Kommunal planstrategi for Kvam herad Foto; Lauritz Eide

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunal planstrategi for Kvam herad 2012-2015. Foto; Lauritz Eide"

Transkript

1 Kommunal planstrategi for Kvam herad Foto; Lauritz Eide

2 1. INNLEIING/OM PLANPROSESSEN Nasjonale forventningar Regional planstrategi Temavise innspel til den kommunale planstrategien PLANSTATUS OG PLANEVALUERING Kommuneprofil for Kvam BEFOLKNINGSUTVIKLING Utviklingstrekk, utfordringr og moglegheiter Planbehov Bustad og bustadutvikling Planbehov UTDANNING OG KOMPETANSE Utviklingstrekk, utfordringer og moglegheiter Planbehov NÆRING OG ARBEIDSPLASSAR Utviklingstrekk, utfordringar og moglegeiter Planbehov FOLKEHELSE/LEVEKÅR Utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter Planbehov KOMMUNNEORGANISASJONEN SIN ROLLE Utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter Planbehov MILJØUTFORDRINGAR Utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter Planbehov LANGSIKTIG AREALBRUK

3 9..1 Utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter Planbehov REGIONAL SAMHANDLING Utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter...26 FORSLAG TIL VEDTAK...26 Vedlegg: Datagrunnlag og tabeller

4 1. INNLEIING/OM PLANPROSESSEN I medhald av ny plan og bygningslov vedtatt i 2009 skal det utarbeidast planstrategi for kommunen i kvar ny valperiode. Arbeidet med planstrategi skal vera gjennomført innan eit år etter konstituering, jf plan- og bygningslova 10-1; Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Heradsstyret i Kvam skal ta stilling til om gjeldande kommuneplan eller delar av planen skal reviderast, eller om planen skal førast vidare utan endringar. Dette betyr at det må takast stilling til om det er trong til nye arealplanar i valperioden, eller om gjeldande planar bør reviderast eller opphevast. Det er eit viktig poeng i planstrategien at kommunen skal samarbeide, både med nabokommunar og regionale og statlege organ. Det er lagt opp til stor valfridom med omsyn til tema og gjennomføring av arbeidet med planstrategi. Utgangspunktet for Kvam herad sin planstrategi er henta i frå Kommunenes sentralforbund (KS) sin mal når det gjeld tema. Planstrategien er ikkje formelt bindande for kommunen og den kan avvikast i løpet av heradsstyreperioden. Det kan også utarbeidast nye strategiar under vegs. Planstrategien er retningsgjevande for kommunen si planlegging og har ikkje direkte rettsverknad for kommunen sine innbyggjarar. Det einaste lovpålagte som planstrategien må ta tilling til er om kommuneplanen må reviderast, heilt eller delvis eller at den skal førast vidare utan endringar. Det kan ikkje leggjast ned motsegn frå regionale styremakter eller andre mot den kommunale planstrategien. 1.1 Nasjonale forventningar Medhald av plan og bygningslova 6 1. skal staten kvart 4 år utarbeide eit dokument med nasjonale forventningar til kommunal planlegging. 3

5 I dokumentet (vedtatt ved kongeleg resolusjon den 24,juni 2011) er det lagt vekt på fylgjande tema; Klima- og energi By- og tettstadutvikling Samferdsle og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regjeringa forventar mellom anna at kommunane tek omsyn til klimautfordringane og norsk energiomleggingspolitikk i planlegginga. Det vert også forventa at sentra og tettstadar vert knytt opp i mot hovudliner for kollektivtransport og kollektivknutepunkt med gode moglegheiter for overgangar, og trygge og gode forbindelsar for gåande og syklande. Regjeringa forventar også at klimagassutslepp, luftureining og støy vert redusert, og at det vert tatt omsyn til klimaendringar i planlegginga. Innafor næringsutvikling er det forventa at kommunen tek omsyn til verksemdene sin trong til egna areal, samtidig som arealbruken vert avklart mot andre brukar- og verneinteresser. I høve til natur, kulturmiljø og landskap vert det forventa at planlegginga byggjer på oppdatert og tilgjengeleg kunnskap om arealbruk, natur og kulturmiljø. Det vert også forventa at kommunen har oversikt over helsetilstanden til kommunen sine innbyggjarar Regional planstrategi Hordaland fylkeskommune vedtok sin første planstrategi i 2010, for perioden Temaområde for strategien; Folkehelse Areal Transport Kultur Næring Når Hordaland fylkeskommune no har starta arbeidet med Regional planstrategi for Hordaland er første post på programmet ei samanfating av sentrale utviklingstrekk, utfordringar og utviklingsmoglegheiter for Hordaland. Det vart gjort vedtak i fylkestinget den 14.desember 2011 om oppstart av arbeidet med ny regional planstrategi. Arbeidet skal vera avslutta i desember Kommunane har vore invitert til å vera med på strategikonferansar. Fylkeskommunen har i brev dagsett den 23. mars 2012 komme med tilbakemeldingar til alle kommunane i Hordaland, der ulike tema vart tatt opp som ei generell tilbakemelding på arbeidet med planstrategi. 4

6 Generelle synspunkt. Kommunane må ta opp trongen til revisjon av kommuneplanen. Hordaland fylkeskommune oppfordrar alle kommunane til å revidera samfunnsdelen i samsvar med ny plan- og bygningslov. Fylkeskommunen tilrår også revisjon av arealdelen, mellom anna for å tilpassa planen til ny kart forskrift. Kommunen bør også vurdere den samla trongen til planar i komande heradsstyreperiode Temavise innspel til den kommunale planstrategien Klima og energi Fylkeskommunen viser til klimaplan for Hordaland og ber kommunane om å vurdere korleis ein kan ta tak i klimaendringane og konsekvensane av desse Folkehelse Det overordna målet med folkehele er å få fleire leveår med god helse. Utfordringane på folkehelseområdet vil vere ein viktig del av kommunal planstrategi. Universell utforming er ein langsiktig strategi for å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle og hindre diskriminering Areal Senterstuktur og lokalisering av service og handel For å styrke kvaliteten ved byar og tettstadar som vitale handelssenter og gode, trygge og vakre møtestadar, for kulturelt og sosialt samvær bør det utarbeidast ein plan for sentrumsområda i kommunane, som områderegulering eller kommunedelplan. Areal- og transportplanlegging Gjennom eit bevisst val av senterstruktur og ei aktiv satsing på region- og kommunesenter kan kommunane demme opp for ei sterkare sentralisering inn i mot fylkessenteret Bergen. For å legge grunnlaget for ei berekraftig tettstadsutvikling er det nødvendig å samordne areal- og transportplanlegginga. Landskap Trongen for fokus på kommunelandskapet bør vurderast i arbeidet med planstrategien. Bakgrunnen for dette er den Europeiske landskapskonvensjonen. Strandona Strandsona er eit prioritert tema i plan- og bygningslova. Framtidig arealbruk skal avklarast heilskapleg og langsiktig i kommuneplanen. 5

7 Samferdsle og infrastruktur Det må arbeidast for Ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Kommunane må arbeida for eigne trafikksikringsplanar Kultur Kulturminne og kulturmiljø Naudsynt kartlegging av kulturminne og vurdering av kulturminneverdiane skal inngå i planlegginga. Fylkeskommunen rår til at kommunane prioriterer arbeidet med kulturminneplan Idrett og friluftsliv I arbeidet med kommunal planstrategi bør kommunen vurdere trongen til revisjon av kommunale idretts- og friluftsplanar, og for kartlegging av lokale friluftsområde Næringsutvikling Trong til næringsareal må vurderast. Havbruk Marine næringar som akvakultur er eit prioritert satsingsområde for Hordaland fylkeskommune. Nyplan- og bygningslov gjev betre grunnlag for å laga betre og meir tilpassa arealplanar i sjøområda. Kompetanse/opplæring Kommunal planstrategi bør vurdere kommunen sine utfordringar når det gjeld kompetanse. 2 PLANSTATUS OG PLANEVALUERING Kvam herad vedtok kommuneplanen sin samfunnsdel i Planen tok for seg fylgjande tema; Kvam som: -ein attraktiv kommune å bu og leva i -næringskommune -kulturkommune -som ein tenesteytande og serviceretta kommune - Midt i Hordaland -som IKT-kommune -som fritidskommune -som berekraftig kommune 6

8 Kommuneplanen sin arealdeldel vart vedtatt i juni 2006, kommunedelplan for Kvamskogen i 2011 og kommunedeleplan for Norheimsund i Heradsstyret gjorde i sak 081/11 fylgjande vedtak Oversendingsforslag til administrasjonen: 1. Heradsstyret ber administrasjonen setja i gang ein ny kommuneplanprosess snarast. 2. Heradsstyret ber om at utmarksområdet som ligg mellom industriområdet i Sandvenhagen og bakeriet i Belsen mot yrkesskulen vert vurdert som framtidig næringsareal. Ut i frå dette vedtaket har heradsstyret alt gjort vedtak om at kommuneplanen sin arealdel skal rullerast. Ny plan og bygningslov vart gjort gjeldande frå I lova sitt føremål står det fylgjande; Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Samfunnsdelen er 10 år gammal, det er difor trong for revisjon. Planen inneheld mange gode analysar, som har vore nyttige i arbeidet med å leggja til rette for kommunen si utvikling. Målsetjinga om innbyggjarar har ikkje slått til, men det har vore ein fin vekst i kommunen dei seinaste åra. Planen er altfor omfattande, og gjev ikkje nokon tydeleg retning, den er litt for opptatt av å tilfredstilla alt og alle. Planen vart mykje nytta etter vedtaket i 2003, men har etter kvart som tida har gått, har innhaldet vorte mindre nytta i kommunen sitt strategiske arbeid. Analysedelen av planen må oppdaterast, måla må verta tydelegare og kunna etterprøvast, og strategiane må verta færre og konkrete. Tema som bør ut av planen Kvam som IKT-kommune Tema bør inn i planen -folkehelse -klima -integrering -kommunen si organisering 7

9 Ny samfunnsdel må ta opp i seg 4-årige handlingsplanar, slik at det vert tettare oppfylging av overordna mål og strategiar. Planarbeidet må også verta meir straumlinjeforma, ved at alle kommunedelplanar, tema- og sektorplanar, vert tett knytt opp i mot den overordna planen. Det må også vera ei felles oppbygging og lay-out på kommunen sine eigne planar. Presentasjonen av kommunen sine planar på nettsidene må også verta betre. Det må vurderast frå plan- til plan om arbeidet skal gjennomførast som kommunedelplan, eller om det skal vera ein sektor/temaplan. Fordelen med kommunedelplan etter plan- og bygningslova er kravet til medverknad, som vil engasjere kommunen sine innbyggjarar. Ulempa er at prosessen kan ta lengre tid. Uansett løysing, kvar plan må tildelast nok planressursar. Planar som ikkje er heimla i plan- og bygningslova, kan ha ein kortare prosess, og ein vil stå meir fritt i høve til medverknad og gjennomføring av prosessen. Kommuneplanen sin arealdel i frå 2006, omfattar heile kommunen, bortsett i frå Norheimsund sentrum og Kvamskogen. Arealdelen skulle byggja på måla og strategiane i samfunnsdelen, men samanhengen er ikkje tydeleg. Det vil difor vera naturleg å få ein tettare samanheng i mellom samfunnsdelen og arealdelen ved denne rulleringa. Arbeidet med felles planprogram og revidering av kommuneplanen sin samfunns- og arealdel, må komme i gang så snart planstrategien er på plass i I utgangspunktet må ikkje kommuneplanen sin arealdel gjennomgå ei fullstendig rullering. Plankart, føresegner og retningsliner må ikkje endrast unødig og det som fungerer må takast vare på, slik at prosessen ikkje vert for lang og omfattande. Noverande heradsstyre må få høve til å styra etter sin eigen plan. Ny lov om folkehelsearbeid og naturmangfaldslova er gjort gjeldande etter siste revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Lovene vil vera viktige premissleverandørar for arealdelen. Førebyggjande helsearbeid, med trygge gang- og sykkelvegar, tilgang på nærområde til rekreasjon og friluftsliv, men også planlegging av bustadområde med omsyn til støy, ras og flaum med meir, må gjerast gjeldande i kommuneplanen sin arealdel. Naturmangfaldslova stiller særskilte krav til sakshandsaming, dokumentasjon i planar etter plan- og bygningslova. Naturmangfaldslova er til liks med forvaltningslova ei tverrgåande lov, som omfattar alle vedtak som har konsekvensar for natur. Lova skal byggje på tilgjengeleg kunnskap og føre-varprinsippet. Plankartet skal tilpassast ny plan- og bygningslov, forskrift om kart, informasjon og kommunalt planregister, til beste for kommunen sine innbyggjarar. Planen må byggja på senterstrukturen i kommunen, og infrastrukturen rundt Øystese og Norheimsund, som no vert gjennomført i samband med Kvammapakken. Moglegheitene for å gå, og sykle til privat og offentleg tenesteyting i sentrum er viktige, både med tanke på folkehelse og for å redusere kommunen sine klimautslepp. Desse prinsippa må det også byggjast vidare på i kommunen sine lokal- og nærsenter. Senterstrukturen må verta tydeleg og byggjast opp omkring ved neste rullering av kommuneplanen sin arealdel. Heradsstyret ynskjer også at ny veg til Tolomarka vert prioritet i dette arbeidet. Planen må løysa landbruket sine utfordringar, med tanke på tilleggsnæringar og utnytting av nye moglegheiter innafor landbruket. Tilrettelegging i LNF-område og moglege andre løysingar i plan- og bygningslova må takast opp som ein del av rulleringa. Industri/næringsareal er eit politisk tema som stadig er på dagsorden og må vurderast som ein del av rulleringa av kommuneplanen sin arealdel. Gamle reguleringsplanar, må vurderast i høve til oppheving eller endring av føresegner. Bakgrunnen for desse vurderingane er mellom anna Geoplan sin gjennomgang av alle reguleringsplanar med bustadføremål. Gjennomgangen viser at det ikkje er samsvar mellom storleik på bustadane og utnyttingsgrad. Dette ynskjer formannskapet at det skal arbeidast med inn i rulleringa av kommuneplanen. 8

10 Ny plan- og bygningslov legg opp til ei betre samhandling mellom sjø og land, sonen må oppdaterast i høve til ny planlov og moglegheitene som ligg i den. Funksjonell strandsone må også leggjast til grunn i Kvam herad sin arealdel. Tema som må rullerast er havbruk. Kommuneplanen sin arealdel er basert på gamle lokaliseringsmodellar, der område for akvakultur er relativt små og plassert i viker, nært inn i mot land. Områda må gjerast meir fleksible og tilpassast større anlegg. ROS- og konsekvensanalyse må inn som ein del av planomtalen i arbeidet med nye byggeområdet i kommuneplanen sin arealdel Føresegnene og retningslinene i planen må oppdaterast i høve til ny plan og bygningslov, og tema som vert oppdatert og rullert i planen. Føresegnene må verta tydelegare på dei områda der kommuneplanen gjeld framfor eksisterande reguleringsplanar og der eksisterande reguleringsplanar skal gjelde. Plankartet må ikkje verta for detaljert. Detaljar skal løysast på eit lågare nivå enn kommuneplanen sin arealdel. Kvam herad må som ein del andre kommunar ha målestokksperre på kommuneplanen, slik at me ikkje vert opphengd i detaljar i dette arbeidet. 9

11 2.1 Kommuneprofil for Kvam Hordaland fylkeskommune har laga kommuneprofil for Kvam, som forarbeid til den regionale planstrategien. Profilen er laga med utgangspunkt i eit utval av variablar, der kommunen vert samanlikna med landsgjennomsnittet, Hardanger og Hordaland. Nokre positive trekk med Kvam om kommuneprofilen vert lagt til grunn; Dødlegheiten pr innbyggjarar er låg hjå kvinner og menn, og då spesielt hjå kvinner. Liten mobilitet om ein ser på summen av inn- og utflytting frå kommunen, til og frå andre kommunar, og til og frå utlandet. Låg arbeidsløyse Positiv score på samansetjinga av nyetableringar, lønsemd, vekst og storleiken på næringslivet, basert på Telemarksforskning si vurdering av næringslivet i frå Kulturskulen-elever (brukarar) i grunnskulealder i kommunane for skuleåret i prosent av antal barn mellom 6-15 år per 1.januar Medlemmar i idrettslag i prosent av totalbefolkninga pr 31.desmeber

12 Nokre negative trekk med Kvam om kommuneprofilen vert lagt til grunn; Relativt låg befolkningsvekst i perioden Høg gjennomsnittsalder på befolkninga Få personar busett i tettbygde strøk Relativ låg utdanningsnivå Lite med gang- og sykkelvegar Låg kvinneandel i aldersgruppa år pr 100 menn Relativt stor omdisponering av jord pr innbyggjar i perioden Relativt mange uføre i gruppa år Mangel på kompetansearbeidsplassar, låg etableringsinndeks (gjeld nye føretak utanom offentleg forvaltning og primernæringane i prosent av eksisterande føretak) og mangel på framtidsnæringar. 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING 3.1. Utviklingstrekk, utfordringr og moglegheiter Utviklinga av folketalet i Kvam har vore positiv i frå 2008 og fram til i dag, ved årsskiftet 2011/2012 budde det 8522 innbyggjarar i kommunen. Folketalsauken skuldast nokre år både fødselsoverskot og netto tilflytting. I 2011 var det fødselsunderskot på -12 personar, samstundes som det var netto innflytting på 95 personar, noko som gav ein folketilvekst på 73 personar. Innflytting frå utlandet er ein svært viktig del av nettoinnflyttinga. Folketalsutvikling i Kvam Figur 3.1. Folketalsutvikling i Kvam

13 I Kvam er det ei tiltakande utflytting fram til 25-årsalderen. Kommunen har ei nettotilstrøyming på barnefamiliar, sjølv om den er svak. Hordaland fylkeskommune sin konklusjonen er også at kvinner flyttar til Kvam i litt yngre alder enn menn. I analysen til Hordaland fylkeskommune vert det konkludert med at det ikkje er noko særleg fødselsoverskot i Kvam, men dei siste fjorten åra har det vore seks år med fødselsoverskot. Noko av bakgrunnen for det låge fødselsoverskotet er låg fruktbarheit (1,9 barn pr kvinne) og relativt høg gjennomsnittsalder på kvinnene. Kvam herad har den lågaste gjennomsnittalderen i Hardanger, men den er likevel høg samanlikna med snittet i Hordaland (40,9 år -i Kvam og 37,9 år i Hordaland). Hordaland fylkeskommune peikar på i sine utgreiingar at veksten i Kvam i 2011 er i strid med prognosane, der det var venta ein reduksjon i folketalet. Prognosane til Statistisk sentralbyrå for dei neste 30 åra er ein vekst på om lag 1000 personar fram til I prognosane er det forventa at me kan verta 9521 personar i Folketal i Kvam-framskriving til Figurl 3.2. Folketal i Kvam framskriving til 2040 Utfordring Utfordringa til Kvam vil vera å få lagt til rette for barnefamiliar og ein stadig eldre befolkning. Det vil også vera ei utfordring å få på plass ei god integrering av utlendingar som vil utgjera ein viktig del av veksten dei neste tiåra om prognosane til SSB vert ein realitet. 2.1 Planbehov Rullere kommuneplanen sin arealdel og samfunnsdel 3.2 Bustad og bustadutvikling Folketal i Kvamframskriving til 2040 Bustadbygging og tilbod på bustad er ein viktig faktor for å legge tilrette for befolkningsvekst. Kommunen i lag med private må difor leggja opp til ein variert bustadmarknad om det skal vera mogleg å imøtekomma den veksten som prognosane til SSB viser. Førstegongsetablerarar må få tilgang på rimelege bustadar, og eldre og andre som ynskjer det, må ha tilgang på lettstelte og sentrumsnære bustadar. 12

14 100 Bustadbygging Kvam Tal År Figur 3.3. Bustadbygging i Kvam Norut i Alta har på vegna av Flytt til Hardanger gjennomført ei kartlegging av bustadmarknaden i Hardanger. Konklusjonen til Norut er at Kvam skil seg i frå dei andre kommunane i Hardanger. I Kvam er det eit relativt variert bustadtilbod, det er større omsetnad og eit høgare prisnivå enn i resten av Hardanger. Trass i ein fungerande bustadmarknad, vert bustadmarknaden opplevd som stram og det er vanskeleg å komme seg inn for første gong. Dette er ei utfordring i høve til tilbakeflytting og ann tilflytting. Kommunen sin strategi med å overlate til private aktørar å selje tomter og bygge ut i sentrale strøk, har nok vore ei god løysing for å få opp aktiviteten. Fleire reguleringsplanar vil kunna dekka opp etterspurnaden. Kommunen manglar rimelege alternativ til nyetablerte, her vil det vera snakk om både eige og leige. I flytt til Hardanger si undersøking blant tilbakeflyttarar er en god bolig, svært viktig ved val av kvar ein ynskjer å bu. Når det vert spurd om kva som kan verta betre, scorar tilrettelegge for flere utleigeboliger, høgt både hjå norske innflyttarar og utanlandske innflyttarar. Utfordring Utfordringane til Kvam ligg i å skapa ein bustadmarknad som gjer det mogleg for barnefamiliar/førstegongsetablerarar å komme inn på bustadmarknaden, samstundes det vert lagt tilrette for lettstelte og sentrumsnære bustadar for eldre og andre som treng det. 3.1 Planbehov Rullere kommuneplanen sin arealdel og samfunnsdel, samt bustadpolitisk handlingsplan i noverande heradsstyreperiode. 13

15 4. UTDANNING OG KOMPETANSE 4. Utviklingstrekk, utfordringer og moglegheiter Frå 2009 vart det innført lovfesta rett til barnehageplass. Retten til barnehageplass gjeld for barn som fyller eitt år seinast innan utgangen av august det året det vert søkt om barnehageplass. Kommunen har oppfylt retten til barnehageplass ved å tilby ein plass innafor kommunegrensa, men tilbodet må vera reelt tilgjengeleg for søkjaren. I Kvam vert dette tolka som at føresette skal få tildelt plass i den sona dei høyrer til. På landsbasis gjekk vel 89 % av alle born i alderen 1-5 år i barnehage i I Kvam var andelen 88,9%. Barnehageplassane i heile landet var om lag 50 % kommunale og 50 % ikkje-kommunale. Ved utgangen av 2009 utgjorde inntekta til drifta 77 % offentleg tilskot, og foreldrebetaling 19 %. Fire prosent av inntektene kom frå andre kjelder. Tendensen er at delen barnehagar eigd av til dømes foreldre, menigheter og husmorlag går ned, medan aksjeselskapsforma vert meir og meir vanleg. Barnehagedekning (1-2 år ) 14

16 Barnehagedekning (1-5 år) Tabell 5. barnehagedekning 1-5 åringar i Kvam Barnehageplan er under arbeid. Utfordring Å få på plass barnehagar med høg kvalitet for både dei tilsette og borna, der nye barnehagar skal erstatte gamle bygg. 15

17 Andel fullført videregåande skule Tabell 6. Andel fullført vidaregåande skule I Kvam er det fleire som fullfører vidaregåande skule enn det som er vanleg elles i landet. Det er også slik at det er færre personar som har grunnskule som høgaste utdanning, samanlikna med landet elles. Dette kan vera trua no når fylkeskommunen har lagt fram sin plan for vidaregåande skular i Hordaland. Når det gjeld andelen med dei som har utdanningsnivå på universitets- og høgskulenivå, så viser kommuneprofilen at snittet er lågare enn landsgjennomsnittet og lågare enn snittet i Hordaland. Utfordring Å oppretthalda det gode tilbodet som er i kommunen innafor vidaregåande skule, slik at færrast mogleg må flytta i frå kommunen før vidaregåande skule. Å leggja til rette for å skapa kompetansearbeidsplassar, som gjer det attraktivt å auka andelen som har utdanning på universitets- og høgskulenivå. 4.2 Planbehov Ny kommunedelplan for kompetanse- og næringsutvikling 16

18 5. NÆRING OG ARBEIDSPLASSAR 5.1 Utviklingstrekk, utfordringar og moglegeiter Hordaland fylkeskommune har hausten 2011 sett på næringslivet i Kvam. Fylkeskommunen har sett på kva som skil oss i frå resten av Hardanger og kvar me liknar på resten av regionen. I Kvam var det i 2010 sysselsett personar, om lag 10 % av desse var tilsett i primærnæringane, om lag 21 % prosent i sekundernæringane og bortimot 39 % innafor tertiærnæringane, medan 30 % er tilsett i den offentlege forvaltninga (innan alle næringar). Innanfor tertiærnæringane skil Kvam seg i frå resten av Hardanger med ein relativt høg andel. Kvam ligg ein god del lågare enn resten av Hardanger innanfor offentleg forvaltning, men elles likt med resten av Hordaland. Det vert peika på at Kvam har ein relativt sterk vekst innafor finans og forretningsmessig tenesteyting, som elles har hatt ein nedgang i Hardanger. Det vert og peika på at handel og reiselivnæringa har fått færre verksemder både i Kvam og Hardanger. I både absolutte og dei indekserte tala fylgjer handel og reiseliv den samme utviklinga som primærnæringane. Det er likevel innafor industriverksemdene det er sterkast relativ nedgang. Samla sett er det industrinedgangen som har kosta flest arbeidsplassar, medan den samla sysselsetjinga har stått stille. Dei to siste åra har talet på nyetableringar vore høgt samanlikna med Odda og Hardanger, men ikkje samanlikna med Hordaland eller andre samanliknbare kommunar. Sjølv om Kvam har ei noko høgare etableringsrate enn gjennomsnittet, og eit lågt konkursnivå, vert det peika på at Kvam har ei litt lågare etableringsrate enn det konkursraten skulle tilsei. Det bør difor vera mogleg for Kvam å strekkja seg etter ei noko høgare etableringsrate. I høve til eksisterande bu- og arbeidsmarknadsregionar så er Bergen med sine omegnskommunar viktig med tanke på arbeidsplassar. I mange samanhengar er Kvam ein del av Hardanger, også når det er snakk om ulike inndelingar av regionar i Hordaland. Østlandsforskning har tatt for seg dei framtidige bu- og arbeidsmarknadsregionane i Hordaland. I den framtidige inndelinga vert Kvam ein del av Bergensregionen. Bakgrunnen for denne inndelinga, er basert på ei vurdering av samferdsleprosjekt, nye pendlingstal og meir overordna utviklingstrekk (dei næraste 10 til 15 åra). Det vert også for Kvam sin del vist til redusert reisetid til Bergen, pga utbetringar på vegnettet mellom Bergen og Arna. Kvam herad arbeider også med ei realisering av Hardangertunnel, under Kvamskogen. Ny inndeling visar til at det vil vera 4 funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar. 17

19 Tabell 7. Framtidige bu- og arbeidsmarknadsregionar i Hordaland Når det gjeld folk som pendlar er nettotapet til Bergen aukande, det same gjeld også til Nordsjøen, Stavangerområdet og øyane vest for Bergen. Pendlartapet til Voss har derimot snudd. Nettoutpendling vil truleg fortsetja. Erfaringar har vist at sjølv om fleire pendlar, og pendlinga aukar i avstand, så er ikkje folk villige til å bruke lengre tid på pendlinga. Det betyr at tilgjenge til attraktive arbeidsplassar er viktige for ein framtidig bu- og arbeidsmarknad for innbyggjarane i Kvam. 18

20 Pendlematrise for folk som er busette i Kvam (2010) Sunnhordl. Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Bjørnefj. Bergen og Askøy Øygarden og Sotra Osterfj. Nordhordl. Sokkelen Tabell 8. Pendlarmatrise for folk som er busette i Kvam. I konklusjonen til Østlandsforskning vert det understreka at Bergen har, og vil fortsett ha stor vekst. Bergen har ein næringsstruktur, utdanningsnivå og konkurranseevne som gjev grunnlag for vidare vekst. I den framtidige offentlege planlegginga og politikk vil truleg tilhøvet mellom Bergen og resten av fylket vera eit tema. I rapporten i frå Østlandforskning vert det også vist til at indre delar av Hordaland står framfor store utfordringar. Det vert vist til at det er ein næringsstruktur som ikkje gjev noko godt grunnlag for vekst. Næringane har heller ikkje noko sterk konkurransekraft, men med betre infrastruktur vil nokre av desse områda verta inkludert i Bergen sin bu- og arbeidsmarknad, spesielt vil dette gjelde for dei med høgare utdanning, og dei med yrke som ikkje krev dagleg oppmøte på fast stad. Utfordringa og moglegheitene til Kvam, vil vera at kommunen tilhøyrer eit formelt regionalt samarbeid i Hardangerådet, samstundes som mykje av innbyggjarane si samhandling er med Bergen og omegn. Kvam herad sin framtidige vekst vil vera sterkt påverka av kva som skjer rundt Bergen. Kvam herad må samstundes med veksten i Bergen, styrkja sine eigne sentra i området Norheimsund- Øystese, slik at det private og offentleg tenestilbod er av ein slik kvalitet og omfang, at det er interessant å busetja seg i kommunen. Senterstrukturen i kommune må tydeleggjerast. Utfordring Utfordringa til kommunen dei næraste åra vil vera å komma inn under og ta del i den veksten som føregår i og rundt Bergen. Moglegheitene ligg i betre tilgjenge til Bergensregionen. Samstundes som me må byggje sentra i vår eigen kommune, som er så robuste, at det er interessant å busetja seg her. 19

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi Målselv mulighetslandet Kommunal planstrategi 2012-2015 Vedtatt KSsak 77/2012, den 20.09.2012 Innledning Kommunal planstrategien er verken ein plan eller ein strategi, men eit verktøy for å vurdere kommunen

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi SELJORD KOMMUNE Planstrategi 2016-2019 Høyringsversjon 09.06.2016 Kommunal planstrategi er ikkje ein plan, men kommunestyret si prioritering av planressursane i valperioden. Planstrategien skal klargjere

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.06.2011 039/11 HASO Kvam heradsstyre 20.06.2011 065/11 HASO Avgjerd av: Saksh.: Hans Atle Soldal Arkiv:

Detaljer

Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til eg må ha fleire steinar skal eg koma over. Olav H. Hauge

Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til eg må ha fleire steinar skal eg koma over. Olav H. Hauge Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til eg må ha fleire steinar skal eg koma over. Olav H. Hauge PROGRAM ULVIK VENSTRE Valbolken 2007-2011 INNHALD Fleire folk til Ulvik... 3 Arbeidsplassar og

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016 Kommunal planstrategi for Midsund kommune 20132016 3.6.2013 1 Innhaldsfortegnelse 1. Føremålet med den kommunale planstrategien 2. Plansystemet i Midsund kommune 3. Overordna føringar for kommunal planlegging

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016 Kommunal planstrategi for Midsund kommune 20132016 FORSLAG (8.4.2013) 1 Innhald: 1. Føremålet med den kommunale planstrategien 2. Plansystemet i Midsund kommune 3. Overordna føringar for kommunal planlegging

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Befolkningsutvikling. Figur 1

Befolkningsutvikling. Figur 1 Sogndal kommune i tal, prognosar og analysar I arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplan er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for kommunen. For

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

Kommunereforma - eit val mellom to alternativ

Kommunereforma - eit val mellom to alternativ Kommunereforma - eit val mellom to alternativ Stortinget har vedteke at kommunane innan 30. juni skal vedta om dei vil etablera ein ny større kommune i lag med nabokommunar. Regjeringa sitt mål for ny

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lærdal kommune KOMMUNAL PLANSTRATEGI 22monlys 2012-2015 Innhald Innhald Innhald... 2 Føremål... 3 Bakgrunn... 3 Overordna mål, føringar og strategiar... 4 Medverknad... 7 Kommunale planar/prosjekt under

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

BUSTADGRUPPA. Sluttrapport. 28 mai 2015

BUSTADGRUPPA. Sluttrapport. 28 mai 2015 Leikanger kommune BUSTADGRUPPA Sluttrapport 28 mai 2015 1 Innhold Tilbakeblikk... 3 Oppfølging i 2015... 4 Vurdering av dei ulike behova... 5 Samla behov for nye bustader... 9 Framtidsbilde-folketalsframskriving

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Plannettverk 26.04.2012 Kommunal planstrategi Gruppediskusjon erfaring og utfordring

Plannettverk 26.04.2012 Kommunal planstrategi Gruppediskusjon erfaring og utfordring Plannettverk 26.04.2012 Kommunal planstrategi Gruppediskusjon erfaring og utfordring Organisering/prosess/framdrift Analysar/utfordringar Planbehov/interkommunale planar Organisering/framdrift/prosess

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi for Radøy 2012-2016 Innhald 1. Føremål med kommunal planstrategi... 3 2. Kommunen sitt plansystem... 4 3. Erfaringar med (evaluering av) kommuneplanen... 5 4. Overordna føringar som

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben 1 :-) Attraktive Bømlo Foto: Jan Rabben Folkehelseprofil 2013 2 :-) Innhald 1.Innleiing 2.Kort om Bømlo kommune 3.Demografiske tilhøve 4.Fysiske og sosiale tilhøve 5.Næringsliv, utdanningsinstitusjonar

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Arkiv FE-140. Kommuneplan Planprogram arealdel - Offentleg ettersyn

Arkiv FE-140. Kommuneplan Planprogram arealdel - Offentleg ettersyn SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Møtedato Saksnr Kommunestyret Eldrerådet 08.12.2014 014/14 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 08.12.2014 013/14 Formannskapet 11.12.2014 108/14 Sakshandsamar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Planstrategi Flora kommune

Planstrategi Flora kommune FLORA KOMMUNE Flora kommune 2012 2015 Vedtatt i Bystyret 06. november 2012 1.0 Innleiing...3 1.1 Kvifor planstrategi og planprogram...3 2.0 Visjon og overordna målsettingar...4 3.0 Bustad trivsel og oppvekst...5

Detaljer

Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN

Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN Høyringsframlegg 22. juni 2013 FORORD Planstrategi Kommunane har etter Plan- og bygningslova 10-1 plikt til å utarbeide og vedta

Detaljer

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-211 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-211 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for oppvekst 22.04.03 012/03 JOOE Kvam heradsstyre 13.05.03 052/03 JOOE Avgjerd av: Saksh.: Jorunn Øyen Utvida

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 04.09.2012 057/12 EDM Heradsstyre 19.09.2012 043/12 EDM Sakshandsamar: Ebbe Dam Meinild Arkivkode: K1-140, K3-&37 Arkivsaknr:

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Formannskapet KRN 109/10. Ansv. ANB

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Formannskapet KRN 109/10. Ansv. ANB MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Formannskapet 29.09.2010 KRN 109/10 Avgjerd av: Formannskapet Saksbeh.: Kristin Nåmdal Ansv. ANB Arkiv: N-101.3, N- Arkivsaknr 09/333 RULLERING

Detaljer

Mellom fjell, fonn og fjord beste staden på jord! Kommuneplan Samfunnsdel. Høyringsutkast PLANPROGRAM

Mellom fjell, fonn og fjord beste staden på jord! Kommuneplan Samfunnsdel. Høyringsutkast PLANPROGRAM Kommuneplan 2014 2026 Samfunnsdel Høyringsutkast PLANPROGRAM 1 Innhold Bakgrunn for arbeidet med kommuneplan... 3 Nasjonale og regionale rammer for kommuneplanarbeidet... 3 Rammer og premisser frå kommunen

Detaljer

Kommunal planstrategi for Iveland kommune

Kommunal planstrategi for Iveland kommune Kommunal planstrategi for Iveland kommune 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012 1. INNLEDNING OG HISTORIKK Sentrale myndigheter regulerer kommunal virksomhet gjennom 48 lover og en rekke

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

FLYTT TIL HARDANGER www.flyttilhardanger.no anette.hjeltnes@hardangerregionen.no

FLYTT TIL HARDANGER www.flyttilhardanger.no anette.hjeltnes@hardangerregionen.no FLYTT TIL HARDANGER www.flyttilhardanger.no anette.hjeltnes@hardangerregionen.no FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: 2007 2010 Rammer: 10,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: 2011

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016 Forslag til Ungdommens fylkesting 2016 12.-14. februar 2016 Innhald Del 1: Visjon og verdiar for Ungdommens fylkesting... 1 Del 2: Mål for perioden... 2 Del 3: Tiltak... 3 Opplæring og helse... 3 Kultur,

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer