NORE OG UVDAL KOMMUNE

Transkript

1 NORE OG UVDAL KOMMUNE Rådmannens årsrapport

2 INNHOLD Side Innledning... 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall... 5 Det kommunale styringssystem Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Helse, sosial og barneverntjenester - NAV Pleie, rehabilitering og omsorg Næring. Miljø og kommunalteknikk Kulturarv Likestilling AFP Alderspensjon Investeringer Side 2

3 Vekst og trivsel i Nore og Uvdal Innledning ØKONOMISK RESULTAT Netto driftsresultat er på 12,7 millioner kroner som utgjør 5,1 % av totale inntekter. Driftsbudsjettet gjøres opp med et overskudd på om lag 8 millioner kroner og i dette resultatet ligger en overskridelse på drift med om lag kroner. Det samlede resultatet inneholder store variasjoner mellom fagavdelingene, men viser etter rådmannens oppfatning en noenlunde tilfredsstillende kontroll med utgifter til drift og at økonomioppfølgingen har gitt resultater. Etter et svakt resultat i 2009 ble 2010 innledet med ganske kraftige tiltak (i 2008 og 2009 var merforbruket på henholdsvis 4,1 millioner kroner og 6 millioner kroner). Fortsatt fokus på økonomi og økonomistyring synes helt nødvendig for å kunne styrke kommunens økonomiske handlingsrom og dermed mulighetene for en fortsatt høy aktivitet og satsinger på prioriterte områder. FOLKETALL OG SAMFUNNSUTVIKLING Nedgangen i folketallet er bremset noe opp og pr var det bosatt personer i kommunen, en økning på 10 personer fra samme tid i Det ble født 21 barn hjemmehørende i Nore og Uvdal i Utviklingen i folketallet framgår av tabellen nedenfor (for årene er tallene pr 1.1og i 2010 pr 31.12). Det må ses som positivt at nedgangen i folketall har stanset i to etterfølgende år, selv om veksten ikke tilsvarer befolkningsutviklingen i Norge sett under ett Endring Folkemengde 2001/2010 i alt Kommunestyret vedtok høsten 2010 ny samfunnsdel av kommuneplanen. For administrasjonen innebærer vedtaket at det skal arbeides enda mer målrettet med folkehelse/bolyst og næringsutvikling. Kanskje enda viktigere er det at det vil bli krevd ytterligere samarbeid og samhandling mellom sektorene og de ulike virkemidlene kommunen har til rådighet for å nå de vedtatte målene. De færreste tiltakene er kommet inn i budsjettet og planene for 2010 som herværende årsmelding skal rapportere i forhold til, men det kan legges merke til at det i 2010 har skjedd en del endringer som kan ha betydning: Virkningene av finanskrisen synes å være på retur og mange virksomheter og næringer synes å ha styrket seg Næringsselskapet holder høy aktivitet mot eksisterende bedrifter og nyetablering. Kommunen er tildelt status som typisk turiststed og det gis anledning til utvidet åpningstid for en del virksomheter Handelsnæring og sentrumsutvikling vil forhåpentlig dra nytte av at det er vedtatt plassering av vinmonopolutsalg i kommunen Satsingen på tyngre reiselivsutvikling i øvre Uvdal ser ut til å gi resultater. Rådmannen har merket seg forventningene til at administrasjonen sluttfører og gjennomfører planer og tiltak som kan støtte opp under de vedtatte målene for utvikling. Side 3

4 UTFORDRINGENE Nore og Uvdal kommune har på den ene siden fortsatt handlefrihet og muligheter for utvikling. På den annen side skal kommunen møte den utviklingen som følger av at både markedskrefter og overordnet styring synes å trekke i retning av sentralisering og større løsninger ; lokalisering av skole- og studieplasser, utviklingen i arbeidsmarkedet og primærnæringene, investeringer i offentlig infrastruktur, vernehensyn og samhandlingsreformen i helsevesenet kan være eksemplene på noe av det som samlet sett utgjør store utfordringer for en kommune med forholdsvis få innbyggere, et relativt smalt næringsgrunnlag og lang vei til nærmeste sammensatte arbeidsmarked og tjenestetilbud. Nore og Uvdal har valgt å møte mange av utfordringene i å søke samarbeid i Numedal, i Kongsbergregionen og på andre samarbeidsarenaer. Andre utfordringer må møtes på kommunens egne premisser og i samspillet mellom lokaldemokrati, lokalsamfunn og kommuneorganisasjonen. Kommunens rolle i utviklingen på ulike områder vil være gjenstand for diskusjon der det er andre enn rådmannen som har det avgjørende ordet, men ressursene i form av mennesker, natur og økonomi gir Nore og Uvdal kommune et godt utgangspunkt for framtida. Rødberg, mars 2011 Frank Pedersen Side 4

5 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner. Fra 2010 er kommuneskogen en del av kommunens regnskap og ligger i balansen og driften i denne analysen. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendommer. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner Pensjonsmidler Langsiktig utlån Faste eiendommer, utstyr, maskiner Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld: Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Egenkapital: Fond Annen egenkapital (kapital + resultat) Sum egenkapital Sum gjeld og Egenkapital Side 5

6 * Den store endringen på finansielle omløpsmidler og kortsiktig gjeld fra 2007 til 2008 gjelder bruk av konsesjonskraftfondet til innfrielse av rentebytteavtalen i Konsesjonskraftfondet og rentebytteavtalen ble balanseført i kommunens regnskap fra I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler og arbeidskapital. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift Tabellen viser at kommunens bokførte pensjonsforpliktelser pr er 240,9 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er 211,8 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 29,1 millioner kroner. Dette er en økning på 1,4 millioner kroner i forhold til Pensjonsforpliktelser føres som langsiktig gjeld i balanseregnskapet, mens pensjonsmidler føres som anleggsmidler. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr er 127,4 millioner kroner. Av dette utgjør 5,4 millioner kroner startlån (lån til videre utlån). Lånegjelden er betydelig og har sammenheng med store låneopptak til Bergtun omsorgsenter og Rødberg skole. Den store gjeldsmassen gjør at store beløp i driftsregnskapet er bundet opp til rente og avdrag. I 2010 ble det foretatt låneopptak på 4,3 millioner kroner til investeringsformål jfr budsjett Det er betalt 6,4 millioner kroner i avdrag i år. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraord.avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld lånegjeld i % av løpende inntekter: Nore og Uvdal: 52 % 56 % 54 % 51 % Rollag: 36 % 32 % 27 % 29 % Flesberg: 43 % 43 % 42 % 39 % Det er laget sammenlikning av lånegjeld i % av sum inntekter for Numedalskommunene. Som oversikten viser ligger Nore og Uvdal høyest i Numedal med 51 % i Side 6

7 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret. Fond Fond pr Korrigert IB 2010 (kommuneskogen) 971 Bruk i året Avsatt i året Fond Som tabellen viser har kommunen 20,6 millioner kroner i fondsmidler ved utgangen av 2010 inkl fondsmidler fra kommuneskogen på 0,9 millioner kroner. Dette er 3,3 millioner mindre enn ved utgangen av Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 20,6 millioner kroner er 18 millioner kroner disponert eller bundet til spesielle formål. Fond til disposisjon på 2,5 millioner kroner er næringsfond. Disposisjonsfond Til disposisjon Ovf. midler 711 Tidligere disponert Ubundne investeringsfond 13 Tidligere disponert 0 13 Bundne investeringsfond 532 Øremerket tilskudd Bundne driftsfond Tidligere disponert Div.øremerket fond og tilskudd Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2007 til I 2010 er arbeidskapitalen økt med 4,5 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 4,5 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Arbeidskapital Endr. i omløpsmidler Endr. i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskap Side 7

8 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2010 utgjør 14 millioner kroner. Gjennom flere år har kommunen hatt et meget høyt investeringsnivå som også må sees i sammenheng med økningen i lånegjeld og reduksjon i fondsreserver. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2 A Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer Avdrag på lån Dekning av tidligere merforbruk Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd til investeringer Mottatt avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Bidrag fra driftsregn Bruk av tidl. avsetninger Bruk av likviditetsreserve Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket Finansieringen viser overføring fra driftsregnskapet med 2,8 millioner kroner hvor næringsfond utgjør 2,4 millioner kroner av dette. Videre er 3,3 millioner kroner finansiert med låneopptak og 6,7 millioner kroner med tidligere avsetninger. Vi har også mottatt 0,87 millioner kroner i avdrag og refusjoner hvor 0,44 millioner kroner utgjør refusjoner til investeringer. Det vil hvert år være prosjekter som går over i neste år og dermed også bevilgningen til disse prosjektene som i år utgjør 14,6 millioner kroner. En fullstendig oversikt over alle investeringsprosjekter i 2010 og overføringer av ubrukte midler til 2011 på de prosjektene som ikke er ferdigstilt er oppsummert i egen oversikt på slutten av dette dokumentet. Investeringsregnskaper er oppgjort med 0 kroner i mer- mindreforbruk. Side 8

9 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (Ikke disponert netto regnskapsresultat) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsregnskap - Økonomisk oversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Andre overføringer Andre overføring med krav om motytelse Konsesjonsavgifter Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter Sum disponible frie inntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finanstransaksjoner: Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overf. til investeringsregn Netto avsetninger Bruk av likviditetsreserven ikke disponert netto driftsresultat ND i % av sum innt. 10,4 % 7,9 % 3,6 % 5,1 % Driftsregnskapet for 2010 er oppgjort med 8 millioner kroner i mindreforbruk. Netto driftsresultat er positivt med 12,7 millioner kroner som utgjør 5,1 % av totale inntekter. Side 9

10 Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap 2010: Fagsjef (T) Avvik 2008 Avvik 2009 Budsjett 2010 Regnskap 2010 Avvik 2010 Andre tiltak Kirke Museumsstyret Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Fagavdeling for skole og barnehage Fagavdeling for helse Fagavdeling for pleie, rehabilitering og omsorg Fagavdeling for kommunalteknikk og fdv Negativt resultat i fagavdelingene: Pensjonspremie/amortisering Konsesjonskraft Netto finans (renter innt./utg og avdrag) Momskompensasjon investeringer Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Kompensasjonstilskudd fra staten Avsetning til disposisjonsfond * Andre ovf Sum andre inntekter/utgifter Regnskapsmessig mindreforbruk Driften i fagavdelingene har merforbruk på 0,4 millioner kroner i forhold til bevilget budsjettet for I 2008 og 2009 var merforbruket henholdsvis 4,1 millioner kroner og 6 millioner kroner. Samlet avvik i fagavdelingene er tilfredsstillende, men det er større avvik innen enkelte fagavdelinger. Avvikene gjelder spesielt fagavdelingene; skole, barnehage og kultur, Sentrale styringsorganer og fellesutgifter og Helse, sosial og barnevern. Viser for øvrig til fagavdelingenes egne kommentarer i årsrapporten. Regnskapet avsluttes med mindreforbruk på 8 millioner kroner. Dette forklares med følgende: Merinntekter ved inntektsføring av premieavvik på 1,1 million kroner. Økt rammetilskudd i forhold til budsjett gjelder ekstraordinær tildeling høsten 2010 og redusert inntektsutjevning pga redusert skatteinngang. Salg av kraft med ytterligere 3,5 millioner jfr sikringsavtalen (budsjettert med 1,5 mill) og kroner fra Mykstufoss. Rentenivået har vært lavere enn forutsatt i budsjettet og inntektsført momskompensasjon av investeringer. Avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Lønnsutgifter: Som det framkommer av tabellen under utgjør lønnsutgiftene 62 % av sum driftsutgifter som er det samme nivå som tidligere år. Endring /2010 Sum lønn Pensjon og arbeidsgiveravgift Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn etc Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum utg. 60 % 62 % 62 % 62 % Sykepenger i % av sum lønn 4,6 % 3,8 % 3,3 % 2,4 % Netto lønnsutgifter (lønn inkl. pensjon, arbeidsgiveravgift, fratrukket refusjon folketrygden) økte med 3,8 millioner kroner eller 2,6 % fra 2009 til Refusjon fra folketrygden utgjør Side 10

11 2,4 % av sum lønn i 2010 og er en nedgang på 0,9 prosentpoeng. Totalt sykefravær i 2010 er 5,73 %. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter (inkl avskrivninger) Skattedekningsgrad 45,7% 44,8% 43,0% 43,0% Eiendomsskatt er en del av skatteinntektene. Tabellen viser også at 43 % av utgiftene finansieres med skatteinntekter. Skattedekningsgraden er redusert med 2,7 prosentpoeng fra 2007 til Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad 10,40 % 7,90 % 3,61 % 5,06 % Netto resultatgrad er 5,06 % i Dette er økning 1,45 prosentpoeng fra Likviditetsgrad Likviditetsgrad Kasse/bank Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 0,8 1,4 1,3 1,4 Tabellen viser likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 1,4. Dette forholdstallet bør være minst 1. Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,5 1,9 1,8 1,9 Tabellen viser omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 1,9. Dette forholdstallet bør være over 2. De anbefalte likviditetsgradene er ikke absolutte, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunens likviditet er tilfredsstillende. Side 11

12 Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 5 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Helse, sosial og omsorg 7 Skole, barnehage og kultur 7 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 3 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 5 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilte utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Kommuneplan Kommuneadvokat Fellestjenesten Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse, sosial og barnevern Næring, miljø og kommunalteknikk Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (fagavdelinger) der myndighet er delegert fra rådmannen til fagsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hver fagavdeling. Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid Økonomifunksjonen, herunder regnskap, lønn, innfordring, rapportering og budsjettarbeide (Numedalskommunene, arbeidsgiver er Nore og Uvdal kommune) Skatteoppkreverfunksjonen. (Kongsberg og Numedalskommunene, arbeidsgiver er Kongsberg kommune) Side 12

13 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Økonomi: Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Kommentarer: Regnskapet for 2010 viser et netto merforbruk på ca. kr ,-. Dette kan relateres til merforbruk på flere forhold: Bedriftshelseordningen, Hjelp 24 som kommunen har avtale med har et netto merforbruk på kr Dette skyldes at det etter endring i Arbeidsmiljøloven er kommet inn nye store arbeidstakergrupper, slik som undervisningssektoren og resten av helse- og sosialsektoren. I budsjettet for 2010 ble det ikke tatt høyde for denne økningen. F.o.m er de nye gruppene tatt inn. IKT hadde et underskudd på ca. kr ,-. Dette skyldes at IKT-budsjettet er redusert de siste årene samtidig som de faste driftsutgiftene har økt. I tillegg var det nødvendig å skifte ut hovedservere og hovedinfrastruktur et år tidligere enn vi hadde planlagt pga gjentagende feilsituasjoner i disse løsningene. Det er brukt noe mindre til forsikringer som følger av anbudsutlysing og avtale med nytt forsikringsselskap Protector. OU-midler med ca. kr ,- er belastet fellesutgiftene. Dette er midler som kommunen har innbetalt til KS som andel i et opplærings- og utviklingsfond. Ordningen er tariffbestemt som en %-sats av lønnsbudsjettet i kommunen. På øvrige ansvar er det mindre avvik, positive og negative. Politisk aktivitet Møteaktivitet m.v. for alle utvalg: Utvalg: Antall møter 2009 Totalt antall saker 2009 Totalt antall møter 2010 Totalt antall saker 2010 Avvik antall saker Kommunestyret Formannskapet NMK SBK HSO Energiutvalget 4 4 Kulturarvstyret Sum Oversikten viser en samlet oversikt over politisk møtevirksomhet i Utfyllende årsrapport 2010 fra politisk sekretariat er sendt samtlige medlemmer i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene m.m. Side 13

14 Personal Formål Antall årsverk Antall personer FØNK 8,5 8,5 8, IKT 2,4 2,4 2, Servicekontoret/arkiv 4,8 4,8 4, Sentraladm Rådm.kontoret 2,2 2,2 2, Sum 21,9 21,9 21, I 2009 vedtok kommunestyret å organisere sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene i en egen fagavdeling. Fagavdelingen omfatter sentrale personalfunksjoner, politisk sekretariat, IKT og servicekontoret, sekretariat og saksbehandling for administrasjonsutvalget, ansettelsesutvalget, kommunens forhandlingsutvalg, arbeidsmiljøutvalget og attføringsutvalget. I tillegg er beredskapskoordineringen og overformynderiet lagt til fagavdelingen. Fagsjef er rådmannens stedfortreder. Rådmannskontoret er organisert med rådmann, kommuneplanlegger og kommuneadvokat i 20 % stilling. Kommunens forhandlingsutvalg har gjennomført lokale lønnsforhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalens kap. 3, kap 4 og kap. 5. Det ble oppnådd enighet med alle de arbeidstakerorganisasjonene som hadde fremmet krav. Administrasjonsutvalget har behandlet 5 saker i 2010, bl.a. evaluering av NAV-Numedal og evaluering av seniorpolitiske tiltak, for senere sluttbehandling i kommunestyret. Ansettelsesutvalget er delegert myndighet til å foreta ansettelser i stillinger opp til fagsjefnivå, og har i 2010 behandlet 36 tilsettingssaker med en god del intervjuer. Turnover i stillingene har vært forholdsvis stabilt, dog slik at PRO og skole/barnehage har de fleste tilsettingene. En oversikt over aldersfordelingen blant kommunens ansatte mellom 60 og 67 år er tatt inn bak i årsmeldingen. Oversikten kan benyttes til å vurdere særskilte seniortiltak, kommunal tjenestepensjon og behov for å rekruttere personell de nærmeste årene. Det er skilt mellom ansatte som arbeider heltid og deltid. Det ble i 2006 vedtatt seniorpolitiske tiltak. Retningslinjene ble evaluert i I alt ble det inngått 8 avtaler om seniorpolitiske tiltak for Noen av avtalene er også forlenget inn i Beredskap Kommunen har jevnlig kontakt med beredskapsavdelingen hos fylkesmannen. gjennomført noen beredskapsøvelse i Det er ikke Det arbeides fortsatt med revidering av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyser. Arbeidet prioriteres i Helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøutvalget: Antall møter: 4, antall saker: 21, frammøteprosent: 83% Inkluderende arbeidsliv (IA): I 2003 ble Nore og Uvdal kommune IA-kommune. Forpliktelsene er repetert og tydeliggjort i 2010 og systemutvikling pågår. Oppfølging av sykemeldte har hovedfokus i tett dialog med NAV, Hjelp 24 og rådmann. Kompetanseheving: Side 14

15 Grunnkurs arbeidsmiljø: obligatorisk for ledelsen og verneombudene. Lederkurs i regi av KS Kompetansekartlegging: Forankret i sentralt lønnsoppgjøret Gjennomført i Intranett: Prosjektet for etablering er igangsatt med avslutning sommeren Psykososialt arbeidsmiljø: Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTM) ble utført i Oppfølging i 2010 og 2011 med sikte på ny undersøkelse i Julegave til alle ansatte Vernetjenesten: Organiseringen blir gjennomgått og avsluttes våren Rusforebygging/Akan: Prioritert i 2011 kombinert med kompetansebygging. Planer Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt av kommunestyret Målsettingene er: 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse 5. Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv 6. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden 7. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte 8. Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati 9. Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest er ikke gjennomført etter planen. Det er gjennomført møte i planforum i november Det gjenstår fortsatt noe arbeid før utlegging til 2. gangs høring. Dette skyldes i stor grad manglende kapasitet hos ekstern konsulent. Innspillene som kom inn ved oppstart av kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, var i hovedsak ønsker om byggeområde for fritidsbebyggelse. Arbeidet med å skaffe tilveie alt kartgrunnlaget var relativt komplisert, og resulterte i en lenger planprosess enn oppsatt. Det er gjennomført møte i planforum i november Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning er i sluttfasen. Arbeidet med Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda har fortsatt i Politisk er det gitt innspill til Drøftingsdokument. Dette var en intern forhåndshøring lokalt og regionalt. Området ved Rødberg stasjon har vært tema for møter med Riksantikvaren og med numedalskommunene. Det synes å være en åpning for å kunne legge lokale planer for hele området. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT Aktiviteter i 2010: Tatt i bruk nye servere med bruk av virtuelle servere, VmWare-teknologi Nye rutiner for sikkerhetskopiering av data Tatt i bruk Office 2007 for skole og deler av administrasjonen Nye pc-er til ansatte på kommunehuset Fibertilknytning av Kirkekontoret inn i kommunens nettverk Side 15

16 Deltagelser i prosjekter i Kongsbergregionen Dataløsninger for innbruddsalarmer og teknisk styring i kommunens bygninger Etablert tilgang til Helsenett sammen med Rollag kommune og Flesberg kommune Etablert elektronisk meldingsutveksling, EDI, fra helseinstitusjoner til lokalt legekontor Rødberg barnehage, kablinger og nytt utstyr Tunhovd skole, kabling og installasjon av Smartboard Mobil Profil på telefoner for PRO Oppgradering av trådløst nett for Hybelhuset Messa Etablert teknisk løsning for arbeidsmiljøundersøkelse og kompetansekartlegging ansatte Fibertilknytning og trådløst nett på Uvdal Bygdetun Drift av nett, utstyr og programvare for kommunens brukere i 25 lokasjoner Felles driftsavtale mellom 7 kommuner i Kongsbergregionen og ITUM AS på Kongsberg IKT-anbud på stjålet utstyr i mars og desember 8.-trinn på ungdomsskolen har fått egne pc-er Prosess for FEIDE-godkjenning for kommunen med kontrakt i desember Utfordringer i årene framover: Innbrudd i kommunens lokaler med tyveri av datautstyr gir stort merarbeid Å avgi nok personellressurser til deltagelse i Kongsbergregionprosjektene Høykon, Skobak, Fronter, Ikt-Drift, Ikt- Strategi & Utvikling, Felles telefoni, Felles Driftsløsninger Tilstrekkelige personressurser og økonomi til å ivareta dagens og framtidas behov for utskiftinger og oppdateringer. Annet/status: Høy tilgjengelighet på kommunens utstyr og programvare Gode hastigheter i nettverkene En del utstyr og løsninger burde vært skiftet ut Utfordringer på drifting av eldre utstyr Den kommunale fagprogramvaren er oppdatert Fibernett til 25 lokasjoner 50 nettverkssvitsjer med fiber og 6 ulike nettverk; adm, lege, elev, lukket, åpent, telefoni 20 trådløse soner i ulike bygg med 3 ulike nett tilgjengelig 400 PC-er, 120 skrivere, 2 plottere, 10 scannere, 15 prosjektorer, 15 smartboards Stort antall kommunal programvare, generelle løsninger og spesielle fagprogrammer Servicekontor og sentralarkiv Servicekontoret Servicekontoret er tenkt å være det primære stedet brukere av tjenester på kommunehuset henvender seg til. Ved siden av typiske servicekontoroppgaver er servicekontoret tillagt oppgaver knyttet til kommunens internettsider og elektroniske tjenester og tjenestebeskrivelser. Alt dette skal holdes oppdatert. I år har vi publisert nye internettsider for kommunen. Disse er utarbeidet i et Side 16

17 samarbeidsprosjekt med de øvrige Numedalskommunene, Hjartdal- og Tinn kommuner. I det samme prosjektet skal det utarbeides nytt intranett. Dette arbeidet er i startfasen og skal være ferdig til sommeren. Vi har, i samarbeid med Fagavdeling for NMK, startet en plan for opplæring i, og overføring av, flere tjenester til Servicekontoret. En viktig forutsetning for dette er at opplysninger, knyttet til kart og reguleringsplaner osv., blir tilgjengeliggjort digitalt. Redaktøransvaret for internettsidene, utgivelsen Ferie og fritid / Sommermagasinet, samt samordning og bestilling av annonser i øvrig presse er tillagt servicekontoret. Det samme er ansvaret for saksbehandling, kunnskapsprøver, kontroll knyttet til alkohol- og serveringsloven og saksbehandling for tilskudd til spredt boligbygging. Vi har også et kontaktregister knyttet til våre nettsider som oppdateres av servicekontoret. Det samme gjelder politisk møtekalender med publisering av møter, møteinnkallinger og referater. Leder for Servicekontoret er kommunens telefoniansvarlig og har deltatt i faggruppa for Kongsbergregionens telefoniprosjekt. I korte trekk går det ut på å lage en felles telefonløsning for kommunen i Kongsbergregionen, både i forhold til felles infrastruktur og telefonstøttesystem. Deltagelse i rammeavtaler for telefoni, samt muligheter for å ta i bruk ny teknologi, har ført til mye ekstra arbeid med å utarbeide nytt telefonireglement samt å anskaffe ca 100 nye kommunaleide mobiltelefoner og bistå med brukerstøtte for disse. Det arbeidet som er lagt ned her er av stor viktighet i forhold til de mulighetene som fins i den nye telefoniløsningen. Slik planen ser ut nå skal telefonløsningen være på plass senest i løpet av august Nore og Uvdal kommune har takket ja til deltagelse i Justisdepartementets pilotprosjekt: Førstelinjerettshjelp. Det fører til at vi får en ny tjeneste der alle kommunens innbyggerne får tilbud om 30 minutters gratis juridisk rådgivning pr år. Tjenesten blir utført av innleid advokat og formidlingen gjøres i servicekontoret. Ordningen er finansiert av Justisdepartementet. Sentralarkiv Sentralarkivet fører post knyttet til kommunens saksarkiv, personalarkiv og eiendomsarkiv. I tillegg har arkivansvarlig systemansvar for kommunens post-, sak-, arkivsystem ephorte. Klientrettet post føres i egne fagsystemer på den enkelte fagavdeling. Bemanningen er liten i forhold til behovet, blant annet for å kunne gjennomføre de nødvendige prosjektene for å gjøre arkivet fullelektronisk, hvilket vil si at saksbehandlerne, som hovedregel, kun får tilgang til den elektroniske saksmappen. Antall journalposter (brev m.m.) som ble registrert, samt nye saker som ble opprettet, i ephorte i 2010, fordeler seg slik: I 2010 ble det registrert 8104 dokumenter (journalposter) mot 7688 dokumenter i 2009 Fordelt slik: Antall % Antall 2009 % Antall % SFF / FØNK / Rådmannskontoret , , ,76 Helse, sosial og barnevern 145 1, , ,49 Skole, barnehage og kultur , , ,91 Næring, miljø og kommunalteknikk , , ,11 Pleie, rehabilitering og omsorg 539 5, , ,73 Totalt *Det understrekes at fagavdelinger som er pasient- og klientrettede har egne sakssystemer i tillegg. Side 17

18 Det ble opprettet 1027 nye saker i Fordelingen av sakene framgår av tabellen under: Antall % Antall 2009 % Antall % SFF / FØNK / Rådmannskontoret , , ,50 Helse, sosial og barnevern 43 2, , ,51 Skole, barnehage og kultur , , ,68 Næring, miljø og kommunalteknikk , , ,40 Pleie, rehabilitering og omsorg 74 5, , ,90 Totalt *Det understrekes at fagavdelinger som er pasient- og klientrettet har egne sakssystemer i tillegg. Arbeidsmengden for arkivet er relativt stabil, men bemanningen gir ikke rom for å hente inn etterslep, drive oppfølging og opplæring av saksbehandlere eller å utføre andre oppgaver tillagt arkiv-/arkivledelse. Dokumenter unntatt offentlighet i 2010 I 2010 ble 858 dokumenter unntatt fra offentlighet. 203 av disse gjelder personal/personalsaker. Rundt 300 av dokumentene gjelder stillingssøknader. De mest brukte lovhjemlene er de tre første i tabellen: Lovhjemmel Offentleglova 25 Offentleglova 13, jf. Forvaltningsloven ledd Offentleglova 13, jf. Forvaltningsloven ledd Offentleglova 5 Offentleglova 15 Offentleglova ledd Offentleglova ledd Offentleglova ledd Offentleglova ledd Offentleglova 14 Gjelder I hovedsak stillingssøknader Noens personlige forhold / personalsaker Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår Utsatt innsyn Dokument innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen Forsvarlig gjennomføring av kommunens økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokoll etter regelverk som er gitt i medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, til valet av leverandør er gjort når unntak er påkravd fordi innsyn ville motverke offentlege kontroll- eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller forbod, eller føre til fare for at dei ikkje kan gjennomførast når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument) Måltall: Begjæring om innsyn i dokumenter, skal ikke overstige to arbeidsdager. I 2010 behandlet sentralarkivet 4 innsynsbegjæringer. Gjennomsnittlig behandlingstid 0,4 dager. Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Kommunens overføring til samarbeidet i 2010 utgjør kroner. Side 18

19 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet var en prøveordning fra , vedtatt av kommunestyrene i juni Det er i 2010 gjennomført evaluering av felles økonomifunksjon (FØNK). Evalueringsrapporten ble behandlet i kommunestyrene før jul. Samlet sett er det liten tvil om at ordningen har vært vellykket og at målet for samarbeidet er oppnådd. I tillegg kan det konstateres at gevinstplanens mål for omfang og ressursbruk er nådd. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Det er gjennomført 3 styremøter i Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Økonomi: Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Tekst Utgifter Inntekter I % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre % Mindreforbruk 2010, avsatt til bundne driftsfond Regnskapet er avsluttet med mindreforbruk på kroner. Beløpet er avsatt til bundne driftsfond. Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med et grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal: 9 ansatte fordelt på 8,5 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En person har arbeidsplass i Rollag, to personer i Flesberg mens seks personer har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Kompetanseutvikling: Dette året har 3 ansatte gjennomført og bestått eksamen innen grunnleggende kommuneregnskap og 2 ansatte er blitt NKK godkjente regnskapsfører. NKK er forkortelse for Norges kemner og kommunaløkonomers forbund. NKK er aktiv i forhold til god tilrettelegging for målrettet kompetanseheving innen kommunal sektor. Det gjøres fortløpende vurdering av bemanningssituasjonen, intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Side 19

20 Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 8 Antall firma: 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse * Lønn 7 3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling Fakturering/innfordring 4 3 kommuner, Rollag boligstiftelse Regnskap for overformynderi 3 3 kommuner Budsjett/økonomiplan 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner * Fra 2010 er regnskapet til Nore og Uvdal kommuneskog er en del av Nore og Uvdal kommunes regnskap. Vi gjennomførte oppgradering av økonomisystemet i Det var fortsatt mye kontroll og etterarbeid i Dette var en stor oppgradering som ga oss mange utfordringer. Vi kom i mål på en god måte, men det store merarbeidet merkes godt i en liten organisasjon som det vi er. Det er likevel godt og konstantere at de ansatte i Fønk har veldig god kompetanse på økonomisystemet og er store bidragsytere til å løse problemer som oppstår. Arbeidsprogram Fellestjenesten 2010: Større utredninger/arbeider Planarbeider Interkommunalt samarbeid Nye reformer, lovendringer Tillegg fra kommunestyret Revidering av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Ulike IKT-prosjekt i Kongsbergregionen Gjennomgang av kommunens forsikringer. Avklaring av innkomne tilbud. Gjennomgang av servicekontorets oppgaver og organisering, fortsette igangsatt arbeid i Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest Kommuneplan/samfunnsdelen Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Fylkesdelpan for Hardangervidda Rødbergplanen Strategiplan for landbruket inn i kommuneplanarbeider/strategisk næringsplan Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark Evaluere felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Fønk). Prøveperioden utløpt i Oppfølging av tomtefeste Videreutvikle kommunens e-tjenester i alle fagavdelinger Gjennomgang og oppfølging innkjøpsavtaler, innkjøpsansvarlig Oppfølging av medarbeidertilfredshetsundersøkelse Arbeidet fortsetter i 2011 Videreføres i 2011 Gjennomført Igangsatt. Sluttføres i 1. halvår Arbeid pågår Vedtatt i kommunestyret Arbeid pågår Gitt innspill til Drøftingsdokument Under arbeid Gjennomført Følges opp Under arbeid Arbeid pågår Følges opp i fagavdelingene Side 20

21 Målindikatorer: Mål 2010 Resultat Medarbeidere Gjennomsnittlig stillingstørrelse pr ansatt* 100 % 100 % 100 % 100 % Sykefravær 2,3 % % Under 3 4,01 Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % 80 % Tjeneste Innsynsbegjæringer - offentlighetsloven - 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 0,4 hverdager saksbehandlingstid Ambulerende skjenkebevilling - behandlingstid 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager Elektroniske tjenester (selvbetjening) Antall elektroniske søknader på stillinger * 100 % 100 % 100 % 100 % Kommunedelplan på kartløsninger 100 % 100 % 100 % 100 % Samfunn * Gjelder eventuelle ledige stillinger i sentraladministrasjonen. Side 21

22 Skole, barnehage og kultur Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2010 Kommuneplanen gir mål og peker på utfordringer - Tjenesteyting med fokus på: Bredt og kvalitetsmessig faglig godt tilbud til alle Tilfredsstillende aktivitetsbetaling for brukerne Akseptabel nærhet til tilbudene Tjenester i tråd med etterspørsel, nasjonale og lokale krav Omdømmebygging Ledelse Kvalifiserte ledere Riktig og tilstrekkelig kompetanse Økonomi Riktig pengebruk Mer for pengene Å frigjøre midler Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Som oversikten viser, så kommer sbk - sektoren ut med et merforbruk på ni hundre tusen i Ubalansen kan knyttes opp mot både sviktende inntekter og merforbruk på noen tjenesteområder. Det som har gitt størst gevinst regnskapsmessig sett på bakgrunn av ubalansen i 2009 er reduksjonen av stillinger både på skole og barnehageområdet. På grunnskoleområdet har reduksjonen i stillinger ført til en pluss på kroner i 2010, mens barnehageområdet ennå har røde tall i sine lønnsregnskaper. Både Frivilligsentralen, biblioteket og kulturskolen kommer ut med plusstall i sine regnskaper. De største avvikene finner en på fellesområdene for skole, barnehage og kultur samt på lønnsutgifter og inntekter barnehagene. Merforbruket på lønn i barnehagene kom på kroner, og reduserte inntekter utgjorde om lag kroner. Størstedelen av denne inntektssvikten ligger i statsstøtten. På fellesområdene har pluss i lønnsregnskapene på skoleområdet gått med til å dekke merkostnader på etterutdanninga av lærere samt å betale for elever som er plassert i andre kommuner; kroner. Merkostnadene på å drifte PPT-OT på kroner har en ikke funnet inndekning for. Andre områder med større avvik i regnskap i forhold til budsjett: Kompetansemidler fra staten barnehage og skole : Salg av bygdebøker : Skoleskyss : Avsetning bundne driftsfond : Merforbruk varer og tjenester Rødberg skole : I 2011 vil utgiftene til kompetanseheving bli betydelig mindre i og med at etterutdanningsprosjektet nå er avsluttet. I tillegg så er de statlige inntektsrammene på barnehagene økt. Lønnsrammene på skolene vil ha samme nivå i 2011 som i Side 22

23 Saksbehandling i 2010 Saksbehandling Hovedutvalg SBK antall møter i hovedutvalget Innstillinger til kom.st./formannsk Adm. etter delegasjon Kunstutvalget 2010 Sammensetning: Leder - Gro Kollandsrud, For HSBK - Solveig Kristiansen, Jan B. Andreassen, for SBK sekretær - Lill Samuelsen Antall møter: januar: deltakelse på ledermøte 27. januar 15. juni 11. og 19.oktober på Uvdal Herredshus 1. desember på Bergtun Kunstverk kommunehuset Bildene til Yngve Larsen ble restaurert. Kunstverk Rødberg skole Vi skrev kontrakt med kunstner Jan Baker. Vi har mottatt et kunstverk til uterommet ved inngangspartiet på Rødberg skole. Kunstverk Bergtun Anne Johanne Sørheim laget denne sommeren utsmykkingen på søylen i tilknytning til veggen ved inngangen til Bergtun. Kunstutvalget vært med å veilede i forbindelse med innkjøp og fordeling av kunst på avdelinger på Bergtun. Barnas monument Rødberg barnehage har designet et monument inspirert av kraftverket som er utformet i tre av Olav Skarpås. Det tenkes plassert i Fritidsparken Kunstverk Herredshuset Johan Bruns bilder måtte tas ned for å få påmontert metalltråd til oppheng. Kunstutvalget tok på seg jobben å henge dem opp igjen. Økonomi Kunstnerisk honorar til Jan Baker kr Fra driftkonto 8526 utsmykking kommunale bygg Avslutning Bergtun - Anne Johanne kr Restaurering bilder Yngve Larsen kr UKM Ungdommens kulturmønstring (UKM2010) ble avviklet i Numedalshallen med bra oppslutning; 39 ( ) deltakere stod bak 23 innslag. Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal samarbeidet om arrangementet i år som tidligere år. Allment kulturarbeid 2010 Kraftkonsert ble arrangert i april i samarbeid med Statkraft og Skagerak Energi. Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen var årets artister og trakk ca 200 tilskuere. Side 23

24 I alt 7382 besøkte Middelalderuka i Numedal som ble arrangert for tiende gang. I år hadde vi til sammen 43 arrangement. Veven spelet ble en suksess. 627 besøkende fordelt på 4 arrangement fikk med seg dette friluftspelet. Vi hadde flere store konserter med profilerte artister som Åsmund Nordstoga, Helene Bøksle, Anbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch. Stavkirker og middelaldertun ble brukt som konsertarenaer. Bygdetunet hadde hele uka aktiviteter spesielt tilpasset barnefamilier. I tillegg ble det arrangert turer, blant annet kløvtur langs Nordmannsslepa, historiske vandringer og temaforedrag. Festivalkunstner var Aino Jensen, glasskunstner fra Kongsberg. Andre fast utstillinger hadde vi også på alle bygdetun og i noen åpne verksteder. Kulturpris 2010 ble tildelt Leif Bjarne Skogen. Prisen ble utdelt i forbindelse med kommunestyrets julemiddag på Rødberg Hotell. Folkebibliotek Det er en ubetinget suksess at Rødberg fikk nytt hovedbibliotek i I dag brukes det som en aktiv møteplass for svært mange brukergrupper. Utlånsstatistikken ville sett betydelig dårligere ut hvis ikke vi hadde fått nye lokaler. Filialene bidrar til å gi tilbud der folk bor, og biblioteket har hele tiden fokus på å ha et godt og aktuelt tilbud i tråd med den nasjonale formålsparagrafen. I 2010 hadde biblioteket en del mindre ramme til innkjøp, og dette gir noe utslag på utlånet av "andre medier" som inkluderer lydbøker, DVD-filmer og musikk. Nore og Uvdal fikk nasjonal oppmerksomhet ved å bli plukket ut til å være med i Ebok- prosjektet sammen med Drammen og Kongsberg. Venneforeningen og biblioteket har hatt mange gode og aktuelle arrangementer og utstillinger på Rødberg bibliotek gjennom året Utlån bøker barn Utlån bøker voksne Sum utlån bøker Sum utlån andre medier Totalt utlån: Nedgang i utlån bøker barn kan skyldes nedgang i klassebruk av biblioteket. Nedgang i folketall samt en generell tendens i samfunnet at biblioteket blir mindre brukt enn før, kan vel også tillegges noe vekt. Mye gratis bøker (serier) til biblioteket gitt av voksne lånere kan være en faktor til at utlånstallet har økt noe på utlån til voksne. Tabellen viser nedgang i utlån andre medier. En faktor kan være reduserte innkjøp fra 2. tertial. På detaljnivå viser tallene at utlån lydbøker har steget, mens utlån dvd og musikk har stor nedgang. Venneforeningen Det er her du har venna dine har i samarbeid med biblioteket arrangert ulike arrangementer i løpet av året. Bygdebøker Det er solgt bygdebøker for ,- kroner mot i Tilbudskampanjen som ble startet under bygdedagene i 2009 og som en har videreført som fastpris, har nok bidratt mest til å holde salgsnivået såpass høyt. Kulturskolen I 2010 fikk ca. 115 elever derav 22 i Rollag, undervisning i kulturskolen. Rollag kommune kjøper fortsatt tjenesten hos oss. 65 elever fikk individuell undervisning, resten i grupper. Undervisningen omfattet tverrfløyte, sjøfløyte, piano, keyboard, gitar, slagverk, rockeverksted, billedkunst, torader, klarinett, trompet/kornett, trombone og instrumentleik (fra høsten 2010). Nore og Uvdal Musikkorps, Tunhovd Musikkorps og Rollag og Veggli Musikkorps kjøpte dirigenttjenester fra kulturskolen, og høsten 2010 kjøpte også Nepenoringen instruktørtjeneste til sitt barneteater. Skoler og barnehager har kjøpt 86 prosjekttimer av kulturskolen i 2010, hovedsakelig Side 24