Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 16.10.2014 Tidspunkt: 09:00"

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Muntlig orientering: - TV-aksjon Orientering om tiltaksplan Ren havn. Saksliste Saksnr PS 70/14 PS 71/14 PS 72/14 Innhold Kommunereformen Åpningstider bibliotek Kulturskolen - hva nå? PS 73/14 Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Andregangsbehandling PS 74/14 Byggeprosjektoppfølging September 2014 PS 75/14 PS 76/14 PS 77/14 PS 78/14 PS 79/14 Kirkeparken omsorgssenter - driftsorganisering og konsekvenser Sluttbehandling av områderegulering for Rossmolla - Meland Sluttbehandling av detaljregulering for friområdet rundt Storvannet Diverse referatsaker Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 86/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ) Kommunereformen Saken gjelder Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen (Prop. 95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. Merknadene fra stortingsbehandlingen viser at reformen har oppslutning fra et flertall i Stortinget. Kommunene har fått utredningsplikt i forhold til framtidig kommunestruktur og fylkesmennene er gitt et særlig ansvar for å igangsette prosesser i de ulike fylkene. I Finnmark var oppstartmøtet september 2014 i Honningsvåg. KS vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen ser rådmannen det som naturlig at ordføreren tar initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. Sakens bakgrunn og fakta I dag er det 428 kommuner i Norge. Dagens kommunestruktur ble i det alt vesentlige etablert på 1960-tallet basert på Scheikomiteens anbefalinger. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet har det vært sammenslåinger i en del større byområder. Etter årtusenskiftet har det vært 7 frivillige kommunesammenslåinger. Hammerfest og Sørøysund ble sammenslått Begrunnelsen for en kommunereform Regjeringen og stortingsflertallet begrunner kommunereformen med at kommunene de siste 50- årene har fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag kanskje de mest sentrale aktørene i løsningen av viktige samfunnsoppgaver. Det stiller store krav til kommunene. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsoppgaver i framtiden. Regjeringen peker spesielt på følgende utfordringer for kommunene på kort og lang sikt:

3 Befolkningsutviklingen Siden 1970 har befolkningen i Norge økt med 1,2 millioner innbyggere / 32 %. Siden 1985 har veksten vært på 22 %. Denne veksten er imidlertid ujevnt fordelt både mellom landsdeler og i forhold til kommunestørrelse. Folketallet har økt betydelig i de største kommunene, mens kommuner under 4000 innbyggere har opplevd en sterk nedgang. Alderssammensetningen varierer også mellom kommunene og med kommunestørrelse. I 1985 utgjorde antall innbyggere over 67 år om lag 16,5 % av befolkningen både i kommuner som nå har under 4000 innbyggere (gjennomsnitt) og i Bergen og Oslo. I 2013 hadde andelen eldre økt i alle kommunegrupper bortsett fra i de fem største kommunene. For Bergen og Oslo var andelen over 67 år redusert til vel 11 pst. i 2013, mens gjennomsnittet for kommuner med under innbyggere var økt til vel 18 pst. De siste femten årene har kommunene vært gjennom en periode der antall eldre har vært relativt stabilt. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Denne utviklingen vil innebære en betydelig økning i andelen eldre i alle grupper av kommuner i tiårene framover. Det medfører igjen økte utgifter til blant annet pensjoner, helse og omsorg, og vil være en utfordring for offentlige budsjetter. Sentraliseringen Siden den siste store endringen i kommunestrukturen på 1960-tallet har vi opplevd en betydelig sentralisering av befolkningen. Befolkningsveksten i byområdene er ventet å holde seg høy. Her vil også den regionale integreringen fortsette i form av økt pendling og utvidelse av tettstedsområder rundt byene. Sentraliseringen vi har sett de siste 30 årene vil trolig fortsette. For distriktskommunene vil innvandring kunne bidra til å opprettholde folketallet, men prognosene er usikre. En sterk driver for sentraliseringen er kunnskapssamfunnet. Utdanningsnivået i Norge har økt markant siden Andel med høyere utdanning i aldersgruppen år utgjorde 30 % i 2012 mot 7,4 % i På landsbasis studerer over halvparten av studentene utenfor hjemfylket. Søkere utenfor universitetsfylkene er mest mobile, mens ungdom i fylker med universitet/store høgskoler med et bredt tilbud er minst mobile. Andelen kommunalt sysselsatte avtar med økende innbyggertall. I kommuner med under innbyggere arbeider 27,6 % av de sysselsatte i kommuneforvaltningen, mens andelen i kommuner med over innbyggere er 14,6 %. Kommunikasjonene, både hva gjelder tradisjonell transportinfrastruktur og elektronisk, er langt bedre i dag enn for 50 år siden. Dette har gitt folk og foretak større rekkevidde. I 1990 jobbet 28 % i en annen kommune enn bostedskommunen. I 2012 var det tilsvarende tallet 34 %. Den økte pendlingen har først og fremst gitt sterkere integrasjon mellom kommuner i allerede eksisterende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sentraliseringen har samtidig medført færre innbyggere i de mest spredtbygde områdene i landet. Her har det også skjedd en regional sentralisering med vekst i tettstedene. En slik vekst i tettstedene vil gi innbyggerne et større og bredere servicetilbud og dermed bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret kan opprettholdes. Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Kommunene er i stadig større grad involvert i oppgaveløsningen av nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Bærekraftig samfunnsutvikling handler om å møte klima- og miljøutfordringene, sikre gode levekår og sosial inkludering samt bidra til et konkurransedyktig næringsliv. På alle disse områdene har kommunene i dag viktige oppgaver.

4 Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner. Mange viktige oppgaver stiller økte krav til innbyggerne Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Denne reformen var begrunnet i innføring av niårig skole for alle. De siste 50 årene har kommunenes oppgaver blitt utvidet på en rekke områder. Eksempler på dette er: utvidelser av barnehagetilbudet tidligere skolestart universell videregåendeutdanning utvidelser av helse- og omsorgstilbudet kommunene har fått ansvar for sykehjem HVPU-reformen ga kommunene ansvaret for psykisk utviklingshemmede det er gjennomført handlingsplaner for pleie- og omsorgstjenester og opptrappingsplan for psykisk helse samhandlingsreformen fra 2012 forutsetter oppbygging av nye tilbud i kommunene gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og klarere ansvar for forebyggende arbeid PP-tjenesten er utvidet skolestart for seksåringer ble innført i 1997 barnehagereformen med utbygging til full dekning er nylig avsluttet kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeierrollen og til systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer barnevernstjenesten er blitt vesentlig utvidet de siste årene plan- og bygningsloven stiller i dag strenge krav til kommunene i forhold til prosedyrer som skal følges, helhetlig tenkning og samhandling med andre offentlige instanser, næringsliv og innbyggerne Veksten må også ses i sammenheng med den sterke befolkningsveksten som har gitt store sysselsettings- og investeringsbehov for kommunesektoren. I 2012 sto kommunene og fylkeskommunene for vel halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen og sysselsatte om lag en femdel av alle yrkesaktive i landet. Aktiviteten i kommunesektoren målt ved endringer i sysselsettingen, produktinnsats og realinvesteringer har økt betydelig siden Økte krav til kapasitet og kompetanse Veksten i oppgaver, flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsveksten har gjort kravene til kapasitet og kompetanse er betydelig skjerpet de siste 50 årene. Videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunene må konkurrere med andre samfunnssektorer om arbeidskraften. Utfordringer for lokaldemokratiet Lokaldemokratiet er knyttet både til kommunens makt og myndighet og omfanget av reelle beslutninger i kommunen, men også til mulighet for innbyggerne til å påvirke beslutninger som er viktige for hverdagen deres. Regjeringen peker på at etter hvert som oppgavene og ansvaret for kommunene er blitt flere og mer komplekse har det vokst fram flere interkommunale selskaper og økt statlig styring av

5 kommunene. Det pekes på at interkommunale selskaper minsker mulighet til folkevalgt styring og kontroll. Videre uttrykkes det også at for sterk statlig styring utfordrer lokaldemokratiet legitimitet i befolkningen. Regjeringen mener at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale selskaper og behovet for statlig styring. Mål for reformen Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolkningsog næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Prosess og virkemidler Organisering og støtte til de regionale prosessene De regionale prosessene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette de regionale prosessene. Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten Departementet ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS (Kommunesektorens organisasjon) regionalt. KS kan få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene kan brukes til å styrke KS, slik at de kan arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene. Departementet vil utarbeide standardiserte faktaoppsett om sammenslåing. Disse vil ta utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen, relevant tilgjengelig informasjon. Dette skal være et alternativ til større utredninger i kommunene. Faktaoppsettet vil kunne suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Det vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Departementet vil utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne, som et alternativ til folkeavstemninger. Departementet vil dekke inntil kroner til hver kommune til informasjon og høring av innbyggerne. Kommunene velger selv om de vil bruke spørreundersøkelsene eller ha folkeavstemninger, eller gjøre begge deler. Det er viktig at innbyggerne blir hørt.

6 Økonomiske virkemidler Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minimum 20 mill kroner. Maks 65 mill. kroner. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Fremdriftsplan og milepæler De regionale prosessene ledet av fylkesmennene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden Løp 1: Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Øvrige tiltak Lånegodkjenning Departementer sender et lovforslag på høring om at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Godkjenningsordningen er ment

7 å forebygge konflikter som kan oppstå mellom potensielle sammenslåingskandidater, og å hindre rent strategiske tilpasninger eller disposisjoner i forkant av kommunereformen. Hjemmel om pålagt interkommunalt samarbeid Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene (finnes i dag blant annet i plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven). Avvikling av samkommunen Regjeringen tar sikte på å avvikle den muligheten for interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunen. Dersom kommunene har behov for et så omfattende Rådmannens vurdering Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen ser rådmannen det som naturlig at ordføreren tar initiativ overfor omkringliggende kommuner for å få i gang drøftinger om kommunesammenslåing. Det bør arrangeres et felles møte eller flere møter hvor kommunereformen er tema. De enkelte kommunene må deretter avklare om de ønsker å fortsette en prosess med tanke på å etablere en felles kommune. Kommunene samles etter å ha fått mandat fra sine respektive kommunestyrer. I denne forbindelsen bør det skisseres en framdriftsplan prosessplan og organisering. Denne framdriftsplanen kan inneholde: Den enkelte kommune avklarer innen eks om de ønsker å inngå i en felles kommune basert på de utredninger og drøftelser som har vært mellom kommunene i perioden Innen utgangen av 2016 fremmes søknad om kommunesammenslåing Ny kommune vedtas som del av en samlet proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017 En felles kommune etableres eks med lokalvalg til de nye kommunene høsten De økonomiske virkemidlenes utslag for en ny kommune Nedenfor følger en illustrasjon/beregning av økonomiske utslag i inntektssystemet (rammetilskudd) ved endring i kommunestruktur (kilde KS). Alternativene nedenfor er kun ment for å vise økonomiske konsekvenser ved ulike alternativ. Inndelingstilskuddet er ikke «friske penger» men inntekter den nye kommunen skulle mistet etter inntektssystemet, men som den får beholde i år (gradvis nedtrapping). I et tidsperspektiv fram mot 2020 er alt annet enn engangskostnadene og reformstøtten usikre variabler. Dette siden Regjeringen har varslet enn gjennomgang av inntektssystemet i Nytt/endret inntektssystem er planlagt innført i A. Hammerfest og Kvalsund: De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av Hammerfest og Kvalsund kommuner.

8 Folketall : Endringer i rammetilskudd utgiftsutjamning: kr Samlet IS eks. inntektsutjamning: kr Tap av basistilskudd: kr Tap av småkommunetilskudd: Kompensasjon ved inndelingstilskudd: Støtte engangskostnader: kr Reformstøtte kr Samlet kr B. Hammerfest og Kvalsund, Måsøy og Hasvik De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av Hammerfest og Kvalsund, Måsøy og Hasvik kommuner. Folketall : Endringer i rammetilskudd utgiftsutjamning: kr Samlet IS eks. inntektsutjamning: kr Tap av basistilskudd: kr Tap av småkommunetilskudd: kr Kompensasjon ved inndelingstilskudd: kr Støtte engangskostnader: kr Reformstøtte kr Samlet kr C. Hammerfest og Kvalsund, Måsøy, Hasvik, Nordkapp og Porsanger De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av Hammerfest og Kvalsund, Måsøy, Hasvik, Nordkapp og Porsanger kommuner. Folketall : Endringer i rammetilskudd utgiftsutjamning: kr Samlet IS eks. inntektsutjamning: kr Tap av basistilskudd: kr Tap av småkommunetilskudd: kr Kompensasjon ved inndelingstilskudd: kr Støtte engangskostnader: kr Reformstøtte kr Samlet kr Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Hammerfest tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ) 2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at ordføreren skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing.

9 3. Etter drøftingene skal saken behandles i kommunestyre. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret i Hammerfest tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ) 2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at ordføreren skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. 3. Etter drøftingene skal saken behandles i kommunestyre.

10 Saksbehandler: Lars Aude Arnesen/Grethe Johannessen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Åpningstider bibliotek Saken gjelder Bibliotekets åpningstider ble redusert fra og med januar Dette skjedde etter at Finnmark fylkesbibliotek hadde flyttet ut av Hammerfest bibliotek, og samdriften og tjenesteutvekslingen i huset opphørte. Kommunestyret ba i møte 19.juni om en vurdering av konsekvenser av redusert åpningstid. Sakens bakgrunn og fakta Bibliotekets rolle Folkebiblioteket i Hammerfest ble etablert i 1906 og er dermed den eldste kulturinstitusjon i kommunen. I perioden har regionale og fylkeskommunale bibliotekoppgaver av ulikt omfang og med utgangspunkt i forskjellige administrative modeller vært lagt til eller samlokalisert med Hammerfest bibliotek. Fra 1. januar 2014 drives det kun folkebibliotekvirksomhet i Hammerfest bibliotek. Den kommunale folkebibliotekvirksomheten reguleres i bibliotekloven. Her fastslås folkebibliotekenes samfunnsoppdrag slik: 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Det ble foretatt en rekke endringer i bibliotekloven fra og med 1. januar Da kom bl.a. kravet om at folkebibliotekene skal være «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» inn i formålsparagrafen.

11 Med den nye målsettingsparagrafen i mente må folkebibliotekene ha fokus på og måles ut fra sitt totale tilbud og ikke bibliotekets samling og utlån alene. Folkebibliotekets målgruppe er kommunens innbyggere og alle andre som oppholder seg i kommunen for en kortere eller lengre periode. Noen brukergrupper er mer synlige enn andre, og det kan virke som om biblioteket er viktigere i noen faser av livet enn i andre. Barn, ungdom og barnefamilier bruker biblioteket i stor grad. De låner fra samlingen, aktiviserer seg med spill, tegning og høytlesning og de deltar i arrangementer. Det samme gjelder skolene og barnehagene. Fra skolene ser vi en stor økning i etterspørselen etter bokkasser (bøker klasselæreren låner for videre lån til elevene). Mange studenter som ikke har sitt studiested i Hammerfest bruker biblioteket. De låner litteratur fra samlingen, benytter lesesalen eller studieceller eller de trenger hjelp til å låne læremateriell fra andre bibliotek. Vi ser også at nye innbyggere enten de er tilflyttere fra en annen norsk kommune, arbeidsinnvandrere eller bosatte flyktninger o.a. tidlig tar kontakt med biblioteket. Her er det snakk om mange grupper og store forskjeller i behov. De benytter samlingene, tilgangen til trådløst nettverk eller låner bruker-pc. Noen deltar også på arrangementene i biblioteket. Eldre/pensjonister er en stor brukergruppe og de har et vidt spekter av behov og brukeratferd. Biblioteket ser ofte at denne gruppen bruker biblioteket som møteplass, og de benytter ofte bibliotekets aktivitetstilbud. Turister og andre som besøker Hammerfest tar gjerne turen innom biblioteket. Ofte fordi de vil låne PC eller benytte det frie nettverket. Og noen ganger for å stille generelle spørsmål om byen, folket som bor her og annet. Man ser også at biblioteket fungerer som en «selvbetjent servicestasjon» for utskrift, kopiering og lignende. Dette tilbudet er høyt verdsatt av de som ikke har tilgang til slikt utstyr ellers. Oslo kommune har kommet med en bibliotekmelding i 2014 «Borgernes bibliotek». Her fokuseres det bl.a. på at innbyggerne i Oslo skal føle eierskap til biblioteket, og at brukernes behov og ønsker skal stå i sentrum, med barn og unge som målgruppe nummer en. Hammerfest har ikke utformet en slik egen bibliotekmelding eller bibliotekstrategi. Men fokuset på brukernes behov og ønsker, og at barn og unge er den primære målgruppen, både støttes av de som arbeider i biblioteket og påvirker de prioriteringene de foretar. Det er viktig at biblioteket oppfattes som relevant og har en høy bruksverdi for kommunens innbyggere. Biblioteket må treffe brukerne uansett alder med innholdet i samlingen og med det aktivitets- og arrangementstilbudet som blir tilbudt. At barn og unge er å oppfatte som bibliotekets viktigste målgruppe gjenspeiles særlig av det utviklingsarbeidet som har vært drevet ved biblioteket i løpet av det siste året. Bl.a. er det følgende: Fått på plass en egen ungdomsavdeling og bygd opp en allsidig mediesamling for denne gruppen. Dette har bidratt til at ungdom er blitt en mer synlig brukergruppe i biblioteket. Utvidet tilbudet om klassebesøk til 1., 5. og 8. trinn (tidligere 2. og 8. trinn). Gitt et «lesestund»-tilbud for de yngste på sommeren. Har et pågående billedbok-prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket. Arrangert leseaksjonen «Sommerles» for elever i trinn. Mellom barn har deltatt, og biblioteket har mottatt mer enn 650 bokanmeldelser fra deltakerne. Med «Sommerles»-kampanjen føler biblioteket at de virkelig har truffet! Tilbakemeldingene fra både barn og foresatte har vært svært positive. Slike prosjekter vil biblioteket gjøre mer av!

12 Generelt holder Hammerfest bibliotek et høyt aktivitetsnivå. I 2013 var det totalt 79 arrangementer i biblioteket inkludert utstillinger (5 stk). Biblioteket forutsetter å ligge på samme nivå eller høyere ved utgangen av Bibliotekdriften og personalressurser i dag Da Hammerfest bibliotek ble åpnet i Sjøgata 4 i 1992 var bygget dimensjonert for bibliotekdrift fra to samarbeidende institusjoner folkebiblioteket og fylkesbiblioteket med tilsammen 14 medarbeidere på det tidspunktet. Pr har folkebiblioteket en bemanning tilsvarende kun 6,5 stillinger. Ved inngangen til 2014 hadde biblioteket en samling på ca medier (bøker, filmer, lydbøker med mer). Samlingen er fordelt i reoler og magasiner over tre etasjer. Driften i bygget er til dels tungvint og personellkrevende med flere innganger/mange dører, trapper, avstengte magasiner og ingen faste installasjoner for arrangementer (lyd, lys, scene, sitteplasser). Publikum har adgang til samlingen i 1. etasje (utlånsavdelingen) og lesesal/studieceller på galleriet i 2. etasje. Magasinene i 2. og 3. etasje er det kun personalet som har adgang til. Fra 2014 er den ukentlige åpningstiden 35 timer (46 timer til og med 2006 og 43 timer til og med 2013). På ukedagene med 8 timers åpningstid har vi 3 vaktlag a to personer. Dvs. at totalt 6 medarbeidere er involvert i skrankearbeidet daglig. Arbeidsfordelingen er gjerne slik: En person håndterer innlevering og utlån. En person driver veiledning og annen oppfølging av enkeltlånere, bestiller inn materiale fra andre biblioteker samt annet forefallende arbeid. I tillegg har skrankepersonalet stadige turer til de lukkede magasinene i 2. og 3. etasje for å hente etterspurt materiale. Fylkesbiblioteket står fortsatt for fjernlån (utlån til andre bibliotek) fra samlingen her i Hammerfest. Dette er en overgangsordning som varer ut Deretter vil oppgaven og kostnaden komme i tillegg for Hammerfest bibliotek. Det er tatt i bruk en selvbetjeningsløsning for utlån (PC med strekkodeleser). Stadig flere lånere benytter seg av denne. Å ha to personer tilgjengelig i skranken/utlånsarealet i åpningstiden har vært et viktig prinsipp i biblioteket i forhold til kvaliteten på tjenesten som leveres. Et godt bibliotektilbud innebærer kvalifisert personell på jobb det er da vi kan utvikle tjenester i dialog med brukerne. Å være to medarbeidere på skrankevakt er også ei forutsetning for god sikkerhet for ansatte og brukere bl.a. i forhold til brukere med utagerende atferd og ved andre uforutsette hendelser og prinsippet er nedfelt i bibliotekets «ROS-analyse» og «Rutine ved vold og trusler mot ansatte». Reduserte åpningstider fra 2014 Biblioteket hadde følgende åpningstider fram til januar 2014 dvs totalt 43 timer: Mandag torsdag: kl Fredag: kl Lørdag. Kl Da fylkesbiblioteket flyttet ut var det nødvendig å se nærmere på hvordan bibliotekdriften skulle kunne løses innenfor de kommunale rammene alene. Samtidig inntrådte ny biblioteklov med nytt og tydelig fokus på bibliotekets ansvar for aktiv formidling og rolle som uavhengig møteplass og arena for samtaler, debatt og aktiviteter. Biblioteket innså raskt at skulle de opprettholde de eksisterende åpningstidene, og samtidig tilpasse seg den nye hverdagen uten tjenesteutveksling og med nye oppgaver, så måtte det tilføres en ekstra ressurs tilsvarende 50 % stilling. Uten tilgang på ekstra personellressurs var alternativet å justere åpningstidene. Ulike alternativer ble vurdert, og valget falt til slutt på å holde stengt mandager. Tilgjengelighet sett opp mot hensynet til bibliotekets forskjellige brukergrupper ble vektlagt i denne vurderingen og da spesielt hensynet til barn, unge og barnefamilier.

13 Tiltak som kan virke til å frigjøre personalet og bidra til bedre åpningstider Det er identifisert flere tiltak som vil kunne bidra til å frigjøre personale og bidra til bedrede/endrede åpningstider: Selvbetjeningsløsninger for utlån og innlevering der lånerne/innbyggerne betjener seg selv i større grad. Dette forutsetter RFID-merking (radiobrikkemerking) av mediesamlingen. Elektroniske låssystemer som muliggjør bruk av biblioteket utenom bemannet åpningstid. Det er mulig å gi brukere med lånekort tilgang til bibliotekets lokaler og samlinger utenfor bemannet åpningstid - såkalt «Selvbetjente bibliotek». Ubemannet åpningstid krever også investeringer i automatisering og sikkerhet. Stadig flere kommuner etablerer eller vurderer slike løsninger. Det er viktig å understreke at selvbetjening er et supplement til og ikke en erstatning for det eksisterende tilbudet! Åpne magasiner/innlemme magasinene i utlånsarealet der lånerne i større grad betjener seg selv. (Tiltaket forutsetter ombygging.) Faste installasjoner for arrangementer fastmontert AV-utstyr (lyd og lys), øremerket areal med scenerigg eller amfi/sitteløsning. Redusere antallet medarbeidere på enkelte vakter. Redusere åpningstiden på andre dager eller holde stengt lørdager. Flere av tiltakene er inkludert i den vedtatte Kulturplanen. Mediebudsjett I 2012 ble det brukt totalt kr til nye medier, fordelt på kr fra kommunen og kr fra fylkeskommunen, til den felles samlingen i Hammerfest. Fylkesbiblioteket har bl.a. stått for hoveddelen av innkjøpet av lydbøker, faglitteratur på høyere nivå (høgskole/universitet) og klassesett, mens folkebiblioteket har prioritert skjønnlitteratur, faglitteratur på lavere nivå (allmenn/populærvitenskap), litteratur for barn og unge, samt musikk (CD) og film (DVD). Fra februar 2013 har folkebiblioteket kjøpt inn alle medietyper alene. Dette innenfor et mediebudsjett som i 2013 beløp seg til kr som er kr lavere enn det felles budsjettet man hadde for Dette har ført til harde prioriteringer på hva som faktisk blir kjøpt inn, og en merker effekten med et mer begrenset tilbud, spesielt gjelder dette tilbudet av faglitteratur på høyere nivå og lydbøker. I tillegg bidrar økte utgifter til fagprogram og andre økte utgifter til å spise ytterligere av mediebudsjettet. Bibliotekets mediebudsjett for 2014 er på kr Økningen fra 2013 skyldes kortsiktige interne prioriteringer i virksomheten. Rådmannens vurdering Bibliotekets rolle i samfunnet er tydelig definert gjennom bibliotekloven. Fra tidligere å ha hatt fokus på oppbevaring og utlån, så har biblioteket i dag atskillig flere funksjoner, hvor stikkord som «aktiv formidling», «uavhengig møteplass», «arena for offentlig samtale og debatt» er sentrale. Hvordan kommunen ønsker at biblioteket møter de mulighetene og utfordringene gitt i den nye formålsparagrafen, samt driftsutfordringene i etterkant av fylkeskommunens utflytting, er et spørsmål om hvilket ambisjonsnivå vi har for biblioteket vårt. 1. Er vi fornøyd med å være der vi er i dag; med reduserte åpningstider og stadig skrinnere samling? 2. Er ambisjonen å være på det nivået biblioteket var før fylkeskommunen flyttet ut?

14 3. Eller ønsker kommunen å være i forkant og legge til rette for en helhetlig tenkning i forhold til hvordan biblioteket skal møte fremtiden? Da snakker man om en modernisering; hvordan utnytte bygget best mulig for publikum, samt knytte dette opp mot fremtidige driftsmodeller og mediebudsjett. Ligger ambisjonsnivået på nivå 1, så trenger en ikke å foreta seg noe. Vi er allerede der! Er ambisjonsnivået å være på nivå 2, så er behovet å få tilført en halv stillingsressurs, samt øke mediebudsjettet med kr. Ønsker man å velge ambisjonsnivå 3, så foreslår administrasjonen at det utarbeides en mulighetsstudie som har til hensikt og kartlegge behov, muligheter og kostnader for en modernisering av dagens bibliotekdrift og bibliotekbygg. Dette er stipulert til å koste kr. Avslutningsvis kan det greit å minne om strategier og tiltak i kulturplanen, vedtatt av kommunestyret , gitt i kapittel 6 Arenaer for kultur. Strategi: Oppgradere biblioteket for å tilfredsstille dagens og fremtidens behov, bl.a. gjøre hele samlingen tilgjengelig for publikum, samt øke mangfoldet av tjenester og tilbud. Følgende tiltak følger opp denne strategien: Tiltak 44: Det er behov for RFID-merking av hele boksamlingen Tiltak 45: Det er behov for nødvendig midler til å utrede endring og oppgradering av planløsningen for hele bibliotekbygget, inkludert ny innredning og IKT-infrastruktur. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er positiv til tiltak knyttet til åpningstider og mediebudsjett, men at dette må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen Kommunestyret er positiv til at det utarbeides en mulighetsstudie som har til hensikt å kartlegge behov, muligheter og kostnader for en modernisering av dagens bibliotekdrift og bibliotekbygg. Bevilgning av midler til en mulighetsstudie må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret er positiv til tiltak knyttet til åpningstider og mediebudsjett, men at dette må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen Kommunestyret er positiv til at det utarbeides en mulighetsstudie som har til hensikt å kartlegge behov, muligheter og kostnader for en modernisering av dagens bibliotekdrift og bibliotekbygg. Bevilgning av midler til en mulighetsstudie må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen

15 Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret er positiv til tiltak knyttet til åpningstider og mediebudsjett, men at dette må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen Kommunestyret er positiv til at det utarbeides en mulighetsstudie som har til hensikt å kartlegge behov, muligheter og kostnader for en modernisering av dagens bibliotekdrift og bibliotekbygg. Bevilgning av midler til en mulighetsstudie må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen

16 Saksbehandler: Lars Aude Arnesen/Frode Sollie Saksnr.: 2011/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Kulturskolen - hva nå? Saken gjelder Kulturskolen har siden høsten 2011 gjennomført prosjektet «Kulturfagutvikling i Hammerfest» i samarbeid med blant andre grunnskolen. Prosjektet avsluttes sommeren 2015, og det er på tide å evaluere prosjektet med tanke på mulig videreføring av prosjektet innen faste rammer. Sakens bakgrunn og fakta Den ble det fremmet en tilstandsrapport for kulturskolen til politisk behandling. Denne tilstandsrapporten ligger vedlagt, og danner grunnlaget for denne gjennomgangen. Dette saksfremlegget vil i liten grad gjenta tilstandsrapporten, men komme med oppdaterte opplysninger og vurderinger av økonomi og prosjektets fremtid. Kort tilbakeblikk: Vårsemesteret 2011 var det ca. 220 elever ved Hammerfest kulturskole. Staben bestod av 11 personer i 8,35 årsverk. I tillegg til administrasjon bestående av rektor og inspektør var det kun pedagogiske oppgaver/tjenester i kulturskolen. Det var ikke noe formalisert samarbeid mellom kulturskole og grunnskole. Høsten 2011 startet pilotprosjektet «Kulturfagutvikling» i samarbeid med Fjordtun skole. Kulturskolens lærere underviste 1-4 trinn i dans, rytme/trommer og blåseinstrumenter. Kulturskolens ansatte fikk en del av stillingen avsatt til utøvende virksomhet slik at de kunne virke som musikere, i tillegg til pedagoger. De utøvende tjenestene ble solgt ut til næringsliv, Den kulturelle spaserstokken etc. Høsten 2012 gikk pilotprosjektet over i et 3-årig utviklingsprosjekt. Det ble ansatt 4 nye lærere i prosjektstillinger. I samarbeid med Norges musikkhøgskole, Universitetet i Stavanger og Statoil ble kulturuken «Kulturtrøkk» etablert. Status i dag: For skoleåret 2014/2015 er det 370 elever ved kulturskolen. I tillegg undervises ca 350 grunnskolebarn på fem ulike skoler ukentlig i estetiske fag (musikk og dans) av kulturskolens lærere. Det er 15 ansatte ved kulturskolen og totalt ressursbruk til administrasjon, undervisning og utøvende virksomhet er 12,65 årsverk. Det er etablert to forskjellige kulturuker :

17 «Italiensk uke» gjennomføres for andre året på rad, i september i år, i samarbeid med oljeselskapet ENI Norge. Her er det fokus på klassisk musikk med god medvirkning fra kulturskolens fiolinelever. Samarbeidet har bidratt til betydelige sponsormidler som er brukt til innkjøp av klassesett med fioliner. «Kulturtrøkk» gjennomføres for tredje gang i uke 4/ I dette banebrytende samarbeidet med musikkhøgskolen i Oslo får vi anledning til å påvirke hvilken utdannelse fremtidige musikkstudenter får. Musikkpedagogene ved kulturskolen får produsere kammermusikk sammen med de mest talentfulle unge musikerne i Norge. Det er også et meget godt samarbeid med Universitetet i Stavanger i faget dans. Det gode samarbeidet med Statoil omkring «Kulturtrøkk», samt kvaliteten på andre tjenester levert til Statoil, har medvirket til at Statoil har valgt å inngå et samarbeid med kulturskolen om å levere underholdningen til festmiddagen under Barentshavskonferansen var første året i denne avtalen og rammene fra Statoil var da kr ,-. Statoil kunne valgt hvilket som helst nasjonalt eventbyrå til dette, men de har valgt å satse på den kompetansen som er bygd opp lokalt. Hva har vi erfart? Erfaringene med samarbeidet mellom kulturskolen og grunnskolen er veldig gode. Grunnskolen får tilgang til høyt utdannede pedagoger i estetiske fag (musikk og dans) og kulturskolen får flere lærere slik at bredden i undervisningstilbudet er økt. Grunnskolen har bekreftet at de ønsker å videreføre samarbeidet, og bidrar med en ressurs tilsvarende 150 % stilling til dette. Innføring av utøvende virksomhet har økt kvaliteten og statusen på stillingene i kulturskolen. Dette har vært en avgjørende faktor til at vi har vært attraktive for høyt utdannede og dyktige jobbsøkere. Kulturskolens utøvende tjenester kan ivareta utviklingen av en profesjonell konsertkultur i Hammerfest. Utvikling av de utøvende tjenestene i kulturskolen er en god måte å kompensere for nedbyggingen/flyttingen av de fylkeskommunale musikertjenestene i Hammerfest, (les gruppa LINK). Som et resultat av produksjonene med kulturskolens pedagoger/utøvende musikere vi har gjennomført, har kulturskolen opparbeidet seg et godt renommé i næringslivet i kommunen. Vi har derfor fått gode og langsiktige avtaler med oljeselskapene ENI og Statoil. Mulighetene for å selge våre tjenester til konferanser, møter etc. er store dersom vi får beholde nåværende stillingsressurser og organisering. Samarbeidet med Norges musikkhøyskole og Universitet i Stavanger har vært utelukkende positiv, noe også tilbakemeldingene fra dem forteller: «Det har vært meningsfylt og lærerikt for både meg og studentene å møte og samarbeide med våre kolleger i kulturskolen. Studentene fikk veiledning av danselærerne ved kulturskolen, og «bakkekontakt» med feltet og innsyn i virkeligheten på det som kan være en fremtidig arbeidsplass for studentene. Deltakelse i Kulturtrøkk var en enestående type praksis for studentene. De har drevet både workshop og vanlige undervisningstimer med elevene i kulturskole og har møtt alle målgruppene (alderstrinn/nivå).» Leith Symington, universitetslektor, Universitetet i Stavavanger «Jeg opplever samarbeidet med kulturskolen som svært positivt. Et åpent miljø som er fokusert på utvikling. Ledelsen er utrolig samarbeidsvillig og strekker seg uvanlig langt i å realisere ideer og bidra med resurser. Kulturskolen er en veldig bra samarbeidspartner som deler våre ambisjoner om utvikling og som brenner for musikkens stilling i samfunnet. For musikkhøgskolen og studentene er Kulturtrøkk en enestående mulighet til å kjenne på hva som forventes av dem etter studietiden. Arenaen er så åpen at vi får dem til å ta sjanser og prøve nye ting for dem, til å ta stilling til sin og musikkens plass i det norske samfunnet. Den er sjelden åpen som treningsarena i nasjonal og internasjonal sammenheng.» Kjell Tore Innervik, assisterende rektor, Norge Musikkhøyskole

18 Rådmannens vurdering For å kunne drifte og utvikle en god kulturskole videre i Hammerfest må vi finne rett størrelse og omfang. Vi må også prioritere hvilke tilbud vi vil gi og gjennomføre disse med god kvalitet. Prosjektstillingene må ses i sammenheng med hverandre slik at helheten blir dynamisk, fleksibel og formålstjenlig. Når en nå skal vurdere fremtiden til kulturskolen er det derfor i realiteten kun to alternativer: - Videreføre prosjektet på permanent basis fra høsten Avslutte prosjektet og gå tilbake til det aktivitetsnivået som var inntil våren I Kulturplanen, som ble vedtatt av kommunestyret , er det gitt følgende føringer på dette under kap. 5. Barn og ungdom. Mål: Alle barn og unge skal ha mulighet til kunst og kulturopplæring. Strategi: Kulturskolen skal gi undervisning til alle barn og unge som ønsker opplæring i de estetiske fagene. Kulturplanen gir følgende tiltak som kan relateres direkte til videreføring av prosjektet: Tiltak 30: Utvide stillingen for treblåser fra 70 % til 100 % Tiltak 31: Etablere 100 % stilling for fiolin. Tiltak 32: Videreføre 3 prosjektstillinger fra høsten Tiltak 33: Kulturskolen skal bistå med faglig kompetanse til grunnskolenes undervisning i de estetiske fagene.

19 Økonomi I tilstandsrapporten som ble lagt frem i oktober 2013 ble den økonomiske situasjonen i kulturskolen, før prosjektet tok til, drøftet. Negative avvik i både 2010 og 2011 ga følgende dilemma: «Stilt overfor de økonomiske utfordringene i kulturskolen stod den nye ledelsen overfor et valg: a) forsøke å jobbe inn det negative avviket gjennom innsparinger og bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet, eller b) offensiv satsning for å skape ny giv og økt aktivitet, som på sikt vil rette opp det negative avviket. Vel vitende om potensialet dersom de rette grep ble tatt, så valgte kulturskolen alternativ b), og iverksatte prosjektet kulturfagutvikling i Hammerfest. Resultatene av denne satsningen har ført til både økte kostnader og økte inntekter, men en gradvis bedring av økonomien i kulturskolen. Tabellen under viser utviklingen (kommentarer under). Videreføring Tilbake til 2011 R2011 R2012 R2013 B2014 B2015 B2016 B2015 B2016 Lønn Driftskostnader ordinær drift Driftskostnader prosjekt Driftskostnader totalt KOSTNAD TOTALT Foreldrebetaling Dirigenttjenester Salg av tjenester til grunnskolen Statlige refusjoner Øvrig salg av tjenester (ink mva, sykepenger) Øvrig salg av tjenester (eks mva, sykepenger) INNTEKT TOTALT Regnskap Budsjett Avvik i forhold til budsjett/b INVESTERING Kommentarer til tallene: R2011: Det negative avviket på 870 skyldes primært at kveldstilleggene ikke er budsjettert (ca 193 ), lavere elevtall enn budsjettert (ca 202 ), tap på fordringer (188 ), overføring av statlige midler til 2012 (ca 70 ) og diverse overforbruk (ca 220 ). R2012: Det negative avviket skyldes primært at det tok lengre tid å bygge opp inntektsgrunnlaget for prosjektet enn forutsett. Salg av tjenester til næringsliv og skoler var i sin spede begynnelse. Prosessen med å rekruttere flere elever var i gang, men ikke kommet så langt som en ønsket. R2013: I 2013 ga prosjektet omsider effekt i forhold til bunnlinja. Med et negativt avvik på kun 252, var det en forbedring på ca 640 fra året før. Den største effekten var salg av tjenester til grunnskolen og at antall nye elever var begynt å bli merkbart høyere. B2014: For første gang er prosjektet tatt med i budsjettet. Men det er et par faktorer som bør nevnes: flere av de inntektsbringende tiltakene (eks Italiensk uke, Kulturtrøkk, Barentshavskonferansen) er kun ført med nettotall. Driftskostnadene er dermed kunstig

20 lave. Videre er det budsjettert med salg av tjenester til videregående skole (dansefag), men denne har ikke latt seg realisere (ca 200 ). For at budsjettet skulle gå i null, måtte utgiften til en halv prosjektstilling holdes utenfor. Veien videre Som nevnt tidligere i saksfremlegget, så er det i realiteten to veier videre. Enten å videreføre prosjektet innen dagens faste rammer, eller å gå tilbake til start (våren 2011). Begge disse scenarioene er skissert i tabellen over. Det er imidlertid nødvendig å knytte noen kommentarer til disse: Videreføring på dagens nivå: For at kulturskolen skal ha en forutsigbar økonomi er det viktig at kjente utgifter og inntekter er med i disse beregningene. Derfor er alle lønnskostnader lagt ved (ink kveldstillegg, pensjon og feriepenger). Videre er driftskostnadene ved ordinær drift (450 ) lagt på et nivå som gir litt handlingsrom til kulturskolen. Slik situasjonen er i dag er det ingenting igjen når utgifter knyttet til undervisningen er betalt. Driftskostnader til prosjektets aktiviteter er beregnet ut ifra erfaringstallene vi har fra tidligere år. Når det gjelder inntekter så er alle «kanskje»-inntekter skrellet bort. Salg av tjenester til videregående skole (ca 200 ) og statlige refusjoner (ca 350 ) er fjernet. Samtidig er salg av tjenester til grunnskolen bekreftet til å være 150 % stillingsressurs (880 ). Dirigenttjenester forventes å være stabil, mens en forventer i større grad å kunne utnytte potensialet for flere elever på dans og sang ved en videreføring. Avtalene med oljeselskapene ENI og Statoil er tatt med i budsjettet, og forutsattes videreført for at regnestykket skal gå opp. Alle signaler tyder på at det er tilfelle. Konklusjon vedrørende økonomi ved videreføring: For at kulturskolen skal kunne ha et realistisk budsjett som går i balanse, så må det tilføres ca 1,1 mill (avrundet) i ekstra ordinære driftsmidler pr. år. Grunnen til at dette ikke er lavere er bortfall av statlige midler og salg av tjenester til videregående skole. Ved videreføring er det også nødvendig å gi pianisten et arbeidsverktøy (les: piano). Dette krever en investering på 200. Dagens midlertidige løsning er ikke tilfredsstillende. Konsekvens av tilbakeføring til 2011-nivå: I budsjett for 2015 er det tatt med halvårs virkning av prosjektet, mens virkningen av prosjektet er tatt helt ut av budsjettet for Kulturskolen vil ikke lenger være i stand til å selge tjenester til grunnskolen og næringslivet. Aktivitetsnivået vil falle tilbake til kun å dekke primæraktiviteten: undervisning og jule- og sommerforestilling. Både utgiftene og derav inntektene vil naturlig nok bli redusert. Konklusjon vedrørende økonomi ved tilbakeføring: Gitt at prosjektet «Kulturfagutvikling» var en offensiv måte å takle den negative økonomiske situasjonen på i kulturskolen i 2010 og 2011, så vil en fremdeles måtte rette opp i den økonomiske utfordringene kulturskolen var i før prosjektet tok til (2011). Sagt med andre ord: det må gjøres grep for at kulturskolen skal ha et realistisk budsjett å forholde seg til. Det er to alternativer: enten å få tilført friske driftsmidler slik at en kan fortsette med 8,25 årsverk, eller fortsette med nåværende ramme og kutte kostnader. Kostnadskuttene må komme ved å redusere antall ansatte og dermed redusere aktiviteten ytterligere. Beregningene ovenfor tilsier at det er behov for kr 784 i 2015 og, fra og med 2016, ca kr 400 i ekstra driftsmidler. Rådmannen vurderer den aktiviteten som foregår i kulturskolen i dag som svært spennende og nytenkende. Videre viser man kommunens gode vilje til å satse på barn og ungdom. Ved å

21 knytte et aktivt samarbeid med grunnskolen og næringslivet skapes det rom for flere arbeidsplasser i kommunen, flere elevplasser i kulturskolen, økt kvalitet på lærerressursene og derav økt kvalitet på musikkundervisningen i grunnskolen, økt egenproduksjon i kulturskolen og høyere trivsel blant personalet. Det skapes rett og slett bolyst. Erfaringene med prosjektet har vært utelukkende positiv. I tillegg til de lokale gevinstene som nevnt over, så skal ikke effekten av prosjektet som omdømmebygger for Hammerfest kommune undervurderes. Som tilbakemeldingene fra Musikkhøyskolen og Universitetet i Stavanger tilsier, så er kulturskolen en svært anerkjent samarbeidspartner. Det at dette kommer fra tunge aktører innen fagfeltet, må vektlegges stort. Det at Statoil velger å gi kulturskolen en 3-årig avtale i forbindelse med underholdningen til gallamiddagen under Barentshavskonferansen er et annet eksempel på positiv omdømmebygging. Det at prosjektet gir flere elevplasser i kulturskolen og samtidig gir barn i grunnskolen musikkundervisning av svært høyt faglig kompetente pedagoger, gir en unik grobunn for vekst og kompetanseheving i det lokale kulturlivet på sikt. Verdien av alt dette må selvsagt måles opp mot den kostnaden som kreves for å videreføre prosjektet i faste former slik det er pr Ønsker en ikke å videreføre en svært proaktiv og anerkjent kulturskole, så har kulturskolen fremdeles behov for friske driftsmidler for å kunne drifte på 2011-nivå. Er det ikke administrativ eller politisk vilje til å prioritere drift på 2011-nivå heller, så står en i fare for å få en kulturskole som må redusere antall ansatte og dermed aktiviteten for å holde budsjettet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar orienteringen om kulturskolens situasjon til etterretning. 2. Kommunestyret vil vurdere å tilføre nødvendige driftsmidler med sikte på å opprettholde dagens nivå på kulturskolen i forbindelse med budsjettbehandlingen for økonomiplanperioden Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret tar orienteringen om kulturskolens situasjon til etterretning. 2. Kommunestyret vil vurdere å tilføre nødvendige driftsmidler med sikte på å opprettholde dagens nivå på kulturskolen i forbindelse med budsjettbehandlingen for økonomiplanperioden Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning

22 Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret tar orienteringen om kulturskolens situasjon til etterretning. 2. Kommunestyret vil vurdere å tilføre nødvendige driftsmidler med sikte på å opprettholde dagens nivå på kulturskolen i forbindelse med budsjettbehandlingen for økonomiplanperioden

23 Saksbehandler: Grethe Nissen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Rådet for funksjonshemmede /14 Eldrerådet /14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Styret for miljø og utvikling /14 Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Høringsuttalelser Forslag til planprogram Saksdokumenter ikke vedlagt: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Andregangsbehandling Saken gjelder Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, andregangsbehandling. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunestyre har i kommunal planstrategi for vedtatt revidering av kommuneplanens samfunnsdel med oppstart i Hovedmålet med planarbeidet er å utarbeide en revidert kommuneplan, samfunnsdel, for perioden , som gir mål og strategier for en langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling i Hammerfest kommune. Plan- og bygningsloven stiller krav om at det skal utarbeides et planprogram for større kommunale planer. Planprogrammet skal omfatte følgende hovedpunkter: - Formålet med planarbeidet - Planprosessen med frister og deltagere - Opplegg for medvirkning - Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert - Behovet for utredninger

24 Planprogrammet skal sikre kvaliteten i gjennomføringen av planarbeidet, deriblant at det inkluderes en bred medvirkning, at tidsfrister overholdes og krav til offentlighet ivaretas. En god prosess bidrar til forankring av planen både politisk og administrativt. Hammerfest kommune hadde saken om planprogrammet oppe til førstegangsbehandling i juni Planprogrammet har vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det er innkommet 8 høringsuttalelser. Her presenteres hovedinnholdet fra hver enkelt høringsuttalelse med kommentar: Finnmarkseiendommen FeFo har ingen merknader til planprogrammet. Fefo legger til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jfr. Finnmarkslovens 4. Kommentar: Innspillet tas til orientering og vurderes i det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Avinor Avinor viser til planprogrammets omtale av planene for ny flyplass. I Nasjonal Transportplan Meld. St. 26 ( ) er ny flyplass i Hammerfest blant annet omtalt slik: «Avinor har, med bakgrunn i forslaget til Nasjonal transportplan , foretatt en nærmere vurdering av to lokaliteter, Grøtnes og Fuglenesdalen, for en ny lufthavn ved Hammerfest. Utredningen viser at det er operative utfordringer ved begge lokalitetene. Det er behov for utvidede studier av vær- og vindforhold samt vinterdrift. Avinor vil videreføre dette arbeidet i samråd med Samferdselsdepartementet. Avinor skal også foreta en nærmere vurdering av arealreserver ved den eksisterende lufthavnen for å håndtere trafikkveksten de neste 10 årene. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om framtidig lufthavnløsning for Hammerfest når tilstrekkelig beslutningsgrunnlag foreligger.» Vi mener derfor at det er viktig at kommuneplanens samfunnsdel følger opp punkt 4.6 i planprogrammet, spesielt ved å bidra til å vurdere behov for kompenserende tiltak i ventetiden. Kommentar: Innspillet tas til orientering, og kompenserende tiltak i ventetiden i forhold til flyplassutfordringer, vil bli vurdert som det står i forslag til planprogram. Sametinget Sametinget påpeker at kommunen legger frem et gjennomarbeidet og oversiktlig dokument med tydelige målsettinger. Sametingets rolle: Videre orienteres det om Sametingets rolle i planlegging, og det vises til at det i planlegging skal tas hensyn til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget viser til sin rett og plikt til å veilede og delta i planlegging i kommunene når det berører samisk kultur og næringsutøvelse. Det vises til en egen planveileder som også er relevant for kommunal planlegging. Sametinget anmoder Hammerfest kommune om å ta hjelp i veilederen. Medvirkning: Sametinget ser medvirkning fra samiske interesser som viktig og verdifullt i planarbeidet. Innspill til kommuneplanens samfunnsdel: Hammerfest er en del av det tradisjonelle samiske området, både i form av samiske næringer og samiske kulturminner. Kommunen oppfordres til å kartlegge utviklingstrekk og utfordringer blant den samiske befolkningen, og undersøke om det fins behov for tiltak som kan bidra til å styrke den samiske identiteten hos barn og voksne. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det nedfelt at det forventes

25 at kommunene gjennom planleggingen tar sikte på å fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen, og at hensynet til samiske barn vektlegges særskilt. Sametinget er derfor tilfreds med at kommunen har tatt inn dette i planprogrammet. Sametinget ønsker i denne sammenheng at kommunen gjør en vurdering av status, muligheter og utfordringer i forhold til samisk språk og kultur i barnehage og skole. Samisk språk: Sametinget forventer at Hammerfest kommunen innlemmer samiske stedsnavn som en naturlig del av sitt planverk. Næringsutvikling: Reindrift er en tradisjonell samisk næring som er til stede i kommunen. Sametinget registrerer at Hammerfest kommune ønsker å synliggjøre reindriftens interesser og behov, og at bærekraftig reindrift skal tas inn som tema i arealplanen. Dette ser vi som meget positivt. Sametinget er også tilfreds med at samisk næringsutøvelse i kommunen også er et aktuelt tema i planarbeidet. I den forbindelse anmoder vi kommunen å utrede utviklingstrekk og utfordringer også for andre samiske næringer som utmarksnæringer, jordbruk, kulturnæringer, utdanning og språk. Sametinget vektlegger lokal deltakelse i planarbeidet. Vi ber kommunen om å holde tett dialog med reindrifta som er til stede i kommunen også i utarbeidelsen av samfunnsdelen. Kulturminner: Sametinget orienterer om samiske kulturminner i Finnmark, og ber kommunen være særlig oppmerksom på dette i det kommunale planarbeidet. Kommentar: Sametinget ønsker at det skal gjøres en vurdering av status, muligheter og utfordringer i forhold til samisk språk og kultur i barnehage og skole. Videre anmodes det om utredning av utviklingstrekk og utfordringer også for andre samiske næringer som utmarksnæringer, jordbruk, kulturnæringer, utdanning og språk. Dette vil bli vurdert underveis i prosessen, men det foreslås ingen endring i selve planprogrammet. Når det gjelder medvirkning, ser en det som naturlig å ha dialog med reindrifta i løpet av planprosessen. Kystverket Kystverket viser til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utgitt av Miljødepartementet. Kystverket forutsetter at sjøarealene i kommunen blir en integrert del av kommuneplanens arealdel. I den forbindelse er det viktig at dette blir en plan som er fremtidsrettet, avklarer arealbruken og gir en forutsigbar arealforvaltning. Videre bør det være en forutsigbar arealforvaltning av kommunens sjøarealer, slik at disse områdene ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner eller farleder. Nasjonal transportplan: Om kommunen har havnekrav til vurdering hos Kystverket, er det viktig at disse til en hver tid er oppdaterte. Kystverket ber derfor kommunen ta kontakt om det skulle være endringer i havnekravene. Maritim utvikling i Hammerfest kommune: - Havnekrav i kommunen utdyping Polarbasse. Etter NTP og Kystverkets handlingsplan er tiltaket satt opp med oppstart i første fireårsperiode Tiltaket består i breddeutvidelse og utdyping til -17 meter. - Det er søkt om tilskudd til fiskerirettede havnetiltak, post 60 for Tiltakene det er søkt om tilskudd til er flytebrygger i Rypefjord samt mudring og kai på Fuglenes. Eventuell tildeling skjer ved fremleggelse av statsbudsjettet for Sørøysundet og Hammerfestområdet er i Kystverkets rapport «Mulige farleder for store skip» som et område med få fysiske begrensninger for store skip. Størrelsen på havna i Hammerfest tilsier maks skipslengde på ca. 200 meter. Begrensingene i Rypefjord/Polarbase er det satt i gang arbeid for å fjerne/minimerer.

26 Kommentar: Innspillene tas til orientering. Det vurderes underveis i planarbeidet hvorvidt dette er tema som skal gjenspeiles i kommuneplanens samfunnsdel. Fiskeridirektoratet FIF synes det er positivet at kommunen tar utgangspunkt i gjeldende hovedmål. For FIF er det spesielt viktig at det tilrettelegges for fiskeri og akvakultur, og at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på. Fremtidens arealstruktur bør bidra til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen. I den sammenheng oppfordrer FIF Hammerfest kommune til å ha en god dialog med oppdrettsnæringa, lokale fiskarlag og nabokommuner for å komme frem til gode oppdrettslokaliteter som i minst mulig grad kommer i konflikt med andre interesser. Det er vesentlig at kommuneplanens samfunnsdel blir sett i sammenheng med arealdelen. På den måten kan man bidra til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen. Trenden i oppdrettsnæringa er færre og større lokaliteter. Oppdrettsnæringa har derfor behov for større arealer. Kommentar: Kommuneplanens samfunnsdel vil bli sett i sammenheng med arealplanen, og det vil bli vurdert hvordan oppdrettsnæringa omtales i de ulike planene. Statens Vegvesen, Region Nord Statens Vegvesen ser det som naturlig at samferdsel, transport og infrastruktur inngår i kommuneplanen. Vegvesenet vil peke på noen utfordringer knyttet til samferdsel og infrastruktur, primært gang- og sykkelveg, kollektivtrafikk og økende biltrafikk. I samarbeid med bla. Statens vegvesen har kommunen tidligere utarbeidet og vedtatt planer for sammenhengende gang- og sykkelvegnett og kollektivplan, der det er skissert behov for langsiktig strategisk satsning for å få flere over på disse transportformene. Et sentralt virkemiddel vil være satsing på tilrettelegging for gående og syklende og kollektivtrafikk i hele kommunen, og at det vil væreviktige for å redusere bilkjøringen. Tiltakene må også sees i sammenheng med og knyttes opp mot nasjonale føringer på området. Satsingen må forankres i kommuneplanens samfunnsdel. Statens vegvesen ønsker derfor at man i kommuneplanens samfunnsdel vurderer hvordan man vil møte den økende biltrafikken, samt vurdere og drøfte tiltak som vil styrke alternativene som gående, syklende og kollektivtransport. Statens Vegvesen ønsker å bidra og være aktiv part i arbeidet med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel. Kommentar: Innspillene gjeldende trafikale utfordringer for både biler, sykler og gående vil bli drøftet og vurdert i forbindelse med planarbeidet. Finnmark Fylkeskommune Finnmark fylkeskommune mener Hammerfest kommune har gjort et solid forarbeid og derfor bør være godt forberedt til arbeidet med samfunnsdelen. Medvirkning: Petroleumskommunen Hammerfest bør også få med miljøorganisasjonene i denne prosessen. Utredninger: Finnmark Fylkeskommune stiller seg positiv til foreslåtte utredninger, og finner spesielt bruk av fremtidsbilder spennende. Begrensning av samfunnsdelen og prioritering av satsningsområder er nødvendig, og om mulig kartlegging av alternative utviklingsstrategier. Regionale satsningsområder og relevante regionale planer: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at fylkesplanen er faset ut, og erstattet av regional planstrategi som overordnet strategidokument. Det påpekes at Hammerfest kommunes planprogram ikke nevner satsningsområdet Kultur i nord. Fylkesplaner som er relevante for det kommunale planarbeidet:

27 Internasjonale strategier for Finnmark Fylkeskommune : Det anbefales at kommunen utarbeider strategier for hvordan man møter innvandrerne som ressurs. Det anbefales at vi holder oss oppdatert på: Petroleum: Energistrategier for Finnmark Næringsutvikling: Regionalt utviklingsprogram Samferdsel: Regional transportplan for Finnmark Kultur: Regionale kulturstrategier for Finnmark (pågående arbeid) Folkehelse: Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark (pågående arbeid) Opplæring/kompetanse: Regional plan for kompetanse i Finnmark Arealutvikling: Fylkeskommunen forventer at sammenhengen mellom ønsket samfunns- og arealutvikling blir beskrevet og diskutert mer inngående i samfunnsdelen. Regionalt planforum: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på det kan arrangeres regionalt planforum dersom kommunen har behov for det. Der kan det drøftes lokale saker med regionale statsetater, nabokommuner, fylkeskommunen og andre relevante aktører. Slikt planforum anbefales gjennomført tidlig i planprosessen. Kommentar: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at planprogrammet ikke viser til satsningsområdet Kunst i Nord. Dette tilføyes i planprogrammet. Det henvises til en rekke regionale planer og strategier, og disse vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet. Fylkeskommunen forventer at sammenhengen mellom ønsket samfunns- og arealutvikling blir beskrevet og diskutert mer inngående i samfunnsdelen. Dette vil ivaretas. Når det gjelder medvirkning, ber fylkeskommunen oss inkludere miljøorganisasjoner, og dette tar vi til etterretning. Fylkesmannen i Finnmark Etter Fylkesmannen sin vurdering er det utarbeidet er bra planprogram. Fylkesmannen minner om at det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I planprogrammet er det blant annet foreslått at befolkningsutviklingen skal utredes nærmere. I en slik utredning bør også sammenhengen mellom befolkningsutviklingen og arealbehov til boliger, offentlige formål som skoler og barnehager med videre komme tydelig frem. Kommentar: En vil ha fokus på å beskrive sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Når det gjelder utredning vedr. sammenhengen mellom befolkningsutvikling og areal, mener en at dette er godt ivaretatt i delplan for Hammerfest og Rypefjord. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer høringsuttalelsene som gode og relevante for den videre planprosessen. En del av signalene peker på viktigheten av sentrale tema /innhold i selve kommuneplanen, noe gjelder medvirkning og deltagelse og noe gjelder understreking av lovverk og bruk av nasjonale veiledere samt regionale planer. Etter innspill fra Finnmark fylkeskommune gjøres det justeringer i planprogrammet i forhold til hvilke satsningsområder som er regionalt førende, jfr. siste del av pkt 3.1 i planprogrammet. For øvrig vil en etterstrebe å legge til grunn nasjonale og regionale føringer, og ta med innspill, forslag og veiledning, jfr. kommentarene under de enkelte høringsinnspill. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer.

28 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstilligen enstemmig vedtatt.

29 Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer. Saksprotokoll i Eldrerådet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer.

30 Saksbehandler: Håkon Rønbeck Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 91/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Byggeprosjektoppfølging - Sept 2014 Saken gjelder Prosjektavdelingens rapport medio sept Sakens bakgrunn og fakta Kirkeparken parkering FREMDRIFT: Byggearbeider og parkeringsteknikk ferdigstilt. Det pågår sluttarbeid med montering av innvendige skilter. Uten omhus arbeider som fortau og fortaus varme ferdigstilles når hele bygget er ferdig sommeren FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: Parkeringsanlegget bygningsmessige del er overtatt Parkeringsteknikk er egen leveranse utenfor totalentreprisen og ferdigbefaring ble avhold Aksept av overlevering parkeringsteknikk tas stilling til når overleveringsprotokoll foreligger. ENDRINGER: Det det er sendt 3 stk endringsordrer på til sammen eks mva. reduksjon av entreprisekost på kr eks. mva. Refuger ved innkjøring, nødstrøm pumpesump, parkeringsteknikk. Kommunestyret har vedtatt kjøp av inntil 32 tilleggsplasser for kr inkl. mva. ØKONOMI: Etter det en kan se er det usikkerhet til om nåværende budsjett på 97,5 mill er tilstrekkelig til å bygge 232 plasser inkl. parkeringsteknikk. Årsaken til dette er blant annet kostnader til nødstrøm som ikke var med i opprinnelig budsjett og økte kostnader for rådgivning parkeringsteknikk. Forsinket overlevering kan føre til krav om døgnmulkt og også andre motkrav er under vurdering.

31 Omsorgssenteret, POS: FREMDRIFT: Consto AS opplyser at de ligger ca. 3 uker etter fremdriftsplanen til Pleie og omsorgssenteret, men entreprenøren regner med å være ferdig til kontraktfestet overlevering. FERDIGSTILLING/OVERTAGELSE: Det er inngått avtale om brukstakelse for Plan 2 og de 9 kontorene i plan 0 som ligger mot Parkgata. Plan 1 skal brukstas 15/ Resten av plan 0 skal overleveres 6/ ØKONOMI: Det har kommet flere store uforutsette tillegg. Reservekraftanlegg kr 2,7 mill Pasientsignalanlegg kr 2,7 mill Utstyr til kjøkken kr 1,26 mill Lys/armaturer til pasientstell antatt kr 0,48 mill Miljøbelysning kr 1,25 mill Sum kr 8,43 mill Alle priser er eks.mva. Dette medfører at budsjetterte marginer og reserver er brukt opp. Det er en del poster som muligens kan bli noe mindre enn budsjettert, men det er usikkert ennå. Nåværende budsjett er på kr og det kan bli overforbruk.

32 15 Omsorgsboliger over POS: FREMDRIFT: Etter plan, ferdigstilles mai 2015 ØKONOMI: Det er budsjettert kr 46, 7 mill og det foreligger ingen signaler om avvik. Nye Håja Barnehage FREMDRIFT: Fremdrift er i grove trekk i henhold til oppsatt plan. Det pågår uteomhusarbeider med planering av lekeplass legging av kunstgress og montering av utv. belysning, asfalt er planlagt ferdig i løpet av september. På grunn av lav temperatur er det valgt å utsette topplag på gummiasfalt til neste sommer. Lekeplass kan likevel brukes som normalt. Varmepumpe luft til vann er forsinket på grunn av transportskade og ny pumpe leveres i løpet av oktober og kobles da til varmeanlegg og ventilasjon. FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: Barnehagen er overlevert og tatt i bruk 20. august ENDRINGER: Det er ikke endret på beskrevet løsninger i prosjektet. Tilleggsarbeider kommer av mangler og feil i beskrivelse, som byggherre ikke kan unngå å måtte ta regningen for når kontrakt er skrevet og prosjektet er byggherrestyrt. Det er sendt ca. 160 stk endringsanmodninger/avvik i prosjektet fra entreprenører. Brorparten av disse tilhører Bok 2. Bygningsmessig kontrakt. Prosjektleder har tatt bort arbeider i kontrakt for ,- for å redusere kostnadssprekk, dette beløp er ført som en negativ endring (alle tall eks. mva). ØKONOMI: Nåværende budsjett på 63,5 mill er for lavt for å komme i mål med prosjektet. En har forsøkt å ta ned prosjektet der det har vært mulig, men hensynet til operativt bygg ved overlevering begrenser hvor mye som lar seg fjerne.

33 Skjermet avd. Rypefjord sykehjem: FREMDRIFT: Det gjenstår ennå justering av tegninger før en kan søke om investeringstilskudd i Husbanken og realisere prosjektet. ØKONOMI; Det er budsjettert kr 1,2 mill til prosjektet. Sentralkjøkken, Rypefjord Sykehjem: Som det fremgår av sak 77/14, som ble trukket fra behandling, viste det seg, etter 2 utlysninger på Doffin, at man bare fikk et tilbud og prosjektet ble betydelig dyrere enn budsjettert. Det var da nødvendig å også tenke alternative løsninger raskt da middagsleveranser til POS bør være etablert ved ferdigstilling av POS. Det er derfor foretatt flere mulighetsstudier: Plassering av nytt sentralkjøkken ved POS. Denne viste flere negative trekk. Trafikkavvikling, varemottak og avfallshåndtering vil kunne medføre farlige situasjoner Plasseringen vil kunne vanskeliggjøre driften av parkeringsanlegget. Det tilgjengelige arealet vil kunne bli knapt og man har ikke rom for eventuelle senere utvidelser. Man oppnår ikke produksjonslinje på 1 plan Plasseringen vil forringe utsiktsforholdene for andre lokaler i POS Innebærer krav om full ny anbudsrunde med sannsynlig forsinket driftsstart Sentralkjøkken i «bohusbygningens» vestre del, rett overfor POS. Denne viste at en kjøkkenløsning her vil kunne fungere men ikke være optimal med tanke på: Begrenset areal ( m2) Begrensede utvidelsesmuligheter Varemottaksplasseringen er ikke en god løsning «Kronglete» interntransport Nødvendig å kompensere dagens leietaker som eventuelt må ut før utløpet av sin leietid Innebærer krav om full ny anbudsrunde ved ombygging med sannsynlig forsinket driftsstart

34 Noe av dette vil kunne løses i en videre prosess som, i tilfelle man valgte denne løsningen, må gjennomføres før en kan iverksette dette. Denne prosessen vil ta tid og resultatet er usikkert. Ved en leie av disse lokalene vil en måtte forvente en innvestering i kjøl/frys og utstyr på anslagsvis kr 6 mill, og vil ha en leiepris i tillegg. Andre lokaler som Hammerfest Kommune disponerer/eier Man har vurdert alternative lokaler uten at man har funnet noen gode alternativer innen en fornuftig tids og kostnadsramme. Ombygging av andre lokaler ville også kreve full ny anbudsrunde med den tidsbruk det innebærer. Gjennomgang av kostnadsbildet ved realisering av den vedtatte realiseringen på Rypefjord Sykehjem. Heller ikke denne løsningen er optimal, men det vil være den raskeste løsningen og er i h.h.t allerede vedtatte planer. Ettersom en har hatt 2 utlysninger i Doffin uten å ha oppnådd reel konkurranse, samt kun har fått tilbud vesentlig over budsjett, har kommunen avlyst konkurransen fordi tilbudet ikke er egnet. Det kan nå gjennomføres en direkteanskaffelse. Det pågår nå en prosess for å forsøke å ta ned kostnadene uten å endre sentrale punkter for deretter å gjennomføre en direkte anskaffelse hvor 3 aktuelle tilbydere inviteres til å gi pris. (Tilbudsgiver i de 2 første konkurransene vil være en av disse.) Anskaffelsesreglene innebærer at prosjektet ikke kan endres vesentlig. Gjennomføringen av denne løsningen vil medføre en ekstra bevilgning og saken vil fremlegges for endelig beslutning til neste møte. Tilbygg turnhall: INNGÅTTE KONTRAKTER: Byggtjeneste AS. Prosjektering av grunnarbeider. FREMDRIFT: Prosjektering av grunnarbeider er iverksatt og det planlegges oppstart i løpet av høsten med grunnarbeidene. Videre skal selve hallen prosjekteres i løpet av vinteren og arbeider ut på anbud. Her er brukermedvirkning et sentralt element. Oppføring av selve hallen kan påbegynnes vår/sommer Litt avhengig av byggets endelige innhold kan en forvente at det kan stå klart til bruk i løpet av vår/sommer ØKONOMI: Det er budsjettert kr 18,5 mill. Allmed Legesenter Ny lokaler til Allmed Legesenter har vært vurdert opp mot opprusting/utbygning av nåværende lokaler. Det har også vært interne drøftinger knyttet til å flytte. Også å samle alle 3 legesenter i Strandparken har vært vurdert. Ved utlysning av tilbud på leie av lokaler kom det inn 2 tilbud og det pågår nå en prosess internt i tjenesten for å vurdere de forskjellige alternativene. ØKONOMI: Det er budsjettert kr 1,85 mill pr år i leiekostnader. Akkarfjord branngarasje: Byggeoppdraget har vært ut på anbud og det innkom 3 anbud. Det rimeligste anbudet medfører en kostnadsramme på kr 1,5 mill eks mva, mens bevilget beløp er på kr 1,2 mill. Tilbudene er altså ikke egnet og saken må opp til ny behandling. For å kunne fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for den videre prosessen er det utarbeidet en Risiko og Sårbarhets Analyse (ROS) for Akkarfjord, Brann og redning. Analysen gir følgende forslag til prioriterte tiltak:

35 Forutsetninger for at reservestyrken/hjelpemannskapene i brannvesenet kan håndtere de uønskede hendelsene er: Egnet lagringsplass som er funksjonell for oppbevaring av personlig vernebekledning. Oppbevaring av utstyr til brann- og redningsarbeid. Egnet lagringssted av en henger eller lignede til å frakte brann utstyret med. Den privateide brannbilen inngår ikke i beredskapen og branngarasje er ikke med i tiltakene. Forslag fra arbeidsgruppen er å frigjøre et areal i kjelleren på skolen til beredskapsformål eller bygge en bod tilknyttet skolen. Et annet alternativ er å frigjøre et areal eller bygge en bod på det private Fiskebruket. ( dette må avklares med eier av fiskebruket). Saken fremlegges derfor som egen sak for avgjørelse. Omsorgsboliger Mellomvannet FREMDRIFT: Det er utlyst arkitekt konkurranse om utarbeidelse av skisseprosjekt og Arkhaus er nå i gang med utarbeidelse av skisser. Arealstudiene viser at man, ved å ta med arealet som er avsatt til Krisesenter i Mellomvannet boligfelt, har en mulighet til å dekke tjenestens behov for 21 brukere dersom en får innvilget dispensasjonssøknad om økning av utnyttelsesgrad.

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Kommunestyret Saksdokument Saksmappenr: 2014/4045 Saksbehandler: Hugo Thode Hansen Arkivkode: 002 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.08.2014 Kommunestyret 04.09.2014 KOMMUNEREFORMEN Vedlegg:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret slutter seg til vurderingene i saksutredningen.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret slutter seg til vurderingene i saksutredningen. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/53-1 Arkiv: 030 &23 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: KOMMUNEREFORM - UTREDNING Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: :::

Detaljer

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 02.10.2014 2014/672 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet 13.10.2014 37/14 Kommunestyret 04.11.2014 Kommunereformen

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN sett fra regionalt nivå. Lars Dahlen, KS Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN sett fra regionalt nivå. Lars Dahlen, KS Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN sett fra regionalt nivå Lars Dahlen, KS Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret

Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Lars Aude Arnesen/Frode Sollie Saksnr.: 2013/2195-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksdokumenter vedlagt:

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 9 FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Margrethe Hagerupsen Arkiv: 001 &23 Arkivsaksnr.: 14/1947

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Margrethe Hagerupsen Arkiv: 001 &23 Arkivsaksnr.: 14/1947 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Margrethe Hagerupsen Arkiv: 001 &23 Arkivsaksnr.: 14/1947 Kommunereformen - Framtidens kommunestruktur... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg:

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det: Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Martin Hill Oppegaard 12. Mars 2015 2 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Kommunereform. Prosjektplan

Kommunereform. Prosjektplan Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Saksfremlegg med innstilling

Saksfremlegg med innstilling Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Utvalg: Møtested: Gjenreisningsmuseet, Musikkrommet 2. etg. OBS. endring av møtested. Dato: Tidspunkt: 10:00

Utvalg: Møtested: Gjenreisningsmuseet, Musikkrommet 2. etg. OBS. endring av møtested. Dato: Tidspunkt: 10:00 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Gjenreisningsmuseet, Musikkrommet 2. etg. OBS. endring av møtested. Dato: 06.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Kommunereformen. Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler

Kommunereformen. Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler Kommunereformen Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler v. avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen Viktige nasjonale milepæler

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside) ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

Kulturskolen I Måsøy.

Kulturskolen I Måsøy. HØRINGSUTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE: I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.: 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra

Detaljer

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest Kommunereform Samnanger kommune 18.06.14 Victor Ebbesvik, KS Vest Hvorfor har vi debatten om kommunereform? Alle politiske partier sier noe om dette i sine programmer for denne perioden KS landstinget

Detaljer

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-2 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets

Detaljer

Kommunesammenslåing som utvikling

Kommunesammenslåing som utvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesammenslåing som utvikling Statssekretær Paul Chaffey Lillestrøm, 24. april 2017 Lavere oljeproduksjon Eldre befolkning Urolig verden Teknologi Flere eldre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Øvergaard, Nina

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer