Endelig innkalling VT 03/11

Transkript

1 Endelig innkalling VT 03/11 Tid: Tirsdag , kl. 17:15 Sted: Egget, Studentsenteret Endelig innkalling med dagsorden, saksdokumenter og innstillinger fra Velferdsstyret skal være VTs medlemmer i hende syv dager før møtedato. Vedtakssaker må være meldt og saksdokumenter må være sendt inn til Velferdsstyret senest åtte dager før møtedato. Saker som kommer etter denne fristen må meldes til eventuelt før dagsorden godkjennes/møtet settes. Det kreves 2/3 flertall for å kunne fatte vedtak i slike saker. Nye saker eller spørsmål kan rettes til Velferdsstyret på velferdsstyret@sib.no eller til fungerende leder på tlf Representanter som ikke kan møte må melde fra så snart som mulig. Orienteringssak kun mulig å stille spørsmål Diskusjonssak mulig å stille spørsmål og diskutere Vedtakssak mulig å stille spørsmål, diskutere og fatte vedtak Velferdstingets møteplan for 2011: VT 03/11: Tirsdag 15. mars 2011 VT 04/11: Tirsdag 12. april 2011 VT 05/11: Tirsdag 10. mai 2011 Sommerferie VT 06/11: Tirsdag 13. september 2011 VT 07/11: Tirsdag 18. oktober 2011 VT 08/11: Tirsdag 15. november 2011 VT 01/12: Tirsdag 6. desember 2011 (Konstituerende møte VT 2012) 1 / 20

2 Forslag til dagsorden VT 24/11 Opprop Vedtakssak VT 25/11 Valg av ordstyrer Vedtakssak VT 26/11 Godkjenning av innkalling, protokoll og dagsorden, samt saker til eventuelt Vedtakssak VT 27/11 Orienteringer Velferdsstyret Kulturstyret SiB-styret SiB Studenthelse og veiledning (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2010) Arbeidsgruppe valg av mandater til VT Andre VT 28/11 Prinsipprogram for Velferdstinget Diskusjonssak VT 29/11 Arbeidsprogram for Velferdstinget 2011 Diskusjonssak VT 30/11 Budsjett for Velferdstinget 2011 Vedtakssak VT 31/11 Høring forslag til endring av samskipnadslovgivningen Vedtakssak VT 32/11 Resolusjon SiB og fritak fra eiendomsskatt Vedtakssak VT 33/11 Resolusjon Studentrabatt på flybuss i Bergen Vedtakssak VT 34/11 Valgsaker Vedtakssak VT 35/11 Eventuelt Med vennlig hilsen Bjørn-Anders Hind Velferdsstyret 2 / 20

3 VT 24/11 Opprop Vedtakssak Hensikt: Få en oversikt over hvem som er på møtet, og fastslå om Velferdstinget er vedtaksdyktig. Opprop foretas av protokollfører på bakgrunn av medlemsinstitusjonenes innsendte valgprotokoller og tilbakemeldinger fra representanter. Møtet settes Velferdsstyrets innstilling: Vedtas VT 25/11 Valg av ordstyrer og kontrollkomité Vedtakssak Hensikt: Å velge minst én fast ordstyrer for Velferdstinget, samt en kontrollkomité Ordstyrer er møteleder for Velferdstinget. Ordstyrer har som oppgave å bestemme taletid, føre taleliste, sette strek for ordskifte, holde prøvevoteringer, sette frister for levering av endringsforslag og ellers iverksette nødvendige tiltak for å holde møtene effektive og demokratiske. Kontrollkomiteen har ansvar for å påse at Velferdstinget og Velferdsstyret handler i tråd med egne statutter, reglement og instrukser. Kontrollkomiteen skal bestå av 3 medlemmer som stiller i alle møtene til Velferdstinget. Velferdstinget velger N.N. som ordstyrer for Velferdstinget velger N.N., N.N. og N.N. som medlemmer, og N.N., N.N. og N.N. som varaer til Kontrollkomiteen. Velferdsstyrets innstilling: Vedtas VT 26/11 Godkjenning av innkalling, protokoll og dagsorden. Saker til eventuelt Vedtakssak 3 / 20

4 Hensikt: VT skal vedta hvilke saker som skal behandles på møtet. Møtet skal godkjenne innkalling og dagsorden. Innvendinger mot innkalling meldes her. Dagsorden settes, og kan bare endres dersom VT vedtar med 2/3 flertall å enten ta inn nye saker eller endre rekkefølgen. Merk at endrings- og vedtaksforslag til alle saker skal meldes skriftlig til sekretariatet før strek i saken er satt. 1. VT godkjenner innkalling og dagsorden. 2. VT godkjenner protokoll for VT 02/11. Velferdsstyrets innstilling: Vedtas Vedlegg: Protokoll for VT 02/11 ligger vedlagt. VT 27/11 Orienteringer Orienteringssak Hensikt: Orientere VT om: VS sitt arbeid siden sist møte arbeidet til KS arbeidet til studentrepresentantene i styret til SiB Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2010, muntlig presentasjon av SHoT arbeidsgruppens arbeid med mandatvalg-saken (jf. VT 23/11), muntlig hva som foregår i andre råd og utvalg, muntlig Velferdsstyret 2. februar hadde jeg møte med avdelingsleder på Studenthelse og -veiledning, Line Fleischer, for orientere om situasjonen med Velferdsstyret. Samme dag fikk også saken god dekning i Studvest. 7. februar hadde Tine Blomfeldt (UiB), Anders Bjørneby (NHH), Øystein Fimland (HiB), Nina Hem (UiB) og undertegnende et møte for å diskutere slagplan for å få på plass flere representanter i Velferdsstyret. Det ble enighet om at alle skulle forsøke å aktivt rekruttere kandidater fra sine egne institusjoner. 9. februar var det møte i Kontaktutvalget mellom Hordaland fylkeskommune og studentene i Bergen. I møtet ble spesielt studentrabatt på kollektivtransport diskutert. Fylkesordfører,Torill Selsvold Nyborg, ønsket å ta opp saken med rabatt for studenter over 30 år i sin neste søknad om belønningsmidler, slik det ble gjort i Sør-Trøndelag. Fylkesordfører var mindre imøtekommende mht. å bidra til å få innført studentrabatt på flybussen. Neste møte er planlagt i mai. Prosjektlederstillingen i BergenStudenten er lyst ut med søknadsfrist 8. mars. Utlysningen er profilert av Studentparlamentetene til UiB og HiB, samt av NHHS. I 4 / 20

5 tillegg har lenke til utlysningen ligget for forsiden til sib.no. Den har også blitt profilert på SiB og Karrieresenteret sine Facebook-sider sammen med øvrige utlysninger av ledige verv. Fristen for å søke om prosjektmidler fra Fylkeskommunen var 1. mars, så jeg har søkt på vegne av BergenStudenten. Kunsthøgskolen i Bergen varslet 17. februar at de nå har valgt en representant til VT (Ellen Ringstad), så nå er alle institusjonene representert. Gjennom perioden har jeg hatt endel kontakt med studentmedia om saken med Velferdsstyret og saken med oppussingen og husleieøkningen på Nattland. Jeg har vært tilgjengelig på VT-kontoret så mye som mulig de fleste hverdager. Forøvrig har jeg prioritert saksforberedelsene til VT 03/11. Kulturstyret Rapport vedlagt. SiB-styret Styremøte 15. mars Årets andre styremøte i SiB er lagt til tirsdag 15. mars. Sakspapirene er tilgjengelige på sammen med referater fra tidligere møter. Velferdstinget orienteres muntlig om hovedpunktene fra møtet, og vi svarer gjerne på spørsmål. Forholdet til VT Studentene i SiB-styret har tatt initiativ til en "SiB-sightseeing" for det nye velferdsstyret og lokale tillitsvalgte. Opplegget vil bestå av en runde på noen av SiBs anlegg, og et møte med virksomhetslederne. Dette vil skje i slutten i mars, og invitasjoner kommer med det første. Både styrestudentene og SiB-administrasjonen ser frem til å få på plass faste dialogmøter mellom Velferdsstyret og SiB. Frekvens og form på møtene vil vi bli enige med det nyvalgte velferdsstyret om. Det er fortsatt en ledig varaplass til SiB-styret, og vi håper Velferdstinget får fylt den i løpet av våren. Forslag om endringer i Samskipnadsloven Styret behandler sitt høringssvar 15. mars. Til tross for flere forsøk har det dessverre vært vanskelig å få media interessert i saken. Rehabiliteringen på Nattland Studentene i styret er oppmerksomme på beboernes misnøye med deler av oppussingsarbeidet på Nattland, og har tatt initiativ til å løse saken gjennom styrket dialog med studentene og grundigere kontroll med underleverandører. Vi er glade for at studenter som bor på anlegget har sagt fra og dokumentert feil og mangler, og håper de nødvendige utbedringene kan skje raskt. Nytt styre i Studia AS På vårens generalforsamling (29. april) skal det velges nye medlemmer til Studia-styret. Generalforsamlingen velger representanter på bakgrunn av innstilling fra en valgkomité. Det skal velges to studenter til styret, og vi legger opp til å gå bredt ut og annonsere blant 5 / 20

6 studentene. SHoT-undersøkelsen Siden sist har resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse blitt klare. Studentene i styret deltok på den første presentasjonen av undersøkelsen. Vi tror tallene i undersøkelsen kan bli viktige som grunnlag for videre utvikling av SiBs velferdstilbud, og i politisk argumentasjon for økt satsning på studentvelferd. Det vises ellers til egen orienteringssak på velferdstingsmøtet. Annet Styreleder deltok på møte i Boligutvalget 18. februar for å bli bedre kjent med organet. Neste styremøte Det neste møtet i SiB-styret er fredag 29. april. Samme dag blir det generalforsamling i Studia AS. Vi orienterer nærmere om de konkrete sakene på VT-møtet 12. april. Bergen, Even O. Sørland Styreleder, SiB VT 28/11 Prinsipprogram for Velferdstinget Diskusjonssak Hensikt: Drøfte utkast til prinsipprogram for Velferdstinget og Velferdsstyret. Velferdstinget vedtok på møte 01/11, 6. desember 2011, å sette ned en prinsipprogramkomité som fikk følgende mandat: Velferdstinget nedsetter på VT 02/11 en prinsipprogramkomité bestående av 7 personer fra minst fire ulike institusjoner, samt en representant fra Velferdstinget med observatørstatus. Komiteen velger selv sin egen leder. Hver representant skal, om mulig, ha minst en personlig vara. Komiteen skal utarbeide et prinsipprogram som skal være Velferdstingets grunndokument, og det skal være gjeldende utover de enkelte Velferdstingsperiodene. Komiteen sitt arbeid skal ferdigstilles på vårparten 2011, og legges frem til behandling innen mai måned. Velferdstinget oppnevnte på møte 02/11, 1. februar 2011, følgende medlemmer til komitéen: Håkon Berg (HiB), Øystein Fimland (HiB), Tine Øverseth Blomfeldt (UiB), Mats Johansen Engdal (UiB), Maren Solhjem (NHH). Følgende vara ble oppnevnt: For Blomfeldt: Erik Nyman-Apelset (UiB); for Engdal: Kristina Daae Smedvig (UiB); for Solhjem: Anders Bjørneby (NHH). Komiteen har utarbeidet forslag til prinsipprogram som ble overlevert Velferdsstyret 3. mars. Forslaget legges fram for diskusjon. 6 / 20

7 Vedlegg: Forslag til prinsipprogram VT 29/11 Arbeidsprogram for Velferdstinget 2011 Diskusjonssak Formål: Drøfte utkast til arbeidsprogram for Velferdstinget og Velferdsstyret Fra statuttenes 15: Velferdstinget skal hvert år vedta et arbeidsprogram på sitt første ordinære møte etter konstitueringsmøtet. Endringsforslag og alternative forslag til arbeidsprogram må være VS i hende innen møtestart. Valg til arbeidsprogramkomiteen ble gjennomført på VT 01/11, 6. desember Velferdstinget hadde til hensikt å oppnevne 10 representanter med til personlige vara. Følgende medlemmer ble oppnevnt: Erik Nyman-Apelset (UiB), Øystein Fimland (HiB) og Håkon Berg (HiB). Følgende vara ble oppnevnt: For Nyman-Apelset: Tine Øverseth Blomfeldt. Det ble gjennomført suppleringsvalg til Arbeidsprogramkomiteen på VT 02/11, 1. februar Ingen kandidater stilte til valg på dette møtet. Forslag til arbeidsprogram legges fram for diskusjon. Vedlegg: Forslag til arbeidsprogram (ETTERSENDES) VT 30/11 Budsjett for Velferdstinget 2011 Vedtakssak Formål: Vedta Velferdstingets driftsbudsjett for Fra statuttenes 16: Velferdstinget skal hvert år vedta budsjett for sin virksomhet. Velferdsstyret skal legge frem forslag til budsjett for Velferdstinget for vedtak på første møte etter semesterstart i høstesemesteret. Budsjettet oversendes Velferdstingets Budsjettkomité påfølgende arbeidsdag. Velferdsstyret er ansvarlig for å følge vedtatt budsjett, og skal holde Velferdstinget løpende orientert om den økonomiske situasjonen. Velferdstinget vedtok på budsjettmøte VT 08/10, 15. november 2010, en budsjettramme til drift av Velferdstinget på kr ,- 7 / 20

8 Velferdsstyret la fram forslag til budsjett for 2011 på VT 01/11, 1. februar 2011 (sak VT 20/11). Følgende ble vedtatt: Sak VT 20/11 utsettes til neste møte. Tilhørende noter og vedlegg skal da sendes ut med sakspapirene. Her følger Velferdsstyrets forslag til budsjett for 2011: Utgift Beløp Kommentar Honorar Velferdsstyret Honorar for 1. januar til 15. mars er trukket fra Honorar ordstyrer Kr 1000,- per møte Kollektiv pensjon Estimat fra SiB Arbeidsgiveravgift ,1 % av honorar og kollektiv pensjon Personalbespisning VT-bespisning Opplæring og kurs Reiseutgifter Primært mat til møter Pizza og lignende til VT-møter Oppstartsseminar og annen opplæring for VT og VS Tiltenkt reiser for VS Kontorrekvisita Programvare, drift, EDB Kopieringsutgifter Telefon Frankering og porto Profilering & informasjon Papir og annet kontormateriell Programvare og relaterte driftskostnader Inkl. utskrift av sakspapirer til VT Ny telefon og alle ringekostnader Brev og andre forsendelser Annonser, banner, roll-up og annen profilering Totale driftskostnader Alle beløp er rundet til nærmeste hele Honorar Velferdsstyret Budsjettkomiteen innstilte i på budsjettmøtet å betale leder et honorar tilsvarende lønnstrinn 1 for arbeidstakere i staten (kr ,-). Velferdstinget vedtok på VT 02/11 ny stillingsinstruks til VS basert på at ledervervet skulle honoreres som et fulltidsverv, mens øvrige medlemmer av VS ikke skulle motta honorar. Honorar ordstyrer VS ønsker at ordstyrer skal motta et honorar på kr 1000,- per møte. Vurderingen som ligger til grunn er at VS betrakter ordstyrevervet dels som en administrativ oppgave. Videre er det VS sin vurdering at honorering av ordstyrer vil bidra til at flere kan ta seg anledning til å stille til vervet. VT kan ikke holde møter uten en ordstyrer. Kollektiv pensjon Det skal betales kollektiv pensjon for alle lønnsmottakere. Hvor mye kollektiv pensjon 8 / 20

9 beløper seg til, varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker. Beløpet som er innstilt baserer seg på et estimat fra SiB. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal være 14,1 % av lønn og kollektiv pensjon. Personalbespisning Dette er tenkt å dekke utgifter til bespisning for VS. Dette er først og fremst aktuelt i sammenheng med møtevirksomhet. VT-bespisning Dette skal dekke mat til VT sine møter. Opplæring og kurs Velferdstinget vedtok på VT 01/11 å benytte inntil kr ,- på å arrangere et opplæringsseminar for VT. I tillegg er det ønskelig å arrangere flere kurs og seminar gjennom året både for VT og VS. Reiseutgifter Det kommer til å bli aktuelt for VS å reise på møter, seminar eller lignende andre steder i landet. Denne posten skal ikke dekke reiseutgifter knyttet til opplæringsseminaret. Kontorrekvisita Dette skal dekke alt av kontormateriell. Per i dag mangler VS en god del kontorutstyr i form av blant annet stiftemaskiner, hullemaskiner, notablokker, permer og annet skrivemateriell. Det er ønskelig å opprette et bedre fysisk arkivsystem enn det som finnes i dag. Programvare, drift, EDB Skal dekke eventuell innkjøp av ny programvare og drift. Skal også dekke for eksempel produksjon av nye nettsider dersom det blir aktuelt. Kopieringsutgifter Skal dekke all utskrift og kopiering knyttet til VT, inkludert sakspapirer til møter. Disse utgiftene er forventet å være noe lavere enn tidligere år fordi Pullprint-systemet til UiB er tatt i bruk. Telefon Skal dekke alle telefonutgiftene knyttet til VT sin virksomhet. Det kan være ønskelig å kjøpe en smarttelefon, som blant annet har kalender- og epost-funksjon, til leder. Den eneste telefonen VS disponerer i dag er en fasttelefon. Frankering og porto Skal dekke alle forsendelser knyttet til VT sin virksomhet. Herunder alt av brev og pakker. VS sender ikke lenger ut fysisk kopi av sakspapirer. Profilering og informasjon Det er viktig at VT prioriterer tiltak som kan gjøre VT mer synlig tilgjengelig for studenter og andre. VS ønsker at det kjøpes inn bannere, roll-ups, brosjyrer og annet materiell som ledd i dette arbeidet. I tillegg er det ønskelig å annonsere mer enn det som har vært vanlig 9 / 20

10 de siste årene. Velferdstinget vedtar driftsbudsjett for 2011 i tråd med Velferdsstyrets forslag og vedtatte endringer. Velferdsstyrets innstilling: Vedtas Vedlegg: Velferdsstyrets søknad fra 2010 Budsjettkomiteens innstilling VT 31/11 Høring forslag til endring av samskipnadslovgivningen Vedtakssak Formål: Vedta et høringssvar fra Velferdstinget vedrørende Kunnskapsdepartementets forslag til endring av samskipnadslovgivningen. Kunnskapsdepartementet sendte 19. januar 2011 ut et høringsnotat om endringer i lov av 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven), i forskrift om studentsamskipnader av 22. juli 2008 nr. 828 samt forskrift om tilskudd til studentboliger av 28. januar 2004 nr Fra høringsbrevet: I høringsnotatet foreslås det i all hovedsak endringer i studentsamskipnadsloven om felles revisor for alle studentsamskipnadene, at departementet får adgang til å avsette styret i særlige tilfeller, krav om kvalifisert flertall for styrebeslutninger i saker av vesentlig betydning for samskipnadens organisering av tjenester og økonomi, samt presisering i muligheten for kommersiell drift. I høringsnotatets innledning heter det blant annet: Noe av bakgrunnen for departementets gjennomgang er konsulentselskapet BDO Noraudits rapport av 15. september 2009, hvor de har kartlagt aktiviteter, økonomistyring og økonomisk stilling i studentsamskipnadene. BDO Noraudits rapport ble igangsatt etter at departementet så at enkelte studentsamskipnader hadde utfordringer når det gjaldt økonomistyringen. Sett i lys av den økonomiske situasjonen ved noen studentsamskipnader samt behovet for sikring av likeverdig og robust studentvelferd i hele landet, ønsker departementet å gjøre endringer i studentsamskipnadslovgivningen. Fristen for å svare på høringen er 19. april. Høringssvar forslag til endringer av samskipnadslovgivingen Det vises til Kunnskapsdepartementets høring om forslag til endringer av samskipnadslovgivningen, av 19. januar / 20

11 Velferdstinget i Bergen ønsker med dette å gi sitt svar til høringen. Hvert kapittel kommenteres separat. Kontinuitet ved innlemming av studentboligstiftelse og heleid AS i en studentsamskipnad Velferdstinget i Bergen støtter departementets forslag om å ta inn en bestemmelse som gjør at innlemming av studentboligstiftelser i studentsamskipnader skal gjennomføres med kontinuitet. Velferdstinget mener at ansvaret for å drive et studentboligtilbud fortrinnsvis skal ligge hos studentsamskipnadene, og ikke hos studentboligstiftelser. Det er derfor positivt at tilrettelegges for en innlemmelse av studentboligstiftelser i studentsamskipnadene. Velferdstinget støtter også forslaget om å ta inn en bestemmelse som gjør at innlemming av studentsamskipnadenes 100 prosent eide aksjeselskap i studentsamskipnaden skal gjennomføres med kontinuitet, da dette innebærer unntak fra dokumentavgift. Adgangen til å tilby tjenester til andre enn studenter Velferdstinget mener at studentsamskipnadenes tilbud primært skal komme studenter til gode, og at alle tjenester som tilbys skal avvikles dersom de er ulønnsomme over tid. Velferdstinget støtter derfor forslaget om en presisering i samskipnadslovens 3 om at tilbud utover tjenester til studenter skal gå med overskudd, og skal komme studentvelferden til gode. Styrets sammensetning og størrelse Velferdstinget stiller seg uforstående til departementets forslag om å sette en øvre grense på ni medlemmer i samskipnadenes styrer. Departementet begrunner forslaget med at det vil bidra til å skape et strategisk fungerende og kompetent styre. Studentsamskipnaden i Bergen har totalt ti styremedlemmer. Velferdstinget kan ikke se at å redusere styret med ett medlem kommer til gjøre styret bedre strategisk fungerende eller mer kompetent. Kvalifisert flertall og styreinstruks Velferdstinget stiller seg meget kritisk til departementets forslag om å innføre krav om kvalifisert flertall i samskipnadenes styrer i saker av vesentlig betydning for samskipnadenes økonomi og organisering av tjenester. Det er Velferdstingets mening at en slik endring i lovverket er med på å avskaffe prinsippet om brukerstyring av studentsamskipnadene, noe som skader samskipnadenes legitimitet og vil skape avstand til studentene. Forslaget sender et meget uheldig signal om at departementet har mistro til samskipnadsstyrenes evne til å fatte forsvarlige vedtak. Videre kan det få meget uheldige konsekvenser for samskipnadenes autonomi. Det kan lett oppstå situasjoner hvor styret blir fastlåst og hindres i å fatte vedtak som et flertall av styret kan enes om. Slike situasjoner er spesielt uønsket nettopp i saker av vesentlig betydning for samskipnadens økonomi og organisering av tjenester. 11 / 20

12 Det bør være opp til samskipnadene selv å innføre slike krav i sine vedtekter dersom samskipnadene selv finner dette hensiktsmessig. I tilfeller der departementet skulle anse at en samskipnad forvaltes på en uforsvarlig måte, er det mulig å gå i dialog med samskipnaden for å drøfte situasjonen og finne løsninger. Å innskrenke et styres handlingsrom vil på sin side ikke innebære en mer forsvarlig drift. På bakgrunn av overnevnte hensyn vil Velferdstinget i Bergen ettertrykkelig fraråde å innføre krav til kvalifisert flertall. Hva gjelder styreinstruks så har Studentsamskipnaden i Bergen har allerede fastsatt instruks i tråd med aksjelovens 6-23, så dette punktet er uproblematisk. Felles revisor Velferdstinget finner det noe uklart hva departementet vil å oppnå gjennom en ordning med felles revisor for alle studentsamskipnadene. Dagens regelverk krever allerede at revisor skal godkjennes av departement. Det er viktig at den lokale kompetansen ivaretas, da samskipnadene benytter revisorkompetanse i mange ulike sammenhenger. Velferdstinget oppfordrer departementet til å avstår fra ytterligere sentralstyring av samskipnadenes revisorvalg. Det vil være mer hensiktsmessig at departement heller anbefaler samskipnadene en revisor som departementet har god erfaring med, og overlater det til hvert enkelt styre å selv bestemme om denne revisoren skal benyttes fremfor en annen. Departementets adgang til å avsette styret i særskilte tilfeller Slik det fremkommer i departementets eget høringsskriv, foreslo departement i 2005 et lignende tiltak som ikke ble innført. I Ot.prp.nr. 71 ( ) heter det at: Departementet ser imidlertid at en rett for departementet til å avsette samskipnadens styre og en utvidelse av klageretten på styrevedtak, vil kunne skape uklare ansvarsforhold mellom departementet og samskipnadene, og vil kunne bidra til å svekke styrets autoritet og legitimitet utad. Høringsrunden viser at det er stor skepsis til å utvide departementets myndighet overfor samskipnadens styre. Departementet foreslår derfor at det ikke lovfestes bestemmelser om at departementet skal kunne avsette styret i samskipnadene, eller at det kan klages på gyldigheten av styrevedtak til departementet. Velferdstinget stiller seg bak denne vurderingen, og finner det uforståelig at departementets syn på saken har endret seg såpass radikalt etter at proposisjonen ble skrevet i Det er meget spesielt dersom departementet ønsker å ha anledning til å kaste et styre det ikke selv har valgt. Videre framstår det som uforståelig at departementet ikke bare ønsker å kunne avsette hele styret, men også enkeltmedlemmer. Det er svært vanskelig å fastslå at et enkeltmedlem er uskikket til å sitte i styret. Styrets kompetanse kan kun vurderes utfra vedtakene som styret fatter; således kan aldri enkeltmedlemmer i styret utpekes som særlig ansvarlige for eventuelle uheldige beslutninger styret måtte fatte. 12 / 20

13 Det bør også tas i betraktning at dersom departementet skulle velge å avsette enkeltmedlemmer, vil det skape uro og usikkerhet i organisasjonen. Sannsynligheten er stor for at slike tiltak vil bidra til å gjøre allerede vanskelige situasjoner enda vanskeligere. Hva gjelder varslingsplikten er det stor usikkerhet knyttet til hvordan en slik ordning vil fungere i praksis. Slik det også fremkommer i Ot.prp.nr. 71 ( ), mener Justis- og politidepartementet at en slik varslingsregel synes lett å misforstå og misbruke. Skulle departementets forslag vedtas, bidrar det til å umyndiggjøre både styremedlemmene og organene som har valgt de. Forholdet til annen lovgivning Velferdstinget stiller seg positivt til en avklaring av samskipnadenes forhold til annen lovgivning. Det har over tid vært diskutert hvilket forhold samskipnadene har til de omtalte lovene, så dette er en viktig avklaring. Krav til styrekompetanse Velferdstinget stiller seg bak intensjonen om at alle styremedlemmer skal motta nødvendig opplæring. Departementets sender imidlertid gjennom sitt forslag et uheldig signal om at tillitsvalgte studenter i utgangspunktet ikke er skikket til å sitte i et styre. Et styre skal alltid ha styrekompetanse uansett. Det skal ikke være nødvendig å forskriftsfeste et slikt krav. Dersom departement ønsker å tilføre mer kompetanse til samskipnadstyrene, foreslås det at departement heller tilbyr kurs og eller annen opplæring til nye medlemmer basert på medlemmenes ønsker og behov. Tinglyse heftelse Velferdstinget stiller seg positiv til forslagene i dette kapittelet. Samskipnadene skal ikke ha anledning til å pantsette eller avhende studentboliger som er finansiert ved statstilskudd uten departementets samtykke. At dette har forekommet viser at det kan være behov for å presisere i forskriftene hva som er gjeldene regler. Studentboligstiftelser Velferdstinget stiller seg positiv til en presisering av hva begrepet studentboligstiftelse innbefatter. Vedtatt av Velferdstinget i Bergen 15. mars Om Velferdstinget i Bergen: Velferdstinget i Bergen er det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden i Bergen. Velferdstinget representerer omlag studenter fra ni ulike utdanningsinstitusjoner i Bergen. Velferdstinget vedtar høringssvaret i tråd med Velferdsstyrets forslag og med de endringer 13 / 20

14 som vedtas under møtet. Velferdsstyrets innstilling: Vedtas VT 32/11 Resolusjon SiB og fritak fra eiendomsskatt Vedtakssak Formål: Vedta en resolusjon om at Velferdstinget mener at kommunen bør frita Studentsamskipnaden i Bergen for eiendomsskatt. Resolusjonen er ment å styrke samskipnadens søknad om fritak. Studentsamskipnaden i Bergen betaler i dag eiendomsskatt til Bergen kommune for den delen av bygningsmassen som omfatter studentboliger. I Lov om eigedomsskatt til kommunane 7 heter det: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Studentsamskipnadene faller inn under denne bestemmelsen. Studentsamskipnaden i Bergen har, i henhold til administrasjonen, ved to anledninger søkt Bergen kommune om fritak fra eiendomsskatt, og fått avslag begge gangene. Verken Oslo og Akershus, Stavanger, Kristiansand eller Tromsø sine studentsamskipnader betaler i dag eiendomsskatt. Det er på det rene at et fritak vil være et viktig tilskudd til samskipnadens handlingsrom, og vil gi samskipnaden nye midler som på kort sikt kan gjøre det billigere for studenter å leie bolig. På lengre sikt vil det bidra til at det kan bygges flere studentboliger i Bergen. Et fritak fra eiendomsskatt vil derfor føre til økt studentvelferd og gjøre byen mer attraktiv for studenter. I mange tilfeller er skatter og avgifter innført for å øke velferden. Å kreve studentsamskipnaden for boligskatt fører imidlertid til redusert velferd som konsekvens av høyere priser på studentboliger og andre velferdstiltak, og et generelt dårligere tilbud. Denne saken ble drøftet i Kontaktutvalget mellom Bergen kommune og studentene i Bergen 17. januar, der byråd Monica Mæland var representert. Byråden signaliserte at en søknad om fritak kan føre fram. Samme dag ble saken luftet for administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen, som mente det absolutt var av interesser for samskipnaden å igjen søke om fritak. Velferdsstyret ønsker derfor at Velferdstinget vedtar en resolusjon som kan bidra til å få innvilget en søknad om å frita Studentsamskipnaden i Bergen for eiendomsskatt. 14 / 20

15 Resolusjon: Velferdstinget i Bergen ber Bergen kommune om å frita Studentsamskipnaden i Bergen for eiendomsskatt i tråd med Lov om eigedomsskatt til kommunane 7 a). Fritaket må omfatte alle studentboliger som samskipnaden disponerer. Byråden la i september 2008 fram Kommunens første studentmelding, Studenten mot I Studentmeldingen skriver byråden blant annet at «en god studentby krever gode rammer [...] og gode rammebetingelser.» Videre heter det at «Målet med å være en aktiv aktør er å etablere Bergen som Norges beste studentby.» Velferdstinget i Bergen mener at å frita Studentsamskipnaden for eiendomsskatt er et av de mest virkningsfulle tiltakene Kommunen kan iverksette for å stille gode rammebetingelser, slik målsetningen er i Studentmeldingen. Et fritak for eiendomsskatt har direkte innvirkning på studentvelferden i Bergen, gjennom at Samskipnaden får handlingsrom til å kunne gi studentene et bedre og rimeligere tilbud. På denne måten blir Bergen en enda mer attraktiv studentby som vil tiltrekke seg landets beste studenter. På sikt vil tiltaket også bidra til å gjøre det mulig å bygge flere studentboliger, slik at en kommer nærmere Kommunens målsetning om 20 prosent dekningsgrad innen Å frita Studentsamskipnaden i Bergen for eiendomsskatt markerer tydelig at Bergen kommune er en aktiv aktør som gjør det som må til for å etablere Bergen som Norges beste studentby. Velferdstinget vedtar resolusjonen i tråd med Velferdsstyrets forslag og med de endringer som vedtas under møtet. Velferdsstyrets innstilling: Vedtas VT 33/11 Resolusjon Studentrabatt på flybuss i Bergen Vedtakssak Formål: Vedta en resolusjon om at Velferdstinget mener Tide Buss AS må innføre studentrabatt på sitt flybusstilbud på strekningen mellom Bergen sentrum og Flesland. Bergen har i dag ett flybusstilbud mellom Bergen sentrum og Bergen lufthavn, Flesland. Dette tilbudet drives av Tide Buss AS, et datterselskap av Tide ASA. Tide tilbyr ikke studentrabatt på denne strekningen. Prisen for alle voksne er kr 95,- for enkeltbillett og kr 150,- for tur/retur-billett. 15 / 20

16 Kollektivtransport er et fylkeskommunalt ansvar. Tide driver sin virksomhet på konsesjon fra Hordaland fylkeskommune. Problemstillingen med manglende studentrabatt på flybussen ble drøftet med fylkesordfører, Torill Selsvold Nyborg, i Kontaktutvalget mellom Hordaland fylkeskommune og studentene i Bergen 9. februar Nyborg uttalte i dette møtet at Fylkeskommunen ikke har anledning til å påvirke prisene på Tides flybusstilbud, selv om det er Fylkeskommunen som innvilger konsesjon. Fylkeskommunen har imidlertid anledning til å innvilge konsesjon til flere ulike aktører på de samme strekningene. Denne beskjeden fremstår som uforenelig med et informasjonsskriv ( Tide ASA selv har utarbeidet, der det fremgår at: Prisene på tjenestene blir endret etter årlige forhandlinger med stat og fylkeskommune. (3.7.1 Konsesjonsbelagte tjenester) Adm. direktør i Tide Buss, Jostein Hatlebrekke, uttalte i et innslag i Bergen Student-TV 11. februar, at Tide ikke ønsker å prisdifferensiere ulike grupper. Dette ble begrunnet med at Tide Buss tilbyr avgang hvert 15. minutt, noe som Hatlebrekke karakteriserer som en høy frekvens. Både Trondheim og Oslo har i dag studentrabatt på sine flybusstilbud. I Trondheim koster en enkeltbillett for studenter kr 70,-, mot kr 100,- for en ordinær voksenbillett. I Oslo koster en enkeltbillett for studenter kr 75,-, mot kr 140,- for en ordinær voksenbillett. Reisetiden fra sentrum til flyplass er ca. 52 og 43 minutter for henholdsvis Trondheim og Oslo. Fra Bergen sentrum til Flesland er reisetiden ca. 32 minutter. Flybussen i Trondheim har, i likhet med Bergen, avgang hvert 15. minutt. Flybussen mellom Oslo og Gardermoen har avgang hvert 20. minutt. Imidlertid dekkes den samme strekningen av både NSB og Flytoget (også disse har studentrabatt). Resolusjon: Velferdstinget i Bergen ber Tide Buss AS innføre studentrabatt på flybussen på hele strekningen mellom Bergen sentrum og Bergen Lufthavn, Flesland. Flybussen i både Oslo og Trondheim tilbyr i dag studentrabatt på sine strekninger. Dette til tross for at disse strekningene er lengre enn strekningen Tide Buss dekker mellom Bergen sentrum og Flesland. Flybussen i Trondheim har samtidig den samme avgangsfrekvensen som Tide sitt flybusstilbud (hvert 15. minutt). Flybussen mellom Oslo og Gardermoen har avgang hvert 20. minutt. Denne strekningene er imidlertid også dekket av NSB og Flytoget. Samlet sett er derfor kollektivtilbudet som knytter Gardermoen og Oslo, per i dag likevel vesentlig bedre enn Tide Buss sitt tilbud i Bergen. Som eneste leverandør av et flybusstilbud i Bergen, har Tide Buss et ansvar for å tilby et minst like godt tilbud som tilsvarende studentbyer i landet. Velferdstinget ønsker at Tide Buss i utgangspunktet skal opprettholde dagens avgangsfrekvens; noe som Flybussen i Trondheim har vist er fullt mulig å kombinere med studentrabatt. Imidlertid er innføringen av studentrabatt likefullt viktigere enn å opprettholde en høyest mulig avgangsfrekvens. 16 / 20

17 Velferdstinget i Bergen forventer samtidig at Hordaland fylkeskommune, i neste forhandlingsrunde, krever at Tide Buss innfører en studentrabatt som kan konkurrere med Oslo og Trondheim. Videre må Fylkeskommunen ikke under noen omstendighet fornye Tides konsesjon på flybussvirksomhet før dette er på plass. Velferdstinget oppfordrer samtidig Fylkeskommunen om å invitere andre aktører til å drive ett eller flere konkurrerende flybusstilbud på strekningen mellom Bergen sentrum og Bergen Lufthavn, Flesland, under forutsetning at disse tilbyr studentrabatt. Velferdstinget vedtar resolusjonen i samsvar med Velferdsstyrets forslag og med de endringer som vedtas i møtet. Velferdsstyrets innstilling: Vedtas VT 34/11 Valgsaker Vedtakssak Formål: Å supplere ubesatte tillitverv, samt gi Velferdsstyret suppleringsfullmakt til eventuelle verv som forblir ubesatt. Valg av leder og supplering av to medlemmer til Velferdsstyret Velferdsstyret har ansvar for den daglige driften av Velferdstinget gjennom møtevirksomhet, saksforberedende og politisk virksomhet, informasjonsarbeid, mediekontakt og korrespondanser. Velferdsstyret baserer sitt arbeid på et arbeidsprogram som årlig vedtas av Velferdstinget. Det skal sitte én leder og tre medlemmer i Velferdsstyret. I henhold til statuttene skal studenter fra minst to institusjoner være representert 1. Velferdstinget velger N.N. som leder for Velferdsstyret 2. Velferdstinget velger... som medlem(er) til Velferdsstyret Supplering av 1 vara til Kulturstyret Kulturstyret er Velferdstingets utøvende organ for kulturpolitikk, og er saksforberedende organ i kulturpolitiske spørsmål. Kulturstyret skal bidra til å styrke den kulturelle aktiviteten og det sosiale tilbudet til studenter tilknyttet SiB. Kulturstyret bevilger årlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen. Kulturstyrets 17 / 20

18 støtteordninger omfatter driftstøtte og tidsskriftstøtte, samt prosjektstøtte. Velferdstinget velger N.N. som vara til Kulturstyret i Bergen. Valg av 5 medlemmer og 5 vara til Budsjettkomiteen Fra statuttene: Velferdstinget skal velge en budsjettkomité med 5 medlemmer. Det er et mål at de største lærestedene er representert i komiteen. Komiteen skal etter oppfordring fra Velferdstinget forberede og innstille i saker der Velferdstinget skal bevilge, budsjettere og/eller innstille i økonomisaker. Komiteen skal i første halvdel av november hvert år levere innstilling til budsjett for Studentvelferden i SiB for påfølgende år. Velferdstinget skal senest i juni gi retningslinjer til komiteen om hvilke reformer Velferdstinget ønsker i forhold til gjeldende budsjett. Komiteen skal, før innstilling til budsjett for Studentvelferden i SiB fremlegges til vedtak i Velferdstinget, ha utført kontroll med organisasjoner og prosjekter som mottar støtte direkte fra Velferdstinget og uttale i hvilken grad støtten er brukt slik det er forutsatt. Komiteen kan aldri bestå av mindre enn tre medlemmer mellom to møter. Velferdstinget velger... som medlemmer og... som vara til Budsjettkomiteen. Supplering av 7 medlemmer og 9 vara til Arbeidsprogramkomiteen Velferdsstyret setter årlig ned en komité som utarbeider forslag til et arbeidsprogram. Arbeidsprogrammet er en instruks til Velferdsstyret om hvilke saker som skal arbeides med. Statuttene stiller ingen krav til komiteens størrelse eller institusjonenes representasjon. Velferdsstyret anbefaler likevel at det sitter 10 medlemmer med 10 vara i Arbeidsprogramkomiteen for å sikre best mulig representasjon. 3 medlemmer og 1 vara ble valgt til komiteen på VT 02/11, 1. februar Av de valgte medlemmene mangler Fimland og Berg vara. Velferdstinget velger... som medlemmer og... som vara til Arbeidsprogramkomiteen. Velferdstinget velger N.N. som vara for Fimland og N.N. som vara for Berg. Supplering av 2 medlemmer og 4 vara til Prinsipprogramkomiteen 18 / 20

19 Velferdstinget vedtok på møte 01/11, 6. desember 2011, å sette ned en prinsipprogramkomité som fikk følgende mandat: Velferdstinget nedsetter på VT 02/11 en prinsipprogramkomité bestående av 7 personer fra minst fire ulike institusjoner, samt en representant fra Velferdstinget med observatørstatus. Komiteen velger selv sin egen leder. Hver representant skal, om mulig, ha minst en personlig vara. Komiteen skal utarbeide et prinsipprogram som skal være Velferdstingets grunndokument, og det skal være gjeldende utover de enkelte Velferdstingsperiodene. Komiteen sitt arbeid skal ferdigstilles på vårparten 2011, og legges frem til behandling innen mai måned. 5 medlemmer og 3 vara ble valgt til komiteen på VT 02/11, 1. februar Av de valgte medlemmene mangler Berg og Fimland vara. Velferdstinget velger N.N. og N.N. som medlemmer til Prinsipprogramkomiteen med hhv. N.N og N.N. som vara. Velferdstinget velger N.N. som vara for Berg og N.N. som vara for Fimland. Supplering av 1 vara til styret til Studvest Styret har overordnet ansvar for driften av studentavisen Studvest. Velferdstinget velger N.N. som vara til Studvest sitt styre. Supplering av 1 vara til Representantskapet til Det akademiske kvarter Representantskapet fungerer som rådgivende organ i saker knyttet til drift, og er klageinstans i vedtakssaker. Representantskapet er også arrangør og valgstyre for generalforsamlingene til Kvarteret. Velferdstingen velger N.N. Som vara til Representantskapet til Det akademiske kvarter Supplering av 1 vara til Studentsamskipnadens styre Styret er det øverste organet i SiB. SiBs styre har ti medlemmer, hvorav fem er studenter, tre er valgt blant de ansatte og to representerer de utdanningsinstitusjonene som er tilsluttet SiB. De sistnevnte velges som regel fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole. Universitetet er fast representert i styret, mens Høgskolen og Norges Handelshøyskole årlig bytter på å ha fast plass og observatørstatus. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Varaer velges for ett år. Velferdstinget velger N.N. som vara til Studentsamskipnadens styre. 19 / 20

20 Valg av 1 medlem og 1 vara til Karrieresenterets styringsgruppe Karrieresenteret ble opprettet i 2001 for å lette overgangen fra studier til arbeidsliv for studentene i Bergen. Målsettingen til Karrieresenteret er å gjøre akademisk kompetanse synlig, anerkjent og etterspurt i regionen. Det skal sitte 1 medlem og 1 vara i styringsgruppen til Karrieresenteret. Velferdstinget velger N.N. med N.N som vara til Karrieresenterets styringsgruppe Suppleringsfullmakt Velferdsstyret innvilges suppleringsfullmakt til alle ubesatte verv. VT 35/11 Eventuelt Formål: Å behandle saker meldt til eventuelt. 20 / 20