Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold"

Transkript

1 Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold Innhold Næringsstruktur og tilknytning til arbeidslivet Næringsstruktur Sysselsetting og arbeidsledighet Sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon Inntekt og utdanning Inntekt Utdanning Oppsummering og vurdering Boforhold Størrelse og alder på boligmasse Særskilt vedrørende barn og unge Barn, økonomi og sosiale forhold Økonomien i familien Barnevernstiltak Oppsummering og vurdering Helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnehage og skole Barnehage Grunnskole Skolestruktur videregående skole Skoleskyss Skolemat-tilbudet Muligheter for fysisk aktivitet i skoletida Oppsummering og vurdering Trivsel og mestring på skolen Trivsel og mobbing Mestringsnivå lesing Gjennomføring videregående opplæring (vgo) Oppsummering og vurdering Tabell- og figurliste Kilder og litteratur

2 Sammendrag og vurdering Lav arbeidsledighet Innvandrerne utgjør en stor del av veksten i sysselsetting Nord-Trøndelag har lav arbeidsledighet sammenlignet med hele landet. Antall sysselsatte har økt i fylket de seinere åra. Det er viktig å merke seg at innvandrere utgjør en stor del av veksten. Vi sliter med høgt sjukefravær og relativt høg andel med uførepensjon. Heldigvis har andelen uføretrygdede over 60 år og under 30 år gått ned. Når det gjelder inntektsnivå, kommer vi positivt ut sammenlignet med hele landet. Noen barn synes familien har dårlig råd Andelen barn i Nord-Trøndelag som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er heller ikke høg. Men knapt en tidel av barna synes at deres familie har dårligere råd enn andre. Andelen barn med omsorgstiltak er høgere i fylket sammenlignet med landet som helhet. Lav andel med høg utdanning Lavt mestringsnivå lesing Vi har lågere andel personer med høg utdanning i fylket sett i lys av tall for hele landet. Andelen som har gjennomført videregående opplæring er heldigvis høg, og gjennomføringsgraden har økt de seinere åra. Vi har mye å hente når det gjelder mestringsnivå for lesing og trivsel på skolen. Det er også viktig å merke seg de regionale og geografiske forskjeller. Videregående opplæring, utdanning og arbeid viktig i folkehelsesammenheng Det er nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt og gjennomfører videregående opplæring. I folkehelsesammenheng er det dessuten viktig at folk tar utdanning og deltar i arbeidslivet. En vesentlig oppgave for fylkeskommunen framover vil være å fortsette det gode arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Fylkeskommunen kan også på ulike måter bidra til at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet.

3 Bygge- og anleggsvirksomhet 8 % OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst- og levekårsforhold legger viktige premisser for helse og livskvalitet. Oppvekst- og levekårsforhold omfatter blant annet økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanning. Når det gjelder økonomiske forhold, ser en ofte på andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeidsforhold omfatter for eksempel tilknytning til arbeidslivet, sjukefravær og uføretrygd. Sentrale punkter i forbindelse med utdanning er andel med høgere utdanning og gjennomført videregående opplæring. Denne delen bygger på tall og materiale fra Regional utviklingsavdeling Nord- Trøndelag fylkeskommune (blant annet Grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi) og Avdeling for videregående opplæring Nord-Trøndelag fylkeskommune. Materiale fra NAV Nord-Trøndelag, Trøndelag forskning og utvikling (TFOU), Kostra/SSB og Folkehelseprofilene 203 og 204 (Folkehelseinstituttet FHI) er også benyttet. Næringsstruktur og tilknytning til arbeidslivet. Næringsstruktur Nord-Trøndelag er fortsatt det fylket i landet som har høyest andel sysselsetting innen primærnæringer i landet, men andelen har falt de siste årene og er nå på 7,4 prosent. Til sammenlikning var andelen i 2008 omkring ni prosent. Helse- og sosialtjenester sysselsetter mange mennesker (22 prosent). Det samme gjør varehandel, industri, undervisning og primærnæringer. Bergverksdrift og utvinning 2 % Andre 6 % Elektrisitet, vann og renovasjon 2 % Informasjon og kommunikasjon % Finansiering og forsikring % Uoppgitt 0 % Figur : Arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) i Nord-Trøndelag 202 etter næringer. Prosent. Kilde: SSB. 2

4 Indeks 2000=00.2 Sysselsetting og arbeidsledighet I Nord-Trøndelag har vi noe lavere andel arbeidsledighet enn landet som helhet. Samlet sett var arbeidsledigheten i 20 på 2,7 prosent i hele landet (av hele arbeidsstyrken), mens andelen i Nord-Trøndelag utgjorde 2,4 prosent (Folkehelseprofil 203-0). Når det gjelder utviklingen i andel sysselsatte over en lengre periode, følger Nord- Trøndelag i all hovedsak utviklingen på landsbasis. Vi har hatt en vekst i sysselsetting de seinere åra. Veksten avtok imidlertid noe tidligere i Nord-Trøndelag før finanskrisen i I Værnesregionen og i Innherred samkommune har veksten vært høyere enn i Nord-Trøndelag og landet sett under ett. Alle andre samarbeidsregioner har hatt lavere vekst enn fylket og landet sett under ett, men har hatt samme mønster, bortsett fra Fosen regionråd (Leksvik) og Indre Namdalen som har hatt en nedgang etter 2009/ Værnesregionen Sør-Trøndelag Innherred samkommune Norge Nord-Trøndelag Midtre Namdal samkommune Inn-Trøndelagsregionen Kystgruppen Fosen regionråd Indre Namdalen regionråd Figur 2: Endring i antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Samarbeidsregioner, Nord- og Sør- Trøndelag og Norge. Indeks. 2000=00. Kilde: SSB. Av alle sysselsatte i Nord-Trøndelag utgjorde sysselsatte innvandrere 6,2 prosent i 202. Til sammenlikning var andelen,9 prosent i 200. Figur 3 viser endringen i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag for perioden fordelt etter befolkningsgrupper. Totalt var veksten i denne perioden,6 prosent

5 Indeks 200=00 Indeks 2008= Gruppe : EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Alle innvandrere Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin- Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og Hele befolkningen Befolkningen eksklusive innvandrere Figur 3: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Som figur 3 viser, er det innvandrere som utgjør denne veksten. Om vi holder innvandrere utenfor, er det faktisk et fall i antall sysselsatte på 0,7 prosent i perioden Innvandrere i Gruppe : EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand vokser raskest, og er også den gruppen som utgjør den største delen av sysselsatte innvandrere med om lag 60 prosent i 202. Ser vi over en lengre periode som i figur 4, hadde Nord-Trøndelag også en sterk vekst i antall sysselsatte innvandrere fra , før utflatingen i For hele perioden har veksten i sysselsatte totalt vært drøyt ti prosent og fem prosent om vi holder innvandrere utenfor Alle innvandrere Hele befolkningen Befolkningen eksklusive innvandrere Figur 4: Endring i antall sysselsatte, sysselsatte innvandrere og sysselsatte eksklusive innvandrere bosatt i Nord- Trøndelag

6 . kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv Alle innvandrere 65 Befolkningen eksklusive innvandrere Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2*: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Hele befolkningen Tabell : Antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Nord-Trøndelag. Kilde: SSB *Tall for gruppe og 2 for mangler pga. brudd i tidsserien for disse gruppene. Andelen sysselsatte av innvandrerbefolkningen var i 202 6,6 prosent (tabell 2). Til sammenlikning var andelen for hele befolkningen 68,3 prosent Befolkningsgrupper Hele befolkningen 70,3 68,7 68,3 68,4 68,3 Alle innvandrere 6, ,4 59,5 6,6 Befolkningen eksklusive innvandrere 70,7 69,3 68,9 68,9 68,8 Tabell 2: Prosent sysselsatte personer i alderen 5-74 år i hver gruppe. Kilde: SSB.3 Sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon Nord-Trøndelag har "alltid" hatt et høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet (figur 5). Dersom vi går bak tallene, vil vi se at det ikke er flere sykefravær pr. arbeidstaker her i fylket. Årsaken til at vi totalt sett har et høyere sykefravær, ser ut til å ligge i at sykefraværene gjennomgående varer lengre. 9% 8% Gruppe *: EU/EFTA, Nord- Nord- Trøndelag 7% 6% 5% 4% Figur 5: Legemeldt sykefravær i landet som helhet og i Nord-Trøndelag Kilde: NAV..3 Sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon er en forkortet versjon av Veimo,

7 Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført fra. mars 200 for å samordne de "gamle" ytelsene attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger. De som på innføringstidspunktet mottok en av de nevnte ytelsene. ble konvertert over til AAP. Pr.. mars 200 hadde vi vel 5000 AAPmottakere i Nord-Trøndelag. Nå er antallet nede på knapt 400. Dette er personer som har svært ulike forutsetninger for eventuelt å kunne komme tilbake til arbeidslivet. Mange har både evner og ressurser som både næringsliv og samfunnet for øvrig har god bruk for. Det er en av Navs hovedoppgaver å støtte opp om, og legge til rette for at så mange som mulig i denne gruppen skal få muligheter til å komme tilbake til arbeidslivet. Selv om antallet AAP-mottakere er redusert relativt mye siden 200, har vi fortsatt en noe større andel av befolkningen på AAP her i fylket enn det som er snittet for hele landet. I Nord-Trøndelag hadde vi ved utgangen av oktober uførepensjonister. Det er 586 færre enn ett år tidligere og tilsvarer en reduksjon på 5,9 prosent. En vesentlig årsak til denne reduksjonen er at langt færre over 60 år nå blir uførepensjonert. Dette skyldes for en stor del pensjonsreformen som gjør det enklere for personer som sliter, å forlate eller redusere sin innsats i arbeidslivet «med stil» uten å måtte ta belastningen med å søke om uførepensjon. Tilgangen av nye uførepensjonister under 30 år går også noe ned. Men Nord-Trøndelag har fortsatt flere uførepensjonister i forhold til befolkningen enn landsgjennomsnittet Utviklingen i antall uførepensjonister i Nord-Trøndelag fra 980 til. halvår 203 Figur 6: Antall uførepensjonister i Nord-Trøndelag halvår 203. Kilde: NAV. Tall fra Folkehelsedirektoratet viser at andelen uføretrygdede i Nord-Trøndelag i alderen 8-44 år utgjorde 2,8 prosent mot 2,3 for hele landet i åra (Folkehelseprofil ). Folkehelseprofilen for 204 viser at vi har særlig stor andel uføretrygdede i alderen 8-24 år 4,5 prosent mot 3,9 prosent som er snittet for hele landet (Folkehelseprofil 204-7). Vi har altså en høg andel unge uføretrygdede. Her er det forskjeller mellom kommunene..4 Inntekt og utdanning Det er nær sammenheng mellom inntekt, utdanning og helse. Lav inntekt øker blant annet sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, psykiske problemer, sykdom og for tidlig død. Vi viser her til del 6 for nærmere beskrivelse av denne sammenhengen. 6

8 .4. Inntekt Lavinntekt er definert ut fra en relativ avstand til det generelle inntektsnivået i hele befolkningen (medianinntekt). Grupper som minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige er ofte overrepresentert blant dem med lav inntekt. Disse gruppene har gjerne svakere yrkestilknytning og lavere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet. Andelen personer i lavinntektshusholdninger økte noe i perioden fra 2005 til 2008, for så å gå ned noe i Da var andelen av befolkningen som bodde i en lavinntektshusholdning på 8,8 prosent i Nord-Trøndelag mot 9,5 på landsbasis. I 200 lav andelen for hele landet på 9,4 prosent mot 8,5 prosent i Nord-Trøndelag (Folkehelseprofil 203-8). I 20 var andelen økt til 9, prosent i vårt fylke og til 9,5 i landet som helhet (Folkehelseprofil 204-5). Vi finner forskjeller mellom kommunene i fylket. Når det gjelder inntektsulikhet, ligger Nord-Trøndelag bedre an enn landet som helhet (Folkehelseprofil P90/P0)..4.2 Utdanning Litt under halvparten av Nord-Trøndelags befolkning over 6 år har videregående skole som høyeste utdanningsnivå (46,9 prosent), mens knappe 30 prosent har kun utdanning på grunnskolenivå. I aldersgruppen år har 84 prosent gjennomført videregående skole og/eller høgere utdanning i Nord-Trøndelag mot 85 prosent for hele landet (Folkehelseprofil 203-4). Nord-Trøndelag ligger også under landsgjennomsnittet når det gjelder høyere utdanning av både kort og lang varighet. Oslo har størst andel innbyggere med høyere utdanning (46,5 prosent). I underkant av en femtedel av disse har lang høyere utdanning (mer enn fire år). I Nord-Trøndelag har knappe 24 prosent av befolkningen høyere utdanning. Kun 4, prosent av de med høyere utdanning i vårt fylke, har en lang utdanning. Fylke Grunnskole Vid. opplæring Høyere utd. kort Høyere utd. lang Østfold 33,8 43,3 8,6 4,4 Akershus 25, ,3 0, Oslo 2,4 32, 29,5 7 Hedmark 34,8 42,7 8,4 4, Oppland 3,9 45,5 8,4 4,2 Buskerud 30, 43,3 20,7 5,8 Vestfold 28,5 44,7 2,5 5,3 Telemark 3, 45,3 9 4,5 Aust-Agder 28,4 45,6 20,8 5,2 Vest-Agder 27,4 45,9 2,2 5,4 Rogaland 27,3 43,4 2,6 7,7 Hordaland 26,3 42,9 22,6 8, Sogn og Fjordane 27,3 48,3 20 4,4 Møre og Romsdal 29,5 46, 20, 4,3 Sør-Trøndelag 26 42,2 22,3 9,5 Nord-Trøndelag 29,4 46,9 9,6 4, Nordland 34,3 42,6 9 4 Troms 3,7 39,9 2 7,4 Finnmark 36,7 38,8 20, 4,4 Tabell 3: Andel av befolkningen 6 år og over etter utdanningsnivå 202 (personer mer ukjent utdanningsnivå er ekskludert i beregningene). Kilde: SSB. 7

9 Prosent Det er forskjeller i utdanningsnivå for kvinner og menn. Vel 28 prosent av kvinnene i Nord-Trøndelag hadde høyere utdanning i 202, mens andelen menn var vel 9 prosent. Imidlertid hadde en større andel menn (fem prosent) enn kvinner (3,3 prosent) lang høyere utdanning. 25,0 HU kort Kvinner HU lang kvinner HU kort menn HU lang menn 20,0 5,0 0,0 5,0 0, Figur 7: Utvikling i andel personer 6 år og eldre med kort og lang høyere utdanning (HU) etter kjønn. Nord-Trøndelag Prosent. Kilde: SSB..5 Oppsummering og vurdering Vi har en lavere andel arbeidsledige enn landet som helhet. Men sjukefraværet er høgere og vi har en større andel uføretrygdede. Heldigvis har andelen uføretrygdede over 60 år og under 30 år gått ned. Når det gjelder inntektsnivå, kommer vi positivt ut sammenlignet med hele landet. Andelen som har gjennomført videregående opplæring, er høg i Nord-Trøndelag. Vi har imidlertid enn lavere andel med høg utdanning i fylket enn landet som helhet. Særlig gjelder dette andelen med lang utdanning. Det er nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. I folkehelsesammenheng er det derfor særs viktig at folk tar utdanning og deltar i arbeidslivet. En vesentlig oppgave for fylkeskommunen framover vil være å fortsette det gode arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Et annet vesentlig bidrag er på ulike måter å legge til rette for at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet. 2 Boforhold 2. Størrelse og alder på boligmasse Tall kommer. 8

10 3 Særskilt vedrørende barn og unge I denne gjennomgangen benyttes noen indikatorer som brukes i Folkehelseprofilene fra Helsedirektoratet. Dette omfatter indikatorer som forteller noe om de økonomiske forholdene barna vokser opp under. I tillegg har vi sett på strukturelle forhold som virker inn på barnas muligheter til en god oppvekst som barnehage- og skoledekning og helsetjenestetilbud. Vi vet dessuten at det er en nær sammenheng mellom utdanning, arbeid og helse. Gjennomføring av videregående skole er derfor et sentralt punkt. Barn og unges opplevelse av skolehverdagen gir oss også interessant informasjon. Andre viktige forhold er samfunnets tilbud til barn og unge på fritida. Dette punktet er tatt inn under del 3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. 3. Barn, økonomi og sosiale forhold Forskning viser at familiens levekår generelt og inntekt spesielt har konsekvenser for barns oppvekst. Det er risiko forbundet med å vokse opp i familier med lav inntekt. Heldigvis ser det ikke ut til at forhold som skoletrivsel og forholdet til lærerne er influert av foreldrenes inntekt og levekår. 3.. Økonomien i familien De fleste familiene har det bra økonomisk, men dette gjelder ikke alle. En måte å beskrive barns økonomiske levekår på er å vurdere såkalt barnefattigdom. Et mål for barnefattigdom er andelen husholdninger med vedvarende lavinntekt. Sammenlignet med landet for øvrig er andelen barn som vokser opp i husholdninger med lav inntekt, liten i Nord-Trøndelag. En skal imidlertid være oppmerksom på at nær halvparten av de barna som vokser opp i husholdninger med lav inntekt, er barn med innvandrerbakgrunn. 2 Vi vet at økonomien i familier med en forsørger kan være dårligere enn i familier med to forsørgere. Andelen barn med en forsørger kan derfor si noe om de økonomiske levekårene barn vokser opp i. Folkehelseprofilen for 203 (Barn av enslige forsørgere 2) for Nord-Trøndelag fylke viser at andelen barn som har en forsørger, ligger på landssnittet. Det forekommer imidlertid forskjeller mellom kommunene i fylket. Det vises her til Folkehelseprofiler for den enkelte kommune. Merk at dette punktet er tatt ut i Folkehelseprofiler for 204. Selv om noen familier statistisk sett kommer dårlig ut økonomisk, trenger ikke det å bety at barn og unge selv synes de har dårligere råd enn de andre. Heldigvis har vi tall for dette i Nord-Trøndelag. I HUNT er det spurt om "Hvor god råd synes du at familien din har i forhold til de fleste andre?" Resultatene viser at vel ni prosent svarer at de synes deres familie har dårligere råd enn andre. Grunnet små tall for en del kommuner har vi ikke tall for alle, men tallene viser at det er forskjeller mellom kommunene Barnevernstiltak 4 Andelen barn som mottar tiltak fra barnevernet, kan si noe om både de økonomiske og sosiale forholdene barn og unge lever under. Barnevernstiltak inndeles ofte i omsorgstiltak og hjelpetiltak. Omsorgstiltak er blant annet tiltak som 2 Dzamarija: Barnefattigdom, SSB Se Barnevernstiltak bygger på Fleire barn under omsorg, SSB 203. Her finnes også statistikk. 9

11 beredskapsheim, fosterheim, barne-/ungdomsheim, bu-/arbeidskollektiv, rusmiddelinstitusjon, barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, psykiatrisk institusjon eller andre omsorgstiltak borte fra heimen. Når barnet er under omsorg, registreres alle tiltaka som omsorgstiltak. Barnevernstjenesten i verk hjelpetiltak når barnet og familien på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for det. Dette kan være støttekontakt, plass i barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet, opphold i senter for foreldre og barn eller andre støttetiltak for foreldre. Tall for 200 viser at forholdene i hjemmet oppgis som grunn til tiltaket hos over halvparten av nye barn med tiltak. Andre viktige årsaker til tiltak, er atferdsproblemer hos barnet selv, psykiske lidelser hos foreldrene, manglende omsorgsevne hos foreldre, foreldrenes rusmisbruk samt vold i hjemmet. Det er som regel ikke en enkelt grunn til at barnevernet kommer frem til at det bør iverksettes tiltak overfor et barn. Mange av årsakene er overlappende, og et tiltak kan også ha flere oppgitte årsaker. I Nord-Trøndelag mottok 5,4 prosent av barna i alderen 0-7 år barnevernstiltak. Andelen er høg i Nord-Trøndelag sammenlignet med andre fylker; i Sør-Trøndelag ligger andelen på 3,9 prosent, mens bare Finnmark, Troms og Telemark har høgere andel enn Nord-Trøndelag. Seks av ti barn med hjelpetiltak fra barnevernet i 200 bodde sammen med enten bare mor eller bare far. Medianinntekta var i 200, noe som er nesten 30 prosent lavere enn i alle barnefamilier. Over halvparten av familiene som mottok hjelpetiltak, var blant de laveste 20 prosentene i inntektsfordelinga. Nord-Trøndelag ligger også høgere enn landet som helhet når det gjelder hjelpetiltak med 26 pr. 000 barn mot 2,2 for hele landet Oppsummering og vurdering Andelen barn i Nord-Trøndelag som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er ikke høg. Men knapt en tidel av barna synes at deres familie har dårligere råd enn andre. Andelen barn med omsorgstiltak er høgere i fylket enn i resten av landet. Selv om flere barn i Nord-Trøndelag mottar tiltak fra barnevernet sammenlignet med landet forøvrig, trenger ikke dette å bety at familiene er dårligere stilt her. Tallene kan også indikere at barnevernstjenestetilbudet fungere bedre. Dette er forhold som bør undersøkes nærmere. 3.2 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Driftsutgifter til helsestasjon- og skolehelsetjeneste samt årsverk av helsesøstre er to mål for satsing på forebygging. Brutto driftsutgifter til helsestasjon- og skolehelsetjeneste måles i kroner pr. barn. I 2008 var utgiftene på kr pr. barn i Nord-Trøndelag. Seks fylker i landet bruker mer Hedmark bruker kr mot Rogaland som bruker Driftsutgiftene henger naturlig nok sammen med antall årsverk av helsesøstre på helsestasjonene. I 2008 var det 65 årsverk helsesøstre pr innbyggere i 0

12 alderen null til fem år i Nord-Trøndelag. Dette plasserer oss i øvre halvdel av skalaen; Troms har 78 årsverk mot 43 i Oslo Barnehage og skole Barnehage og skole er sentrale arenaer for forebyggende arbeid. Her har vi plukket ut noen forhold som kan si noe om kvaliteten på barnas dagligliv Barnehage Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har høgest andel styrere og pedagogisk ledere med godkjent førskolelærerutdanning (200). Vel 95 prosent av lederne har godkjent utdanning. Oslo har lavest snitt med 72 prosent mot 93, 3 i Sør -Trøndelag. 6 Mer materiale kommer Grunnskole Materiale kommer Skolestruktur videregående skole I Nord-Trøndelag har vi elleve videregående skoler og om lag 7000 elever er under opplæring. Det er et mål at nordtrønderske ungdommer skal oppleve skolen som et trygt sted å vokse, mestre og lære, og ta aktivt del i å skape framtidas bedrifter og produkter i Nord-Trøndelag. Beregninger viser at elevtallet i fylket forventes å synke relativt sterkt fram til 2020, for så å stige til over dagens nivå omkring Skolestrukturen har derfor vært debattert. Fylkestinget behandlet så seint som høsten 203 skolestrukturen og opprettholdt målet om at den skal være desentralisert og gi et robust utdanningstilbud. De offentlige videregående skolene skal fortsatt struktureres med tanke på at vi behøver både kombinerte distriktskoler med relativt lavt elevantall, kombinerte skoler i større regionsentra og skoler med fagspesialisering. Forskning viser at skolestørrelse generelt ikke har effekt på elevenes læringsutbytte. 7 Erfaringa i Nord-Trøndelag er at et godt, trygt og utviklende læringsmiljø med et noe snevrere fagtilbud kan veie opp for noen av de fordeler som en stor skole gir. Konsentrasjon av tilbud ville ha gitt større fagmiljø og mulighet for bredere tilbud av fag. Men dette kan komme i konflikt med behovet for spesialundervisning og undervisning av minoritetsspråklige. Dagens struktur medfører likevel at flere har lang reisevei. Målet er imidlertid at elevene bør kunne bo hjemme i alle fall det første året og at reisetida ikke bør overstige en time. Det er også et mål at skyssordningene skal være gode. Forskning viser at hybelboere lever mer usunt enn hjemmeboende. Dette kan medføre dårligere helse. 8 Det er derfor særlig viktig med god oppfølging av elever som må flytte på hybel. Både politikere, skoler og lokalmiljø i Nord-Trøndelag er opptatt av borteboende skoleelever og livssituasjonen deres. De videregående skolene har i samarbeid med kommunene satt i verk en rekke tiltak for å følge opp elever som er nødt til eller som har valgt å flytte hjemmefra for å gå på skole. I folkehelsesammenheng både med tanke på ungdommenes helse og med tanke på 5 Kilde: 6 Kilde: 7 Notat, Fylkestinget desember Breidablik og Meland: 200, Sørensen og Ursin: 200.

13 gjennomføring av videregående opplæring er det svært viktig at det gode arbeidet fortsetter. Det trengs også mer kunnskap om hybelboernes hverdag Skoleskyss Barn i grunnskole som har mer enn fire kilometer skoleveg, og ungdom i videregående skole som har mer enn seks kilometer skoleveg, skal ha skyss. Fylkeskommunen har ansvar for skyss av elever både i grunnskolen og i den videregående skolen. Inneværende skoleår (203/204) dreier det seg om ca elever i Nord-Trøndelag som får daglig skyss mellom heim og skole. Av disse går ca i grunnskolen, mens knappe sorterer under videregående opplæring. Målet for Fylkeskommunen er at barn og unge ikke skal ha mer enn en times samla reisetid, dvs. summen av gangtid, busstid og ventetid på skolen. Noen av førsteklassingene og en god del av de eldre barn har lengre reisetid. Dette skyldes ulike forhold. Elevtallet har de siste årene blitt kraftig redusert i de mest spredtbygde områdene i fylket og særlig gjelder det i Namdalen. Elevtallet er synkende både i grunnskolen og i den videregående skolen. Dette påvirker behovet for skoleskyss. Nedgangen i antall skysselever er faktisk større enn nedgangen i det totale elevtallet fordi folk flytter fra grisgrendte strøk til mer tettbygde strøk. Vi vet lite om eventuelle helsemessige belastninger ved lang reisetid og lange dager. Noe forskning viser at lang skyss kan medføre helserisiko. Men det kan være vanskelig å fastslå om det er reisingen i seg selv som er årsak, eller om reisingen medfører mindre aktivitet generelt for barn og unge. Lang reise vil ofte medføre tap av tid til andre aktiviteter som deltakelse på fritidsaktiviteter og hverdagsaktivitet Skolemat-tilbudet Det diskuteres hvorvidt skolemattilbudet har innflytelse på helse og livskvalitet. Det er imidlertid ingen tvil om at sunt og godt kosthold bidrar til å fremme helse og forebygge sjukdom. Særlig viktig er det at barn og unge innarbeider gode matvaner. Barn og unge tilbringer store deler av dagen på skolen. Skolen er altså en arena hvor det er behov for sunn og næringsrik kost. Offentlige grunnskoler Matserveringen i grunnskolene i Nord-Trøndelag er kartlagt av Trøndelag forskning og utvikling. 0 De aller fleste skolene har skolemelk- ordning, mens vel halvparten har skolefruktordning. Vel halvparten av skolene har andre tilbud i tillegg. Dette kan være skolekantiner eller tilbud om skolemåltid. De som ikke har servering, oppgir budsjettrammer, bemanningssituasjonen og manglende fysiske fasiliteter ved skolen som årsak. Det er noe ulik praksis ved de private grunnskolene, men alle de fire montessoriskolene i fylket serverer minimum ett måltid daglig. To skoler har skolelunsj, mens to skoler har skolefrokost. Flesteparten av elevene deltar i skolematordningen, mens noen har med matpakke som de spiser sammen med de andre. Ingen av de øvrige fire private grunnskolene har noen form for faste skolemåltider utover skolemelk og skolefrukt. Det serveres måltider til spesielle anledninger som for 9 Noreng Sjølie, Lyng Hansen og Nygård: Foredrag, Haugset og Nossum,

14 eksempel til jul/påske. Ved ett oppvekstsenter har man elevkantine en dag per uke, som elevrådet organiserer. Ett annet oppvekstsenter har kantinedag en dag i måneden. Når det gjelder den enkelte skole, vises til rapporten fra TFOU. Skolefritidsordninger (SFO) Av de offentlige skolene som oppgir å ha skolefritidsordning (SFO) ved skolen, har 60 prosent en eller annen form for servering. Det vanligste er å tilby smøremåltid bestående av brød og pålegg på ettermiddagen, mens det varierer mellom antall måltid som serveres. Varm mat tilbys til halvparten av skolefritidsordningene, mens en av tre serverer frokost. Halvparten av skolefritidsordningene finansierer kostnadene til matserveringen i SFO gjennom foreldrebetaling, mens en fjerdedel kombinerer SFOs egne rammemidler og foreldrebetaling. Videregående skoler Fylkespolitikerne har vedtatt at kantiner ved fylkets videregående skoler skal drives etter selvkostprinsippet, det vil si at ingen skal hente økonomisk utbytte ut av matsalget ut over inndekning av faktiske utgifter. Mattilbudet for videregående skoleelever deles inn i de to hovedkategoriene skolekantiner og skolemåltider. Skolemåltider er måltid som serveres til elevene gratis eller til svært lave priser, og som organiseres av skolen. Tre skoler serverer ett måltid i uka ved skolen. Det varierer hvilken type mat som serveres, og om det er gratis eller har en lav kostnad for elevene. Av i alt elleve videregående skolene i fylket har ni skoler skolekantine som er åpen daglig. Ved en skole har elevene imidlertid mulighet til å kjøpe mat fra kantina på kulturhuset som ligger like ved skolen. Ved den andre organiserer elevene enkelt matsalg når de har anledning. Det er imidlertid store forskjeller i hvilket mattilbud kantina har. Det omfatter alt fra salatbar, grove bagetter m/ forskjellig pålegg, grove rundstykker, ostehorn, frukt til pannekaker, pizza, diverse gryteretter, lasagne, wok, vårruller, hamburgertallerken, grøt, pølse og potetstappe, fish and chips, karbonader, kylling, gratenger, fisk m.m. De fleste videregående skolene i fylket er opptatt av at maten som tilbys elevene i kantina, skal være sunn. Åtte kantiner har ikke salg av brus. Ved en videregående skole selges det kun sukkerfri brus i kantina på skolen. Alle kantinene selger "andre søtsaker" Muligheter for fysisk aktivitet i skoletida I følge Opplæringsloven - a skal elevene på trinn ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Dette skal utgjøre 76 timer samlet for trinn. Fylkesmannen har oversikt over tilbudet ved de ulike skolene i Nord-Trøndelag. Denne oversikten viser at alle skolene oppfyller kravet, men det er store forskjeller skolene mellom. De fleste skolene har et tilbud om mellom timer, mens noen få skoler har 228 timer. Sistnevnte omfatter både private og offentlige skoler Oppsummering og vurdering Vi ser at det finnes et stort mangfold av ulike matserveringsordninger og ulike typer elevkantiner rundt om i skolene i Nord-Trøndelag. Det mest utbredte skolemåltidet i AVGO 203 3

15 grunnskolen er et enkelt brødmåltid/smøremåltid. Skolekantine er den vanligste formen for matservering i videregående skoler, der kantina drives etter selvkostprinsippet. En del større offentlige grunnskoler, spesielt ungdomstrinnene, har elevkantineløsninger. Når det gjelder skolefritidsordninger, serveres det en eller annen form for mat og måltider i tre av fem skolefritidsordninger i Nord-Trøndelag. De største utfordringene skolene har med å tilby sunn mat i kantina, er hovedsakelig forholdet mellom tilbud og etterspørsel. De fleste skolekantinene har etterspørsel av usunne produkter. Dersom kantina ikke tilbyr dette, viser det seg at mange elever oppsøker dagligvarebutikken i nærheten for å handle der. Det er en stor utfordring i å få flere av elevene til å velge sunne alternativ. I det videre folkehelsearbeidet bør en se nærmere på hva som kan gjøres for at barn og unge spiser sunt i skoletida. Særlig gjelder det videregående opplæring som Fylkeskommunen har ansvar for. Det er også stor variasjon i tilbud om fysisk aktivitet ut over det ordinære kroppsøvingstilbudet i grunnskolen. De som har tilbud om flest mulig timer, har imidlertid ikke mer enn en time ekstra i uka. Det bør være et mål at tilbudet om fysisk aktivitet ved skolene økes. Dette temaet er satt på dagsorden i Oppvekstprogrammet og målet er at alle barn på alle skoletrinnene skal ha mulighet til 60 minutters daglig fysisk aktivitet på skolen (inkludert kroppsøvingstimene). Det er dessuten viktig å se mattilbud, muligheter for fysisk aktivitet og lang reisetid i sammenheng slik at vi sikrer de som har lengst reisetid, muligheter for sunn mat og fysisk aktivitet på skolen. 3.4 Trivsel og mestring på skolen 3.4. Trivsel og mobbing Trivsel på skolen er særs viktig for elevenes velbefinnende. Elevene tilbringer jo store deler av tida si der. Når det gjelder 0.klassinger sa hele 83 prosent at de trivdes (Folkehelseprofil 203-5). Dette var omtrent på samme nivå som landet som helhet, som er 84 prosent. Folkehelseprofil for 204 viser at andelen i fylket har steget til 84 prosent mot 86 prosent for hele landet. Her ligger vi signifikant dårligere an enn landet som helhet. Ser vi på tallene for elever på 7. trinn, kommer de noe dårligere ut i vårt fylke. Knappe 85 prosent trives her mot vel 87 prosent i hele landet. På landsplan er det knappe ni prosent av tiendeklassingene som oppgir at de mobbes (Folkehelseprofil 203-6). I Nord-Trøndelag svarer knapt en tidel at de mobbes. Andelen varierer noe mellom kommunene både når det gjelder mobbing og trivsel Mestringsnivå lesing Å mestre lesing er viktig enten en er barn eller voksen. Det er for eksempel nær sammenheng mellom lesevansker og uførhet. Barn i Nord-Trøndelag ligger atskillig dårligere an når det gjelder mestringsnivå i lesing. Dette gjelder både barnetrinn og ungdomsskoletrinn. Vi hadde den høgeste andelen med lav leserscore og den laveste andelen med høg lesescore i femte trinn i 203 (Folkehelseprofil skoleåret 202/203). Det samme mønsteret viser seg på ungdomsskoletrinnet (Folkehelseprofil og T-A 4. november 203). 4

16 3.5 Gjennomføring videregående opplæring (vgo) Andelen elever som gjennomfører videregående opplæring i Nord-Trøndelag, har økt fra 68 prosent i 2009 (gjelder kullet som startet i vgo i 2004) til 70,6 prosent i 202 (gjelder kullet som startet i 2007). Andelen som gjennomfører, er noe større blant jenter enn gutter. De nyeste tallene viser at 74 prosent av jentene mot 67,5 prosent av guttene som startet i videregående opplæring i 2007, har fullført og bestått. Folkehelseinstituttet oppgir en frafallsprosent på 26 prosent i Nord-Trøndelag mot 25 prosent for landet som helhet i Folkehelseprofil for 203. Folkehelseprofilen for 204 viser at andelen har sunket til henholdsvis 23 prosent i Nord-Trøndelag, mens det andelen har holdt seg stabil for landet som helhet. Figur 8 viser utviklingen av andelen som har fullført og bestått videregående opplæring. Årstallet viser til året det målte elevkullet startet. De to øverste kategoriene viser andelen som har fullført på normert tid, og andelen som har fullført på mer enn normert tid. I tillegg viser figuren andelen som fremdeles er i opplæring fem år etter påbegynt opplæring, og andelen som ikke har fullført. Figuren er hentet fra nettstedet skoleporten.udir.no. Figur 8: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Prosent. Kilde: Skoleporten. Udir.no. Figur 9 viser utviklingen de to siste årene, det vil si resultatene for de to første elevkullene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Kategoriseringen i denne figuren er noe annerledes enn den over. De tre første kategoriene er tilsvarende som over, mens kategorien "ikkje fullført" nå er inndelt i kategoriene "fullført", "ikkje bestått" og "slutta". 5

17 Figur 9: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Fullført og bestått, samt fullført ikke bestått og slutta. Prosent Oppsummering og vurdering Nord-Trøndelag har mye å hente når det gjelder å skape trivsel for barn og unge på skolen. Det samme gjelder mestringsnivå i lesing. Flere gjennomfører videregående opplæring enn tidligere. Som nevnt ovenfor er det nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. Vi vet også at mange av dem som blir ufør, har lese- og skrivevansker. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt samt gjennomfører videregående opplæring. 6

18 4 Tabell- og figurliste Tabell : Antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Nord-Trøndelag. Kilde: SSB. Tabell 2: Prosent sysselsatte personer i alderen 5-74 år i hver gruppe. Kilde: SSB. Tabell 3: Andel av befolkningen 6 år og over etter utdanningsnivå 202 (personer mer ukjent utdanningsnivå er ekskludert i beregningene). Kilde: SSB. Figur : Arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) i Nord-Trøndelag 202 etter næringer. Prosent. Kilde: SSB. Figur 2: Endring i antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Samarbeidsregioner, Nord- og Sør- Trøndelag og Norge. Indeks. 2000=00. Kilde: SSB. Figur 3: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Kilde: SSB. Figur 4: Endring i antall sysselsatte, sysselsatte innvandrere og sysselsatte eksklusive innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Figur 3: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Kilde: SSB. Figur 6: Antall uførepensjonister i Nord-Trøndelag halvår 203. Kilde: NAV. Figur 7: Utvikling i andel personer 6 år og eldre med kort og lang høyere utdanning HU) etter kjønn. Nord-Trøndelag Prosent. Kilde: SSB. Figur 8: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Prosent. Kilde: Skoleporten. Udir.no Figur 9: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Fullført og bestått, samt fullført ikke bestått og slutta. Prosent. Kilde: Skoleporten. Udir.no 7

19 5 Kilder og litteratur Breidablik H J og Meland E: Ung på hybel sosial kontroll og helserelatert atferd i Tidsskr Nor Lægeforen 200; 2: Dzamarija M T: Barnefattigdom, et innvandrerproblem. SSB Fleire barn under omsorg, SSB Haugset A S og Nossum G: Skolemåltider i Nord-Trøndelag. En kartlegging av matservering ved grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordninger. Rapport 202:6, TFOU, Steinkjer. Kartlegging av kantinetilbud ved de videregående skolene. Utrykt manus. Avdeling for videregående opplæring, NTFK 203. Noreng Sjølie A, Lyng Hansen K og Nygård S: Skoleskyss i et folkehelseperspektiv, Foredrag, Nasjonal konferanse Høgskolen i Nesna, mars 200. Skolestrukturen for videregående opplæring i midtregionen i Nord-Trøndelag, Saksframlegg Fylkestinget desember 203 Sørensen E og Ursin R: Søvnvaner hos ungdom i Tidsskr Nor Lægeforen 200; 2: Veimo R: Sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon i Nord-Trøndelag, Notat uttrykt manus, NAV

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer