FolkogforsVar Nr

Transkript

1 FolkogforsVar Nr I terrorens tid Folk og Forsvar 1

2 Folk og Forsvar 1 innhold Kjære leser Høsten er over oss for fullt, og neste års statsbudsjett er nylig lagt fram. Reaksjonene har vært blandete, men regjeringen betegner det selv som stramt, men godt. Det er preget av streng prioritering, og noe av det som styrkes er styrkebidraget vårt i Afghanistan, Sjøforsvaret og materiellinvesteringsbudsjettet. Blant annet ser det ut til at de første NH-90 helikoptrene vil bli levert og testet ut neste år, selv om det er uvisst når de kommer ut på fartøyene. Alle er imidlertid ikke like fornøyd. Veteranorganisasjonene etterlyser en utvidelse av erstatningsordningen for veteraner som er blitt skadet i utenlandsoperasjoner, også for de som tjenestegjorde før 1. januar i år. Nå har ikke de nye ordningene vært i drift så lenge at man kan konkludere endelig med hvordan de fungerer, men det synes opplagt at vi bør ta oss råd til å ivareta de som har blitt skadd enten fysisk eller psykisk gjennom sin innsats i internasjonale operasjoner, uansett når det har skjedd. NATO har sitt toppmøte i november. Hovedfokuset blir utvilsomt på revideringen av organisasjonens strategiske konsept. Det strategiske konseptet er på mange måter et grunndokument for hvordan organisasjonen ser ut og hva den skal brukes til. Av det som vil bli diskutert er bl.a. et nærområdeinitiativ, om å fokusere sterkere på NATOs kjerneområder igjen og atomvåpenstrategien, der det vil bli stilt spørsmål om NATO fortsatt skal opprettholde en right to first use -klausul. I disse dager feirer også FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhets 10-årsjubileum. Resolusjonen peker bl.a. på viktigheten av å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. I dette nummeret har vi valgt å ikke fokusere på ett bestemt tema, men samlet noen ulike artikler. Vi håper de vil falle i smak god lesning! Monica K. Mattsson Artikler: Terroren som truer Europa s. 4-5 Utfordringer i kø for en såret nasjon s. 6-7 Midtøsten fredsforsøk og uenighet s. 8-9 Eksplosiv smeltedigel s Nordisk forsvarssamarbeid s Hopen ishavsøy og meterologisk stasjon s Faste sider: Oppslaget: Terror Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 17 og 19 Folk om forsvar s. 16 Leserinnlegg s. 17 og 18 Organisasjonsstoff s. 19 Info-publikasjoner s. 20 Terror er en sinnstilstand som innebærer at man blir overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Ordet representerer også det fysiske uttrykk et menneske eller en gruppering kan gi til kjenne gjennom handlinger, som regel ulovlige, der formålet vanligvis er å skape oppmerksomhet for ens sak - og/eller rent destruktivt, å forulempe alt som fremmer motsatte sak. Å terrorisere er å bruke terror (f.eks. ved å true med vold) for å oppnå noe. Terrorisme er bruk av terror for å oppnå et politisk mål. Terror satt i politisk system kalles ofte skrekkvelde eller redselsherredømme. Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på Opplag: Pr. november 2010: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: post@folkogforsvar.no Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Anthon Øien E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN F F Forsiden Terrorfrykten er igjen over Europa. Nyhetsbildet de siste månedene har vært preget av at man nærmest venter på et angrep fra al-qaida. Mange land har utstedt reiseråd til sine innbyggere som skal på reise i verdensdelen. I Frankrikes hovedstad, Paris, har Eiffeltårent blitt evakuert to ganger på grunn av bombetrusler i høst, og det patruljeres daglig rundt den svært kjente severdigheten som besøkes av tusener hver eneste dag. Foto: Miguel Medina / Scanpix FolkogforsVar Nr I terrorens tid Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet Fred blir det først når menneskene ikke bare er imot enhver krig, men også imot å vinne. Elazar Benyoëtz

3 Ny generalinspektør i Luftforsvaret Generalmajor Finn Kristian Hannestad ble i statsråd 17. september 2010 beordret til tjeneste i stillingen som Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL). GIL er en av forsvarssjefens direkte underlagte sjefer, og er fagog leveranseansvarlig for Luftforsvarets virksomhet. GIL er forsvarssjefens nærmeste rådgiver i spørsmål om luftmakt. Finn Kristian Hannestad ble utnevnt til generalmajor 1. januar 2008, og kommer fra stillingen som sjef for Operasjonsstab ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Hannestad har gjennomført Flygeskolen, Luftkrigsskolen, Luftforsvarets stabsskole I, Forsvarets stabsskole II og Air War College. Hannestad har blant annet tjenestegjort som flyger, vingsjef, nestkommanderende og skvadronsjef ved 338 skvadron på Ørlandet, planoffiser i Forsvarets overkommando/ Luftforsvarsstaben, sjef for operasjonsgruppen ved Bodø hovedflystasjon og sjef for Forsvarets F-16-bidrag under operasjon Allied Force i Kosovo. Han har også vært rådgiver og stabsoffiser i Forsvarets overkommando/ Sentralstaben/Internasjonal militærpolitisk avdeling, stabsoffiser og prosessleder i Forsvarets overkommando/fellestaben/plan- og Policyavdelingen, sjef for Forsvarets presse- og informasjonsavdeling og assisterende stabssjef ved NATOs Allied Air Component Command Headquarters Ramstein i Tyskland. Army Summit Leder av Stortingets Utenriks- og Forsvarskomite, Ine Marie Eriksen Søreide (H) var til stede på årets hærbegivenhet, Army Summit 2010, som gikk av stabelen i Oslo i månedsskiftet september/oktober. Forsvarets minerydningsrobot har her fått det ærefulle oppdrag å overrekke blomster til komitelederen. Vurderer 016-avdelingene Heimevernets 016- avdelinger ble opprettet i 1987 med oppdrag om hurtig å sikre Forsvarets mobiliserings- og motstandsevne. Nå vurderer Forsvarssjefen om disse avdelingers kompetanse skal videreføres i Heimevernet. Avdelingen har senere blitt innlemmet i de nye innsatsstyrkene i Heimvernet og fungerte som et lokomotiv for den kvalitetshevingen som kom i De oppgavene som 016 nå løser er det flere andre avdelinger i Forsvarets faste struktur som kan ivareta. Forsvarssjefen vurderer derfor hvorvidt avdelingene nå besitter en overlappende kapasitet, og hvorvidt den utholdenhet den øvrige struktur besitter er tilstrekkelig. Heimevernsstaben flyttes Det er politisk bestemt at Heimevernsstaben skal flytte til Terningmoen leir innen Uavhengig av Heimevernsstabens plassering vil fokuset være på den lange og sårbare kystlinjen. Heimevernet skal som militær organisasjon beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner samt trene den vernepliktige operative strukturen. Detaljene rundt flyttingen er ikke klare, og per i dag er det ikke plass til en generalstab innenfor leirgjerdet på Terningmoen. Foto: Anders Kämpe Forsvarets nye flymedisinske evakueringssystem Forsvaret har nå utviklet et system i samarbeid med Marshall Aerospace for å bygge om et sivilt rutefly (Boing 737) til en stor luftambulanse på 24 timer, og dermed styrke Forsvarets evakueringskapasitet betydelig. Systemet vil på sikt også kunne benyttes i Forsvarets transportfly Herkules (C-130J). Alt inventar fjernes i flyene og erstattes med spesialtilpassede bårestativer og medisinsk utstyr. Boing 737 vil kunne frakte opptil 22 liggende pasienter og et antall sittende pasienter, Herkules vil kunne frakte opptil 40 pasienter. Forsvaret skal kunne utstyre og bemanne to fly samtidig. Med den nye løsningen vil Forsvaret kunne hente et større antall skadde hjem, inkludert transport av intensivpasienter, noe som tidligere ikke har vært mulig. Evakueringssystemet vil kunne brukes for soldater i internasjonale operasjoner, som i Afghanistan, men også til evakuering av sivile ved større ulykker og naturkatastrofer over hele verden. Målet er å ha systemet operativt i første kvartal i Kilde: Paragrafen: TORTUR, bevisst, målrettet og systematisk fysisk eller psykisk mishandling av et menneske med den hensikt å bryte ned personens vilje og motstandskraft. Tortur er offisielt forbudt i henhold til FNs menneskerettighetserklæring av 1948, i henhold til Genèvekonvensjonen av 1949 (krigsfanger) og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950, artikkel 3. Likevel anvendes tortur fortsatt i en rekke land; erfaringsmessig oftest i land med autoritære styresett (diktatur) eller med svakt utviklede demokratiske tradisjoner. Tortur kan imidlertid også forekomme i land man ville anta var relativt demokratiske, spesielt innen politi og fengselsvesen hvor offentlig innsyn kan være vanskelig. Folk og Forsvar 3

4 terroren 27.oktober advarte Osama bin Laden Frankrike mot reaksjoner som kan komme som følge av det franske forbudet mot hijab som skal innføres i Tidligere i oktober gikk flere land, blant annet USA, ut med reiseråd for Europa trusselen om terror i verdensdelen anses som fortsatt som høyst reell, til tross for at det kan virke som om al-qaida for tiden er noe svekket. 3.oktober gikk USA og Storbritannia ut med reiseråd til sine innbyggere med bakgrunn i trussel om terrorangrep i Frankrike og Tyskland. Noen dager senere gikk Frankrike ut og advarte mot risiko for angrep i Storbritannia. I alle disse landene blir trusselpotensialet sett på som høyt eller alvorlig. 27.oktober kunne man så høre Osama bin Laden advare Frankrike på nyhetssendingene verden over. Norge har foreløpig valgt å ikke advare sine innbyggere mot å reise i Europa, men på det europeiske kontinentet er man på vakt. Ved to tilfeller i høst har Eiffeltårnet i den franske hovedstaden blitt evakuert på grunn av bombetrusler. Spolerte planer? Til tross for at Europa nå står i fokus som potensielt terrormål, kan det virke som om al-qaida og beslektede grupperinger sliter med å komme så langt som til faktisk å gjennomføre planlagte angrep. Det britiske Internasjonale Instituttet for Strategiske Studier (IISS) har den siste måneden med bakgrunn i dette stilt spørsmålet om hvorvidt trusselen om terror er reell. IISS hevder at det har vært en utvikling de siste månedene i forbindelse med planlegging av angrep; i juli ble Ahmed Siddiqi, en tysk statsborger med aner fra Afghanistan, arrestert i Kabul. Han har etter arrestasjonen samarbeidet med politiet, og har avslørt detaljer rundt et planlagt angrep - likt angrepet i Mumbai i 2008 i Tyskland. Informasjonen virker korrekt, men det foreligger ingen indikasjon på når dette angrepet i så fall skulle skje. 4.oktober ble det så rapportert fra Pakistan at et droneangrep i regi av CIA i Mir Ali resulterte i at 11 militante islamister mistet livet, hvorav fire av dem var tyske statsborgere. Den pakistanske ambassadøren i USA uttalte senere at de avdøde trolig hadde vært involvert i planleggingen av angrep i Europa. Sikkerhet I september begynte man å bli urolig i Frankrike; ikke bare har Eiffeltårnet blitt evakuert to ganger, men 5.oktober arresterte fransk politi 12 personer i Marseille og Avignon, hvorav tre ble linket til en kjent bombelager som ikke så lenge før hadde blitt arrestert i Italia. Det er dog usikkert om de 12 hadde forbindelse til al-qaida, og hva deres eventuelle planer i Frankrike egentlig var. 27. oktober kom advarselen fra det som tilsynelatende skulle være Osama bin Laden selv. Han har ikke opptrådt på lydopptak i media på svært lang tid, men opptaket som ble sendt skulle altså være ham i følge sikre kilder. IISS slår fast at amerikanske, franske og britiske sikkerhetsmyndigheter er bekymret for faren for at angrep skal finne sted i Europa. Hvilke mål det skal dreie seg om, er derimot ukjent. Enighet er det også om at det er al-qaidas lederskap plassert i Pakistan som trolig organiserer eventuelle angrep, og det finnes indika-sjoner på at det er blitt laget et video-opptak med en beskjed fra Osama bin Laden som skal vises etter at angrepet er blitt gjennomført. Sterk eller svak? Det tviles ikke på at ønsket hos al-qaidas ledere om å utføre et vellykket angrep enten i Vest-Europa eller i USA er sterkt. Organisasjonen har de siste årene mistet flere høyere offiserer gjennom droneangrep i Pakistan. Og disse droneangrepene i regi av CIA har økt drastisk i antallet; i 2008 ble det utført 34 angrep, i angrep og så langt i 2010 er det blitt utført 85 angrep. Ikke bare al-qaida blir angrepet, men også andre nettverk som opererer fra Pakistan inn i Afghanistan. al-qaida har likevel klart å opprettholde rekrutteringen av folk fra Midtøsten og Sentral-Asia, men lederne, blant annet Osama bin Laden og Ayman al-zawahiri, har måttet holde svært lave profiler den siste tiden. I tillegg får ikke organisasjonen de samme finansielle bidragene som tidligere, slik at det nå forventes at aspirantene ikke 4 Folk og Forsvar

5 som truer Europa bare skal betale for sin egen trening, men også gi generelle bidrag til organisasjonen. Det hevdes også at al-qaida har mistet noe anseelse innen den muslimske verden. Dette skyldes blant annet at de som støtter organisasjonen er frustrert over mangel på vellykkede angrep, og at brutaliteten som er blitt benyttet av al-qaida-representanter i Irak og Pakistan ikke faller i god jord hos andre muslimer. Nettverk IISS sier at al-qaidas fokus nå trolig først og fremst ligger på Danmark og Frankrike. Osama bin Ladens advarsler i forbindelse med det franske forbudet mot hijab som skal tre i kraft i 2011 er i tråd med dette. Bin Laden har kalt forbudet for et overgrep mot muslimer, og rettferdiggjør derfor angrep mot landet. I Danmark har man det siste året opplevd flere forsøk på angrep mot forfatteren av Mohammed-karikaturene, tegninger av profeten Mohammed som første gang ble trykket i Også den danske avisen Jyllandsposten, som har publisert tegningene i flere omganger, har mottatt trusler. Både forbudet i Frankrike og tegningene i Danmark oppleves som fornærmelser mot den muslimske tro, i følge al-qaida. Siden det ser ut til at al-qaida kan være noe svekket, er det derfor blitt viktig for organisasjonen å samarbeide med andre grupperinger med samme ideologiske motiver, men ulike strategiske mål, som for eksempel Haqqani-nettverket, Tehrik-e Taliban (TTP) og Lashkar-e tayiba i Pakistan. I desember 2009 samarbeidet al-qaida og TTP om en selvmordsbombing i Øst- Afghanistan som drepte syv CIA-ansatte. Ingenting er sikkert Selv om al-qaida trolig samarbeider med en rekke forskjellige grupperinger verden rundt, blir dette sett på som løse forbindelser som man ikke skal legge for mye i. Grupperingene er ofte mest opptatt av egne lokale mål, men ønsker å bli sett på som del av en stor global bevegelse. Likeledes handler det sjelden om at det er en felles etnisitet som er drivkraften for samarbeid, selv om det er vanlig med arabiske ledere på toppen av hierarkiet. Den siste tiden har man sett grupper helt uten etniske bånd, for eksempel den gruppen som ble arrestert i Norge i mai i år, som besto av en uighur, en uzbeker og en irakisk kurder. Selv om fokuset de siste månedene har vært på Europa, og at flere land kan være svært utsatt for terrorangrep så har likevel også USA utfordringer i så måte: Faktisk skriver IISS at USA er i ferd med å få et problem med islamistiske grupper med utspring i USA. Dette har man fått fokus på etter en rekke forskjellige episoder i løpet av de to siste årene. Blant annet ble to amerikanske soldater skutt i Little Rock i Arkansas i 2009 av en ung mann som hadde konvertert til islam, og som var opprørt på grunn av krigføringen i Irak- og Afghanistan. Fremtiden Ingen kan med sikkerhet si mye om al-qaida- verken om størrelse, lederne eller konkrete planer. Likevel antas det at Osama bin Laden oppholder seg i Pakistan sammen med andre ledere i organisasjonen, og at de beskyttes av lokale stammer. Et skissert forslag om hva som kan komme til å skje i Europa lansert i nyhetene her hjemme i slutten av oktober er at al-qaida kommer til å kidnappe europeiske statsborgere, og kreve at arkitekten bak angrepet 11. september 2001, Kahlid Sheik Mohammed, settes fri. Hvor og når dette skal skje er uklart, men en avhopper fra al-qaida har bekreftet at det er fullt mulig at dette er noe organisasjonen planlegger å gjøre. Sheik Mohammed skal stilles for retten i USA om kort tid. Etter 11.september 2001 virker det usannsynlig at trusselen om terror uten videre skal bli mindre i den vestlige verden. Selv om al-qaidas ressurser og popularitet svinger, vil det trolig i mange år enda finnes mennesker som ønsker å kjempe denne krigen en krig som er vanskelig å gripe, fordi så mye foregår i det skjulte helt frem til et angrep enten utføres eller avverges. Det eneste som vil forbli sikkert, er at ingen helt vet hva morgendagen og dagen etter den vil komme til å bringe. Rett før bladet gikk i trykken ble det kjent at et antall personer, mistenkt for å forberede et terrorangrep, hadde blitt pågrepet i Gøteborg. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 5

6 Utfordringer for en såret Verdens sjette folkerikeste stat har enorme utfordringer fra flere kanter. Sommerens flomkatastrofe er langt fra avsluttet, og samtidig som de innenrikspolitiske hensynene er presserende har landet store sikkerhetspolitiske utfordringer både overfor nabolandene og verdenssamfunnet. Pakistan er en ung nasjon, formelt dannet etter splittelsen av India den 14. august Landsfaderen Jinnah hadde en sterk visjon om en egen stat for muslimene i vest og øst av det som da var Britisk India. Landets navn ble konstruert av forbokstavene til store provinser i området. Imidlertid har forholdet til storebror India aldri vært konfliktfritt. For eksempel, da Øst-Pakistan med støtte fra India ville løsrive seg, hadde den pakistanske hæren lite å stille opp med. Bangladesh ble dannet i Demokratiet har overlevd flere kriser i India, mens Pakistan har hatt flere år med militært styre enn med sivil stat. Ifølge NRKs utenrikskommentator, Gro Holm, kan naturkatastrofen føre til en politisk unntakstilstand, der de væpnede styrkene igjen griper makten. Pakistanske myndigheter er dramatisk på defensiven. For øyeblikket er forsvarssjefen, general Kayani, langt mer populær enn både president og statsminister. I forbindelse med flomkatastrofen var det igjen hæren som ordnet opp og som var synlig til stede mens president Zardari tok seg tid til en rundtur i Europa. Flomkatastrofen Et kraftig monsunregn i Khyber Pakhtunkhwa, Sindh, Punjab og Balochistan - provinsene nordvest i Pakistan i juli - førte til det generalsekretær i FN, Ban Ki-Moon, har kalt den verste naturkatastrofen han har sett. Mer enn 21 millioner mennesker skal ha blitt direkte berørt av hendelsen, et tall som overstiger jordskjelvet på Haiti i 2010, tsunamien i Det indiske hav i 2004 og jordskjelvet i Kashmir i til sammen. Ifølge tall fra den pakistanske regjeringen kan så mye som 80% av de som er rammet av flommen, være kvinner og barn. På et tidspunkt lå en femtedel av Pakistans landareal under vann. Tallene for antall omkomne varierer, men FN anslår at rundt pakistanere har mistet livet som en følge av naturkatastrofen. Den pakistanske nasjonaldagen 14. august ble ingen vanlig feiring. Den viktigste institusjonen i den pakistanske staten forsvaret avlyste alle markeringer og disponerte markeringsbudsjettet til hjelp for flomofrene. Tall fra Verdensbanken i midten av oktober estimerer skadene på Pakistans infrastruktur, jordbruk og andre sektorer til å være rundt 9,5 milliarder dollar. Dette tallet referer kun til den eksisterende verdien av broer, veier, avløp etc. og ikke til hva det vil koste å erstatte disse med nybygg. 5,9 millioner mål dyrket mark ble ødelagt, et enormt tap for landets jordbruk, Pakistans viktigste industri. Hjelpeorganisasjoner har hatt vanskeligheter med å samle inn tilstrekkelige midler til 6 Folk og Forsvar

7 i kø nasjon flomofrene. Det relativt lave tallet på antall omkomne blir av noen kommentatorer pekt på som årsaken til dette, andre peker på at frykt for korrupsjon og ineffektivitet i Pakistans sentralforvaltning gjør at innsamlingsaksjonene ikke er ubetingede suksesser. Terrorisme De innenrikspolitiske utfordringene er altså store, og samtidig ser verden til Pakistan med sikkerhetspolitiske argusøyne. 18. oktober meldte CNN at en høytstående kilde i NATO mente å vite at Osama Bin Laden er i dekning i det nordvestlige Pakistan. Bin Laden skal bo nær nestleder Ayman Al-Zawahiri, men ikke sammen med ham. NATO tror, ifølge CNNs kilde, at lederskapet i terrororganisasjonen blir beskyttet av lokale pakistanere og medlemmer av Pakistans etterretningstjeneste. al-qaida-ledelsen skal de siste årene ha beveget seg fra fjellområdet Chitral, nær grensen til Kina, til Kurram-dalen nær Afghanistan. Bin Laden forventes nå å oppholde seg nær Tora Bora-fjellene, som var et viktig maktsenter for Taliban før den USA-ledede invasjonen i Tora Borafjellene ble utsatt for intens bombing i den innledende jakten på Bin Laden. NATO tror også at tidligere Taliban-leder Mullah Omar har hatt opphold i de pakistanske byene Quetta og Karachi de siste månedene. Pakistan nekter for at etterretningstjenesten har noen forbindelser med al-qaida. Av Harald B. Borchgrevink FAKTA: Det nordvestlige Pakistan, der Bin Laden er antatt å ha gått i dekning, er i stor grad styrt av stammesamfunnene FATA (eng: Federally Administered Tribal Areas). FATA er delt inn i syv stammeområder mellom provinsene Khyber Pakhtunkhwa og Balochistan i sør og grensen til Afghanistan i nord, og nyter stor administrativ autonomi fra resten av Pakistan. Det bor rundt 3,5 millioner mennesker i dette området, rundt 2% av Pakistans befolkning. Kun 3% av disse bor i etablerte tettsteder eller byer, noe som gjør FATA til den mest rurale administrative enheten i Pakistan. Mellom Afghanistan og Pakistan gjelder en grense som aldri er avtalt, men ble trukket av britene for 117 år siden. Der gjelder også til dels britiske lover, og pakistansk sentralmakt har svært lite den skulle ha sagt. Da dette området også er et av områdene som lider mest under flomkatastrofen, vet Taliban og al-qaida-lojale organisasjoner å utnytte situasjonen. De hevder selv å ha godt over hjelpearbeidere i sving i FATA-området. USA har selvsagt merket seg FATA som et kjerneområde for terrorisme, og har intensivert angrepene med ubemannede dronefly, såkalte UAV (eng: unmanned aerial vehicles). President Barack Obama har gjort bruken av UAV til sitt fremste våpen i kampen mot terror, og stilnet kritikere som så for seg at bruken av disse skulle forsvinne sammen med retorikken til tidligere president Geroge W. Bush. Det er liten tvil om at bruken av disse droneflyene har satt al-qaida tilbake i regionen, men samtidig er denne unilaterale bruken av makt gjenstand for kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner, advokater og Pakistan selv. UAV og FATA er forøvrig et av hovedpunktene i strategiske samtalene som USA og Pakistan innledet i Washington 20. oktober. Et Taliban-kontrollert Afghanistan vil utgjøre en kraftig økt trussel mot det pakistanske regimet, og en destabilisert atommakt er farlig for oss alle. Foto: Scanpix Folk og Forsvar 7

8 Midtøsten - fredsforsøk og uenighet Striden rundt de israelske bosetningene på Vestbredden havnet raskt i sentrum av de nye fredsforhandlingene mellom palestinere og israelere denne høsten. Palestinerne varslet tidlig at de trekker seg fra videre samtaler hvis ikke byggingen igjen stanser. Utfallet av forsøket på nye fredssamtaler er fortsatt - nok en gang uvisst. Nok en gang er det blitt gjort forsøk på å få de to partene i tale. Nok en gang har samtalene gått i stå. De siste månedene har verdens øyne igjen hvilt på Midtøsten, på Israel-Palestina-konflikten og på forsøket på å skape fred. USA har engasjert seg, Frankrike har engasjert seg men igjen så stopper alt opp når det kommer til de israelske bosettingene på de palestinske områdene. Møte utsatt 17.oktober kom meldingen om at et planlagt møte mellom palestinernes president Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu var blitt utsatt. Møtet skulle avholdes i oktober, og var tenkt å være et forberedelsesmøte foran et planlagt toppmøte med ledere fra Midtøsten og Europa i slutten av november. Det er blitt opplyst fra israelsk hold at man forsøker å finne en ny dato, men det drøyer. Forholdet mellom israelere og palestinere er svært anstrengt etter at den israelske regjeringen igjen ga grønt lys til bygging av flere boliger for bosettere i det okkuperte Øst-Jerusalem, etter et opphold på 10 måneder. Israel okkuperte Øst-Jerusalem sammen med resten av Vestbredden under Seksdagerskrigen i FN har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekking fra de okkuperte områdene, og ingen land anerkjenner den israelske anneksjonen av Øst-Jerusalem. Så lenge okkupasjonen fortsetter vil derfor heller ingen land legge sine ambassader til Jerusalem som også er en av stridens kjerner i denne konflikten. Palestinerne har på sin side gjort det klart at de ønsker å ha Øst-Jerusalem som sin hovedstad i en fremtidig palestinsk stat. Tidspress Høstens forsøk på fredssamtaler er under et visst tidspress. Den arabiske liga gikk 9.oktober ut og ga USA en måned til å løse opp i den fastlåste prosessen. Ligaen har gitt beskjed om at etter en måned vil de arabiske landene søke alternative løsninger. President Abbas har søkt støtte hos Den arabiske liga for sin beslutning om å ikke delta i fredssamtalene så lenge de israelske bosetterene fortsetter byggingen av bosetninger på Vestbredden. Med utgangspunkt i å få på plass en fredsavtale innen et år, strandet det hele etter bare fire uker. President Abbas har også truet med å gå av, og skal ved et tilfelle ha sagt den en amerikansk spesialutsending at nye byggeaktiviteter på Vestbredden ikke bare vil føre til et sammenbrudd i fredssamtalene, men også til at den palestinske presidentens avgang. Det ble også sagt at presidentens avgang vil føre til at den palestinske selvstyremyndigheten oppløses, slik at ansvaret for de palestinske områdene overføres til Israel. For ingen i selvstyremyndigheten vil tilby seg å erstatte Mahmoud Abbas som president, og det vil ikke bli avholdt valg. Med andre ord, er situasjonen igjen helt fastlåst mellom de to partene og igjen er målet om fred veldig langt unna. Byggingen fortsetter Israel igangsatte altså igjen bygging av bosetninger på Vestbredden i månedsskiftet september/oktober, til tross for at den amerikanske presidenten Barack Obama i slutten av september gikk ut og ba landet om å forlenge byggestansen til gagn for fredssamtalene. Obama sa samtidig i sin tale i FN at et fredelig Midtøsten er avhengig av at verdens land forenes om hans plan for en palestinsk stat og et sikkert Israel. Han advarte om alvorlige følger hvis fredssamtalene skulle mislykkes. Obama sa også at i så fall vil mer blod flyte, og det hellige landet vil bli et symbol på verdens ulikheter, i stedet for et symbol på felles menneskelighet. Ham oppfordret hvert enkelt menneske til å velge fredens vei. Men Barack Obamas tro på at Mahmoud Abbas og Benjamin Netanyahu nå hadde fått motet de trengte for å få til en avtale holdt ikke denne gangen heller. Det gjør sannsynligvis heller ikke hans optimistiske tro på at en fredsavtale i Midtøsten vil være en realitet om et år. 8 Folk og Forsvar

9 Komplisert Bosettingsspørsmålet er svært betent. Bosetterne mener selv de har all rett til å bygge på de okkuperte områdene. Der bor de i små, jødiske samfunn omgitt av gjerder og en mur som skal hindre angrep fra palestinske naboer. I dag bor det cirka en halv million israelske bosettere på Vestbredden og i Øst- Jerusalem. Mange av boligområdene er forbundet med veier der palestinerne ikke har lov til å kjøre. Noen representanter i FN har sammenlignet systemet med det tidligere raseskillet i Sør-Afrika. Situasjonen er komplisert; på begge sider har partene krav, på begge sider handler det om mennesker som forsøker å leve sine liv til tross for ustabiliteten. Rundt fem millioner palestinere er i dag på flukt, mange av dem bor spredt rundt i flyktningleire i hele Midtøsten. De venter på en avklaring av situasjonen, og mange av dem håper på å kunne vende hjem en gang. Bosettingene, de palestinske flyktningenes status, Jerusalems posisjon i en tostatsløsning - er alle spørsmål som det må fattes enighet rundt før man kan få på plass en fredsavtale mellom Israel og Palestina. Dette er blant de samme punktene som ble forsøkt behandlet i Oslo 1 og Oslo 2-avtalene samt i Veikartet for fred på 1990-tallet. Foreløpig er det ingen løsning i sikte på noen av disse punktene, og palestinerne er krystallklare på at forhandlingene ikke kommer til å fortsette så lenge Israel fortsetter å tillate bygging av bosettinger. En hel verden Både israelerne og palestinerne er spredte folkeslag, mange av dem bor helt andre steder enn i Midtøsten. Konflikten mellom de to partene har pågått i mange år og hele verden følger den i håp om at man en gang skal kunne komme til enighet. Foreløpig ser det fortsatt svart ut. Mange hevder at konflikten også påvirker hva som skjer i resten av regionen, og både presidenten i Iran og organisasjonen al-qaida bruker palestinernes kamp i sin argumentasjon for hva de foretar seg. Iran betrakter Israel og USA som sine verste fiender. Det står ikke på viljen til å forsøke å sette i gang samtaler. Mange ganger er det blitt forsøkt å løse vår tids store utfordring. Men samtalene og meklingen stopper alltid, og det dreier seg hele tiden om de samme sakene. For å kunne snakke om at en fredsavtale i Midtøsten skal bli en realitet, må begge parter respektere hverandre nok til å komme hverandre i møte også i de vanskelige sakene. Det er svært lite sannsynlig at det vil skje i høst. Med den siste tids utvikling i prosessen, er det tenkelig at selv ikke den amerikanske presidenten lenger tror på sine egne ord fra september; fred innen et år. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 9

10 Eksplosiv 19.oktober stormet opprørere parlamentet og landbruksdepartementet i Tsjetsjenia. Noen uker tidligere ble 13 personer skutt og drept i separate angrep både i Tsjetsjenia og Dagestan, en annen russisk republikk. Urolighetene ser ut til å fortsette i et område med en svært blodig historie. Angrepet 19.oktober begynte med at en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften utenfor kontoret til parlamentets president. Omtrent samtidig ble så landbruksdepartementet angrepet. Flere personer ble også tatt som gisler. Minst seks mennesker ble drept i sammenstøtene som fulgte; tre arbeidet i parlamentet, tre var opprørere. Urolighetene noen uker tidligere førte blant annet til at en kvinnelig rektor ble skutt og drept i sitt eget hjem i byen Makhatsjkala i Dagestan. Islamistiske opprørere, russisk politi og russiske soldater møttes i skuddvekslinger i ulike deler av det nordlige Kaukasus. Til tross for at Russland har erklært seier i kampen mot separatistene og den russiskvennlige presidenten Razman Kadyrov styrer Tsjetsjenia med jernhånd, har ikke russerne klart å stoppe flere skyteepisoder og bombeangrep som har funnet sted de siste månedene. Krigene Tsjetsjenia og Dagestan er russiske republikker som grenser til hverandre, og som ligger nord for den store kaukasusfjellkjeden. Tsjetsjenia er i dag oppdelt i 14 administrative områder, hovedstaden heter Groznjy og det bor litt over en million mennesker der. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet, fulgte også Den tsjetsjenske-ingusjetiske republikken samme skjebne. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet, men deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev. I perioden pågikk den første av de tsjetsjenske krigene; russiske styrker angrep Tsjetsjenia, men tsjetsjenske motstandsstyrker drev geriljakrig fra fjellene og russerne trakk seg ut etter å ha undertegnet en fredsavtale våren Avtalen ga Tsjetsjenia omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Så i 1999 angrep tsjetsjenske styrker, ledet av Sjamil Basajev, landsbyer i Dagestan. Noe senere startet en serie terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette førte til at Vladimir Putin, daværende president i Russland, beordret russiske styrker inn i Tsjetsjenia på nytt, og i 2002 satte føderale myndigheter inn lokale styresmakter i Groznyj. Etter at russerne overtok kontrollen over kontorene i hovedstaden har det vært få regulære trefninger. Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep; et av de mest kjente er angrepet på skolen i Beslan i Nord-Ossetia høsten 2004 der mennesker ble holdt som gisler. Denne høsten har altså urolighetene på ny blusset opp i den herjede republikken. Kompliserte forhold I Dagestan er det slik at selv om republikken er russisk, er bare en liten andel av innbyggerne russere. De 2,5 millioner innbyggerne er fordelt på mange forskjellige folkegrupper, mer enn 30 i tallet. Den største av dem er avarene, i tillegg bor det darginere, kumykker, lesginere, tabasaranere og nogaiere der. Islam er hovedreligionen. Grunnloven slår fast at alle folkegruppenes interesser skal ivaretas, noe som selvsagt er krevende. Sommeren 1999 brøt det altså ut væpnet konflikt i Dagstan, etter at islamistiske opprørere fra Tsjetsjenia gikk til angrep på flere landsbyer og erklærte Dagestan for en 10 Folk og Forsvar

11 smeltedigel egen muslimsk stat. Harde kamper ble utkjempet mellom russisk politi og de islamittiske fundamentalistene. De sosiale og økonomiske forholdene i republikken ble forverret mot slutten av 1990-tallet med blant annet voksende arbeidsledighet (nærmere 40 %) og økende kriminalitet. Islamsk fundamentalisme vokste frem i takt med disse problemene. Situasjonen i Dagestan blir ofte sammenlignet med den i Tsjetsjenia. Russland har spesielle interesser i området på grunn av en oljeledning fra Aserbajdsjan som går via nettopp Dagestan og Tsjetsjenia. Tsjetsjenia i dag Forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sa i et intervju med Aftenposten i oktober at den siste tids handlinger i Tsjetsjenia kan sees på som en fortsettelse av konflikten på 1990-tallet. De som den gang kalte seg separatister, er i dag de som står bak selvmordsbomberne. Russland kalte den gangen krigen for en antiterroroperasjon, men gikk bredt inn med bakkestyrker og bombet hovedstaden. Wilhelmsen fortalte videre at det som skjedde i tiden mellom de to tsjetsjenske krigene, var at krigsherrene ble sterkere og mer religiøst radikalt anlagt. President Kadyrov har styrt brutalt og svekket opposisjonsbevegelsen men han har ikke klart å fjerne den helt. Opprørerne i Tsjetsjenia er i dag en blanding av religiøse grupper og separatister som fortsatt kjemper for selvstendighet, de er islamistiske grupperinger, men også militante grupperinger og folk som kjemper for den gamle saken om at Tsjetsjenia bør være selvstendig. Alt har smeltet sammen, mener Wilhelmsen. Mer ufred Det er ikke bare i Dagestan og Tsjetsjenia at det forekommer uroligheter. Nord- Ossetia, Sør-Ossetia og Ingusjetia har også vært utsatt for voldsepisoder og konflikter oppgjennom. Blant annet brakte en ingusjisk minoritet Ingusjetia og Nord-Ossetia i konflikt med hverandre tidlig på 1990-tallet; det begynte med enkelte tilfeller av vold og endte opp med åpen konflikt. Sentralmyndighetene i Moskva sendte raskt spesialstyrker til de to republikkene, og i årene etter har det rådet unntakstilstand i lange perioder. Ingusjetia ble etablert som egen republikk i juni Befolkningen er dominert av ingusjeter som er nært beslektet med tsjetsjenere og snakker et lignende språk. Cirka 20 prosent av befolkningen er tsjetsjenere og kun én prosent etniske russere. Republikken har tidvis hatt svært høy arbeidsledighet, og har også vært mottak for mange flyktninger fra naborepublikkene. Tsjetsjenske grupper har utført angrep mot ingusjetiske institusjoner. Sør-Ossetia Mens Nord-Ossetia er en russisk republikk, er Sør-Ossetia en del av Georgia. I 1989 stilte Sør-Ossetia krav om en høyere grad av selvstyre og etter hvert selvstendighet. Dette førte til voldsomme sammenstøt mellom ossetere og georgiere. Russiske styrker ble satt inn i området. I 1990 erklærte det sørossetiske øverste sovjet området som uavhengig innenfor rammen av Sovjetunionen. Georgiske myndigheter reagerte med å oppheve Sør-Ossetias autonome status. Kamper mellom ossetere og georgiere foregikk gjennom hele 1991, og tvang tusener av mennesker på flukt. Forhandlinger mellom Georgia og Russland førte til våpenhvile i 1992, og det er siden ført resultatløse forhandlinger om Sør- Ossetias fremtidige status. Situasjonen var stadig fastlåst etter at Georgia i 2005 fremmet forslag om utstrakt autonomi for utbryterrepublikken innenfor rammen av den georgiske nasjonalstaten. Dette ble avvist av Sør-Ossetias regjering, som under Eduard Kokoiti fastholdt kravet om full selvstendighet. Striden skjerpet spenningen mellom Georgia og Russland, som sterkt har støttet opp om Sør-Ossetia. Georgia hevder at Sør-Ossetia er i ferd med å bli politisk og økonomisk integrert i Russland. Russland hadde en fredsstyrke i Sør-Ossetia fra 1992, men i 2006 kom parlamentet i Georgia med krav om at russerne må forlate utbryterrepublikken. Sommeren 2008 brøt det ut krig mellom Georgia og Russland etter at Georgia forsøkte å gjenerobre kontrollen med Sør-Ossetia og angrep separatiststyrkene der. Etter en uke ble det undertegnet en fredsavtale. Russland trakk mesteparten av sine styrker tilbake i oktober Like etter ble Sør-Ossetia anerkjent som selvstendig stat av Russland, til store protester fra Georgia og flere vestlige land. Anerkjennelsen ble sett på som et russisk forsøk på å presse Georgia ytterligere, men også som en protest mot flere vestlige land som tidligere på året hadde anerkjent Kosovo. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 11

12 Nordisk forsvarss I begynnelsen av november i fjor ble det skrevet nordisk historie. Da ble det undertegnet en avtale om nordisk forsvarssamarbeid gjennom opprettelsen av NORDEFCO, Nordic Defence Cooperation, som inkluderer hele spekteret av Forsvarets virksomhet. Dette styres gjennom møter på forsvarsministernivå, to ganger i året. Formannskapet roterer mellom de nordiske landene. I år har Norge formannskapet. Det er ikke noe nytt at de nordiske landene ønsker å samarbeide på forsvarssiden. Det har skjedd mange ganger før, men da har det nesten alltid strandet på at en eller flere sterke naboer i vårt nærområde har stukket kjepper i hjulene for dette. Det stadig dypere samarbeidet er meget positivt, og bygger på en økende tillitt statene imellom, når det kommer til forsvarsspørsmål og felles interesser. Dette til tross for at grensene for de store internasjonale samarbeidsorganisasjonene NATO og EU går tvers igjennom de nordiske landene, med Norge, Danmark og Island som er NATOmedlemmer og Finland og Sverige som er medlemmer av EU. Danmark er også EU-medlem, men har unntak for den delen av EU som omhandler forsvars- og utenrikspolitikk, noe som paradoksalt nok gjør det enklere for Norge å samarbeide militært med EU enn det er for Danmark. Veien fram mot dette dypere nordiske samarbeidet har gått gjennom enkeltprosjekter, som stadig har økt i antall, og samarbeidet har vokst fram i stadig økende grad. De bredere formene for nordisk samarbeid har tidligere vært organisert gjennom NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) når det har dreid seg om operasjonelt samarbeid, NORDAC (Nordic Armaments Cooperation) når det har dreid seg om materiellsamarbeid og NORDSUP (Nordic Supportive Defence Structures) når det har dreid seg om kapabilitetssamarbeid. De ulike landenes samarbeid innenfor de forskjellige delene i NORDEFCO, skjer på frivillig og ikke-forpliktende grunnlag. Dette innebærer at man ikke behøver å delta i alle deler av samarbeidet, og i hvilken grad man ønsker å delta i de ulike prosjektene også blir regulert av det enkelte lands egne ambisjonsnivå. En medvirkende årsak til at dette samarbeidet kommer på plass nå er den økonomiske situasjonen, men man har også sett at samarbeidet har fungert godt i internasjonale operasjoner, som f. eks Afghanistan, og gjennom felles operasjonsplanlegging, som gjennom Nordic Battlegroup. Thorvald Stoltenberg-rapporten har også vært en inspirasjonskilde, og den peker på mulige retninger samarbeidet kan ta i framtiden, men foreløpig har ikke samarbeidet strukket seg så langt som rapporten anbefaler. Gjennom å samarbeide innenfor logistikk, vedlikehold, utdanning og trening, hvilket forenkles av samarbeidet om materiellanskaffelse, så oppnås en økt ressurs- og kostnadseffektivitet. Dette gjør også at samarbeidet og den felles forståelsen i forbindelse med internasjonale operasjoner, og annen operativ virksomhet som luft- og sjøovervåkning forenkles. Finland, Norge og Sverige samarbeider trilateralt innenfor NORDEFCO-rammen. Disse landene har funnet hverandre og ambisjonsnivået er meget høyt. Det har for eksempel blitt utarbeidet en forstudie for en felles mekanisert bataljon (MekBat 2020). Anledningen til at man har begynt med en slik type avdeling, er at den er svært materiell-, utdannings-, og logistikkintensivt. Det gjør at man får frem kritiske punkter for harmonisering, samt kan nyte godt av fordeler gjennom sambruk av utdannings- og treningsfasiliteter. 12 Folk og Forsvar

13 amarbeid NORDEFCO Organisation Ministers of Defence State Secretaries / Permanent Secretaries Secretariat Nordic Defence Policy Steering Committee CAPABILITIES Nordic Military Coordination Committee CAPABILITIES POLICY OPERATIONS OPERATIONS Chiefs of Defence FAKTA om NORDEFCO: NORDEFCO styres av de nordiske forsvarsministrene, som treffes to ganger i året. For å gjennomføre de beslutninger som tas har ministrene en departemental styringsinstans, den såkalte Policy Steering Committee, PSC. Sveriges forsvarsattaché, oberst Ingemar Gustafsson Coordination Staff Finlands forsvarsattaché, kommandør Olavi Jantunen Policy Steering Committee, PSC PSC består av tjenestemenn fra de respektive lands Forsvarsdepartement. Samarbeidet på departementsnivå definerer mål og policy. I PSC håndteres saker som er initert av forsvarsministrene, samt forslag fra det militære samarbeidsnivået, Military Coordination Committee, MCC. mener at det svensk-norske artillerisystemprosjektet Archer kommer til å vise hvordan dette samarbeidet konkret fungerer, og hvordan det må utvikles. Archer-projektet berører nesten alt som inngår i NORDEFCO, fra industrielt samarbeid, anskaffelse og evaluering, samt hele kjeden som berører logistikk, vedlikehold, utdanning og trening. ser fordypningen av NORDEFCO - intensjonene som veldig viktige. At samarbeidet går i retning av en integrering av forsvarsmaktene med felles utdanning og trening virker tillitskapende og kan også fremme industrisamarbeidet. Internasjonalt kan vi ha som mål å stille opp under et felles nordisk flagg. Military Coordination Committee MCC samordner og leder arbeidet på forsvarsfaglig nivå. MCC er også ansvarlig for å iverksette de beslutninger som er fattet av ministrene eller PSC. Av Anders Kämpe Foto: Anders Kämpe/privat Folk og Forsvar 13

14 Hopen - ishavsøy og meteo Jeg velger å begynne med å plassere denne øya med navn Hopen, ved Svalbard. Etter det jeg vet er det mange plasser med dette navnet i Kongeriket Norge. Men den øya jeg skal fortelle om, ligger sørøst for øygruppen Svalbard i Barentshavet på 76 grader, 30 min N og 25 grader 00 min Ø. Hopen er lang og smal; 34 km lang og fra 0,5-2,5 km brei. Øya har en rik og variert historie. Historien forteller at de første gikk i land og overvintret allerede i De satte opp tre små hytter og drev med rev og isbjørnfangst, og fangsten var av det store slaget; 89 isbjørner og 26 rev. Karene var godt fornøyd. Neste overvintring fant sted i , også for fangst. Nederlandske sjøfarere var her så tidlig som på 1600-tallet for å drive jakt og fangst. En globus fra 1612 forteller om en øygruppe sør-øst for Spitsbergen som ble kalt Verlaten Eylandt - Den øde eller forlatte øya. Engelskmennene kan fortelle at de oppdaget øya her i 1613 med fangstskuta Hopewell. Øya ble deretter kalt for Hope Island, Håpets øy og siden bare Hopen på norsk. Gamle spekkovnruiner sies å stamme fra fangst av hvalross og sel på tallet. Det sies også at russerne drev med fangst av hvalross og sel ved øya før engelskmennene kom hit. Hopen har sin historie ikke bare fra fangst, men også med mange år som meteorologisk stasjon. De første meteorologiske observasjonene kom i gang i Mange nordmenn har vært innom her, og det har vært sendt værobservasjoner siden da i en eller annen form. Tyskerne hadde under siste verdenskrig også sine værobservasjoner her. Den norske marine drev værobservasjoner i et par års tid for Værvarslinga for Nord-Norge. I 1947 overtok Værvarslinga for Nord-Norge driften av stasjonen, og har innehatt drift og ansvar siden da. Nordmenn har hatt sitt virke på ettårskontrakter og halvårskontrakter her ved stasjonen. Halvårskontrakter har eksistert i en 20 års tid. Jeg vil fortelle litt om oppholdet og de daglige gjøremålene på stasjonen for siste halvår av Jeg har arbeidet her som meteorologifullmektig og fagarbeider. Ishavsstasjonene i Arktis omfatter stasjonene på Bjørnøya, Hopen og på Jan Mayen. Besetningene fordeler seg slik; med ni personer på Bjørnøya, fire på Hopen og fire på Jan Mayen. Besetningene har halvårskontrakter, og skiftes ut for Bjørnøya og Hopen i månedsskiftet november/desember og mai/ juni. Jan Mayen skifter besetning i mars/april og i september/oktober. Værvarslinga for Nord-Norge lyser ut stillingene, og ansetter kvalifiserte personer til de forskjellige stillingene. Stillingene består av stedlige ledere, meteorologifullmektig, kokker og personer med teknisk bakgrunn. Alle nye personer som skal til en av stasjonene møter til opplæring og kurs i Tromsø før avreise. Noen kan bli sendt andre plasser for kurs med mer spesialisering. Dette kan variere fra en til to uker. For mitt vedkommende søkte jeg permisjon fra min jobb i Bodø, og fikk den innvilget og møtte til kurs i værobservasjoner ved Værvarslinga for Nord- Norge i Tromsø i slutten av mai Dette er opplæring i observering av forskjellige typer skyer, mengde skyer, vær på stasjonen, synsvidde og vær opptil de siste seks timer. Dette utrykkes i form av tall, og observeres og sendes inn hver tredje time hele døgnet året igjennom. Trykk, temperatur, vind og vindretning blir målt ved hjelp av instrumenter som er plassert her ved stasjonen. Dette blir også sendt inn hver tredje time. Dette er værobservasjoner som danner grunnlag for videre utarbeidelse av værmelding. Akkurat det ser ikke vi så mye til, men det er garantert bruk for det vi sender fra oss. Værobservasjonene består av tall og hvis ikke disse står i forhold til hverandre blir vi fort korrigert i form av en mail eller en telefon fra Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Dette viser at det er bruk for oss, og at arbeidet vi gjør her er viktig for mange mennesker og instanser. Værmelding for maritime områder leses over radio to ganger i døgnet her fra Hopen. Her på Hopen er vi fire menn som har vært her siden den 8. juni Vi dro med Kystvakta noen dager tidligere fra Tromsø, og med noen dager i åpen sjø og innom Bjørnøya med ny besetning kom vi fram til Hopen. Det er ingen kai her, så ilandføringen av gods og utskifting av gammel til ny besetning er med liten båt med påhengsmotor. Dette går stort sett fint, men området rundt øya er langgrunt så bølgene kan bli nokså høye. Ved behov kan derfor helikopter settes inn, som er noe enklere for oss. 14 Folk og Forsvar

15 rologisk stasjon Hva gjør så at fire personer vil leve sammen i et halvt års tid såpass avsondret som det er her? Spørsmålene kan være mange og svarene enda flere og ulike. Vi har ikke de vanlige tingene rundt oss her som vi ellers er vant til fra der vi kommer fra. Jeg tenker på butikker, ferske aviser, post, venner, familie, cafèer og lignende. Jeg har likevel inntrykk at de fleste finner seg godt til rette i sin nye tilværelse. Det er tross alt bare fire personer å forholde seg til gjennom et halvt år. Så skal det sies at vi også har fire hunder her på stasjonen som skal fungere som varslere ved besøk av isbjørn. Deres navn er Grumant, Nanuk, Tyson og Titiana. Noen søker seg hit av ren eventyrlyst, andre ønsker å få se isbjørn, noen ønsker et jobbskifte hjemmefra og andre synes det er et kult liv å leve her oppe uten alt dette vi har rundt oss til vanlig. Andre kan være ihuga friluftsmennesker, og ønsker å se Arktis gjennom et jobboppdrag. Og noen søker seg hit for å tjene litt bedre enn på den jobben har hjemme. De jeg deler dette halvåret med kommer fra Bamble i Telemark, Oslo og Tromsø. Alle har sine jobber hjemme som de har permisjon fra, eller det passer slik inn at det var praktisk mulig å gjennomføre et opphold her på Hopen. Stedlig leder har vært her fire somrer på rad, kokken har sin andre sommer her oppe og jeg og meteorologifullmektigen er førstereisgutter. Siden noen har vært her flere ganger og søker seg tilbake kan det tyde på at de trives med dette livet her. Arbeidsoppgavene, i tillegg til værobservasjonene, er å drifte stasjonen på en tilfredsstillende måte. Stedlig leder har hovedansvaret for alle gjøremålene og fordeler dem videre til oss. All aktivitet skal rapporteres innen utgangen av hver måned. Stasjonen har egen kokk som skal sørge for at vi får riktig og god mat. Det er de lekreste retter som blir servert, og all skryt til ham. Jeg har ansvaret for de tekniske gjøremålene med diverse dieselfyllinger, oljeskift, følge med på aggregater og lignende. Vi alle deltar og hjelper hverandre når det trengs. Meteorologifullmektigen sørger for stabil vannforsyning gjennom hele sommersesongen. Ellers har vi to-tre forsyninger som kommer per båt gjennom sesongen. Da er det proviant og andre varer i bestilling. Dette blir lastet ombord i Tromsø og fraktet med Kystvakta hit. Hva finner vi på når vi ikke jobber og ønsker å ha en meningsfylt fritid? For å si det sånn, vi kan ikke dra så langt, så vi må finne på noe her på stasjonen. Vi kan gå turer med hundene rundt på øya. Det finnes treningsrom for den aktive. Stasjonen har et snekkerverksted som er mye brukt av besetningen. Ellers er det et godt utvalg av lesestoff; hyllene er fulle av bøker. TV og internet blir mye brukt. Stasjonen har badstue og badestamp. Etter den ukentlige vasken av stue, kjøkken og fellesarealer på lørdag fyrer vi badestamp og badstue. Dette er et flott avbrekk for å føle at helga er i hus. Badstue og badestamp er begge vedfyrt så det er om å gjøre at vi har tørr ved tilgjengelig. Drivtømmer innenfor stasjonsområdet finner vi i fjæra. Ved opphold på stasjonen og ved turer må vi alltid vise den største varsomhet overfor isbjørn. Vi må ha et årvåkent blikk for dette og alltid ha med skremmeskudd og rifle ved utendørs opphold. Hopen er et veldig stort isbjørnområde Vi har sett isbjørn en gang svømmende i havet i sommer. Hvalross har vi sett en gang og sel dukker ofte opp. I sommer var det yrende liv med hekkende fugler rundt oss. Inne på stasjonsområdet hadde vi ærfugl som fikk frem unger, og de siste forlot i begynnelsen av august. Sommeren har vært fin med mye godt vær og fine temperaturer. Det har blitt eventyrlige turer for oss til fangsthyttene rundt på øya for å stikke innom og ta en rast og en kaffetår og noe å bite i. Besøk har vi hatt jevnt i løpet av sommeren. Vi har hatt fugletellere fra Polarinstituttet, Sysselmannen med sine folk, Kystvakta i forbindelse med forsyninger. Disse blir tatt godt imot med traktering fra vår side. Det som er felles for disse, er nesten alle ønsker å bade i sjøen, benytte badstue og få et diplom for å ha badet i havet i veldig lav temperatur. Det er noe eget med dette, og de setter diplomet veldig høyt for å bade så langt nord i veldig kalt sjøvann. I skrivende stund begynner det å bli kort tid igjen her for sommerbesetningen. Isen lar fortsatt vente på seg, den som innhyller hele øya om vinteren. I begynnelsen av desember drar vi hjem med et godt opphold bak oss, og med mange gode minner. Kontakter er knyttet og vi har får et innblikk i dette med vær og hva Norge eier av havområder rundt oss. En del gjøremål venter ennå på oss før vi kan overlate stasjonen til ny vinterbesetning. En stor takk til Meteorologisk institutt, Værvarslinga for Nord- Norge som har gitt oss den unike muligheten for et jobboppdrag her på Hopen i seks måneder. Kanskje noen av oss kommer tilbake. En beskrivelse av Hopen som øy er brukt i en helt annen sammenheng, men syns jeg må ta den frem her: Ensomhetens, utilgjengelighetens og håpløshetens øy. Det forteller litt om hvordan det har vært her, tenker jeg. Av Lodve Lakså Folk og Forsvar 15

16 Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi denne gangen gitt ordet til Marit Nybakk (Ap), 3. visepresident på Stortinget og medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Arbeiderpartiet Hva er de 3 største sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står ovenfor i nær fremtid? 1. Potensielle terrorangrep mot storbyer, viktig infrastruktur og myndigheter/ ambassader. 2. Miljøforurensninger og klimaendringer i Arktis som kan endre livsgrunnlaget for mange mennesker. Utfordringer her er knyttet til sjøsikkerhet, miljøberedskap og bærekraftig utvikling. 3. Global sikkerhet er også viktige utfordringer for Norge. Fattigdom, regionale konflikter og klimaendringet utgjør vesentlige globale sikkerhetsutfordringer. Vi har et ansvar for FNs tusenårsmål og for å gjøre noe med klimaflyktningene, som allerede er flere enn dem som flykter fra kriger og konflikter. Det er viktig å fortsette arbeidet med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner i krig og når freden skal bygges. Resolusjonen fyller 10 år 31. oktober i år. Hva er Ditt Syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan? Norge deltar i ISAF styrken med mandat fra FN. Våre styrker gjør en viktig jobb for å sikre stabilitet, oppbygging og utvikling for den afghanske befolkningen. ISAF er for øyeblikket Norges viktigste internasjonale militære engasjement. Det er viktig at vi bidrar til bygge opp kapasiteten til den afghanske hæren og til politistyrkene. Også den norske bistanden utgjør et viktig bidrag til utvikling innenfor helse, utdanning og til tiltak for jenter og kvinner. Både bistand og militært nærvær er nødvendig for politisk, økonomisk og sosial utvikling i landet. Viktige utfordringer for det internasjonale nærværet er korrupsjon, opiumsdyrking og kvinnenes situasjon. hva er ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? Det er greit å delta i EU-operasjoner forutsatt at de har FN-mandat, det vil si er hjemlet i FNs Sikkerhetsråd. Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt? Verneplikten er viktig for legitimering av Forsvaret og som rekrutteringsbase for bl. a. spesialstyrker og internasjonale operasjoner. Verneplikten bør være kjønnsnøytral. Vi er nesten dårligst i Europa når det gjelder kvinner i Forsvaret. Hvis du kunne velge en eneste ting som ville gjøre det norske Forsvaret bedre. Hva ville det være? Og Hvorfor? Øke kapasiteten i Hæren og i spesialstyrker og innsatsstyrker (inkludert Heimevernets 016avdeling). Hvordan ser det norske Forsvaret ut om 10 år? Det norske forsvaret har gjennom det siste tiåret vært gjennom den nødvendige omstillingen fra et invasjonsforsvar til et fleksibelt innsatsforsvar, slik NATO også har krevd. Nå trenger ikke Forsvaret flere omorganiseringer, men en konsolidering og styrking innenfor nåværende struktur. 16 Folk og Forsvar

17 Kjøper pansrede patruljekjøretøy Forsvaret har signert en avtale med tyske Krauss Maffei Wegman (KMW) om å kjøpe 20 pansrede patruljekjøretøy av typen Dingo II. Det er lagt ned en betydelig innsats i å få tak i kjøretøyene. Målet med hurtiganskaffelsen har vært å skaffe til veie kjøretøy med økt beskyttelse raskt. Det har blitt arbeidet kontinuerlig med å sikre våre soldater i operasjonsområdet. Det stadig endrede situasjonsbildet og senere tids hendelser har ført til et behov for bedre beskyttede kjøretøy i Afghanistan. Dingo II vil øke beskyttelsesnivået og gi soldatene fortsatt god mobilitet. Dingo II er et velprøvd kjøretøy i Afghanistan. Forsvaret har vært heldige som fikk rask tilgang på disse kjøretøyene. Kjøretøystypen Foto: KWM har vært i operasjonsområdet i syv år, og har utviklet seg til å bli et velbalansert og meget godt beskyttet system. KMW har for øvrig etablert et godt logistikksystem i Afghanistan, noe som vil bidra til å holde kjøretøyene lettere i drift. Økt pansring er ikke en forsikring mot at liv kan gå tapt. Nær halvparten av kjøretøyene kan derfor i løpet av 2011 bli utrustet med minerulle og kunne brukes i forbindelse med ruteklarering. Ny norsk sjef for OMLT (Operational, Mentoring, Liaison Team) Oberst Johannes Nytrøen skal lede det norske, svenske og finske mentorbidraget i 1. brigade i den afghanske nasjonale hæren i seks måneder framover. Mandag 11. oktober tok han formelt over kommandoen i OMLT Brigade. ISAF legger stor vekt på å gjøre 1. brigade i den afghanske hæren bedre. Å etablere en brigade av den nasjonale afghanske hæren i Faryab er en del av et varig sikkerhetssystem for hele provinsen og dens innbyggere. For Brigade-OMLT handler det om å veilede de afghanske offiserene i 209. korps til å bli dyktige stabsoffiserer. Der er ingen Isaf-soldater som styrkebeskyttere når OMLT er ute av leir på oppdrag, så alle i teamet er prisgitt de afghanske styrkene. De nordiske offiserene skal veilede og hjelpe afghanerne slik at de kritiske funksjonene i en brigade virker som ett system. Det handler for eksempel om logistikk, samband og ildstøtte. Som seniormentor, det vil si mentorbidragets sjef, vil den norske obersten vektlegge sikkerhet i alt de gjør. Men det er viktig å minne om at det er en jobb som skal gjøres, og at den ikke er risikofri. Sikkerhetssituasjonen i 1. brigade er utfordrende, men det stilles krav til at alle operasjoner som skal utføres skjer på en gjennomtenkt måte. Kina og menneskerettighetene leserinnlegg Årets utdeling av fredsprisen setter med rette søkelys på Kinas mangel på respekt for menneskerettighetene. Her blir man dømt som forbryter til 11 års fengsel for å ha publisert noen få artikler med kritikk av kommunistpartiets politikk. Prisvinneren Liu Xiaobu har utfordret regimet ved blant annet å kreve et flerpartisystem i Kina, makthaverne i Folkerepublikken er tydeligvis redde for folkets dom. Hvis man mener å ha folket bak seg, hva er kommunistpartiet da redd for? India har til sammenligning et parlamentarisk demokrati som har eksistert siden uavhengigheten, og India er et stort og mangfoldig land med mange minoriteter som Folkerepublikken Kina. Og på Taiwan har man hatt en gradvis utvikling til et fungerende demokrati med frie valg på alle nivå, respekt for menneskerettighetene og presse- og forsamligsfrihet. Dødsstraffen blir heller ikke praktisert, med andre ord en helt forskjellig utvikling enn i Kina. På Taiwan er til og med kommunistpartiet legalisert. Det samme vil heller neppe med det første skje for Taiwans regjeringsparti KMT på fastlandet. Kina har som kjent mange minoriteter. Tibetanernes vanskelig situasjon er kjent gjennom Dalai Lamas utrettelige arbeid for reel selvbestemmelse for tibetanerne. Uavhengighet krever han ikke, men likevel blir han stemplet som en farlig terrorist og splittelsesmaker av kinesiske myndigheter. Både det tibetanske flagget og bilder av Dalai Lama er strengt forbudt i det kinesiskokkuperte Tibet. All opposisjon blir slått hardt og brutalt ned med harde fengselsstraffer og dødsdommer. Andre folkeslag i Kina lider dessverre samme skjebne. Uigurene bor i et område som de selv kaller Øst-Turkistan. Uigurfolkets leder i eksil Rabiya Kadeer, stemples også som terrorist sammen med hele eksilmiljøet. Hun har som Dalai Lama alltid tatt avstand fra vold og terror som virkemiddel i kampen for sitt folks rettigheter. Rabiya Kadeer har også fått Raftoprisen for sitt arbeid for menneskerettighetene. Før Stortingets utenrikskomite tidligere i høst reiste til Kina, mottok de et brev fra Den Norske Uigurkomiteen hvor de ber komiteen ta opp følgende med de kinesiske myndighetene: rettferdig rettergang i forbindelse med rettssakene etter urolighetene sommeren 2009, unngå bruken av dødsstraff, offentliggjøre en liste over fengslingene etter 5. juli 2009, fri adgang for utenlandske medier, også under rettssaker, en uavhengig gransking av hendelsene i juli 2009, sikre at fanger ikke blir utsatt for tortur, sette fri journalister som jobber for uigurske nettsider. Til slutt oppfordret komiteen kinesiske myndigheter til å forandre politikken i området slik at fremtidige uroligheter kan unngås. Dette gjelder først og fremst den religiøse og kulturelle undertrykkelsen og den økonomiske diskrimineringen av uigurene. Demokratiske reformer og respekt for menneskerettighetene er det som på sikt kan sikre fred og framgang for alle Kinas folk! Nils Tore Gjerde Folk og Forsvar 17

18 leserinnlegg La fregattene seile! Ifølge opplysninger i Aftenposten 26/9 vil kutt i bevilgningene til forsvaret neste år føre til at våre nye fregatter størstedelen av året blir liggende ved kai. Disse var i sin tid innkjøpt for suverenitetshevdelse i nord. Og suverenitetshevdelse her foregår som kjent ikke ved kai i Bergen. I år har de fire nye fregattene til sammen 8500 timer i nordområdene, timetallet skal neste år helt ned i 1920 timer, en dramatisk reduksjon spør du meg kan nemlig forsvaret disponere fem fregatter, og antallet seilingsdøgn reduseres i gjennomsnitt fra 75 til 42. Heimevernet vil også sterkt merke reduksjonene, enda færre HV-soldater vil få øve i 2011 enn i 2010, stikk i strid med hva som tidligere har blitt hevdet. Unntaksår blir med andre ord det normale. Men de langsiktige virkningene er etter mitt skjønn alvorligere enn fraværet av splittflagget i nordområdene. Når styrker ikke øves, mister de selvsagt både kompetanse og det en kaller operativ evne. Kompetansen forvitrer. En får i det lengste håpe at forsvarsbudsjett for 2011 ikke får de kutt som avisen antyder, minus en halv milliard, slik at både HV kan få et løft, og at våre hypermoderne fregatter blir brukt til hva de er tiltenkt. De har tross alt kostet den norske stat over 30 milliarder kroner! Nils Tore Gjerde Et forsvar tilpasset nye utfordringer 15. september 2010 blir en historisk dag. Da undertegnet Norge og Russland overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet, den såkalte delelinjeavtalen. Overenskomsten markerer slutten på en lang prosess som har pågått i 40 år. Det er historisk det som nå skjer. Delelinjeavtalen med Russland er et synlig bevis for at verden endrer seg. For ikke lenge siden gikk det første skip med jernmalm fra AS Sydvarangers gruver i Kirkenes gjennom Nordøstpassasjen til Kina. Helt utenkelig og umulig for bare få år siden. Ved at verden rundt oss endrer seg, endres også det sikkerhetspolitiske bildet. Nye utfordringer krever nye løsninger. I årets trontaledebatt i Stortinget kom det klart frem at Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, ikke har tatt inn over seg det nye sikkerhetspolitiske bildet. Forsvaret går i gal retning og det foretas en planlagt nedbygging av Forsvaret, hevdet Jensen. Det er trist at lederen av Stortingets nest største parti ikke kan mer om det norske Forsvaret og de store omstillingene som der foretas. Sannheten er at vi er i ferd med å få et av Europas mest moderne forsvar. Og da å påstå at Forsvaret går i gal retning og at det nedbygges, er ikke mindre enn et hån mot alle de soldater, befal og sivilt ansatte i Forsvaret som står midt oppi disse omstillingene. Det norske Forsvaret har sannsynligvis aldri vært bedre enn nå. La oss ikke glemme at vi har anskaffet nye transportfly, at vi noen år frem i tid får nye, toppmoderne kampfly, at vi med anskaffelse av et stort antall nye fartøyer antakelig får Europas mest moderne marine og at vi med nytt utstyr og stadig flere ansatte bygger opp Hæren vår. Verden endrer seg, da må også det norske Forsvaret endre seg. I dag kan vi ikke måle forsvarsevne utelukkende i hvor mange soldater som kan mønstres. Det holder ikke med et stort antall soldater med ryggsekk og feltspade, dersom vi skal ha et forsvar tilpasset de nye sikkerhetspolitiske utfordringene. Stortingets vedtatte langtidsplan for Forsvaret er Regjeringens styringsdokument. Store omstillinger er gjennomført og det vil fortsette i 2011 og Kombinert med effektivisering og omstrukturering internt i Forsvaret skal bevilgningene fra Stortinget økes. Det rødgrønne stortingsflertallet følger opp dette. Bedre helsetilbud for veteranene Hva slags behandling gir vi våre utenlandssoldater etter endt tjeneste? Veteranenes situasjon er en viktig sak, som opptar mange. For de veteranene som får problemer etter endt tjeneste, er det nødvendig med en bred oppfølging, og da står helsetilbudet sentralt. En spesiell rettighet for personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, er at de har krav på oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste. Videre har den sivile helsetjenesten det primære ansvaret for oppfølging. Erfaring viser oss at for mange veteraner kommer de psykiske reaksjonene først mange år etter avsluttet tjeneste, og etter at de er ute av Forsvaret. Reaksjonene kan være i form av posttraumatisk stressyndrom, angst og depresjon. Når slike lidelser oppstår, er det viktig at det sivile helsevesenet har den nødvendige kompetansen, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, til å møte veteranene på en god måte. Det er derfor positivt at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nylig varslet at hun neste år vil pålegge de regionale helseforetakene å etablere kompetansemiljøer om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress står sentralt i å spre denne kompetansen i helse-norge, ved å bidra med forskning, utdanning og veiledning om de traumer veteranene kan oppleve. Regjeringen har også varslet en handlingsplan våren 2011, som skal samle alle igangsatte og nye tiltak for å styrke veteranenes rettigheter, oppfølging og anerkjennelse. Vi kan - og bør - helt sikkert bli enda bedre på å synliggjøre støtte og anerkjennelse for veteranene, og ikke minst konkret handling for å gjøre noe med de mangler vi har i ivaretakelsen av våre veteraner. Dette er kvinner og menn som har gjort en svært viktig jobb på vegne av Norge. Veteranene fortjener gode og forutsigbare vilkår etter endt tjeneste. Av Sverre Myrli Av Tore Nordtun 18 Folk og Forsvar

19 Fittekvote Av Axel Hellstenius og Morten Skårdal bokanmeldelse Her er en bok som i et ungdommelig språk beskriver ungjenta Victorias møte med det norske Forsvaret av i dag, gjennom Hærens befalsskole på Rena. Starten på boka er litt preget av typisk kiosklitteratur - språk, men den tar seg raskt opp når handlingen forflyttes til befalsskolen. I tillegg til selve utdannelsen må Victoria takle både hemmelighold av kjæresteforholdet sitt, noen spøkelser fra fortiden i form av en voldelig far, og de utfordringer det byr på å være jente i et nokså mannsdominert miljø. Den noe eksplisitte boktittelen henspiller på kvotering av kvinner til Forsvaret. Vi følger henne og kameratene gjennom året på befalsskolen, og får et godt innblikk i hvordan det er å være befalselev i det moderne Forsvaret. Boka anbefales til ungdom som vurderer en befalsutdanning, og til voksne som ønsker et innblikk i dagens forsvarsmiljø. Forfatterne av boka møttes selv på befalsskolen i 1979, og mens Hellstenius nå er en etablert forfatter, særlig innen barne- og ungdomslitteratur, har Skårdal fortsatt sin karriere i Forsvaret, og er nå orlogskaptein. De har gjort grundig research og intervjuet en rekke befalsaspiranter, både gutter og jenter, i forbindelse med bokmanuset. Monica Mattsson Kvinner, fred og sikkerhet For ganske nøyaktig 10 år siden, nærmere bestemt den 31. oktober 2000 vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen var banebrytende, i det den for første gang i FNs historie belyste tematikken kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. Kvinner er nemlig ikke bare ofre i en konflikt, men også viktige aktører. Det er viktig at kvinner deltar på lik linje og er fullt involvert i alle tiltak for å opprettholde og fremme fred og sikkerhet, samt at kvinner må delta mer i beslutningsprosesser for forebygging og løsning av konflikter. Resolusjonen peker også på behovet for å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i alt fredsbyggende arbeid. Norske myndigheter utarbeidet i 2006 en handlingsplan, for gjennomføring av res Der ble det lagt vekt på viktigheten av å intensivere innsatsen både for å øke kvinners deltakelse i sivile og militære fredsoperasjoner, i fredsmekling og fredsbygging, og for å styrke beskyttelse av kvinners menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Under et besøk i FN nylig annonserte forsvarsminister Grete Faremo at Norge vil gi 6 millioner kroner til et 1325-prosjekt i regi av UN Women. Prosjektet skal bidra til at flere kvinner deltar i fredsprosesser, med det mål å styrke kvinners rettigheter i etterkant av konflikter. Prosjektet er todelt og skal både bidra til å øke den kvinnelige andelen meklere og den kvinnelige representasjonen i FNs meklerteam, samt forske på ulike måter kvinner kan delta i fredsprosesser. Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Plakater: Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India Nan Cecilie Johnstad: USA Nan Cecilie Johnstad og Rikke C. Arnulf: EU og NATO Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Annet: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati Temahefter: Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge Kai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Fritt Norge Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Fakta om Forsvaret 2010 Folk om forsvar Den norske Atlanterhavskomite: Kort info : Russisk-Ukrainske gassrelasjoner. 05/2010 Lawson w. Brigham; Arctic marine shipping assessment of the Arctic council 04/2010 Øystein Jensen; Norway s outer continental shelf limits in the Arctic 03/2010 Øystein Jensen & Svein Vigeland Rottem; International law and security policy perspectives in Norway s northern sea areas. 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. 01/10 Dag Kristiansen: Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU. 03/09 Einar Wigen: Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east 02/09 Jan Otto Johansen: 20 år etter muren 01/09 Robert Egnell: Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. Dr Eugene Kogan: Israel-NATO: Where to? Dr Vitaly Begma og Igor Taburets: Ukraine-NATO military cooperation Security Brief : 06/09 Christian Borch; Når politikken blir salgsvare. Security Brief : Harald Eie; Russia - will the economic hardships lead to changes in its energy policy? Security Brief : Ida Maria Oma; Norwegian participation in ISAF - Reasons and challenges Security Brief : 03/09 Julie Wilhelmsen; Russland maktkonsentrasjon og selvhevdelse Security Brief : 02/09 Johannes Rø; Amerikanske utenrikspolitiske ideer Security Brief : Bjørn Olav Knutsen; Civil-Military coordination in the European Union Dirketoratet for sivilt beredskap (DSB): Rasjoneringsberedskap Veileder for kriseplanlegging i kommunene Samfunnssikkerhet - Stolt av frivilligheten Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap annet: Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2010 NATO 2020 Future challenges Marshall-hjelpen 50 år