Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold"

Transkript

1 Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold Innhold Næringsstruktur og tilknytning til arbeidslivet Næringsstruktur Sysselsetting og arbeidsledighet Sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon Inntekt og utdanning Inntekt Utdanning Oppsummering og vurdering Boforhold Størrelse og alder på boligmasse Særskilt vedrørende barn og unge Barn, økonomi og sosiale forhold Økonomien i familien Barnevernstiltak Oppsummering og vurdering Helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnehage og skole Barnehage Grunnskole Skolestruktur videregående skole Skoleskyss Skolemat-tilbudet Muligheter for fysisk aktivitet i skoletida Oppsummering og vurdering Trivsel og mestring på skolen Trivsel og mobbing Mestringsnivå lesing Gjennomføring videregående opplæring (vgo) Oppsummering og vurdering Tabell- og figurliste Kilder og litteratur

2 Sammendrag og vurdering Lav arbeidsledighet Innvandrerne utgjør en stor del av veksten i sysselsetting Nord-Trøndelag har lav arbeidsledighet sammenlignet med hele landet. Antall sysselsatte har økt i fylket de seinere åra. Det er viktig å merke seg at innvandrere utgjør en stor del av veksten. Vi sliter med høgt sjukefravær og relativt høg andel med uførepensjon. Heldigvis har andelen uføretrygdede over 60 år og under 30 år gått ned. Når det gjelder inntektsnivå, kommer vi positivt ut sammenlignet med hele landet. Noen barn synes familien har dårlig råd Andelen barn i Nord-Trøndelag som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er heller ikke høg. Men knapt en tidel av barna synes at deres familie har dårligere råd enn andre. Andelen barn med omsorgstiltak er høgere i fylket sammenlignet med landet som helhet. Lav andel med høg utdanning Lavt mestringsnivå lesing Vi har lågere andel personer med høg utdanning i fylket sett i lys av tall for hele landet. Andelen som har gjennomført videregående opplæring er heldigvis høg, og gjennomføringsgraden har økt de seinere åra. Vi har mye å hente når det gjelder mestringsnivå for lesing og trivsel på skolen. Det er også viktig å merke seg de regionale og geografiske forskjeller. Videregående opplæring, utdanning og arbeid viktig i folkehelsesammenheng Det er nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt og gjennomfører videregående opplæring. I folkehelsesammenheng er det dessuten viktig at folk tar utdanning og deltar i arbeidslivet. En vesentlig oppgave for fylkeskommunen framover vil være å fortsette det gode arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Fylkeskommunen kan også på ulike måter bidra til at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet.

3 Bygge- og anleggsvirksomhet 8 % OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst- og levekårsforhold legger viktige premisser for helse og livskvalitet. Oppvekst- og levekårsforhold omfatter blant annet økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanning. Når det gjelder økonomiske forhold, ser en ofte på andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeidsforhold omfatter for eksempel tilknytning til arbeidslivet, sjukefravær og uføretrygd. Sentrale punkter i forbindelse med utdanning er andel med høgere utdanning og gjennomført videregående opplæring. Denne delen bygger på tall og materiale fra Regional utviklingsavdeling Nord- Trøndelag fylkeskommune (blant annet Grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi) og Avdeling for videregående opplæring Nord-Trøndelag fylkeskommune. Materiale fra NAV Nord-Trøndelag, Trøndelag forskning og utvikling (TFOU), Kostra/SSB og Folkehelseprofilene 203 og 204 (Folkehelseinstituttet FHI) er også benyttet. Næringsstruktur og tilknytning til arbeidslivet. Næringsstruktur Nord-Trøndelag er fortsatt det fylket i landet som har høyest andel sysselsetting innen primærnæringer i landet, men andelen har falt de siste årene og er nå på 7,4 prosent. Til sammenlikning var andelen i 2008 omkring ni prosent. Helse- og sosialtjenester sysselsetter mange mennesker (22 prosent). Det samme gjør varehandel, industri, undervisning og primærnæringer. Bergverksdrift og utvinning 2 % Andre 6 % Elektrisitet, vann og renovasjon 2 % Informasjon og kommunikasjon % Finansiering og forsikring % Uoppgitt 0 % Figur : Arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) i Nord-Trøndelag 202 etter næringer. Prosent. Kilde: SSB. 2

4 Indeks 2000=00.2 Sysselsetting og arbeidsledighet I Nord-Trøndelag har vi noe lavere andel arbeidsledighet enn landet som helhet. Samlet sett var arbeidsledigheten i 20 på 2,7 prosent i hele landet (av hele arbeidsstyrken), mens andelen i Nord-Trøndelag utgjorde 2,4 prosent (Folkehelseprofil 203-0). Når det gjelder utviklingen i andel sysselsatte over en lengre periode, følger Nord- Trøndelag i all hovedsak utviklingen på landsbasis. Vi har hatt en vekst i sysselsetting de seinere åra. Veksten avtok imidlertid noe tidligere i Nord-Trøndelag før finanskrisen i I Værnesregionen og i Innherred samkommune har veksten vært høyere enn i Nord-Trøndelag og landet sett under ett. Alle andre samarbeidsregioner har hatt lavere vekst enn fylket og landet sett under ett, men har hatt samme mønster, bortsett fra Fosen regionråd (Leksvik) og Indre Namdalen som har hatt en nedgang etter 2009/ Værnesregionen Sør-Trøndelag Innherred samkommune Norge Nord-Trøndelag Midtre Namdal samkommune Inn-Trøndelagsregionen Kystgruppen Fosen regionråd Indre Namdalen regionråd Figur 2: Endring i antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Samarbeidsregioner, Nord- og Sør- Trøndelag og Norge. Indeks. 2000=00. Kilde: SSB. Av alle sysselsatte i Nord-Trøndelag utgjorde sysselsatte innvandrere 6,2 prosent i 202. Til sammenlikning var andelen,9 prosent i 200. Figur 3 viser endringen i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag for perioden fordelt etter befolkningsgrupper. Totalt var veksten i denne perioden,6 prosent

5 Indeks 200=00 Indeks 2008= Gruppe : EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Alle innvandrere Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin- Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og Hele befolkningen Befolkningen eksklusive innvandrere Figur 3: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Som figur 3 viser, er det innvandrere som utgjør denne veksten. Om vi holder innvandrere utenfor, er det faktisk et fall i antall sysselsatte på 0,7 prosent i perioden Innvandrere i Gruppe : EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand vokser raskest, og er også den gruppen som utgjør den største delen av sysselsatte innvandrere med om lag 60 prosent i 202. Ser vi over en lengre periode som i figur 4, hadde Nord-Trøndelag også en sterk vekst i antall sysselsatte innvandrere fra , før utflatingen i For hele perioden har veksten i sysselsatte totalt vært drøyt ti prosent og fem prosent om vi holder innvandrere utenfor Alle innvandrere Hele befolkningen Befolkningen eksklusive innvandrere Figur 4: Endring i antall sysselsatte, sysselsatte innvandrere og sysselsatte eksklusive innvandrere bosatt i Nord- Trøndelag

6 . kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3. kv 4. kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv. kv 3.kv 4.kv Alle innvandrere 65 Befolkningen eksklusive innvandrere Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2*: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Hele befolkningen Tabell : Antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Nord-Trøndelag. Kilde: SSB *Tall for gruppe og 2 for mangler pga. brudd i tidsserien for disse gruppene. Andelen sysselsatte av innvandrerbefolkningen var i 202 6,6 prosent (tabell 2). Til sammenlikning var andelen for hele befolkningen 68,3 prosent Befolkningsgrupper Hele befolkningen 70,3 68,7 68,3 68,4 68,3 Alle innvandrere 6, ,4 59,5 6,6 Befolkningen eksklusive innvandrere 70,7 69,3 68,9 68,9 68,8 Tabell 2: Prosent sysselsatte personer i alderen 5-74 år i hver gruppe. Kilde: SSB.3 Sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon Nord-Trøndelag har "alltid" hatt et høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet (figur 5). Dersom vi går bak tallene, vil vi se at det ikke er flere sykefravær pr. arbeidstaker her i fylket. Årsaken til at vi totalt sett har et høyere sykefravær, ser ut til å ligge i at sykefraværene gjennomgående varer lengre. 9% 8% Gruppe *: EU/EFTA, Nord- Nord- Trøndelag 7% 6% 5% 4% Figur 5: Legemeldt sykefravær i landet som helhet og i Nord-Trøndelag Kilde: NAV..3 Sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon er en forkortet versjon av Veimo,

7 Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført fra. mars 200 for å samordne de "gamle" ytelsene attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger. De som på innføringstidspunktet mottok en av de nevnte ytelsene. ble konvertert over til AAP. Pr.. mars 200 hadde vi vel 5000 AAPmottakere i Nord-Trøndelag. Nå er antallet nede på knapt 400. Dette er personer som har svært ulike forutsetninger for eventuelt å kunne komme tilbake til arbeidslivet. Mange har både evner og ressurser som både næringsliv og samfunnet for øvrig har god bruk for. Det er en av Navs hovedoppgaver å støtte opp om, og legge til rette for at så mange som mulig i denne gruppen skal få muligheter til å komme tilbake til arbeidslivet. Selv om antallet AAP-mottakere er redusert relativt mye siden 200, har vi fortsatt en noe større andel av befolkningen på AAP her i fylket enn det som er snittet for hele landet. I Nord-Trøndelag hadde vi ved utgangen av oktober uførepensjonister. Det er 586 færre enn ett år tidligere og tilsvarer en reduksjon på 5,9 prosent. En vesentlig årsak til denne reduksjonen er at langt færre over 60 år nå blir uførepensjonert. Dette skyldes for en stor del pensjonsreformen som gjør det enklere for personer som sliter, å forlate eller redusere sin innsats i arbeidslivet «med stil» uten å måtte ta belastningen med å søke om uførepensjon. Tilgangen av nye uførepensjonister under 30 år går også noe ned. Men Nord-Trøndelag har fortsatt flere uførepensjonister i forhold til befolkningen enn landsgjennomsnittet Utviklingen i antall uførepensjonister i Nord-Trøndelag fra 980 til. halvår 203 Figur 6: Antall uførepensjonister i Nord-Trøndelag halvår 203. Kilde: NAV. Tall fra Folkehelsedirektoratet viser at andelen uføretrygdede i Nord-Trøndelag i alderen 8-44 år utgjorde 2,8 prosent mot 2,3 for hele landet i åra (Folkehelseprofil ). Folkehelseprofilen for 204 viser at vi har særlig stor andel uføretrygdede i alderen 8-24 år 4,5 prosent mot 3,9 prosent som er snittet for hele landet (Folkehelseprofil 204-7). Vi har altså en høg andel unge uføretrygdede. Her er det forskjeller mellom kommunene..4 Inntekt og utdanning Det er nær sammenheng mellom inntekt, utdanning og helse. Lav inntekt øker blant annet sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, psykiske problemer, sykdom og for tidlig død. Vi viser her til del 6 for nærmere beskrivelse av denne sammenhengen. 6

8 .4. Inntekt Lavinntekt er definert ut fra en relativ avstand til det generelle inntektsnivået i hele befolkningen (medianinntekt). Grupper som minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige er ofte overrepresentert blant dem med lav inntekt. Disse gruppene har gjerne svakere yrkestilknytning og lavere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet. Andelen personer i lavinntektshusholdninger økte noe i perioden fra 2005 til 2008, for så å gå ned noe i Da var andelen av befolkningen som bodde i en lavinntektshusholdning på 8,8 prosent i Nord-Trøndelag mot 9,5 på landsbasis. I 200 lav andelen for hele landet på 9,4 prosent mot 8,5 prosent i Nord-Trøndelag (Folkehelseprofil 203-8). I 20 var andelen økt til 9, prosent i vårt fylke og til 9,5 i landet som helhet (Folkehelseprofil 204-5). Vi finner forskjeller mellom kommunene i fylket. Når det gjelder inntektsulikhet, ligger Nord-Trøndelag bedre an enn landet som helhet (Folkehelseprofil P90/P0)..4.2 Utdanning Litt under halvparten av Nord-Trøndelags befolkning over 6 år har videregående skole som høyeste utdanningsnivå (46,9 prosent), mens knappe 30 prosent har kun utdanning på grunnskolenivå. I aldersgruppen år har 84 prosent gjennomført videregående skole og/eller høgere utdanning i Nord-Trøndelag mot 85 prosent for hele landet (Folkehelseprofil 203-4). Nord-Trøndelag ligger også under landsgjennomsnittet når det gjelder høyere utdanning av både kort og lang varighet. Oslo har størst andel innbyggere med høyere utdanning (46,5 prosent). I underkant av en femtedel av disse har lang høyere utdanning (mer enn fire år). I Nord-Trøndelag har knappe 24 prosent av befolkningen høyere utdanning. Kun 4, prosent av de med høyere utdanning i vårt fylke, har en lang utdanning. Fylke Grunnskole Vid. opplæring Høyere utd. kort Høyere utd. lang Østfold 33,8 43,3 8,6 4,4 Akershus 25, ,3 0, Oslo 2,4 32, 29,5 7 Hedmark 34,8 42,7 8,4 4, Oppland 3,9 45,5 8,4 4,2 Buskerud 30, 43,3 20,7 5,8 Vestfold 28,5 44,7 2,5 5,3 Telemark 3, 45,3 9 4,5 Aust-Agder 28,4 45,6 20,8 5,2 Vest-Agder 27,4 45,9 2,2 5,4 Rogaland 27,3 43,4 2,6 7,7 Hordaland 26,3 42,9 22,6 8, Sogn og Fjordane 27,3 48,3 20 4,4 Møre og Romsdal 29,5 46, 20, 4,3 Sør-Trøndelag 26 42,2 22,3 9,5 Nord-Trøndelag 29,4 46,9 9,6 4, Nordland 34,3 42,6 9 4 Troms 3,7 39,9 2 7,4 Finnmark 36,7 38,8 20, 4,4 Tabell 3: Andel av befolkningen 6 år og over etter utdanningsnivå 202 (personer mer ukjent utdanningsnivå er ekskludert i beregningene). Kilde: SSB. 7

9 Prosent Det er forskjeller i utdanningsnivå for kvinner og menn. Vel 28 prosent av kvinnene i Nord-Trøndelag hadde høyere utdanning i 202, mens andelen menn var vel 9 prosent. Imidlertid hadde en større andel menn (fem prosent) enn kvinner (3,3 prosent) lang høyere utdanning. 25,0 HU kort Kvinner HU lang kvinner HU kort menn HU lang menn 20,0 5,0 0,0 5,0 0, Figur 7: Utvikling i andel personer 6 år og eldre med kort og lang høyere utdanning (HU) etter kjønn. Nord-Trøndelag Prosent. Kilde: SSB..5 Oppsummering og vurdering Vi har en lavere andel arbeidsledige enn landet som helhet. Men sjukefraværet er høgere og vi har en større andel uføretrygdede. Heldigvis har andelen uføretrygdede over 60 år og under 30 år gått ned. Når det gjelder inntektsnivå, kommer vi positivt ut sammenlignet med hele landet. Andelen som har gjennomført videregående opplæring, er høg i Nord-Trøndelag. Vi har imidlertid enn lavere andel med høg utdanning i fylket enn landet som helhet. Særlig gjelder dette andelen med lang utdanning. Det er nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. I folkehelsesammenheng er det derfor særs viktig at folk tar utdanning og deltar i arbeidslivet. En vesentlig oppgave for fylkeskommunen framover vil være å fortsette det gode arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Et annet vesentlig bidrag er på ulike måter å legge til rette for at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet. 2 Boforhold 2. Størrelse og alder på boligmasse Tall kommer. 8

10 3 Særskilt vedrørende barn og unge I denne gjennomgangen benyttes noen indikatorer som brukes i Folkehelseprofilene fra Helsedirektoratet. Dette omfatter indikatorer som forteller noe om de økonomiske forholdene barna vokser opp under. I tillegg har vi sett på strukturelle forhold som virker inn på barnas muligheter til en god oppvekst som barnehage- og skoledekning og helsetjenestetilbud. Vi vet dessuten at det er en nær sammenheng mellom utdanning, arbeid og helse. Gjennomføring av videregående skole er derfor et sentralt punkt. Barn og unges opplevelse av skolehverdagen gir oss også interessant informasjon. Andre viktige forhold er samfunnets tilbud til barn og unge på fritida. Dette punktet er tatt inn under del 3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. 3. Barn, økonomi og sosiale forhold Forskning viser at familiens levekår generelt og inntekt spesielt har konsekvenser for barns oppvekst. Det er risiko forbundet med å vokse opp i familier med lav inntekt. Heldigvis ser det ikke ut til at forhold som skoletrivsel og forholdet til lærerne er influert av foreldrenes inntekt og levekår. 3.. Økonomien i familien De fleste familiene har det bra økonomisk, men dette gjelder ikke alle. En måte å beskrive barns økonomiske levekår på er å vurdere såkalt barnefattigdom. Et mål for barnefattigdom er andelen husholdninger med vedvarende lavinntekt. Sammenlignet med landet for øvrig er andelen barn som vokser opp i husholdninger med lav inntekt, liten i Nord-Trøndelag. En skal imidlertid være oppmerksom på at nær halvparten av de barna som vokser opp i husholdninger med lav inntekt, er barn med innvandrerbakgrunn. 2 Vi vet at økonomien i familier med en forsørger kan være dårligere enn i familier med to forsørgere. Andelen barn med en forsørger kan derfor si noe om de økonomiske levekårene barn vokser opp i. Folkehelseprofilen for 203 (Barn av enslige forsørgere 2) for Nord-Trøndelag fylke viser at andelen barn som har en forsørger, ligger på landssnittet. Det forekommer imidlertid forskjeller mellom kommunene i fylket. Det vises her til Folkehelseprofiler for den enkelte kommune. Merk at dette punktet er tatt ut i Folkehelseprofiler for 204. Selv om noen familier statistisk sett kommer dårlig ut økonomisk, trenger ikke det å bety at barn og unge selv synes de har dårligere råd enn de andre. Heldigvis har vi tall for dette i Nord-Trøndelag. I HUNT er det spurt om "Hvor god råd synes du at familien din har i forhold til de fleste andre?" Resultatene viser at vel ni prosent svarer at de synes deres familie har dårligere råd enn andre. Grunnet små tall for en del kommuner har vi ikke tall for alle, men tallene viser at det er forskjeller mellom kommunene Barnevernstiltak 4 Andelen barn som mottar tiltak fra barnevernet, kan si noe om både de økonomiske og sosiale forholdene barn og unge lever under. Barnevernstiltak inndeles ofte i omsorgstiltak og hjelpetiltak. Omsorgstiltak er blant annet tiltak som 2 Dzamarija: Barnefattigdom, SSB Se Barnevernstiltak bygger på Fleire barn under omsorg, SSB 203. Her finnes også statistikk. 9

11 beredskapsheim, fosterheim, barne-/ungdomsheim, bu-/arbeidskollektiv, rusmiddelinstitusjon, barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, psykiatrisk institusjon eller andre omsorgstiltak borte fra heimen. Når barnet er under omsorg, registreres alle tiltaka som omsorgstiltak. Barnevernstjenesten i verk hjelpetiltak når barnet og familien på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for det. Dette kan være støttekontakt, plass i barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet, opphold i senter for foreldre og barn eller andre støttetiltak for foreldre. Tall for 200 viser at forholdene i hjemmet oppgis som grunn til tiltaket hos over halvparten av nye barn med tiltak. Andre viktige årsaker til tiltak, er atferdsproblemer hos barnet selv, psykiske lidelser hos foreldrene, manglende omsorgsevne hos foreldre, foreldrenes rusmisbruk samt vold i hjemmet. Det er som regel ikke en enkelt grunn til at barnevernet kommer frem til at det bør iverksettes tiltak overfor et barn. Mange av årsakene er overlappende, og et tiltak kan også ha flere oppgitte årsaker. I Nord-Trøndelag mottok 5,4 prosent av barna i alderen 0-7 år barnevernstiltak. Andelen er høg i Nord-Trøndelag sammenlignet med andre fylker; i Sør-Trøndelag ligger andelen på 3,9 prosent, mens bare Finnmark, Troms og Telemark har høgere andel enn Nord-Trøndelag. Seks av ti barn med hjelpetiltak fra barnevernet i 200 bodde sammen med enten bare mor eller bare far. Medianinntekta var i 200, noe som er nesten 30 prosent lavere enn i alle barnefamilier. Over halvparten av familiene som mottok hjelpetiltak, var blant de laveste 20 prosentene i inntektsfordelinga. Nord-Trøndelag ligger også høgere enn landet som helhet når det gjelder hjelpetiltak med 26 pr. 000 barn mot 2,2 for hele landet Oppsummering og vurdering Andelen barn i Nord-Trøndelag som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er ikke høg. Men knapt en tidel av barna synes at deres familie har dårligere råd enn andre. Andelen barn med omsorgstiltak er høgere i fylket enn i resten av landet. Selv om flere barn i Nord-Trøndelag mottar tiltak fra barnevernet sammenlignet med landet forøvrig, trenger ikke dette å bety at familiene er dårligere stilt her. Tallene kan også indikere at barnevernstjenestetilbudet fungere bedre. Dette er forhold som bør undersøkes nærmere. 3.2 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Driftsutgifter til helsestasjon- og skolehelsetjeneste samt årsverk av helsesøstre er to mål for satsing på forebygging. Brutto driftsutgifter til helsestasjon- og skolehelsetjeneste måles i kroner pr. barn. I 2008 var utgiftene på kr pr. barn i Nord-Trøndelag. Seks fylker i landet bruker mer Hedmark bruker kr mot Rogaland som bruker Driftsutgiftene henger naturlig nok sammen med antall årsverk av helsesøstre på helsestasjonene. I 2008 var det 65 årsverk helsesøstre pr innbyggere i 0

12 alderen null til fem år i Nord-Trøndelag. Dette plasserer oss i øvre halvdel av skalaen; Troms har 78 årsverk mot 43 i Oslo Barnehage og skole Barnehage og skole er sentrale arenaer for forebyggende arbeid. Her har vi plukket ut noen forhold som kan si noe om kvaliteten på barnas dagligliv Barnehage Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har høgest andel styrere og pedagogisk ledere med godkjent førskolelærerutdanning (200). Vel 95 prosent av lederne har godkjent utdanning. Oslo har lavest snitt med 72 prosent mot 93, 3 i Sør -Trøndelag. 6 Mer materiale kommer Grunnskole Materiale kommer Skolestruktur videregående skole I Nord-Trøndelag har vi elleve videregående skoler og om lag 7000 elever er under opplæring. Det er et mål at nordtrønderske ungdommer skal oppleve skolen som et trygt sted å vokse, mestre og lære, og ta aktivt del i å skape framtidas bedrifter og produkter i Nord-Trøndelag. Beregninger viser at elevtallet i fylket forventes å synke relativt sterkt fram til 2020, for så å stige til over dagens nivå omkring Skolestrukturen har derfor vært debattert. Fylkestinget behandlet så seint som høsten 203 skolestrukturen og opprettholdt målet om at den skal være desentralisert og gi et robust utdanningstilbud. De offentlige videregående skolene skal fortsatt struktureres med tanke på at vi behøver både kombinerte distriktskoler med relativt lavt elevantall, kombinerte skoler i større regionsentra og skoler med fagspesialisering. Forskning viser at skolestørrelse generelt ikke har effekt på elevenes læringsutbytte. 7 Erfaringa i Nord-Trøndelag er at et godt, trygt og utviklende læringsmiljø med et noe snevrere fagtilbud kan veie opp for noen av de fordeler som en stor skole gir. Konsentrasjon av tilbud ville ha gitt større fagmiljø og mulighet for bredere tilbud av fag. Men dette kan komme i konflikt med behovet for spesialundervisning og undervisning av minoritetsspråklige. Dagens struktur medfører likevel at flere har lang reisevei. Målet er imidlertid at elevene bør kunne bo hjemme i alle fall det første året og at reisetida ikke bør overstige en time. Det er også et mål at skyssordningene skal være gode. Forskning viser at hybelboere lever mer usunt enn hjemmeboende. Dette kan medføre dårligere helse. 8 Det er derfor særlig viktig med god oppfølging av elever som må flytte på hybel. Både politikere, skoler og lokalmiljø i Nord-Trøndelag er opptatt av borteboende skoleelever og livssituasjonen deres. De videregående skolene har i samarbeid med kommunene satt i verk en rekke tiltak for å følge opp elever som er nødt til eller som har valgt å flytte hjemmefra for å gå på skole. I folkehelsesammenheng både med tanke på ungdommenes helse og med tanke på 5 Kilde: 6 Kilde: 7 Notat, Fylkestinget desember Breidablik og Meland: 200, Sørensen og Ursin: 200.

13 gjennomføring av videregående opplæring er det svært viktig at det gode arbeidet fortsetter. Det trengs også mer kunnskap om hybelboernes hverdag Skoleskyss Barn i grunnskole som har mer enn fire kilometer skoleveg, og ungdom i videregående skole som har mer enn seks kilometer skoleveg, skal ha skyss. Fylkeskommunen har ansvar for skyss av elever både i grunnskolen og i den videregående skolen. Inneværende skoleår (203/204) dreier det seg om ca elever i Nord-Trøndelag som får daglig skyss mellom heim og skole. Av disse går ca i grunnskolen, mens knappe sorterer under videregående opplæring. Målet for Fylkeskommunen er at barn og unge ikke skal ha mer enn en times samla reisetid, dvs. summen av gangtid, busstid og ventetid på skolen. Noen av førsteklassingene og en god del av de eldre barn har lengre reisetid. Dette skyldes ulike forhold. Elevtallet har de siste årene blitt kraftig redusert i de mest spredtbygde områdene i fylket og særlig gjelder det i Namdalen. Elevtallet er synkende både i grunnskolen og i den videregående skolen. Dette påvirker behovet for skoleskyss. Nedgangen i antall skysselever er faktisk større enn nedgangen i det totale elevtallet fordi folk flytter fra grisgrendte strøk til mer tettbygde strøk. Vi vet lite om eventuelle helsemessige belastninger ved lang reisetid og lange dager. Noe forskning viser at lang skyss kan medføre helserisiko. Men det kan være vanskelig å fastslå om det er reisingen i seg selv som er årsak, eller om reisingen medfører mindre aktivitet generelt for barn og unge. Lang reise vil ofte medføre tap av tid til andre aktiviteter som deltakelse på fritidsaktiviteter og hverdagsaktivitet Skolemat-tilbudet Det diskuteres hvorvidt skolemattilbudet har innflytelse på helse og livskvalitet. Det er imidlertid ingen tvil om at sunt og godt kosthold bidrar til å fremme helse og forebygge sjukdom. Særlig viktig er det at barn og unge innarbeider gode matvaner. Barn og unge tilbringer store deler av dagen på skolen. Skolen er altså en arena hvor det er behov for sunn og næringsrik kost. Offentlige grunnskoler Matserveringen i grunnskolene i Nord-Trøndelag er kartlagt av Trøndelag forskning og utvikling. 0 De aller fleste skolene har skolemelk- ordning, mens vel halvparten har skolefruktordning. Vel halvparten av skolene har andre tilbud i tillegg. Dette kan være skolekantiner eller tilbud om skolemåltid. De som ikke har servering, oppgir budsjettrammer, bemanningssituasjonen og manglende fysiske fasiliteter ved skolen som årsak. Det er noe ulik praksis ved de private grunnskolene, men alle de fire montessoriskolene i fylket serverer minimum ett måltid daglig. To skoler har skolelunsj, mens to skoler har skolefrokost. Flesteparten av elevene deltar i skolematordningen, mens noen har med matpakke som de spiser sammen med de andre. Ingen av de øvrige fire private grunnskolene har noen form for faste skolemåltider utover skolemelk og skolefrukt. Det serveres måltider til spesielle anledninger som for 9 Noreng Sjølie, Lyng Hansen og Nygård: Foredrag, Haugset og Nossum,

14 eksempel til jul/påske. Ved ett oppvekstsenter har man elevkantine en dag per uke, som elevrådet organiserer. Ett annet oppvekstsenter har kantinedag en dag i måneden. Når det gjelder den enkelte skole, vises til rapporten fra TFOU. Skolefritidsordninger (SFO) Av de offentlige skolene som oppgir å ha skolefritidsordning (SFO) ved skolen, har 60 prosent en eller annen form for servering. Det vanligste er å tilby smøremåltid bestående av brød og pålegg på ettermiddagen, mens det varierer mellom antall måltid som serveres. Varm mat tilbys til halvparten av skolefritidsordningene, mens en av tre serverer frokost. Halvparten av skolefritidsordningene finansierer kostnadene til matserveringen i SFO gjennom foreldrebetaling, mens en fjerdedel kombinerer SFOs egne rammemidler og foreldrebetaling. Videregående skoler Fylkespolitikerne har vedtatt at kantiner ved fylkets videregående skoler skal drives etter selvkostprinsippet, det vil si at ingen skal hente økonomisk utbytte ut av matsalget ut over inndekning av faktiske utgifter. Mattilbudet for videregående skoleelever deles inn i de to hovedkategoriene skolekantiner og skolemåltider. Skolemåltider er måltid som serveres til elevene gratis eller til svært lave priser, og som organiseres av skolen. Tre skoler serverer ett måltid i uka ved skolen. Det varierer hvilken type mat som serveres, og om det er gratis eller har en lav kostnad for elevene. Av i alt elleve videregående skolene i fylket har ni skoler skolekantine som er åpen daglig. Ved en skole har elevene imidlertid mulighet til å kjøpe mat fra kantina på kulturhuset som ligger like ved skolen. Ved den andre organiserer elevene enkelt matsalg når de har anledning. Det er imidlertid store forskjeller i hvilket mattilbud kantina har. Det omfatter alt fra salatbar, grove bagetter m/ forskjellig pålegg, grove rundstykker, ostehorn, frukt til pannekaker, pizza, diverse gryteretter, lasagne, wok, vårruller, hamburgertallerken, grøt, pølse og potetstappe, fish and chips, karbonader, kylling, gratenger, fisk m.m. De fleste videregående skolene i fylket er opptatt av at maten som tilbys elevene i kantina, skal være sunn. Åtte kantiner har ikke salg av brus. Ved en videregående skole selges det kun sukkerfri brus i kantina på skolen. Alle kantinene selger "andre søtsaker" Muligheter for fysisk aktivitet i skoletida I følge Opplæringsloven - a skal elevene på trinn ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Dette skal utgjøre 76 timer samlet for trinn. Fylkesmannen har oversikt over tilbudet ved de ulike skolene i Nord-Trøndelag. Denne oversikten viser at alle skolene oppfyller kravet, men det er store forskjeller skolene mellom. De fleste skolene har et tilbud om mellom timer, mens noen få skoler har 228 timer. Sistnevnte omfatter både private og offentlige skoler Oppsummering og vurdering Vi ser at det finnes et stort mangfold av ulike matserveringsordninger og ulike typer elevkantiner rundt om i skolene i Nord-Trøndelag. Det mest utbredte skolemåltidet i AVGO 203 3

15 grunnskolen er et enkelt brødmåltid/smøremåltid. Skolekantine er den vanligste formen for matservering i videregående skoler, der kantina drives etter selvkostprinsippet. En del større offentlige grunnskoler, spesielt ungdomstrinnene, har elevkantineløsninger. Når det gjelder skolefritidsordninger, serveres det en eller annen form for mat og måltider i tre av fem skolefritidsordninger i Nord-Trøndelag. De største utfordringene skolene har med å tilby sunn mat i kantina, er hovedsakelig forholdet mellom tilbud og etterspørsel. De fleste skolekantinene har etterspørsel av usunne produkter. Dersom kantina ikke tilbyr dette, viser det seg at mange elever oppsøker dagligvarebutikken i nærheten for å handle der. Det er en stor utfordring i å få flere av elevene til å velge sunne alternativ. I det videre folkehelsearbeidet bør en se nærmere på hva som kan gjøres for at barn og unge spiser sunt i skoletida. Særlig gjelder det videregående opplæring som Fylkeskommunen har ansvar for. Det er også stor variasjon i tilbud om fysisk aktivitet ut over det ordinære kroppsøvingstilbudet i grunnskolen. De som har tilbud om flest mulig timer, har imidlertid ikke mer enn en time ekstra i uka. Det bør være et mål at tilbudet om fysisk aktivitet ved skolene økes. Dette temaet er satt på dagsorden i Oppvekstprogrammet og målet er at alle barn på alle skoletrinnene skal ha mulighet til 60 minutters daglig fysisk aktivitet på skolen (inkludert kroppsøvingstimene). Det er dessuten viktig å se mattilbud, muligheter for fysisk aktivitet og lang reisetid i sammenheng slik at vi sikrer de som har lengst reisetid, muligheter for sunn mat og fysisk aktivitet på skolen. 3.4 Trivsel og mestring på skolen 3.4. Trivsel og mobbing Trivsel på skolen er særs viktig for elevenes velbefinnende. Elevene tilbringer jo store deler av tida si der. Når det gjelder 0.klassinger sa hele 83 prosent at de trivdes (Folkehelseprofil 203-5). Dette var omtrent på samme nivå som landet som helhet, som er 84 prosent. Folkehelseprofil for 204 viser at andelen i fylket har steget til 84 prosent mot 86 prosent for hele landet. Her ligger vi signifikant dårligere an enn landet som helhet. Ser vi på tallene for elever på 7. trinn, kommer de noe dårligere ut i vårt fylke. Knappe 85 prosent trives her mot vel 87 prosent i hele landet. På landsplan er det knappe ni prosent av tiendeklassingene som oppgir at de mobbes (Folkehelseprofil 203-6). I Nord-Trøndelag svarer knapt en tidel at de mobbes. Andelen varierer noe mellom kommunene både når det gjelder mobbing og trivsel Mestringsnivå lesing Å mestre lesing er viktig enten en er barn eller voksen. Det er for eksempel nær sammenheng mellom lesevansker og uførhet. Barn i Nord-Trøndelag ligger atskillig dårligere an når det gjelder mestringsnivå i lesing. Dette gjelder både barnetrinn og ungdomsskoletrinn. Vi hadde den høgeste andelen med lav leserscore og den laveste andelen med høg lesescore i femte trinn i 203 (Folkehelseprofil skoleåret 202/203). Det samme mønsteret viser seg på ungdomsskoletrinnet (Folkehelseprofil og T-A 4. november 203). 4

16 3.5 Gjennomføring videregående opplæring (vgo) Andelen elever som gjennomfører videregående opplæring i Nord-Trøndelag, har økt fra 68 prosent i 2009 (gjelder kullet som startet i vgo i 2004) til 70,6 prosent i 202 (gjelder kullet som startet i 2007). Andelen som gjennomfører, er noe større blant jenter enn gutter. De nyeste tallene viser at 74 prosent av jentene mot 67,5 prosent av guttene som startet i videregående opplæring i 2007, har fullført og bestått. Folkehelseinstituttet oppgir en frafallsprosent på 26 prosent i Nord-Trøndelag mot 25 prosent for landet som helhet i Folkehelseprofil for 203. Folkehelseprofilen for 204 viser at andelen har sunket til henholdsvis 23 prosent i Nord-Trøndelag, mens det andelen har holdt seg stabil for landet som helhet. Figur 8 viser utviklingen av andelen som har fullført og bestått videregående opplæring. Årstallet viser til året det målte elevkullet startet. De to øverste kategoriene viser andelen som har fullført på normert tid, og andelen som har fullført på mer enn normert tid. I tillegg viser figuren andelen som fremdeles er i opplæring fem år etter påbegynt opplæring, og andelen som ikke har fullført. Figuren er hentet fra nettstedet skoleporten.udir.no. Figur 8: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Prosent. Kilde: Skoleporten. Udir.no. Figur 9 viser utviklingen de to siste årene, det vil si resultatene for de to første elevkullene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Kategoriseringen i denne figuren er noe annerledes enn den over. De tre første kategoriene er tilsvarende som over, mens kategorien "ikkje fullført" nå er inndelt i kategoriene "fullført", "ikkje bestått" og "slutta". 5

17 Figur 9: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Fullført og bestått, samt fullført ikke bestått og slutta. Prosent Oppsummering og vurdering Nord-Trøndelag har mye å hente når det gjelder å skape trivsel for barn og unge på skolen. Det samme gjelder mestringsnivå i lesing. Flere gjennomfører videregående opplæring enn tidligere. Som nevnt ovenfor er det nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. Vi vet også at mange av dem som blir ufør, har lese- og skrivevansker. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt samt gjennomfører videregående opplæring. 6

18 4 Tabell- og figurliste Tabell : Antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Nord-Trøndelag. Kilde: SSB. Tabell 2: Prosent sysselsatte personer i alderen 5-74 år i hver gruppe. Kilde: SSB. Tabell 3: Andel av befolkningen 6 år og over etter utdanningsnivå 202 (personer mer ukjent utdanningsnivå er ekskludert i beregningene). Kilde: SSB. Figur : Arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) i Nord-Trøndelag 202 etter næringer. Prosent. Kilde: SSB. Figur 2: Endring i antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Samarbeidsregioner, Nord- og Sør- Trøndelag og Norge. Indeks. 2000=00. Kilde: SSB. Figur 3: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Kilde: SSB. Figur 4: Endring i antall sysselsatte, sysselsatte innvandrere og sysselsatte eksklusive innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Figur 3: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Kilde: SSB. Figur 6: Antall uførepensjonister i Nord-Trøndelag halvår 203. Kilde: NAV. Figur 7: Utvikling i andel personer 6 år og eldre med kort og lang høyere utdanning HU) etter kjønn. Nord-Trøndelag Prosent. Kilde: SSB. Figur 8: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Prosent. Kilde: Skoleporten. Udir.no Figur 9: Gjennomføring videregående opplæring Nord-Trøndelag fylke. Fullført og bestått, samt fullført ikke bestått og slutta. Prosent. Kilde: Skoleporten. Udir.no 7

19 5 Kilder og litteratur Breidablik H J og Meland E: Ung på hybel sosial kontroll og helserelatert atferd i Tidsskr Nor Lægeforen 200; 2: Dzamarija M T: Barnefattigdom, et innvandrerproblem. SSB Fleire barn under omsorg, SSB Haugset A S og Nossum G: Skolemåltider i Nord-Trøndelag. En kartlegging av matservering ved grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordninger. Rapport 202:6, TFOU, Steinkjer. Kartlegging av kantinetilbud ved de videregående skolene. Utrykt manus. Avdeling for videregående opplæring, NTFK 203. Noreng Sjølie A, Lyng Hansen K og Nygård S: Skoleskyss i et folkehelseperspektiv, Foredrag, Nasjonal konferanse Høgskolen i Nesna, mars 200. Skolestrukturen for videregående opplæring i midtregionen i Nord-Trøndelag, Saksframlegg Fylkestinget desember Sørensen E og Ursin R: Søvnvaner hos ungdom i Tidsskr Nor Lægeforen 200; 2: Veimo R: Sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon i Nord-Trøndelag, Notat uttrykt manus, NAV

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 26.01.2012. // NOTAT Fremdeles stabil andel uførepensjonister

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 28.09.2012 Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag I september økte antall nye stillinger registrert hos NAV Sør-Trøndelag med ni prosent sammenlignet med

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer