til etablering av Universitetet i Innlandet. Konsernet bruker mye ressurser på å tilfredsstille samfunnets krav og forventninger på disse feltene. Konsernet forsøker så langt som mulig å legge framtidsrettede og varige løsninger til grunn for sine valg. Løsningene skal ta hensyn til mennesker, miljø og omgivelser. Konsernet har i ansatt egen klimarådgiver som har hovedansvar for Klimaprogrammet i Eidsiva. Programmet skal ha fokus på de mulighetene selskapet har for klimagevinster og bedring av miljøet, og sørge for at Eidsiva har orden i eget hus. Eidsiva har hatt særlig fokus på energieffektivisering gjennom selskapet Energiråd Innlandet, og på elektrifisering av vegtrafikken sammen med NAF Trafikksenter AS. Konsernets dokumenter for eierstyring og selskapsledelse legger viktige føringer for hvordan samfunnsansvaret skal ivaretas. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Samarbeidet med konsernets interessegrupper og undersøkelser blant gruppene gir oversikt over utviklingen av viktige faktorer som påvirker opp fatning en av konsernets samfunnsansvar. Dette benyttes som grunnlag for eventuelle korrigerende tiltak. Fokusområder i I var det 10 år siden Eidsivakonsernet ble etablert. Dette ble markert med en samling for alle ansatte på Domkirkeodden i Hamar. Eidsiva er et ungt energikonsern, men de fusjonerte energiselskapene som dannet konsernet var tradisjonsrike, regionale energiselskaper. Det første ble etablert i En viktig grunn til etableringen av Eidsiva var å samle energiselskapene i Innlandet for å skape et solid selskap med regional kontroll. Til og med har konsernets aksjonæravtale hatt bestemmelser som sikrer regional kontroll med konsernet, det vil si minimum 51 prosent eierskap av kommuner og fylkeskommuner i Hedmark og Oppland. Fra og med 1. januar 2011 kan det regionale eierskapet reduseres til 34 prosent. Regional kontroll over konsernet har vært en bærebjelke for Eidsiva. Det er derfor i satt i gang et arbeid for å endre aksjonæravtalen blant annet på dette punkt for fortsatt å sikre videre, langsiktig, regional kontroll med konsernet. I tillegg til fokus på kraftpriser har leveringssikkerhet og nettutbygging vært et sentralt tema i energidebatten i. Flere norske byer har bare en hovedforsyning inn til sitt område, og er svært sårbare for feil. Eidsiva Nett har vurdert kvaliteten av eget nett i Hedmark og Oppland, og foretatt stresstester av den regionale forsyningssikkerheten hvis kritiske situasjoner skulle oppstå. Enkelte lokale problemstilinger er oppdaget, men det foreligger ingen spesielle flaskehalser i Eidsivas nett som under normale forhold skal gi store kundegrupper

4 ÅRSSBERETNING 4 årsregnskap i Eidsiva svikt i strømleveransene over lengre tidsrom. Men også Eidsiva vil i de kommende årene ha behov for å øke investeringene i nettet for å opprettholde den gode leveringssikkerheten. Gjennomsnittelig kraftpris i Norge har aldri vært høyere enn i. Eidsiva har hatt meget konkurransedyktige priser i, og har i tillegg hatt stor suksess med tilbudet om fastpriskontrakter i vinterhalvåret. Konsernet var tidlig ute med tilbud om fastpris til kundene, og over kunder inngikk slik avtale. Konsernet har store prosjekter for ny produksjon av fornybar energi under utbygging. Dette gjelder spesielt avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen utenfor Hamar, men også utvidelse av Kongsvinger kraftverk med et nytt aggregat og byggingen av en ny kraftstasjon i Rendalen. Eidsiva har ansvaret for utbygging i Rendalen, som foretas i det deleide selskapet Opplandskraft DA. Alle utbyggingene er krevende, men har så langt forløpt uten vesentlige overskridelser på tid eller kostnad. Eidsiva Bioenergi fikk konsesjon til bygging av fjernvarmeanlegg på Gjøvik i, og forprosjektet for utbygging av anlegget er i gang. Bruk av entreprenører i utbyggingen som benytter utenlandske arbeids tagere har krevd fokus på etterlevelse av det norske regelverk på byggeplasser. Det er inngått avtaler med entreprenører for etterfølgelse av regleverket for arbeidsmiljø, HMS med mer. Det er foretatt stikkprøvekontroller i samarbeid med arbeidstilsynet ved anleggene, men dette har ikke hindret at det er oppdaget ett tilfelle av feil tariff anvendelse. Forholdet er tatt svært alvorlig, og Eidsiva sørger for at de berørte arbeidere får sitt rettmessige oppgjør. I Norge er mange store biobrenselanlegg bygget ut for produksjon og distribusjon av varme (fjernvarmeanlegg). I Sverige er mange av denne type anlegg bygget ut også med dampturbin for el-produksjon. I et forsøk på å fremme fjernvarmeanlegg med el-produksjon også i Norge, inngikk Eidsiva i et samarbeid med flere aktører for å få økt interesse og like støttemuligheter som vindkraft ved bygging av el-turbiner i fjernvarmeanlegg. Selv om det har tatt langt tid før Norge fikk etablert en tilfredsstillende løsning, er det gledelig at dette nå ordnes gjennom et felles elsertifikatmarked ( Grønne sertifikater ) mellom Norge og Sverige. Grønne sertifikater er en insentivordning som kan gi produksjon av ny fornybar energi støtte på cirka 25 øre/kwh, mens kundene vil få økte strømkostnader på 2-5 øre/kwh. For Eidsiva er det viktig og gledelig at ordningen vil omfatte biokraftproduksjon og vannkraft. Innlandet har i lengre tid vært en betydelig aktør innen vannkraftproduksjon. I de siste årene har også kapasiteten innen bioenergi økt betydelig, og flere anlegg er under bygging. Nye kartlegginger har vist at Innlandet også har gode forutsetninger for å utnytte vinden som energiressurs. I august ble selskapet Austri Vind DA etablert. Det er et samarbeid mellom Stange Energi, Gudbrandsdal Energi og Eidsiva. Selskapet skal i første rekke kartlegge mulige vindressurser, for deretter å vurdere utbygging av vindmølleparker i Innlandet. Eidsiva har bidratt til at Hedmark og Oppland har fått en av landets beste bredbåndsdekninger i løpet av de siste seks til syv år. Denne satsing har kostet. En strategi med fire forskjellige aksessformer og kostbar utbygging har kommet kundene til gode, men foreløpig ikke innfridd konsernets forventninger til avkastning. Innen 2016 skal 80 prosent av alle strømmålere hos konsernets kunder være byttet ut med nye målere som gir automatisk og kontinuerlig måleravlesning, og som kan legge til rette for en rekke nye funksjonaliteter. Olje- og energi departementet har sendt ut foreløpige forskrifter som regulerer innføringen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). Endelige forskrifter skal fastsettes før sommeren Eidsiva har kommet godt i gang med prosjektet, men fortsatt skal mange viktige beslutninger tas både når det gjelder valg av løsninger og mulig funksjonalitet. Planleggingen og arbeidet med bytte av målere hos alle kundene vil bli omfattende, og prosjektet har en økonomisk ramme på over 400 millioner kroner. Skadefrekvensen blant konsernets ansatte de siste årene har vært for høy, og en egen sikkerhetssjef ble ansatt i. Kartlegging av kultur og holdninger for sikkerhet i konsernet viste forbedringsområder, og det er arbeidet målrettet for å forbedre situasjonen. Ved bruk av entreprenører som benytter utenlandske arbeidstakere kan språk, kultur og forståelse og respekt for norsk regelverk også være et sikkerhetsproblem. Dette er viet spesiell oppmerksomhet i de store utbyggingsprosjektene. Styret er tilfreds med at utviklingen i har vært positiv, men vil fortsatt følge utviklingen nøye. De årlige pensjonskostnadene er betydelige for konsernet. I ble det vedtatt ny pensjonsreform med virkning fra En av endringene fra tidligere til ny pensjonsordning omfatter regulering av alderspensjon under utbetaling. Denne endres fra dagens G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Dette er en planendring som endrer kostnadene ved tidligere års opptjening. Som en følge av dette er det inntektsført et beløp i overkant av 100 millioner kroner i regnskapet for. Drift Konsernets investeringer i ny produksjon av fornybar energi, forsterk ninger av strømnettet og utvikling av fjernvarmenett og bredbånd i Hedmark og Oppland var i på 1,2 milliarder kroner. Dette er konsernets høyeste investeringsnivå noen gang, og gir uttrykk for et høyt aktivitetsnivå innenfor flere av virksomhetsområdene Konsernets driftsinntekter for året var millioner kroner. Dette er en økning på millioner kroner fra. Gjennomsnittlig spotpris (referert Oslo) for har vært 43,5 øre/kwh, mot 29,5 øre/ kwh for. Økningen i kraftpris er hovedårsaken til at driftsinntektene og innkjøpskostnadene øker sammenlignet med. Driftresultat i ble 979 millioner kroner og er 33 millioner kroner høyere enn i. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk med en samlet normalproduksjon på cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drifting av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Det har vært stabil produksjon i uten større avbrudd som ikke var planlangt. Vannkraftvirksomheten er svært avgjørende for konsernets resultater og kontantstrøm. Selv om produksjonen i har vært 161 GWh lavere enn i kompenserer prisøkningen mer enn produksjonsfallet. Driftsresultatet for Eidsiva Vannkraft øker med 128 millioner kroner i forhold til i. All kraftproduksjon selges i euro. Virksomhetens program for sikringshandler for kraft og valuta er fulgt i, men et ekstrakvantum på cirka 300 GWh for første kvartal 2011 ble prissikret før jul. Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk er i sluttfasen, mens bygging av ny kraftstasjon i Rendalen er påbegynt. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over et stort geografisk område, og er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Økt aktivitet innen re- og nyinvesteringer, gode drifts- og vedlikeholdsplaner og sterk fokus på beredskap, har i gjennomsnitt gitt en akseptabel avbruddstid for de fleste av kundene.

5 årsregnskap 5 ÅRSSBERETNING Avbruddstiden er på tilnærmet samme nivå som i. Virksomhetens investeringsnivå var tidenes høyeste i med 438 millioner kroner, hvorav 121 millioner kroner utgjorde infrastruktur innen bredbånd. Anleggsvirksomheten økte aktiviteten også i, og bedret resultatet fra. Økt aktivitet henger sammen med investeringsnivået i konsernets nettvirksomhet, som står for over 90 prosent av aktiviteten i selskapet. Faktureringsgraden i selskapet har vært på samme nivå som i. Selskapet har i hatt økt fokus på mulighetene for vedlikehold og feilretting uten avbrudd i strømforsyningen, såkalt arbeid under spenning (AUS). Metoden gir færre avbrudd for konsernets kunder, og statistikk viser at dette er en arbeidsmetode med større sikkerhet for de ansatte. Eidsiva Marked har i hatt svært konkurransedyktige priser, og samtidig levert virksomhetens hittil beste resultat. Selskapets satsing på salg av fastpriskontrakter for vinteren /2011 ble en suksess. Virksomheten har satt i gang et kundeserviceprosjekt for konsernet, som skal gi en mer helhetlig behandling av kundene i Eidsiva på sikt. Fokus for Eidsiva Bioenergi i har spesielt vært rettet mot byggingen av avfallsforbrenningsanlegget utenfor Hamar. Investeringen er på cirka en milliard kroner, og følger tidsplan og budsjett. Virksomhetsområdet har seks fjernvarmeanlegg i drift. Disse er lokalisert i Hamar, Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. I tillegg er det etablert tidligfyringsløsninger på Gjøvik og i Moelv. Eidsiva fikk i konsesjon til utbygging av fjernvarmeanlegg også på Gjøvik. Prosjekteringen av anlegget er påbegynt. Virksomhetsområdet er fortsatt i etableringsfasen. Når Trehørningen avfallsforbrenningsanlegg settes i drift høsten 2011, begynner den operative virksomheten å bli betydelig. Investeringsvirksomheten i Vekst har vært preget av finanskrisen de siste to årene, og flere av selskapets investeringer har hatt negativ verdiutvikling. Spesielt gjelder dette investeringen innen solenergi, hvor det svenske gründerselskapet Solibro ble overtatt av det tyske, børsnoterte selskapet Q-Cells GmbH. Aksjeutviklingen har vært svært negativ. Resultatutviklingen i Moelven Industrier ASA har derimot vært bedre enn forventet, og konsernet leverte et tilfredsstillende resultat for. Det er ikke foretatt noen nye, større investeringer i. Konsernets bredbåndssatsing følges opp via Eidsiva Vekst. Satsing er krevende. En strategi med fire ulike aksessformer er kostbar og deler av utbyggingen er blitt dyrere enn forventet. Det har vært behov for en korreksjon av verdiene som er forbundet med satsingen. Det er i foretatt nedskrivning av verdier for cirka 100 millioner kroner knyttet til goodwill, aktiverte kundekostnader og utstyr. Personal og arbeidsmiljø Eidsiva hadde ved utgangen av 991 ansatte, tilsvarende 962 årsverk. 30 av disse var lærlinger og tre var trainéer tilsluttet programmet Trainée Innlandet. Eidsiva har i videreført det systematiske arbeidet med å sikre et inkluderende arbeidsliv (IA) i konsernet, med spesiell vekt på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. Ved årets slutt var sykefraværet 4,1 prosent mot 4,2 prosent i. Sykefraværet tilsvarer 40 årsverk. Konsernets langsiktige målsetning er fire prosent sykefravær. Seniorpolitiske virkemidler er videreført i, og andelen som har valgt å fortsette arbeidsforholdet utgjør 83 prosent av arbeidstakere over 62 år. Dette er fortsatt over målet på 80 prosent, noe styret er godt fornøyd med. Konsernet viderefører også satsingen på økt fysisk aktivitet blant medarbeiderne og foredrag på oppmøtestedene om kosthold, mosjon og skadeforebyggende tiltak. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser i konsernet. Ut fra resultatet i disse målingene vil styret karakterisere arbeidsmiljøet som godt. For å forbedre målingene og tydeliggjøre problemstillinger som har framkommet i tidligere undersøkelser, tas en ny organisasjonsmåling i bruk i I er det iverksatt arbeid med innføring av et felles HR-system for konsernet for å sikre bedre kvalitet og tilgjengelighet for rapportering og styring innen personalområdet. Likestilling og diskriminering Konsernet likestiller kvinner og menn og personer med ulik kulturell bakgrunn. I praksis betyr det at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling i lønn, avansement, rekruttering eller lignende. Eidsiva Nett deltok i i en undersøkelse foretatt av Likestillingssenteret med fokus på trivsel, mangfold og likestilling i teknologibedrifter. Undersøkelsen viser at Eidsiva ivaretar aktivitets- og redegjørelsesplikten på en tilfredsstillende måte, men at det er nødvendig å tydeliggjøre arbeidet på dette feltet i en egen plan. Eidsivas arbeidsmiljø skal være preget av respekt og tillit. Dette er befestet i konsernets etiske retningslinjer. Ved rekrutteringer settes det fokus på inkludering av personer med annen etnisk og kulturell bakgrunn. I handlingsplanen for IA-arbeidet har konsernet tilrettelagt for å inklu dere personer med nedsatt funksjonsevne. Det er etablert dialog med NAV, og tatt inn personer som har fått arbeidstrening i Eidsiva. Av konsernets 991 ansatte ved utgangen av, var 179 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 18 prosent, som er på samme nivå som i. Innenfor tekniske stillinger i virksomhetene Vannkraft, Nett og Anlegg er det erfaringsmessig vanskelig å rekruttere kvinner, fordi det er få eller ingen kvinnelige søkere. I ble det rekruttert 12 kvinner av totalt 66 nye medarbeidere. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i en fraværsskadeverdi (H1) på 6,1. Det var 11 innmeldte uønskede hendelser med sykefravær på grunn av skade oppstått i arbeidstiden. H1-tallet for var 8,6. Den gjennomsnittelige fraværsskadeverdien for bransjen, basert på innrapportering fra 106 energiselskaper i bransjeforeningen EnergiNorge, var for på 7,1. I januar inntraff en alvorlig personulykke ved en av konsernets kraftstasjoner i tilknytning til vedlikeholdsarbeid. Arbeidstilsynet har avsluttet undersøkelsene i saken, og rapport er oversendt til politiet for videre behandling. Konsernet arbeider aktivt for å redusere skader. Fokus retter seg mot forebygging og læringsprosesser knyttet til oppståtte hendelser. Konsernets fokusering på følgende områder videreføres: Øke medarbeidernes kunnskap og bevissthet rundt personsikkerhet. Styrke mellomledere og linjeledere i det å lede/styre ansatte i forhold til personsikkerhet. Forbedre læringsprosessen etter hendelser. Dette innebærer

6 ÅRSSBERETNING 6 årsregnskap ytter ligere økning av innrapporteringen av farlige forhold og uønskede hendelser, og strukturering og forbedring av dagens rutiner for oppfølging og behandling av hendelsene. Videreutvikle bruk av risikoanalyser i det forebyggende arbeidet og forbedre dagens praksis rundt bruk av Sikker jobb analyser. Eidsivas langsiktige mål er null alvorlige ulykker. Resultatmålet for var en fraværsskadeverdi på 7 med en utvikling til 5 i løpet av en tre års periode. Konsernet har gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i. Arbeidsmiljøutvalget for konsern har gjennomført fire møter i løpet av, hvor det blant annet har vært fokus på og oppfølging av sykefravær og uønskede hendelser. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva kan påvirke det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Spesielt aktuelt er dette innen virksomhetene vannkraft, nett og bioenergi. I tilknytning til kartlegging og planer for uttesting av vindressurser i Innlandet, erfares også at dette er et sentralt tema innen denne type utbygging. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig grad tatt hensyn til natur og miljø. Det foreligger ingen kjente, alvorlige avvik fra manøvreringsreglementene innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi for. Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende vesker i tilknytning til konsernets anlegg i. I den daglige drift av konsernet legges det vekt på energieffektive løsninger som i minst mulig grad belaster miljøet. Konsernet produserer kun fornybar energi, og etableringen av Energiråd Innlandet er et viktig bidrag til energieffektivisering i regionen. Konsernets er også pådriver for elektrifisering av transportsektoren, både med planer om utvidet bruk av elbiler i egen virksomhet og ved deltagelse ved etableringen av Norsk Miljøpark for Trafikk og Motor AS (NMTM AS), som tilbyr rådgivning innenfor miljøriktige løsninger for veitransport. Konsernet har i ikke mottatt pålegg om investeringer i miljøeller sikkerhetstiltak, og har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljøet. Det vil i løpet av 2011 bli vedtatt en miljø- og klimapolicy for konsernet. Foreløpig pågår kartlegging av status for konsernet med hensyn til miljø og klima. Neste skritt vil bli å fastsette mål for klima og miljø og følge utviklingen via regelmessige målinger. Kunder og marked Eidsiva hadde ved årsskiftet cirka nett- og strømkunder. Satsingen på kunder har vært begrenset til Oppland og Hedmark, og markedsandelene vurderes som høye både på privat- og bedriftsmarkedet. Det har vært stor pågang på kundesenteret i Kongsvinger som følge av de økte strømprisene, og kapasiteten har til tider ikke vært tilstrekkelig. Det er i igangsatt et internt prosjekt med fokus på kundeservice for å forbedre kundeopplevelsen og å sikre bedre kundebehandling med tilfredsstillende svarprosent og responstid. Kundeundersøkelser viser at for mange kunder fortsatt har for dårlig kunnskap om hva nettleien faktisk dekker. Eidsiva har i gjennomført en annonsekampanje og lansert en reklamefilm for å bedre forståelsen for nettleien, og vil videreføre dette arbeidet i Kundene har økende bevissthet om eget energiforbruk, og funksjonalitet utover automatisk måleravlesning ved innføringen av AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer) vil forsterke dette ytterligere. Konsernet er også aktivt engasjert i energieffektivisering. Energiråd Innlandet initierer og deltar i en rekke prosjekter i offentlig sektor og innen bedriftsmarkedet for å bidra til at virksomhetene skal realisere utarbeidede klimaplaner. Eidsiva er blant landets fem best kjente kraftleverandører. For å bedre merkevaren i Innlandet har Eidsiva etablert egen merkevareavdeling. Undersøkelser viser at aktiv støtte til idrett og kultur, næringsutvikling og konsernets regionale tilknytning verdsettes høyt hos kundene, og er viktige bidrag til merkevarebyggingen. FoU og innovasjon Eidsiva Vekst er konsernets pådriver for innovasjon og vekst, og skal utfordre kjernevirksomhetene til videre utvikling og fornying. Flere av konsernets ansatte har også i gjennomført et internt kurs i innovasjonsledelse, som er et samarbeidsprosjekt med NTNU. Andre runde av idékonkurransen Eidsiva Challenge, som har til formål å fremme ansattes kreativitet og innovasjonsevne, er satt i gang. Fjorårets vinneridé er under utvikling, med kommersialisering av metoden som målsetting. Interessen for å delta med idéer og løsninger er fortsatt imponerende, og over 15 idéer er valgt ut for videre vurdering i andre runde av konkurransen. Virksomhetene deltar aktivt i en rekke FoU-prosjekter, hvorav flere er innovasjonsrettede (utvikling av nyskapende produkter eller tjenester). Virksomhetsområdene har fokus på utvikling av nye teknikker, prosesser og metoder for driftseffektivisering og vedlikehold. Energi Norge er sentral i bransjedekkende FoU-prosjekter, og Eidsiva deltar i flere av disse. Eidsiva Anlegg arbeider aktivt for å utvikle nytt materiell for bruk ved vedlikehold og feilretting i høyspentanlegg uten at strømmen kobles fra, Arbeid Under Spenning (AUS). Dette er et prosjekt som gir kundene mindre avbrudd og er kostnadseffektivt for konsernet. Gjennom investeringsselskapet Energy Future Invest AS (EFI), som eies sammen med Statkraft, investerer konsernet på eiersiden i selskaper innen ny teknologi relatert til fornybar energi. Selskapet har siden etableringen i 2000 vært et av Norges mest aktive selskaper innenfor egenkapitalområdet. Statkraft har skiftet strategi på dette området, og ønsker en avvikling av sitt eierskap i selskapet. Eidsiva har vært pådriver for å få næringslivet i regionen til å støtte finansielt opp om arbeidet med etablering av Universitetet i Innlandet. Eidsiva har bidratt med 30 millioner kroner for å sikre finansieringen av prosjektet. Elektrifisering av veitransport er et viktig klimabidrag, og Eidsiva deltar aktivt i flere prosjekter for å utvikle tekniske og kommersielle løsninger. Eidsiva har tatt en pådriverrolle i energibransjen innenfor dette området. Risikoforhold Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko også utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen ligger hos det enkelte virksomhetsområde, men koordineres på konsernnivå som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter og den geografiske spredningen reduserer volumrisiko.

7 årsregnskap 7 ÅRSSBERETNING For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. Prissikringene følger vedtatte sikringsstrategier. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som skyldes at alt salg på kraftbørsen foregår i euro. Netto kontantstrømmer i euro utover kvantum som sikres via sikringsstrategi innen vannkraft, veksles fortløpende til norske kroner. Prissikringer som foretas i henhold til sikringsstrategien, valutasikres samtidig. Innkjøp av kraft til sluttbruker er i liten grad utsatt for valutarisiko, siden markedsprisen bestemmes i norske kroner. Ved prisnivåer på kraft og euro som virksomhetene vurderer gunstige, kan forretningsmessige disposisjoner foretas innenfor rammene i sikringsstrategiene eller etter styrets godkjenning. Tilnærmet all handel med kraft foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX, og sluttbrukersalget er fordelt på et stort antall kunder. Samlet sett gir dette lav konsentrasjon av kredittrisiko. Konsernet har i tillegg til belåning også inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Renterisikoen er for tiden begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet vurderer likviditets risiko som lav. Konsernet har egne ansatte som følger opp foreslåtte endringer i rammebetingelser som kan påvirke konsernets inntjening, og er aktive for å sikre konsernets interesser på best mulig måte. Konsernet benytter også juridisk bistand i mange saker for å sikre at konsernet også ivaretar de juridiske forhold på best mulig måte. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre stabil leveringssikkerhet og forutsigbar produksjon av kraft. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, og optimalt nivå for drift og vedlikehold. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er i gang. Dette gjelder spesielt avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen utenfor Hamar, men også utvidelse av Kongsvinger kraftverk med et nytt aggregat og byggingen av en ny kraftstasjon i Rendalen er store investeringsprosjekter. Oppfølgingen av de store prosjektene er sentralt. Trehørningen avfallsforbrenningsanlegg er en type anlegg konsernet ikke tidligere har bygget. Dette er Eidsivas største enkeltutbygging noen gang, og aktivitetsnivået er for tiden høyt. Fokus på risiko knyttet til fremdrift, ferdigstillelse og oppstart øker etter hvert som prosjektet nærmer seg ferdigstillelse ØKONOMI OG FINANS Regnskap Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de nye internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for var millioner kroner. Dette er millioner kroner høyere enn i. Kraftproduksjonen er redusert med 161 GWh fra, mens gjennomsnittelig kraftpris for året ble 43,5 øre/kwh, mot 29,5 øre/kwh for året. Hovedårsaken til økte driftsinntekter skyldes økt kraftpris. Driftsresultatet for ble 979 millioner kroner. Det er en økning på 33 millioner kroner i forhold til. Driften innen virksomhetsområdene har vært god i, men resultatet innen Vekst er ikke tilfredsstillende. Dette skyldes både verdifall på flere av aksjeinvesteringene, men også at det er fortatt nedjustering av verdier i tilknytning til bredbåndsvirksomheten som ikke viser tilfredsstillende inntjening. I tillegg var utviklingen på konsernets finansielle sikringsposisjoner på kraft mindre gunstige enn i. Som følge av nye regler for beregning av pensjon i forbindelse med pensjonsreformen, ble det i resultatregnskapet for inntektsført i overkant av 100 millioner kroner. Netto finanskostnader utgjorde 156 millioner kroner. Dette er 3 millioner kroner lavere enn i. Rentenivået har vært noe lavere for konsernet enn i, og det ble innfridd et obligasjonslån i juli måned. Resultatet fra det tilknyttede selskapet Moelven Industrier ASA var cirka 50 millioner kroner bedre enn i, hvorav cirka 40 millioner kroner er reversering av tidligere nedskriving. Resultat før skatt var 921 millioner kroner. Det er en økning fra på 91 millioner kroner. Skattekostnaden i ble 493 millioner kroner. Dette er syv millioner kroner høyere enn i. Skattekostnaden i regnskapet utgjør 54 prosent, og må sees i sammenheng med ikke-fradragsberettigede kostnader og at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 30 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt. Konsernet oppnådde et årsresultat på 428 millioner kroner, noe som er en økning på 84 millioner kroner fra. Konsernets resultatregnskap og balanse viser etter styrets mening et solid konsern med tilfredsstillende inntjening. Styret er fornøyd med utviklingen og resultatet i konsernet, selv om enkelte av virksomhetene viser svake resultater. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember var cirka 16 milliarder kroner. Dette er på samme nivå som i. Bokført egenkapital var 7,4 milliarder kroner, og utgjorde 46 prosent av totalkapitalen. Endringen i egenkapital i løpet av året tilsvarer hovedsakelig resultatet på 428 millioner kroner redusert med utbetalt utbytte med 275 millioner kroner for året. Kontantstrøm fra virksomheten var millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 451 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var millioner kroner. Det ble netto solgt verdipapirer for 149 millioner kroner. Økningen i belåning i var begrenset til 98 millioner kroner, da deler av investeringer i ble finansiert i på grunn av finanskrise og uro i finansmarkedet. Det er nedbetalt

8 ÅRSSBERETNING 8 årsregnskap lån med 416 millioner kroner, og utbytte fra regnskapsåret ble utbetalt med 275 millioner kroner. Som følge av opptak av lån i for finansiering av investeringer i, er konsernets likviditetsbeholdning som planlagt redusert med 546 millioner kroner i løpet av året, og utgjorde 847 millioner kroner per 31. desember. Konsernet hadde millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember. DISPONERING AV RESULTAT-UTBYTTE Eidsiva-konsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 411 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for på 290 millioner kroner. Øvrig resultat på 121 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør millioner kroner per 31. desember. UTSIKTER Kraftsituasjonen i slutten av og så langt i 2011 har vært svært anstrengt. Uten stabilitet i overføringskapasiteten og kraftproduksjon fra utlandet ville situasjonen vært kritisk og prisnivået på kraft uakseptabelt høy. Riktig balansering av produksjonskapasitet og bedre overføringsmuligheter både mellom regionene i Norge og med utlandet blir svært avgjørende for bransjen de neste årene. Eidsiva arbeider med store nye prosjekter innen fornybar energi. Ved ferdigstillelse av pågående prosjekter i hel- og deleide selskaper, vil produksjonen i egen region øke med cirka en milliard kilowattimer, hvorav Eidsivas andel utgjør cirka 500 millioner kilowattimer. Eidsivas energiproduksjon vil da utgjøre nærmere fire milliarder kilowattimer. Overføringsnettet i Oppland og Hedmark må på grunn av alder og slitasje skiftes ut fortløpende. Til tross for at nettet vurderes som teknisk godt og stabilt, vil årlige reinvesteringer fordobles i løpet av en fem års periode. Dette vil kreve store ressurser og god planlegging, men er en forutsetning for å beholde et høyt nivå på leveringssikkerhet. Samtidig er det løpende behov for investeringer til nye anlegg. Totale investeringer i nettvirksomheten vil være økende, og utgjøre cirka 400 millioner kroner årlig de nærmeste årene. Nettselskapet er som resten av bransjen forpliktet til å innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) innen utgangen av Prosjektet vil være et godt servicetilbud til kundene, og har en investeringsramme på over 400 millioner kroner for Eidsiva. Omdømmemessig er situasjoner med begrenset tilgang til kraft og høye priser problematisk for kraftbransjen. Store svingninger i kraftprisen fører til liten forutsigbarhet for kundene. Eidsiva vil derfor sørge for at kunder som ønsker forutsigbare strømutgifter skal få mulighet til å inngå avtale om fastpriskontrakt. En bransje med investeringshorisont på 20 til 100 år har behov for forutsigbarhet i rammebetingelsene. For Eidsiva har rammebetingelsene spesielt stor betydning for vannkraft, nett og bioenergi. Konsernet arbeider aktivt for å motvirke endringer som kan ha negative konsekvenser for virksomheten. Arbeidet for bedre rammebetingelser gjøres hovedsakelig via bransjeforeningen Energi Norge, men også i et næringspolitisk nettverk med andre regionale energiselskaper. Eidsiva har kontroll og myndighet over bemanning for beredskap, reparasjon og vedlikehold av kraftverk og nettet i eget konsern. Konsernet har god leveringssikkerhet og stabil kraftproduksjon. Eidsiva vil fortsatt beholde ressursene i eget konsern. De nye be manningsforskriftene fra Olje- og energidepartementet vil få ubetydelige konsekvenser for organiseringen i Eidsiva. Eidsiva er eksponert innen telekombransjen gjennom 80 prosent eierskap i Eidsiva bredbånd AS og derigjennom 17 prosent eierskap i Ventelo AS. Strategien med fire forskjellige teknologiløsninger for framføring av bredbånd er krevende. For stor fokus på utbygging og oppkjøp av infrastruktur de siste årene har gått på bekostning av lønnsomhet og drift. I løpet av er fokus endret til fortetting av kunder på eksisterende infrastruktur og økt salg til eksisterende kunder. Styret vil følge utviklingen nøye i 2011, og legger til grunn at det vil gjennomføres nødvendige tiltak for å bedre situasjonen. Eidsiva vil bidra til at Hedmark og Oppland fortsatt skal være et attraktivt område for innbyggerne og et godt alternativ for de som vurderer å flytte hit. Derfor vil Eidsiva fortsette sine aktiviteter og sponsing mot kultur og idrett, økt bokvalitet generelt og bidra til at regionen kan bli et viktig senter for utdanning. Dette vil bidra til å sikre grunnlaget for Eidsivas virksomhet også i fremtiden. Fremtidsutsiktene for Norge vurderes som gode med fortsatt vekst. For energibransjen vil de nærmeste årene sannsynligvis gi mange viktige avklaringer. Dette gjelder for eksempel opprettholdelse av kraftforedlende industri, utbygging av fornybar energi, forsterkning og økt kapasitet for overføring av kraft både i Norge og til utlandet. Styret har tillit til at det lave sykefraværet og reduksjonen i skader med fravær videreføres i Dette gjelder også det konstruktive samspillet mellom ledelse og tillitsvalgte og den sterke motivasjonen og det gode samholdet i hele organisasjonen. Selv om det er usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold, mener styret at Eidsiva står godt rustet til å møte fremtidens utfordringer. Styret mener det er grunn til optimisme når det gjelder konsernets samlede verdiskaping også de kommende år. Hamar, 24. mars 2011 Ingeborg Moen Borgerud Styrets leder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Sissel Solum Einar Busterud Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan konsernsjef

9 årsregnskap 9 eidsiva energi konsern Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler noter Immaterielle eiendeler 3, Investeringer i tilknyttede selskaper Andre finansielle anleggsmidler 3, 10, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 10, Derivater 10, Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 10, Obligasjoner Kontanter og kontantekvivalenter 10, Selskaper holdt for salg Sum omløpsmidler Sum eiendeler

10 eidsiva energi konsern 10 årsregnskap egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Noter Overkurs Opptjent egenkapital Sum egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån 10, Utsatt skatt 3, Pensjoner og liknende forpliktelser Andre avsetninger og forpliktelser 3, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 10, Derivater 10, Betalbar skatt Lån 10, Selskaper holdt for salg - 55 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Hamar, 24. mars 2011 Ingeborg Moen Borgerud Styrets leder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Sissel Solum Einar Busterud Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan konsernsjef

11 årsregnskap 11 eidsiva energi konsern Resultatregnskap Salgsinntekter noter Kjøp varer og energi Lønnskostnader 20, Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivninger og nedskrivninger 7, Andre (tap)/gevinster netto 3, Andre driftskostnader 3, 12, Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Andel resultat i tilknyttede selskaper 3, Resultat før skattekostnad Skattekostnad 3, ÅRSRESULTAT Årsresultat tilordnet Aksjonærer i selskapet Minoritetsinteresser Sum Utvidet resultat Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap 0 23 Sum utvidet resultat 0-23 Årets totalresultat Totalresultat tilordnet Aksjonærer i selskapet Minoritetsinteresser Årets totalresultat

12 eidsiva energi konsern 12 årsregnskap Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften Noter Betalte skatter A: Netto kontantstrømmer fra driften Likvider tilført/brukt på investeringer: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer Innbetalinger ved salg av verdipapirer Mottatt utdeling fra tilknyttet selskap Mottatte finansinntekter Endring i andre investeringer B: Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført/brukt på finansiering: Endring trekk på kassekreditt 2 53 Opptak av nye lån Avdrag på gjeld Nedbetaling eierlån Betalte finanskostnader Kapitaltilførsel fra minoritet i Kongsvinger Bioenergi 8 - Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer Utbetalt utbytte til minoritetsaksjonærer 1 - C: Netto likviditetsendring fra finansiering A+B+C: Netto likviditetsendring i året Kontanter og kontantekvivalenter per Kontanter og kontantekvivalenter per

13 årsregnskap 13 eidsiva energi konsern Avstemming av konsernets egenkapital Noter Aksjekapitafonskutt Overkurs- Sum inn- Opptjent Minoritets- Sum egen- egen- egenkapital interesser kapital Egenkapital pr kapital Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte HRF overgang fra TS til DS 6 6 Tilført fra minoritet i EFI og Eidsiva MI Egenkapital pr Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte Eidsiva bredbånd overgang fra TS til DS Tilført fra minoritet i Eidsiva bredbånd Avgang minoritet ved fisjon Eidsiva MI Egenkapital pr Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte Tilført fra minoritet i Kongsvinger Bioenergi 8 8 Egenkapital pr

14 noter eidsiva energi konsern 14 årsregnskap Note 1 Generell informasjon Eidsiva energi AS (morselskapet) og dets datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper (konsernet) produserer, distribuerer og selger hovedsakelig energi. Konsernet har sitt kjerneområde i Hedmark og Oppland fylker. Eidsiva Energi AS har sitt hovedkontor i Vangsveien 73, Hamar. Selskapet har obligasjoner notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 24. mars Note 2 Sammendrag av de viktigste REGNSKApsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle regnskapsperioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Eidsiva Energi AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC), som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle derivater er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Forpliktelser knyttet til konsesjonsavgifter og erstatningskraft er vurdert til virkelige verdi over resultatet. Fordring knyttet til krav på konsesjonskraft er vurdert til virkelig verdi over resultatet Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet. Konsernet har i tatt i bruk følgende nye og endrede standarder. IFRS 3 Business combinations (revidert) og tilhørende endringer i IAS 27 Consolidated and separate financial statements, IAS 28 Investment in associates, og IAS 31 Interests in joint Ventures anvendes for virksomhetssammenslutninger med oppkjøpstidspunkt etter 1. januar. Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. Etter revidert standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal gjenværende eierinteresse måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. Kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Konsernet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller til andel av nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1.januar. IAS 27 Consolidated and separate financial statements (revidert) har ikke innvirkning på det fremlagte regnskapet siden ingen av de ikke-kontrollerende eierinteressene har negativ balanseført verdi, det ikke har vært transaksjoner hvor en enhet fremdeles er eid etter tap av kontroll, og det ikke har vært transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere. IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder. Fortolkningen gir veiledning for regnskapsføring av eiendom, anlegg og utstyr som mottas fra kunde og som skal benyttes til å knytte kunden til et nettverk, eller til å gi kunden løpende tilgang til varer eller tjenester, for eksempel strøm. I noen tilfeller mottas kontanter fra kunden som må benyttes til å anskaffe eller tilvirke eiendom, anlegg og utstyr, som igjen skal knytte kunden til et nettverk eller gi kunden løpende tilgang til varer og/eller tjenester. Selskapet har vurdert fortolkningen og inntektsfører anleggsbidrag mottatt fra kunder knyttet til nettvirksomheten fra og med. Ut i fra at tilvirkede driftsmidler som tilskuddet er knyttet til ikke oppfyller definisjonen på en eiendel kostnadsføres en tilsvarende andel som driftskostnad fra og med det tidspunkt kunden knyttes til strømforsyningen. IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter erstatter den tidligere IAS 24 fra Den reviderte standarden klargjør og forenkler definisjonen av nærstående parter, og tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med andre offentlige eide virksomheter. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger. EU godkjente den 18. februar endringene i IASBs tredje årlige forbedringsprosjekt. Forbedringene er i det vesentligste knyttet opp mot seks standarder og en fortolkning. Konsernet har tidligimplementert endringene i IFRS 7. Endringene representerer gjennomgående lettelser i informasjonskravene knyttet til kredittrisiko. Blant annet er kravet om å oppgi det beløpet som best beskriver den maksimale kredittrisikoen for hver klasse av finansielle instrumenter modifisert ved at det er gitt unntak for alle finansielle instrumenter hvor balanseført verdi representerer den maksimale kredittrisikoen. b) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet, men som ikke har påvirkning på regnskapet på nåværende tidspunkt. IAS 36 Impairment. Endringen klargjør at den største kontantgenererende enheten (eller grupper av enheter) som goodwill skal allokeres til ved testing for verdifall er et driftssegment slik som definert i punkt 5 i IFRS 8 Operating segments. For eksempel før samling av segmenter med like økonomiske kjennetegn slik det henvises til i IFRS 8 punkt 12.

15 årsregnskap 15 noter eidsiva energi konsern IAS 38 Intangible Assets (endret) klargjør kravene til måling av virkelig verdi av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutning. Det åpnes for at immaterielle eiendeler med lik økonomisk levetid i visse tilfeller kan behandles som en samlet eiendel. IFRIC 9 Reassessment of embedded derivates (endret) og IAS 39 Financial instruments: Recognition and measurement. Endringen i IFRIC 9 krever at det gjøres en vurdering av om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten når det foretas en reklassifisering av et finansielt eiendelsinstrument som er verskontrakt for et innebygd derivat fra kategorien til virkelig verdi over resultatet. Vurderingen utføres på grunnlag av forholdene på det siste av: a) Tidspunktet da foretaket første gang ble part i kontrakten og b) Tidspunktet for endring av kontraktsbetingelser som vesentlig endrer kontantstrømmen. Dersom pålitelig måling ikke er mulig, kan reklassifisering ikke foretas. IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som holdt for utdeling når de er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig. c) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Virkningen av disse endringene forventes å være: IFRS 7 (endring) Finansielle instrumenter: Tilleggsopplysninger innfører nye informasjonskrav knyttet til fortsatt eksponering mot eiendeler som er fjernet fra balansen og overførte eiendeler som fortsatt helt eller delvis er balanseført. Konsernet vil implementere systemer for å fange opp denne informasjonen. Men det er ennå ikke mulig å si noe om og hvor mye den reviderte standarden vil påvirke noteopplysningene. Endringen gjelder for årsregnskap som begynner 1.juli 2011 eller senere. Det vil ikke være krav til omarbeiding av tilleggsinformasjon for sammenligningstall. IFRS 9 Finansielle Instrumenter (ny) er første ledd i prosessen for å erstatte IAS 39. IFRS 9 introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, og vil sannsynligvis påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eiendeler. Standarden er obligatorisk fra 1.januar 2013, men kan tidliganvendes. Standarden er ennå ikke vedtatt av EU. Konsernet har ennå ikke vurdert virkningen av IFRS 9. Øvrige endringer i IFRS-standardene og IFRIC-fortolkningene er av mindre betydning for konsernet Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å styre enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle betingede eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutninger kostnadsføres når de påløper. Ikke kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte selskapet måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av virkelig verdi av det overtatte selskapets nettoeiendeler. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøptidspunktet av tidligere eierinteresse overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill, se note 2.6. Hvis summen er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner med ikke- kontrollerende eiere Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eiere føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av netto eiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen. (c) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig inn flytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttete selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. Unntatt er selskap der konsernet har betydelig innflytelse, men som inngår i en ventureportefølje. Investeringer i tilknyttede selskaper inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstids punktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivning er (se note 2.6). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringen. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjoner tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper resultatføres. Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelige verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring som finansiell eiendel.

16 noter eidsiva energi konsern 16 årsregnskap (d) Felles kontrollert virksomhet Konsernets andel i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter bruttometoden. Konsernet summerer sin andel av de felles kontrollerte virksomhetenes resultat-, balanse - og kontantstrømposter med tilsvarende poster i konsernets regnskaper. Gevinst eller tap ved salg av eiendeler til felles kontrollert virksomhet resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i den felles kontrollerte virksomheten. Ved kjøp av eiendeler fra felles kontrollert virksomhet vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler. Endringer i regnskapsprinsipper Som en konsekvens av revidert standard for konsernregnskap og finansregnskap (IAS 27 revidert), har konsernet endret regnskapsprinsipp for transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser og regnskapsføringen i forbindelse med tap av kontroll eller betydelig innflytelse med virkning fra 1.januar. Ingen tidligere regnskapsførte beløp er endret som en konsekvens av denne endringen. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter i årsregnskapet rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 2.4 Omregning av fremmed valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som både er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller tap ved oppgjør og omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i fremmed valuta til kursen på balansedagen, resultatføres. Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter og kontantekvivalenter presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen Andre (tap)/ gevinster netto. Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi. Valutadifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som en del av samlet gevinst og tap. Valutadifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i verdiendringen som føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Kraftanlegg og reguleringer består hovedsakelig av dammer, rørledninger, kraftstasjoner med maskinutrustning, samt nettanlegg for produksjon av strøm. Nettanlegg består av linjer, kabler, transformatorstasjoner for fremføring av strøm i distribusjons- og regionalnettet. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler blir balanseført som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives over forventet utnyttbar levetid, som er: Kraftanlegg Nettanlegg Bygninger Maskiner Kjøretøy Inventar og utstyr år år år år 8 år 3-8 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp, se note 2.7. Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under Andre (tap)/gevinster netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført beløp. 2.6 Immaterielle eiendeler (a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap klassifiseres som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill på den solgte virksomheten. For senere nedskrivningstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. (b) Vassdragsrettigheter Ved anskaffelse av vannkraftproduksjonskonsesjoner avtales det ytelser til grunneiere og staten tilsvarende verdien av de rettigheter konsesjonen gir. Som immateriell eiendel er innregnet i balansen kjøpte vannfallsrettigheter og motverdien av nåverdien av erstatningsutbetalinger og konsesjonsavgifter på investeringstidspunktet. Vannfallsrettigheter er bokført til historisk anskaffelseskost. Produksjonsvirksomheten har evigvarende konsesjoner og kjøpte rettigheter er derfor vurdert til å være tidsubegrenset og avskrives dermed ikke. Merverdier ved oppkjøp av produksjonsvirksomhet utover merverdier tilordnet andre eiendeler og gjeldsposter er henført til vassdragsrettigheter.

17 årsregnskap 17 noter eidsiva energi konsern Erstatningsutbetalinger betales eller gjøres opp årlig med grunneierne. Nåverdien av disse ytelsene er klassifisert som vassdragsrettighet og avskrives ikke. Eiendelen verdsettes lik verdien av den tilsvarende forpliktelse, se note 2.20 Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser. Konsesjonsavgifter betales årlig til stat og kommune i konsesjonsperioden for retten til å utnytte vannfallet. Konsesjonsavgiftene utgjør dermed en forpliktelse til fremtidige utbetalinger og representerer således det vederlag man må betale for den konsesjonen man har mottatt. Nåverdien av forpliktelsen som er vederlaget på investeringstidspunktet vil tilsvare verdien av eiendelen på samme tidspunkt. Rettighetene er tidsubegrenset og avskrives ikke. Eien delen verdsettes lik den tilsvarende forpliktelse, se note 2.20 Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser. (c) Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler består av merverdier ved oppkjøp av nettvirksomhet og sluttbrukerkunder. Merverdier ved oppkjøp av nettvirksomhet er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Merverdiene knytter seg til fremtidige muligheter for økte inntekter både på eksisterende nett og for nye produkter. Konsernets nettvirksomhet er i en regional monopolsituasjon, administrert av NVE. Forventede fremtidige rammebetingelser muliggjør en økt verdiskapning over en lang tidshorisont og det benyttes derfor samme avskrivningstid som nettinvesteringer for øvrig; dvs. 35 år. Merverdiene avskrives lineært. Merverdier ved kjøp av kundeporteføljer er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljene forventes å ha en begrenset utnyttbar levetid. Kundeporteføljen vurderes årlig og avskrives med nedgang i antall kjøpte kunder. 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke finansielle eiendeler, med unntak for goodwill som ikke kan reverseres. 2.8 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) Til virkelig verdi over resultatet b) utlån og fordringer og c) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Klassifisering (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. (b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer vises som kundefordringer og andre fordringer i balansen, se note note (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidlene så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Regnskapsføring og måling Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under Andre (tap)/gevinster netto i den perioden de oppstår. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som Andre (tap)/gevinst netto. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet under andre inntekter når konsernets rett til utbyttet er fastslått. 2.9 Verdifall på finansielle eiendeler (a) Eiendeler balanseført til amortisert kost Konsernet ser ved hver balansedato om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen (en taps hendelse) og denne tapshendelsen påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Kriterier som konsernet benytter for å avgjøre om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall inkluderer:

18 noter eidsiva energi konsern 18 årsregnskap Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller debitor Kontraktsbrudd, for eksempel misligholdt kontrakt eller manglende betaling Konsernet gir, av økonomiske eller juridiske grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, låntaker en innrømmelse som långiver ellers ikke ville ha vurdert Det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller gjennomgå en finansiell restrukturering Negative endringer i betalingsstatus for låntakere eller kundegrupper Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av fremtidige estimerte kontantstrømmer. Eiendelens balanseførte verdi reduseres og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte resultatregnskapet. Dersom verdifall senere reduseres blir det tidligere tapet tilbakeført i det konsoliderte regnskapet. (b) Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg Konsernet vurderer ved hver balansedato om det finnes objektive indikatorer på at en finansiell eiendel eller grupper av finansielle eiendeler har falt i verdi. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg vil en vesentlig eller en langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost også være en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, skal det samlede tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til det konsoliderte resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført. Tap ved verdifall innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument reverseres ikke over det konsoliderte resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter til løpende virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument eller ikke. (a) Derivater som kvalifiseres for sikringsbokføring Eidsiva benytter ikke sikringsbokføring av derivater som er inngått for sikring av fremtidig kontantstrøm fra kraftproduksjon, sikring av kontantstrømmer ved kraftkjøp, virkelig verdi sikring av fastrente lån eller andre sikringsforhold. (b) Derivater som ikke kvalifiseres for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke er benyttet til eller ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres som Andre (tap)/gevinster netto Varelager og vannmagasinbeholding Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO -metoden (først inn- først ut). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg. Magasinbeholding av vann er ikke inntatt i regnskapet hverken i den konsoliderte balanse eller i form av periodisering av inntekter eller kostnader i resultatregnskapet. Vesentlige endringer i vannmagasin beholdingen over årsskiftet vil indirekte påvirke regnskapsresultatet. I note 15 gis opplysning om magasinbeholdningen i GWh Anleggskontrakter Kostnader vedrørende anleggskontrakter resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjeneste på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig, regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart. Kontraktsendringer er inkludert i kontraktsinntektene i den grad de er avtalt med kunden og kan måles pålitelig. Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte timer for anleggskontrakten på balansedagen i forhold til totalt estimert timer. For kontrakter hvor kontraktsinntekten overstiger løpende fakturerte beløp, balanseføres det overstigende som kundefordringer. Såfremt a konto fakturerte beløp overstiger kontraktsinntektene balanseføres det overstigende som annen kortsiktig gjeld Kundefordringer Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Hovedregel er at dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler, men fordringer som har forfall etter ett år og samtidig er oppstått fra ordinær drift vil alltid bli klassifisert som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fratrukket avsetning for inntruffet og påregnelig tap Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, trekk på kassekreditt samt andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid. I balansen er trukket kassekreditt inkludert i linje for lån under kortsiktig gjeld. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den indirekte metode og viser kontantstrømmer fra henholdsvis operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter og forklarer periodens endring i Kontanter og kontantekvivalenter 2.15 Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag for skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

19 årsregnskap 19 noter eidsiva energi konsern 2.16 Leverandørgjeld Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Hovedregel er at leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere, men leverandørgjeld som har forfall etter ett år og samtidig er oppstått fra ordinær drift vil alltid bli klassifisert som kortsiktig gjeld. Dersom det ikke er tilfelle klassifiseres det som langsiktig. Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som del av effektiv rente. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato Betalbar og utsatt inntektsskatt Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt. Beskatning av vannkraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt er vannkraftproduksjonsvirksomheten underlagt grunnrenteskatt og naturressursskatt. Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av hvert enkelt kraftverks beregnede grunnrenteinntekt. Grunnrenteinntekten er lik skattemessig driftsresultat fratrukket en beregnet friinntekt. Friinntekten skal frita en avkastning lik risikofri rente fra grunnrentebeskatning. Ny positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk motregnes mot eventuell fremførbar negativ grunnrenteinntekt oppstått før 2007 ved samme kraftverk. Ny negativ grunnrenteinntekt kan trekkes fra i ny positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skatteyteren eier. Hvis sum grunnrenteinntekt for en skatteyter blir negativ, betaler staten ut 30 prosent av dette grunnrenteskattegrunnlaget. Resterende fremførbar negativ grunnrenteinntekt fra før 2007 kan fremføres med rente. Utsatt skatt/skattefordel i grunnrenteskattesammenheng er knyttet til to forhold. For det første beregnes utsatt skatt/skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller i eiendeler og gjeldsposter. For det andre beregnes en skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt, basert på en 10 års horisont. Det vil si at avsatt utsatt skattefordel er begrenset til den delen av den fremførbare negative grunnrenteinntekten som estimeres oppbrukt i en 10 års periode. Ved estimering av bruk av fremførbar negativ grunnrenteinntekt forutsettes en kraftproduksjon på nivå med normalproduksjon, samt forventede kraftpriser i forwardmarkedet. Vannkraftverk blir ilagt en særskilt naturressursskatt. Skatten er ikke overskuddsavhengig, men beregnes ut fra produksjonen i det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 1,3 øre per kwh beregnet ut i fra gjennomsnittsproduksjonen for kraftverket de siste 7 år. Naturressurs skatten kan motregnes i ordinær overskuddskatt og vil bare være en skattekostnad i den utstrekning den ikke motregnes. Naturressursskatten kan fremføres med rentegodtgjørelse Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte (a) Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har i hovedsak like pensjonsordninger basert på ytelsesplaner. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til livsforsikringsselskap, med unntak av noen få usikrede ordninger. Et kjennetegn på en ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Ved full opptjening yter konsernet en pensjon lik 66 % av sluttlønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av livselskapets aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid, men som justeres for å finne en veid gjennomsnittlig diskonteringsrente som er tilnærmet den samme som løpetiden for pensjonsforpliktelsen. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene resultatføres over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende tid til pensjonering.

20 noter eidsiva energi konsern 20 årsregnskap Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. (b) Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. (c) Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en forpliktelse for bonuser og overskuddsdeling basert på kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser For å få bruksrett til vannfall og grunn forplikter man seg til å betale ytelser til grunneiere og stat/kommune tilsvarende verdien av de rettigheter konsesjonen gir. Verdien av disse ytelsene avsettes i balansen og består av konsesjonsavgift og erstatnings- og frikraftytelser. Fremtidige utbetalinger neddiskonteres til virkelig verdi og balanseføres. Forpliktelsene reguleres ved hver regnskapsrapportering som følge av forventinger om fremtidig utvikling av strømpriser, prisindekser og diskonteringsrente. Nåverdien av forpliktelser knyttet til fremtidige utbetalinger er medtatt både som en langsiktig forpliktelse og som en immateriell eiendel i balansen Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige og andre utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser Det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av overføring av økonomiske ressurser og Forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter blant annet sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsene vil komme til oppgjør ved å vurdere forpliktelser av denne typen under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte forhold kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen Offentlig tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og selskapet vil oppfylle betingelser knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd knyttet til kjøp av varige driftsmidler balanseføres til fradrag på anskaffelseskostnad og resultatføres således lineært over forventet brukstid på eiendelen tilskuddet vedrører. Konsernet mottar offentlig tilskudd fra ENOVA ved investering i og utbygging av infrastruktur for fjernvarme Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet. Konsernet baserer estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. (a) Salg av varer Konsernet produserer og selger energi både til den nordiske kraftbørsen og til sluttkunder. Energisalg omfatter både fjernvarme og strøm. Salget resultatføres når energien er levert og avlest på kraftbørsen eller hos kunden. Salg regnskapsføres basert på oppnådde priser som enten er kontrakts- eller spot priser, men som også kan være prissikret for leveranseperioden. Det vurderes å ikke foreligge finansieringselementer i salgene. Betalingsbetingelsene for øvrig samsvarer med vanlige betingelser i markedet. (b) Salg av tjenester Konsernet driver kontraktsarbeid knyttet til utbygging og drift av nett og vannkraftproduksjonsrelatert virksomhet. Disse tjenestene ytes basert på medgått tid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet fra under ett år til tre - fire år. Salg av tjenester knyttet til kontraktsarbeid resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen. Fastpriskontrakter resultatføres i den perioden tjenesten utføres basert på fullføringsgraden. (c) Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Årlig inntektsført beløp tilsvarer periodens leverte volum og fastbeløp avregnet til den til enhver tid fastsatte pristariff. Årlig inntektsført nettleie kan avvike fra inntektsramme gitt fra monopolregulator (NVE). Avvik mellom fakturert og gitt inntektsramme benevnes mer/mindreinntekt, men kvalifiserer ikke til balanseføring i IFRS. Pristariffen, som utarbeides av virksomheten, utarbeides med det formål at årlig inntekt skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå. (d) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats.

Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet.

Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet. Eidsiva Energi AS Årsberetning 2010 Eidsiva Energi Drivkraft for oss i Innlandet. Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks selskapsorganiserte

Detaljer

Spotpris referert Oslo

Spotpris referert Oslo Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2012 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Eidsiva Energi konsern. Første kvartal 2011

Eidsiva Energi konsern. Første kvartal 2011 Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2011 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Spotpris referert Oslo

Spotpris referert Oslo Eidsiva Energi konsern Tredje kvartal 2012 Generelt Eidsivakonsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

Eidsiva Energi konsern. Børsrapport. Andre kvartal 2011

Eidsiva Energi konsern. Børsrapport. Andre kvartal 2011 Eidsiva Energi konsern Børsrapport Andre kvartal 2011 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon

Detaljer

Eidsiva Energi konsern. Første kvartal 2010

Eidsiva Energi konsern. Første kvartal 2010 Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2010 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Eidsiva Energi konsern. Første kvartal 2013

Eidsiva Energi konsern. Første kvartal 2013 Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2013 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

Spotpris referert Oslo

Spotpris referert Oslo Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2014 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Spotpris referert Oslo

Spotpris referert Oslo Eidsiva Energi konsern Børsrapport Resultat fjerde kvartal 2012 og foreløpig regnskap 2012 Generelt Eidsivakonsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Eidsiva Energi konsern. Tredje kvartal 2013

Eidsiva Energi konsern. Tredje kvartal 2013 Eidsiva Energi konsern Tredje kvartal 2013 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2012

Kvartalsrapport juli september 2012 Kvartalsrapport juli september 2012 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2012 3.kv. 2011 Pr. 3.kv. 2012 Pr. 3.kv. 2011 Salgsinntekter 407,5 420,0 1 322,6 1 343,0 EBITDA 42,3 52,6 96,0 83,1 Driftsresultat 26,4 37,4

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

Spotpris referert Oslo

Spotpris referert Oslo Eidsiva Energi konsern Andre kvartal 2013 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker. I tillegg til produksjon, distribusjon og salg

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

Eidsiva Energi konsern. Børsrapport. Resultat fjerde kvartal 2013 og foreløpig regnskap 2013

Eidsiva Energi konsern. Børsrapport. Resultat fjerde kvartal 2013 og foreløpig regnskap 2013 Eidsiva Energi konsern Børsrapport Resultat fjerde kvartal 2013 og foreløpig regnskap 2013 Generelt Eidsiva konsernet er et vertikalintegrert energikonsern med hovedaktivitet i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Kvartalsrapport januar - mars 2008

Kvartalsrapport januar - mars 2008 Kvartalsrapport januar - mars 2008 KONSERN: Konsernet oppnådde et resultat før skatt i 1. kvartal 2008 på MNOK 1,7 mot MNOK 19,7 i samme periode i 2007. I 1. kvartal 2008 ble driftsresultatet MNOK 12,4

Detaljer

Millioner kroner Noter 2011 2010. Salgsinntekter 5 13 704 15 829. Lønnskostnader 19, 22 (864) (582)

Millioner kroner Noter 2011 2010. Salgsinntekter 5 13 704 15 829. Lønnskostnader 19, 22 (864) (582) Resultat konsern 01. januar - 31. desember Millioner kroner Noter 2011 2010 Salgsinntekter 5 13 704 15 829 Kjøp varer og energi (9 015) (10 871) Lønnskostnader 19, 22 (864) (582) Resultat investering i

Detaljer

Årsberetning s. 3. Regnskap Eidsiva Energi konsern s. 10. Noter Eidsiva Energi konsern s. 15. Regnskap Eidsiva Energi AS s. 94

Årsberetning s. 3. Regnskap Eidsiva Energi konsern s. 10. Noter Eidsiva Energi konsern s. 15. Regnskap Eidsiva Energi AS s. 94 årsregnskap09 innhold Årsberetning s. 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern s. 10 Noter Eidsiva Energi konsern s. 15 Regnskap Eidsiva Energi AS s. 94 Noter Eidsiva Energi AS s. 98 Uttalelse fra Bedriftsforsamlingen

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 Inntekter på 382,6 mill. kroner i 1. kvartal (383,1 mill. kroner i 1. kvartal 2004) Driftsresultat i 1. kvartal på 10,6 mill. kroner (11,8 mill. kroner).

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Det regionale eierskapet styrket i 2011.

Det regionale eierskapet styrket i 2011. årsregnskap innhold Årsberetning side 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern side 9 Noter Eidsiva Energi konsern side 14 Regnskap Eidsiva Energi AS side 62 Noter Eidsiva Energi AS side 66 Uttalelse fra bedriftsforsamlingen

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2015

Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2015 Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2015 Utbygging av Rosten kraftverk i Sel kommune i Oppland Innhold Generelt... 3 Viktige hendelser første kvartal... 3 Nøkkeltall... 4 Sammendrag første kvartal...

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Eidsiva Energi konsern Tredje kvartal 2014

Eidsiva Energi konsern Tredje kvartal 2014 Eidsiva Energi konsern Tredje kvartal Braskereidfoss kraftverk Innhold Generelt... 3 Viktige hendelser tredje kvartal... 3 Nøkkeltall... 4 Sammendrag tredje kvartal... 5 Sammendrag årets første ni måneder...

Detaljer

Kvartalsrapport januar mars 2014

Kvartalsrapport januar mars 2014 Kvartalsrapport januar mars 2014 KONSERN: Hovedtall 1.kv. 2014 1.kv. 2013 Salgsinntekter 500,8 442,5 EBITDA 45,3 22,4 Driftsresultat 27,9 6,1 Netto finans (6,7) (6,5) Resultat før skatt 21,1 (0,4) Konsernet

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

Eidsiva Energi konsern Fjerde kvartal 2014

Eidsiva Energi konsern Fjerde kvartal 2014 Eidsiva Energi konsern Fjerde kvartal Gjøvik Energisentral Innhold Generelt... 3 Viktige hendelser fjerde kvartal... 3 Nøkkeltall... 4 Sammendrag fjerde kvartal... 5 Sammendrag året... 5 Virksomhetsområdene

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Årsregnskap08. Eidsiva Årsrapport 2008 1

Årsregnskap08. Eidsiva Årsrapport 2008 1 Årsregnskap08 Eidsiva Årsrapport 2008 1 Innhold Årsberetning 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern 8 Noter Eidsiva Energi konsern 13 Regnskap Eidsiva Energi AS 51 Noter Eidsiva Energi AS 56 Uttalelse fra Bedriftsforsamlingen

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

God og stabil prestasjon

God og stabil prestasjon God og stabil prestasjon Konserntall Driftsinntekter i andre kvartal 2008 utgjorde 15 073 millioner kroner sammenlignet med 14 697 millioner kroner i samme periode i 2007, en økning på 3 prosent. Driftsinntektene

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2016

Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2016 Eidsiva Energi konsern Første kvartal 2016 Sikkerhetssjef Knut Henrik Nilsen på befaring på Øvre Vinstra kraftverk Innhold Generelt... 3 Viktige hendelser første kvartal... 3 Sammendrag første kvartal...

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2014

Kvartalsrapport juli september 2014 Kvartalsrapport juli september 2014 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2014 3.kv. 2013 Pr.3.kv. 2014 Pr. 3.kv. 2013 Salgsinntekter 417,3 394,0 1 355,8 1 266,0 EBITDA 53,8 48,8 128,7 86,5 Driftsresultat 37,5 15,6

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2015 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 6 Endringer i konsernets

Detaljer

Forbedret kontantstrøm

Forbedret kontantstrøm Forbedret kontantstrøm Marked Ordreinngang på 9 milliarder kroner Solid ordrereserve på 56,5 milliarder kroner Goliat subsea-kontrakt vunnet Drift Kontantstrøm fra driften på 2,4 milliarder kroner Netto

Detaljer

Eidsiva Energi konsern Fjerde kvartal 2015

Eidsiva Energi konsern Fjerde kvartal 2015 Eidsiva Energi konsern Fjerde kvartal Arbeidsleder Hans Klingenberg på jobb i Hernes i Elverum kommune. Innhold Generelt... 3 Viktige hendelser fjerde kvartal... 3 Sammendrag fjerde kvartal - isolert...

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Kvartalsrapport januar mars 2015

Kvartalsrapport januar mars 2015 Kvartalsrapport januar mars 2015 KONSERN: Hovedtall 1.kv. 2015 1.kv. 2014 Totalt 2014 Salgsinntekter 376,7 355,5 1 311,9 EBITDA 30,0 19,8 104,5 Driftsresultat 14,6 4,2 42,0 Netto finans (2,5) (6,5) (30,8)

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet.

Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet. Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet. Finansielle forhold Regnskap Tide sitt resultat før skatt gav et overskudd i første kvartal på MNOK 32,9 mot MNOK 9,0 i første kvartal 2006. Netto salgsgevinster

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2009-31. MARS 2009 (Tall for 2008 i parentes)

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall Vekst i NorgesGruppens driftsinntekter og gode resultater Driftsinntektene i 2009 ble 53 232 MNOK (49 016 MNOK), en økning på 8,6 %. Driftsresultat

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2011

Foreløpig årsregnskap 2011 Foreløpig årsregnskap 2011 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2011 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2011 Økt vannkraftproduksjon, 2 440 GWh i 2011 (2 252 GWh i 2010).

Detaljer

Kvartalsregnskap 1. kvartal 2010

Kvartalsregnskap 1. kvartal 2010 Kvartalsregnskap 1. kvartal 21 et 1. kvartal 21 Hovedtrekk finansiell informasjon: NOK millioner 1. kv 21 1. kv 29 31.12.29 Driftsinntekter 846 785 3 467 EBITDA 18 199 592 EBIT 37 134 286 Resultat før

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2012 Innledning Selskapet har overtatt lån fra Totens Sparebank tilsvarende 122 MNOK

Detaljer

2011 2010 Note Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER

2011 2010 Note Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER Resultatregnskap 2011 (1. januar - 31. desember) DRIFTSINNTEKTER 130 3 431 19 Gevinst på investering i verdipapirer 19 130 3 431 2 255 20 903 Verdiregulering aksjer 2 255 20 903 513 1 614 Utbytte 513 1

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Kvartalsrapport oktober desember 2014

Kvartalsrapport oktober desember 2014 Kvartalsrapport oktober desember 2014 KONSERN: Hovedtall 4.kv. 2014 4.kv. 2013 Pr.4.kv. 2014 Pr. 4.kv. 2013 Salgsinntekter 449,7 440,2 1 805,5 1 706,2 EBITDA 44,4 49,5 173,1 136,0 Driftsresultat 25,7 34,2

Detaljer

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q1 2011

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q1 2011 HAVILA ARIEL ASA Rapport Q1 2011 Selskapets portefølge: ConocoPhillips Statens Strålevern Subsea 7 Rolls Royce Høgskolen i Hedmark Havila Mars Havila Mercury Fanafjord Rapport Q1 2011 Hendelser Q1 2011

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 1. kvartal 2006. Positiv resultatutvikling for HSD-konsernet. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 1. kvartal 2006. Positiv resultatutvikling for HSD-konsernet. Resultatregnskap Positiv resultatutvikling for HSD-konsernet. HSD sitt resultat før skatt var i første kvartal positivt med NOK 9,0 mill. mot NOK 5,5 mill. i første kvartal 2005. Netto salgsgevinster utgjorde henholdsvis

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer