Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune"

Transkript

1 Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Oppdragsgiver: Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune Bærum kommune Prosjektperiode: Juni 2013 september 2013 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Harald Furre Harald Furre, Martin Vestergaard, Bjørn Brastad og Dag Ellingsen Asker og Bærum kommunene har gitt Oxford Research i oppgave å utarbeide en samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for dem. Analysen viser at kommunene har høy kompetanse i befolkningen, robust næringsstruktur og høyt antall nyetableringer, mens en sliter med infrastrukturen og lav andel bedrifter som går med overskudd. For å styrke næringsutviklingen i de to kommunene bør en i større grad markedsføre sin attraksjonskraft, få til økt samarbeid på alle nivåer samt bygge ut kommunikasjons- og kollektivtilbudet. Potensielle trusler er særlig en aldrende befolkning, reaktivitet, olje/gass dominert næringsstruktur og fare for selvtilfredshet. Oxford Research AS 3

4 Forord For å skape et fundament for arbeidet med å revidere sine næringsstrategier, har Oxford Research fått i oppgave å utarbeide en samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune. Denne skal være et felles kunnskapsgrunnlag som skal danne utgangspunkt for dialogprosesser og utforming av strategier og anbefalinger knyttet til næringsutviklingen og -politikken. De to kommunene vil utforme hver sin næringsstrategi. Gjennom analysen har vi analysert en rekke indikatorer som beskriver samfunns- og næringsutviklingen i de to kommunene samt sammenlignet dem med de norske storbyene. For å få en mest mulig oversiktlig og leservennlig rapport, har vi valgt å ikke framstille alle tallene i rapporten. I stedet er hele tallgrunnlaget lagt ved i et eget vedlegg. Her finnes en oversikt over de ulike indikatorene samt resultatene for hver av dem. Dette gjør at en får et godt grunnlag å jobbe videre ut fra samt at særlig interesserte kan se nærmere på detaljene. Vi vil rette en takk til Hanne Gro Haugland i Bærum kommune og Morten Bastrup i Asker kommune for god hjelp med å finne fram til grunnlagsdata og godt samarbeid gjennom hele prosjektet. Vi vil takke Asker og Bærum kommune for et svært interessant oppdrag. Kristiansand, 24. September 2013 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag Samfunns- og næringsanalysen SWOT-analysen Styrker og svakheter Muligheter og trusler...8 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og innhold Bakgrunn Analysens formål Hovedinnholdet i analysen Samfunns- og næringsanalysen SWOT-analysen...9 Kapittel 3. Samfunnsmessige utviklingstrekk Befolkningsutvikling fordelt på alder Kompetanse Gjennomføring i VGO, grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver Sysselsatte Arbeidsledighet Husholdningenes inntektsutvikling Gjennomsnittshastighet arbeidsreiser alle transportmidler Oppsummering Kapittel 4. Næringsmessige utviklingstrekk Næringsstrukturen i kommunene Andel kunnskapsintensive foretak Antall bedrifter Antall foretak etter næring Nyetableringer etter overlevelse Bedriftenes verdiskaping Bedriftenes lønnsomhetsutvikling Bedriftenes driftsmargin Andel bedrifter med overskudd Soliditet egenkapitalandel Oppsummering Kapittel 5. SWOT-analyse Hovedfunn for Asker og Bærum Styrker og svakheter...25 Oxford Research AS 5

6 5.1.2 Muligheter og trusler SWOT Asker kommune Demografisk utvikling, kompetansekapital, arbeidsmarked og bo- og levekår Konkurransedyktig kommunal sektor og infrastruktur Næringsstruktur og bedriftsresultater, nyskapningsevne, internasjonalisering og nettverk SWOT Bærum kommune Demografisk utvikling, kompetansekapital, arbeidsmarked og bo- og levekår Konkurransedyktig kommunal sektor og infrastruktur Næringsstruktur og bedriftsresultater, nyskapningsevne, internasjonalisering og nettverk Mulige tiltak og virkemidler Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Sammendrag Asker og Bærum er i ferd med å rullere sine næringsstrategier. Som en del av dette arbeidet, har kommunene fått Oxford Research til å utarbeide en felles samfunns-, nærings- og SWOT-analyse. Den foreliggende analysen er et felles kunnskapsgrunnlag, og vil være med på å danne utgangspunkt for dialogprosesser og utforming av strategier og anbefalinger knyttet til næringsutviklingsarbeidet De to kommunene vil på bakgrunn av analysen utforme hver sin næringsstrategi. I det videre summerer vi opp hovedfunnene fra samfunns- og næringsanalysen samt SWOT-analysen. 1.1 Samfunns- og næringsanalysen Samfunns- og næringsanalysen har følgende hovedfunn: Det er en aldrende befolkning i Asker og Bærum. Asker og Bærum skårer høyt på humankapital. Sammen med Oslo har kommunene den høyeste andelen av befolkningen med høy utdanning. Asker og Bærum har en høy sysselsettingsandel og lav arbeidsledighet. Husholdningenes inntektsnivå i Asker og Bærum er relativt likt, og vesentlig høyere enn samtlige andre store kommuner i Norge. Gjennomsnittshastigheten for arbeidsreiser er noe over 30 km/t, noe som viser at en har køutfordringer. Asker og Bærum har et svært kunnskapsintensivt næringsliv. Bærum er den kommunen som har aller flest kunnskapsintensive virksomheter (36 %), mens Stavanger og Asker følger deretter (34 %). En høy andel (21 %) av bedriftene i Asker og Bærum driver med FoU. FoU-utgiftene per innbygger er svært høye. Både Asker og Bærum gjør det godt når det gjelder antall nyetableringer. I perioden fra 2009 til 2013 har Asker hatt den sterkeste veksten i antall bedrifter (vel 16 %). Asker og Bærum har en overlevesandel blant etablerere som ligger om lag på landsgjennomsnittet ett år etter etablering, henholdsvis 49 og 48 %. Bærum har hatt en sterk økning i verdiskapingen. Fra 2008 til 2011 har den økt med 35 prosent, noe som innebærer at det bare er Oslo som har hatt en større vekst. Verdiskapingsøkningen har først og fremst skjedd på Lysaker og Fornebu. Asker har hatt en svak utvikling i verdiskapingen. Som den eneste av de analyserte kommunene har den samlede verdiskapingen gått ned. Bedriftene i Asker og Bærum har visse utfordringer når det gjelder lønnsomheten. Bedriftene i kommunene har den laveste gjennomsnittlige driftsmarginen. Dersom en bruker medianen som mål, er imidlertid driftsmarginen relativ lik landsresultat. Solideten til bedriftene i Asker og Bærum er god. 1.2 SWOT-analysen Styrker og svakheter Den mest vesentlige styrken for både Asker og Bærum er humankapitalen, og deres solide tilgang på høy kompetanse. Vår analyse viser at over 40 % av innbyggerne i kommunene har utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Mens over 50 % av de sysselsatte i kommunene har utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Samtidig viser Asker og Bærum høyeste score på nasjonale prøver i grunnskolen, høyest gjennomføringsgrad i videregående opplæring, og en barnehagedekning som har vært i Norgestoppen de siste 10 årene. De positive resultatene på de nevnte indikatorene gjør seg også gjeldende i lav arbeidsledighet og lav andel uføre. Det er små forskjeller mellom de to kommunene knyttet til humankapitalen, men Bærum scorer marginalt høyere enn Asker. På næringssiden gjør både Asker og Bærum det godt når det gjelder antall nyetableringer og soliditet i bedriften, mens overlevelsesandelen blant nyetablerere er om lag som for resten av landet. Bærum utmerker seg ved en sterk økning i verdiskapingen. Oxford Research AS 7

8 Fra 2008 til 2011 har den økt med 35 prosent, noe som innebærer at det bare er Oslo som har hatt en større vekst. Kommunen har næringsnoder som gjør det svært godt både på Lysaker og Fornebu. Den største svakheten for Asker og Bærum er en utilstrekkelig infrastruktur. Veinettet for regionen er preget av kø langs hele E18, og særlig i områdene rundt Sandvika og Fornebu. Dette gir høye transaksjonskostnader for næringsbedrifter i regionen, og kan medføre fraflytting av bedrifter. Ironisk nok kan dette gi Asker kommune et konkurransefortrinn overfor Bærum da køproblematikken er særlig utfordrende for sistnevnte. Asker vil derfor ha større mulighet for å tiltrekke seg arbeidskraft og store bedrifter. På næringssiden har Asker en dårlig verdiskapingsutvikling. Som den eneste av de analyserte kommunene har verdiskapingen gått ned fra 2008 til Både bedriftene i Asker og Bærum har visse utfordringer når det gjelder lønnsomheten. Andelen bedrifter som går med overskudd er lavest i Asker og Bærum. Bedriftene i de to kommunene har også den laveste gjennomsnittlige driftsmarginen. Dette skyldes trolig at det er en større andel nyetablerte bedrifter med kompetanseintensive og innovative forretningsideer her. Annen forskning viser at det tar lengre tid før disse begynner å tjene penger Muligheter og trusler Muligheter som Oxford Research vil trekke frem for både Asker og Bærum er å markedsføre attraksjonskraft og øke samarbeid. Våre analyser viser lite klyngedannelser, og at det finnes et potensial for mer samarbeid på alle nivå. Vi anbefaler at det kommunale næringsarbeidet i større grad baserer seg på trippel helix-tenkning, der næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene jobber tettere sammen. På den måten vil kunnskap, handling og finansiering i større grad virke i samme retning. For å styrke næringsutviklingen er det også behov for å tenke mer ut fra et regionalt perspektiv. Næringslivet tenker ut fra muligheter og ikke kommunegrenser. Det finnes flere trusler for både Asker og Bærum kommune. Sterkest er den pågående aldringen i befolkningen. Begge de to kommunene har en nedgang i andel unge, mens over 30 % av innbyggerne er mellom 45 og 69 år. Høye boligpriser og høyt utdanningsnivå gjør det vanskelig for unge å etablere seg i regionen. Særlig gjelder dette for unge med «vanlige» yrker. To andre potensielle trusler er for det første at oljeog gass er en dominerende næring, noe som gjør at en blir sårbar for svingninger i dette markedet. Den siste trusselen som Oxford Research vil trekke frem er faren for selvtilfredshet. Den positive utviklingen, og de solide resultatene som begge de to kommunene viser i for eksempel kommune- og nærings NM, kan bidra til reaktive kommuner som «hviler på lauvbærene». Bør kommunene bli mer proaktive? Dette handler i bunn og grunn om hvilket syn en har på hvilken rolle det offentlige skal spille innen næringsutvikling. Tabell 1 gir en oppsummering av fellestrekkene av styrker, svakheter, muligheter og trusler for de to kommunene. Tabell 1 Oppsummering av styrker, svakheter, muligheter og trusler i Asker og Bærum SWOT Asker og Bærum Styrker Høy kompetanse, robust næringsstruktur, antall nyetableringer Svakheter Infrastruktur, lav andel bedrifter med overskudd Muligheter Markedsføre attraksjonskraft, økt samarbeid, utbygging av kommunikasjon/kollektivtilbudet Trusler Selvtilfredshet, aldrende befolkning, reaktive, olje/gass dominert 8 Oxford Research AS

9 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og innhold 2.1 Bakgrunn Asker og Bærum er i ferd med å rullere sine næringsstrategier. Som en del av dette arbeidet, ønsker kommunene nå å få utarbeidet en felles samfunns-, nærings- og SWOT-analyse. Den foreliggende analysen er et felles kunnskapsgrunnlag for næringsutviklingsarbeidet, og vil være med på å danne utgangspunkt for dialogprosesser og utforming av strategier og anbefalinger knyttet til næringsutviklingen og - politikken. De to kommunene vil på bakgrunn av analysen utforme hver sin næringsstrategi. 2.2 Analysens formål Denne utredningen fokuserer på to områder. For det første omfatter den en samfunns- og næringsanalyse. Denne inneholder en systematisk analyse av utviklingen på sentrale områder basert på tilgjengelige datakilder samt en benchmarking mot storbyene, Akershus og hele landet. Samfunns- og næringsanalysen danner så grunnlaget for en SWOT-analyse. For å gi et best mulig grunnlag for Asker og Bærums dialogprosess og videre formulering av sine næringsstrategier, baserer SWOT-analysen seg også på diskusjoner med sentrale aktører med god kjennskap til de to kommunene. En slik helhetlig analyse gir de to kommunene et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med sine næringspolitiske strategier. 2.3 Hovedinnholdet i analysen Samfunns- og næringsanalysen For å gjennomføre samfunns- og næringsanalysen, er det en rekke indikatorer som har blitt belyst. I samfunnsanalysen har vi undersøkt befolkningsutvikling, kompetanse, arbeidsmarked, levekår og etnisitet. For næringsanalysen har vi underundersøkt næringsstruktur og næringsutvikling. Innen for hvert av disse hovedområdene er det blitt gjennomført analyser av ulike indikatorer samt gjort sammenligninger med de norske storbyene, Akershus og hele landet. For å få en mest mulig oversiktlig og leservennlig rapport, presenterer vi kun de mest sentrale funnene og utviklingstrekkene i rapporten. Resultatene for de enkelte analysene er lagt ved i et to egne vedlegg. Disse inneholder en detaljert oversikt over alle de ulike indikatorene som inngår i samfunn- og næringsanalysen samt resultatene for hver av dem. De som er spesielt interessert i ett eller flere områder, kan gå inn og se på de konkrete tallene i disse SWOT-analysen For å gjennomføre SWOT-analysen, har oppdragsgiver lagt til grunn at en skal ta utgangspunkt i de seks drivkreftene som inngår i IRIS modell for verdiskapingsevnen i norske storbyregioner. Dette er: Kompetansekapital Nyskapingsevne Infrastruktur Konkurransedyktig kommunal sektor Bo- og levekår Internasjonalisering og nettverk I tillegg har vi utvidet IRIS sin modell med tre tilleggsdimensjoner. Dette er: Demografisk utvikling Arbeidsmarked Næringsstruktur og bedriftsresultater Dette innebærer at vi står igjen med ni hovedområder som har ligget til grunn for SWOT-analysen. For hver av de ni hovedområdene, har det blitt gjort en systematisk analyse av styrker og svakheter samt muligheter og trusler. Vi har utarbeidet en SWOTanalyse for hver av kommunene. Denne baserer seg som nevnt på resultatene fra samfunns- og næringsanalysen samt intervjuer med følgende aktører: Næringssjefer i Asker og Bærum kommuner Næringssjef/regionalsjef i Fylkeskommunen Næringsråd i Asker og Bærum Norges Forskningsråd Innovasjon Norge NHO Oxford Research AS 9

10 Kapittel 3. Samfunnsmessige utviklingstrekk I dette kapittelet presenter vi en del samfunnsmessige utviklingstrekk som etter Oxford Research er særlig sentrale relatert til næringsutvikling. Dette er: Befolkningsutvikling fordelt på alder Kompetansenivå Sysselsetting Husholdningenes inntektsutvikling Gjennomsnittshastighet for arbeidsreiser Tallene fokuserer på utviklingen i Asker og Bærum, men de presenteres sammen med tall fra andre store kommuner i landet. Utviklingen i Akershus og hele Norge blir også presentert. På den måten er det mulig å benchmarke resultatene fra Asker og Bærum. I samfunnsanalysen har vi kartlagt omtrent 30 forhold. Vi har plukket ut de indikatorene vi anser som de mest interessante, og disse er presentert i dette kapittelet. De resterende variablene finnes i vedlegget til rapporten, presentert med rådata og figurer. Vi presiserer likevel at alle indikatorene inngår som datagrunnlag for SWOT-analysen i kapittel Befolkningsutvikling fordelt på alder Figur 1 presenterer befolkningsutviklingen fordelt på alder for åtte kommuner, Akershus fylke og Norge. En sentral tendens for hele landet er aldringen i befolkningen. Denne gjelder også for Asker og Bærum, og er særlig tydelig i to utviklingstendenser: Den første er den store andelen av befolkningen som gruppen år utgjør. Andelen har vært økende siden 1993, og utgjør i % av befolkningen i Asker og 31 % av befolkningen i Bærum. I begge de to kommunene har andelen økt med over 4 prosentpoeng. Den andre tendensen er andelen i alderen år som er tydelig synkende. For Asker har nedgangen vært 5 prosentpoeng fra 1993 til 2013, mens Bærum har hatt en nedgang på godt over 5 prosentpoeng. Dette skyldes trolig at andelen som flytter ut for å ta høyere utdanning har økt samtidig som boligprisene også har gått opp. I 2013 utgjør gruppen i alderen år bare 10 % av befolkningen i begge kommunene. Til sammenlikning viser Oslo en økning i andelen år, og en langt svakere økning i andelen år. I Akershus er den totale utviklingen en svak nedgang i de yngste alderskategoriene, og en svak vekst i de eldste. 10 Oxford Research AS

11 Figur 1: Befolkningsutvikling fordelt på alder, Prosent år år år år år 80 år eller eldre 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bærum Asker Oslo KristiansandStavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge 3.2 Kompetanse Befolkningens kompetansenivå er svært viktig i forhold til den framtidige næringsutviklingen. I figur 2 vises tall for utdanningsnivået blant innbyggerne i åtte kommuner, Akershus fylke og hele Norge. Tallene er basert på høyest utdanningsnivå blant innbyggerne, og viser individer fra 16 år og oppover. Figuren viser at det er et høyt utdanningsnivå i Asker og Bærum sammenliknet med andre kommuner i landet. Det betyr høy humankapital, noe som igjen trolig vil gi få levekårsproblemer. Følgende sentrale tendenser fremkommer i figuren: Asker, Bærum og Oslo har en andel på over 40 % med universitets- og høyskoleutdanning. Dette er høyest av samtlige kommuner i analysen. Asker, Bærum og Oslo har den laveste andelen med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå i analysen. Oxford Research AS 11

12 Figur 2: Høyeste utdanningsnivå i befolkningen, Prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Bærum Asker Oslo KristiansandStavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge Resultatene for Asker og Bærum viser også et generelt høyere utdanningsnivå sammenliknet med hele Akershus fylke og resten av landet. Dette fremkommer i tabell 2. Tabell 2: Utdanningsnivå i forhold til andel av befolkningen, 16 år eller eldre, 2012 Utdanningsnivå Asker Bærum Akershus Norge Grunnskole/videregående 52 % 49 % 64 % 68 % Universitet/høyskole 44 % 47 % 33 % 28 % Uoppgitt/ikke fullført 4 % 4 % 4 % 3 % Ved å undersøke alder og kompetanse opp imot hverandre finner vi at det er vesentlig flere i alderen år med høyere utdanning enn de i alderen år. Hvis tendensen fortsetter vil dermed gjennomsnittlig utdanningsnivå stige. For Akershus fylke er det drøyt 10 % med høyskole og universitetsutdanning i alderen år Gjennomføring i VGO, grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver Som en del av analysen har vi også sett nærmere på noen forhold knyttet til grunnskolen og videregående opplæring (VGO). Under gis det en nærmere oversikt over gjennomføring i VGO, grunnskolepoeng 1 og resultater på nasjonale prøver. Dette kan oppsummeres i fire kulepunkter: Tall for gjennomføring i VGO tar utgangspunkt i gjennomsnittet for kullene som startet i VGO i 2004 og Det var færrest som ikke besto eller fullførte opplæringen i Bærum kommune (13,6 %), mens Asker kom på andreplass med 19,5 %. 2 Asker og Bærum har et vesentlig høyere gjennomsnitt i grunnskolepoeng enn de største kommunene i landet og Akershus fylke. Asker hadde i et gjennomsnitt på 42,7, mens Bærum hadde 42,9. Nærmest de to var Bergen med 41,3. Asker er tillegg den kommunen med sterkest vekst fra 2007 til De nasjonale prøvene for 5. trinn baserer seg på en mestringsnivåskala fra 1 til 3 for engelsk, lesing og regning. Bærum er den kommunen med mest negativ utvikling. For Bærum er gjennomsnittsresultatene endret fra 2,3 til 2,2 i engelsk, fra 2,4 til 2,2 i lesing, mens regning har vært stabil på 2,3. Bærum er likevel den kommunen med høyest gjennomsnitt av samtlige enheter i analysen. Asker har hatt en flat utvikling, og er noe 1 Grunnskolepoeng betyr gjennomsnitt av karakterene som står på vitnemålet fra grunnskolen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti. 2 Gjennomføringsbarometeret 2013:1 12 Oxford Research AS

13 bak Bærum, men over gjennomsnittet for storbyene i Norge. De nasjonale prøvene på ungdomstrinnet baserer seg på en mestringsnivåskala fra 1 til 5 for engelsk, lesing og regning. Asker og Bærum er de to kommunene med høyeste gjennomsnittsresultat på mestringsnivåskalaen i , sammenliknet med de andre enhetene i analysen. Av de to har særlig Asker hatt en positiv utvikling fra 2008 til 2013, med en økning på 0,2 innen både engelsk og regning. De to kommunene er også 0,3 høyere enn Akershus fylke på alle de tre indikatorene. Oslo og Asker har hatt den sterkeste veksten på 0,4. Figur 3: Andel sysselsatte, Prosent. Oppsummert viser Asker og Bærum særlig gode resultater fra grunnskolen og videregående opplæring. Bærum har lenge holdt et høyt nivå, mens Asker har hatt en positiv utvikling de siste årene. 3.3 Sysselsatte Andelen sysselsatte av befolkningen i Norge har økt med 0,2 prosentpoeng fra 2005 til Figur 3 viser hvordan andel sysselsatte i Norge hadde en vekst fra 2005 frem til 2008 for de fleste kommuner. Fra 2008 til 2012 har andelen sunket noe. Asker, Bærum og Tromsø er de tre eneste kommunene som har hatt en nedgang i andel sysselsatte fra 2005 til Bærum har hatt en nedgang på 0,3 prosentpoeng, mens Asker har hatt en nedgang på 0,8 prosentpoeng. Den absolutte sysselsettingsandelen er imidlertid fortsatt høy i begge kommunene. Bærum Asker Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge Arbeidsledighet Figur 4 viser hvordan arbeidsledigheten har utviklet seg i perioden fra 2005 til og med På landbasis har arbeidsledigheten gått nedover siden 2005, og resultatene for 2012 viser en arbeidsledighet på 2,5 %. Asker og Bærum har hatt en nærmest identisk utvikling i arbeidsledigheten fra 2005 til De har begge hatt en nedgang på 0,4 % i løpet av perioden, og ender opp på 1,8 %. Arbeidsledigheten har dermed stabilisert seg på et lavt nivå i Asker og Bærum. Sammenliknet med de andre kommunene i analysen er Asker og Bærum de to med lavest nedgang i arbeidsledigheten. Stavanger er den eneste kommunen i analysen med lavere arbeidsledighet enn Asker og Bærum (1,6 % i 2012). Oxford Research AS 13

14 Figur 4: Arbeidsledighet, , prosent 4,5 Bærum Asker Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Husholdningenes inntektsutvikling Husholdningenes samlede inntekt er blant annet en viktig faktor for å avgjøre hvilke forretningsmuligheter som det er mulig å realisere. Figur 5 viser husholdningens samlede inntekt i år 2007 og Det framgår at inntektsnivået i Asker og Bærum er relativt likt, og vesentlig høyere enn samtlige andre store kommuner i Norge. Nesten 50 % av husholdningene i de to kommunene har en inntekt på kr ,- eller mer. Samtidig er Asker og Bærum de to kommunene med lavest prosentvis økning i inntekt fra 2007 til Figur 5: Husholdningens inntekt kr kr kr kr 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bærum Asker Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø *Tabellen er ikke justert for inflasjon. 14 Oxford Research AS

15 3.5 Gjennomsnittshastighet arbeidsreiser alle transportmidler 3 IRIS 4 peker på gjennomsnittshastighet for arbeidsreiser kan brukes som et mål på køproblemer, selv om det er usikkerhet knyttet til variabelen. Likevel indikerer resultatene i figur 6 økende køproblemer i Oslo- og Stavangerregionen. Her er gjennomsnittshastigheten rett i overkant av 30 km/t, mens den til sammenlikning er 40 km/t i Kristiansand. Figur 6: Gjennomsnittshastighet for arbeidsreiser, Oppsummering Samfunnsanalysens hovedfunn kan summeres opp i følgende punkter: Det er en aldring av befolkningen i Asker og Bærum. Asker og Bærum skårer høyt på humankapital. Sammen med Oslo har kommunene den høyeste andelen av befolkningen med høy utdanning. Asker og Bærum har en høy sysselsettingsandel og lav arbeidsledighet. Husholdningenes inntektsnivå i Asker og Bærum er relativt likt, og vesentlig høyere enn samtlige andre store kommuner i Norge. Gjennomsnittshastigheten for arbeidsreiser er noe over 30 km/t, noe som viser at en har køutfordringer. 3 Tallene i avsnittet baserer seg på tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Her finnes ikke tall på mer detaljert nivå enn regionnivå. 4 Blomgren, A., Gjelsvik, M. & Holmen, A. K. T. (2011). Verdiskapningsevnen i norske storbyregioner Rapport IRIS 2011/159. Oxford Research AS 15

16 Kapittel 4. Næringsmessige utviklingstrekk I dette kapittelet presenter vi en del næringsmessige utviklingstrekk som etter Oxford Research sin vurdering er særlig sentrale med tanke på å utforme en ny næringsstrategi i de to kommunene. Dette er: Den eksisterende næringsstrukturen i kommunene Utviklingen i antall bedrifter Nyetableringer og overlevelse Bedriftenes verdiskaping Bedriftenes lønnsomhetsutvikling Bedriftenes soliditet Som for samfunnsanalysen fokuserer tallene på utviklingen i Asker og Bærum, men med unntak for næringsstrukturen presenteres de også sammen med tall fra storbyene, Akershus som helhet og hele Norge. Det gjør at en får et godt grunnlag å vurdere resultatene ut fra. Vi gjør oppmerksom på at kapittelet ikke inneholder en analyse av alle de de indikatorene som er benyttet for å belyse de næringsmessige forholdene. I et vedlegg til rapporten finnes det imidlertid rådata og figurer for alle indikatorene. gass), informasjon og kommunikasjon, finansiering og forsikring samt teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift. De enkelte tallene for hver næring framgår av tabell 3. Tabell 3 Antall sysselsatte etter arbeidssted i Asker og Bærum i Fordeling etter næring. Asker Bærum Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt Andel kunnskapsintensive foretak 4.1 Næringsstrukturen i kommunene For å kunne ha noe å relatere resultatene i Asker og Bærum til, gir vi i tabell 3 en oversikt over antall sysselsatte i 2012 fordelt etter næring. I Asker var det i overkant av sysselsatte i 2012, mens det i Bærum var sysselsatte. Dersom en ser kommunene under ett, innebærer det at 27 % av sysselsettingen befinner seg i Asker og 73 % i Bærum. Det er en del forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvordan næringsfordelingen ser ut: I Asker en den en relativ overvekt av sysselsettingen innen industri, overnattings og serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring og personlig tjenesteyting. I Bærum er det en større andel av sysselsettingen innen bergverksdrift og utvinning (olje og Et annet forhold som det er interessant å se nærmere på når det gjelder næringsstrukturen er kunnskapsintensitet. I figur 7 vises andelen foretak som kan betegnes som kunnskapsintensive i perioden fra 2008 til Kunnskapsintensitet defineres ut fra Norsk institutt for by- og regionforskning sin tilnærming. «Kunnskapsintensive næringer» brukes her om næringer der man antar at «formell kunnskap og vitenskap» er viktigere innsatsfaktorer for verdiskaping og konkurranseevne enn i andre næringer. Slik det gjøres i internasjonale klassifiseringsstandarder (OECD) er dette operasjonelt avgrenset til FoUintensive industrier («høyteknologisk» og «mediumhøy teknologisk») og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), dvs. produsenttjenester med et høyt utdanningsnivå blant ansatte. Figur 7 viser at Asker og Bærum har et svært kunnskapsintensivt næringsliv. Bærum er den kommunen som har aller flest kunnskapsintensive virksomheter (36 %), mens Stavanger og Asker følger deretter (34 16 Oxford Research AS

17 %). På landsbasis ligger andelen kunnskapsintensive foretak på 26 %. Figur 7 Andelen kunnskapsintensive virksomheter. Prosent. 40% Bærum Asker Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge 35% 30% 25% 20% Antall bedrifter I figur 8 vises utviklingen i antall i perioden fra 2009 til Fra 2009 til 2013 har antall bedrifter i Norge økt fra til Dette tilsvarer en vekst på nesten 10 %. Vi gjør oppmerksom på at det har skjedd en del registertekniske endringer i Bedriftsog foretaksregisteret (BoF) fra 2012 til Det gjør endringen fra 2012 til 2013 ikke kun må tolkes som en reell økning, men også påvirkes av regiserekniske forhold. Den relative utviklingen mellom kommunene vil imidlertid i stor grad være upåvirket av disse forholdene. Figur 8: Utviklingen i antall bedrifter i perioden Prosent. 120% Bærum Asker Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge 115% 110% 105% 100% 95% Oxford Research AS 17

18 Ser en på de kommunene som inngår i analysen, har Asker hatt den sterkeste veksten i antall bedrifter. Økningen er på over 16 %, og kommunen har bedrifter i Lavest vekst har Tromsø med i underkant av 10 % økning. Både Bærum og Oslo har hatt en økning i antall bedrifter i kommunen på over 14 % i perioden. Dette er samme utviklingen som i som Akershus. Samlet innebærer dette at både Asker og Bærum gjør det godt når det gjelder antall nyetableringer Antall foretak etter næring I tabell 4 gis det en oversikt over antall regnskapspliktige foretak i 2011 i de to kommunene fordelt etter næring. Denne oversikten bygger på Oxford Research sin egen regnskaps- og foretaksdatabase. Tabell 4 Antall regnskapspliktige foretak i Asker og Bærum i Fordeling etter næring. Asker Bærum Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikring Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Undervisning Helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Annen tjenesteyting Lønnet arbeid i private husholdninger 0 40 Ikke definert Total Som det framgår av tabell 4 er det flest bedrifter i både Asker og Bærum innen varehandel og motorvognreparasjoner, omsetning og drift av fast eiendom samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I tillegg er det også et betydelig antall foretak innen bygge- og anleggsvirksomhet, finansierings- og forsikring, informasjon og kommunikasjon samt forretningsmessig tjenesteyting. Antall virksomheter i de resterende næringene vises i tabell Nyetableringer etter overlevelse Den første forutsetningen for å skape levedyktige og gode bedrifter på sikt er at de overlever. I figur 9 vises andelen nyetablerte bedrifter som overlevde ett år etter etableringstidspunktet. Det generelle bildet er en nedgang i andel nyetableringer som overlever etter ett år. I Norge var det 58 % av virksomhetene i år 2001 som overlevde, mens det tilsvarende tallet for virksomheter etablert i 2009 var 48 %. En medvirkende årsak til dette kan mellom annet være hardere konkurranse, en internasjonal konjunkturnedgang og finanskrise. Asker har hatt en nedgang på over 5 prosentpoeng i overlevelsesandel fra 2001 til 2009, og i 2009 var det 49 % av nyetableringene som overlevde første året. For Bærum har nedgangen vært på nesten 7 prosentpoeng i tilsvarende periode. I 2009 ligger overlevelsesandelen på 48 %. Dette innebærer at både Asker og Bærum har en overlevesandel som ligger om lag på landsgjennomsnittet. 18 Oxford Research AS

19 Figur 9: Nyetableringer som overlever etter 1 år, Prosent. * De bedriftene som ikke kategoriseres som «overlevde», er enten «ikke overlevd» eller «sovende». For å få et bedre bilde av hva som skjer med nyetableringene på litt lengre sikt, viser tabell 5 prosent overlevde virksomheter etter tre år for de som ble etablert i 2001, 2005 og Tabell 5: Nyetableringer som overlever etter 3 år, kullet etter 3 år 2005-kullet etter 3 år 2007-kullet etter 3 år Bærum 41 % 37 % 35 % Asker 39 % 37 % 37 % Oslo 36 % 34 % 34 % Kristiansand 44 % 38 % 43 % Stavanger 40 % 38 % 40 % Bergen 42 % 37 % 36 % Trondheim 37 % 35 % 34 % Tromsø 44 % 35 % 34 % Akershus 40 % 38 % 38 % Norge 43 % 40 % 39 % Tabell 5 viser at det er færre virksomheter som overlever tre år etter nyetablering for 2007-kullet, sammenliknet med 2001-kullet. Det er kun Stavanger som ikke har hatt en negativ utvikling, mens hele landet har hatt en nedgang på 4 prosentpoeng. Den svakeste utviklingen er i Tromsø, med en nedgang på 10 %. Deretter kommer Bærum og Bergen med en nedgang på 6 prosentpoeng, mens Asker har hatt en nedgang på kun 2 prosentpoeng. Dersom en ser på de absolutte tallene, er det en noe lavere andel bedrifter som overlever etter 3 år i Asker og Bærum enn det er i hele Norge som helhet. En medvirkende årsak til dette er trolig at det er hardere konkurranse i markedet i Oslo-regionen. Generelt er det noen flere nyetableringer som overlever i Asker enn i Bærum både ett- og tre år etter at de er etablert. Vedlagte tall viser også at denne trenden fortsetter fem år etter at virksomhetene er etablert. 4.4 Bedriftenes verdiskaping Den overordnede målsettingen for den norske næringspolitikken er å bidra til størst mulig verdiskaping 5. Det er verdiskapingen som legger grunnlaget for den framtidige velferden i samfunnet. Jo høyere verdiskapingen er, jo mer midler vil en potensielt ha tilgjengelig til ulike velferdstiltak eller til privat konsum. Det er dermed svært sentralt å se nærmere på hvordan verdiskapingsutviklingen har vært i Asker og Bærum. Det finnes flere måter å måle verdiskaping på. En måte å gjøre det på er å ta utgangspunkt i bedriftenes regnskaper. Verdiskaping beregnes da som bedriftenes omsetning fraktrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger. Det er dette 5 Oxford Research AS 19

20 verdiskapingsmålet vi har benyttet oss av i vår analyse. Det anvendte verdiskapingsmålet gir et godt bilde på den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomheten. Det skyldes at verdiskaping fanger opp avlønningen til de viktigste interessentene. Dette er både de ansatte gjennom lønn, kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, kreditorene gjennom renter på lån, og til slutt eierne gjennom overskudd. I figur 10 vises utviklingen i virksomhetenes verdiskaping i perioden fra 2008 til Asker og Bærum har hatt en svært forskjellig utvikling i perioden. I Bærum har en opplevd en sterk økning i verdiskapingen. Fra 2008 til 2011 har den økt med 35 prosent, noe som innebærer at det bare er Oslo som har hatt en større vekst. Verdiskapingsveksten er først og fremst knyttet til utviklingen i de største bedriftene i kommunen, og da særlig innen for tre næringer. Det har vært en sterk vekst innen både bergverksdrift og utvinning (olje og gassrelatert), varehandel og finansierings- og forsikringsvirksomhet. Når det gjelder Asker, har den som eneste kommune opplevd en nedgang i verdiskapingen i perioden. Verdiskapingen har blitt redusert med 7 prosentpoeng fra 2008 til Denne nedgangen er særlig knyttet til verdiskapingsutviklingen i to næringer. Det har vært en reduksjon innen for industri samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Nedgangen her skyldes først og fremst utviklingen i noen få store virksomheter samt utflytting. Med tanke på den framtidige næringsutviklingen i Asker, er det viktig å se nærmere på hvorfor disse virksomhetene velger å flytte. I hvilken grad er det noe som kommunen kan gjøre noe med selv eller skyldes det først og fremst faktorer utenfor dens kontroll? Figur 10 Bedriftenes verdiskaping (driftsresultat + lønnskostnader) i perioden Prosent. 170% Bærum Asker Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Akershus Norge 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% Med tanke på den videre næringsutviklingen i kommunene, er det også interessant å se nærmere på hvordan verdiskapingsutviklingen har vært i de sentrale næringsnodene i Asker og Bærum. Våre analyser viser at det er store variasjoner i verdiskapingsutviklingen i de ulike områdene i perioden fra 2008 til 2011: Det har vært en svært sterk oppgang på Lysaker (95 %) og Fornebu (45 %). Dette er også de to områdene med den soleklart største verdiskapingen målt i kroner, henholdsvis i underkant av 38 milliarder kroner på Lysaker og i underkant av 18 milliarder kroner på Fornebu. Verdiska- 20 Oxford Research AS

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringstall fra

Næringstall fra Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016

Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Oktober 2017 1 Innledning I denne rapporten er det gjort en analyse av 1 740 aksjeselskaper med omsetning over 1 mill. kroner i kommunene

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Fremtidige kompetansebehov med vekt på Agder

Fremtidige kompetansebehov med vekt på Agder Fremtidige kompetansebehov med vekt på Agder Sekretariatsleder Lars Nerdrum Kristiansand, 28. mars 2019 Mandat viktigste punkter Kompetansebehovsutvalget (KBU) 3-årig, oppstart 2017. Formål Faglig vurdering

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Over tid har det skjedd endringer både i antall byer som sammenliknes og hvilke indikatorer som brukes for å måle verdiskapingsevnen.

Over tid har det skjedd endringer både i antall byer som sammenliknes og hvilke indikatorer som brukes for å måle verdiskapingsevnen. Dato: 11. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner BJOL SARK-016-201103073-40 Hva saken gjelder: Siden 1999 har IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2016

Bedriftsundersøkelse Troms 2016 Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland

Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland 06.06.18 Vekstbarometer for Ringeriksregionen Årlig statusrapport Vekstbarometer.usn.no Optimismen preger Ringeriksregionen Næringslivslederne i

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Bedriftsundersøkelsen Buskerud 2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland

Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det

Detaljer

NYTTÅRSMØTE PULSEN PÅ NÆRINGSLIVET VED INNGANGEN TIL 2017

NYTTÅRSMØTE PULSEN PÅ NÆRINGSLIVET VED INNGANGEN TIL 2017 NYTTÅRSMØTE PULSEN PÅ NÆRINGSLIVET VED INNGANGEN TIL Næringspolitisk undersøkelse 1488 medlemmer fra næringsforeningene i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen (Hordaland), Trondheim og Tromsø Tidsrom:

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013

OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Et regionalt arbeidsliv i endring

Et regionalt arbeidsliv i endring Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2017

Bedriftsundersøkelse Troms 2017 Bedriftsundersøkelse Troms 17 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... 4 Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Tveit Næringsbarometer

Tveit Næringsbarometer 1 Tveit Næringsbarometer Tveit Næringsbarometer Med fokus på bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel 1.tertial 2018 EKSTRA: Vi ser nærmere på de STØRSTE bedriften i utvalget! Foto: Melding Media AS 2

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det

Detaljer

Møte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen

Møte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen Møte med Sortland Næringsforening 06.09.2018. Handelsanalysen Oppgaven Vi skal utarbeide en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi skal utarbeide en handelsanalyse med fokus på byen

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

[NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler

[NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler [NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler 1 Evaluering av Læringsmiljøutvalg Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet Evaluator Oxford Research

Detaljer

Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013

Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013 Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013 1 Bakgrunn 2 Undersøkelse om vekstforventninger og holdninger til et utvalg sentrale bransjer i Trøndelag og på Nordvestlandet Med nær 4000 spurte totalt

Detaljer

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer