Program for NAF/NTAF/NAF s etterutdanningskurs 2009

Transkript

1 Program for NAF/NTAF/NAF s etterutdanningskurs 2009 Quality Hotell 33,

2 Kjære kursdeltaker Vi ønsker deg hjertelig velkommen til årets etterutdanningskurs! Det er i år 3.gang vi har et fellesarrangement for Norsk Audiopedagogisk Forening, Norsk Teknisk Audiologisk Forening og for Norsk Audiografforbund. For fagmiljøet ser vi at dette har blitt en god fellesarena. Det er viktig for faglig utbytte, men også for å vedlikeholde og utvide den sosiale arenaen i det audiologiske fagmiljøet i Norge. Vi ser i år at økonomi har blitt vår største utfordring i forbindelse med å arrangere kurs. Det er en kunst å kombinere gode innlegg av spennende foredragsholdere med passende lokaler og lokalisasjon, hvor en samtidig er tilstrekkelig kostnadsbevisst slik at flest mulig av våre medlemmer kan få mulighet til å delta på kurset. De fleste av oss er dessuten godt kjent med at rammene for å delta på kurs blir strammere i fremtiden pga økonomiske hensyn på de fleste arbeidsplassene, det være seg både sykehus, kompetansesentra og andre. I år som tidlige år vil vi be om tilbakemeldinger og tips som kan gjøre etterutdanningskursene enda bedre i fremtiden. Cochleaimplantasjon og høreapparatformidlingen i Norge er de to store hovedtemaene i år, etter ønske fra medlemmene. Vi viderefører systemet med parallelle sesjoner og posterutstilling, og håper alle finner flere temaer som kan være av interesse - også på tvers av profesjonstilhørighet. Sammen med utstillingene til de ulike leverandørene, håper vi at alle skal finne årets etterutdanningskurs nyttig og lærerikt! Til slutt vil vi rette en stor takk og applaus til praktisk- og faglig komité som har lagt ned en formidabel innsats for at årets kurs har latt seg gjennomføre. Vi er også svært glade for at så mange har funnet veien hit det er en bekreftelse på at slike kurs er viktige også i fremtiden. Ingrid Nordal Kristoffersen Norsk Audiografforbund Arne Vik Norsk Teknisk Audiologisk Forening Marte Karine Uggen Norsk Audiopedagogisk Forening 1

3 Kursprogram Onsdag 4. november Innreise og separate årsmøter i foreningene Registrering 2000 Middag Torsdag 5. november Registrering Velkommen - praktiske opplysninger 1. Hovedsesjon: CI Hva er CI - hvordan og hvorfor virker det? Ole Tvete Henvisning og utredning Siri Wennberg Lydtilkobling på barn Ole Tvete Lydtilkobling på voksne Marit Pedersen Kontroller og feilsøk Kjell Grøndahl Lunsj Parellelle sesjoner 2

4 Poster- utstillingsbesøk NTAF NAF (Audiografene) NAF (Audiopedagogene) Tekniske hjelpemidler ved telefonbruk. Monica G. Myklebust Lydutbredelse i rom - et Excelmodelleringsverktøy Arne Vik I hvilken grad er hørselshemmede tilfreds med det som skjer i første konsultasjon hos audiograf? Siri M.Bergseth Poster- utstillingsbesøk Tilpasningsrasjonale for benledet lyd Bjørn Roar Valvik Poster- utstillingsbesøk Presentasjon av bacheleroppgave BA kandidat 2009 fra Audiografutdanninga Metoder for prediksjon av taleoppfattelse ved Poster- utstillingsbesøk forstyrrende etterklang og støy Hørselsrehabilitering i Norge og Jon Øygarden Nederland Poster- utstillingsbesøk Irene Olaussen Hva skjer med APD området etter APD konferansen i Trondheim i fjor Kjell Grøndahl/Marit Pedersen Hva er status i forståelsen av hårcellenes og det indre ørets funksjon? Olav Kvaløy Poster- utstillingsbesøk Informasjonsteoretisk analyse av et hørselstap Olav Kvaløy Lydutjevningsanlegg hva gjøres i andre land? Allan Peter Teisen, Phonic Ear 2000 Festmiddag Poster- utstillingsbesøk Vad vet vi om bullerreduktion i hörapparater? Mätningar på 12 moderna hörapparater Karolina Smeds Poster- utstillingsbesøk Styret informerer. Innlegg fra etisk utvalg. Nasjonal Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Jens Kr Jebsen Erfaring fra habilitering etter innføring av tidlig screening Borghild Landsvik Posterutstillingsbesøk Enhetlig og helhetlig habilitering av hørselshemmede barn. Straks-team, "Hør mitt språk" Unni Line Ottersen Posterutstillingsbesøk Utfordringer i arbeidet med fremmedspråklige hørselshemmede. Elisabeth Mikkelsen Posterutstillingsbesøk Rehabilitering av voksne hørselshemmede Audiopedagoger Posterutstillingsbesøk 3

5 Fredag 6. november 2. Hovedsesjon: Høreapparatformidling Hva ligger i bestillerdokumentet til helseregionene? Hvilke strategier har Helse Sør-Øst på høreapparatområdet Standarder og standarders betydning på helseområdet. Trine Tveter, dir. Standard Norge EN15927 Høreapparatformidlingstjenester Gøril Haukøy Veien videre og Samhandlingsreformen Lunsj 3. Hovedsesjon: Aktuelle tema Ørekirurgi - en orientering om området. Marie Bunne Pause MP3 spillere og hørselsskaderisiko - Hva vet vi og hva er det vanskeligere å vite noe om? Bo Engdahl Avslutning 4

6 EN AKTIV HVERDAG KREVER SMARTE LØSNINGER T Bluetooth Solution Kit GN ReSound AS Postboks 132 Sentrum 0102 Oslo Tlf: info@gnresound.no Bluetooth Solution Kit brukes sammen med høreapparat med Telespoleprogram (T). Halsslyngen/teleslyngen overfører signalene fra kilden direkte til høreapparatet, når Telespoleprogrammet (T) er aktivert. Kildene kan være mobiltelefon eller ipod/mp3-spiller med bluetoothfunksjon. Spesielt gunstig i støyende omgivelser og situasjoner som krever bruk av håndfrienhet. enkleste vei til god lyd Funksjoner i Bluetooth enheten Knapper med tydelige symboler på Bluetooth enheten: - Svare og avslutte samtalen - Volum opp/ned - For musikk: spill/pause/ neste sang/forrige sang Opptil 8 timers taletid Opptil 7 timer avspilling av musikk Opptil 230 timer standby tid Sprutsikker Kan kobles mot inntil to enheter samtidig Lader medfølger

7 Kan vi høre bedre på under ett minutt? Godt spørsmål. Det tar nok fremdeles litt mer enn ett minutt å gi en pasient optimal hørsel, men prosessen går mye raskere enn før. Med 130 års erfaring fra bransjen, vet vi at en audiografs hverdag ofte handler om effektivitet og det å gjøre avansert teknologi enkelt for brukeren. Nettopp det handler det om; hvordan du som audiograf enklere og raskere kan sørge for god hørsel. Integrerte arbeidsprosesser som iscan og eorder, gir en enkel første tilpasning i Connexx. Siemens høreapparater tilpasser seg brukerens daglige utfordringer, kombinert med rask support fra våre audiografer. Derfor får du mer tid til dine pasienter.

8 Torsdag kl : Hovedsesjon: CI Hva er CI - hvordan og hvorfor virker det? Ole Tvete, Rikshospitalet Notater: Døvhet skyldes oftest at sansecellene i det indre øret ikke virker. Det er de som overfører mekaniske bevegelser langs basilarmembranen (membranen hvor sansecellene sitter i det indre øret) til elektriske signaler (aksjonspotensialer) i hørselnerven. Vanligvis er det fremdeles fungerende fibre igjen i hørselnerven. Hensikten med et cochleaimplantat er å generere elektriske signaler i hørselnerven hos døve som ligner mest mulig på de elektriske signalene i hørselnerven hos normalthørende. Hvordan virker et implantat? Den utvendige delen består av en mikrofon som er tilkoblet en taleprosessor. Signalet går fra mikrofonen som elektriske signaler til taleprosessoren. Den frekvensanalysen som hos normalthørende foregår på basilarmembranen i det indre øret (lyse lyder genererer aktivitet i hørselnerven tilknyttet basilarmembranen ytterst i cochlea, og mørke lyder generer aktivitet i hørselnerven langt inn i cochlea), skal gjøres av taleprosessoren. Taleprosessoren har filtre som fungerer i hvert sitt frekvensområde. Denne filtreringen er en meget grov forenkling av hvordan basilarmembranen og sansecellene virker i det normale øret. Når taleprosessoren har analysert lydsignaler med hensyn til frekvensinnhold og styrke, avgjør den hvilke elektroder som skal stimuleres og med hvilken styrke. Den sender signalet over intakt hud til den innopererte delen av utstyret, -selve implantatet. Elektronikken i den innopererte delen tolker signalet og sender elektriske impulser via tynne elektrisk isolerte ledninger til de korrekte elektrodene i det indre øret. Selve elektrodene er metallkontakter i elektrisk kontakt med væsken i det indre øret. Vanligvis finnes det slike elektroder i det indre øret. All elektrisk stimulering av et indre øret skjer ved elektrodene. Hvordan brukerne oppfatter lyden er helt individuelt. Noen voksne døvblitte har noe taleforståelse umiddelbart, ( kort tids døvhetprogredierende hørsltap) mens andre aldri vil kunne dra nytte av lyd til taleoppfattelse. Cochleaimplantat er en meget stor hjelp for døve, men det kan aldri erstatte et normaltfungerende øre. 5

9 Torsdag kl : Hovedsesjon: CI Henvisning og utredning Siri Wennberg, St.Olavs Hospital Notater Tema som vil bli belyst: Hvem kan være aktuelle kandidater for cochleaimplantat? Hva bør en henvisning for en CI-utredning inneholde? Hvordan foregår en CI-utredning på de tre CI-sentraene i Norge? Hva ligger til grunn for avgjørelsen om en mulig kandidat får tilbud om en CI-operasjon, eller ikke? 6

10 Torsdag kl : Hovedsesjon: CI Lydtilkobling på barn Ole Tvete, Rikshospitalet Notater I 1988 opererte Rikshospitalet et døvblitt barn på 6 år. Han var på dette tidspunkt det yngste barnet i Europa med cochleaimplantat. Vi har nå over 20 års erfaring med implantater til barn. Hensikten er å gjøre talelyder hørbare, og unngå at lyd blir ubehagelig. For døvblitte og større barn brukes lekeaudiometriteknikker for å finne høreterskler for strøm for de enkelte elektroder. For de minste barna brukes observasjonsteknikker for å se om barna forandrer adferd ettersom strømstyrken økes. Til tillegg til denne teknikken har vi utført objektive målinger under implantasjonsoperasjonen. Når elektroden er på plass i det indre øret foretas en teknisk kontroll av de enkelte elektrodepunkter. Deretter aktiviseres implantatet og vi finner ut om ved hviket strømstyrke stapedisrefleksn lar seg utløse. Vi benytter også implantatet til både stimulere og registrere signaler fra første del av hørselnerven. ( NRT NRI ART ). Ved spesielle tilfeller bruker vi standard utstyr til å registrere hjernestammeresponser hvor stimuli kommer fra implantatet (EABR). CT bilder av elekrtoden i cochlea gir oss også informasjon. Når vi sett reaksjon på, eller manglende reaksjon på, strømstimulering for alle elektroder, kobler vi inn mikrofonen i ørehengeren. Det første program vi lager gir så lav stimulering at vi har ingen eller liten respons på lyd. Bygger lyden opp derifra med 2 besøk hver dag i 4 dager. I løpet av denne tiden har vi som regel fått en viss ide om reaksjon på strømstimulering. Kontroller det første året er ved 3, 6 og eventuelt 9 mnd. Ved første årskontroll prøver vi å teste nytte av implantatet. Innlegget vil avsluttes med noen resultater på barn. Ole.Tvete@rikshospitalet.no 7

11 Torsdag kl : Hovedsesjon: CI Lydtilkobling på voksne Marit Pedersen, St.Olavs Hospital Etter at en CI-operasjon er gjennomført ved at implantatet er satt inn i cochlea, må dette få være i ro i ca 4 uker før lyden kan settes på. Først bestemmer vi hvor mye strøm som skal til før det høres/føles på noen utvalgte elektroder, deretter øker vi strømstyrken på de samme elektrodene mens brukeren gir tilbakemelding om hvordan det oppleves, stopper like før det blir ubehagelig. Interpolerer verdiene til de elektrodene som ikke er målt. Dette gir oss et dynamikkområde å starte med. Skrur ned en del og setter på lyd slik at de hører det som prosessorens mikrofon fanger opp. Jobber videre med denne lyden, justerer, øker, endrer, mye dreier seg om å venne seg til nok lyd til at lyden blir nyttig. Bruker derfor 2-4 dager på denne lydpåsettingen, 2 økter om dagen, bruker og pårørende jobber mellom øktene hos oss. Vil i dette foredraget i tillegg si litt om hvordan dette oppleves av forskjellige brukere. Notater Marit.Pedersen@stolav.no 8

12 Torsdag kl : Hovedsesjon: CI Kontroller og feilsøk Kjell Grøndahl Notater Foredraget er en gjennomgang av praktiske metoder for feilsøking og kontroll av CI lydprosessorer. Antall CI-opererte øker for hvert år, og dermed er det flere innen vårt fagfelt som kommer i kontakt med dem i jobbsammenheng. De fleste voksne CI-brukere er selv i stand til å finne de vanligste feilene på utstyret, og kan dermed rette feilen selv eller ta kontakt med rette instans. Derimot er ikke dette så enkelt når det gjelder den yngste og den eldste aldersgruppen. Vi har en stor gruppe barn i kontakt med barnehager, skoler, kompetansesentere, audiopedagogiske tjenester, PPT og så videre. Mange av disse stedene vil ha behov for å kunne drive enkel feilsøking når utstyret ikke fungerer som det skal. I den andre enden av aldersskalaen begynner det nå å komme CIbrukere på alders- og pleiehjem, og noen av dem blir demente eller får motoriske vansker. I slike tilfeller bør personalet ha en kortfattet "sjekkliste" tilgjengelig (utkast blir lagt ut på ) En tredje gruppe er de som har en skade eller utviklingshemming som gjør det vanskelig å betjene CI-utstyret fullt ut på egen hånd. Eksemplene som vises gjelder de vanligste lydprosessorene av nyere dato som er i bruk i Norge, men mange av prinsippene vil også kunne brukes på annet utstyr. Vanlige feilkilder er: - Bruker / betjeningsfeil (f.eks volum eller mikrofonsensitivitet skrudd helt ned) - Ledning mellom spole og prosessor - Batterikasse - Fuktighet og/eller støv Nyttig utstyr: - "Test Device" for å sjekke utsignal fra prosessoren - Hodetelefoner for test av mikrofon - Reservedeler (ledninger, batterikasser, mikrofondeksler, fjernkontroll o.a.) - Tørkeboks - Batteritester (også nyttig for vanlige høreapparater) Linker om feilsøking og bruk: - (gå inn på "library") - (eller gå via kjell.groendahl@helse-bergen.no 9

13 Torsdag kl : Paralellsesjon: NTAF Tekniske hjelpemidler ved telefonbruk Monica Gamlem Myklebust, audiograf Fagansvarlig Hørsel v/nav Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Notater: Hørselshemmede har svært ofte problemer med å oppfatte det som sies i telefonen, og veiledere i rehabiliteringsprosessen har ofte lite kunnskap om de muligheter som finnes, og hvordan brukerne kan få tilgang til dem. Det finnes et stort antall tekniske hjelpemidler på markedet som vi kan låne ut etter søknad til NAV Hjelpemiddelsentral. For å velge det rette hjelpemiddelet til hver enkelt bruker, uten mer tilrettelegging enn nødvendig, er det viktig med god informasjon både ut til brukerne og til de som evt. skal bistå i søknadsprosessen. Det er også viktig at vi som sitter med en viss oversikt over hva som finnes på markedet får de opplysninger vi trenger for å velge et hjelpemiddel som gir et så godt resultat som mulig. Jeg vil derfor prøve å lage en enkel oversikt eller en sjekkliste som kan benyttes i kontakt med brukeren - for å sikre at de opplysninger som er viktige for formidleren på NAV Hjelpemiddelsentral kommer inn (for min erfaring viser at den er svært mangelfull!), og for at den som skal utrede brukerens behov skal få kunnskap om hvordan de forskjellige hjelpemidler skal benyttes. Foredraget vil bli en gjennomgang av denne sjekklisten med forklaring av hvordan den er tenkt i bruk. Den vil belyse forskjellige problemstillinger som: - forskjellige arenaer - hjemme, arbeidsliv - forskjellige typer telefoner - fasttelefon, trådløs telefon og mobiltelefon - om brukeren skal lytte til telefonsamtalen med eller uten høreapparat. NAV har hatt ute prisforhandling på hørselstekniske hjelpemidler som ble avgjort nå i september. Disse vil bli gjeldende fra , men jeg er pr. dags dato ikke informert om resultatet av disse prisforhandlingene. Jeg forholder meg derfor først og fremst til de hjelpemidler som er med i gjeldende prisforhandlinger. monica.gamlem.myklebust@nav.no 10

14 Torsdag kl : Paralellsesjon: NTAF Lydutbredelse i rom - et Excel-modelleringsverktøy Arne Vik, Studieleder Program for Audiografutdanning AHS HIST Notater: Lyden fra en kilde i rommet kan betraktes på følgende måte: Når lyden forlater kilden brer den seg ut mer eller mindre i kuleform (avhengig av kildens direktivitet) til den treffer nærmeste hinder. En del av energien i lydbølgene vil da bli avbøyd eller reflektert som nye lydbølger, til neste hinder treffes. Slik går lydbølgene rett framover i en hastighet på 340 m/sek. Det er disse bølgene som utgjør lyden i rommet inntil lyden fra kilden opphører eller de dør helt ut. Nær kilden domineres lydfeltet av den direkte lyden fra kilden (direktefeltet), og langt fra kilden domineres lydfeltet av refleksjoner (diffusfeltet, eller refleksjonsfeltet). Vi skiller mellom tidlige og sene refleksjoner, etter hvilken betydning de har for taleforståelsen. Tidlige talerefleksjoner, er de som når fram til målet (tilhøreren) innenfor 0,05 sek etter den direkte lyden (ekstra ganglengde på 17m ved lydhastighet 340 m/sek). Disse, bidrar til økt taleforståelse. Senere refleksjoner, etterklang, forstyrrer taleforståelsen. Foredraget vil demonstrere bruken av et regnearkbasert beregningsverktøy som framstiller lydnivået for disse ulike lydkomponentene i varierende avstand fra lydkilden. Beregningsmodellen er basert på velkjente romakustiske sammenhenger og er hentet fra Boothroyd (2005). Virkningen av å variere følgende parametre vil bli belyst: Talestyrke, Kildens retningsfaktor, Romvolum og Etterklangsnivå. I tillegg vil en kunne vse virkningen av tilleggstøy (bakgrunnsstøy som ikke kommer fra signalkilden) og hvilket signal/støy forhold som variasjon av de ulike parametrene gir. Programmet (regnearket) vil bli tilgjengelig fra NTAFs hjemmeside både i norsk og engelsk versjon. Kilde: Boothroyd, Arthur (2005) Modelling the Effects of Room Acoustics i Crandell, C., Smaldino, J., & Flexer, C. Sound field amplification. Applications to Speech Perception and Classroom Acoustics. Second Edition USA: Thompson pp Arne.Vik@hist.no 11

15 Torsdag kl : Paralellsesjon: NTAF Metoder for prediksjon av taleoppfattelse ved forstyrrende etterklang og støy Jon Øygarden Notater: 12

16 Torsdag 25/10-07 kl : Paralellsesjon: NTAF Hva skjer på APD-området i Norge etter konferansen i Trondheim høsten 2008 Kjell Grøndahl, Haukeland og Marit Pedersen, St.Olavs Hospital Notater: I oktober 2008 ble det Trondheim arrangert en 2-dagers konferanse om auditive prosesseringsvansker; APD Grunnlag for diagnostisering, behandling og forskning med Gail Chermak og Frank Musiek. Hva har skjedd etterpå? APD er ingen godkjent diagnose i Norge, men denne konferansen har spredd en del kunnskap om problemet. For å kunne komme nærmere å hjelpe de som har auditive prosesseringsvansker, må vi ha metoder for å kunne finne ut hvem dette gjelder. Vi vil se litt på hva som er gjort på dette området hovedsakelig i Trondheim og Bergen etter konferansen. Hva gjør vi i dag for å komme nærmere en slik diagnose? I tillegg til det vanlige audiologiske testbatteriet med audiometri, impedansaudiometri, otoakustiske emisjoner og hjernestammeaudiometri, foreligger det i dag også et annet testbatteri mer rettet mot auditive prosesseringsvansker, som for eksempel dikotisk lyttetest (på norsk), gaps-in-noise og flere. Det finnes også mulige elektrofysiologiske tester på dette området. 13

17 Torsdag kl : Paralellsesjon: NTAF Hva er status i forståelsen av hårcellenes og det indre ørets funksjon? Olav Kvaløy, Research scientist SINTEF ICT, Acoustics Notater: Det audiologiske miljøet har en viss forståelse av hvordan det indre øret virker. Dette gjelder elementer som de ytre hårcellenes aktive funksjon og de indre hårcellenes funksjon som sensorer. Forståelsen er typisk bygget på psykoakustiske forsøk gjennom årenes løp. Det er allikevel ikke flere usikkerheter med hensyn på detaljer i de enkelte elementenes funksjoner. Innlegget ønsker å gi en kort oversikt over øret slik vi forstår det i dag, men også peke på noen av de usikkerheter som finnes. De mekanismene som skader øret og mulige beskytelsestiltak vil også nevnes. Denne delen av innlegget er bygget på et prosjekt på SINTEF som har utviklet en modell av hørselsskademekanismer. olav.kvaloy@sintef.no 14

18 Torsdag kl : Paralellsesjon: NTAF Informasjonsteoretisk analyse av et hørselstap Olav Kvaløy, Research scientist SINTEF ICT, Acoustics Notater: A simplified information theoretical model of the cochlea is made based on the auditory filters and the excitation patterns of the basilar membrane. From the more sophisticated model of Malcolm Slaney with overlapping gammatone filters a simpler AWGN model with non-overlapping rectangular filters is derived. Further on the implications of the loss of outer hair cells is implemented to the model by adjusting the Q-value of the auditory filters. Finally the hearing loss, defined by the average absolute threshold Ta, is quantified to an information loss within frequency selectivity. It is estimated that the Q- value of the filters will remain more or less constant until the hearing impairment is above 28 db, i.e. the auditory filters will not broaden below 28 db. Above 28 db the Q-value decreases monotonically, thus broadening the filters. The channel capacity is dependent on the filter widths and similar to the Q-value the information loss within frequency selectivity is estimated to be almost zero below 28 db. Above 28 db it decreases drastically at first and then slightly flatten in decline towards 60 db. The same can be seen in the masking patterns where an increase in absolute threshold from db is estimated to have a bigger effect on the auditory masking than a similar increase in threshold from db. This has lead to the conclusion that the state of a hearing impairment is most critical around db with regards to frequency selectivity. 15

19 Torsdag kl : Paralellsesjon: NTAF Lydutjevningsanlegg hva gjøres i andre land? Allan Peter Teisen, Phonic Ear Notater: 16

20 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF(Audiografer) I hvilken grad er hørselshemmede tilfreds med det som skjer i første konsultasjon hos audiograf? Siri M.Bergseth Notater: 17

21 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF(Audiografer) Tilpasningsrasjonale for benledet lyd Bjørn Roar Valvik Notater: 18

22 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF(Audiografer) Presentasjon av bacheleroppgave Notater: 19

23 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF(Audiografer) Hørselsrehabilitering i Norge og Nederland. Irene Olaussen Notater:. Myndiggjøring fra prat til praksis noen betraktninger rundt en markedsdrevet nederlandsk strategi I internasjonal politikk defineres ikke funksjonshemming lengre som et medisinsk defekt, det handler i stedet om rettferdig samfunnsdeltakelse. I tråd med dette skiftet beskrives ikke lengre funksjonshemmede som passive mottakere av velferdstjenester. De er oppgradert til aktive deltakere som innehar relevant kunnskap om rehabiliteringskonteksten sine egne liv. Til tross for at det hersker bred politisk og faglig enighet om dette skiftet er det sletts ikke gitt hva som skal til for å realisere myndiggjøring i praksis. Utfordringen ligger i å oversetter politiske visjoner fra velmenende ord til funksjonsfremmende hjelpemidler, brukerorienterte konsultasjoner og inkluderende omgangsformer i hverdagslivet. I innlegget setter jeg fokus på audiografi i Nederland. I kjølvannet av en markedsorientert helsereform har konsum, kunde og konkurranse seilt opp som viktige elementer i myndiggjøringen av hørselshemmede. Ved å kommersialisere og de-regulere audiografisk praksis håper politikerne å stimulere til økt konkurranse om høreapparatkundene. I kraft av sin forbrukermakt tilskrives hørselshemmede en viktig kontrollfunksjon i markedet. Den rasjonelle kunden velger best produkt til best mulig pris. Når forbrukeren slik stemmer med føttene antas det at prisene på tjenestene vil synke samtidig som kvaliteten øker. Men er det nødvendigvis slik, og hva betyr det for brukere, audiografer og tekniske hjelpemidler når markedet får styre? Ved å løfte frem utviklingen i Nederland ønsker jeg å skape et kritisk rom for debatt rundt audiografisk praksis her til lands. Hva kjennetegner Norsk audiografi i internasjonal sammenheng? Hvilke rammebetingelser, sosiale og tekniske, har audiografen i arbeidet med å iverksette norsk rehabiliteringspolitikk? Irene Olaussen er forsker ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Innlegget bygger på innlevert doktorgradsarbeid ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. irene.olaussen@tik.uio.no 20

24 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF(Audiografer) Vad vet vi om bullerreduktion i hörapparater? Mätningar på 12 moderna hörapparater. Karolina Smeds, Niklas Bergman, Sofia Hertzman och Torbjörn Nyman, ORCA Europe, Stockholm. I moderna hörapparater finns normalt en bullerreduktionsalgoritm som ska hjälpa hörapparatanvändaren i bullriga situationer. Hörapparatens insignal analyseras och förstärkningen justeras baserat på skattningar av signal-stör-förhållandet i olika kompressionskanaler. I frekvensområden där signal-stör-förhållandet är gott kommer förstärkningen att hållas hög, medan förstärkningen dras ned i frekvensområden med dåligt signal-stör-förhållande. Det finns inga standardiserade mätmetoder som kan visa hur bullerreduktionsalgoritmer i olika hörapparater fungerar. Detta gör det svårt för den som i sitt arbete provar ut hörapparater från olika tillverkare att veta om bullerreduktionen fungerar på ett likartat vis i olika hörapparater. I detta föredrag presenteras mätningar av bullerreduktionsalgoritmer i 12 moderna hörapparater. Mätningar av långtidsmedelvärdet av förstärkningsreduktionen visade att det var stor skillnad på hur algoritmer från olika tillverkare fungerade. Det var stora skillnader i hur stor neddragningen var, i vilket frekvensområde neddragningen gjordes, hur neddragningen varierade med signal-stör-förhållandet och presentationsnivån samt om bullerreduktionen berodde på hörapparatanvändarens hörselnedsättning eller inte. Mätningar av korttidsmedelvärdet av förstärkningsreduktionen uppvisade också stora skillnader mellan de hörapparater som ingick i studien. Det fanns exempel på att hörapparater som verkade fungera på liknande sätt i det långa tidsperspektivet fungerade på olika sätt i det korta tidsperspektivet. Hörapparaterna skilde sig i hur snabbt de reglerade förstärkningen samt hur neddragningen i olika frekvensområden samvarierade. Sammanfattningsvis visar våra mätningar att olika hörapparattillverkare har valt att bygga sina bullerreduktionsalgoritmer på helt olika principer. Hur detta påverkar det kliniska arbetet med att utprova dessa hörapparater kommer att diskuteras. Notater: 21

25 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF (Audiopedagoger) Nasjonal Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Jens Kr Jebsen Notater: 22

26 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF (Audiopedagoger) Erfaring fra habilitering etter innføring av tidlig screening Elisabeth Mikkelsen, avd leder Nedre Gausen kompetansesenter Borghild Landsvik, audiopedagog/rådgiver Rikshospitalet Notater: Å komme i gang tidlig Hørselsscreening av nyfødte barn er innført ved alle landets fødeavdelinger. Det er internasjonal enighet om at man skal bestrebe at barn med hørselshemming som blir oppdaget rett etter fødsel skal ha fått fastsatt diagnose innen 3 mnd og habilitering iverksatt innen 6 mnd. Foreleseren vil vise til relevant forskning på barn med CI som fikk hørsel tidlig og egen erfaring fra foreldreveiledning og oppfølging av små barn med CI el høreapparat. Fokus vil være på hvordan- og hvorfor komme i gang tidlig med tiltak. Borghild Landsvik, audiopedagog/rådgiver Rikshospitalet Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdnningsdirektoratet. Denne veilederen er et bidrag til at barn og unge med hørselshemming får et tilpasset og likeverdige opplæringstilbud. Veilederen skal være et hjelpemiddel som beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner kan bruke i beslutningsprosesser som vedrører opplæringstilbudet til barn og unge med nedsatt hørsel. Veilederen vil også kunne være en nyttig ressurs for personale i barnehager, lærere og foreldre. Foreleserne har sittet i arbeidsgruppen som utarbeidet veilederen på oppdrag av utdanningsdirektoratet og vil gi en kort presentasjon av innholdet og gi eksempler på hvordan et opplæringsløpet kan være, fra fødsel til endt videregående opplæring. elisabeth.mikkelsen@komsa.no borghild.landsvik@komsa.no 23

27 Torsdag kl : Paralellsesjon: NAF (Audiopedagoger) Enhetlig og helhetlig habilitering av hørselshemmede barn. Straks-team, "Hør mitt språk" Unni Line Ottersen, Nedre Gausen kompetansesenter Statlig spesialpedagogisk støttesystem Notater: Teknologisk utvikling, hørselsscreening av nyfødte barn og rutiner for tidlig diagnostisering har utfordret Statped til å videreutvikle sine tilbud. Tiltak rettet mot hørselshemmede barn, deres foreldre og faglige nettverk er beskrevet i planen Enhetlig og helhetlig habilitering for hørselshemmede barn i alderen 0-6 år Strakstilbud Statped har etablert straksteam i alle regioner for å kunne gi tidlig veiledning til foreldre/familier med små barn som har fått konstatert hørselstap. Straksteamet som består av fagpersoner med ulik fagbakgrunn skal ha et nært samarbeid med den lokale høresentralen. Målsettingen er å få til en mer helhetlig tenkning hvor det medisinske, tekniske og pedagogisk/psykologiske sammen danner utgangspunkt for den videre habiliteringen. Hør mitt språk Hør mitt språk er et modulbasert veiledningsprogram/ kurs for foreldre som har barn med hørselstap. Hør mitt språk har et primært fokus på forhold som fremmer barnets talespråklige utvikling. Programmet følger barnets utvikling fra 0-6 år og fokuserer på forhold som fremmer samspill og kommunikasjon som basis for en solid, helhetlig språklig utvikling. Hør mitt språk gir foreldre kunnskap om hvordan faktorer som lyd/lyttemiljø og bruk av ulike kommunikative verktøy kan bidra til en meningsbærende talespråklig helhet for barn med hørselstap. Veiledningsprogrammet vil også være en arena for sosial nettverksbygging for foreldre til barn med ulike typer og grader av hørselstap. Erfaringer fra Nedre Gausen kompetansesenter Etablering av nye tiltak, innhold og målsetting er utgangspunktet for det vi på Kurs og rådgivnings avdelingen har av erfaringer på de ulike områdene så langt. Hør mitt språk har foreldrefokus. På Nedre Gausen har vi lagt opp til praktisk anvendelse av teori og praktiske aktiviteter sammen med eget barn som utgangspunkt for forståelse og utvikling av foreldrekompetanse. Unni.Line.Ottersen@statped.no 24