Idrettsbyen Tromsø Konseptutvikling / forstudie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idrettsbyen Tromsø 2010. Konseptutvikling / forstudie"

Transkript

1 Konseptutvikling / forstudie

2 : Felles innsats i dag, gode løsninger i framtiden.

3 PROSJEKTDELTAKERE STYRINGSGRUPPE: REFERANSEGRUPPE: PROSJEKTGRUPPE: Leder: Rune Kufaas (PA / TIR) Lars Olav Sparboe Erlend Rian Sture Grønli Trygve Myrvang Erlend Sundstrøm Trude Slettli Hans Arild Fjelde Pål Jakobsen, Skiidrettene mf. Johan Robertsen, Anleggsansvarlig Troms Idrettskrets Henrik Broberg, Svømmeidretter, vannsport Børge Johansen, Turn Edgar Broks, Volleyball Odd Harald Eriksen, Håndball Johnni Håndstad, Friidrett Leif Harry Hansen, Skøyte- og issport Reinhold Fieler, Sjøsport Ole Morten Olsen, Klatresporten Dag Roti, Hestesport Frode Danielsen, Sykkelsporten PA: PL: Rune Kufaas (TIR) Øystein Nermo (PTL AS) PM1: Lars Olav Sparboe (IBT 2010) PM2: Johnny Fløylie (PTL AS)

4 INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel: Sidetall: Sammendrag 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Formål 1.3 Eierskap 1.4. Grunnlagsmateriale 2. Gjennomføring 2.1 Prosjektets hovedaktiviteter 2.2 Organiseringen 2.3 Befaring til Skien Idrettspark 2.4 Egnethetsanalyse 2.5 Utvikling av anleggsløsninger 2.6 Organiserings og finansieringsmodeller 2.7 Interessentanalyse 2.8 Prosesser / møter 2.9 Samarbeid med Tromsø kommune 2.10 Samarbeid med Universitetet I Tromsø 3. Resultater 3.1 Funn etter studier av referanseprosjekt 3.2 Prosessuelle resultater 3.3 Nettverk / medaktører / muligheter- marked Idrettsgymnas / barneskole 3.4 Fysiske og planmessige løsninger 3.5 Kostnader 3.6 Finansielle 3.7 Dokumentproduksjon 4 Veien videre

5 Sammendrag RDA Troms har gitt idretten I Tromsø en unik sjanse til å finne løsninger for å dekke sine behov på kort og lang sikt. har gjennomført en konseptutredning for lokalisering av programmet for idretten i Tromsø og har kommet frem til interessante og bærekraftige løsninger som vil fremme så vel idretten i Tromsø som folkehelsen. Hovedideen er at man gjennom samlokalisering, flerbruk og fellesløsninger skal kunne etablere rasjonelle, energieffektive og fremtidsrettede anlegg. I tillegg vil disse prinsippene innebære betydelige besparinger som ikke ville ha vært mulig ved å satse på enkeltvise anleggsenheter. Løsningene til programmet for IBT2010 søkes løst som sentralanlegg, og det er vurdert interessante konsept knyttet til såkalte idrettsparker og sammenlignbare anlegg både konseptuelt og finansieringsmessig. Prosjektet har for eksempel befart Skien Idrettspark med meget spennende og overførbare funksjoner. Arbeidet har videre ført til interessante resultater. Dette har skjedd gjennom først å foreta en omfattende egnethetsanalyse som er videreført i en programmessig arealmessig og fysisk innpasning på de mest interessante lokasjonene. Ut i fra disse aktivitetene har det fremkommet mulige løsninger som har blitt videreutviklet i konkrete forslag. Arbeidsprosessen i prosjektfasen har involvert så vel representanter for idretten som fra næringslivet, både gjennom møter i referansegruppen og styringsgruppen. I tillegg har prosjektet blitt gjennomført i tett og konstruktiv dialog med kommunen. Prosjektet anbefaler lokalisering av sentralanlegg på Templarheimen. Dette gir muligheter for både innendørs lokaliteter som vil dekke behovet for et titalls særidretter samt utendørs anlegg både vinter og sommer lokalisert til området ved Grønnåsen like ved. Samlet vil dette konseptuelt danne en idrettspark. Idrettsparkens beliggenhet gir også muligheten for økt tilgjengelighet til friområdene langs Tromsøya, og vil sammen med denne tilgjengeligheten kunne gi et viktig og betydelig bidrag til folkehelsen. Prosjektet har knyttet til seg interesserte og relevante samarbeidspartnere som vil kunne etablere enheter i tilknytning til de idrettslige funksjonene og som vil kunne gjøre det enklere å finansiere anleggene. I tillegg vil disse samarbeidspartnerne kunne gi økte kvaliteter og merverdi til idrettsanleggene gjennom så vel spisskompetanse som sambruk. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Med utgangsunkt i den utilfredsstillende status på Tromsøs idrettsanlegg, tok en rekke idrettsledere høsten 2007 initiativet til en samordnet planlegging av fremtidens idrettsanlegg. Dette førte til etableringen av prosjektet, etter hvert lagt inn under Tromsø Idrettsråd. Idretten gjennomførte våren 2008 en rekke allmøter, som kulminerte i en første forstudie. Denne ble overrakt til politiske gruppeledere i Tromsø kommunestyre under en storstilt idrettsmarkering 4. juni, hvor flere tusen idrettsentusiaster møtte opp. Forstudien redegjorde for mulige samlokaliseringer, behov for tiltak og en gjennomgang av aktuelle tomter i byen. I januar 2009 søkte idrettsrådet om videre finansiering, og fikk tildelt 1,38 mill kr i RDA-midler til et forprosjekt våren Formålet med forprosjektet er å skissere ut anleggskonsepter (idrettsparker) hvor man optimaliserer investeringer og driftsøkonomi, samt definerer egnede arealer å lokalisere disse på. Idrettsanleggene som skisseres skal primært være sentralanlegg med kapasitet til

6 å huse større arrangementer, nasjonalt og internasjonalt. Herunder ligger mulighetene for ekstern finansieringe. At anleggene skal kunne brukes til breddeidrett utenom arrangementene er imidlertid en minst like viktig forutsetning. Prosjektet ble startet opp i mai Premissgivere i forprosjektet er idretten i dialog med Tromsø kommune og andre aktuelle samarbeidspartnere som næringsliv og kultur. I forprosjektet innleies profesjonell hjelp som arkitekter, ingeniører og økonomer. Et viktig moment i prosjektet er å definere aktuelle arealer for utvikling av idrettsanlegg på lang sikt. 1.2 Formål. Hovedmål: Hovedmålet for prosjektet er å utvikle anleggskonsept basert på samlokalisering av idretter og gode flerebruksløsninger, som egner seg for nasjonale og internasjonale mesterskap/konkurranser samtidig som treningsfasilitetene for idrettsaktiviteter i Tromsø forbedres. Det skal foreslås hensiktsmessig organisering for videreføringen av prosjektet. Effektmål: Flere nasjonale mesterskap og (idretts)stevner kan legges til Tromsø, med alle ringvirkninger dette gir både for byen og idretten i byen. Flere idretter får dekket sine behov for anlegg til trening og konkurranser. Gode anlegg for trening og konkurranser vil gi flere prestasjoner på høyt nivå for idrettsutøvere fra Tromsø. Bedre mulighet for fysiske og idrettslige aktiviteter for byens befolkningen, dvs den generelle folkehelsen vil styrkes. Bedre mulighet for sosiale aktiviteter, det vil bli flere arenaer for nettverksbygging blant mennesker. Positive samfunnsmessige gevinster for bysamfunnet. Nye muligheter for næringslivet. Et såpass stort og mangfoldig prosjekt vil ha mange forskjellige grupper med særinteresser, og prosjektet vil gi mange effekter for mange parter. Derfor vil det være viktig å formulere formål og målsettinger som så langt som mulig dekker det som ønskes. 1.3 Eierskap. Prosjektet er knyttet til bærerne av behovet, nemlig idretten i Tromsø representert ved Tromsø Idrettsråd. Det var nettopp en gruppe interesserte personer fra rådet som tok initiativ til prosjektet. Men prosessen fra starten av har engasjert mange, og et bredt lag av idrettsengasjerte mennesker føler et ekte eierskap. I løpet av prosessen har også Tromsø kommune deltatt på samlinger og ellers hatt en konstruktiv og god dialog med prosjektet. Kommunen er - i kraft av sin offentlighet og sitt bygningsmessige sedvanlige eierskap i idrettsanlegg - en naturlig medeier i prosjektet, men har også gjennom sitt engasjement i prosessen vist et faglig og idemessig eierskap.

7 1.4 Grunnlagsmateriale Arbeidet i dette prosjektet har i hovedtrekk vært bygget på: Rappport fra forstudien Idrettsbyen 2010 Tromsø, juni 2008, med prosesser og beslutninger i forkant av den. Prosjektplan, høsten Gjennomføring. 2.1 Prosjektets hovedaktiviteter. Etter at prosjektgruppen var etablert ble det laget en fremdriftsplan, basert på hodevaktivitetene (H1-H8) i prosjektplanen. Innledningsvis listes hovedaktivitetene opp. Noen av disse omtales nærmer nedenfor. Organiseringen (H1) Interessentanalyse (H2) Utvikling av anleggsløsninger, programmering. (H3) Egnethetsanalysen. (H4) Kontakt mednæringsinteresenter (H5) Analyse av mulige finansieringsmodeller (H6) Prosessemøter (H7) Utforming av sluttdokument med forslag til videre prosess (H8) 2.2 Organiseringen. (H1) Eierforholdet til prosjektet ligger hos Tromsø Idrettsråd, som er prosjektets oppdragsgiver og øverste beslutningorgan. Tromsø Idrettsråd oppnevnte sin anleggsansvarlige Rune Kufaas som prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig har det totale ansvaret for prosjektet, rapporterer til oppdragsgiver, godkjenner prosjektplanen og følger opp og støtter prosjektlederen i prosjektetarbeidet. Prosjektlederen rapporterer til prosjektansvarlig, og skal sørge for tilfredsstillende beslutningsunderlag. I praksis ble dette løst ved engasjement av prosjektlederfirmaet PTL prosjektledelse AS. Prosjektlederen engasjerte planleggere og faglige ressurser, og styrte arbeidet med utviklingen av anleggskonsepter og planløsninger. Dette løst ved engasjement av de to arkitektfirmaene Asplan Viak AS og Borealis Arkitekter AS samt firmaet Bedriftskompetanse AS. Det ble oppnevnt en styringsgruppe med representanter fra næringsliv og institusjoner i Tromsø. Styringsgruppen ble beskrevet som et rådgivende organ for prosjektansvarlig. Det ble oppnevnt en referansegruppe med utvalgte representanter fra idretten i Tromsø. Denne gruppen skulle formidle behov og ønsker fra de forskjellige idrettene inn til prosjektet. Den skulle også være et koordinerende organ ved å spre informasjon ut til klubber og lag, og samtidig forankre og skaffe legitimitet for prosjektet hos idrettsmiljøet i Tromsø.

8 Det ble definert en prosjektgruppe som et operativt prosjektteam og som støtte til prosjektlederen ved beslutninger, informasjon, koordinering etc. I tillegg til Rune Kufaas og Øystein Nermo, bestod denne av Lars Olav Sparboe og Johnny Fløyli. 2.3 Befaring til Skien Fritidspark Skien Fritidspark ble tidlig fokusert som meget relevant for, da den allerede var i drift og hadde mange interessante element i seg. Befaringen til Skien Fritidspark ble gjennomført som en dagstur. Deltakere fikk under samme turen en orientering om andre idretssparker/-anlegg som var under planlegging og utvikling andre steder, bl.a. Bærum Idrettspark. Skien Fritidspark var meget interessant å se på, og er et meget godt eksempel på at man innenfor samme område kan få plass til mange idretter kombinert med friluftsaktiviteter, videregående skole, vandrerhjem etc. i tillegg til felles servicefasiliteter og felles driftspersonale. Skien Fritidspark er meget omfattende og rommer: Skienshallen, flerbrukshall m/klatreanlegg, stadion for både sommer- og vinteraktiviteter, kunstgressbane, tennisbaner, ishall, badeland m/ spa, treningssenter, BMX-bane, turløyper/lysløype, skibakke m/heis og varmestue, ridesenter, beachvolley, frisbeegolf, klatrepark. Spesielt klatreparken ble fokusert under besøket, og en tilsvarende ble umiddelbart funnet plass til i. 2.4 Egnethetsanalysen (H4) Asplan Viak AS ble engasjert for å gjennomføre det som kalles egnethetsanalysen, og de har laget en rapport med tittelen Lokaliseringsalternativer. Rapporten er utført ved Tromsøkontoret og den er vedlagt denne rapporten. Vesentlige grunnlag for egnethetsanalysen er: Utredningen i forbindelse med Tromsø sin søknad om OL i Denne har vært spesielt viktig, i og med at Tromsø kommune v/byutvikling uttrykte ønske om at idretten skulle få fortrinn til de aktuelle arealene som var tenkt den gang. Dette var spesielt fokusert under de to samarbeidsseminarene med kommunen (se annet pkt). Tromsø kommunes prinsippvedtak og etterfølgende utredninger/valg av hallstruktur og lokalisering av svømmehaller (og badeanlegg) i byen. Forstudien Idrettsbyen 2010 Tromsø, der det er gjort en overordnet vurdering og presentasjon av en rekke mulige lokaliseringsalternativer. Det er vurdert 28 aktuelle lokaliseringsmuligheter/tomter. Av disse ble mange avklart nokså umiddelbart som lite aktuell eller for kompliserte.. Kriteriene som ble benyttet er: Tilgjengelig areal (tomtestørrelse), planstatus, eierforhold, topografi, tilgjengelighet/infrastruktur, ringvirkninger (positiv nytteeffekt av samlokaliseringer ift omkringliggende funksjoner), økonomi (tomtekostnader), kjente grunnforhold, folkehelse, miljø, by- og sentrumsstruktur og gjennomføringsmulighet. Grunnundersøkelser er ikke gjort, men grunnforholdene er vurdert ut fra tilgjengelige opplysninger.

9 Av alle aktuelle lokaliseringer pekte det seg ut sju alternativer for samlokalisiering av idretter og utvikling av konsept for anleggsløsninger. De ble detaljert vurdert/rangert etter en skala 0 10 i forhold til utvalgskriteriene, se matrise. Av de sju alternativene er det tre lokaliteter som rangeres høyest og som anvendes videre i samlokaliseringen og konseptutviklingen. I rangert rekkefølge er de tre: 1. Templarheimen. Dette er området midt på Tromsøya, der det i dag finnes flere anlegg; Tromsøhallen, Fløyahallen/-banen, tennishall og nå også ishockeyhall. 2. Flyplassen vest. Dette er et stort område vest for flyplassen, mellom vegen forbi flyplassen og sjøen. Stort tilgjengelig areal kan opparbeides ved utfylling. 3. Tromsdalsfyllingen. I sin helhet på gammel søppelfyllplass, beliggende nord for utløpet til Tromsdalselva. Stort areal ferdig utfylt, men usikre grunnforhold. I tillegg påpekes at noen idretter har fått sin lokalisering ut fra allerede eksisterende anlegg og/ eller naturgitte forhold. Dette gjelder friidrett, vannsport, ski/skiskyting/hopp, alpint/biking og motorsport/sykkel. De omtales i andre kapitler. 2.5 Utvikling av anleggsløsninger (H3) Borealis Arkitekter AS ble engasjert for å vudere, bearbeidee og framstille anleggskonsept som la stor vekt på samlokalisering av idretter, flerbruksmuligheter og gunstige anleggsløsninger. Borealis formulerte fire forskjellige alternativer med anleggskonsept plassert på de tre lokaliseringene Templaheimen, Flyplassen vest og Tromsdalsfyllinga. På bakrunn av omforente vurderingskriterier ble alternativene vurdert, og en løsning ble innstillt som første valg. Borealis Arkitekter Vurderingskriterier Vurderingskriteriene som ble benyttet i egnethetsanalysen, hadde som primær hensikt å avklare aktualiteten til flere mulige lokaliseringer/arealer i hele Tromsø. For Borealis sine arbeider er det definert egne kriterier. De som benyttes her kan til en viss grad overlappe de første kriteriene. Men den primære hensikten er å få avklart på hvilke av de valgte lokaliseringene det passer best å samlokalisere anlegg for forskjellige idretter og hvilke forskjellige anleggskonsept som best kan plasseres hvor. Kriteriene som blir benyttet gjengis kort nedenfor, noenlunde i vektet/prioritert rekkefølge: 1. Gevinster av samlokalisering. 2. Arealbehov/tomtestørrelser/utvidelsesmuligheter. 3. Mulighet for trinnvis utbygging. 4. Sambruk med eksisterende anlegg. 5. Kommersiell attraktivitet. 6. Tromsø by som reisemål. Programmering Det ble mottatt innspill fra idretter og innhentet kriterier/data fra idretters særforbund. Videre ble det samlet informasjon fra møter/kontakter med aktuelle aktører og mulige parter i videreførin-

10 gen. På denne bakgrunn ble det så laget programmer for enkeltidretter eller sammensetninger av idretter (ballidrettene), noe som var spesielt viktig for å få fram arealbehov som om hvert anlegg skulle bygges for seg. Videre ble det definert forskjellige program for enkeltidretter, idretter som helt opplagt hører sammen samt andre funksjoner for idrettsadministrasjon, toppidrett/utdanning etc. En forenklet matrise for denne programmeringen med tilhørende arealoppstilling er vist i arkitektens rapport. Komplett matrise foreligger som vedlegg til arkitektens rapport. Matrisen og arealoppstillingen viser definerte anlegg, arealbehov og grove kostnadstall for de forskjellige programmene. Det understrekes at matrise/arealoppstilling allerede på dette stadiert viser opplagte sambruksfordeler i konsept-/anleggsmessig sammenheng, eksempelvis Barents Arena med fysisk samling av håndball, basketball, volleyball, turn, tennis, badmington, fekting, bryting, boksing m.fl. Alternativer og konsept Prosjektet og prosjektet Det store anleggsløftet er begge finansiert av midler fra RDA II. I tildelingsbetingelsene er det krevd at de to prosjektene samordnes. Dette er også omtalt flere steder i prosjektplanen for. Det er mange momenter som taler for å søke felles løsninger mellom de to prosjektene der dette er mulig. Egnethetsanalysen viste at det er tre lokaliseringer som peker seg ut som best egnet; Templarheimen, Langnes vest og Tromsdalsfyllingen. Borealis Arkitekter AS har hatt oppdraget med å programmere og lage konsept for begge prosjektene. De har stilt opp og gjort vurderinger av fire forskjellige programkombinasjoner og framstilt de i alternativer som er illustrert på de tre utpekte lokaliseringene. Disse er nærmere omtalt i kapittel Organiserings- og finansieringsmodeller (H6) Bedriftskompetanse AS, Tromsø har vært engasjert for å identifisere/skissere mulig finansieringsog utbyggingsmodell for videreføringen av. Som grunnlag skulle det innhentes erfaringer fra liknende idrettsanlegg/-parker. Dette ble gjort via telefonintervjuer, med fokus på konseptutvikling, organisasjonsform, finansierings- og investeringsstruktur, drift og historie samt viktige erfaringer fra idé til realisering. Anlegg/parker som er kontaktet er Skien Fritidspark, Bodø Spektrum, Larvik Arena, Trondheim Spektrum og Lapland Sport Institute i Rovaniemi. Bedriftskompetanse AS sier at En realistisk eiermodell for anleggene vil være kommunalt eie, evt. gjennom et eget KF. De mener at det er en tradisjonell modell at anleggene bygges og eies av kommunen gjennom et eiendomsselskap organisert som KF, som driver utleie av anleggene, gjerne på langsiktige avtaler. De sier videre at For å oppnå tippemidler er det en betingelse at kommunen eller idretten eier anleggene med mer enn 50 %.

11 Bedriftskompetanse AS skisserer en finansieringsmodell basert på tippemidler, tilskudd, gavefond, lån og egenkapital. Finansieringsandeler som vist i tabellen: Anlegg Barents Arena Svømmeanlegg Tromsøhallen Tippemidler 7% 24 % 56 % Tilskudd 20 % 17 % 5% Gavefond 2% 2% - Lån 71 % 57 % 39 % Tomter i kommunal eie og idrettens eierandeler i eksisterende anlegg konverteres inn som egenkapital, og vil da redusere låneandelen. Ved oppnåelse av nasjonal status kan ytterligere tippemidler utløses, og det kan ytes programsatsningsmidler fra ulike særforbund, storbymidler og ulike nasjonale midler. Når det gjelder driften av anleggene, sier Bedriftskompetanse AS For driftsdelen vil et kommunalt selskap, KF eller AS hvor kommunen er majoritetseier med idretten, UIT og andre som minoritetseiere. Utleie av arealer kan gi betydelige og stabile driftsinntekter ved faste og lagsiktige leieavtaler. I tillegg kan betydelige driftsinntekter genereres ved arrangement som nasjonale og internasjonale mesterskap, treningsleire, turneringer, stevner, konferanser, konserter, messer etc. Deres grove kostnadskalkyler viser at det, eksl. avdrag på lån og renter, kan oppnås inntekter som er over 40 % høyere enn kostnadene for Barents Arena og Tromsøhallen. For svømmeanlegg gir tilsvarende tall over 140 % (!). Når det gjelder organiseringen, sier Bedriftskompetanse AS Så lenge prosjektet er i en tidlig forprosjektfase vil det være mest hensiktsmessig at prosjektmodellen benyttes. Når anleggsutviklingen skal starte og det må søkes om finansiering, bør eierselskapet etableres slik at det er en formell eier med ansvarlig styre som står bak. 2.7 Interessentanalyse. (H2) Denne analysen er en oversikt over interessenter som må forholde seg til når konseptstudien er fullført og prosjektet skal gjennom første steg i realiseringen. Dette er et internt dokument. 2.8 Prosesser/møter Av alle de prosesser og møter som har vært gjennomført, står anleggsseminaret sentralt. Like etter ferien i 2009 ble alle engasjerte og interesserte idrettsfolk i Tromsø invitert til å være med å aktivt påvirke framtidens idrettsanlegg i byen, gjennom inspirerende dialog og konkrete innspill. Over 40 deltakere jobbet intenst sammen en hel kveld, og oppsummeringen gav mange konkrete forslag til lokalisering av idrettsanlegg, samlokalisering av idretter og spesifikke løsninger. Det har kontinuerlig vært gjennomført prosesser av forskjellige typer, med vekt på tidskrevende løsnings- og beslutningsprosesser. En god del informasjonsmøter hører også med, der det har vært viktig å informere offentlige institusjoner, myndigheter etc. Men mest av alt gjelder dette møter og prosesser innenfor prosjektgruppen og mellom prosjektgruppen og de engasjerte planleggerne.

12 2.9 Samarbeid med Tromsø kommune Tidlig i prosjektarbeidet ble Tromsø Idrettsråd og prosjektene og Det store anleggsløftet invitert til to samarbeidsmøter med Tromsø kommune v/byutvikling, Eiendom og Kultur og idrett. Kommunene ønsket samarbeide med og innspill fra idretten til det forestående arbeidet med Kommunedelplan idrett og Kommuneplanens arealdel som begge skulle revideres. Det ble gjennomført to møter, der det ble arbeidet med kriterier og beslutningsgrunnlag for lokalisering av idrettsanlegg i Tromsø. Møtene endte opp med anbefalinger til prioritering av lokaliseringer for videre arbeid. Senere har det vært mange kontakter med Tromsø kommune, og samarbeidet med kommunen bekreftes som utmerket hele tiden Samarbeid med Universitetet i Tromsø Det ble tidlig klart at Universitetet i Tromsø, sammen med Studentsamskipnaden i Tromsø og studentenes idrettslag ville bli sentrale parter å forholde seg til. Området rundt Grønnåsen ble fokusert som mulig lokalisering av ny skiarena med tilhørende skiløypenett. Mulighetene for et framtidig samarbeid ble tatt opp på flere møter, og ønsket om å skape vinn/vinn-situasjon for både universitetet og idretten ble en sterk drivkraft. Løsninger for de muligheter som ble skissert, omtales i etterfølgende kapittel. Men på vegne av og Universitetet i Tromsø ble det erklært ønske om å samarbeide videre for å få til gode løsninger for alle parter. Universitetet og Norges Idrettsforbund har inngått en avtale om framtidig samarbeide.

13 3. Resultater 3.1. Funn etter studier av referanseprosjekt Det ble allerede tidlig klart at konseptet Idrettspark virker interessant for Tromsø. Dette ble det fokusert på i forstudien til Idrettsbyen (2008), delvis basert på planer for Bærum Idrettspark og delvis basert på nettpresentasjoner av Skien Fritidspark. Gjennom denne prosjektfasen har det vært mulig å besøke et slikt anlegg og høste erfaringer fra konseptet. Etter studieturen til Skien har Idrettsparkkonseptet forsterket seg ytterligere som alternativ for utbyggingsstruktur for idretten i Tromsø. Helt åpenbare fordeler som mer arealeffektive løsninger gjennom samlokalisering og flerbruk gir betydelige innsparingseffekter i forhold til en spredt struktur på anleggsenhetene. I tillegg er synergier knyttet til mulighetene av å utvikle et idrettsfaglige miljø, felles basistrening og en forsterket samordning mellom ulike idretter meget gode argumenter for et slikt konsept. Kombinasjonene av inne og uteidretter innenfor et konsentrert område gir selvsagt også nye muligheter både for særidretter, lek og fritidsaktiviteter og økt tilrettelegging for folkehelsen. Løsningsarbeidet videre i denne fasen kan på mange måter sies å ha vært knyttet til en mulig realisering av et sentralanlegg med et konsept nærmest mulig en idrettspark Prosessuelle Flerbruksanlegg i Norrkøping De prosessuelle aktivitetene i prosjektet kan på mange måter sies å vært på tre ulike nivåer, nemlig: - Prosess med idretten i Tromsø på bred basis, - Prosess med styringsgruppe og referansegruppe i prosjektet og - Prosess med offentlige myndigheter herunder Tromsø kommune og Troms fylkeskommune, eksterne aktører og potensielle samareidspartnere. Den samlede effekten av disse prosessene kan kort sies å være knyttet til forankring, medvirkning/ rådgivning og gjensidig informasjon. Gjennom de prosessuelle oppleggene har man sikret prosjektet kvalitative og faglige innspill som gir nyttige korrektiver til retning og strategi. Det kan se ut som om den vertikale kommunikasjonen mellom disse nivåene også har fungert optimalt. Referansegruppen har for eksempel vært bindeleddet mellom prosjektet og idretten i Tromsø og har sørget for å sikre de idrettslige innspillene som har vært nødvendige for å identifisere riktige løsninger. Styringsgruppen har bidratt som rettesnor for vinkling, forankring og finansiering. Kommunen har bidratt med innpasning til kommunale planer og med konkrete råd og innspill til prosessen. Samlet sett har prosessene i prosjektet sikret prosjektets legitimitet og innholdsmessig substans Nettverk / medaktører / muligheter-marked Gjennom prosjektarbeidet har man fått interessante kontakter og potensielle medaktører som kan bidra til realisering av prosjektet. Dette er personer som representerer både offentlig og privat sektor, og som har ulike behov som kan dekkes gjennom en samordnet utbygging av programmet for IBT2010. Samlet representerer disse aktørene et nettverk som gjennom prosjektet har fått en mulighet til både å kunne bidra og delta. Eksempelvis har det vært kontakt med universitetet som både har eierinteresser i området og som vil kunne ha stor nytte av felles anlegg med IBT2010. Det har også vært knyttet kontakt med personer som har interesse i å etablere et toppidrettssent

14 ALTERNATIV 1 TEMPLARHEIMEN - 2 LØSNINGER er integrert i programmet. Videre er ideen om en idrettsbarnehage som knyttes fysisk til bygningsmassen og som vil ha felles nytte av deler av hallkapasiteten også et resultat av prosjektarbeidet. PA i prosjektet har vært i kontakt med toppledelsen i Idrettsforbundet, og er i god dialog med tanke på å forankre prosjektet i et idrettsfaglig perspektiv. På samme måten kan man nevne så vel Tromsø kommune som fylkeskommunen som hver på sin måte kan representere løsninger i det videre prosjektarbeidet gjennom gode dialoger med nøkkelpersoner i organisasjonene Idrettsgymnas / barneskole Det har vært dialog med fylkeskommunen om dette prosjektet i denne fasen, og det uttrykkes fra dette holdet sterke interesser i retning av å etablere videregående skole og barneskole i tilknytning til programmet for. Dette utspillet må selvsagt samkjøres med kommunen, både i forhold til kommunens egne utbyggingsplaner for skolen, men også i forhold til hvorvidt formålet passer inn i plangrunnlaget for området. Dette er et interessant innspill som også vil styrke realismen i gjennomføring av programmet for Idrettsbyen, og bør følges særlig opp i neste fase i prosjektet Fysiske og planmessige løsninger Etter at et større antall aktuelle tometealternativ ble evaluert for egnethet, gjensto man med i realiteten 3 alternative lokasjoner på henholdsvis Templarheimen, Langnes Vest og Tromsdalen Nord. Programmet for ble deretter koordinert og søkt tilpasset mot det tilsvarende programmet for NHO-prosjektet Det Store Anleggsløftet. Dette for å vurdere gode samlokaliseringsgevinster for begge programmene. Programmene ble testet ut sammen med Borealis Arkitekter med ulik fordeling og andeler av programmene på de 3 aktuelle tomtealternativene. De ulike kombinasjonsløsningene ble vurdert i 4 alternativ. Alternativ 1: Dette alternativet knytter hele programmet til Idrettsbyen 2010 på Templarheimen, inklusiv badeland. Innendørs fotballarena og øvrige kommersielle program herunder hotell o g kongressenter lokaliseres til Langnes Vest eller Tromsdalen Nord. Programmet på Templarheimen er videre løst i 2 alternativer, hvor den ene er plassert øst for Tromsøhallen og den andre sørvest for denne. Det kan se ut som om sistenevnte alternativ gir den beste muligheten for trinnvis utbygging, mens det østre alternativet best kan gjennomføres i en samlet byggeprosess. Alternativ 2: Dette alternativet knytter hele programmet til Idrettsbyen 2010 på Templarheimen, eksklusiv svømmeanlegg og badeland. Innendørs fotballarena og øvrige kommersielle program herunder hotell og kongressenter samt badeland og svømmeanlegg lokaliseres til Langnes Vest eller Tromsdalen Nord. Dette kan se ut som det gunstigste og mest balanserte alternativet, da løsningen på Templarheimen blir mindre anstrengt i dette alternativet. Dessuten passer et svømme- og badeanlegg godt til et hotell og kongressenter. En spektakulær plassering ved sjøen gir alternativene Langnes Vest og Tromsdalen Nord ekstreme kvaliteter både visuelt og funksjonelt. Alternativ 3: Dette alternativet samler alle programmer til Langnes eller Tromsdalen. Templarheimen ligger som i dag, men utendørs idretter kan etableres her eventuelt med en skistadion ved universitetet.

15 ALTERNATIV 2 TEMPLARHEIMEN - 2 LØSNINGER Alternativ 4: For å få avsjekket mulighetene for å samle alle programmer på Templarheimen, og se hvilke konsekvenser en slik struktur ville få, summerer alternativ 4 opp denne situasjonen. Anleggenes størrelse og behov for infrastruktur vurderes for stort for den tomta som er sårbar ifht friområdeperspektivet. Anleggene tar rett og slett for stor plass og vil medføre uakseptable belastninger på veier og på nærliggende boligområder Kostnadsmessige Dersom anleggene skulle ha vært bygd i spredt struktur, ville kostnadene ha vært betydelig høyere enn ved en samlet struktur i et senteranlegg. Særlig vil utnyttelsen av anlegg i flerbruksstruktur være lønnsomt. Dette fordi man kan nytte fellesareal og ha felles servicefunksjoner som betjener flere idrettsgrener. Dette tallet er ikke mulig å få frem i en eksplisitt oppstilling. Det har heller ikke vært meningen. Prosjektet har først og fremst hatt som oppgave å vise aktuelle og effektive konsept for samlokalisering og flerbruk. Figuren ved siden av denne teksten viser de kostnadsmessige konsekvensene av det anbefalte programmet på Templarheimen Finansielle De finansielle løsningene har vært knyttet til en egen gjennomgang (Bedriftskompetanse). Med basis i de muligheter som finnes gjennom tippemiddelsystemet, offentlig finansierng, privat kaptial og lån, er det antydet en investeringsmodell som kan benyttes. Figuren ved siden av denne teksten viser modeller for finansiering av anlegg på Templarheimen Dokumentproduksjon Arbeidet i prosjektfasen har resultert i en rekke dokumenter som finnes vedlagt denne rapporten. Disse er: Notat fra studietur til Skien fritidspark. Oppsummeringer fra anleggsseminar med idretten i Tromsø, Tromsø kommune, Studentsamskipsnaden i Tromsø m.fl. Analyse og erfaeringsinnhenting av andre relevante idrettsanlegg i Norden, Bedriftskompetanse AS. Egnethetsanalyse, Asplan Viak AS. Mulighetrsstudie, konseptbeskrivelser, Borealis Arkitekter. (Referater fra møter og samtaler med interessenter og mulige aktører, eksempelvis Universitetet i Tromsø, Studentsamskipnaden i Tromsø, NAV, Nord-Norges Kurbad, næringslivledere og andre ledere fra forskjellige miljø Tromsø m.fl.)? BorealisArkitekter

16 3.8. Anbefalinger Prosjektgruppen vil anbefale at man velger Alternativ 2 for etablering av struktur for programmet til Idrettsbyen Tromsø. Dette alternativet gir den mest balanserte og kompakte utbyggingen. I prinsippet betyr dette at programmet gjennomføres på Templarheimen uten et svømme og badeanlegg. Man kunne selvsagt ønske seg ei løsning hvor hele programmet kan samles, jfr. Alt 1. Dette medfører en relativt voldsom utnytting av arealene, men ville ha kunnet gi optimale muligheter for felles bruk av treningsfasiliteter både for svømmere og andre idrettsutøvere. Et annet forhold er at lokalisering av et svømme og badeanlegg på Langnes Vest (evt Tromsdalen Nord) vil gi andre effekter som gir gode argumenter. Eksemelvis vil et badeland kunne lettere genereres i nærheten av et hotell og konferansesenter, og når man først lokaliserer et kommersielt badeanlegg et sted, vil det være lønnsomt å utnytte den tekniske infrastruktur til et slikt anlegg for å kunne betjene et konkurranseanlegg. En samordnet dimensjonering av rensing, avlufting og garderobeanlegg vil redusere kostnadene vesentlig. Templarheimen Det tas bygningsmessig utgangspunkt i Tromsøhallen, som utvides for å gi plass til konkurranseog treningsanlegg for friidrett. Sør for hallen plasseres Barents Arena, klatrehall samt turn og basishall. I tillegg kommer plass for toppidrett/utdanning, idrettsadministrasjon og arealer for idrettsbarnehage og andre kommersielle funkjsoner som idrettsklinikk, treningsstudio, sportsbutikker, golf, bowling/squash. Løsningen gir gode sambrukseffekter med foajè mellom Barents Arena og de andre nye byggene og mellom Barents Arena og Tromsøhallen. Dessuten sambruk for garderober, møterom, auditorium, VIP-arealer samt parkeringsplasser. Løsningen gir også utvidet kapasitet for kommersielle mulighet som større idrettsarrangement, messer og events. Barents Arena vil bli en storstue, som sammen med riktig planlagt infrastruktur vil gi stor anvendelighet for mange typer arrangement og aktiviteter. Sammen med Tromsøhallen og mellomliggende foajè vil det gis gode muligheter for store turnering, messer etc. Det understrekes at samlokaliseringene og alternativsvurderingene gjelder for løsninger på de tre rangerte lokaliseringene. Det er flere idretter som er lokalisert til andre arealer/områder, eksempelvis Grønnåsen, Kroken m.fl. Men samlet vil Templarheimen kunne gi tilbud til idretter innen eksempelvis volleyball, håndball, badminton, friidrett, basketball, innebandy, casting, bueskyting, kampsport, turn, klatring, futsal, og fotball m.v. En rekke idretter vil dessuten trene der som ikke har sin hovearena der, som for eksempel alpint, snøcross, snowboard, svømming, BMX osv. Grøntområdet på Tromsøya har med lokaliseringsforslag for andre idretter, disse omtales nedenfor. Men hele grøntområdet på toppen av Tromsøya er et område med meget store muligheter for trening, trim, turgåing etc., det vil si alle aktiviteter som bidrar til fysisk fostring. Med planlegging og tilrettelegging vil det, i tillegg til løyper for idrett og konkurranser, kunne opparbeides stier, rasteplasser, gapahuker etc. for alle som ønsker det. Med sin sentrale beliggenhet oppe på Tromsøya, vil området være lett tilgjengelig for de fleste som bor på øya. All denne bruken av grøntområdet vil også bidra til en bedre bevarelse av området, en kjempesvær grønn oase til fritidsbruk og fremming av helse.

17 Alternativ 2 - Templarheimen, østre plassering Borealis Arkitekter

18 I dag er det, i tillegg til et nett av turstier, en sentral lysløype som strekker seg langs hele høydedraget og som brukes mye både om sommeren og vinteren. For vinterbrukerne har den økete aktiviteten av lysløypa ført til hyppige konfrontasjoner mellom de som føler seg berettiget til vinterbruk (skiløpere, både trimmere og hardt trenende) og alle andre som mener de også har bruksrett for turgåing, trim/trening etc. Med en planlagt bruk av hele grøntområdet, der det gjennomføres en differensiering mellom de forskjellige brukergruppene, kan det bli bedre vilkår for alle parter. Sambruk er også viktig, selv om dette kan kreve fleksibilitet og planlegging. Grønnåsen Med Grønnåsen menes nåværende hoppanlegg, skogen/terrenger bak samt arealet på sletta foran hoppanlegget. Hoppanlegget skal bestå, og prosjektet er kjent med at hoppklubben planlegger rehabilitering av 70-meters bakken. Skimiljøet i Tromsø har selv foreslått utvikling av et nytt skianlegg rundt Grønnåsen. Det eneste området på Tromsøya hvor det kan legges internasjonale, såkalte FIS-godkjente skiløyper er i området bak Grønnåsen. Sammen med et skistadion på sletta nedenfor hoppanlegget, kan dette bli et helt unikt skianlegg for nasjonale og internasjonale konkurranser/mesterskap i langrenn og skiskyting, og et utmerket regionanlegg for hopp og kombinert. Positive holdninger fra grunneierne vil også være viktig. De foreløpige planene er drøftet med ledelsen ved UiT, og det kan være mulig å få til anlegg på areal som både kommunen, universitetet og fylkeskommunen eier. Planene er også drøftet med Studentsanskipnaden i Tromsø, og det kan være mulig å samordne utvidelsen av Idrettshallen Kraft med eventuell bygging av garderobeanlegg for skianlegget og muligens turgåere/trimmere. Sambruk av parkeringsplasser er også en mulighet med stort potensiale. Charlottenlund I dag er det en liten fotballbane, en ballbinge og et skilekeområde i området. Nord-Norges Kurbad kan tenke seg utvikling av stier, løyper etc. for rehablitering i skogen bak, og prosjektet ser mulighet for å anlegge en klatrepark i samme område. Aasfalterte løyper for sambruk mellom rullestol- og rulleskibrukere er også nevnt. I det hele tatt er det store muligheter for alt som kan bidra til folkehelse og rehabilitering i området. Kurbadet har erklært seg villig til å ta del i denne utviklingen. Kroken I dag er det alpinløyper i Kroken. Alpinmiljøet i Tromsø ser for seg utvikling av Kroken-området og fjellet bakom med anlegg for alpint, snowboard, freestyle, snøkiting, mountain-/downhill biking og snøscooter med tilhørende garderober, klubbhuskafé etc. Sammen med Narvik (utfor og super G), kan Kroken bli et svært attraktivt område både for store alpinkonkurranser og andre idretter som krever skrått/bratt terreng. Andre Under denne betegnelsen omtaler vi noen andre idretter som har betydning for mange, og er med å danne helheten i prosjektet. Det har ikke vært anledning å gå i dybden på hver enkelt, men de får sin omtale her.

19 Vannsport Aktivitetene her er litt spredd lang strandsonen nednefor Åsgård og Vangberg. Innefor dette miljøet foreligger det planer om en etablering nedenfor Vangberg. Prosjektet har tenkt på muligheten å legge hele dette miljøet til Langnes vest, helt i sør hvor det er nærhet til sjøen. Dette området kan egne seg for roing, kajakk, seiling (joller, kjølbåter, brett), vannski, kiting. Det settes av plass til gardereober og lager. Motorsport/sykkel Motorsport/sykkel kan få sitt område i nærheten NAF sin glattkjøringsbane, det som benenves Langnes øst. Her kan det, i samarbeid med NAF, utvikles et veldig bra miljø som vil være godt avstemt lydmessig med støyen fra flyplassen. Det kan bygges anlegg for garderober, depot, verksted og opplæring samt tribuner og stadion. Folkehelseperspektivet Helt fra første stund har folkehelseperspektivet vært trukket fram i prosjektarbeidet. I dag ser vi (heldigvis) et økende fokus i befolkningen på fysisk aktivitet og helse. I tillegg kommer det flere og flere insitament fra statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter for å legge til rette for bevegelse og aktivitet for hele befolkningen. Dette har til fulle tatt hensyn til. Topp fokus på grøntområdene på Tromsøya er viktig. Men det er prosjektets klare intensjon at alle alle idrettsanlegg skal ha folkehelseperspektivet med i planlegging og utbygging. Flerbruk mellom idrett og annen aktivitet som fremmer folkehelsen er en utfordring som Idrettsbyen Tromsø 2010 skal ta mål av seg til å løse til beste for alle. 4 Vegen videre 2.11 Generelt

20 Alternativ 2 Templarheimen sett fra nord-øst

21 Alternativ 2 Templarheimen sett fra sør - vest

22

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT IDRETTSBYEN HARSTAD. Felles innsats for de beste løsninger

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT IDRETTSBYEN HARSTAD. Felles innsats for de beste løsninger PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT IDRETTSBYEN HARSTAD Felles innsats for de beste løsninger 1 INNHOLD 1 MÅL OG RAMMER 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Prosjektmål 3 1.3 Rammer 4 2 OMFANG 4 2.1. Oppgavespesifikasjon 4 3 PROSJEKTORGANISERING

Detaljer

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Bystyrekomitè for Kultur, idrett og byliv 11.11.2014 Forutsetninger:

Detaljer

Rapport. Anleggsløftet for tromsidretten

Rapport. Anleggsløftet for tromsidretten Rapport Sammendrag Troms idrettskrets og Tromsø Idrettsråd fikk september 2013 støtte fra Troms Fylkeskommune til gjennomføring av det regionale prosjektet Anleggsløftet for tromsidretten for å gi tromsidretten

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. IDRETTSHALLER I TRONDHEIM - KOSTNADSSTUDIE Arkivsaksnr.: 11/7384

Saksframlegg. Trondheim kommune. IDRETTSHALLER I TRONDHEIM - KOSTNADSSTUDIE Arkivsaksnr.: 11/7384 Saksframlegg IDRETTSHALLER I TRONDHEIM - KOSTNADSSTUDIE Arkivsaksnr.: 11/7384 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Sted: NIF Huset Dato : 21.09.2010

Sted: NIF Huset Dato : 21.09.2010 Sted: NIF Huset Dato : 21.09.2010 Møtedeltagere: NIR; Stein Fredrik Janzon, Gjermund Kaldal, Øyvind Olsen, Erik Asbjørnsen FIF : Geir Paulsen og Peter A Rasmussen NIF: Steinar Dahlen, Bernt Nohr, Nils-Egil

Detaljer

Soma-arena, mulighetenes teater. Innendørs velodrom, bmx, treningssenter, restaurant, møtested, idrettsbarnehage

Soma-arena, mulighetenes teater. Innendørs velodrom, bmx, treningssenter, restaurant, møtested, idrettsbarnehage Soma-arena, mulighetenes teater Innendørs velodrom, bmx, treningssenter, restaurant, møtested, idrettsbarnehage Soma-arena er Norges nye storstue for innendørs sykkelsport. Et mulighetens teater for unge,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201105970 : E: 611 D11 &53 : Ane Eikehaugen, Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 AVKLARING

Detaljer

«Strategi for utvikling av større kostnadskrevende idrettsanlegg i Rogaland»

«Strategi for utvikling av større kostnadskrevende idrettsanlegg i Rogaland» «Strategi for utvikling av større kostnadskrevende idrettsanlegg i Rogaland» 68 Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Formål... 2 3. Målgruppe og aktører... 2 4. Innledning... 4 5. Overordnet anleggspolitikk i Rogaland...

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Timeplan KUPP/UV-dag Idrettsfaglig utdanningsprogram, våren 2017

Timeplan KUPP/UV-dag Idrettsfaglig utdanningsprogram, våren 2017 Side 1 av 6 Timeplan KUPP/UV-dag Idrettsfaglig utdanningsprogram, våren 2017 Time Kl. 1 0825-0910 2 0910-0955 3 1005-1050 4 1050-1135 1135-1205 5 1205-1250 6 1250-1335 7 1345-1430 Pulje 1 Pulje 2 Pulje

Detaljer

Idrettsbyen Bergen et steg foran

Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsplanen 2010 2019 sin regionale betydning Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune Idrettsplan for Bergen kommune 2010-2019 Visjon Idrettsbyen Bergen et steg

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832 Saksframlegg PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar utredning om storhall til etterretning. 2. Det lyses ut anbudskonkurranse

Detaljer

Vår jobb er å få fart på is anlegg bygging.

Vår jobb er å få fart på is anlegg bygging. Vår jobb er å få fart på is anlegg bygging. Isbjørn Arena er et anleggs selskap som er eiet av tre særforbund, Norges Skøyteforbund, Norges Curlingforbund og Norges Ishockeyforbund. Vi tror at for å få

Detaljer

Anleggsplan for svømmehaller

Anleggsplan for svømmehaller Anleggsplan for svømmehaller Februar 2006 Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 2 En svømmehall er et idrettsanlegg, som i tillegg til å dekke den organiserte svømmeidrettens behov, også skal

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Politisk dokument Ås Idrettsråd

Politisk dokument Ås Idrettsråd Politisk dokument Ås Idrettsråd Demografisk utvikling i Ås Ås Kommene har i løpet av 2017 rundet 20 000 innbyggere. 4 848 av disse innbyggerne er barn og ungdom under 19 år. Det er pr 3. kvartal 2017 registrert

Detaljer

Inkludering i idrett

Inkludering i idrett Inkludering i idrett Inkludering i idrett Ett årsverk til arbeidet med inkludering i idrett. 50% ved Fjell bydel og 50% på resten av Drammen 750.000,- fra kommunen og 650.000 fra staten via NIF til dette

Detaljer

Idrettens anleggsdekning i Oslo

Idrettens anleggsdekning i Oslo Vedlegg 3 Idrettens anleggsdekning i Oslo I Konseptvalgutredningen som er utarbeidet i forbindelse med Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2026 er det gjort rede for tilbudet av

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR.

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. 1 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 16.09.08 125/08 kommunestyret 29.09.08 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 08.09.2008 223 08/01071 2 Birger Hellan OVERSKRIFT

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 15709/18 Arkivsaksnr.: 17/1965-5

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 15709/18 Arkivsaksnr.: 17/1965-5 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 15709/18 Arkivsaksnr.: 17/1965-5 Saksbehandler: Nisveta Tiro PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2018-2020 SPILLEMIDLER - SØKNADER MED TILDELING I 2019 Vedlegg: Prioritert

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: 05-2017 Havnestyret 10.02.2017 Sakstittel: VIDEREFØRING AV PROSJEKT NY CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksdokumenter: 1. Rapport

Detaljer

Idrettsarena "ASKERHALL"

Idrettsarena ASKERHALL Idrettsarena "ASKERHALL" Møte med is idrettene Status i utredningen Handlingsprogram 2012-15 Bevilget kr 1 mill til planleggingsmidler Budsjettprognose kr 250 mill i Hp langtidsbudsjett Forankret i plan

Detaljer

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland Sluttrapport Forprosjekt DigiRogland 30.08.2018 Forprosjektets oppstart og gjennomføring 23. mai 2017 ble det avholdt oppstartmøte i forprosjektet «Samordnet regional digitalisering», senere navngitt «DigiRogaland».

Detaljer

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar

Detaljer

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret

Detaljer

Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no

Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no Norges Curlingforbund Konsepthall Curling En teknisk og økonomisk veileder for bygging av curlinghaller Mars 2007 Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino COWI AS Grensev 88

Detaljer

Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1374-15 Arkiv: 144 Saksbeh: Anette Pedersen Dato: 13.10.2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite Kommunestyre Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007 Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 7. september 007 7.09.007 Gjennom 0 år har vi i Norsk Monitor målt nordmenns utfoldelser og vaner

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Saksbehandler: Ulf Tellefsen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: PLASSERING AV NY MULTIFUNKSJONSHALL PÅ MARIENLYST

Saksbehandler: Ulf Tellefsen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: PLASSERING AV NY MULTIFUNKSJONSHALL PÅ MARIENLYST SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulf Tellefsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/5476-1 Dato: 03.04.2013 PLASSERING AV NY MULTIFUNKSJONSHALL PÅ MARIENLYST â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 11793/17 Arkivsaksnr.: 17/ PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 11793/17 Arkivsaksnr.: 17/ PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER Saksframlegg Ark.: Lnr.: 11793/17 Arkivsaksnr.: 17/1965-1 Saksbehandler: Nisveta Tiro PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2018-2020 Vedlegg: Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder

Detaljer

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE Pilotprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT 2016 1 OVERORDNET MÅL Fra ord til handling (fra plan til realitet) Engasjere lokalbefolkningen i utforming og bruk av egne nærmiljø.

Detaljer

Svømme/fleridrettsanlegg på Frogner Stadion

Svømme/fleridrettsanlegg på Frogner Stadion Svømme/fleridrettsanlegg på Frogner Stadion En idrettspark for indre Oslo vest er et anlegg med kapasitet til 50.000 trenende! Ishall og mulighet for OL kunstløp 2022 på Frogner Helårs konkurranseanlegg

Detaljer

Vind idrettslag Topp kvalitet - Ren idrettsglede!

Vind idrettslag Topp kvalitet - Ren idrettsglede! Gjøvik kommune Kultur v/ Arne Moen PB 630 2810 Gjøvik Gjøvik 7/10 2015. Vind Idrettslag, Multisporthall - Søknad om kommunal støtte til idrettsanlegg. Vind Idrettslag har besluttet å søke om spillemidler

Detaljer

IDRETTSANLEGG I NORDLAND. Kristin Setså, org.sjef

IDRETTSANLEGG I NORDLAND. Kristin Setså, org.sjef IDRETTSANLEGG I NORDLAND Kristin Setså, org.sjef Nordland langt og smalt 44 kommuner 241 682 innbyggere Bindal Andenes = 742 km 538 IL med 70.063 medlemmer snitt 130,2 medlemmer pr lag Nordland idrettskrets

Detaljer

Årsmelding for Tønsberg Idrettsråd 2016

Årsmelding for Tønsberg Idrettsråd 2016 Årsmelding for Tønsberg Idrettsråd 2016 Årsmelding for 2016, Tønsberg Idrettsråd Styret har bestått av følgende personer: Leder Pål Hansen, TFK Nestleder/ kasserer Bjørn Arne Thorgeirsson, Eik IF, sekretær

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

SKUP PROGRAM SPORTS- OG AKTIVITETSPARK

SKUP PROGRAM SPORTS- OG AKTIVITETSPARK SKUP PROGRAM SPORTS- OG AKTIVITETSPARK Bakgrunn Færder videregående skole skal bygges og stå klar til skolestart 2013. Midt i juni starter arkitektkonkurransen og skolens rom og funksjonsprogram er utarbeidet.

Detaljer

Mulighetsstudie for interkommunale idrettshaller ved Greåker og Fredrik II videregående skoler

Mulighetsstudie for interkommunale idrettshaller ved Greåker og Fredrik II videregående skoler Arkivsak-dok. 18/02799-1 Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 29.05.2018 Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Mulighetsstudie

Detaljer

Klatreanlegg i Mørkvedlia

Klatreanlegg i Mørkvedlia Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.04.2015 19882/2015 2015/1651 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/65 Formannskapet 13.05.2015 Klatreanlegg i Mørkvedlia Forslag til vedtak 1. Bodø

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Innspill til kommuneplan

Innspill til kommuneplan Ås, 05.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...

Detaljer

Lokalisering og bygging av en storbyhall i Trondheim

Lokalisering og bygging av en storbyhall i Trondheim Lokalisering og bygging av en storbyhall i Trondheim Rådmannens orientering til Byutviklingskomiteen 7.12.2016 Sorgenfri Sluppen Utgangspunktet for utredningen Bystyret vedtok den 29.9.2016 at rådmannen

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Et lite innblikk i. A N K E R S K O G E N svømmehall Hamar KF. w w w. a n k e r s k o g e n. n o

Et lite innblikk i. A N K E R S K O G E N svømmehall Hamar KF. w w w. a n k e r s k o g e n. n o Et lite innblikk i. A N K E R S K O G E N svømmehall Hamar KF w w w. a n k e r s k o g e n. n o Morten Lillehagen (52) Daglig leder (20 mnd.) Ankerskogen svømmehall Hamar KF Markedsøkonom Gift, to døtre

Detaljer

Møte med særkretsleddene. Stavanger Forum 10. januar 2012

Møte med særkretsleddene. Stavanger Forum 10. januar 2012 Møte med særkretsleddene Stavanger Forum 10. januar 2012 Agenda Retningslinjer for fordeling av fylkesmidler Aktivitetsflater for alle Idrettens kompetansesenter AOB 50 idretter 25 særkretser 23 idrettsråd

Detaljer

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie P R O S J E K T Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie Innhold INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 MANDAT... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Side 2 Vedlegg Notat til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Detaljer

GRUBEN ALLAKTIVITETSHUS. Et felles samfunnsløft med fokus på fysisk aktivitet, deltagelse og samhold

GRUBEN ALLAKTIVITETSHUS. Et felles samfunnsløft med fokus på fysisk aktivitet, deltagelse og samhold GRUBEN ALLAKTIVITETSHUS Et felles samfunnsløft med fokus på fysisk aktivitet, deltagelse og samhold IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR ALLE STATENS OVERORDNEDE MÅL Mange idretter har idrettshallen som sin

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Turn og idrettsforeningen

Turn og idrettsforeningen Turn og idrettsforeningen Årsmøte 26.03.2019 Strategidokument 2018-2020 Utfordringer, mål og perspektiver for Turn- og Idrettsforeningen Viking 2 BARNE- OG UNGDOMSSATSINGEN Formål: Foreningen skal gjennom

Detaljer

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.01.2014 2245/2014 2013/2911 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Formannskapet 29.01.2014 Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Forslag

Detaljer

Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet

Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet Presentasjon på Landskonferansen for Bad, Park og Idrett Hamar - 10. juni 2015 Styreleder Eli Sætersmoen www.terningenarena.no

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Rapporter - Tverlandet idrettspark med idretts- og svømmehall

Rapporter - Tverlandet idrettspark med idretts- og svømmehall Kulturkontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2018 77300/2018 2018/1000 0 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for oppvekst og kultur 10.10.2018 Bystyret 25.10.2018 Rapporter - Tverlandet

Detaljer

Prosjektforslag Hemsedal badeanlegg

Prosjektforslag Hemsedal badeanlegg BADEGRUPPA Prosjektforslag Hemsedal badeanlegg Forberedt for: F.skap Hemsedal kommune Forberedt av: Petter Owesen 1. november 217 Forslagsnummer: 12 34 56 78 BADEGRUPPA SAMMENDRAG Målsetting Endelig gi

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG Boligpolitisk planlegging 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG PRESENTASJON Bakgrunn Mandat Organisering Prosjektplan Erfaringer BAKGRUNN Høsten 2016 Forpliktende avtale mellom Namsos kommune og Husbanken

Detaljer

HANDLINGSPLAN for KOLNES IDRETTSLAG

HANDLINGSPLAN for KOLNES IDRETTSLAG HANDLINGSPLAN for KOLNES IDRETTSLAG 2011 Vedtatt på årsmøte 25.11.10 LANGSIKTIGE VISJONER FOR KOLNES IL Overordnet visjon og klubbens motto: Idrettsglede for alle! Drivkraft bedre folkehelse Kolnes Idrettspark

Detaljer

YOUNG LEADERS IN BARENTS SPORTS

YOUNG LEADERS IN BARENTS SPORTS YOUNG LEADERS IN BARENTS SPORTS (YLiB) Et lederprogram for ungdom i Barentsidretten SAMMENDRAG Når Barents Summer Games går av stabelen i Nordlands fylkeshovedstad Bodø, 1.-3. september 2017, gjennomfører

Detaljer

Nye idrettsanlegg på Marienlyst og Berskaug. Formannskapet 17.03.2015

Nye idrettsanlegg på Marienlyst og Berskaug. Formannskapet 17.03.2015 Nye idrettsanlegg på Marienlyst og Berskaug Formannskapet 17.03.2015 Bakgrunn Bystyret fattet i møte 23.04.2014 ang. Utvikling av Marienlystområdet følgende vedtak: 1. Det videre arbeidet med utvikling

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord 3. 1 Om prosjektet 4

Innholdsfortegnelse. Forord 3. 1 Om prosjektet 4 Prosjektrapport oktober 2011 Innholdsfortegnelse Forord 3 1 Om prosjektet 4 2 Arenabeskrivelser 5 2.1 Barents Stadion 6 2.2 Barents Alpinpark 7 2.3 Barents Sjøsportsenter 8 2.4 Barents Motorsportsenter

Detaljer

REGIONALE IDRETTSANLEGG

REGIONALE IDRETTSANLEGG SAK 53/13 REGIONALE IDRETTSANLEGG Saksopplysning I sak 49/13, eventuelt var eit punkt regionale idrettsanlegg, der det vart gjort slikt vedtak: Til neste møte i Regionrådet skal dagleg leiar har førebudd

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Nordseter Vel Nordseter, 12. mars 2014

Nordseter Vel Nordseter, 12. mars 2014 Nordseter, 12. mars 2014 Til Årsmøte 2014 - Prosjekt «Hva vil vi med Nordseter» Bakgrunn fra Årsmøte 2013 Sitat fra protokollen: Årsmøtet sluttet seg til styrets konklusjon og anbefalinger: Et fulltallig

Detaljer

Saksbehandler: Arve Hauklien Røren Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Arve Hauklien Røren Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arve Hauklien Røren Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4371-1 Dato: 20.03.2012 DRAMMEN SOM VERTSBY I OL 2022 INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Drammen

Detaljer

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Idrettsrådskonferansen 2015 Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Charlottenlund Sportsklubb V/ Per Bj. Valstad Hvem er CSK Charlottenlund Sportsklubb er et av Midt-Norges største Idrettslag med over 2000

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 14/ Ås kommune Solberg skole - gymsal eller flerbrukshall Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 14/02158-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Fagdag rideanlegg Prosess mot nye anlegg

Fagdag rideanlegg Prosess mot nye anlegg Fagdag rideanlegg Prosess mot nye anlegg Ingrid Tollånes, 29. november 2012 Disposisjon Litt om osloidretten status og utfordringer på anleggssektoren Hvordan realisere anlegg for hestesport? - planer,

Detaljer

Mulighetsstudie Ny ishall /flerbrukshall i Asker. Møte i referansegruppen 16. oktober 2013

Mulighetsstudie Ny ishall /flerbrukshall i Asker. Møte i referansegruppen 16. oktober 2013 Mulighetsstudie Ny ishall /flerbrukshall i Asker Møte i referansegruppen 16. oktober 2013 Agenda dagens møte 1. Fremdrift 2. Asker kommune: Presentasjon av Mulighetsstudie versjon 3. 3. Asker idrettsråd

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Saksframlegg Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Forslag til vedtak: Trondheim kommune bidrar med videre finansiering av fase 2 i forprosjektet til Green City Norway med inntil 100.000,-

Detaljer

Troms Fylke. Svømmeanlegg Mai 2009

Troms Fylke. Svømmeanlegg Mai 2009 Troms Fylke Svømmeanlegg Mai 2009 Historikk Mange nye anlegg perioden 1965 1987, med utvikling av mange store svømmere i hele N-Norge N Norge (Bjarte Kristoffersen, Ann Kristin Aamodt, Geir Vollberg, Kolsum

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Sviland Skule størrelse på idrettshall. Saken gjelder: Bakgrunn for saken: Arkivsak-dok Sandnes Eiendomsselskap KF

Sviland Skule størrelse på idrettshall. Saken gjelder: Bakgrunn for saken: Arkivsak-dok Sandnes Eiendomsselskap KF Arkivsak-dok. 115-18 Saksbehandler: Rolf Åsbø/Grethe Svihus Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 22.08.2018 Sviland Skule størrelse på idrettshall Saken gjelder: I Økonomiplan 2018-2021 er

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: 2011-2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer