Gjeldstung kommune. Næravisa. Volda kommune har dobbelt så mykje gjeld per innbyggjar som snittet i fylket. Side 4 og 5.

Transkript

1 NA Næravisa Å vere bonde er veldig kjekt, men ein må nesten ha ein jobb attåt. Dei siste bøndene Færre vel å ta over gardsbruka etter foreldra sine. Berre i Ørsta og Volda har 50 prosent av gardane vorte lagde ned på elleve år. Side Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 12 Onsdag 24. september 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Gjeldstung kommune Volda kommune har dobbelt så mykje gjeld per innbyggjar som snittet i fylket. Side 4 og 5 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Generasjonsskifte Vi er inne i ei ny tid. Det er ikkje lenger slik at eldstemann i familien er fødd og oppvaksen å drive slektsgarden vidare. Kanskje kjenner du til songen til Vassendgutane om odelsguten som drøymde om å segle ute på det store hav. Han måtte leve med draumen, ettersom han var eldstemann i flokken. Mange er sikkert glade for at vi ikkje har det slik lenger. I dag kan vi nemleg velje blant hundrevis av ulike yrke. Dermed er det kanskje ikkje så rart at mange har yrke som gir meir å rutte med, enn den summen bøndene sit igjen med til slutt. Stadig fleire gardsbruk vert lagde ned, eller slått saman med andre gardsbruk til samdrift. Økonomien spelar nok ei av hovudrollene i denne saka. Bøndene må som oftast finne seg i å ha arbeid på si. Å stå opp tidleg for å gå i fjøsen, og samstundes ha arbeid å gå til, freistar nok ikkje alltid dei unge som skal ta over gardsdrifta. Bondelivet er ein livsstil og ei vanesak, og som mange ikkje maktar å tilpasse i kvardagen. Dersom ikkje bondeyrket vert meir attraktivt i tida framover, må vi berre belage oss på at vi må opne dørene for enda fleire matvarer frå andre delar av Europa. Samstundes må vi langt på veg seie farvel til ein gamal, tradisjonsrik bondekultur. Myndigheitene må ta eit krafttak i denne saka snarast. Viss ikkje, vil det snart ikkje vere fleire bønder att i landet vårt. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa onsdag 24. september 2008 Et kollektivt ansvar I følge tall som Statistisk sentralbyrå la fram tidligere i år, omkom 209 personer på norske veier i fjor. I løpet av årets åtte første måneder har 190 mennesker mistet livet i trafikken. Det er nesten femti flere enn på samme tid i fjor. Og daglig skjer det over tretti trafikkulykker i Norge. Disse tallene er høye også i Møre og Romsdal. Fra januar til august omkom 17 personer i trafikkulykker her i fylket. Sammenlignet med fjoråret, der fire mistet livet totalt, er dette en dramatisk økning, og ikke i tråd med Samferdselsdepartementets langtidstankegang. I Nasjonal transportplan for , som Samferdselsdepartementet og Stortinget har vedtatt, heter det: Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen - en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Selv om man har arbeidet etter dette i over seks år, er målet for visjonen langt fra dagens realitet. R ett nok har dødstallene i trafikken ifølge Statens vegvesen, sunket fra 560 omkomne i 1970, til et snitt på 250 de siste årene. Men man er fortsatt langt unna null. Arbeidet med den såkalte Nullvisjonen var ledet av Trafikksikkerhetsseksjonen på Vegog trafikkavdelingen i Vegdirektoratet, og pågikk hovedsakelig perioden 2002 til Målsetningen var ifølge sluttrapporten, blant annet å sette i gang, utvikle og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak innen et begrenset antall områder. S elv om Nullvisjonen ifølge seksjonsleder i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, har representert en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet, er det langt igjen før man kan snakke om å ha nådd et mål. Det er enighet om at tiltak trengs, men diskusjon om hvilke som har størst virkning. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) har blant annet stilt krav om at det skal bli dyrere å bli tatt for kjøring uten bilbelte, og Norges Automobil- Forbund (NAF) mener vegstandarden må bedres. NAF har regnet ut at det er behov for over 600 millioner ekstra til veiformål i 2008 for å kompensere for de økte kostnadene skriver de i en uttalelse på sine hjemmesider. M Illustrasjon: Mikael Tabutiaux en det nytter ikke å legge skylden på sporete veier eller manglende bevilgninger, så lenge det ikke tas et kollekivt ansvar. Til syvende og sist må alle ta noe av skylden for at det stadig oftere går galt på norske veier, enten man er sjåfør eller samferdselsminister. I Veitrafikkloven 3 heter det: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret...». For de fleste av oss er det imidlertid forskjell på liv og lære. Ifølge oppsummeringsrapporten etter Nullvisjonsprosjektet fra 2007, er fartsvalg og førerens tilstand den største ulykkesårsaken på norske veier i dag. a blir det feil å overlate ansvaret for de høye ulykkestallene til Samferdselsdepartementet eller veivesenet alene. Man bør heller samarbeide om å få ned dødstallene. Ellers er faren stor for at tanken om null drepte og hardt skadde i trafikken vil fortsette å være en visjon, også tretti år frem i tid. MONA N. STENSVOLD stensvol@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Iselin Nevstad Øvrelid Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestegard Stensvold, Per Straume,Iselin Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: D

3 Næravisa onsdag 24. september Interessegruppe for Innovata har: Privat agenda Interessegruppeafor InnOvata har også private interesser i prosjektet. F.v: Hallvar Vassvik, Oddbjørn Nes, Helge Hamsaas, Mahnar Åm og Bjørn Skogen. (Foto: Anita Brekke) Aksjonærane i Egget Eigedom AS: Bjørn Skogen Kolbein Halkjelsvik Helge Hamsaas Martin Brænne Oddbjørn Nes Ottar M. Skare Grete Røys Halkjelsvik Jon Røys Halkjelsvik Tomtekostnader: Magnar Aam Tine Berg Nordahl Per Oddvar Hildre Stjerneteltet AS v/torbjørn Urke Høgskulen i Volda Eiendomsutvikling Inter as Kostnaden knytt til tomter, inkludert kjøp av dagens hotell, er i henhald til sakspapira 15,3 millionar kroner. Det foreligg bygselavtalar med grunneigarar. Etter det Næravisa erfarer, har minst ein grunneigar sikra seg yttarlegare eigarandeler i InnOvata-prosjektet som kompensasjon for at han stiller grunn til disposisjon. Medlemmer av Interessegruppa for InnOvata er også private aksjonærar i selskapet Egget Eigedom AS. KRISTIN VIDHAMMER vidkrist@hivolda.no Egget Eigedom AS er eigd av fjorten aksjonærar. Fleire av desse er med i den såkalla Interessegruppa for InnOvata. Dette ifølgje ein artikkel i avisa Møre på torsdag. Egget Eigedom AS er planlagd seld til ein investor saman med resten av bygningsmassen i kulturhusprosjektet. Det er ukjent kva klausular ei slik salsavtale vil innehalde. Interessentane bak Egget har skaffa om lag ti millionar kroner Dårlege idrettskår i Volda Leiar i Idrettsrådet, Svein Sunde, seier til Næravisa at idretten har fått lite driftsstøtte av kommunen. Det er medlems- og treningskontigentar som utgjer mesteparten av driftsmidlane dei rår over. KRISTIN VIDHAMMER vidkrist@hivolda.no Idretten må også betale for bruk av Volda-hallen, og dette ØNSKA PÅBYGG: Illustrasjon av planlagt påbygg, Volda hallen. i støtte frå næringslivet og det offentlege. Dette er midlar som skal leggast i eit nytt driftsselskap for Egget. Egget Eigedom AS har fjorten gjer det ikkje lettare. Volda Handballklubb betaler kroner i leige i året for bruk av hallen. Til samanlikning er hallen i Ørsta gratis, og dei yter også meir driftsstøtte til idretten, seier Sunde. Vi har forsøkt å ta opp problemstillinga gong på gong med aksjonærar, med like stor andel aksjer. Dei eig 7,14 prosent kvar. Samla aksjekapital er kroner. kommunen, men utan å få gehør. Konsekvensane er at dette går ut over aktiviteten, og det vert også vanskelegare å finne tillitsvalde. Det er dessutan uheldig om kontigenten vert for dyr for folk flest, seier leiaren av Idrettsrådet.

4 4 Næravisa onsdag 24. september 2008 Volda kommune har nesten dobbelt så mykje gjeld per innbyggjar som gjennomsnittet i fylket. Volda blant gjelds- KRISTIN VIDHAMMER vidkrist@hivolda.no Den langsiktige gjelda var ved utgangen av 2007 på 510 millionar kroner. Dette utgjer om lag kroner per innbyggjar. I Møre og Romsdal er den gjennomsnittlege lånegjelda per innbyggjar på kroner. Volda kommune har liten handlefridom grunna den høge lånegjelda, ifølgje årsmeldinga. Kommunen er blant dei kommunane med aller mest gjeld per innbyggjar på Sunnmøre. Dobla utgifter på eitt år På grunn av auka lånerenter, høgare avdrag på gjeld og lågare avkastning på plasseringar i finansmarknaden, auka kommunen sine netto finansutgifter med nesten ti millionar kroner frå 2006 til Dette er ei dobling på eitt år. Med stigande rente vil finansutgiftene sin del av kommunebudsjettet auke sterkt framover, ifølgje årsmeldinga. Ein prosent renteauke medfører auka rentekostnader på fem millionar kroner. Yttarleg auke i forpliktelsane Dei langsiktige forpliktelsane knytta til kulturhusprosjektet InnOvata, vil utgjere minimum 174 millionar kroner. Inkludert dette vil dei reelle langsiktige forpliktelsane til innbyggjarane i Volda utgjere om lag kroner per innbyggjar. Økonomisjefen i kommunen, Henrik Skovly, har i si vurdering av kulturhussaka understreka at kommunen per i dag ikkje har økonomisk handlerom til denne satsinga. Illustrasjonsfoto Volda tømmer sparegrisen Drifta av Volda kommune går reelt sett med store årlege underskot. På grunn av ekstraordinære inntekter, blant anna nærare tretti millionar i avkastning på aksje- og obligasjonsplasseringar dei siste tre åra, har kommunen likevel fått overskot. Dei neste åra er det forventa underskot på drifta, og desse må dekkast inn med fond som kommunen har. I 2011 er denne sparegrisen tom, ifølgje økonomiplanen til kommunen. Økonomisjefen i Volda kommune, Henrik Skovly (biletet), meiner at eigedomsskatt ikkje er til å unngå. Vi må få ein betre balanse mellom inntekter og utgifter, seier han til Næravisa. Kommunen har eit investeringsfond på om lag 60 millionar kroner som kan benyttast til kommunale investeringar, men ikkje til å finansiere underskot på den løpande drifta. Må vise inndekning i desember Henrik Skovly påpeiker i eit skriv i samband med kulturhussaka, at ved eit vedtak om å realisere kulturhusprosjektet, må ein samstundes vise korleis dei årlege driftsutgiftene vert dekt inn. Økonomiplanen for skal behandlast av kommunestyret i desember. ÅTVARER: Økonomomisjef i Volda, Henrik Skovly, kjem med varsko om den økonomiske situasjonen i Volda. Skovly skriv vidare at vi må betre resultatet med om lag millionar kroner per år dersom vi skal oppnå eit netto driftsresultat på tre til fem prosent av brutto driftsinntekter, og dermed ein sunn og balansert økonomi. Då er ikkje eventuelle utgifter til eit kulturhusprosjekt rekna med. Ikkje bekymra for øk Administrasjonssjef i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik, er ikkje særleg bekymra for økonomien framover. Vi har kvart år gjort opp rekneskapen med overskot, og eg er relativt optimistisk framover, seier han. Vi forventar også noko større overføringer frå staten dei neste åra. Men det er sjølvsagt ikkje heldig at mykje av dei frie inntektene våre går til betjening av renter og avdrag, seier han. Vil unngå gjeldsauke Volda kommune har som målsetting å ikkje auke gjelda yttarleg. Vår handlingsregel er å ikkje låne meir i året enn det vi betalar ned i avdrag, altså at vi ikkje aukar gjelda vår for kvart år som går, påpeiker han. Rekneskapen viser at den langsiktige gjelda likevel auka med tretti millionar i fjor. I desember skal økonomiplanen fram til og med 2012 behandlast i kommunestyret. Ikkje bekymra Korleis skal dykk finansiere ei eventuell husleige til InnOvata i 2012? Eg ønskjer ikkje å gå inn på korleis vi eventuelt skal dekkje dette inn. Vi har ulike teknikkar, seier Krumsvik. Han er heller ikkje bekymra for årets resultat. Eg ser ikkje noko urovekkande i årets resultat så langt, avsluttar han. I forhold til tidlegare år, har børsen falle og renta auka i år. LØYNDOMSFULL: Jarle B. Krumsvik ønskjer ikkje å seie korleis kommunen i desember skal finne inndekning for eventuelle InnOvata-utgifter.

5 Næravisa onsdag 24. september GJELDSSKY: Gjeldsskya tyngjer Volda kommune. (Foto: Einar Longvastøl Olsen) verstingane onomien Må synleggjere konsekvensane av InnOvata Volda Idrettsråd krev å få synleggjort konsekvensane av InnOvata. Dei har i brev til kommunen bedd kommunestyret om ikkje å låse seg til InnOvata-prosjektet no i september. Ei synleggjering av konsekvensane av InnOvata må gjerast før dei folkevalde påfører ei vesentleg auke i utgiftene og lånegjelda til Volda kommune, skriv dei i brevet. Vi ynskjer å understreke at vi ikkje er i imot ei kulturhussatsing, men at ein må sjå heile tenestetilbodet til kommunen i samanheng, seier leiaren i Volda Idrettsråd, Svein Sunde, til Næravisa. Dei ber i staden kommunen vente til økonomiplanen for skal behandlast i desember. FRYKTAR FORSEINKING: Leiaren i Volda Idrettsråd, Svein Sunde, fryktar at den planlagte utvidinga av idrettshallen må skyvast ut i tid.

6 6 Næravisa onsdag 24. september 2008 STEMDE FOR: Volda formannskap stemde i førre veke for InnOvata. Spanande utfall i InnOvata-saka Torsdag skal kommunestyret ta stilling til om kommunen skal inngå bindande leigeavtale i InnOvataprosjektet. KRISTIN VIDHAMMER vidkrist@hivolda.no I kommunestyret har motstandarane av å inngå bindande leigeavtale, Ap, KrF og FrP, normalt fleirtal med fjorten mot tretten stemmer. Spørsmålet er no om nokon stemmer på tvers av partia sine. Det er kjent at i alle fall Sp har vore splitta i saka. Etter det Næravisa erfarer, er det forventa eit gruppemøte med stor strid denne veka. Med så jamnt løp er det grunn til å tru at kommunestyrerepresentantane i alle partia kjenner presset. Uansett utfall, er det ikkje særleg heldig om denne viktige saka vert avgjort med knappast mogleg fleirtal. Skulle eventuelt ja-sida, med ordføraren i spissen, få gjennomslag for den største satsinga på mange tiår, ville dette vere ei veldig omstridt avgjerd. Særleg samlande for voldasamfunnet verkar det ikkje. Dette meinte politikarane Sp, V, H og Sv stemde for å inngå bindande leigeavtale i formannskapet. KrF, FrP og Ap stemde mot. Alle synast einige om at Volda treng både kulturhus og hotell. Ikkje råd til det unike Arild Iversen (Krf) meinte at beslutningsgrunnlaget i saka var langt frå godt nok. Kommunen har også ei reell underdekning på driftsbudsjetta sine, på kanskje så mykje som ti millionar kroner årleg, og eg ser det som heilt umogleg å kutte i det eksisterande tenestetilbodet. KrF er i programmet imot eigedomsskatt. Det vil ikkje vere riktig å påføre innbyggjarane i Volda eigedomsskatt, for at den så skal gå i lomma til ein privat investor, fortsette han. Næringsutvikling Ingrid Opedal (Sv) meinte at det gjekk eit tog gjennom Volda no, som ho ville vere med på. Ho påpeikte at InnOvata-konseptet var både unikt og nødvendig for å gjere Volda attraktivt for folk å busetje seg i. Dessutan fryktar eg det er lenge til neste tog, og at eldsjelene bak InnOvata ikkje vil finnast då, fortsette ho. Sv var for eigedomsskatt, men Opedal ynskte ikkje å koble eigedomsskatt til avgjerda om InnOvata. Prioriterer primærhelsetenesta Roald Espset (FrP) meinte at Volda sjølv kunne utarbeide rutetabellen til toget. I likskap med Arild Iversen meinte han at beslutningsgrunnlaget var for tynt. Økonomisk var det ei utfordring. Eg er villeg til å realisere eit kulturhusprosjekt dersom det ikkje går utover primærtenesta. Eigedomsskatt er uaktuelt, konkluderte han med. Må skape ei ny framtid Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) ville være med Opedal på toget. Eit formålsteneleg kulturhus og hotell er ikkje nok for å skaffe Volda utvikling og ei framtid.vi har eit ansvar for å skape nye midlar, og ikkje berre forvalte eksisterande. Ordføraren var villeg til å inn- Følg InnOvata- saka Følg saka på med både lyd, bilete og video i morgon ettermiddag. RadioVolda har sendingar klokka 15.00, 18.00, og Felles ansvar for ny løysing Arild Iversen (Krf) (bildet), har registrert at tilhengjarar av å inngå leigeavtale no har lagt ansvaret for å finne ei eventuell ny løysing over på partia som ikkje stemmer ja. Dette likar han dårleg. Vi har alle jobba med InnOvata, det einaste alternativet så langt. Om det vert nei føre eigedomsskatt i neste kommunestyreperiode. Eigedomsskatt uaktuelt Ann K. Øverberg Haugen (H) sa også ja. Men ho presiserte at ho ville gå av toget dersom det var aktuelt å innføre eigedomsskatt for å realisere prosjektet. Høgre er klart imot eigedomsskatt, understreka ho. Uansvarleg Jan Henning Egset (Ap) meinte at politikk var å prioritere. Det er heilt uansvarleg å seie ja til eit prosjekt utan å vite korleis ein skal finansiere dette. Eg skulle så gjerne sagt ja, men eg klarar ikkje å vere no, har vi eit felles ansvar for å jobbe fram ei ny løysing, seier han. så uansvarleg, argumenterte han med. Risikerte han å stå igjen på perrongen, så fekk det heller vere. Eg har lova veljarane å ikkje innføre eigedomsskatt i perioden, det løftet vil eg halde. God løysing Jens Johan Hyvik (V) meinte at leigesummen no var akseptabel. Vi meiner at å få til ei løysing med hotell er vel så viktig som kulturhus, understreka han. Venstre vil halde løftet om å ikkje innføre eigedomsskatt i denne perioden.

7 Næravisa onsdag 24. september En garde! Ut med fotball og korps. Inn med sverd, masker og mot. Nå skal det fektes i Volda. Side 8-9

8 8 Næravisa onsdag 24. september 2008 Til kamp med kårde I helgen ble mot og utholdenhet satt på prøve da fektetrener Ton Hales lot voldinger prøve seg som fektere. HVILESTUND: Kården får hvile mens Ton Hales tar seg en liten prat med barna. MARIA LINDBERG lindberg@hivolda.no Når han prøver å treffe deg, slå korden hans vekk. Du må være rask! Fektetrener Ton Hales instruerer to gutter som danser frem og tilbake på gulvet med kårdene sine, klare til angrep. Ton er til daglig fektetrener i Molde, men nå har han pakket kårdene for å vekke fekteinteressen i by og bygd. Han håper å kunne hjelpe til med å etablere en fekteklubb i Volda. Fekting er en sport som krever kondisjon, balanse og kjapp reaksjonsevne. Samtidig tenker man mye taktikk i en fektekamp, og man får derfor brukt hodet også. Taktiske tenkemåter Mange store statsledere brukte fekting for å holde hode og kropp i form, sier Ton. Noen av dem brukte også profesjonelle fektere som rådgivere og analytikere på grunn av deres observasjonsevne og taktiske tenkemåte. Nicolai (7) står parat med hjelmen i den ene hånden og kården i den andre. Han skal snart ha sin neste kamp. Det morsomste er når man treffer den andre og får poeng, sier Nicolai. Mange store statsledere brukte fekting for å holde hode og kropp i form. Ton Hales Morsom sport Han skal fekte mot Peter (11) og de ser begge ganske så proffe ut, der de kjemper iherdig for å få flest mulig stikk, og dermed flest poeng. Det hadde vært veldig kjekt med en fekteklubb i Volda, sier Peter. Han driver også med svømming og fotball, men synes fekting er ekstra morsomt. Er det vondt å bli stukket? Vi har jo masse beskyttelse, men det kan kanskje gjøre litt vondt hvis man blir truffet i håndleddet, men jeg blir aldri redd. Ton håper at foreldre også fatter interesse for sporten, for det er nemlig de som kommer til å Om fekting: I moderne sportsfekting finnes tre grener: kårde, florett og sabel. Kårde er det originale duellvåpenet. Moderne sportsfekting fikk angivelig sitt gjennombrudd under de første olympiske leker i I spissen på kården finnes en liten knapp som utløser et elektrisk signal. Signalet sendes til en elektrisk mottaker som teller poeng. Skader forekommer svært sjelden i fekting. Hvert treff med kården gir ett poeng, uansett hvor det er på kroppen. Norges mest kjente fekter heter Sturla Blanck Torkildsen. Han deltok i sommer- OL i Beijing. Kilder: Norges fekterforbund og Wikipedia. bli barnas trenere hvis en klubb skal startes opp i Volda. I fekting er det slik at barna lærer mens de fekter og leker, og da holder det med en voksen som observerer og veileder. Hvis foreldre ser muligheten for å etablere fekteklubb, vil Ton Hales sende dem på kurs for å kunne instruere og veilede aspirerende fektere. UNG FEKTER: Det er mye utstyr å sette seg inn i når man fekter. Peter (11) har full kontroll på demonteringen.

9 Næravisa onsdag 24. september KAMPEN: Terry (8) (t.v.) angriper Nicolai (7) som står klar for å parere. Det er foreløpig 2-0 til Terry. HÅNDTRYKK: Høflighet er viktig i fekting. Hilsing før og etter kampen er en del av sporten. Her er Terry (8) (t.v.) og Nicolai (7) akkurat ferdig med en kamp.

10 10 Næravisa onsdag 24. september 2008 Leder i Rotset grendelag, Odd Martin Velsvik (t.h), og sekretær Per-Olav Myklebust er redde for at Volda kommune ikke har forberedt seg godt nok til å ta imot eventuelle asylsøkere. Frykter vold blant asylsøkere Rotset grendelag frykter at vold og bråk blant asylsøkerne kan bli konsekvensen dersom Volda kommune ikke er godt nok forberedt på å ta imot dem. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Leder i Rotset grendelag, Odd Martin Velsvik, og sekretær Per- Olav Myklebust er redd for at Volda kommune ikke har forberedt seg godt nok til å ta imot eventuelle asylsøkere. De frykter at dette kan få negative konsekvenser for beboerne rundt Leiteland. Asylsøkerne kommer til ett av verdens rikeste land for å få hjelp. Hvis kommunen ikke har et hjelpeapparat klart, kan det skape sinne og frustrasjon. Vi frykter at dette kan utløse voldelige handlinger. Pliktet til å hjelpe Representantene for grendelaget ser ingen problemer med å ha et asylmottak på Leiteland camping, så lenge kommunen har gjort godt nok forarbeid. Vi har en plikt til å hjelpe folk i nød, og vi er inneforstått med at vi må stille opp dersom kommunen vil ha asylmottak. Da må kommunen ha et system som er klargjort til asylsøkerne kommer, sier Velsvik og Myklebust. De nevner legetjenester, psykiatri, skole og norskopplæring som viktige områder. Begge er spente på hvor mange, og hvilken sammensetning av folk som eventuelt kommer. Vi må prøve å integrere dem, men jeg tror ikke det vil fungere hvis det blir stor konsentrasjon på et så lite område, mener Velsvik. Ingen informasjon Blant naboene til Leiteland hersker det en følelse av usikkerhet. Informasjon om utviklingen i saken, har vært mangelvare. Jeg er skuffet over Volda kommune. Verken de eller Link har vært på banen for å orientere oss om noe rundt asylmottaket. Det kan jo være et tegn på at ingenting fungerer, sier Velsvik. Kommuneadministrasjonen og politikerne må gjøre jobben sin fra dag én. Det er ikke rom for prøving og feiling i denne saken, legger Myklebust til. Venter på avklaring Administrasjonssjef i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik, forteller at kommunen venter på en avklaring i spørsmålet om det blir asylmottak, før de begynner med eventuelle forbe- USIKKERT: Det er fortsatt uklart om det blir asylmottak på Leiteland camping (Foto: Mats Løvstad). redelser. Kommunen har allerede et tjenesteapparat. Vi får se om dette må oppgraderes når vi får vite om asylsøkerne kommer, når det Storkontrakter Scana Volda har sikret seg to store kontrakter til en verdi av 67 millioner kroner. Aker Yards og Damen Bergum Shipyard har skrevet kontrakten med Scana, og leveringen omfatter propeller, gir og fjernstyring til fire tankere av typen Damen tanker eventuelt skjer, og hvilken sammensetning av folk dette blir, sier Krumsvik til Næravisa. Næravisa beklager Ved en feiltakelse ble det i Næravisa fredag 12. september skrevet at ordfører Ragnhild Aarflot Kalland hadde stilt spørsmål om hun skulle erklære seg inhabil til kommunestyret. Dette er feil. Hun stilte spørsmålet til planutvalget.

11 Næravisa onsdag 24. september Mangler 200 årsregnskap REGNSKAPSFØRER: Geir Høydalsvik er daglig leder av Rekneskap Høydalsvik. Han har mange ganger blitt kontaktet av selskap eller stiftelser som har blitt bøtelagt på grunn av forsinket regnskap. Omlag 200 aksjeselskap, stiftelser og foretak på Søre Sunnmøre har ikke sendt inn regnskap for For kompliserte regler, mener regnskapsfører Geir Høydalsvik. PEDER OTTOSEN Av regionens syv kommuner er Ørsta verstingen. Der har 53 såkalte enheter fortsatt ikke sendt inn regnskap til Brønnøysundregistrene. Rett bak følger Herøy med 48 utestående regnskap. Nå kommer rettsgebyrene fortløpende, forteller underdirektør i regnskapsregisteret i Brønnøsundregistrene, Harald Alstad. Og gebyrene kan bli store. Fra 1. september og utover det neste halvåret kan Statens innkrevingssentral kreve bøter på totalt kroner fra de med innsendingsplikt. Om tallene fra 2007 fortsatt ikke foreligger etter et halvt år, så må kraftigere lut til. For aksjeselskaper og boligbyggelag kan det føre til tvangsnedleggelse, forklarer Alstad. I slike tilfeller vil Regnskapsregisteret ved Brønnøysundregistrene sende saken over til den lokale tingretten, som så må avgjøre om foretaket må legges ned med tvang. Trenger hjelp Geir Høydalsvik er daglig leder av Rekneskap Høydalsvik AS. Han mener det er vanskelig å peke på klare årsaker for hvorfor mange er sent ute, men tror at innfløkte regler kan gjøre det krevende for mange. Det er et komplisert regelverk, og mange trenger derfor hjelp fra regnskapsførere, sier Høydalsvik. Han har mange ganger opplevd at folk tar kontakt etter å ha mottatt bøter for forsinket regnskap. Det er ikke uvanlig at bøtelagte bedrifter tar kontakt, men det er jo en dyr måte å lære på da, påpeker regnskapsføreren. Verstinger I ølge statistikken er det stiftelser og borettslag som har dårligst rutiner på å sende inn regnskap. Disse stiftelsene er ofte små, veldedige organisasjoner. Stiftelsene som er opprettet med ideelle formål, opplever regnskap og revisjon som en stor administrativ byrde. De ser ofte at mye av overskuddet forsvinner til administrative kostnader, og da kan det føles meningsløst, sier Høydalsvik. Han forstår likevel ikke at folk lar det gå så langt at de blir bøtelagt. De risikerer jo store gebyrer og til slutt tvangsoppløsning, så det burde være motivasjon nok i seg selv for å sende inn regnskap i tide. Ifølge Høydalsvik er det ofte de samme selskapene som år etter år er seint ute. Det viser seg ofte at det er de samme bedriftene som går igjen, og det vitner om svikt i interne rutiner, mener han. Store beløp Ved inngangen til september var det hele regnskap som manglet hos Brønnøysundregistrene. Slikt blir det penger av for staten. Det er Statens Innkrevingssentral som krever inn pengene, og de havner rett i statskassa, sier Alstad. I 2007 fikk Statens Innkrevingssentral inn om lag 160 millioner kroner i bøter for manglende regnskap fra Ørsta 53 Herøy 48 Ulstein 32 Slik løper bøtene: Rettsgebyr: 860 kroner Første 8 uker: 1 gebyr per uke Neste 10 uker: 2 gebyr per uke Neste 8 uker: 3 gebyr per uke Totalt: kroner Antall utestående regnskap: Volda 31 Hareid 24 Sande 11 Vanylven 7

12 12 Næravisa onsdag 24. september 2008 Den siste generasj Ivar André Skare (16) og Sigurd Saure Bogen (16) har begge vakse opp på gard. At neste generasjon får oppleve det same, er slett ikkje sikkert. ANDERS MYKLEBUST At born som veks opp på gard tek over drifta, er langt frå regelen i dag. I 2006 passerte gjennomsnittsalderen for ein bonde i Møre og Romsdal 50 år. Generasjonsskifte tyder som oftast det same som nedlegging av gardsdrifta. For sekstenåringane Ivar André Skare og Sigurd Saure Bogen er det for tidleg å sei sikkert om dei vil ta over gardsdrifta eller ikkje. Kjekt bondeliv Å vekse opp på ein gard, og halde på med gardsarbeid, er noko av det mest varierande og spanande ein kan kome borti. I tidlegare tider var det ikkje spørsmål om ein skulle ta over garden. Det var sjølvsagt. Men når vi som veks opp no ser korleis forholda til våre foreldre er, ser vi store utfordringar ved å overta drifta, fortel Sigurd. Det er lett å velje den enklaste vegen. Ein klarer seg mykje betre på lønningane i industrien. Å vere bonde er veldig kjekt, men ein må nesten ha ein jobb attåt, seier Ivar André. Det er lett å merke at gutane er glade i bondelivet. Sigurd har budd på Bjørke i Ørsta heile sitt liv. Først dreiv familien med geiter. Seinare bytta dei gard og fekk kyr. Det er mor til Sigurd som driv fjøset, medan faren er rektor på Austefjord skule. Ivar André har budd på gard i Austefjorden sidan han var seks år. Det er bestefaren som driv garden, medan foreldra har andre jobbar. Det er gale. At gardsbruk som har blitt drive i fleire hundre år skal bli halvert i laupet av ti år er drastisk. Det seier noko om krava i dagens samfunn. Ivar André Skare 50 prosent nedlegging Å vekse opp på ein gard som er i drift, blir meir og meir sjeldan. Statens Landbruksforvaltning har tal som viser at 50 prosent av gardane i Ørsta og Volda har blitt lagt ned i perioden 1996 til Det er gale. At gardsbruk som har blitt drive i fleire hundre år skal bli halvert i laupet av ti år er drastisk. Det seier noko om krava i dagens samfunn, seier Ivar André. Først treff det bonden, så vil det gå ut over turismen. Ein snakkar om at etter at oljen tek slutt, så vil turisme bli enda viktigare. Men utan bonden vil landskapet gro igjen og det vil sjå stygt ut, legg Sigurd til. Utgifter Dei unge karane meiner at dei store utgiftene ved gardsdrift er ei vanskeleg utfordring. Bygningar og maskiner må både vedlikehaldast og rustast opp. I tillegg har nye krav, som dyre brannsikringar, blitt ekstra utgiftspostar. Viss ein skal overta gardsdrifta tek ein òg over låna som er på garden, og ein må betale ut sysken. Når inntektene garden gir, ikkje står i stil med dei økonomiske utfordringane, blir det vanskeleg. Å bestemme seg for å ta over er derfor eit stort og vanskeleg val. Ein må verkeleg brenne for det viss ein skal gå inn i yrket. Viss du bestemmer deg, kan du ikkje angre dagen etter. Samtidig er det mange kjensler knytta til ein gard. Det er ikkje berre berre å legge ned alt med eit pennestrøk, fortel karane, som kanskje blir dei siste bondegutane på sine heimgardar. Dette er saka: Alderen for norske bønder aukar. I 1999 var den norske gjennomsnittsbonden i 40- åra. I 2006 passerte gjennomsnittsalderen for ein bonde i Møre og Romsdal 50 år. I 1989 var 27 prosent av bøndene under 40 år. I 2006 var mengda 21 prosent. Tala på bønder over 60 år hadde derimot auka. Generasjonsskifte i gardsdrifta er ofte synonymt med nedlegging. Få born vil ta over for sine foreldre på grunn av dårleg økonomisk avkastning i forhold til arbeidsmengda gardsdrifta krev. Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Bondebladet.

13 Næravisa onsdag 24. september on bondegutar? DEN SISTE BONDEIDYLL? Sigurd Saure Bogen (t.v.) og Ivar André Skare har begge stortrivst med å vekse opp på gard. I dag tyder generasjonsskifte i gardsdrifta som regel nedlegging. At deira framtidige born får ein gardsoppvekst, er derfor langt frå sikkert. JAKTGODER: Begge bondegutane jaktar, og Ivar André har allereie skote to hjortar. Viss det blir krig, så er det vi bønder som kjem til å klare oss godt. Da kan vi berre jakte i skogen og hauste frå jorbruket vi driv, smiler Sigurd og demonstrerar med armbrøsten. Ivar André viser fram eit reveskinn. USIKRE: Det er for tidleg for sekstenåringane å seie noko sikkert om dei vil ta over gardsdrifta. Gardslivet er kjempebra, men du må vere sikker på valet viss du vil ta over. Du kan ikkje angre deg neste dag, seier Ivar André i førarsetet.

14 14 Næravisa onsdag 24. september 2008 KFUM jenter 19 vil til NM: MÅLET ER NM: Bak f.v. Sunniva Redse Mjaaseth, Edsa Morales, Synnøve Flugekvam Nordang, Katinka Øvregaard, Marie Bøe Hunnes og Birte Haddal. Foran f.v. Ida Tangen Standal, Siri Øvregård og Sigrid Marie Mo. Ikke tilstede: Sofie Berg-Rusten og Sandra Haugen. - Har en lang vei å gå Årets store mål for KFUM Voldas jenter 19-lag er å kvalifisere seg til NM i Bergen i mai. Før de eventuelt kan reise dit venter åtte måneder med trening. PER STRAUME straume@hivolda.no I august startet volleyballjentene opp sesongen med treninger fire ganger i uka, i tillegg til trening i skolesammenheng. Først i mai får de svar på om alle treningstimene de har lagt ned gjør at de når målet sitt. Trener, Geir Humberset, er ikke i tvil om hva han og laget jobber mot gjennom høsten, vinteren og våren. Det å spille i et Norgesmesterskap er stort for jentene. Kommer vi dit, får vi målt oss mot de beste i landet og se hvor gode vi er. Det er helt klart den store gulrota denne sesongen. For å komme seg til NM må laget gjennom en kvalifiseringsrunde for regionen Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Her må de hamle opp med tøffe motstandere som Blindheim, Førde og Tambarskjelvar. Tøff matching I helga deltok laget i ei turnering i Bergen der de fikk matchet seg hardt gjennom hele elleve kamper på to dager. De endte til slutt opp på en fjerdeplass av 19 lag, og Humberset var svært fornøyd med utbyttet. Både sportslig og sosialt var dette maksimalt. I tillegg fikk vi også blitt kjent med anlegget som skal benyttes under NM, det tror jeg vi kan dra nytte av. På grunn av at det er for få jenter 19-lag i regionen, skal KFUM Volda spille i 2.divisjon for damer. Seriespillet tar til i oktober og avsluttes i mars. Der vil de møte lag med eldre og mer rutinerte spillere som de får bryne seg på. Det tar vi som en utfordring. Vi vil kunne oppleve å få det tøft i enkelte kamper, men jeg er sikker på at vi skal klare å bite godt fra oss og gå seirende ut av en del oppgjør, sier trener Geir Humberset. Han ser på seriekampene som en viktig erfaring for spillerne som kan gjøre de i stand til å kvalifisere seg til Norgesmesterskapet for jenter 19-lag. Jeg er sikker på at vi skal klare å bite godt fra oss og gå seirende ut av en del oppgjør. - J19-trener Geir Humberset Guttemotstand Serien består av åtte lag fra Nordfjordeid i sør til Kristiansund i nord. Disse kampene mener Humberset ikke er tilstrekkelig for å holde formen frem til mai. Han vil derfor matche jentene mot guttespillere i års alderen med jevne mellomrom. Guttene slår hardere, hopper høyere og skriker mer, det er nyttig erfaring å ta med seg for oss. Amerikansk hjelp Fra Seattle har KFUM Volda hentet inn Robert Kim, en trener med lang erfaring fra collegelag i statene. En gang i uka frem til desember skal han lede treningene, og Humberset mener betydningen av dette er stor. Robert vil være en viktig ressurs for oss. Når det gjelder tekniske individuelle ferdigheter har han mye å lære bort. Han bruker øvelser som vi aldri har vært borti før, men som er utrolig effektive, sier treneren. Mye talent De fleste av jentene har spilt sammen siden de var 14 år og kjenner hverandre godt. Trener Humberset trekker fram homogeniteten og samholdet i gruppa når vi spør om hva lagets styrker er. Han er ikke sen med å påpeke at det finnes mye talent blant jentene. En spiller det i følge Humberset kan være ekstra grunn til å se opp for er Sandra Haugen som kom fra Vanylven før årets sesong. Med sine 190 cm har hun forutsetningene på sin side som volleyballspiller. Hun er sterk både i blokk og i angrep. Eliteklubben Blindheim var ute etter henne, så vi er glad for å ha henne her hos oss. Det er lenge igjen til NM i Bergen i mai neste år. Ønsket å komme dit virker sterkt. Det er ikke vanskelig å holde oppe motivasjonen hos disse jentene, de er veldig treningsvillige, smiler trener Geir Humberset.

15 Næravisa onsdag 24. september Vil fjerne postreklame Det skjer i midtveka Ein norsk husstand mottek årleg 40 kilo reklame. Unødvendig søppel, meiner Cecilie Rørstad i Ørsta Senterparti. ANDERS MYKLEBUST myklea@hivolda.no Undersøkingar viser at berre to av ti ynskjer uadressert reklame i postkassa. I dag er ordninga slik at ein kan reservere seg mot å få uadressert reklame. No vil Norges Naturvernforbund, med nærare 30 norske kommunar i ryggen, snu på flisa. Vil du ha uadressert reklame, må du feste eit Reklame ja takk merke på postkassa. Vi tykkjer folk må velje om dei vil ta imot uadressert reklame eller ikkje. Eg trur ikkje så mange vil velje å bestille eit slikt merke. Dermed blir det mindre avfall, seier Rørstad, som var med på å få forslaget gjennom i Ørsta kommune. Nærare 30 kommunar har sendt sine vedtak om reklamefrie postkasser til Stortinget, blant dei er Ørsta og Hareid. Volda Venstre har i eit brev til ordføraren fremja forslag om at Volda kommune også skal gå inn for ordninga. Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund har trua på at Stortinget vil gå inn for ordninga. Sidan så mange kommunar står bak forslaget, trur vi forslaget kan bli vedteke. Postkassene kan da bli reklamefrie frå 1. januar 2009, seier Haltbrekken. MELLOMSTASJON FOR SØPPELKASSA: Ørsta og Hareid er blant kommunane som vil fjerne postreklamen. Suksess for Veka-revyen KONSERT: Viseveteran Elias Akselsen skal synge saman med dottera Veronica Akselsen på Ørsta kulturhus onsdag (pressefoto). Onsdag: Ørsta Kulturhus: 19:30 Konsert med Elias og Veronica Akselsen. Ørsta Kino: Arn - Riket ved veiens ende, 18:00 11 år. Den siste revejakta, 21:00, 15 år. VEKA: Trippelkonsert med Rumble in Rhodos, Don Juan Dracula og Jordan (FR), Rokken Scene, 21:00. Forskingsdagane: Seminar. Sjølvsagt skriv og les vi nynorsk BK store auditorium, Høgskulen i Volda. Torsdag: VEKA: Bandstand, Rokken Scene 21:00. Forskingsdagane: Seminar. Klimautfordingane-kva kan vi gjer lokalt? 12:00 Kaarstad huset, 204, Høgskulen i Volda. Harmets nakne sannhet, 19:00 BK vesle auditorium, Høgskulen i Volda. REVYSTJERNER: Ida Elisabeth Hardal og Sverre Grindvik Uri Volda filmteater: WALL-E kl år ARN-Riket ved veiens ende kl 21.00, 11 år. Til tross for en del problemer i innkjøringsfasen, har Veka-revyen Operasjon Galskap gått over all forventning. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Det har gått veldig, veldig bra. Bedre enn jeg hadde trodd det skulle gå, sier revysjef Pernille Dvergedal. Forestillingen har gått for full sal nesten hver kveld. Søndag var det ikke så mye publikum, men de andre kvel- dene har det vært fullt, forteller Dvergedal. Syke og slitne Revysjefen har en teori om at den korte forberedelsestiden har gjort at revyen ble den suksessen den ble. Skuespillerne blir fortere lei hvis numrene blir alt for godt innøvd. De får ikke den samme energien. Det har vært mye stress, og skuespillerne har vært både syke og slitne. Likevel gikk det veldig bra. Dvergedal har fått mange gode tilbakemeldinger fra publikum. Folk har ledd mye, og det virker som de har koset seg, sier hun. På ein snurr Har du høyrt denne? To nullar går bortover ein veg. Brått kjem eit åttetal gåande. Den eine nullen peikar og seier: Sjå han har på seg belte!

16 TIPS OSS! Tlf Midtveke Næravisa Vi er òg på nett Nostalgisk lyd Jeg kan ikke huske sist jeg spilte en cd-plate fra begynnelse til slutt. Nå går det i tilfeldige mp3- filer fra pc-en min. Cd-platene føles like nostalgiske for meg som lp-plater gjør for faren min. Nå er det nesten litt gammeldags og tungvint å sette på en cd. Min første cd var en dobbel Beatles-plate med sanger fra 1967 til Jeg husker fortsatt hvilken sang jeg hørte mest på. Det var spor nummer tre på cd to. Sangen var Ob La Di Ob La Da. Etter å ha hørt meg selv synge på film tenker jeg at det var uvesentlig hva som var yndlingssangen min. Jeg sang jo både min egen melodi og tekst likevel. Selv om cd-en så smått hadde begynt å bli allemannseie, hørte jeg mest på kassetter da jeg var liten. I bilen med pappa hørte vi på Supertramp og Eric Clapton. På min lille kassettspiller spilte jeg Disneys røde eventyrkassetter til båndene krøllet seg. En venn av meg sverger til lp-plater, og mener at musikkens sjel kommer frem på dem. Jeg kan se for meg at han drar den sorte skiva ut av coveret. Han snuser litt på den, og stryker ei fille forsiktig over plata som om det skulle være hans eget nyfødte barn han hadde i hendene. Kassettene var åttitallets store musikkformat, og hjemme har vi enda en ganske så spredt samling av disse plastbrikkene. Dire Straits, Sissel Kyrkjebø, og Folk og røvere i Kardemommeby representerer mangfoldet. Ingen hører noen gang på dem, men ingen har heller hjerte til å kaste dem. Jeg ser aldri for meg at jeg kommer til å verken snuse eller stryke på kassetter eller cd-er når jeg blir eldre, men det hadde vært litt gøy med en kassettspiller, bare for å få spole litt. Eller i det minste for å dra litt i de brune båndene inni kassetten, bare en siste gang. FARGERIK: Ståle Hansen viser en av de mest fargesprakende lp-platene han har. Et lite kunstverk i seg selv. Med vinyl på hjernen Ståle Hansen i Volda vinyl har ikke kjøpt cd-plater på flere år. I stua har han en egen vinylkrok, fylt med både gamle og nye skatter. MARIA LINDBERG lindberg@hivolda.no Lp-plata er et mer fysisk medium. Coveret er større, og noen ganger er det med hefter og bøker. Musikkopplevelsen blir helt annerledes, mener Ståle. De har til og med en egen aroma. Hvis du noen gang har luktet på en lp, så vil du kjenne at den har en helt spesiell lukt. Hendrix-fan Ståle har bred musikksmak, og hører på alt fra klassisk til hard metal. Selv om han hører på mye forskjellig klarer han ikke helt å legge fra seg Jimi Hendrix. Fra første gang jeg hørte Hey Joe med Hendrix, var jeg solgt, sier han. Av nyere musikk trekker han frem Opeth og Porcupine Tree. Jeg er veldig glad i progressiv rock, selv om det ikke akkurat er gubbemusikk, sier han. -Mye hyling Selv om Ståle er altetende innen musikk, skjønner han selv når noe er i overkant sært. Jeg har en lp av en spansk artist som egentlig bare roper og freser når hun synger. En gang da jeg spilte plater på Rokken, mikset jeg den med Whole Lotta Love med Led Zeppelin. Det ble mye hyling, for å si det slik, ler Ståle. Coveret viktig Ståle mener at vinylplata gir så mye mer enn bare en cd, og at den visuelle utformingen av plata gjør musikkopplevelsen mer fullstendig. Ta for eksempel Beatles-plata Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Den har et utrolig fargesprakende cover med bilder av mange forskjellige personer. Det er jo klart at coveret kommer mye bedre frem på en stor lp-plate, forteller Ståle. Spår cd-død Platebutikkene sliter med salget. Free Record Shop er nedlagt i Norge, og Platekompaniet har begynt å selge bøker. Hva tror du om cd-ens fremtid? Jeg tror cd-plata er død om 10 år. Man ser at de platebutikkene som klarer seg er nisjebutikkene. Om ti år hører folk på mp3 og vinyler, det er jeg overbevist om. Vinylen er absolutt på vei tilbake. Da Bruce Springsteen gav ut sitt siste albumble det gitt ut på vinyl først og så på cd, smiler Ståle.??? Husker du hvilken CD eller vinylplate som var din første? Leif Larsen Kalvatn Det var en lp som het Alt for kameraten, og det var en plate med tysk marsjmusikk. Marte Solheim Min første cd var Nirvanas unplugged plate. Den kjøpte jeg i Anne Toril Sæten Jeg husker min første lp, og det var Hanne Krogh med Julens Vakreste. Det var tidlig på 80-tallet tror jeg. Maria Hagerupsen Min første plate må ha vært noe med Trond- Viggo Torgersen.