TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ÅRGANG 43

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 2 2002 ÅRGANG 43"

Transkript

1 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ÅRGANG 43 Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på Abonnement på tidsskriftet kan bestilles på Tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med ISF eller forlaget, er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 TfS tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, 2002 Innhold Artikler erling annaniassen Vendepunktet for «den sosialdemokratiske orden»: 1970-tallet og boligpolitikken 155 preben h. lindøe, aslaug mikkelsen & odd einar olsen Fallgruver i følgeforskning 191 aagoth elise storvik Ledelse revidert kjønn ekskludert. En studie av ledelsesidealer i staten 219 Foredrag/Aktuell debatt hanne marthe narud Har valg noen betydning? 245 Bokkronikk lars bugge Kommunikasjon og solidaritet 259 Bokanmeldelser 270 Sammendrag 287 Bøker innkommet til redaksjonen 289 Forfattere 291 Forfatterinstruks 292

3 tidsskrift for samfunnsforskning Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Geir Høgsnes (ansv.), Trygve Gulbrandsen, Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud Redaksjonssekretær: Ingebjørg Wesche Redaksjonsråd: Jon Ivar Elstad, nova Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen Marianne Gullestad, Institutt for samfunnsforskning Gro Hagemann, Universitetet i Oslo Roar Hagen, Universitetet i Tromsø Ola Listhaug, ntnu Hilde Lorentzen, Høgskolen i Oslo Trond Nordby, Universitetet i Oslo Erling Sandmo, Institutt for samfunnsforskning Halvard Vike, Institutt og museum for antropologi Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Abonnements- og heftepriser 2002: Institusjoner: NOK 730,- Studenter: NOK 350,- Private: NOK 480,- Enkelthefter: NOK 190,- Indeksert blant annet i: Commun. Abstr. Curr. Contents/Soc. Behav. Sci Citation Index, Soc. Plan./ Policy Dev. Abstr. (1969 ) Sociol., Abstr. (1969 ) Sociol. Educ. Abstr. Stud., Women Abstr. Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetforlaget.no/tfs 2002 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Printed in Norway by PDC Tangen AS ISSN X

4 Vendepunktet for «den sosialdemokratiske orden» 1970-tallet og boligpolitikken erling annaniassen Abstract: the turning point of the «social democratic order»: The 1970s and Housing Policy. In recent works on norwegian postwar history, the concept «Social Democratic Order» has been applied to characterise the decades from 1945 to the middle of the 1970s. The 1970s was an important transitional period in Norwegian society. The postwar plan politics implemented by the social democratic party was altered towards deregulation and greater market influence in the 1980s. The process was pronounced in housing policy. In the housing sector, new market and owner interests, created by the same social democratic policy until the late 1960s, demanded the abolition of price regulations. An attempt from the Labour Party to strengthen the housing regulation system and to implement a more uniform housing policy at the beginning of the 1970s did not succeed. Instead of stronger regulations, the political Keywords: right triumphed in clearing the way for a free market. The co-operative shareholders created by the old social democratic regulation system began to look upon themselves more as house-owners. They wanted to get rid of the price regulations in order to take a step further up in their housing career. In many ways, the decade ended with results contrary to the ideological foundation of the policy as presented in its first years. This change has to be seen and understood in the context of the more fundamental changes in society and the political system as a whole. The oil price shock in 1973 triggered an international economic crisis which Norway attempted to counteract with a Keynesian inspired counter-cyclical policy. The government, however, had to abandon this policy in 1977/78. The international economic crisis and the dismantling of a Keynesian economic policy precipitated the changes in housing policy. social democratic order regulation system transitional period housing policy price regulations house owner counter-cyclical policy political and structural level 155 universitetsforlaget tidsskrift for samfunnsforskning vol 43, nr 2, s

5 [ ANNANIASSEN ] Nyere arbeider om norsk samtidshistorie har lansert begrepet «den sosialdemokratiske orden» som betegnelse på tidsrommet fra etterkrigsårene til om lag midt på 1970-tallet. Farskapet må tilskrives Berge Furre, som gir del IV og V av sitt verk Vårt hundreår. Norsk historie dette overordnede navnet. De to delene bærer i tillegg undertitlene «Gerhardsen-epoken i vekst og von» fra 1952 til 1961 og «Vekst og protest» fra 1961 til 1973 (Furre 1991:146 ff., 248 ff., 295 ff.). I Furres periodisering dekker altså den sosialdemokratiske orden tiden fra begynnelsen på 1950-tallet og frem til midten av 1970-årene. Bokens del III behandler ordenens etablering under tittelen «Mot ein ny orden. Systemskifte og gjenreisning» og spenner over tidsrommet Det er dette begrepet om en tidsavgrenset sosialdemokratisk orden som utgjør analysetemaet for denne artikkelen. Men som det fremgår av overskriften, angir ytterligere to nøkkelord angrepsvinkelen: boligpolitikken og tallet. Ambisjonen er at koblingen av disse tre momentene skal bidra til å forklare dynamikken i en historisk endringsprosess som utgjorde et vendepunkt i norsk politikk og samfunnsutvikling. Dette punktet blir lokalisert til 70-årene, tiåret da Berge Furre avrunder epoken for sosialdemokratiets storhetstid, et brytningstiår over mot 80-tallets dereguleringer. Temaet introduserer tre grunnleggende spørsmål: Hva er en sosialdemokratisk orden? Dernest: Kan en slik mulig orden avgrenses i tid slik det er gjort ovenfor? Og endelig: Innebar det som skjedde i 1970-tallets norske samfunn, et historisk vendepunkt i den forstand at denne ordenen ble avviklet? Når vi har valgt boligpolitikken som innfallsport til å analysere ordensbegrepet, skyldes det et tidligere arbeid med et spesielt område av norsk samtidshistorie: boligpolitikkens og boligsamvirkets utvikling etter krigen (Annaniassen 1996a, 1996b). Det historiske studiet av en spesifikk sektor åpnet perspektivet til større samfunnsmessige sammenhenger. Det skyldtes dialektikken mellom del og helhet som alltid er til stede i historiske prosesser, men også at dynamikken på etterkrigsepokens og 70-årenes boligsektor var typisk for samfunnet generelt. Et markant trekk ved 70-tallet var fragmenteringen av forsøket på å tømre sammen en enhetlig regulerings- og planpolitikk. Tiårets sprikende karakter, vippepunktet mellom planstyring og marked, utgjorde særpreget og «broen» mellom Artikkelen er utarbeidet i forbindelse med forskningsprogrammet «Bolig og levekår», som er finansiert av Norges forskningsråd. Forfatteren deltar i programmet med prosjektet «Eierlandet Norge. Boligtilknytningsformer i Norden et historisk og komparativt perspektiv». 156

6 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] tidsrommet før og etter. På boligområdet kom det blant annet til uttrykk ved at boligeiere, som selv var et produkt av den førte politikken, begynte å markere selgerinteresser på markedet. Denne «interessekampen» endte med det gamle reguleringssystemets oppløsning på 1980-tallet. Foruten den realhistoriske dokumentasjonen knyttet til boligsektoren, er det også en ambisjon av mer teoretisk karakter som gjør det sosialdemokratiske ordensbegrepet og 1970-tallet interessant. Det gjelder trangen til å finne ut noe mer spesifikt om årsakene til samfunnsendringer generelt. Her blir overgangsperiodene mellom gammelt og nytt relevante fordi de illustrerer et bestemt syn på historiske endringsprosesser: I brytningsperiodene mellom etablerte og nye strukturer trer kreftene som driver samfunnshistorien i en bestemt retning, klarere i dagen. Når motsetningene i et samfunn tilspisses, blir årsakene til sosial og politisk endring mer synlige og lettere å analysere. Et slikt analyseprosjekt er ikke like aktuelt når tidsrytmen, i hvert fall på overflaten, er mer harmonisk og samstemt, slik f.eks og 60-årenes jevne vekst og produktivitetstenkning fortoner seg i ettertid. «den sosialdemokratiske orden» Det finnes grunner til å møte et slikt ordensbegrep med en kritisk holdning. Begreper som politisk samfunnssystem, den etablerte orden, sosialdemokratisk orden osv. kan virke uklare fordi de omfatter to samfunnsnivåer: ett som dreier seg om samfunnsformasjonens karakter, og et annet om politisk regime. Det går jo an å spørre hvorvidt det her dreier seg om en overgang fra en samfunnsformasjon til en annen, eller om et skifte fra et politisk regime til et annet. Med politisk regime forstås da en regjering som med utspring i ett eller flere politiske partier utøver en bestemt politikk. I dette arbeidet fokuseres det politiske nivået, men slik at politikken forstås som et system av styringstiltak med samfunnsendrende konsekvenser, inkludert boligsektoren og dens disposisjonsformer. De politiske vedtakenes virkninger tilsiktede og utilsiktede på samfunnsstrukturen er et hovedpoeng her. Den offentlige politikken endrer samfunnet på en måte som også forandrer politikkens innhold og 60-årenes politikk skapte en ny samfunnsbasis for liberalisering og deregulering. Det handler om forandring på begge nivåer. Hele samfunnsformasjonen, ikke bare politikken eller regimetypen, var under omforming. Konklusjonen må bli at det er legitimt å operere parallelt med begreper 157

7 [ ANNANIASSEN ] som dekker begge nivåer. Da den offentlige politikken for alvor begynte å intervenere i de kapitalistiske industrilandenes markeder på 1930-tallet, startet en historisk prosess som brakte det økonomiske og politiske nivået mer på høyde med hverandre enn før. Et klassekompromiss utgjorde basisen for regjeringen Nygaardsvold i 1935 og oppbyggingen av etterkrigstidens«sosialdemokratiske orden», som møtte grensene for sin fortsatte eksistens på 1970-tallet. Den begrepsmessige blandingen av samfunnsnivåene er derfor uttrykk for en realhistorisk prosess. I Furres bok utgjør begrepet et slags sentrum for kronologien idet han tidfester«ordenen» til tiden«frå kring 1950 til sist på syttitalet» (1991:146). Furre har imidlertid blitt kritisert for å være uklar, særlig for at han ikke har identifisert de særtrekk som ligger til grunn for«ordensbegrepet» (Jansen 1992:36), men også for at han ikke begrunner hvorfor det fenomen han beskriver har ordens- eller systemkarakter. Kritikken påpeker at Furres begrep ikke hviler på en utbygd, systematisk teori. I høyden beskrives visse trekk ved samfunn og politikk i en epoke der arbeiderbevegelsens reformpolitikk blir den norske industrikapitalismens integrerende kraft ved å få arbeid og kapital til å«dra sammen». Furres sosialdemokratiske orden må følgelig tolkes i retning av det norske samfunnets politiske orden i en bestemt epoke. 1 I tråd med dette hevder kritikerne at Furres historiesyn tar utgangspunkt i Stortinget, der han omhyggelig registrerer alle viktige debatter og vedtak. Men registreringen tvinger frem spørsmål om årsaker: Hvorfor inntraff de politiske vedtakene som endret samfunnet? Hvem var aktørene i kampen om hvilken retning historiens videre gang skulle ta? Eller kanskje det mest fundamentale: Ble egentlig den sosialdemokratiske orden eliminert, eller dreide det seg bare om en forandring der deler av systemet fortsatte å bestå? I hvert fall viser spørsmålsstillingene at ordensbegrepet er et analytisk redskap som både skal fange opp særtrekk ved epoken og forklare hvorfor ting skjedde som de gjorde. Den mangelfulle behandlingen av årsaksproblematikken rundt historiske endringer kan derfor ha konsekvenser for innholdet i begrepet om en samfunnsorden. For eksempel tenderer Furre mot å knytte det til fysiske kjennetegn, til noe naturlig og historisk uforanderlig. Han skriver om«byggjesteinane» og«reisverket» som om det gjaldt den fysiske strukturen i et hus, en bro eller en motorvei. Slik kan historisk foranderlige samfunnsforhold bli gjort til ahistoriske og statiske størrelser (Jansen 1992). 158

8 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] Her skal vi ikke ta stilling til kritikken mot Berge Furres begrepsbruk. Den trekkes inn for å understreke det sammensatte og motsetningsfylte ved innholdet i begrepet «den sosialdemokratiske orden». Det er en slik konkretisering av uttrykket som legges til grunn i dette arbeidet. Med utgangspunkt i boligpolitikken er målsettingen å forklare hvorfor det politisk omformede samfunnet fra etterkrigsepoken endte opp i en politikk og et samfunn som var annerledes enn det planleggere og politikere forestilte seg i de nærmeste årene etter krigen. Følgelig rettes søkelyset mot systemets og politikkens indre motsetninger og utilsiktede virkninger. De ble til slutt så sterke at prosessen endte opp med deregulering og liberalisering. Et tema vil stå spesielt sentralt: forholdet mellom den offentlige boligpolitikken og disposisjonsformene for boligene den nedfelte seg i. Kan det påvises bestemte virkninger av samspillet mellom politikken og spesifikke boligformer? Og kan en slik virkningsanalyse si noe om årsakene til at samfunnet endret seg i perioden? Et problem ligger likevel på lur her. Hittil har drøftingen vist at vi står overfor tre nivåer når den sosialdemokratiske orden skal dissekeres. Nivå 1 er boligpolitikken og dens virkninger på samfunnets struktur. Nivå 2 er den politiske og samfunnsmessige helheten som boligsektoren er en del av, og som består av en rekke andre sektorer og institusjoner. Det betyr at enkelte områder, særlig de som ligger nær opp til boligpolitikken, må trekkes inn i analysen, f.eks. kredittpolitikken, den økonomiske politikken, foruten mer generelle sosiale og politiske utviklingstrekk. Nivå 3 handler om det internasjonale økonomiske systemet, i realiteten det «øverste», overgripende nivået for vekst-, omslags- og kriseforløpet. Nå lar det seg selvsagt ikke gjøre å behandle empirien i et så omfattende årsak virkningsforhold innen rammen av dette arbeidet. Vi må treffe enkelte valg som nødvendigvis vil begrense analysen. Det blir f.eks. umulig å gi en empirisk dekkende behandling av relasjonene mellom det boligpolitiske mikronivået, over den nasjonale samfunnsorden og opp til det internasjonale økonomiske makronivået. Dette arbeidet nøyer seg derfor med å drøfte et evt. nærvær eller fravær av mulige årsaksforhold ut fra et begrenset utvalg kilder og litteratur, men likevel ut fra en tro på at slik begrenset helhetstenkning er fruktbar. Et spørsmål vil stå sentralt: Kan vi på grunnlag av analysen si noe mer sikkert om det var krefter på det nasjonale eller det internasjonale systemnivået som forårsaket den sosialdemokratiske ordens fall hvis vi da altså i det hele tatt kan si at den falt? 159

9 [ ANNANIASSEN ] 70-tallet: perspektiv på en epoke? Et bestemt syn på historiske prosesser ligger til grunn for vår tilnærming: Analysen av et kort tidsrom, som et tiår er, kan bidra til å klargjøre logikken i et lengre tidsspenn. Det medfører en ambisjon, som foruten å registrere fakta, forsøker å klarlegge årsakene til hvorfor utviklingen, f.eks. innenfor norsk boligsektor, gikk i den bestemte retningen. Fremstillingen forsøker derfor å gi et innblikk i hvordan enkeltstående hendinger hang sammen i en større historisk og samfunnsmessig kontekst, der også internasjonale forhold utgjorde en viktig bakgrunn. Først må likevel et problem klargjøres. Det gjelder periodiseringen av norsk etterkrigshistorie som utgjør forutsetningen for å skille 70-tallet ut som et eget overgangstiår. For var egentlig tiåret så markant at det er relevant å behandle det som et særegent historisk tidsrom i forhold til årene før og etter? Spørsmålet kan, om ikke besvares, så i hvert fall belyses ved å se nærmere på hvilken status foreliggende samtidshistorikker gir 1970-årene. Flere norske historikere har levert synteser. Den første kom før tiåret var omme, allerede i 1979, i form av Edvard Bulls siste bind i Cappelens Norges historie, Norge i den rike verden (1979: ). På tross av nærheten i tid, førte Bull historikken frem til Bull skilte tiåret ut med et eget kapittel: «1970-årene: Den nye utrygghet». Han konstaterte at noe nytt var i emning i forhold til og 60-årenes «tillitsfulle vekst». Fra et ståsted i samme tiår kunne Bull naturlig nok ikke levere en spesifisert periodisering av 1970-årene. Innholdet røper likevel at innenfor tiåret var enkelte årstall viktigere enn andre. En økonomisk krise som begynte i 1973, førte til en motreaksjon fra myndighetene i form av en økonomisk motkonjunkturpolitikk, avløst av en innstramningslinje fra Dette året opplevde tvungen lønnsnemnd i LO NAF-området, fulgt av full lønns- og prisstopp i september. Berge Furres Vårt hundreår (1991: ) bygges opp via en periodisering som adskiller seg fra Bulls. Som nevnt lar Furre perioden med plan, styring og regulering omfatte de tre første årene av 70-tallet, slik at hovedskillet går i Det historisk nye ved 70-årene ligger mellom dette årstallet og 1981, da Willochs høyreregjering innledet «Marknadens år». Berge Furre later til å bruke et økonomisk kriterium når han starter med kriseåret 1973, og et politisk kriterium når han avslutter perioden med en regjeringsdannelse i Kapitlet om dette både litt korte og litt 160

10 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] lange 70-tallet kaller han «Oljealder og kriseår». Her kan forfatteren kritiseres for inkonsekvent begrepsbruk. Furre legger nemlig også stor vekt på et avgjørende omslag i den økonomiske politikken vinteren 1977/78. Da resignerte regjeringen Nordli i forsøket på å styre unna den internasjonale økonomiske nedgangen. En ekspansiv finanspolitikk ble lagt om i kontraktiv retning. Følgelig blir det vanskelig å bruke det politiske regimeskiftet i 1981 som et kriterium for å skille de historiske periodene. I den siste tilveksten av nasjonale norgeshistorier, Aschehougs Norgeshistorie, avrunder Even Lange bind 11, Samling om felles mål , med avsnittet «En samarbeidsepoke» (1998:242 f.) før Edgeir Benum starter det 12. og siste bindet, Overflod og fremtidsfrykt 1970, med kapitlene «Det store oppgjøret» og «Det radikale oppbruddet» (1998:12 ff., 28 ff.) Også her fungerer altså 1970-tallet som et skillende tiår i periodiseringen av norsk etterkrigshistorie. I alle de nevnte historikkene er norsk samfunnshistorie hovedtemaet, selv om også internasjonale forhold er klart til stede. Men siden erfaringene fra nettopp 1970-årene demonstrerte realiteten i Lars Korvalds påpekning av at Norge er et land i verden, er det relevant å avslutte dette norske utvalget med en historiker av klassisk europeisk tapning. Det dreier seg om Eric Hobsbawm og hans The Age of Extremes, som i Gyldendals norske utgave (1997:409 ff.) har fått den misvisende tittelen Ekstremismens tidsalder. Hobsbawms perspektiv på det han kaller det «korte 20. århundre» (han starter i 1914) omfatter, via geografiske og tematiske utvalg, hele verden. I hans tredelte fremstilling heter del 2 betegnende nok «Gullalderen» og omhandler tiden etter den andre verdenskrig frem til Hobsbawms tredje del kalt «Skredet» starter opp med kapitlet «Krisetiårene». De 20 årene etter 1973 er historien om en verden som kom ut av lage og skled inn i en tilstand av ustabilitet og krise. Utviklingen kulminerte med sovjetsystemets oppløsning i Hva kan vi få ut av historikernes periodisering og generelle karakteristikk av 1970-årene? I all sin forskjellighet ser de ut til å dele ett hovedsyn: 1970-tallet skiller seg ut i forhold til tiårene før og etter. Riktignok opererer de fleste fremstillingene med et «kort» tiår, idet de setter et skille i 1973, et år som markerer et vendepunkt både i Norge og den vestlige industrikapitalismen for øvrig. Et bestemt årstall virker derimot å markere en spesifikk «norsk» utvikling: Da den internasjonale krisen begynte i 1973, kunne norske 161

11 [ ANNANIASSEN ] myndigheter møte den med en ekspansiv økonomisk motkonjunkturpolitikk. Det var forventningene om store inntekter til statskassen fra oljesektoren som gjorde at krisen kunne holdes på midlertidig avstand. Riktignok var det ikke bare Norge som førte en politikk mot konjunkturene, men perioden fra ca. våren 1975 til 1977/78, da denne politikken fungerte, utgjør likevel et mer særnorsk tidsavsnitt i forhold til de fleste andre vestlige land. 2 Det virker derfor adekvat å konsentrere letingen etter årsakene til historisk endring langs to nivåer. Det ene vil ligge innenfor nasjonalstaten, det andre i et internasjonalt, primært vestlig kapitalistisk miljø der økonomiske konjunkturer påvirker det særegent norske. I den konkrete virkeligheten vil begge nivåene være infiltrert i hverandre. Viktigst er det likevel å innse at 70-tallet som historisk vendepunkt bare kan analyseres i sin kontinuitet med og 60-årene. Når det ikke bare dreier seg om å beskrive hva som skjedde på 1970-tallet, men også å forstå hvorfor det skjedde, kommer vi ikke utenom det samfunn og den politikk nasjonalt og internasjonalt som utgjorde jordsmonnet for 70-årenes endringer. kappløpet mot samme mål I tiårene, eller tiåret forut for 70-tallet, nådde utbyggingen av norsk industri høydepunktet. Det satte preg på hele samfunnsformasjonen. Debatten om veien videre dreide seg om teknologi, produktivitet og utbygging, nøkkelord som uten vesentlige reservasjoner ble adoptert av de fleste toneangivende politiske partier. Industrialiseringen hadde en sterk høykonjunktur i ryggen, og 1960-årenes politiske dagsorden ble sterkt preget av en praktisk-teknisk holdning. Politikerne konkurrerte om å tilby kostnadskrevende reformer og en bedre fremtid. Fremtidsoptimismen og den økonomiske veksten resulterte i voksende offentlige budsjetter og større overføringer, men uten at det førte til politisk strid snarere tvert om. Forholdet illustreres godt ved regjeringsskiftet i 1965, da Per Bortens samlingsregjering avløste DNA-regjeringen Gerhardsen. Det politiske regimeskiftet fikk ingen nevneverdige konsekvenser for verken veksten eller den sosiale fordelingen. Når boet skulle gjøres opp i 1971, kunne regjeringen vise til et politisk og økonomisk regnskap som ikke stod tilbake for Arbeiderpartiets. De borgerlige partiene hadde bevist at de var like gode som forgjengeren, og det sågar på dennes hjemmebane. Det ble også demonstrert innenfor boligpolitikken, «juvelen i den sosialdemokratiske orden» 162

12 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] (Furre 1991:388) en sektor som i mangt var et barometer på samfunnets allmenntilstand. Boligpolitikken fikk ry for å være noe av det mest vellykkede sosialdemokratiet klarte å gjennomføre. Under en stortingsdebatt i 1951 formulerte Trygve Bratteli kjernen i Arbeiderpartiets boligpolitiske linje og fremtidsvisjoner for boligeierlandet Norge: «For meg er dette et prinsipielt spørsmål, og jeg vil gjøre det tindrende klart. I det moderne samfunn er det visse områder hvor det drives privat næringsdrift, og andre områder hvor det ikke lenger drives privat næringsdrift, eller hvor den er under avvikling, og jeg for mitt vedkommende godtar ikke som et område for privat næringsdrift det å eie andre menneskers hjem» (Stortingstidende bd. 7a 1951:455). Nå er det grunn til å merke seg at Bratteli ikke sa eksplisitt at i Norge skulle beboerne eie boligene, individuelt eller kooperativt. I stedet definerte han eierformen negativt, gjennom å rette skytset mot gårdeiernæringen. Den profesjonelle, private driften av utleiegårder ble erklært uønsket i fremtidens norske boligsektor. Poenget er viktig, særlig når Norge sammenlignes med nordiske naboland som Danmark og Sverige. Der knyttet myndighetene den offentlige boligpolitikken til allmennyttige utleieboliger, i Sverige eid av kommunene, i Danmark av selvstendige boligorganisasjoner. I tiårene etter krigen fungerte det norske boligsamvirket som et tilsvarende allmennyttig alternativ, selv om beboerne var andelseiere. De kooperative boligene var nemlig ikke fritt omsettelige slik de ble senere. Det var derfor ikke uten grunn at OBOS tidlig på 50-tallet startet en informasjonskampanje der det ble understreket at OBOS-beboere ikke var kommunale leieboere, men boligeiere i fellesskap med andre. I denne perioden var boligsamvirket et offentlig boligpolitisk redskap. Medlemsbevegelsen var underkastet reguleringer som medførte at boligene lignet mer på nabolandenes utleieboliger enn 1990-årenes uregulerte og fritt omsettelige andelsboliger. At hjemmet skulle bli et formues- og salgsobjekt, kunne ikke Bratteli forestille seg i 1951, heller ikke at Arbeiderpartiets politikk skulle ende opp i 80- og 90-årenes samfunn. Da Arbeiderpartiet etter andre verdenskrig lanserte programmet om at alle skulle eie sitt hjem, ble det altså i stor grad formulert negativt, med brodden mot datidens vanligste eiergruppering: gårdeierne (Gulbrandsen 1983:9). For så vidt kunne partiet like godt ha slått fast at ingen skulle eie andres hjem. Den praktiske gjennomføringen av dette boligpolitiske prinsippet skapte etter hvert en ny struktur innenfor boligsektoren. Det vok- 163

13 [ ANNANIASSEN ] sende antallet eiere av egen bolig hadde en reduksjon av utleiemarkedet og antallet gårdeiere som sitt motstykke. Men siden sosialdemokratisk politikk ikke tok sikte på å eliminere markedet, begynte nye aktører å gjøre seg gjeldende i kjølvannet av eierlinjen. Utleiemarkedet i en typisk utleieby som Oslo (5 % boligeiere ved boligtellingen i 1920) ble kraftig redusert som følge av en bevisst politisk linje, samtidig med at nye og utilsiktede markedsprosesser oppstod som følge av politikken. Det ble ikke bare skapt nye eiere, det ble også mulig å slå politisk mynt på de nye eiergruppenes markering i markedet. Her lå det et betydelig potensial som det skulle vise seg at Høyre klarte å utnytte nærmere 30 år etter Brattelis prinsipielle utsagn i Stortinget. Den videre historien kom til å handle om samspillet mellom politisk tilsiktede markedsendringer og utilsiktede markedsprosesser, et motsetningsfylt samspill som gradvis rev grunnen vekk under boligpolitikkens sosialdemokratiske orden. I etterkrigsårene hersket det bred politisk enighet om boligpolitikken, selv om Høyre ville gi de private bankene en større rolle i boligfinansieringen og avgrense statens Husbank til et gjenreisningsinstitutt for krigsherjede landsdeler og byer. Partiet var for øvrig langt seinere ute enn Arbeiderpartiet med å programfeste masseeiendomsrett på boligsektoren. Når Høyre forsvarte eiendomsretten i boligsektoren, var det gårdeiernes interesser partiet tenkte på. Først i 1969 ble målet om generell boligeiendomsrett enerådende i partiprogrammet. Likevel fortsatte Høyre å hevde at boligsøkere skulle ha adgang til å leie en bolig hvis de ønsket det. En post som tildelte utleierne en plass på markedet var med på programmet i 1977, mens Arbeiderpartiets eiermålsetting hele tiden dreide seg om å skape en trygghet som ikke fantes i det gamle boligmarkedet. Men stort sett var det enigheten som dominerte bildet. Under valgkampen i 1965 kom det til uttrykk da de borgerlige partiene, og særlig Venstres Helge Seip, angrep DNA-regjeringen for at den ikke praktiserte boligpolitikken bra nok. Kritikken var ikke av prinsipiell karakter, og satte ikke spørsmål ved husbankordningen og eierlinjen fra Seips misnøye gjaldt kvantitative og ikke kvalitative forhold. Regjeringen hadde ikke klart å bygge det nødvendige antall boliger som landets voksende byer og nye industrielle tettsteder hadde behov for. 164

14 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] boligpolitikk med indre spenninger Etter valgseieren gikk regjeringen Borten og kommunalminister Seip til verket med ambisjoner om å bli den flinkeste eleven i sosialdemokratiets skole. Nå klarte riktignok ikke regjeringen å oppfylle de dristige valgløftene fra 1965, uten at det er et avgjørende poeng. Viktigere er det at produksjonstallene for boliger pekte sakte, men sikkert i riktig retning: oppover. Økningen fortsatte frem mot rekordtallene i første del av 1970-tallet. Enda viktigere var viljen til å forvalte boligpolitikken. Et typisk trekk ved regjeringens og Helge Seips virksomhet var bredden og engasjementet i det boligpolitiske arbeidet, noe som blant annet kom til uttrykk i en omfattende utredningsaktivitet (Annaniassen 1996a:248). En rekke komiteer ble satt til å utrede problemene i den offentlige boligpolitikken. Et vesenstrekk ved dette utredningskomplekset var dets sprikende karakter. Arbeidet ble aldri koordinert i henhold til en samlet plan. På sikt skulle problemet vise seg å være reelt, men forhindret likevel ikke at den nye given langsomt, men sikkert materialiserte seg i form av stigende tall for nybygde boliger. Derimot gikk produksjonsiveren på bekostning av den kvalitative, miljømessige side ved boforholdene. Reaksjonen mot de «menneskefiendtlige bomaskinene» lot da heller ikke vente på seg. Ved inngangen til 1970-årene kom miljøprotesten som bidrog til å sette søkelyset på konsekvensene av den sosialdemokratiske «boligorden» (Annaniassen 1996a:234). Ammerudrapporten fra 1969 var ett av flere uttrykk for opprøret mot den teknokratiske utbyggingen. Men like viktig for utviklingen videre var de indre spenningene i systemet som begynte å vise seg i løpet av 1960-årene. Fremfor alt gjaldt det boligpolitikkens presserende problem: inflasjonen og de stigende byggeog tomtekostnadene. Mot slutten av 60-tallet antok dette slike dimensjoner at økonomiske forskjeller innenfor etterkrigstidens nye husbankfinansierte boligmasse begynte å bli merkbare. Ordninger som ble etablert for å skape sosial utjevning, og som i et visst tidsrom sikkert fungerte etter intensjonen, var i ferd med å skape nye ulikheter. Den husbankfinansierte boligmassen var nå blitt så stor at ulikheter innenfor den var i ferd med å bli nesten like viktige som den tradisjonelle forskjellen mellom husbankog privatfinansierte boliger. Spørsmålet gjaldt: Hvordan kunne det etableres økonomisk rettferdighet over tid innenfor den nye boligmassen? I en boligdebatt vinteren 1968 satte Helge Seip problemet på dagsordenen: «Hva er rettferdig? Er det rettferdig at de som nå bygger til langt høyere 165

15 [ ANNANIASSEN ] kostnader og med en finansieringsordning som til dels er dyrere enn den som følger selv etter at tilbakebetaling av de gamle lån er vedtatt, skal måtte betale vesentlig høyere leie med samme inntekt, eller er det rettferdig å søke å finne fram til en viss utjamning av leienivået? Det er denne avveining av rettferdighetssynspunktet en må foreta. Hvis en er innstilt på at de som tilfeldigvis bor i hus som er bygd i en viss periode, varig skal ha særfordeler i forhold til andre som tilhører de samme inntektsgrupper, de samme aldersklasser og de samme sosiale kategorier, og som må flytte inn i nyere hus, vel, da er kanskje mindretallets opplegg rettferdig. Men tar en sikte på en rimelig utjamning av husleienivåene, da er etter min mening proposisjonen og flertallsforslaget det riktigste og det rimeligste» (Stortingstidende bd. 7b, :2660). Spørsmålet om rettferdighet var altså blitt et spørsmål om å utjevne leienivået mellom generasjonene i boligsektoren. Problemstillingen røper et viktig boligpolitisk aspekt: Oppmerksomheten var gradvis i ferd med å bli mer rettet mot den etablerte boligmassen, mot de boliger som allerede var bygd og bebodd. I løpet av 60-årene begynte en annen tendens med en mulig sammenheng til den første å gjøre seg gjeldende. Blant boligsamvirkets andelseiere ble en stadig sterkere eiermentalitet merkbar (Gulbrandsen 1980, Gulbrandsen & Torgersen 1976). 3 Dermed forelå det plutselig store muligheter for interessekollisjoner, bl.a. i forhold til prisreguleringen som omfattet boligsamvirkets boliger. Kan vi allerede her ane konturene av en kommende høyrebølge med tusener småeiere, skapt av og 60-årenes samfunnsbygging? regulering, marked, sosial fordeling: eksemplet obos I det store og hele må 1960-tallet, og særlig dets siste halvdel, betraktes som et politisk kappløp partiene imellom om initiativet i reformpolitikken. Regjeringen Bortens politikk, både generelt og overfor boligsektoren, var et synlig bevis på den unisone oppslutningen om prosjektet «den sosialdemokratiske orden». Men hvilke samfunnsmessige konsekvenser fikk politikken? Rundt høydepunktet for utbyggingen virket det som om noe nytt og utilsiktet var i emning tendenser som etter hvert skulle vise seg å bli den samme ordens banesår. For boligpolitikkens vedkommende blir likevel spørsmålet hvor nytt dette «nye» egentlig var. En kort gjennomgang av reglene for den sosiale boligfordelingen 166

16 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] i en så sentral boligpolitisk institusjon som etterkrigsårenes OBOS, kan bidra til et svar. I Oslo kunne det allerede rundt midten av 1950-tallet registreres problematiske sosiale fordelingsvirkninger av boligkøen i OBOS, kommunens forlengede arm i boligpolitikken (Gulbrandsen 1983:99). Et sentralt punkt dreide seg om overføringsrett av plass i køen. I 1955 vedtok OBOS at plass i køen kunne overføres mellom foreldre og barn hvis begge parter hadde vært OBOS-medlemmer i minimum to år. På dette tidspunktet var det ennå opp til de enkelte boligbyggelag å vedta slike regler, men i 1960 ble forholdet regulert gjennom borettsloven, som dessuten utvidet overføringsretten til andre medlemmer av familien. Det ble heller ikke satt noen grense for hvor mange ganger et medlemskap kunne overføres. Etter at loven trådte i kraft sommeren 1960, fikk derfor overdragelser av ansiennitet et betydelig omfang. Borettsloven fikk følgelig bestemte virkninger når det gjaldt køordningen og fordelingen av boligene i et boligbyggelag som OBOS. Tidligere hadde den som fikk bolig, ventet lengre enn den som ikke fikk. Fra 1960 kunne plutselig mange og til dels svært unge personer, som selv ikke hadde køtid bak seg, gå foran eldre medlemmer med personlig ventetid via overført medlemskap. I realiteten fungerte derfor ikke OBOS-køen lenger som en kø, fordi en stor del av de nye boligene tilfalt personer som selv ikke hadde stått i køen. De som overførte medlemskap hadde ikke selv hatt behov for OBOSbolig; sannsynligvis dreide det seg ofte om forholdsvis ressurssterke personer. De som ventet i køen, og som ikke hadde andre muligheter enn fortsatt venting, ble nå forbigått av personer som foruten å være yngre, også tenderte mot å komme fra høyere sosiale lag (Gulbrandsen 1983:105). OBOS påpekte selv de uheldige følgene av overføringsretten og gikk inn for å endre loven på dette punktet. Endringen kom, men ikke før i 1971, da over andeler eller køplasser var blitt overført. Borettsloven lovfestet også automatisk og uinnskrenket rett til å bytte bolig. Styret i hvert enkelt borettslag skulle riktignok godkjenne nye andelseiere, men etter lovens 16 kunne slik godkjenning ikke nektes hvis overdragelsen var «et ledd i bytte av boliger». Også denne bestemmelsen fikk konsekvenser for boligfordelingen, bl.a. for det såkalte under bordet-markedet, som gjennom fiktive bytter via mindre regulerte eller reguleringsfrie deler av boligmarkedet, begynte å utvikle seg på tvers av prisreguleringssystemet. Prisreguleringen, som fremgikk av bestemmelser i husleiereguleringsloven 167

17 [ ANNANIASSEN ] (borettslag var juridisk plassert i leiesektoren), gjaldt for øvrig to typer priser: prisen en leieboer betalte for å bo i en leilighet, og prisen i form av innskuddet til medeierskap i et boligaksjeselskap eller borettslag, enten dette var frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag som f.eks. OBOS. Det viste seg at prisreguleringens virkninger på den sosiale fordelingen var problematiske. Særlig skapte under bordet-handelen sosiale fordelingsresultater som stod i klar motsetning til de opprinnelige intensjonene. En stadig større del av de regulerte boligene virker å ha havnet hos mer ressurssterke sosiale grupper, f.eks. personer med høy utdannelse. Reguleringssystemet tillot altså individuelle tilpasninger, noe som medførte tendenser til skjeve sosiale fordelingseffekter, selv innenfor et så sterkt regulert boligbyggelag som OBOS. For at borettslovens regler om overføring av køplass skulle føre til sosiale ulikheter, måtte likevel medlemsrekrutteringen til det kooperative selskapet ha endret seg forut for lovbestemmelsen. Det meste peker i retning av at OBOS historisk sett hadde en solid forankring i hovedstadens arbeiderklasse. Men siden lovvedtaket i 1960 førte til sosiale skjevheter, må altså denne sosiale profilen langsomt, men sikkert ha endret seg i etterkrigsårene. Det sosiale rekrutteringsgrunnlaget må både ha blitt bredere og omfattet personer som ikke hadde et påtrengende personlig behov for OBOS-bolig. Lars Gulbrandsen har påvist en sosial skillelinje mellom OBOS-medlemmer innmeldt før og etter 1950 (1983:144). Før dette årstallet kom de nyinnmeldte i stor grad fra det sosiale utspringet i arbeidermiljøene, mens de i årene som fulgte i stadig større utstrekning må ha blitt rekruttert fra høyere sosiale lag. I likhet med under bordet-markedet ble også OBOS preget av en gradvis skjevere sosial tilpasning ved at mer ressurssterke grupper strømmet til allerede tidlig på 1950-tallet. Middelklassepersoner som meldte seg inn dette tiåret, brukte det neste til å melde inn sine barn eller la dem overta en ubenyttet køplass. Den regulerte «sosiale» og kooperative boligbyggingen i landets hovedstad fikk derfor et bestemt sosialt utviklingstrekk: I de første årene etter krigen virker det som om boligbyggingen i OBOS-regi bidrog til å kompensere eller utjevne de sosiale ulikhetene i byen. Etter hvert, og det skjedde egentlig ganske fort, ser det derimot ut til at hovedstadens generelle klasse- og gruppeforskjeller også nedfelte seg i boligselskapets medlemsmasse. Og da var det som så ofte ellers de ressurssterke fra øvre sosiale lag som trakk det lengste strået. I realiteten var det denne diskrepansen mellom innholdet i reguleringstiltakene og boligmarkedets 168

18 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] realiteter, inkludert Helge Seips rettferdighetsbetraktninger, som utgjorde kjernen i utredningskappløpet som politikerne startet mot slutten av 60- og begynnelsen på 70-tallet. Den sosiale fordelingen av de nye OBOS-boligene er for øvrig knyttet til et paradoksalt poeng. I 1950-årene foregikk en heftig diskusjon i Oslo bystyre om hvorvidt andre enn de kooperative boligbyggelagene OBOS og USBL skulle få direkte adgang til kommunale tomtearealer. Tidlig i dette tiåret hadde firmaet Ringnes & Selvaag fått byggeløyve for et boligprosjekt på egne arealer på Veitvet, dels betinget av et kommunalt vedtak om at Leiegårdskontoret skulle fordele alle boligene (Gulbrandsen 1980:412). Rundt 1960 var spørsmålet om private entreprenørers, med A/S Selvaagbygg som den sentrale, adgang til kommunens tomter i ferd med å bli mindre omstridt (Hansen & Guttu 2000:87). Nå var det til gjengjeld fordelingen av boligene som utgjorde stridens eple. I 1963 var det politisk enighet om å la Selvaag få bygge ut store arealer øverst i Groruddalen. Denne gangen vedtok bystyret, mot Høyres stemmer, at kommunen, ved Leiegårdskontoret, skulle disponere og fordele alle boligene (Gulbrandsen 1980:418). Hovedpoenget i vår sammenheng gjelder det sosiale aspektet ved denne fordelingen. Boligsøkerne som stod på listen ved Leiegårdskontoret, representerte et klientell med stort behov for bolig, sannsynligvis større enn de som overførte sin plass i OBOS-køen. Vanlig praksis i forhold til utbyggere gikk ut på at 25 % av boligene skulle disponeres av kommunen. I de kooperative boligbyggelagene ble den resterende boligmassen fordelt ut fra medlemskapsansiennitet, knyttet til plasseringen i køen. Følgelig er det rimelig å konkludere med at boligene som ble oppført av det blant sosialdemokrater mislikte Selvaagbygg, hadde en mer gjennomført sosial fordelingsprofil enn hovedstadens kooperative boligbyggelag, i hvert fall OBOS. Den kommunale boligkøen var for øvrig et synlig bevis på at det fantes boligsøkere i landets hovedstad som ikke maktet å betale for en ny innskuddsbolig. Det eksisterte altså et behov for utleieboliger. Fordelingen av nye boliger mellom OBOS- og kommunekøen ble diskutert, men forsøk på å øke kommunens andel ble motarbeidet av OBOS og førte aldri frem (Hansen & Guttu 2000:73). For øvrig demonstrerte utviklingen i tiårene etter krigen den sosiale «suksessen» både for OBOS og målsettingen bak etterkrigsepokens produksjonstiltak på boligsektoren: Boligmarkedets eiendomsløse masser skulle få adgang til eiendomsretten. Men samtidig førte suksessen til nega- 169

19 [ ANNANIASSEN ] tive bivirkninger når det gjaldt mulighetene for å opprettholde boligpolitikkens andre viktige bestanddel: prisreguleringen (Gulbrandsen 1983:12). ved grensene for «den sosialdemokratiske orden»? Slik var den boligpolitiske situasjonen da Arbeiderpartiet i 1971 på nytt inntok regjeringskontorene. Ambisjonsnivået og den ekspansive holdningen ble ikke bare videreført, men kraftig forsterket av den nye regjeringen Bratteli. I forsøket på å gjenerobre initiativet og sin tidligere maktposisjon lanserte partiet en politikk som i ord var så radikal at den kunne virke uforenlig med kapitalistisk markedsøkonomi. Hvis de ulike innstillingene og planene hadde blitt realisert eller mer presist: hvis det overhodet hadde vært mulig å realisere dem ville resultatet ha blitt kraftige inngrep ikke bare i boligsektoren, men i hele samfunnssystemet. Offentlig styring og kontroll skulle forsterkes, markedskreftenes innflytelse reduseres. Prosjektet ble presentert via en ordbruk som på overflaten hadde en klar sosialistisk valør. Språkbruken var til tider såvidt sterk at den fikk norske samfunnsforskere til å hevde at man nærmet seg grensene for hva en kapitalistisk stat kunne bedrive hvis den fortsatt skulle kalles kapitalistisk (Sejersted 2000:117). Men hvor berettiget var frykten for «systemoverskridelse»? Neppe særlig stor. Planer om dyptgripende endringer når det gjaldt f.eks. eiendomsrettslige forhold ble aldri presentert, verken for boligsektoren eller samfunnet generelt. Derfor er det ganske god dekning for å hevde at den tilsynelatende radikaliseringen i realiteten var en politikk for å bevare den eksisterende ordningen. Reguleringen av etablerte strukturer skulle utvides og styrkes. De sosialistiske glosene utgjorde bare glasuren over et innhold som i tilspisset form representerte en reformulering av spørsmålene på regjeringen Bortens og kommunalminister Seips dagsorden. Det fremgikk bl.a. av det boligpolitisk viktigste dokumentet fra det tidlige 70-tallets utredningsraptus, Stortingsmelding nr. 76, : Om boligspørsmål. Meldingen tok utgangspunkt i temaer fra den borgerlige samlingsregjeringens Stortingsmelding nr. 63 fra 1968, men også den svenske paritetslåneordningen fra 1968 skal ha vært en modell. Likevel innvarslet Bratteli-regjeringens boligmelding også noe innholdsmessig nytt i boligpolitikken. Den ensidige konsentrasjonen om kvantiteten, om antallet nyproduserte boliger, ble skjøvet noe mer i bakgrunnen til fordel for kvalitative problemer. En 170

20 [ VENDEPUNKTET FOR «DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN» ] større konsentrasjon omkring bomiljø og trivselsaspekter ble riktignok varslet av Helge Seip da koalisjonsregjeringens boligmelding ble debattert i Stortinget i mai 1969, men vektleggingen var enda mer markert i Dessuten ble miljøproblematikken plassert i en systematisk sammenheng med andre sentrale boligpolitiske spørsmål på en annen måte enn tidligere. Det gjaldt særlig finansierings- og låneordninger knyttet til Helge Seips rettferdighetsbetraktninger fra 1968 (Annaniassen 1996a:250). Stortingsmelding nr. 76 lanserte én stor boligpolitisk reform, nærmest ved å ta den tidligere kommunalministeren på ordet. Den nye låneordningen ble presentert under navnet utjevningslån. De nye sosiale ulikhetene som dukket opp i kjølvannet av etterkrigsårenes boligpolitikk, skulle om ikke elimineres, så i det minste reduseres. Til grunn for reformen lå ønsket om å gjennomføre en betydelig omfordeling og utjevning av boutgiftene mellom ulike generasjoner. Antatt eldre beboere i eldre og rimelige boliger skulle bidra til å dekke en del av kostnadene for antatt yngre innflyttere i nye og dyrere boliger. Løsningen på Seips rettferdighetsproblem gjaldt to forhold: Boutgiftene i nybygde boliger var for høye de første årene etter innflytting. Dessuten var forskjellen i boutgifter mellom nye og gamle boliger urimelig stor. Tanken bak utjevningslånet gikk ut på å etablere en sammenheng mellom de to problemområdene via omfordeling. Samtidig representerte låneformen, som opererte uten bindingstid og en fast rente- og avdragsplan, endestasjonen for en stadig mer fleksibel lånepolitikk som hadde utviklet seg i årene forut (Annaniassen 1996a:262). Regjeringens linje var ambisiøs: Fremtidens boligsektor skulle spille en mer sentral rolle i den sosialdemokratiske likhets- og utjevningspolitikken enn tidligere. Boligpolitikken og ordningen med utjevningslån ble tildelt en sentral plass i de store sosialpolitiske reformer som kjennetegnet Trygve Brattelis regjeringer på 70-tallet. Utjevningslånet realiserte på mange måter tanken om det gjennomført «politiske» boliglån, et tiltak for å rydde veien mot sosial likhet. Da boligmeldingen ble behandlet i Stortinget, var likevel den politiske enigheten forbausende unison, i tillegg til at debatten viste at det virkelig dreide seg om en stor boligpolitisk reform. Høyres representanter var generelt positive, mens Kristelig Folkepartis Bergfrid Fjose konstaterte at «Meldinga ( ) legg fram retningsliner som blir karakteriserte som den største bustadspolitiske reform sidan Husbanken vart skipa.» I så måte bidrog hun til å underbygge Arbeiderpartiets 171

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014 Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig?

I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? Dette handler om en utfordrende oppgave som krever, utover å presentere det relevante pensum, at pensumstoffet

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Større enn en stor by!

Større enn en stor by! Norske Boligbyggelag i 2006: Større enn en stor by! og viktigere for alle som bor der Over en halv million nordmenn velger bolig med innebygget trygghet Mange av oss bor i din kommune Norske Boligbyggelag

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.)

Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.) Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.) Det jeg vil snakke om: 1. Samspill/motsetning mellom eiendomsutvikling og byplanlegging hvorfor? 2. Eiendomsnæringens

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

30 boliger i 1., 2. og 3. etasje. Fila 10, 3070 Sande Fra 51-102 kvm, 2-3 rom og kjøkken.

30 boliger i 1., 2. og 3. etasje. Fila 10, 3070 Sande Fra 51-102 kvm, 2-3 rom og kjøkken. Sandetorg Borettslag Nedre Buskerud Boligbyggelag NBBO utbygging Drammensmegler n NBBO Byggtek w w w. g n i z t r e k l a m e. n o Sande Torg ligger i rolige og solfylte omgivelser med nærhet til barnehage,

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

BESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til

BESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til BESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til bærekraftige oppgraderingsprosjekter? Foreløpige resultater 1 Intervju 8 intervju av tekniske sjefer/ nøkkelinformanter i boligbyggelag.

Detaljer

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 27. november 1945, sist endret den 27. august 2008. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Ålesund

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Solbakken Borettslag Dato 29.04.2013 Kl. 18:00. Møtested: Grorud Samfunnshus.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Solbakken Borettslag Dato 29.04.2013 Kl. 18:00. Møtested: Grorud Samfunnshus. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Solbakken Borettslag Dato 29.04.2013 Kl. 18:00. Møtested: Grorud Samfunnshus. Tilstede var 14 andelseiere og 3 med fullmakt til sammen 17 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Boligmeldingen 2014-2020

Boligmeldingen 2014-2020 Boligmeldingen 2014-2020 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 260115 sak 9-15 og fattet følgende vedtak: Bystyret vedtar Boligmeldingen 2014 2020 slik den foreligger, med unntak av kapittel 11, i påvente

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c)

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Vedtekter. for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275)

Vedtekter. for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275) Vedtekter for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275) Sist endret i ordinær generalforsamling 22. mai 2014. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Bate boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Vedtekter. for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275)

Vedtekter. for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275) Vedtekter for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275) Sist endret i generalforsamlingen 26. mai 2011. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Stavanger Boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til

Detaljer

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005.

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128 Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. Denne vedtekt gjelder fra det tidspunkt da lov om boligbyggelag

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer