POLITIFORUM SMÅPENGER DITT DISTRIKT SITTER IGJEN MED. Politidistriktene taper kampen om budsjettkronene LØSSALG KR 65,- NR 03

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 03 DITT DISTRIKT SITTER IGJEN MED SMÅPENGER Politidistriktene taper kampen om budsjettkronene.

2

3 Ut på tur i påsken? Gjør det enklere med en leiebil. Politiets fellesforbund har avtale med Europcar om gunstige priser på person- og varebiler. Lei en ny og behagelig bil i påskeferien, enten du skal på fjellet med familien eller få unna en flyttesjau i byen. Og husk - de gode prisene er tilgjengelig hele året! For mer informasjon om avtalen, se eller ring Europcar på tlf Best på miljø - og i Europa! World s Leading Green Transport Solution Company 2010, 2011, 2012 & 2013 Europe s Leading Car Hire 10 år på rad!

4 4 LEDER POLITIFORUM «Det er et regnestykke som ikke går opp.» Mysteriet i politibudsjettet Årets budsjett som fordeles til politidistriktene er rundt 430 millioner kroner større enn i I februar ble Politidirektoratets (POD) fordeling av pengene til politidistriktene kjent. Unisont melder landets politimestere at budsjettet er krevende. «Er det mulig?», tenker vi. Blir de aldri fornøyd, disse politimestrene? Til tross for at politikerne plusser på budsjettet for å få flere synlige politifolk, bedre beredskap og bedre etterforskning. Samtidig med at POD fordeler budsjettet, sier de seg fornøyde, og fastholder at det skal bli flere politifolk på gata. Til tross for at politimestrene melder at det blir vanskelig. 430 millioner kroner mer til politiet, og likevel er det ingen jubelstemning. Det høres ut som starten på et påskemysterium. Men Politiforum har analysert politibudsjettet. Det viser seg at samtlige politidistrikt får en reell nedgang i frie, disponible driftsmidler. For der det gis penger med den ene hånden, trekkes midler tilbake med den andre. Mens politidistriktene blir tilført 130 millioner til nye politiårsverk, trekkes de samtidig 51 millioner i en såkalt «effektiviseringsgevinst». Og det er flere poster med store trekk i budsjettet. Når vi vet at en stor del av de ekstra 430 millionene er øremerket spesifikke tiltak, har politimestrene et problem. Samfunnet og politikerne har stilt krav til hva politiet skal oppnå, uten å reelt sett gi politidistriktene nok penger til det disse tiltakene koster. Det er et regnestykke som ikke går opp. Samtidig holder POD tilbake mer enn 200 millioner kroner mer til sentrale tiltak enn i Både Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet bidrar til et forhøyet sentralt forbruk av politipenger. Dette er blant annet knyttet til en sårt tiltrengt opprusting av politiets uhensiktsmessige IKT-park. Mye av dette kommer som følge av politisk styrte krav og prosesser. Politikerne gjør det enkelt for seg selv, men tilsvarende vanskelig for politiet når de bestemmer at politiet skal ha rammebudsjettering. «Dette er pengesekken, bruk pengene så godt dere kan til å dekke befolkningens behov for trygghet, beredskap, kriminalitetsbekjempelse og en drøss med andre oppgaver», er budskapet. Problemet er bare at behovet er langt større enn muligheten pengene gir. Det er riktig og naturlig at politisk ledelse foretar overordnede prioriteringer. Men når prioriteringer gjøres, medfører det investeringsbehov. Så langt har det på politiområdet vært langt mellom ekstrabevilgninger som følge av politiske pålegg. Eksemplene er mange. Ny straffelov krever nytt datasystem i milliardklassen. Nytt nødnett pålegger politidistriktene store, årlige ekstrautgifter hvert år. EØS-medlemskapet med fri flyt over landegrensene, medfører en større flyt av utenlandske kriminelle. Utgiftene til tolker, uttransport og etterforskning som følge av dette, nærmest eksploderer. Det er langt flere forhold som er politisk styrt, men som ikke har generert mer penger til politiet. Mysteriet i politibudsjettet er oppklart. Spørsmålet er om politiet noen gang får et investeringsbudsjett hvor politikerne tar ansvar for å finansiere konsekvensene av politiske vedtak. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER at Oslo politiforening endelig får sin første kvinnelige leder, når foreningen nå runder 120 år. Det var på tide at det ble plass til en kvinne på toppen av PFs største lokallag, med rundt 2700 medlemmer. VI MISLIKER at media på syltynt grunnlag har identifisert den korrupsjonssiktede politimannen, uten at politimannen har hatt mulighet til å ta til motmæle og bringe balanse i nyhetsformidlingen.

5 5 INNHOLD NR UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM Facebook.com/Politiforum 105. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil BUDSJETTKRISEN Årets politibudsjett er økt med nærmere en milliard kroner fra Likevel opplever politidistriktene et svekket, økonomisk handlingsrom. Politiforum har sett nærmere på tallene. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil VALGTE TYSK I DANMARK Også dansk politi skal kjøre Passat LAGET EGEN BILINNREDNING Driftige politifolk tok saken i egne hender. LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 04, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen FØRSTE KVINNE TIL TOPPS Kristin Aga skal lede Oslo politiforening. KRITISK TIL MEDIA Advokaten til korrupsjonssiktet politimann. ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: FASTE SIDER RESPONS 49 Studentropet 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 52 Politijuss 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Skal det være så enkelt å gå til Spesialenheten med ei sak utan at den blir undersøkt på ein profesjonell måte, og saka viser seg å vera eit rykte?» Politikone Anne Britt Klingenberg om saken mot hennes mann, side 46. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 TEMP ØKER F OP 6 HOVEDTARIFFOPPGJØRET AKSJONSKLARE: Politifolk har mobilisert tidligere, som her under politikonflikten i Unio har vært i konflikt de tre siste årene, noe vi i utgangspunktet ikke ønsker, En tøff ordbruk fra arbeidsgiversiden blir lagt merke til av både Unio og PF. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt Forberedelsene til årets lønnsoppgjør har startet. For Politiets Fellesforbunds (PF) del startet den med Unios tariffkonferanse i februar. Ute i organisasjonene knytter det seg nå stor spenning til hva den nye regjeringen ønsker å trekke med i forhandlingene. Allerede er det sterke signaler om at regjeringen vil se nærmere på arbeidstidsordningene. Og det knytter seg spenning til om regjeringen våger å røre ved politiets særaldersgrense i dette oppgjøret. Dermed er det ikke sikkert at det bare er lønnsspørsmålet som ligger på bordet når forhandlingene starter 7. april. Ja, det ligger an til høy temperatur. Arbeidstidsdebatten omringer tariffspørsmålene, og skaper temperatur og usikkerhet, sier Unio-leder Anders Folkestad. FRYKTER SPREDNING Han spår forhandlingskollisjon på flere områder enn lønn, og har merket en tøffere ordbruk fra arbeidsgiversiden. Særlig det at arbeidsgiverorganisasjonen Spekter ønsker å endre arbeidsmiljøloven på helseområdet, kan skape trøbbel. Blir pensjonsspørsmål og særaldersgrenser lagt på bordet under årets oppgjør? Nei, jeg tror ikke dette blir et stort spørsmål under årets oppgjør. Hvis det kommer, tror jeg det kommer senere. Men vi ser konturene av et hovedtariffoppgjør med fokus på forhold som ikke direkte dreier seg om lønn, sier Folkestad. PF-leder Sigve Bolstad er urolig for at det som ser ut til å skje på helsesektoren, kan spre seg også til politiet. Vi vet av erfaring at det som skjer på ett statlig område, gjerne sprer seg til andre områder og sektorer, sier Bolstad. Før forhandlingsstart gir han en krystallklar melding til arbeidsgiversiden. Ikke rør politiets særaldersgrenser. Og ikke rør innholdet. Det vil ikke hjelpe oss noe om vi får beholde særaldersgrensen, hvis innholdet blir så dårlig at vi ikke kan leve av pensjonen, sier Bolstad. Han lover at politiansatte holder kruttet tørt, og er klar til å kjempe med alle midler for å beholde politiets særaldersgrenser. Vi har tatt politijobben under gitte forutsetninger og avtaler. Da kan ikke staten endre forutsetningene etter at vi har begynt i jobben. Politiyrket gir så mange belastninger i form av skiftarbeid og krevende opplevelser gjennom jobben, at behovet for å beholde særaldersgrensen er like stort nå som da den ble innført, sier Bolstad. Men arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har vært tydelig på at blant annet

7 7 ERATUREN ØR LØNNS- PGJØRET sier Unio-leder Anders Folkestad politifolk må regne med å jobbe lenger. Vi ser jo eksempler på at politifolk som har gått av med pensjon som 57-åringer, tar jobber i det private næringsliv. Dette er ressurser som politiet fremdeles har bruk for, har Eriksson tidligere sagt til Adresseavisen. VIL TA IGJEN ETTERSLEPET Folkestad sier at lønnsoppgjør ikke bare handler om lønnsutvikling, men om lønnsnivå. Han beklager at NHO har fokus på at lønnsutviklingen i offentlig sektor skal holdes i tømme, og at offentlig sektor ikke skal være lønnsledende. Vår ambisjon er å få ei ramme som tar igjen etterslepet fra i fjor, og at vi skal klare å plusse på 0,5 prosent, sier Folkestad. Han merker at medlemmene puster Unio i ryggen. Unio har vært i konflikt de tre siste årene, noe vi i utgangspunktet ikke ønsker. Målet er å komme i havn, helst uten megling. Men det avtegner seg signaler om at dette kan bli et tøft oppgjør, sier Folkestad. Hovedtariffoppgjøret gir en generell lønnsjustering for hele medlemsmassen. Vi ønsker oss en profil der det blir avsatt penger til et sentralt justeringsoppgjør. Unio stat ønsker det mer enn at det avsettes penger til lokale forhandlinger, sier forhandlingsleder for Unio-stat, Sigrid Lem fra Forskerforbundet. TROR PÅ TEMPERA- TUR: Unio-leder Anders Folkestad frykter angrep på arbeidsmiljøloven i forkant av årets tariffoppgjør. FAKTA Sentrale datoer for lønnsoppgjøret 14. mars: Unio-forbundene (blant dem PF) leverer sine krav til Unio. 7. april: Unio overleverer sitt krav til Staten. Forhandlingene starter. 1. mai: Forhandlingene skal etter planen avsluttes - hvis ikke, fortsetter de på overtid. 18. mai: Hvis partene ikke har kommet til en løsning, må Unio melde hvem de tar ut i streik. 22. mai: Siste meglingsdag. Hvis partene ikke har kommet til en løsning, blir det streik.

8 8 KORTNYTT STOR OPPMERKSOMHET ETTER DANSESTUNT En gammel video av politimannen Stig Tonsjø som danser, gikk som en farsott i medie-norge i slutten av februar. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Skjermdump fra dansevideoen Videoen, som Tonsjø selv la ut på sin Youtube-side, viser ham selv som danser under en MC-øvelse på gamle Fornebu flyplass rundt årtusenskiftet. Det var da en kollega ryddet i arkivene sine, at filmsnutten dukket opp. Jeg synes snutten var morsom, og la den ut på Facebook. Da dukket det opp mange likes fra fjern og nær. Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra kolleger, forteller den danseglade polititjenestemannen, som i dag jobber på operasjonssentralen i Follo politidistrikt. Det var godt vær og det ble filmet, så helt spontant gjorde jeg noen bevegelser. Jeg gjorde noen moves! Jeg er jo en gammel gatedanser med storhetstid tilbake i 1983, så dette kom helt spontant, sier Tonsjø om bakgrunnen for videoen. På begynnelsen av 80-tallet var Tonsjø en av de første til å gjøre Michael Jacksons berømte «moonwalk» i Oslos gater. Jeg sto på Karl Johan og opptrådte for mange, mange mennesker. Den gangen var dette eksotisk. Jeg har alltid vært veldig musikk- og rytmeinteressert, og har bierverv som DJ. Jeg har spilt på mange politifester, for både POD, PST og Kripos. Tonsjø sier han har hatt «en og annen opptreden» på julebord og jobbtilstelninger. Men kvaliteten har gått ned litt i takt Stort sett har jeg regulert trafikken på vanlig måte. med årene. Ferdighetene har ikke blitt særlig holdt ved like. Man må trene for det, forklarer danseløven. Han forteller at han aldri har vært redd for å eksponere seg selv, og at han synes videosnutten var morsom. Trafikkpolitiet bruker jo ikke den skinndressen lenger! sier Tonsjø, som i mange år jobbet både på Trafikkorpset og med trafikk på Stovner politistasjon i Oslo. Det har jo hendt seg at jeg ved enkelte anledninger, for eksempel under Holmenkollen skifestival, har gjort noen sånne bevegelser for å få folk over veien. Men stort sett har jeg regulert trafikken på vanlig måte, smiler han - nå rikskjendis etter at videoen ble publisert både hos Dagbladet og TV2. Se hele dansevideoen på Politiforum.no og på vår Facebook-side!

9 9 DANSK POLITI-APP Nå kan innbyggerne i Nordjylland i Danmark bruke en mobil-app for å tipse politiet. Tipsene samles sentralt, og sendes deretter ut til de riktige enhetene. På app-en kan innbyggerne se hvor den nærmeste politistasjon er, og de kan også lese nyheter fra politiet i Nordjylland. Det er det danske Rigspolitiet som står bak utviklingen av app-en, og planen er at den skal gjøres tilgjengelig i hele Danmark, når erfaringen fra Nordjylland er evaluert. Appen er tilgjengelig i både App Store og Google Play, melder bladet Dansk politi. POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Lommetyverigruppen, Oslo PD: 3. mars «Da vi var ute for å se etter lommetyver kom vi over en mann etterlyst for voldtekt. Pågrepet og kjørt arrest.» Anders Strømsæther, Østfold PD: 24. februar «E-tjenesten sier at risikoen for terror er økende i Norge, mens norske politikere diskuterer om norsk politi skal få bære pistol i beltet...» Mette M. Rooth, russpesialist Majorstua politistasjon: 28. februar «Når er det greit at anestesi sykepleierne og flyveren går på jobb etter en joint? Dilemma. Jobbe 3 dagers uke?» TIL PRAKSISVEILEDERE Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet (POD) har kommet til enighet om en ny praksisveilederavtale som gir opptil kroner i året til veilederne. Avtalen gir praksisveilederne en gradert sats på 2000 kroner i måneden det første praksisveilederåret, 2500 kroner/måneden det andre, og 2700 kroner det tredje året. Godtgjørelsen er tidsbegrenset opp til ti måneder hvert år, og gir da en totalsum på , og kroner. De som allerede i dag har en godtgjørelse som er høyere enn i den nye avtalen, «beholder differansen som en personlig ordning». Les mer om avtalen på Politiforum.no. KONSTITUERTE POLITIMESTRE Morten Daae (til venstre) og Håvard Fjærli er konstituert som politimestre i henholdsvis Vestfinnmark og Helgeland politidistrikt, melder Politi.no. Konstitusjonen er tidsbegrenset til 31. desember i år, i påvente av en beslutning om ny distriktstruktur. Daae var en av fire søkere til stillingen som politimester i Vestfinnmark, etter Torbjørn Aas. Han har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, og jobbet i distriktet siden Han har flere ganger tidligere vært konstituert politimester i distriktet. Fjærli har også juridisk embetseksamen, og har vært politimester i Helgeland siden FRA POLITIFORUM.NO Kaare Songstad, Politidirektoratet: 20. februar «Mye oppmerksomhet rundt etterlengtede, nye jakker til politiet. Buksene er også bestilt!» Per Olaf Torkildsen, Politihøgskolen: 22. februar «Etter en uke i NYC forstår jeg NYPDs beredskap. Basert på tilstedeværelse. Lettere med nesten offiserer?» Morten Drægni, Oslo politidistrikt: 24. februar «Antall lommetyveri økte med 16 % i Berlin i I samme periode gikk det ned med 18 % her i Oslo.» Mrkhoel, Oslo PD: 25. februar «Nytt fag på PHS fra neste skoleår, digitalt politiarbeid. Undervisningssted blir da trolig teknisk museum.» 27. februar «Er spesialenheten nå så desperat etter positiv omtale at de gir hva som helst til media?» 5. mars «På 70 tallet måtte kvinnene i politiet bruke media for å få bukser. I dag må politifolk bruke media for å få nye jakker.» GJØR SOM OVER 5500 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ MÅNEDENS SPØRSMÅL Hvor bør politiets beredskapssenter ligge? 38 % Alnabru 28 % Lahaugmoen 24 % Rygge flystasjon 8 % Eggemoen på Ringerike 2 % Kjelsrud Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Er politiet tjent med et eget investeringsbudsjett?

10 POLITIDISTRIKTE STRU Det ulmer i distriktene. Politiske fyndord om økte bevilgninger til politiet, føles som tomme ord for landets politimestere. Politiforums gjennomgang av budsjettet, viser at pengene distriktene får til nyansettelser og andre tiltak, spises opp av lønns- og prisvekst og budsjettkutt. Resultatet er nedslående. 10 ØKONOMI TEKST: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt FOTO: Politiforum

11 11 NE PES

12 12 ØKONOMI I fjor høst kom pressemeldingen politifolk har ventet med lengsel på: «Milliardsatsing på politiet», proklamerte daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) i forbindelse med framleggelsen av den rødgrønne regjeringens siste statsbudsjett. Vi vil blant annet øke bemanningen til politiet lokalt og fornye IKT-løsningene for å gjøre det mulig å jobbe smartere, sa Faremo. En snau måned senere var det arvtaker Anders Anundsens (Frp) tur. «100 millioner til mer politikraft» var tittelen på den nye ministerens pressemelding. Her skulle det satses på politiet. Og på papiret ser alt såre vel ut for etaten i Politibudsjettet økes med 866 millioner kroner. Landets 27 politidistrikter blir tilgodesett med godt over 400 millioner kroner mer i 2014-budsjettet enn i Politidirektoratet (POD) er glade for det de ser som en klar forbedring. «Politiet er tilført betydelige ressurser. Dette styrker arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Hoder og hender er vår viktigste ressurs», skrev assisterende politidirektør Vidar Refvik i POD da årets disponeringsskriv ble gjort kjent. Men i politidistriktene murres det. Politimestrene ser en annen sannhet bak tallene, som bærer bud om en økonomisk hverdag hvor viktige investeringer må vike for å oppfylle politiske visjoner, og hvor distriktenes handlingsrom i realiteten er svekket i forhold til Politiforum har sett nærmere på politidistriktenes budsjetter. SKUFFELSE I HEDMARK Politimester Tormod Bakke løfter blikket fra Excel-arket som beskriver politibudsjettet i Hedmark politidistrikt for Han er betenkt. Jeg er skuffet over budsjettet for Hedmarks vedkommende. Vi får ikke forventet uttelling for utfordringer knyttet til beredskap spredd utover en stor geografi, sier Bakke. Han er åpen på at det også i år blir en Der POD gir med den ene hånden, tar de med den andre. I 2014-budsjettet til Hedmark politidistrikt, er det også lagt inn kutt for snaut 4,8 millioner kroner. SLIK FORDELES BUDSJETTET Fellestjenestene er Politiets fellestjenester og Politiets IKT-tjenester (tidligere PDMT). POD utvikling/avgifter er bl.a. små og store prosjekter som f.eks. Merverdiprogrammet. Tilbakeholdt POD er midler som bl.a. lar distriktene selv motta penger fra refusjoner. Totalt: 12,8 milliarder Politidistriktene 74 % (9,6 milliarder) Særorganer + PHS 8,8 % (1,14 milliarder) POD utvikling/avgifter 6,2 % (808 millioner) Fellestjenestene 5,3 % (693 millioner) Tilbakeholdt POD/refusjoner 3,4 % (440 millioner) POD Drift 1,4 % (180 millioner) Namsfogden/NID 0,8 % (106 millioner) betydelig utfordring å holde budsjettet. Hedmark politidistrikt er blant distriktene som kommer aller dårligst ut. Politiforums beregninger (se tabell på side 17) viser at distriktet i 2014 opplever en nedgang på nesten sju millioner kroner i sine frie disponible driftsmidler i forhold til Regnestykket er som følger: På papiret har Hedmark politidistrikt fått tildelt snaut 6,7 millioner kroner mer i 2014 enn i Bak dette tallet igjen, ser vi at politidistriktets faktiske, økte bevilgninger for 2014, tilsvarer drøyt 11,4 millioner kroner. Men der POD gir med den ene hånden, tar de med den andre. I 2014-budsjettet til Hedmark politidistrikt, er det også lagt inn kutt for rundt 4,7 millioner kroner. På papiret blir dermed økningen for politidistriktet rundt 6,7 millioner kroner, eller 2,3 prosent. 2,3 prosent tilsvarer imidlertid økningen i Konsumprisindeksen (KPI) fra januar 2013 til januar Justert for den generelle prisøkningen, har dermed Hedmark politidistrikt relativt sett fått tildelt like mye penger i år som i fjor. Altså ingen reell økning i økonomisk handlekraft. Vi må finne ut hva vi skal prioritere innenfor den rammen vi har, og vi skal gjøre alt vi kan for å få mest mulig ut av de 293 millionene vi har fått, sier Bakke. Det kan fort vise seg å bli en betydelig utfordring. 7,3 MILLIONER MINDRE Problemet for Hedmark politidistrikt - og for de andre politidistriktene - er at store deler av de økte bevilgningene er øremerket spesifikke formål. For Hedmarks del dreier det seg om totalt 7,3 millioner kroner som er satt av til blant annet nye årsverk, barnehus og grunnberedskap IP3 og IP4. I seg selv gode formål, men siden politidistriktet i realiteten ikke er tilført ekstra penger til disse utgiftene, må de 7,3 millioner kronene dermed dekkes inn andre steder på budsjettet. Det kan bety 7,3 millioner kroner mindre til investeringer i nødvendig utstyr. Hedmark politidistrikt må dermed se langt etter å få gjennomført en planlagt utskiftning av en allerede gammel bilpark. Politimester Bakke understreker overfor Politiforum at distriktet allerede i dag har flere politiansatte enn de har økonomi til, samtidig som politisk krav om ytterligere økt politibemanning binder opp store millionbeløp i årets budsjett. For Hedmark politidistrikt er det snakk om snaut 3,2 millioner kroner for å dekke opp helårsvirkningen av de ni nyansettelsene distriktet måtte gjøre i fjor - ifølge tildelingsbrevet fra POD - samt drøyt halvannen million som skal dekke fire nye årsverk som lyses ut til sommeren. Politimesteren ser ikke logikken i at POD, samtidig som de tilfører disse 4,7 millionene, også trekker fra drøyt 1,6 millioner i en såkalt «effektiviseringsgevinst». Vi har blitt vant til at det fra sentralt hold forventes effektivisering. Først må vi slankes, før vi kan øke bemanningen. Jeg mener at man på politisk nivå ikke forstår dette, sier Bakke. Han har likevel et håp om at han skal klare å øke politibemanningen i 2014 for å møte kravet fra politisk ledelse om at økte politibevilgninger skal føre til mer mannskap.

13 13 Hedmark politidistrikts regnestykke Tildeles 11,4 millioner kroner ekstra, men budsjettet kuttes samtidig med 4,7 millioner. Distriktet får dermed 6,7 millioner kroner ekstra i kroner og øre. Samtidig har distriktet følgende utgifter: - 6,7 millioner til lønns- og prisvekst - 4,7 millioner er øremerket nye årsverk. - 2,1 millioner er øremerket andre formål. Resultatet er 6,8 millioner kroner mindre i frie, disponible driftsmidler. Hedmark trekkes også ytterligere tre millioner kroner som skal dekke tidligere års overforbruk. MESTER I MOTBAKKE: Politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt, uttrykker skuffelse over årets politibudsjett til sitt distrikt. Politiforums beregninger viser at han vil få 6,8 millioner kroner mindre å rutte med i frie, disponible driftsmidler enn i fjor. OVERRASKENDE SVAKT Rune Bård Hansen er politimester i Vestfold politidistrikt. På grunn av sin demografi, hvor ingen av fylkets fem største tettsteder har nok innbyggere til å utløse Fürst og Høverstad-modellens storbytillegg, har distriktet hans i mange år kommet dårlig ut når budsjettmidler skal fordeles budsjettet er ikke noe unntak. Budsjettet var overraskende svakt for mitt distrikt, og ikke slik jeg forventet. Vi forsøkte å påpeke at Tønsberg og Nøtterøy nå har over innbyggere som bor i ett tettsted, noe som ville utløst storbytillegg, men fikk det ikke fordi innbyggertallet ikke er oppjustert hos Statistisk sentralbyrå (SSB) enda, sier Hansen til Politiforum. Han trekker også fram beløpet som distriktet har fått tildelt som kompensasjon for lønns- og prisvekst som urovekkende lavt. Så vidt vi har regnet oss fram til, ligger Først må vi slankes, før vi kan øke bemanningen. Jeg mener at man på politisk nivå ikke forstår dette. Tormod Bakke, politimester Hedmark politidistrikt kompensasjonen for 2013 oss på cirka 1,5 prosent. Det vil si at kompensasjonen er redusert fra 12,4 millioner kroner i 2012, til 5,0 millioner i Det stiller vi oss svært spørrende til. Hvilket tallmateriale er det som tilsier at lønns- og prisveksten var så lav i 2013? spør politimesteren Han trekker fram tall fra SSB, som viser at lønnsveksten for ansatte i staten var på 3,6 prosent fra 1. oktober 2012 til 1. oktober 2013, og understreker også at KPI for 2013 var på rundt 2,3 prosent. I tillegg til underfinansieringen av prisog lønnsveksten, skal distriktet redusere sin driftsramme med til sammen 4,2 millioner kroner som følge av generelle kutt, effektiviseringstiltak, oppgaveflytting (politiattester) og brukerbetaling for nødnett. Til sammen har dette ført til en situasjon hvor vi i realiteten har fått et pålegg om å ansette fem polititjenestemenn samtidig som vi får et kraftig kutt. Politiforums beregninger viser at Vestfold politidistrikt i realiteten har en nedgang i frie, disponible driftsmidler på cirka 5,5 millioner kroner i Vi har fått beskjed fra POD om at de er klar over at budsjettsituasjonen er stram. Dette er ikke noe katastrofebudskap, men jeg slår fast at tildelingen til Vestfold var vesentlig lavere enn ventet, noe som medfører betydelige utfordringer, sier politimesteren.

14 14 ØKONOMI Illustrasjon: Kenneth Lauveng / Mediamania

15 15

16 16 ØKONOMI Vestfold politidistrikts regnestykke Tildeles 16,5 millioner kroner ekstra, men budsjettet kuttes samtidig med 4,2 millioner. Distriktet får dermed 12,3 millioner kroner ekstra i kroner og øre. Samtidig har distriktet følgende utgifter: - 7,8 millioner til lønns- og prisvekst - 3,7 millioner er øremerket nye årsverk. - 6,2 millioner er øremerket andre formål. Resultatet er 5,4 millioner kroner mindre i frie, disponible driftsmidler. RETT VEST: Politimester Rune Bård Hansen i Vestfold politidistrikt opplever å få redusert handlingsrommet sitt med mangfoldige millioner. Budsjettet var overraskende svakt for mitt distrikt, og ikke slik jeg forventet, sier han. INVESTERINGSSTOPP Tall fra etatens lønnssystem viser at Vestfold politidistrikt økte politibemanningen sin med over 17 årsverk i 2013, selv om de kun fikk tildelt midler til fem nye stillinger fra POD. De fem stillingene ble tildelt to stasjoner, og den øvrige veksten skyldes i sin helhet et større antall vakante stillinger enn normalt på et spesifikt tidspunkt. Disse vakansene ble fylt opp igjen i løpet av året, forklarer Hansen. Dette viser svakheten ved uvaskede målinger på helt spesifikke tidspunkter. Det høye antall ansatte og det generelle kuttet i rammeoverføringen, gjør det svært problematisk å ansette ytterligere fem årsverk i år. Vil dere klare å ansette disse fem? Hvis vi ikke ansetter dem, så får vi ikke pengene. Jeg nøyer meg med å påpeke at det er et uhyre vanskelig mål å nå. Rune Bård Hansen, politimester Vestfold politidistrikt Det er veldig problematisk. Hvis vi ikke ansetter dem, så får vi ikke pengene. Jeg nøyer meg med å påpeke at det er et uhyre vanskelig mål å nå, hvis vi ikke når fram med tiltak som vi må gjøre for å spare betydelige millionbeløp, svarer Hansen. Tiltakene han viser til, kom i stand etter et ekstraordinært ledermøte i distriktet. Utfordringen er at det er personellreduseringer som er det mest effektive sparetiltaket. Vi kan ikke si opp folk når vi er pålagt å oppbemanne, understreker politimesteren. Men vi iverksetter nå en tilnærmet stillingsstopp for sivile som ikke går i turnus, og innfører en tilnærmet investeringsstopp på utstyrssiden. Det innebærer en kraftig innstramming. Vi forsøker også å etablere et tettere samarbeid mellom politistasjonene, for å redusere bruken av overtid. Problemet er at mange av tiltakene vi setter inn ikke har noen umiddelbar effekt.

17 17 HVOR MYE FÅR DITT DISTRIKT? Politidistriktt OSLO (1,3) ØSTFOLD (1) FOLLO (1) ROMERIKE HEDMARK (2,3) GUDBRANDSDAL VESTOPPLAND(1,2,3) NORDRE BUSKERUD SØNDRE BUSKERUD ASKER OG BÆRUM(1) VESTFOLD TELEMARK AGDER ROGALAND HAUGALAND OG SUNNHORDLAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE SUNNMØRE NORDMØRE OG ROMSDAL (3) SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG(1) HELGELAND (2) SALTEN (2) MIDTRE HÅLOGALAND TROMS (1) VESTFINNMARK(2) ØSTFINNMARK SUM POLITIDISTRIKT Økning kr Trekk for lønns-og prisjustering Øremerket nye årsverk Andre øremerkinger Endring i frie, disponible driftsmidler Utregningene baserer seg på en noe høyere prosentsats (2,3) for lønns- og prisjustering enn den som er lagt til grunn for tildelingen fra departementet (cirka 1,5 %). Differansen utgjør cirka 74 millioner kroner for alle distriktene samlet. Tilbakemeldinger Politiforum har fått, er at vår prosentsats likevel er konservativ i forhold til distriktenes reelle kostnadsøkning. Utregningsmetoden er kvalitetsjekket, men er som et anslag å regne. Politiforum tar forbehold om eventuelle regnefeil. Foreslått budsjettramme for Enkelte distrikter fikk redusert rammene noe før endelig tildeling. Økningen fra Her er både ekstrabevilgninger og fratrekk til f.eks. nødnett tatt med. Andel av rammeøkningen som forsvinner i øremerkede, nye politiårsverk. Endring i distriktenes frie, disponible driftsmidler, når øremerkede utgifter og prisjustering er fratrukket økt bevilgning. Foreslått budsjettramme for Enkelte distrikter vil få redusert rammen noe. Andel av økningen som forsvinner i lønns- og prisvekst. Summen er beregnet ut ifra Konsumprisindeksen i 2013 (tilsvarer 2,3 % av 2013-budsjettet). Andel av økningen som forsvinner i andre, øremerkede formål (barnehus, grunnberedskap IP3/IP4, uttransportering, m.m.). 1) Midler til 2014-ansettelser holdes tilbake i påvente av at distriktet oppfyller krav om 2013-ansettelser. 2) Distriktet trekkes også for tidligere lån/merforbruk i 2014-budsjettet. Hedmark (3 millioner), Vestoppland (1,7), Helgeland (1), Salten (1), Vestfinnmark (0,5). 3) Distriktet ble trukket for tidligere lån/merforbruk i 2013-budsjettet. Oslo (29,3 millioner), Hedmark (8), Vestoppland (2,4), Nordmøre og Romsdal (1,7). Hansen sier det ofte er slik at stramme budsjetter genererer kreativitet, og gir grobunn for smarte løsninger. Men med stadig flere pålegg om å ansette flere, tilby etterutdanning og opprioritere etterforskning, blir det vanskelig å få endene til å møtes. Vi føler at vi har fått pålegg om å prioritere enda mer enn før, innenfor et lavere budsjett. Til en viss grad kan det gi problemer med å følge opp pålagte mål. Det vil helt klart bli veldig utfordrende å nå målet om reell oppbemanning. Vi kommer helt sikkert gjennom året med brukbare resultater, men budsjettet er problematisk, sier Hansen. SETTER SPØRSMÅLSTEGN Politiforum er kjent med i hvert fall fire andre politimestre som deler bekymringene fra Hedmark og Vestfold. Leder for Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad, har selv fått tilbakemeldinger om stramt økonomisk handlingsrom - både fra egne lokaltillitsvalgte og toppledere. De siste ukene har han besøkt nær halvparten av landets politidistrikter, for å delta på PF-lokallagenes årsmøter. Tilbakemeldingene jeg har fått, er klare på at driftsbudsjettene i politidistriktene i beste fall er på samme nivå som tidligere år. Flere steder antydes det at distriktene opplever en reell nedgang, sier Bolstad. Forelagt Politiforums utregninger, sier PF-lederen at «ikke alt er som man tror». Dette viser at det at politidistriktene har blitt tilført 350 nye, fullfinansierte politistillinger, kan diskuteres. Samlet sett kan vi sette et stort spørsmålstegn ved om det faktisk stilles med full finansiering, sier Bolstad, med henvisning til at distriktene tilføres midler som skal dekke de nye stillingene, samtidig som de trekkes over 50 millioner kroner i «effektiviseringskutt». Han presiserer at uttalelsene kommer på bakgrunn av tilbakemeldinger på årsmøter, samt Politiforums beregninger. Men befolkningen forventer at politiet skal løftes opp, og PF har skyhøye forventninger til dagens regjering. Budsjettet er påplusset en del, og det er positivt. Likevel er dette i underkant av behovet. Dette begrunnes blant annet med at driftsbudsjettet rett og slett blir for stramt. Bolstad sier PF har meldt inn flere be-

18 18 ØKONOMI hov til 2015-budsjettet. Blant annet vil de presse på for at politiet skal få et eget investeringsbudsjett. Det blir feil å dekke alle behov innenfor ett budsjett. En plutselig, nødvendig oppgradering vil ramme distriktene. For noen distrikter vil en ekstrautgift på bare noen få millioner ramme driften hardt, understreker PF-lederen. REFVIK HAR FORSTÅELSE Assisterende politidirektør Vidar Refvik sier politidistriktene er nødt til å forholde seg til politisk øremerkede midler, men medgir at mange øremerkede formål i budsjettet er en utfordring for de som skal styre budsjettet. Fra Politidirektoratet (POD) er ønsket å få størst mulig frihet. Politimestrenes ønsker er også å få størst mulig frihet til å bruke midler ut ifra hvordan man ser det i det enkelte politidistrikt. Samtidig må vi akseptere at når vi får såpass mye nye midler, kan de bli øremerket i en periode, for å sikre at «pri én»-oppgaver blir løst, sier han til Politiforum. De øremerkede midlene til nye politistillinger går også til et formål som er sterkt ønsket av etaten, understreker Refvik. Politimestrene opplever frustrasjon over at de blir tildelt stillinger på den ene siden, men trekkes en effektiviseringsgevinst på den andre siden, som langt på vei nuller ut ekstramidlene til stillinger? Det er riktig at det i budsjettildelingen er trukket inn en effektiviseringseffekt fra regjeringen. Denne var for 2014 på rundt 22 millioner kroner. Det ligger i proposisjonsteksten fra i fjor høst, hvor det forutsettes at man har en effektiviseringseffekt i politiet. Det betyr å gjøre ting smartere for å spare penger på enkelte områder, så overlater man til virksomheten å finne ut på hvilke områder man kan gjøre det. Det er en effektivisering som politidistriktene og særorganene må håndtere. De må gjøre ting smartere og bedre enn det de har gjort før, svarer Refvik, og legger til: Vi bruker ostehøvelen og fordeler det fastsatte kuttet prosentvis på distriktene, etter størrelsen på budsjettene. I tillegg til denne effektiviseringsgevinsten får politidistriktene kutt på ytterligere 30 millioner, på grunn av budsjettforliket, og styrking arbeidet mot og forskningen om vold i nære relasjoner. DISTRIKTER I SKVIS Politimestre Politiforum har snakket med, viser til at konsekvensen fort blir kutt i nødvendige investeringer. På spørsmål om det er ønskelig at politimestrene skal måtte velge mellom nyansatte og nyinvesteringer, svarer Refvik dette: Utfordringen er å balansere driftsbruken. Antall stillinger, årsverk, hvilke kostnader en må bruke på husleie og andre driftsutgifter, investeringer. Å finne en god balanse her, er den store utfordringen for politimestrene. Vi er nødt til å ha et visst investeringsnivå over tid, hvis ikke får vi større vedlikeholdskostnader. Det er viktig at det er en balanse mellom det tildelte budsjettet og aktiviteten i politidistriktene og særorganene. Det er en øvelse som må gjøres i politidistriktene. Politiforums beregninger viser at politidistriktene opplever en reell nedgang i frie, disponible driftsmidler. Da blir jo distriktene satt i en skvis? Ja da, det er utfordrende. Men vi har ønsket og har fått økt politibemanning, og da må vi langt på vei søke å håndtere de andre utgiftene så godt det lar seg gjøre. Hvis vi ikke hadde fått disse stillingene, så hadde ikke budsjettet blitt noe bedre av den grunn, svarer Refvik. I skrivende stund er det sju politidistrikter som ikke har oppfylt kravet om nettoansettelser i Politidistriktene Troms, Follo, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Asker og Bærum, Østfold og Oslo får ikke tildelt penger for å gjøre 2014-ansettelser før 2013-ansettelsene er i boks. Vi har en dialog med disse distriktene, for å se hva som er årsaken, og eventuelt hva vi kan gjøre og hvordan vi kan ta det videre. Det er viktig for oss å få på plass et system som gjør at vi får dette til. At vi ansetter de folkene vi har fått penger til. Dette er øremerkede penger fra Stortinget og regjeringen, og det er vi bare nødt til å forholde oss til, sier Refvik, og fortsetter: Det som er viktig for oss, er at man i fortsettelsen oppfyller kravet til å ansette de nye studentene. Primært skal studentene i jobb så raskt som mulig. Det er det pengene er bevilget til. Tjenestemannsloven sier jo at det er den best kvalifiserte søkeren som skal få jobben, og da står ikke de nyutdannede først i køen? Det er helt rett, vi må ansette de som er best kvalifisert først. Derfor kan det ta noe tid før alle studentene som går ut fra Politihøgskolen (PHS) har jobb i politiet. Oversikten fra de siste årene viser at i løpet av ett år etter at studentene går ut fra PHS, har cirka 95 prosent fått jobb i politiet. REDUSERT HANDLEFRIHET På spørsmål om POD tror at alle politidistriktene vil klare å oppnå nettovekst i 2014, SKEPTISK: PF-leder Sigve Bolstad har fått tilbakemeldinger fra mange distrikter om at årets budsjett er vanskelig. Det at politidistriktene har blitt tilført 350 nye, fullfinansierte politistillinger, kan diskuteres. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund svarer Refvik at han tror distriktene «totalt sett» skal klare det. Det er noen som overoppfyller, og noen som ligger under. Det er jo en gang slik at vi må se dette litt over tid, sier den assisterende politidirektøren. Vestfold politidistrikt innfører en tilnærmet ansettelsesstopp for sivile for å kunne ansette politifolk. Hva tenker du om at distriktene kan måtte prioritere slik? Det er vanskelig å diskutere enkeltdistrikter, men innenfor tildelt budsjett er det politimesterens oppgave å prioritere de oppgaver som politiet har, og innenfor den rammen få til best mulig polititjeneste og på best mulig måte løse oppgavene sine. Det er politimesterens store utfordring, medgir Refvik. Øremerkingen er med på å redusere handlefriheten til en viss grad. Men en må

19 19 OPTIMISTISK: Assisterende politidirektør Vidar Refvik medgir at budsjettet er utfordrende, men maner til smarte løsninger. Vi er svært fornøyd med at det (...) er bevilget penger til 350 nye politistillinger for politiet. Dette er et kraftig løft. Vidar Refvik, assisterende politidirektør balansere oppgaveløsningen sin i forhold til den rammen som en har fått, fortsetter han. Budsjettet viser også at politidistriktene blir avspist med en prosentmessig mindre andel av det totale politibudsjettet i år enn i fjor - en nedgang fra 78,6 til 76,6 prosent. Det skyldes flere forhold, en viktig årsak er at det brukes 440 millioner kroner til utviklingskostnader i forbindelse med større prosjekter. Vi bruker mer på IKT-utvikling i år enn i fjor, for eksempel. Det andre er at enkelte av særorganene får økte bevilgninger, særlig Politiets utlendingsenhet (PU). Det gjør at prosentandelen forskyver seg, forklarer Refvik. Samtidig får POD 212 millioner ekstra på 2014-budsjettet enn på 2013-budsjettet. Hva går denne økningen til? Mesteparten er også der utviklingstiltak. Innenfor beredskapsområdet er det for eksempel besluttet innført fremskutt lagring, antallet tjenestemenn ved Beredskapstroppen er økt, antallet treningstimer for IP4 er økt til 48 timer og vi skal fram til 2015 øke antallet IP3-tjenestemenn fra cirka 650 til Det avvikles også flere stabskurs ved PHS. Dette er noen av de mange tiltakene som allerede er iverksatt. Noe går til en økning på driften av POD, cirka 20 millioner. FASTSATT POLITISK Pris- og lønnsjusteringen i årets budsjett, er en annen het potet hos politimestrene. Mens Konsumprisindeksen (KPI) lå på 2,3 prosent i fjor, blir de 27 politidistriktene tilgodesett med en pris- og lønnsjustering som ligger rundt 1,5 prosent. Lønns- og prisjusteringen er fastsatt i den årlige budsjettproposisjonen. Vi fordeler beløpet i samsvar med fordelingsmodellen for politidistriktene, sier Refvik. Politiforum har vært i kontakt med Finansdepartementet for å få forklart hvordan pris- og lønnsjusteringen blir fastsatt. På grunn av regjeringens budsjettkonferanse lyktes det ikke å få en grundig forklaring på beregningsmodellen, men departementets kommunikasjonsavdeling opplyser at det i arbeidet med budsjettet, legges til grunn anslag for blant annet pris- og lønnsutviklingen for I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet anslår de at en gjennomsnittlig årslønn vil øke med 3,5 prosent i år, mens KPI anslås å lande på 1,9 prosent for Politidistriktene som etablerer det nye digitale nødnettet, opplever også at de får en betydelig ekstra utgiftspost. For Hedmark politidistrikt, utgjør det en merkostnad på 2,6 millioner kroner. Jeg skjønner at dette oppleves krevende. Utgiftene til nødnett i distriktene er ikke ubetydelige. Der beregnes det en brukerbetaling ut ifra antallet terminaler, samt at det blant annet trengs penger til tilpasning av operasjonssentralen. Mange steder må en bruke en god del midler på å tilpasse bygninger med nye tekniske systemer, kjøleanlegg, og så videre. Når nødnettet er ferdig utbygd i , vil totalregning for politiet bli på cirka 130 millioner årlig, som blir fordelt på distriktene og særorganene. Gis det ekstra tilskudd til å dekke dette? Nei, dette må dekkes innenfor rammen. Vi har noen innsparinger på kutting av analogt nett, men det blir en merutgift. INVESTERINGSPLANER VIKTIG I media trekkes økningen i antallet politiårsverk fram som udelt positivt, både fra politisk hold og fra POD. På spørsmål om POD har vært flinke nok til å kommunisere ut at budsjettene samtidig inneholder flere kutt og øremerkinger, svarer Refvik dette: Vi kan sikkert bli mye bedre på å redegjøre for helheten i et budsjett. Men vi har regelmessig dette oppe på politisjefmøter. Der redegjør vi for alle sider ved budsjettet. Vi har også et drøftingsmøte med organisasjonene når budsjettet legges fram. Alle sider ved budsjettet blir lagt fram og redegjort for. Det er selvfølgelig anledning til å stille spørsmål ved innholdet i budsjettet og fordelingen av det. Så kan det tenkes at en kunne brukt mer tid på å diskutere konsekvenser, hva skal vi gjøre for å håndtere dette i det enkelte politidistrikt. Han understreker at det er full åpenhet om alle postene i budsjettet, men medgir at de kunne brukt mer tid på å diskutere konsekvensene av kuttene. Er POD fornøyd med summen av penger som kommer fra politisk hold? Vi er svært fornøyd med at det både i 2013 og 2014 er bevilget penger til 350 nye politistillinger for politiet. Dette er et kraftig løft som vil være med på å gi bedre politidekning og således gi en bedre polititjeneste. Får dere nok penger? De rammene vi får, må vi forholde oss til. Vår oppgave og politimestrenes oppgave er å få best mulig polititjeneste ut av de cirka 13 milliardene vi har fått for Vi kan få ganske mye polititjeneste ut av et sånt beløp. Vi bruker ikke tid på hva vi kunne gjort med det vi ikke har. Vi bruker tid på å se på hva vi kan gjøre med det vi har, svarer Refvik. Dette går inn i diskusjonen om politiet skulle hatt et investeringsbudsjett? Vi hadde jo investeringsbudsjett fram til Det er noe man kan diskutere. Uansett må politimestrene sørge for at de har planer for investeringer. Gode, realistiske og langsiktige investeringsplaner, gjør det mye lettere å styre investeringsporteføljen. Vi vil oppfordre distriktene til å legge slike langsiktige investeringsplaner. Da er det også lettere å omprioritere.

20 20 BILER NORDISK INSPIRASJON: VW Passat Comfortline med nytt design i Danmark - med blått og gult som nye farger. Heller ikke dansk politi valgte å bruke riksvåpen på kjøretøyene da den nye bilavtalen ble gjort gjeldende i NYE TOHJULINGER: BMW K 1600 GT eller har valgt for de neste to til fire årene. KLAR TIL INNSATS: Volkswagen T5 ble den nye innsatslederbilen i Danmark. DEBUTANT: For første gang har dansk politi Valgte tysk også i Danmark Det blir tysk bilkvalitet også i dansk politi de neste årene. Det nye designet er inspirert av norske og svenske politibiler. TEKST: Stig Kolstad FOTO: Rigspolitiet Slik fremstår dansk politi på nyåret: Med nye farger og nye biler som er valgt for de neste to til fire årene. Valget falt på VW Passat Comfortline 2.0 TDI og Mercedes C220 - og Volkswagen T5 som innsatslederbil. Bilene får også nytt design med gul reflekterende merking og blå striper, og Rigspolitiet legger ikke skjul på at man er inspirert av de norske, svenske og engelske politibilene. Vi har fulgt EU-reglene for vår nye merking, men også sett på den norske uniformeringen, selv om dere ikke er medlem av EU, sier kommunikasjonsrådgiver Carsten Andersen i Rigspolitiet til Politiforum. Det oppsiktsvekkende med danskenes nye uniformering, er også at man har valgt små blålyslamper i stedet for lysbroer. De nåværende patruljebilene er stort sett utstyrt med lysbroer fra Ferno Norden, men danskene har opp gjennom årene også benyttet seg av en eller to mindre lamper som de siste i Norden. Og igjen har alle biler fått lamper nå med LED-lys. Nytt er også at vi går over til dieseldrevne patruljebiler på grunn av drivstoff- og driftsøkonomi, sier Andersen. Dansk politi benytter ikke majer til patruljetjeneste, kun til innsatsledelse og som spesialkjøretøyer. Da Københavns Politi kjøpte inn tre nye Mercedeser i fjor, gikk det ikke