MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsaker: 12/55-32 Avgjørelse på klage om fordelingsnøkkel Luftovervåkingsprogram 12/ Underretning om vedtak Fylkesplan for Nordland SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/13 12/2296 DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 48 BNR. 7 26/13 12/2336 DELING/JUSTERING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 112 BNR. 4 27/13 13/630 TILSKUDD FRA LANDBRUKSFONDET /13 10/1142 PLAN 2123: DETALJREGULERING SØRLANDSVEIEN 52 OG 54 - MERKNADS-/ SLUTTBEHANDLING 29/13 12/539 PLAN 2133: DETALJREGULERING FOR HOLMEN HOTELL, MO - MERKNADS-/ SLUTTBEHANDLING 30/13 11/344 PLAN 2128: DETALJREGULERING FOR TOMT K2, MOBEKKLEIRA. PRIVAT FORSLAG. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN. UTVALG FOR MILJØ-, PLAN og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll (sekr) Side 1 av 60

2 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ TEK/EOK/JTS G/B-F 17/ /13 Arne Morsdal TILLATELSE - TILBYGG, KVERNKROKEN 16 13/ TEK/EOK/JAS G/B-F 20/ /13 NORCONSULT AS TILLATELSE TIL NY VENTILASJON I GARDEROBE/KONTORBYGG - MELLOMVIKA 31 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 3/1 4611/13 Svein Morten Hesjevik TILLATELSE TIL TILTAK - OPPRETTELSE AV FESTEGRUNN - PUNKTFESTE - GNR 3 BNR 1 - HESJEVIK 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 20/ /13 Multiconsult AS RAMMETILLATELSE - OPPARBEIDELSE AV TOMT, STIGERPLATÅET 13/ TEK/EOK/JAS G/B-F 131/ /13 Stig Arne Jensen TILLATELSE TIL RIVING AV EKSISTERENDE GARASJE,OG OPPFØRING AV NY SANKTHANSVEIEN 13 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 24/ /13 Tegneverket Arkitekter AS RAMMETILLATELSE - TILBYGG - GARDSBAKKEN 16, GNR 24 BNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 15/ /13 Åge Nerdal TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - NY GARASJE, RIVING AV GARASJE OG UTHUS - SØRLANDSVEIEN 450, GNR 15 BNR 12 13/ TEK/EOK/JAS G/B-F 20/ /13 Frank-Stian Olsen TILLATELSE TIL PÅBYGG, NEDRE FAGERÅSEN 6 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 158/ /13 Per Nonskar/Edel Flønes

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - TILBYGG - STRAUMEN, GNR 158 BNR 10 12/ TEK/TEKSJ/SSE /13 Nordland fylkeskommune FYLKESPLAN FOR NORDLAND UNDERRETTING OM VEDTAK 12/ TEK/MK/HSH K /13 Klif AVGJØRELSE PÅ KLAGE OM FORDELINGSNØKKEL - LUFTOVERVÅKNINGSPROGRAM 13/ TEK/EOK/JAS G/B-F 147/ /13 Andrè Fischer TILLATELSE TIL OPPFØRING AV NYTT ANNEKS TIL HYTTE, UMBUKTA 12/ TEK/MK/HSH K /13 Klima- og forurensingsdirektoratet KRAV TIL AVSLUTNING OG ETTERDRIFT FOR DEPONI 2.1 VED GLENCORE MANGANESE NORWAY 13/ TEK/EOK/JAS G/B-F 22/ /13 Hans M. Olsen TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE I LILLEÅSEN 27 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Rana kommune, EOK TILLATELSE TIL TILTAK - DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 20 BNR 662 FRADELING AV TOMT PU2 I REGULERINGPLAN 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland TILLATELSE TIL TILTAK - DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 20 BNR 18 FNR / TEK/EOK/ILAS G/B-F 17/ /13 Nordbohus Bernhard Olsen as

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold RAMMETILLATELSE - NY ENEBOLIG OG GARASJE - HESTGJERDET 38 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 144/ /13 André Rydning TILLATELSE TIL TILTAK - HYTTE - DJUPBEKKEN/ÅGTJØNNA - GNR 144 BNR 4 FNR 6 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 17/ /13 Jim Rune Fjelldal TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG - MARKAVEIEN 24 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 190/4 5823/13 Asle Nystad TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - GARASJE - SJONHAGENVEIEN 38, GNR 190 BNR 4 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 132/ /13 Handverkeren Bygg og Utleie as RAMMETILLATELSE - TILBYGG - SKILLEVOLLEN 7 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 147/ /13 Rambøll TILLATELSE TIL TILTAK - NY MAST - DUNDERLAND 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Rana kommune v/dag Arnfinn Nilsen TILLATELSE TIL TILTAK - DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 20 BNR 65 NORDLANDSVEIEN 75, GNR 20 BNR 65 FNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 18/ /13 Egon Ritzmar TILLATELSE TIL TILTAK - DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 18 BNR 23 FRADELING AV TOMT VATNAVEIEN 20 I REGULERINGSPLAN 12/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 139/ /13 Bernhard Olsen AS RAMMETILLATELSE - SKYTTERANLEGG PÅ ALTEREN - SNEFJELLÅVEIEN 28, GNR 139 BNR 12 FNR 1

5 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Skog Eiendom AS FORELØPIG VURDERING OG MANGLER I MOTTATT DELESØKNAD - RANHEIMGATA 19/21 - GNR 20 BNR / TEK/EOK/JAS G/B-F 22/ /13 Kim Ronny Haugnes TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE - FALKFLÅGET 17 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 22/ /13 Tom Hilmar Lysheim TILLATELSE TIL TILTAK - PÅBYGG BOLIG - RUNDEN 12 - GNR 22 BNR 509 FNR 95 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 94/ /13 NAF Øvingsbane Mo i Rana TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG - NAF ØVINGSBANE 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 22/ /13 Ståle Furuheim TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - DOBBELGARASJE MED BOD - NILS ERIKSENS VEI 3 - GNR 22 BNR 36 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 17/ /13 Knut Skevik TILLATELSE TIL TILTAK - DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 17 BNR 1 FRADELING AV TOMT TIL EKSISTERENDE FESTERETT GNR 17 BNR 1 FNR 130

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Sak 25/13 DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 48 BNR. 7 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 48/7 Arkivsaksnr.: 12/2296 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av inntil 2,5 daa bebygde areal til boligformål fra eiendommen gnr.48, bnr.7 som vist på vedlagt kartutsnitt. 2. Med hjemmel i Kommuneplanens arealdel gis det tillatelse til fradeling av inntil 2,5 daa bebygde areal til boligformål fra eiendommen gnr.48, bnr.7 som vist på vedlagt kartutsnitt. innenfor LNF2 område hvor det i planen er åpnet for spredt boligbebyggelse. 3. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana, Side 2 av 60

15 Sak 25/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av inntil 2,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.48, bnr.7 i Rana kommune som vist på vedlagt kartutsnitt, formålet med fradelingen er boligformål. Bakgrunn: Eiendommen 48/7 ligger nederst i Plurdalen ca 25km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt 642daa hvorav 23 daa dyrket areal, og 400daa produktiv skog. Eiendommen ligger i et uregulert område som i kommuneplanens arealdel er definert som LNF2 område hvor spredt boligbygging er tillatt, i gjeldende planperiode er det tillatt fradelt 6 boligtomer i dette området. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Det er våningshus nr.2 som søkes fradelt. Fradelingen vil ikke påvirke eiendommens avkastning nevneverdig. På gårdskartet er deler av omsøkt areal bonitert som fulldyrket areal. Arealet er imidlertid svært grunnlendt og ikke egnet for å drives med dagens redskap. Det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med landbruksdrifta. Med å fradele boligtomt i tilknytning til jordbruksareal, kan fradelingen medføre fremtidige drifts eller miljømessige ulemper. Tomten er i dette tilfellet søkt plassert opp mot areal som ikke anses egnelig til landbruksproduksjon, og det er ikke påregnelig at fradeling av boligtomter vil ha nevneverdige negative konsekvenser i forhold til gårdsdriften. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastningsgrunnlag nevneverdig og vil ikke føre til noen konflikter i forhold til eventuell landbruksdrift. Omsøkte eiendom er en liten landbrukseiendom som ikke er i selvstendig produksjon og som har et så beskjedent driftsgrunnlag at det ikke vil kunne forvente å komme i selvstendig drift. På bakgrunn av dette anbefales det at det gis tillatelse til fradeling og omdisponering etter Jordloven Andre mulige konsekvenser: Reindrift Området eiendommen ligger i er i reindriftskart avmerket som vårbeite1 og høstvinterbeite2, men vi kan ikke se at fradeling av bebygd areal vil ha noen innvirkning på reindrifta i området. Allmennheten Ingen kjente interesser. Side 3 av 60

16 Sak 25/13 Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Søknaden skal vurderes etter Lov om forvaltning av naturens mangfold. Arealet som søkes fradelt er delvis bebygd og delvis tidligere dyrket areal og etter administrasjonens vurdering vil omsøkte tiltak ikke medføre at lovens formålsbestemmelse bli vesentlig tilsidesatt. Avkjørsel: Statens Vegvesen har gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. vurdering: Det er våningshus nr.2 som søkes fradelt. Fradelingen vil ikke påvirke eiendommens avkastning nevneverdig. På gårdskartet er deler av omsøkt areal bonitert som fulldyrket areal. Arealet er imidlertid svært grunnlendt og ikke egnet for å drives med dagens redskap. Det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med landbruksdrifta. Vi ser ikke at fradelingen av omsøkte areal vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området. Området er i kommuneplanen LNF-2 hvor spredt boligbygging er tillatt og det ikke nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Saken har vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til søknaden. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastningsgrunnlag nevneverdig og vil ikke føre til noen konflikter i forhold til eventuell landbruksdrift. Omsøkte tomt vil ikke berøre naboeiendommer nevneverdig og vil ikke være til sjenanse for eksisterende bebyggelse i området. "Kommunens egne føringer og planprinsipper" for gjeldende arealdel til kommuneplanen sier det er ønskelig å styrke bosettingen i distriktene. Konklusjon: Vi ser ikke at fradeling av omsøkte boligtomt vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området selv om fradeling av boligtomt i tilknytning til jordbruksareal kan medføre fremtidige drifts og/eller miljømessige ulemper. Området er i kommuneplanen definert som LNF-2 hvor spredt boligbygging er tillatt og det ikke nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil2,5 daa bebygd areal til boligformål som omsøkt. Vedlegg: Situasjonskart Gårdskart Oversiktskart Sverre Å. Selfors teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 4 av 60

17 RANA KOMMUNE Sak 26/13 DELING/JUSTERING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 112 BNR. 4 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 112/4 Arkivsaksnr.: 12/2336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av inntil 2daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.112, bnr.4 som vist på vedlagt kartutsnitt. Med hjemmel i Jordlovens 9 tillates samme areal omdisponert til boligformål. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av inntil 2 daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.112, bnr.4 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Ny tomt gis avkjørselstillatelse til kommunal vei Hauanveien 5. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana, Side 6 av 60

18 Sak 26/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt begrunnet søknad om fradeling av ca 2daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.112, bnr.4. Formålet med fradelingen er boligformål. Dagens eier av 112/4 skal overdra eiendommen til sin datter og ønsker i forbindelse med eiendomsoverdragelsen tomt til ny bolig. Eiendommen 112/4 ligger på Hauahei ca 20km fra mo sentrum. Eiendommen ligger i uregulert område som i kommuneplanen er definert som LNF-1, hvor det i bestemmelsene til KA heter Innenfor disse områdene tillates ikke fradelt tomt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, dersom det ikke foreligger særskilte grunner for å dispensere. I arealdelens retningslinjer heter det at Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn 1,5daa. Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen er på totalt 1.056daa hvorav 204daa er bonitert som fulldyrka areal og 807daa produktiv skog i middels og lav bonitet. Eiendommen har en melkekvote på liter, denne leies ut. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og Plan- og bygningslovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Fradeling av tomt i tilknytning til landbrukseiendommer kan føre til konflikter mellom eier av boligtomt og eier av jordbruksarealet rundt i forbindelse med gjerder/husdyrhold/beiting, hund-beitedyr og andre driftsmessige forhold. Omsøkte areal er klassifisert som produktiv skog middels bonitet. I området er det tidligere fradelt hytte tomter. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastning nevneverdig. Tomta grenser ikke direkte til dyrket areal og det er lagt inn en grense på ca 15 meter mellom dyrka areal og tomtegrense. Omsøkte eiendom er en landbrukseiendom med et slikt driftsgrunnlag at det ikke vil være forsvarlig med to bolighus på eiendommen. Det er imidlertid ønskelig med fortsatt bosetting i området og det vil lette en eiendomsoverdragelse om neste generasjon får mulighet til å etablere seg i nærområdet. På bakgrunn av dette mener vi det vil være forsvarlig å tillate fradeling av boligtomt på eiendommen Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Side 7 av 60

19 Sak 26/13 Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Reindrift Vi kjenner ikke til noen spesielle interesser for reindriftsnæringen der tomten er søkt plassert. I følge beitekart for reindrift er det ikke avmerket verken beiteområde eller trekkveier i aktuelle område. På bakgrunn av dette har ikke søknaden vært på høring til reinbeitedistriktet. Allmennheten Ingen kjente interesser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Det er ikke registrert spesielle naturtyper eller arter i omsøkte området. Området er bevokst med produktiv granskog. Ras- / flomfare: Det er ikke registrert skredfare eller kvikkleireforekomst i området som søkes fradelt. Vurdering / konklusjon: Plan- og bygningsloven 19-2 fastslår at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I omsøkte området skal landbruksinteressene tas hensyn til. Vi ser ikke at fradeling av omsøkte boligtomter vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området selv om fradeling av boligtomt i tilknytning til jordbruksareal kan medføre fremtidige drifts og/eller miljømessige ulemper. Omsøkte tomter vil ikke berøre naboeiendommer negativt og vil ikke være til sjenanse for eksisterende bebyggelse i området. Arealet som søkes fradelt er produktivt skogsareal og fradelingen vil ikke reduserer eiendommens avkastning nevneverdig Omsøkte eiendom er en landbrukseiendom med et slikt driftsgrunnlag at det ikke vil være forsvarlig med to bolighus på eiendommen. Det er imidlertid ønskelig med fortsatt bosetting i området og det vil lette en eiendomsoverdragelse om neste generasjon får mulighet til å etablere seg i nærområdet. På bakgrunn av dette mener vi det vil være forsvarlig å tillate fradeling av boligtomt på eiendommen. Side 8 av 60

20 Sak 26/13 Området er i kommuneplanen LNF-1 hvor spredt boligbygging ikke er tillatt og det nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn uttalelse fra Sametinget som ikke har noen innvendiginger, ingen andre høringsparter har kommet med uttalelse. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 2,5daa ubebygd areal til boligformål Vedlegg: Situasjonsplan Gårdskart Oversiktskart Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbruksjef Side 9 av 60

21

22

23 TEGNFORKLARING m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /4 Tilknyttede grunneiendommer: 112/4 = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (DEKAR) 204,3 0,0 0,0 0,0 0,6 740,3 66,3 0,1 0,0 40,7 0,0 3,6 0,0 1055,9 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. 204,3 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. 807,3 40,7 3,6 1055,9 Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Markslagsgrenser Eiendomsgrenser

24

25 RANA KOMMUNE Sak 27/13 TILSKUDD FRA LANDBRUKSFONDET 2013 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: 242 V Arkivsaksnr.: 13/630 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Forslag til vedtak: Søknad Tilskudd Brannvarslingsanlegg Økonomisk utredning samdrift Plastinnsamling Utgiftsdekning jervejakt Åtebu for jervejakt Utgiftsdekning sporing av bjørn på våren Felles kurs og studieturer for gårdbrukere Stipend landbruksutdanning Melkebarten AS Sum Rådmannen i Rana, Side 10 av 60

26 Sak 27/13 Ut fra Landbruksfondets retningslinjer bør rentene fortrinnsvis brukes til direkte tilskudd til fremme av landbruket, formål som har karakter av fellestiltak for landbruket prioriteres, og tilskudd gis bare unntaksvis til enkeltpersoner. Det ble i 2003 bestemt at det kan utbetales inn til kr ,- årlig i tilskudd fra Rana kommunale landbruksfond. Renten på lån i landbruksfondet har i 2012 ligget på rundt 2 %. Dette gir renteinntektene fra fondet til ca kr ,- (Landbruksfondet er på ca ). For 2011 ble det avsatt totalt kr ,- av rentemidler til brannvarslingsanlegg (25.000,.), økonomisk utredning samdrift (10.000,-), plastinnsamling(25.000,-), jervejakt (15.000,-), felleskurs og studieturer for gårdbrukere(25.000;), stipend landbruksutdanning (15.000,-) og tilskudd til 3maskinlag og et regnskapslag (60.000,-). Av dette er det utbetalt totalt ,-. For 2012 foreslår vi en fordeling på totalt ,-. SØKNADER: Brannvarslingsanlegg Fra var det bevilget betydelig tilskudd fra Landbruksfondet til montering av brannvarslingsanlegg på gårdsbruk, noe svært mange bruk benyttet seg av. Noen har fremdeles ikke montert brannvarslingsutstyr i gamle driftsbygninger og noen bygger nye driftsbygninger, og vi får årlig spørsmål om tilskudd fra landbruksfondet til slikt utstyr. I 2011 ble det utbetalt tilskudd til tre nye anlegg og i 2012 ble det utbetalt tilskudd til ett nytt anlegg. Vurdering: Brannvarsling er et effektivt tiltak for å hindre dyretragedier og sikre verdier. Vi anbefaler derfor at det fortsatt settes av en liten pott, slik at det kan bevilges kr 5000,- i tilskudd til nye brannvarslingsanlegg. Økonomisk utredning samdrift For å få vurdert hvordan økonomien i melkeproduksjonen, for hvert enkelt bruk vil bli etter ei eventuell samdrift, er det nødvendig å få gjennomført ei økonomisk utredning. Tidligere har det vært gitt støtte til slike utredninger med ca kr pr samdrift, men det er i år ikke rom for det i det kommunale budsjettet. Vurdering: Det er flere melkeproduksjonsbruk som vurderer samdrift. Det er den økonomiske vurderingen som i stor grad avgjør om man forkaster planen eller går inn i samdrift. Det kan bli aktuelt med slike økonomiske vurderinger i år, og vi anbefaler å sette av kr til dette. Plastinnsamling fra gårdsbruk 2013 Ved kjøp av plast er det lagt inn i prisen en miljøavgift som skal dekke kostnader med å få plasten resirkulert. Det forusettes imidlertid at plasten leveres på et godkjent mottak, og med den vidstrakte kommunen vi bor i medfører dette store transportkostnader. Siste tre år har det vært en kombinasjon av utplassere containere rundt i distriktene som plasten kunne leveres i, og henting på bruk med komprimatorbil, til en pris på ca kr Side 11 av 60

27 Sak 27/13 Vurdering: Avfallsplasten er et betydelig problem for mange, og det har ikke vært mulig å organisere innsamling av plasten uten økonomisk støtte. Vi anbefaler at det avsettes kr ,- til dette formålet. Utgiftsdekning jervejakt og tilskudd til åtebu Tap av sau og rein på beite som skyldes jerv, har vært betydelig i mange år. For å få erstatning for mistede dyr er det i stor grad nødvendig å dokumentere tapsårsaken. For enkelte brukere har dette medført store økonomiske tap, da det er vanskelig å finne kadaver tidlig, slik at tapsårsaken blir dokumentert. I flere år har det vært lisensjakt på jerv, men de siste åra har det ikke vært felt jerv i Rana. Lisensjakten foregår fra 10. september 15.februar. Det er ikke anledning til å utbetale skuddpremie på jerv, men det kan gis tilskudd til utgiftsdekning ved jakt. Åtebu er en forutsetning for en vellykket jervejakt. I dag er en jervebu i kommunen og det er behov for flere. Et kommunalt tilskudd vil kunne stimulere til økt invistering i dette. Vurdering: Lisensjakten foregår på en årstid med svært korte dager, på et dyr som tradisjonelt er sky, og holder seg langt fra folk. Det er derfor liten sannsynlighet for at jaktturene skal medføre felling av jerv. De betydelige tapene av sau og rein tilsier at det er svært viktig å begrense rovdyrstammen i enkelte områder. Vi mener det er viktig at det blir jaktet på jerv i Rana og anbefaler i tilskudd til utgiftsdekning i forbindelse med jervejakt og ,- til invistering i åtebu. Plassering av åtebu må gjøres i samråd med kommunen så buene ikke blir plassert for tett da dette vil medføre at jerven trekker mellom buene og ikke blir stedfast. Utgiftsdekning sporing av bjørn på våren Beitesesongen 2012 var preget av store tap av beitedyr som følge av bjørneangrep. Direktoratet for naturforvaltning har besluttet at det i vår skal felles en bjør i kommunen dersom forholdene er slik at det lar seg gjøre. For å lykkes med dette er vi avhengige at det blir observert bjørnespor. Rovvilkontaktene i kommunen er ute å leter, men det er behov for mer sporleting. Medlemmer i Rana elgjegerforening har sagt seg villig til å lete etter spor. Dette er arbeid de ikke får batalt for. Vurdering: Det er stor sansynlighet for at den bjørnen som gjorde skade i sommer fortsatt befinner seg i kommunen. For beitenæringa er det viktig at dette dyret kan bli felt i vår før beitesesongen starter. Vi anbefaler at det settes av et beløp fra rentemidlene til dekning av bl.a kjørekostnader i forbindelse med friviillig sporingsarbeid. Timeliste og kjørebok for dette atrbeidet leveres samlet fra Rana elgjegerforening til kommunen. Felles kurs/samlinger/studieturer for gårdbrukere Det kan på kort varsel komme tilbud om kurs og samlinger der gårdbrukere er målgruppe. Ved arrangerte samlinger, uten ekstern finansiering, vil egenandelen som oftest bli stor, og sette arrangementmessige begrensinger. Litt økonomisk støtte til slike arrangementer kan være avgjørende for at de skal bli gjennomført. Vurdering: I de senere årene har det vært en stor reduksjon i antall driftsenheter både når det gjelder storfe og sau. Med den svekkelsen av landbruksmiljøet som dette medfører, er det ekstra Side 12 av 60

28 Sak 27/13 viktig å opprettholde og styrke miljøet for de gårdbrukerne som er igjen. Utgifter til dyktige forelesere, sammen med leie av møtelokale m.m. fører til store egenandeler. Uten ekstern finansiering er det vanskelig å få deltagere til å betale så mye at det blir mulig å arrangere kurs lokalt. Det kan også være aktuelt å dekke deler av kurskostnader, på arrangement/studieturer utenfor kommunen. Det anbefales at administrasjonen kan fordele bevilget beløp, til delvis dekning av utgifter til kurs og samlinger for gårdbrukere. Stipend landbruksutdannelse Rekrutteringen til landbruket har vært dårlig i mange år, noe som kan gjenspeiles gjennom nedlagte bruk. De siste årene har det også vært vanskelig å rekruttere landbruksavløsere, noe som skaper store problemer på mange gårdsbruk. Vurdering: En økonomisk støtte til de som tar landbruksutdanning er et positivt signal til næringen, og kan være med på å synliggjøre landbruksutdannelse som et alternativ i konkurranse med andre yrkesvalg. Søkningen til landbruksutdannelse varierer fra år til år, og vi anbefaler at det avsettes en pott og kunngjøres en søknadsfrist. Stipendet bør ikke gå til høgskoleutdanning, men være forbeholdt grunnkurs, VK1 og VK2. Vi legger til grunn at bevilget tilskudd fordeles og utbetales etter antall søknader, og at det settes et øvre tak på kr ,- pr elev/år Melkebarten AS Melkebarten Samdrift søker om tilskudd til kjøp av flyttbare lede- og sperregrinder for å lede kviger og sinkyr inn i dyrevogna. Samdrifta har alle sine kviger og sinkyr på utmarks- og kulturbeite hele sommeren. Beitene er fordelt over mange gjerdeanlegg i Utskarpen/Straumen området. På grunn av lange avstander må dyra transporteres med dyrevogn til og fra sommerbeite. Det kan være utfordrende å få dyra inn på vogna uten «kamp» og for å unngå farlige situasjoner for folk og dyr ønsker samdrifta å investere i flyttbare gjerdeelementer som raskt kan settes opp og tas ned for bruk på alle anleggene. De kan i tillegg benyttes til å lage luftegårder for småkalvene på fine sommerdager. Kostnadene er oppgitt til ,- og det søkes om tilskudd kr ,- Vurdering: Tilskudd fra Landbruksfondet til formål som har karakter av fellestiltak for landbruket og HMS tiltak skal prioriteres. Landbruksfondet er ikke tenkt nyttet i forbindelse med fysiske investeringer Omsøkte tiltak vil ha en klar positiv HMS-effekt ved at faren for skader både på mennesker og dyr i forbindelse med transport til og fra beite reduseres. Vi anbefaler at det gis et tilskudd til kjøp av utstyrrt som omsøkt. Utrykt vedlegg: Søknad om støtte Melkebarten AS Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Side 13 av 60