ARKEOLOGISK REGISTRERING, KLEPLAND

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, KLEPLAND SØGNE KOMMUNE KLEPLAND, GNR. 73 Rapport ved: Silje Hauge

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Søgne Gårdsnavn: Klepland Gårdsnummer: 73 Bruksnummer: 1,2,3,5,6,,7,10,14,17,21,29,31,33 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Statens vegvesen region sør Region sør Serviceboks ARENDAL Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: , Ved: Gudrun Mjaaland, Endre Wrånes og Silje Hauge Rapport utført: Ved Silje Hauge Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Ja Registreringsnummer Fotodokumentasjon: Digitalt fotoarkiv, Vest-Agder fylkekommune Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves X Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde X Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: 2

3 Bakgrunn for undersøkelsen Statens vegvesen meldte oppstart av planarbeid i brev av 6. august I planområdet var det registrert automatisk fredete kulturminner, og det var potensial for flere uregistrerte kulturminner under markeoverflaten. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder fortok derfor en arkeologisk registrering for å avklare om planlagte tiltak i planområdet kunne komme i konflikt med vernebestemmelsene i kulturminneloven, jf. 3 og 9. Registreringene ble utført i perioden 4. til 28. april 2005 av Silje Hauge (feltleder), Gudrun Mjaaland og Endre Wrånes (feltassistenter). Gravemaskiner ble innleid fra Repstad Anlegg AS i Søgne. Natur- og kulturmiljø Naturmiljø: Klepland ligger på nordvestsiden av Søgneelva, med Songdalen mot nord og Tangvall i sørvest. Områdene som berøres av veiutbyggingen ligger hovedsaklig på den fruktbare sletta ned mot elveleiet, og består for det meste av dyrka mark. Terrenget stiger opp mot heiområder i nordvest og øst, og elvedalen smalner inn mot Monan. Her gikk Fløybakken opprinnelig helt ned til elva, men det ble sprengt bort en del fjell i forbindelse med anleggingen av E39 i årene. Mot Storenes er det også områder med mer kupert terreng og blandingsskog, før det danner seg et lite nes med dyrka mark der Søgneelva svinger. Kart over strekningen Storenes Tangvall: 3

4 Kulturmiljø: Klepland var tidligere et tingsted, og skal ha dekket området Tangvall og Greipstad. Hvor langt tilbake i tid denne tradisjonen går er usikkert. Stedsnavn som Tinghaugen, Tingsteinen og Tinghelleren understreker Kleplands betydning som et slikt gammelt tingsted. Tinghaugen er en naturlig haug i forlengelsen av en bergknatt i nærheten av rekketunet på Klepland, mens Tinghelleren ligger et stykke opp i heia ovenfor Klepland. Dette er en imponerende heller under en skrånende bergvegg. Lokale kilder mener at tinget samlet seg på Tinghaugen når været var fint, mens samlingen ble holdt oppe i helleren når det regnet. Tinghaugen: Det er tidligere registrert flere gravrøyser på Klepland. I 1868 ble en haug gravd ut på bruksnr 17. I denne haugen fant man 2 leirurner i et hellekammer haugens indre ble beskrevet slik: I denne var et firkantet rum, ca. 1,5 meter i tvermål bygget av heller. Inni dette blev det funnet to lerurner, men ellers ikke noget (Andreassen 1983: 59). Leirurnene ble sannsynligvis kastet. I 1919 ble nok en haug fjernet på grunn av nydyrking på bruksnr 4. Det er tidligere registrert flere gravrøyser på Monan, gnr 73/10, 3, 10 og 14. To av disse ble gravd ut i forbindelse med E18 (nå E39) i (Innberetning K. Vibe Müller og S. Hillern- Hansen). Disse røysene var jordblandede rundrøyser, og det ble funnet kammer i begge røysene. Begge røysenen var bygget av kampestein og vannrulla stein, og de var markert med fotkjeder. En av røysene ble rekonstruert, og står nå ved landbrukssskolen ved Søgne prestegård. Det skal ha ligget ytterligere to røyser i området, men de var fjernet allerede før registreringen i Røysene ble fjernet som følge av anleggingen av grustaket på Monan. Da røysene ble registrert ble det også beskrevet en hulvei i tilknytning til røysene. Hulveien skal ha gått parallellt med den da eksisterende veien. Det ble ikke funnet tegn til hulveien i dag, og denne er sannsynligvis ødelagt i forbindelse med veibyggingen på begynnelsen av 1970-tallet. 4

5 På bruksnr 73 / 3 på Monan, ligger en gravrøys med steinsetning av store kampestein rundt. Røysa kalles Tingsteinen, og vil bli nærmere beskrevet nedenfor (Se gravrøyser/ hauger ). Røysa er tidligere registrert to ganger, først i et brev til Helge Gjessing fra 1921, og senere i Røysa må opprinnelig ha vært større, og det skal ha blitt fjernet mye stein fra røysa i forbindelse med anlegging av elektrisitetsmaster på 1920-tallet. Steinene ble brukt som skoning til mastene. Ca 50 meter øst for denne røysa sto det opprinnelig en steinsetning med fire oppreiste bautastein. En av disse steinene står fremdeles på Monan, men er flyttet fra stedet den opprinnelig sto. Bautastein på Monan: Ved registrering av området i 1973 ble det i tillegg registrert en rundrøys i samme område som Tingsteinen (reg. L.Marstrander, T. Schrøder 1973). Jostein Andreassen nevner også flere røyser på Monan (Andreassen 1983:62), men stedsangivelsen er ufullstendig, og ingen av disse røysene ble gjenfunnet i dag. Konklusjonen må bli at det har vært et sammenhengende gravfelt på Monan, fra nordøst for Fløybakken og til Moneheia der E39 skjærer igjennom i dag. Feltet lå med Søgneelva mot sørøst, og sannsynligvis i tilknytning til en hulvei. Gravhaugene lå dermed orientert langs de gamle ferdselsårene gjennom elvedalen. Det er også registrert to gravrøyser i heiområdene i nærheten, en på Vardeheia mot Tangvall (reg. T.Schrøder 1969) og en ved Storetippen på en naturlig høyde (reg. L. Marstrander 1967). Ifølge muntlige kilder på Klepland skal det ha stått en runestein på gården. Steinen sto ved Mjunevollen, på venstre side av veien opp til Monan. Steinen ble ødelagt under 2.verdenskrig, og det er ukjent hva som sto på steinen. (Andreassen, J. 1983:71) 5

6 Det er ikke innkommet mange oldsaker fra Klepland, men det skal være funnet en øks av gråbrun sandstein på gården Fredheim, gnr 73/58, 60. (Reg. T. Holmen 1969, T. Schrøder 1977). Øksa er slipt, men har også endel tilhugningsspor. Øksa ble oppbevart på gården i På gnr 73/1, ca 300 meter vest for husene, er det i tillegg gjort et funn av en del kull og skjørbrente stein på en sandbanke (Andreassen 1983:60). Problemstilling og metode I områder med dyrka mark ble det foretatt registrering ved hjelp av maskinell flateavdekking. Denne metoden innebærer fjerning av matjorden i parallelle sjakter. Dette blir gjort for å kunne avdekke eventuelle forhistoriske kulturminner under matjordlaget. Disse viser seg som nedgravinger i den gamle markoverflaten, og eksempler på dette kan være flatmarksgraver eller bosetningsspor som stolpehull, ildsteder eller kokegroper. Hele området som berøres av veiutbyggingen ble også undersøkt ved hjelp av visuell overflateregistrering, og kulturminner som er synlige over markoverflaten ble målt inn og beskrevet. Det ble også gravd to prøvestikk i en heller rett ved veitraseen. De registrerte kulturminnene ble dokumentert ved fotografering med digitalkamera, tegning og beskrivelse av kulturminnet. Tegningene av strukturene ble gjort i målestokk 1:20 eller 1:50, mens tegningen av røys R1 ble gjort i målestokk 1:100. Strukturene ble merket med S- nummer og dekket med fiberduk før sjaktene ble fyllt igjen. Resultater av flateavdekkingen Områdene med dyrka mark langs den planlagte veitraseen ble som nevnt undersøkt ved hjelp av maskinell flateavdekking i sjakter. Til sammen ble det åpnet 46 sjakter med varierende lengde. Sjaktenes bredde var 3 4 meter. Alle sjaktene ble innmålt og beskrevet (se tabell med beskrivelse av sjaktene). Jordene ved rekketunet på Klepland (gnr 73/3,5,6,7,10,14,17, 31 og 33) Sjakt 1-18 ble lagt på jordene ved rekketunet på Klepland. Sjaktene ble lagt ut fra E39 i tilnærmet nord sørlig retning, med unntak av sjakt nr 18. Sjaktenes lengderetning lå parallellt med teiggrensene. Her ble det registrert bosetningsspor i form av kokegroper, nedgravninger og flere spredte stolpehull (S2,4,6,9,10, 11,23,24 og 26). De fleste strukturene konsentrerer seg om et område sørøst for de østligste husene i rekketunet. Noen av stolpehullene danner rekker (S9 11 og S2-4), men mønsteret er ikke entydig, og det er ikke flere en tre stolpehull i hver rekke. Mønstret kan imidlertid bli lettere å tolke med en mer fullstendig utgravning av området. De fleste stolpehullene lå på den nordvestre delen av området. Det var også flere nedgravninger, enkelte med skjørbrent stein, i tilknytning til stolpehullene. Noen av disse kan tolkes som kokegroper hvor mye av kullet har blitt vasket ut. Dette gjelder blant annet S1. I denne strukturen ble det funnet keramikk (F1) og en kvartsbit (F2). Keramikkbiten måler 2 x 1,8 cm og er av grov, udekorert type. I sammme sjakt som S1 er det tre små stolpehull (S2,3 og 4) som danner en rekke. I nordlig ende av denne sjakten dukker det også opp en grøft som danner en halvsirkelform (S5). Grøften er svært bred, men i form kan den minne om en fotgrøft til gravhaug. Grøften fortsetter inn i sjakt 1. 6

7 I sjakt 9 er det også grøfter i sjakten, disse grøftene krysser sjakten og er 1, 20 2 meter brede. Det er ca 5 meters avstand mellom grøftene, og de fortsetter ikke inn i de nærmeste sjaktene. En mulig tolkning av disse grøftene er at de er veggrøfter tilhørende en huskonstruksjon. Grøftene er imidlertid svært brede. I sjakt 4, som ligger nordøst for rekketunet, ble det registrert en kokegrop (S32) med en del kull og skjørbrent stein. Det ble tatt kullprøve fra kokegropa, og prøven ble datert til / - 60 BP, kalibrert til e.kr. Kokegropen skriver seg dermed fra eldre jernalder, nærmere bestemt romertid. Det var ingen andre strukturer på denne delen av jordet. S32,Kokegrop: 7

8 Sjakt 2: S2,3 og 4 i forgrunnen, S1 og litt av grøft (S5) i bakgrunnen. S1 i plan: 8

9 S9, 10 (dobbelt stolpehull) og 11, sjakt 1. Disse tre stolpehullene danner en rekke. Sjakt 9. Mulige vegggrøfter (S20 og 25) går på tvers over sjakten. I midten sees S21 og S22 9

10 Det ble også påvist flere store sirkulære eller ovale nedgravninger på jordet (S15,16,17,19,21, 22,27,28,29,33,34,36,37,39). En mulig tolkning av disse strukturene er at dette er utvaskede kokegroper, men det er også mulig at strukturene er resultat av steinopptrekk. Disse nedgravningene målte ca 1 1,5 meter i diameter og massen besto av mørk brun humusholdig silt. Enkelte steder var det litt kull i massen. Nedgravningene konsentrerer seg på den sørvestre delen av jordene. S28, typisk eksempel på flere runde/ ovale nedgravninger, vestre del av Klepland-feltet: S19, sirkulær nedgravning, i profil: 10

11 Det dukket også opp to rektangulære nedgravninger sørvest for rekketunet på Klepland (S35 og S40). Nedgravningene målte 200 x 124 (S35) cm og 120 x 160 cm (S40), og massen besto av mørk brun silt. Det var ikke synlige kullbiter i massen. Nedgravningene var orientert østvest. S 40 var grunnere og mer utydelig i avgrensingen enn S35. Sannsynligvis er det bare bunnlaget igjen av denne nedgravningen. Det ble tatt et lite snitt i østenden av S35, og profilen var her cm dyp. Kullprøve fra S35 ble datert til /- 40 BP, kalibrert til e.kr, dvs. vikingtid. En mulig tolkning av disse nedgravningene er at de er rester etter kammergraver. En kammergrav er et gravrom som er større enn en normal kiste. Gravrommet ble konstruert av planker eller stokker, og disse kunne være stående eller liggende. I enkelte tilfeller er det stolpehull i hjørnene på konstruksjonen. Kammergravene kunne være gravd ned i bakken, og som oftest var det anlagt en haug over graven. Når treverk og annet organisk materiale har råtnet bort kan kammergravene sees som rektangulære nedgravninger i bakken, ikke ulik S35. Kammergravene dateres til vikingtid, og er som regel bredere enn 1.20 m, og minst 2 meter lange (Eisenschmidt 1994:17). Slike gravkonstruksjoner er godt dokumentert i det danske materialet. Blant annet er det funnet flere slike graver på Nord-Jylland, et område med nær kontakt med Sør- Norge i jernalder. Det vil dermed ikke være unaturlig å tenke seg at slike graver også vil kunne finnes i Søgne. S35 i plan. 11

12 Detalj fra snitt, S35 Området Klepland - Tangvall Sjakt nummer ble åpnet på vestsiden av E39 i den planlagte traseen fra Klepland og sørover til Tangvall. De sørligste sjaktene ble lagt ved fotballbanen på Tangvall. Alle disse sjaktene ble lagt med lengderetningen parallelt med E39, i tilnærmet øst- vestlig retning. Det ble ikke registrert noen strukturer i disse sjaktene. Østsiden av E39, Gnr 73/58 og 73/33 Den planlagte veitraseen vil berøre to teiger på østsiden av E39. Her ble det åpnet to sjakter i tilnærmet nordøst -sørvestlig retning (sjaktnr 27 og 46). Matjordlaget var her cm tykt, og undergrunnen besto av rødgul sand. I nordøstre del av sjakt 27 lå det en stolperekke med 5 stolpehull (S41, 42, 44 og 45). 3 av stolpehullene var tilnærmet firkantige i plan. S42 og S41 ble snittet, og var henholdsvis 30 og 38 cm dype i profil. Se for øvrig strukturtabell for nærmere beskrivelse. Avstanden mellom stolpehullene S42, 44 og 45 var 1,5 2 meter, mens det var nærmere 3 meter mellom S41 og S meter sørøst for stolperekka lå en nedgravning med mye skjørbrent stein. Dette tolkes som et ildsted. Ildstedet målte 92 x 50 cm, og massen besto av grålig sand. Det var ikke synlig kull i massen. Sjakten ble utvidet, men det ble ikke gjort flere funn. Stolperekka tyder på at dette kan være restene etter et toskipa hus med en takbærende stolperekke. Denne hustypen dateres gjerne til seinneolittikum / eldre bronsealder. Det ble tatt en kullprøve fra S42, og denne ble datert til /-40 BP, kalibrert til 1730 til 1520 f.kr. Kullprøvedateringen bekrefter dermed en datering av stolperekka til overgangen mellom yngre steinalder og eldre bronsealder. Jordbruket var i ekspansiv vekst i denne perioden, og man bosatte seg i nærheten av lettdrevet jord. Jakt, fiske, sanking og husdyrhold 12

13 utgjorde fremdeles basisnæringen, men det ble i tillegg dyrket korn (bygg og emmer-hvete). I løpet av eldre bronsealder endret husene seg, i stedet for en takbærende stolperekke blir det nå bygget hus med tre skip delt opp av to takbærende stolperekker. Sjakt 27. Stolperekka sees midt i sjakten markert med hvitt. 13

14 S44 i plan S41 i profil 14

15 S42 i profil S43, ildsted, i plan: 15

16 Det ble ikke registrert noen strukturer i sjakt 46. Monan Sjakt nummer ble åpnet på Monan i det samme området hvor gravfeltet med røysene R1 4 ligger. Området består delvis av dyrka mark og delvis av skogholt og gammel beitemark. Matjordlaget er skrinnere enn ved rekketunet på Klepland, og undergunnen er svært steinete enkelte steder. Sjakt 28 og 29 lå på jordet på gnr 73/ 10,14. Sjaktene ble lagt i tilnærmet nord-sørlig retning. I nordenden av sjakt 28 dukket det opp en rund struktur med steinsatte kanter (S52). Dette kan tolkes som et ildsted, men kan også være et stolpehull med steinskoning. Strukturen målte 61 x 52 cm, og var ganske utvaska. Det ble tatt en kullprøve fra S52, og den ble datert til /- 40 BP, kalibrert til 760 til 620 f.kr. Dette vil si at denne strukturen dateres til yngre bronsealder. S52: Sjakt lå på sørsiden av veien mot Storenes. Sjaktene lå på dyrka mark på teig 73/14 og 73/21. Orienteringen på sjaktenes lengderetning var øst-vest. I sjakt 31 ble det registrert to strukturer (S51 og 53). Dette kan være grunne stolpehull, men er mest sannsynlig steinopptrekk. I sjakt 33 var det en liten kokegrop eller ildsted (S50). Det var litt skjørbrent stein i massen, og strukturen målte 60 x 60 cm i plan. Sjakt nr 36 lå på en liten teig med steinete kulturmark (gnr 73/21). Her sto det lite skogholt med unge bjørketrær før registreringen startet. Skogen ble felt i forkant av sjaktingen. Sjakten lå i øst-vestlig retning. Det var en liten kokegrop i sjakten (S49). 16

17 S49: Sjakt nummer lå nordvest for steinsetningen og røysa Tingsteinen. Sjakt 37 og 38 lå i tilnærmet øst- vestlig retning på en teig hvor det dyrkes gress (73/3). Undergrunnen her var svært steinete, og grensa inn mot et skogholt med blandingsskog i sørøst. Det var ingen strukturer i disse sjaktene. Sjakt ble lagt i et område hvor det hadde stått skog. Det var en del større trestubber som sto igjen, og sjaktene ble i størst mulig grad lagt utenom disse. Stubbene som sto i sjakteretningen ble først filt rundt med grabben, og siden forsiktig fjernet. Sjaktene ble lagt i tilnærmet nord-sørlig retning. Det ble ikke registrert strukturer i sjaktene. Sjakt 42 lå kloss i skogholtet i sørøst. Sjakten ble lagt i tilnærmet øst-vestlig retning. I dette området var det ikke et matjordlag øverst i sjaktprofilen. Det øverste laget besto av et tynt komposteringslag (råhumus) fulgt av et lag med brunjord. Det var ikke antydning til utvasking (podsol) i profilen. Undergrunnen var mindre steinete her, og besto av rødaktig sand. I denne sjakten ble det funnet en mulig flatmarksgrav eller en stor kokegrop (S48). Strukturen besto av en rund steinpakning med en ytre rand av kull. Steinene var ikke særlig skjørbrente. Steinpakningen målte 140 x 145 cm i plan, og kullranden var ca 5 cm bred. Kullprøven fra S48 ble datert til /-70 BP, kalibrert til e.kr. Steinpakningen dateres dermed til eldre jernalder. 17

18 S48, mulig flatmarksgrav : Det ble også gravd en prøverute med graveskje i skogholtet der Tingsteinen ligger. Prøveruten målte 1 x 1 meter. Øverst var det et lag med 5 cm torv, deretter et lag med mye rullestein. Det ble gravd 10, 15 cm ned mellom steinene, og her kom det fram rødlig grus i undergrunnen. Rullesteinene fortsetter ned i undergrunnen. Mot kanten av skogholtet ble det tatt et snitt med gravemaskin, og snittet viste av laget med rullestein og grus går ca 50 cm ned i undergrunnen. Under dette er det et lag med finere, rødlig sand. Områdene ut mot Storenes Sjakt 43 ble åpnet på gnr 73/6 nord for grustaket på Monan. Sjakten lå parallellt med E39 i tilnærmet nord-sørlig retning. Det ble ikke registrert strukturer i denne sjakten. Sjakt 44 og 45 lå på det siste jordet ut mot Storenes (gnr 73/26). I sjakt 45 var det en stor rektangulær nedgravning (S47). Massen i nedgravningen var forholdsvis løs, og det ble funnet et porselensskår og et glasskår i massen. Dette tyder på at nedgravningen er av forholdsvis moderne dato. Klepland, øst for E39: Tilleggsregistrering november /desember 2005 I perioden 28. november til 2. desember 2005 ble det åpnet ytterligere en sjakt ved rekketunet på Klepland. Denne sjakten lå på østsiden av E39. Sjakten (sjakt 47) ble lagt parallellt med E39, i nordøst-sørvestlig retning. I denne sjakten ble det registrert 25 strukturer, deriblant 6 kokegroper og flere stolpehull. I sjaktens nordøstre ende er det to strukturer (S54 og 55) som til sammen kan utgjøre en grøft eller nedgravning. I denne delen av sjakten ble det også registrert fire kokegroper. Disse ligger med 0.5 til 1,2 meters mellomrom. Kokegropene er ca 1 meter (se strukturtabell) i 18

19 tverrmål, med en del kull og skjørbrent stein i overflaten. Det ble tatt kullprøve fra alle kokegropene. Kokegrop, S57 Kokegrop, S59 19

20 Kokegroper S 57-60, sjakt 47. Tatt mot nordøst. Nærmere midten av sjakten var det flere spredte stolpehull (S56, 62, 63, 64, 65, 67, 68). Disse var av litt varierende størrelse og form. I denne delen av sjakten var det også to større nedgravninger. Den ene nedgravningen ble bare delvis avdekka (S61). Den ser rund ut i formen, og fortsetter inn i den nordvestlige sjaktkanten. Den andre nedgravningen (S66) viser seg tydelig som et ovalt formet fyllskifte i undergrunnen. S 66 målte 4, 5 x 3,3 meter i ytre mål. En mulig tolkning av nedgravningene er at disse kan være spor etter grophus. Det ble tatt ut kullprøver fra S66. Lengre mot sørvest dukket det opp flere stolpehull, blant annet to parallelle stolperekker med henholdsvis to (S80, 81) og tre (S76, 77, 78) stolpehull. ene lå med 1,5 2 meters mellomrom, og rekkene var orientert nordøst- sørvest. ene var av forholdsvis lik størrelse og form i plan, de var runde og målte cm i tverrmål. I overflaten på S78 ble det funnet et lite beinfragment (F10). Ett av stolpehullene ble snittet, og profilen var 35 cm dyp. Det ble tatt ut kullprøve fra profilen. Mellom stolperekkene var det en struktur med lysere, leireblandet sand (S79). I sjaktens sørvestre ende var det flere større stolpehull (S82, 83, 86, 87, 90, 93). Disse strukturene var hovedsakelig runde i form, og målte 50 x x 84 cm i plan. Det later til at disse stolpehullene lå orientert på skrå over sjakten, i øst- vestlig retning. Dette var imidlertid vanskelig å avgjøre uten å åpne opp større områder. Det ble tatt ut en kullprøve fra S93. I denne delen av sjakten dukket det også opp en del mindre stolpehull som ikke umiddelbart lot seg tolke inn i et mønster (S85, 88, 94, 96, 97). I tilknytning til disse stolpehullene ble det også funnet to kokegroper (S84 og 89). S84 var forholdsvis stor 140 x 130 cm i plan. Det var en god del kull og skjørbrent stein i overflaten. Det ble tatt ut kullprøve fra kullranden i ytterkant. S89 var betraktelig mindre (60 x 60), og 20

21 virket mer utpløyd. Det var lite skjørbrent stein igjen i toppen av denne kokegropa, men en del kullbiter var synlig i overflaten. S66, oval nedgravning. Stolperekker S 80, 81 og S76, 77,78. I midten sees S79. Tatt mot sørvest. 21

22 S76, profil. Sjakt 47, sett mot nordøst. Kokegrop S84 sees ved utvidelsen av sjakten. I forkant sees flere større stolpehull. 22

23 Hellere Heller 1 Denne helleren ligger ved busslomma på Monan, ca 70 meter vest for E39, og er synlig fra veien. Helleren ligger vendt mot Søgneelva, på østsiden av av Fløybakken, og er målt inn som H1. Heller 1 ligger ca 5-6 meter opp i terrenget ved en liten bekk. Helleren er ca 3 meter dyp fra kanten og inn til bergveggen (øst-vestlig retning) og den måler ca 7,5 meter i nord sørlig retning. Helleren er ca 3 meter høy i dråpehenget. Det ligger noen kampestein og en del ur i skråningen ned mot veien. Det ble tatt to prøvestikk i helleren. Prøvestikk 1 ligger i sørlig ende av helleren, ca 1,5 meter ut fra bergveggen der det hadde dannet seg en liten voll i ytterkant. Prøvestikket målte 50 x 50 cm, og var ca 50 cm dypt. Øverst var det ca 5 cm med torv, deretter et lag med kullholdig jord som var ca 20 cm dypt. I dette laget ble det funnet 2 avslag med brent flint (F5). Berget dukker opp i vestre del av prøvestikket, men østre del ble gravd ned til 50 cm dybde. Under laget med kullholdig jord var det et lag med rødlig grus. I dette laget ble det funnet en bit av en flintflekke (F6). Denne var brukket av i den bredeste enden, og retusjert på den ene eggen. Sannsynligvis er dette en enegget pilespiss. I nærheten av F6 lå det også en splint slått bergkrystall (F7). Det ble funnet kullbiter i alle lagene. Prøvestikk 2 ligger ca 1,5 meter ut fra bergveggen, og omtrent midt i helleren. Prøvestikket målte 50 x 50 cm, og var ca 60 cm dypt. Øverst var det et lag på 5 cm med torv. Under dette kom det fram feit, svartbrun, kullholdig jord. Det var en del mindre stein i laget. Dybden på dette kulturlaget var ca 50 cm. 20 cm ned i prøvestikket ble det funnet litt brente bein (F4). Nederst i prøvestikket var det rødlig grus. Her ble det funnet en kvartsbit (F8). Det ble tatt kullprøver fra begge prøvestikkene (K3,4,5 og 6). Kullprøven fra kulturlaget med de brente beina i prøvestikk 2 ble sendt inn og datert til /- 40 BP, kalibrert til 530 til 650 e.kr. Denne kullprøven er ikke fra samme lag som pilespissen, som ble funnet 20 cm lengre ned. Hellerens beliggenhet markert med rød sirkel: 23

24 Heller1. Bildet er tatt mot nordvest Heller 1, med prøvestikk. Bildet er tatt mot nord. Prøvestikk 1 nærmest. 24

25 F6, del av en enegget pilespiss funnet i prøvestikk 1. 25

26 Heller 2, Tinghelleren Tinghelleren ligger ca 250 meter nord for husene på gnr 73/5, ved den gamle veien til Greipstad (GPS-koordinater: 32 V UTM ). Tinghelleren er en stor heller under skrånende bergvegg. Helleren ligger høyt opp i terrenget, med god utsikt mot Søgneelva og Klepland. Tinghelleren måler ca 20 meter i nord-sørlig retning, og dybde østvest er ca 5 meter. Det er meter opp til dråpehenget. Det lå en del mindre steinblokker på bunnen av helleren, noe som kan vanskeliggjøre eventuelle prøvestikk. I følge muntlig tradisjon ble Tinghelleren benyttet til å holde ting i når det var dårlig vær. Tinghelleren. 26

27 Heller 3 Denne helleren ligger et stykke unna veitraseen. Helleren ligger ca 100 meter vest for traktorveien på gnr 73/7, i steinura ca 100 meter nedenfor bergveggen i vest. Helleren er dannet av en steinblokk som har lagt seg over 2-3 andre større blokker. Rommet inne i helleren er ca 1,5 x 2 meter stort. I midten er det en bålplass med en del trekull. Sannsynligvis har denne helleren blitt brukt som brukt som ly for gjetere på 1800 og 1900-tallet. Rød sirkel markerer hellerens lokalisering: Gravrøyser / hauger Tingsteinen (R1) Denne røysa ligger på Monan gnr 73/3. Røysa ligger ca 55 meter nordvest for E39, inne i et skogholt hvor trærne nå har blitt fjernet. Røysa er tidligere registrert to ganger først i et brev til Helge Gjessing (jfr. brev til Helge Gjessing fra Peter Lunde av 1920), og senere i 1973 av L. Marstrander og T. Schrøder. I registreringsrapporten fra 1973 står det oppgitt at det opprinnelig sto 11 oppreiste stein i røysas ytterkant, og at disse nå har falt overende. Dette beror trolig på en misforståelse i brevet til Gjessing nevnes 11 store stein i ring, og en steinsetning med 4 oppreiste bautasteiner som sto 50 meter øst for Tingsteinen. En av disse bautasteinene står igjen på Monan framdeles, men er nå flyttet til veikanten sørøst for røysa. I dag er det påfylt masser og rydningsstein i røysas sør / sørvest-ende, og det er derfor ikke mulig å få et helt komplett bilde av steinsetningen. Det er nå 9 synlige kampestein i en steinsetning rundt røysa. Kampesteinenes bredde er 50 70, og steinenes bredde cm. Avstanden mellom steinene er 3 5 meter. Steinsetningens diameter er 16 meter. I midten av steinsetningen er det en ringformet røys med mindre vannrulla stein. Steinene er cm i diameter, og er av samme type som finnes i undergrunnen på Monan. Den ringformede røysa er ca 2 4 meter bred, og har en diameter på meter. Røysa er ca 0,5 meter høy. I midten av ringen er det et tykkere torvlag over steinene, og det ligger 3 større stein i østre del I røysas sentrum er det en liten fordypning på ca 1,5 x 1,5 meter. 27

28 R1. Tingsteinen. Bildet er tatt mot nordvest R1. Tingsteinen. Bildet er tatt mot sørøst. 28

29 Rest av haug / røys (R2). Ved registreringen i 1973 ble det også registrert en rundhaug. I følge innberetningen skal haugen ha ligget 30 meter sør, og 25 meter øst når man måler ut fra Tingsteinen. I dette området ligger nå en steinblandet jordhaug, delvis avkutta av veien. Haugen er ca 2 meter høy, og 2 3 meter bred. Formen på haugen er avlang, og den er høyere i østre del. Sør for haugen er det en vinkelformet, lav voll. Området bærer preg av moderne inngrep. R2. Bildet er tatt mot øst Røys på brinken ut mot Søgneelva (R3). R3 ligger på østsiden av E39, med Fløybakken mot vest. Røsa ligger ca 5 meter vest for Søgneelva, og det går en skogsvei mellom røysa og elva. Røysas diameter er 12,60 meter, og den er ca 2 meter høy. Dette er sannsynligvis en jordblandet røys, og det stikker store steinblokker opp av torva enkelte steder. I midten av røysa er det en forsenkning. Ca 5 meter vest for røysa ligger en stor oppkastet jordhaug, og terrenget bærer preg i av moderne forstyrrelser. Røysa er målt inn som R3. 29

30 R3, jordblandet røys. Bildet er tatt mot vest Fjernede røyser (R4). I 1967 ble detsom tidligere nevt utgravd to røyser i forbindelse med anlegging av E39 (daværende E18). Det er manglende kartfesting av disse røysene. Stedet for hvor de lå ble påvist av Jostein Andreassen. Røysene skal ha ligget omtrent der elvedalen er på sitt smaleste mellom Monan og Storeneset. E39 gjør her en slak sving rundt et heiparti, og grustaket på Monan ligger ca 100 meter mot sørvest. Mot nord ligger Moneheia og mot sørøst sees Bringeheia. Konklusjon: Veiutbyggingen berører områder med bosetningsspor på Klepland, Monan og på østsiden av E39 mot Tangvall. På østsiden av E39 er det registrert en stolperekke som dateres til eldre bronsealder. Bosetningssporene på jordene ved rekketunet på Klepland dateres ved C-14- metoden til ulike perioder i jernalder. På Monan dateres to ulike strukturer til henholdsvis yngre bronsealder og eldre jernalder. Registreringen forteller dermed om kontinuerlig bosetning på Klepland gjennom bronsealder og jernalder. Veiutbyggingen vil også ha mulige konsekvenser for gravfeltet på Monan og helleren på gnr 73/33. Kristiansand Silje Hauge Vedlegg: 1) Sjaktliste, strukturliste, funnliste, liste over prøver. 2) Tegninger av strukturene i plan og profil (R1, S1-4, S6, S9-11, S15-17, S19, S32, S41-46, S48-53) 3) Oversiktskart over undersøkelsesområdet med innmålte sjakter. 4) Dateringsrapporter (6 stk.) 30

31 Kilder Andreassen, Jostein 1983: Søgne før og nå Bråstad, Kjell J. 1989: Søgneboka Eisenschmidt, Silke 1994: Kammergraber der Winginerzeit in Altdanemark. Universitatsforschungen zur prahistorichen Arhaeologie. Band 25 Top. ark: Brev til Helge Gjessing fra Peter Lunde av 8.februar 1921 Top. ark: Registreringer 1960 E. Skjelsvik, 1967 L. Marstrander, 1967 T. Fjordholm, 1969 T.Scrøder, 1973 L.Marstrander og T. Scrøder, 1977 T.Scrøder. Hillern Hansen, S. og Vibe Muller, K: Utgravningsrapport juli

32 Tabeller Sjakttabell: Sjaktnr Felt / sted Dybde matjordlag (cm) 1 73/ 6 Klepland, rekketun 2 73/6 Klepland, rekketun 3 73/6 Klepland, rekketun 4 73/7 Klepland, rekketun 5 73/7 Klepland, rekketun 6 73/7 Klepland, rekketun 7 73/14 Klepland, rekketun 8 73/14 Klepland, rekketun 9 73/6 Klepland, rekketun 10 73/10 Klepland, rekketun 11 73/3 Klepland, rekketun 12 73/31 Klepland, rekketun 13 73/5 Klepland, rekketun 14 73/5 Klepland, rekketun 15 73/ 33 Klepland, rekketun 16 73/17 Klepland, rekketun 17 73/17 Klepland, rekketun 18 73/17 Klepland, rekketun 19 73/1,33 Klepland, Bakkevoll Undergrunn Strukturnr i sjakten 40 Rødgul sand S8,9,10,11 40 Rødgul sand S1,2,3,4,5,6,7 40 Rødgul sand 40 Rødgul sand S32 60 Rødgul sand Rødgul sand 50 Rødgul sand S12,13, Rødgul sand S15,16,17,18, Rødgul sand S20, 21,22,23,24,25,26, Rødgul sand S Rødgul sand S29, 30, Rødgul sand Rødgul sand S Rødgul sand S34,35, Rødgul sand S37,38 40 Rødgul sand S39, Rødgul sand 40 Rødgul sand Rød, jernholdig sand. Klumper med jernutfelling /29 40 Litt mindre jernutfelling. Rødgul sand 21 73/29 30 Som ovenfor 22 73/29 30 Som ovenfor 23 73/18, (SØende) Lys rødgul sand 24 73/44 30 Som ovenfor 25 72/11 40 Rød sand. Endel jernutfelling 26 72/11 30 Som ovenfor 32

33 Sjaktnr Felt / sted Dybde matjordlag (cm) Undergrunn 27 73/ 58. Østsiden av E /10, 14 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen. Strukturnr i sjakten Rødgul sand S41,42,43,44,45, /10, 14 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen 30 73/14 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen /14 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen /21 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen 33 73/21 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen 34 73/21 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen 35 73/21 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen 36 73/21 Monan 30 Brun sand. En del småstein i massen 37 73/3 Monan 15 Rødlig silt /sand. Mye vannrulla stein i undergrunnen 38 73/3 Monan 15 Rødlig silt /sand. Mye vannrulla stein i undergrunnen 39 73/31 Monan 10 cm nedbrytningslag i skog. Under dette brunjord /31 Monan 10 cm nedbrytningslag i skog. Under dette brunjord / 31 Monan 10 cm nedbrytningslag i skog. Under dette brunjord 42 73/31 Monan 10 cm nedbrytningslag i skog. Under dette brunjord. Ikke vært dyrka. Rødlig sand /silt. Litt vannrulla stein. Rødlig sand /silt. Litt vannrulla stein Rødlig sand /silt. Litt vannrulla stein Rødlig sand 43 73/6 Monan. 30 Rødgul sand 44 73/26 Storenes. 40 Lys sand 45 73/26 Storenes. 40 Lys sand S /33 Østsiden av E /3, 31,5,33,17,18 Klepland, 40 Rødgul sand S52 S51, S53 S50 S49 S Rødgul sand S

34 Strukurtabell: S-nr Sjaktnr Mål i plan (cm) Dybde i profil Beskrivelse x 50 Oval nedgravning. En skjørbrent stein i overflate Masse / fyll Humusholdig gråbrun silt x 30 Rund form. Brun sandholdig silt x Rund form. Brun sandholdig silt x 22 Rund form. Brun sandholdlig silt 5 2 Bredde ca 170 Grøft, fortsetter inn i sjakt 6. Mørk, humusholdig masse x 26 Rund form. Brun sandholdig silt. Litt brent leire i overflate 7 2 Avskrevet Avskrevet ved snittinnng x 25 Rund form. Brun sandholdig silt x 30 SØ-del, 40 x 30 NV-del Sannsynligvis dobbelt stolpehull. Mot SØ et rundt stolpehull av samme type som S9 og S11. Mot NV en firkantig nedskjæring i st.hullet. Brun sandholdlig silt i rundt stolpehull, mørkere, mer kullholldig masse i firkantig x 30 Brun silt x 36 Avskrevet ved - - snitting 13 7 Avskrevet Bredde ca. 80 Renne / grøft Grålig sand x 120 Rund nedgravning Brun silt. En del kull i overflate x 120 Rund Brun silt nedgravning x Rund nedgravning Brun silt, noe kull i massen. Sand / grus i bunnen av profilen Avskrevet x Oval nedgravning. Brun silt. Noe kull i massen x Grøft på tvers av Brun silt sjakt x 60 Rund nedgravning Brun silt x 70 Rund nedgravning Brun silt x 20 Rund form. Mulig Brun silt / sand veggstolpe x 18 Rund form. Lite stolpehull. Uklar avgrensing Brun silt / sand 34

35 S-nr Sjaktnr Mål i plan (cm) Dybde i profil Beskrivelse Masse / fyll 25 9 Bredde ca 200 cm Grøft på tvers av sjakten Gråbrun humusholdig silt x 30 Rund., Brun sillt ukllar avgrensing x 60 Oval form Brun silt x 145 Rund nedgravning. Mørk brun silt. Litt kull og enkelte stein i massen x 100 Rund nedgravning Mørk brun silt. Litt kull og småstein i massen x 50 Uklar avgrensing Mørk brungrå silt Avskrevet x 80 Rund form. Kokegrop Humusholldig jord, mye kullholdig silt langs kanten. Kullbiter. En del skjørbrent stein x 80 Rund nedgravning Brun silt x 220 Rund nedgravning Mørkebrun humusholdig silt x Rektangulær nedgravning Mørk brun silt / sand x 140 Rund nedgravning Mørk brun silt x 70 Rund nedgravning Mørk brun silt Avskrevet x 90 Rund nedgravning Mørk brun silt x 160 Firkantig form, med avrunda hjørner x Rund form x Firkantig form x 50 Tilnærmet oval form. Ildsted x 24 Firkantig form x 19 Tilnærmet rund form x 26 Firkantig form. Mørkere, flekkete masse. Uklar avgrensing. Grå sand / silt. Grå sand / silt Grå sand. Mye stein i massen Grå sand / silt Grå sand / silt Grå sand / silt 35

36 S-nr Sjaktnr Mål i plan (cm) Dybde i profil Beskrivelse x 100 Rektangulær nedgravning. Løs masse. Porselen og glassskår i massen. Sannsynligvis moderne x 160 Rund steinpakning. Mulig flatmarksgrav x 60 Rund form Kokegrop x 60 Rund form. Kokegrop x Tilnærmet rund form x 59 Rund form. Steinsatt rundt kanten. Kokegrop eller stolpehull med skoning x 30 5 Rund form. Steinopptrekk? x 50 Del av grøft? Mulig samme struktur som S x 50 Del av grøft? Mulig samme struktur som S x 23 Rund form x 86 Rund form. Kokegrop x 87 Rund f orm. Kokegrop Masse / fyll Kullholdig, mørk grå sand Vannrulla stein. Kullrand ytterst (ca 5 cm bred) Kullholdig silt og litt skjørbrent stein. Grå silt / sand Grå silt/ sand Grå silt / sand Grå silt / sand Mørk brun silt Mørk brun silt Mørk grå silt. Liten skjørbrent stein i overflate Kullholdig sand. Kullrand i ytterkant. En del skjørbrent stein i overflate Kullholdig sand. Kullrand i ytterkant. En del skjørbrent stein x 70 Kokegrop Kullholdig sand. Kullrand i ytterkant. Skjørbrent stein i overflate x 115 Oval form. Kokegrop Kullholdig sand. Kullrand i ytterkant. Skjørbrent stein i overflate. 36

37 S-nr Sjaktnr Mål i plan (cm) Dybde i profil Beskrivelse x 310 (?) Sannsynligvis rund form går inn i sjaktkant. Nedgravning x 35 Rund form. Mulig stolpehull x 35 Rund form. Mulig stolpehull x 30 Rund form. Masse / fyll Mørk brun sand / silt. Enkelte kullbiter i massen. Enkelte små skjørbrente stein. Mørk brun sand /silt Mørk brun sand / silt Mørk brun sand / silt. Stein i overflate x Rund form. Mørk brun sand / silt x 330 Oval form. Nedgravning Mørk brun sand /silt x 30 Rund form. Mulig stolpehull Mørk brun sand / silt x 54 Rund form. Mulig stolpehull Mørk brun sand / silt x 55 Oval form. Ildsted? Massene er evnt. svært Mørk grå silt. En skjørbrent stein i overflate. utvaska x 46 Uklar form. Nedgravning Mørk brun silt / sand x Rund form. Mørk brun sand /silt x 52 Vegg-grøft? Mørk grå silt / sand x 24 Rundlig, men litt uklar avgrensing i plan.. Mørk brun sand / silt x 20 Rund form x 20 Rund form x Rund form x 20 Rund form x 28 Rund form x 70 Oval form. Mulig stolpehull x 15 Rund form x 16 Rund form x 65 Rund form. Mulig stort stolpehull x 84 Rund form. Mulig stort stolpehull Mørk brun sand / silt Mørk brun sand / silt Mørk brun sand / silt Mørk brun sand / silt Mørk brun sand / silt Leireholdig silt med små kullbiter Mørk brun silt / sand. Mørkere masse enn S73-78 Mørk brun silt / sand. Mørkere masse enn S73-78 Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand 37

38 S-nr Sjaktnr Mål i plan (cm) Dybde i profil Beskrivelse x 130 Rund form. Kokegrop x 20 Rund form x 50 Rund form. Mulig stort stolpehull x 50 Rund form. Mulig stort stolpehull x Rund form x 60 Rund form. Kokegrop x 60 Rund form. Mulig stort stolpehull x 100 Nedgravning. Fortsetter inn i sjaktkant x 30 Uklar avgrensing.? x 50 Rund form. Mulig stort stolpehull x 20 Rund form x 70 Uklar avgrensing. Nedgravning x 20 Rund form x 30 Rund form. Masse / fyll Kullholdig sand. Ytre kullrand. En del skjørbrent stein. Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Kullholdig sand. En del skjørbrent stein. Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Mørk brun silt / sand Funntabell: F-nr S-nr / prøvestikk nr Sjaktnr / lokalitet Kontekst Beskrivelse 1 S1 2 I overflaten Keramikkskår. 2 S1 2 I overflaten Kvartsbit. 3 Åker v/ rekketun gnr Åkerfunn Flint 73/14 4 Prøvestikk 2 Heller 1 Ca 20 ned i Brente bein prøvestikket 5 Prøvestikk 1 Heller cm ned Brent flint 6 Prøvestikk 1 Heller 1 40 cm ned Pilspiss 7 Prøvestikk 1 Heller 1 40 cm ned Slått bergkrystall 8 Prøvestikk 2 Heller 1 60 cm ned Kvartsbit 9 S29 11 Overflate Brent leire 10 S78 47 Overflate Beinfragment 38

39 Tabell over prøver: K-nr S-nr / prøvestikk nr Sjaktnr / lokalitet Kontekst Datering 1 S32 (kokegrop) 4 I overflaten og ca 5 cm ned / - 60 BP, kalibrert til e.kr. 2 S15 4 I overflaten 3 Prøvestikk 1 Heller 1 Ca 40 cm ned 4 Prøvestikk 1 Heller 1 Ca 20 cm ned 5 Prøvestikk 1 Heller cm ned 6 Prøvestikk 2 Heller 1 Ca 20 cm ned /- 40 BP, kalibrert til e.kr. 7 S35 14 Overflate /- 40 BP, kalibrert til e.kr 8 S19 8 Overflate 9 S20 9 Overflate 10 S48 42 Overflate /-70 BP, kalibrert til e.kr. 11 S48 42 Overflate 12 S49 36 Overflate 13 S50 33 Overflate 14 S52 28 Overflate /- 40 BP, kalibrert til 760 til 620 f.kr. ( f.kr) 15 S42 27 I profil /-40 BP, kalibrert til 1730 til 1520 f.kr. 16 S42 27 I profil 17 S42 27 I profil 18 S57 47 Overflate 5 cm ned 19 S58 47 Overflate 20 S59 47 Overflate 21 S66 47 Ca 5 10 cm ned 22 S69 47 Overflate 23 S76 47 Masser fra snitt. 24 S79 47 Overflate 25 S84 47 Overflate- 5 cm ned 26 S93 47 Overflate 39