Kommunaldemokrati eller velferdsstat?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunaldemokrati eller velferdsstat?"

Transkript

1 88 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 2/2013, 90. årgang Kommunaldemokrati eller velferdsstat? Noen refleksjoner om kommunaldemokratiets fremtid 1 Av Jan Fridthjof Bernt, Professor dr. juris, Universitetet i Bergen, Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 2/2013, 90. årgang Jan Fridthjof Bernt Artikler: Kommunaldemokrati eller velferdsstat? 1. Kommunalt selvstyre som rettslig konstruksjon 1 Ulike typer for kommunal organisering inngår som et element i organiseringen av nasjonalstaten i de fleste land. Kjernen i dette er at lokale folkevalgte organer tillegges ansvar for løsning av visse lokale fellesoppgaver, og avgjørelsesmyndighet vedrørende borgernes rettsstilling på enkelte saksområder. Dette skjer ved lovgivning som etablerer kommuner som en egen type offentligrettslige beslutningsnivåer, som autonome rettssubjekter innenfor rammer som er angitt i lovgivningen. Den kommunale organisering er dermed uttrykk for en modell med desentralisert forvaltning distribuert forvaltningsmyndighet som representerer et avvik fra hovedmodellen med en monolittisk statsforvaltning, slik den kommer til uttrykk i den norske grunnlovs 3: «Den udøvende Magt er hos Kongen». Det kommunale selvstyret er primært av forvaltningsrettslig, ikke av forfatningsrettslig, karakter. Dette gjelder også i land der selve prinsippet om kommunalt selvstyre er omtalt i landets konstitusjon, men er spesielt tydelig i Norge, der Stortinget i årenes løp har avvist en rekke forslag om å omtale kommunalt selvstyre i Grunnloven, selv med svært forsiktige formuleringer. 2 I og med at kommunenes kompetanse er fastsatt ved lov ikke i forfatningsmessige bestemmelser står lovgiver som alminnelig utgangspunkt fritt til å trekke grenser for og gjøre inngrep i det kommunale selvstyre. På den andre siden er det rettslige utgangspunkt at Regjeringen og statsforvaltningen ikke har noen styrings-, instruksjons- eller overprøvingsmyndighet overfor kommunene, hvis ikke det foreligger særskilt hjemmel i lov for dette. Den praktiske realitet er likevel at det finnes en rekke slike styrings- og kontrollmekanismer som griper inn i det kommunale selvstyret. Dette er til dels kontroversielt og avspeiler en brytning mellom ulike oppfatninger av kommunenes rolle i den offentlige forvaltning. Men det er nok i minst like stor grad et utslag av statlig sektorstyring og mangel på evne eller vilje til prinsipiell gjennomtenkning av nærdemokratiets rolle og innhold i en moderne forvaltningseller velferdsstat. I det følgende skal jeg presentere noen refleksjoner omkring den

2 Artikler: Kommunaldemokrati eller velferdsstat? 89 spenningen mellom ulike demokrati- og forvaltningsidealer som kommer til uttrykk i debatten omkring disse spørsmålene, sett i lys av de underliggende forvaltningsmessige og allmennpolitiske idealer og forståelsesformer som har preget debatten om og den rettslige regulering av kommunaldemokratiet, særlig de siste femti årene. 2. Kommunene fra redskap for desentralisering til redskap for nasjonal politikk Et gjennomgående trekk ved større statsdannelser er at det oppstår et behov for å forankre den desentrale statsmakts legitimitet i representative lokale organer. Perspektivet er her i utgangspunktet rent instrumentelt. I en norsk stortingsmelding våren 2012, om samspill mellom stat og kommune, 3 tar man således som utgangspunkt 4 at forholdet mellom stat og kommune må ses som et spørsmål om valg av styringsmidler fra statens side overfor kommunene: «Den statlege styringa av kommunane og fylkeskommunane skal baserast på rammestyring, rettleiing og dialog.» Samtidig fremheves samme sted 5 kommunaldemokratiets funksjon som middel til å oppnå aksept for overordnede politiske valg: «Ei viktig føremon ved å ha kommunar som gjennomførarar av statleg velferdspolitikk, er at lokale politikarar kan gje legitimitet til vanskelege prioriteringar innafor budsjettrammer som aldri vil kunne gje plass til alle ønske og behov.» Dette er tanker som like gjerne kunne vært formulert under eneveldet, der slik tenkning kom til uttrykk særlig i byene i tildeling av uttalerett eller begrenset beslutningsmyndighet til lokale organer med et mer eller mindre demokratisk preg, dog hele tiden innordnet under den lokale statsforvaltning. Ved inngangen til 1800-tallet kom imidlertid en ny dimensjon inn i disse overveielsene en styrket folkelig motvilje overfor det statlige embetsverk, til dels kombinert med en liberalistisk inspirert skepsis overfor en voksende statsmakt. Vi fikk en lokal variant av kravet fra den amerikanske frigjøringskrig om «No taxation without representation», et ønske fra lokalbefolkningen eller skattyterne om selv å bestemme hvor store byrder lokalbefolkningen skulle pålegges for å løse lokale oppgaver, og hvordan disse pengene skulle brukes. Fronten var ikke mot nasjonalstaten som i liten grad var merkbar i det daglige liv i lokalmiljøet men mot statens lokale embetsmenn som styrte og forvaltet lokale fellesoppgaver. De kommuner som ble opprettet ved de norske formannskapslovene av 1837, var ikke klassiske offentlige myndighetsorganer, med kompetanse til å treffe vedtak som er bestemmende for den enkelte borgers rettsstilling. De var nærmest en type store «velforeninger», med egen skattleggingsrett for å kunne bevilge penger til formål som tjente til «at varetage communens gavn og bedste». 6 De var under ganske stram statlig kontroll ved regler om kontroll og godkjenning av alle viktigere vedtak. 7 Etter en forsiktig startfase fant det imidlertid sted en sterk vekst i omfanget av den kommunale virksomhet i siste halvdel av 1800-tallet, særlig når gjaldt sosiale oppgaver og utvikling av næringsliv og lokal infrastruktur, 8 en utvikling som aksellererte de

3 90 Jan Fridthjof Bernt neste femti årene. Viktige elementer i det som senere ble et velferdsstatlig ansvar, ble først realisert i enkeltkommuner. Men denne veksten av oppgaveporteføljen førte til at kommunene og lokalsamfunnene ble svært sårbare overfor økonomiske tilbakeslag i det økonomiske grunnlaget for virksomheten lokale skatteinntekter. 9 Denne sårbarheten avdekket at forholdet mellom stat og kommune holdt på å endre karakter. Den liberalistiske minimumsstaten var kjørt på historiens skraphaug, kommunene hadde blitt arenaer for en ny forståelse av forholdet mellom borger og fellesskap; som ivaretakere av grunnleggende sosial sikkerhet for borgerne i nærmiljøet. Etter hvert ble det så oppfattet som et statlig ansvar å sørge for at kommunene fungerte og kunne ivareta de oppgaver de hadde påtatt seg, på en forsvarlig måte. Da utviklingen av moderne velferdsstatlig tenkning tok fart etter andre verdenskrig, ble det et statlig ansvar ikke bare å påse at kommunene var i stand til å ivareta sine oppgaver overfor lokalbefolkningen, men også at de rent faktisk gjorde det. Fremveksten av velferdsstaten medførte en vekst i omfanget av kommunenes oppgaver, og den innebar også en gradvis utvikling av nasjonale standardkrav til tradisjonelle og nye kommunale tjenester innen opplæring, sosialomsorg og helsevesen. Som en konsekvens av dette skiftet i tenkningen om Statens ansvar overfor borgerne, blir Stortinget og Regjeringen i stigende grad holdt ansvarlig for svikt i lokalt tjenestetilbud, noe som utløser en katalog av økonomiske insitamenter, rettslige krav og rettighetslovgivning fra Statens side for å sikre at kommunen leverer det borgerne skal ha krav på. I tillegg blir også arealforvaltning i stigende grad oppfattet som et nasjonalt anliggende, både ut fra ønske om rasjonell utnyttelse og utbyggingsmønster, og ut fra miljøhensyn. 3. Kommunene som demokratiske institusjoner. Det europeiske charter om lokalt selvstyre Kommunaldemokratiet er imidlertid ikke bare utviklet som et nyttig redskap for en kompleks statsforvaltning med legitimitetsproblemer. Kommunalt selvstyre er et uttrykk for grunnleggende demokratiske verdier, en rett for borgeren til deltakelse i, og best mulig innflytelse på, avgjørelser som angår hans og hennes nærmiljø. Et fungerende demokrati forutsetter et offentlig rom for politisk debatt og kritikk. For at dette skal kunne realiseres i lokale saker, må denne debatten og kritikken kunne forholde seg til politisk ansvarlige lokale beslutningsorganer. Men den nasjonale folkeforsamling og det nasjonale politiske apparat vil bare helt unntaksvis kunne være effektive arenaer og adressater for demokratisk debatt om avgjørelse av lokale saker. Det statlige demokrati fungerer på et høyt abstraksjons- og generalitetsnivå. Denne erkjennelsen har vært den viktigste drivkraften i utvikling av kommunaldemokratiet, fra en konsultasjonsordning og legitimitetsskapende institusjon for det statlige styringsapparat, til en selvstendig bærer av, og arena for realiseringen av, demokratiske verdier. Det viktigste uttrykk for denne demokratiforståelsen er Det europeiske charter om lokalt selvstyre. 10 I artikkel 2 påtar konvensjonsstatene seg forpliktelsen til å anerkjenne «[t]he principle of local self-government... in domestic legislation, and where practicable in the constitution», og i fortalen til konvensjonen formuleres noen av grunnprinsippene i den demokratiforståelsen konvensjonen bygger på:

4 Artikler: Kommunaldemokrati eller velferdsstat? 91 «... that the local authorities are one of the main foundations of any democratic regime;... that the right of citizens to participate in the conduct of public affairs is one of the democratic principles that are shared by all member States of the Council of Europe;... that it is at local level that this right can be most directly exercised...» Konvensjonen inneholder en rekke bestemmelser om krav til de rettslige og økonomiske rammebetingelsene for realiseringen av et slikt lokaldemokrati, med utgangspunkt i en beskrivelse i artikkel 3 nr. 1 av de grunnleggende trekkene ved et slikt: «Local self-government denotes the right and the ability of local authorities, within the limits of the law, to regulate and manage a substantial share of public affairs under their own responsibility and in the interests of the local population.» Andre sentrale elementer i konvensjonen er prinsippet om at «[p]owers given to local authorities shall normally be full and exclusive» og at inngrep i disse må ha hjemmel i lov (art. 4 nr. 4), at «... administrative supervision of local authorities may only be exercised according to such procedures and in such cases as are provided for by the constitution or by statute» (art. 8 nr. 1), og at «... administrative supervision of the activities of the local authorities shall normally aim only at ensuring compliance with the law and with constitutional principles» (art. 8 nr. 2). Styringskraften av konvensjonen når det gjelder vern av det kommunale selvstyre, er begrenset, både rettslig og enda mer politisk. 11 Men konvensjonen er et viktig ideologisk dokument ved at den fremhever betydningen av kommunalt selvstyre som en selvstendig demokratisk verdi. Den formulerer en referanseramme og verdiplattform for diskusjonen om forholdet mellom lokaldemokrati og statlig forvaltning. 4. Statlig kontroll og styring som utfordring for lokaldemokratiet Den nyere rollen for kommunene, som iverksettere av nasjonale målsettinger for velferdsstat og miljøforvaltning, har åpenbare konsekvenser for både innholdet av og rammebetingelsene for lokaldemokratiet. Den mest synlige er utviklingen av ulike former for kontroll med kommunenes oppfyllelse av statlige løfter til borgerne, og målsettinger for miljø- og arealforvaltning. Her trekkes ofte den såkalte «rettighetslovgivningen» frem som et hovedproblem. Lovfestede rettigheter for borgerne, til ytelser av en viss kvalitet i skole, sosialtjenester eller helsetjenester, innebærer at kommunene er påført utgifter som de bare i begrenset grad kan forutse, og i svært liten grad påvirke, omfanget av. Nå er rettighetslovgivning klart nok et virkemiddel som man skal benytte med varsomhet, både når det gjelder omfang og spesifikasjonsgrad. Men samtidig er det ikke tvilsomt at hvis man vil sikre en rimelig grad av treffsikkerhet og likebehandling ved tildeling av grunnleggende velferdsstatlige tjenester og bistand, er rettighetslovgivning et uunnværlig virkemiddel. Det er åpenbart et problem at en del kommuner opplever at de er pålagt forpliktelser de rett og slett ikke har økonomisk bæreevne til å oppfylle, men dette må løses på ressurssiden. Det er vanskelig å forestille seg en modell der det er opp til det enkelte kommunestyre å definere minimumsstandardene for ytelser som grunnskole, primærhelsetjeneste, barnevern og sosialhjelp. Når Staten har lagt slike oppgaver til

5 92 Jan Fridthjof Bernt kommunene, må den også sørge for at det er tilstrekkelige ressurser til å ivareta disse, enten ved å fullfinansiere virksomheten ved spesielle eller generelle tilskudd over statsbudsjettet, eller ved å gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom ved fastsettingen av satsene for kommuneskatten til at utgiftene ved løsningen av disse oppgavene kan innpasses i kommunebudsjettet. Dette kan i praksis være vanskelig, men her er problemet ikke inngrepet i noe som skulle vært et politisk handlingsrom, men de generelle økonomiske rammebetingelsene for den kommunale virksomheten. Et annet problem er at tildeling av de fleste av disse ytelsene er lagt inn i et beslutningssystem der statlige organer er klageinstans over de kommunale vedtakene, uten at kommunene selv har noen mulighet for å få overprøvd de statlige organenes avgjørelser. Den praktiske hovedregelen blir dermed et avvik fra det som er angitt i Forvaltningsloven som «normalmodellen» ved klage over kommunale vedtak; at klagen i praksis går til en egen kommunal klageinstans, 12 som er effektivt atskilt fra den av kommunalforvaltningen som traff det første vedtaket. 13 Det innebærer at også den ikke rettslig normerte delen av det kommunale vedtaket «forvaltningsskjønnet», vil kunne overprøves av et statlig organ, normalt fylkesmannen, noe som innebærer at forvaltningsorgan som ikke er underlagt verken statlig eller kommunal politisk kontroll, har siste ord i en vurdering som i utgangspunktet skulle være et lokalt politisk og forvaltningsmessig ansvar. Departementet har rent faktisk og langt på vei også rettslig det siste ord når det gjelder tolking og subsumsjon i slike saker. Det finnes ingen forvaltningsdomstol som kommunen kan bringe spørsmålet inn for, og det er alminnelig antatt at en kommune ikke kan bringe inn slik statlig tilsidesettelse av et kommunalt vedtak inn for de alminnelige domstolene. I en velferdsrettslig sammenheng er dette et forholdsvis marginalt problem. Det er både føringer i lovverket og en gjennomgående veletablert tradisjon for betydelig tilbakeholdenhet fra statlige klageorganers side når det gjelder overprøving av kommunale avgjørelser som oppfyller minstekravene etter de aktuelle lovene. Og det er nærliggende å se det som både rettslig og politisk forstandig at kommunene er bundet av nasjonale minstestandarder for slike ytelser til borgerne. På arealbruksområdet er bildet vesentlig mer dramatisk. Her overprøver fylkesmenn og departement i betydelig omfang kommunale vedtak i stort og smått, 14 både generelle planer og individuelle dispensasjoner fra slike. Når det gjelder det siste, har man valgt å imøtegå kritikken av detaljprøvingen av det ikke rettslige forvaltningsskjønnet ved å utstyre bestemmelsen om dette i den nye Plan- og bygningsloven 15 med en svært detaljert beskrivelse av vilkår for at dispensasjon skal kunne gis. Til tross for at denne er basert på ekstremt skjønnsmessige kriterier, skal den i følge forarbeidene oppfattes som en rettsregel som ikke gir rom for kommunalt skjønn annet enn når det gjelder spørsmålet om man vil gi dispensasjon i det konkrete tilfelle hvis vilkårene først er oppfylt. 16 Lovens vilkår for at dette kan gjøres, er at ikke «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt», og at fordelene ved å gi dispensasjon er «klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Når dette er gjort til et rettslig vurderingstema som anvendes og håndheves av fylkesmannen, er det ikke mye rom for et lokal skjønn over hvor langt man vil strekke seg for å hjelpe en borger med et særlig behov.

6 Artikler: Kommunaldemokrati eller velferdsstat? Hva må gjøres? Behov for en grensegang mellom juss og politikk Vi ser at omfanget av de velferdsstatlige og reguleringsmessige oppgavene som forvaltes av kommunene, skaper store utfordringer for det kommunale selvstyre. Dette er likevel problemer som lar seg håndtere med forholdsvis enkle grep hvis det først er politisk vilje til det. Systemet med statlig embetsverk som klageinstans overfor kommunale vedtak er åpenbart modent for revisjon. Et viktig grep vil være å avgrense den statlige kontroll med kommunale vedtak til de sider av avgjørelsene som forutsettes truffet på grunnlag av nasjonalt definerte normer, med andre ord en ren lovlighetskontroll. Lovutvalget som utarbeidet utkastet til det som ble den norske kommuneloven av 1992, foreslo 17 en slik avgrensning ved at man opphevde alle bestemmelser i særlovene om alminnelig klagerett til statlige organer over kommunale vedtak, og begrenset den statlige kontroll til lovlighetsprøving. Vurderinger som lovgiver har forutsatt skal være tema for lokalt politisk og forvaltningsmessig skjønn det vi i norsk forvaltningsrett kaller «forvaltningsskjønn» eller «forvaltningens frie skjønn» bør ikke være gjenstand for statlig overprøving. Slik overprøving utydeliggjør det politiske ansvar for de avgjørelser som treffes, og bidrar dermed til å svekke respekten for lokaldemokratiet. Også lovlighetskontrollen bør revideres. I dag foretas denne i første rekke av fylkesmennene, som er de lokale representanter for statsforvaltningen. Men lovlighetskontrollen er en fastlegging av de rettslige grensene for kommunenes handlingsrom og dermed for grensene for Statens adgang til å gjøre inngrep i det kommunale selvstyre. Da er det lite betryggende at disse grensene fastsettes av et statlig embetsverk som har som oppgave å ivareta departementenes faglige og politiske interesser i å styre den kommunale virksomheten. Det alminnelige domstolsapparat er i praksis og langt på vei også rettslig ikke tilgjengelig som appellinstans for kommunene i en konflikt med statlige overprøvingsorganer. Svaret bør åpenbart være å etablere en uavhengig, faglig, overprøvingsinstans i slike konflikter et forvaltningsdomstolslignende organ. Vi fikk en ordning med intern kommunal klagebehandling i et ansvarlig kommunalt klageorgan, men som vi har sett, ville ikke fagdepartementene gi slipp på muligheten til statlig kontroll med det kommunale forvaltningsskjønnet, og beholdt ordningen med statlig klageinstans på alle de sentrale særlovområdene. Her må det foretas en grensegangsforretning der ansvaret for utøving av skjønnsmessig forvaltningsmyndighet i sin helhet legges til det lokalpolitisk ansvarlige organ, kommunestyret, mens nasjonale faglige og politiske krav til kommunenes virksomhet kommer til uttrykk i lovbestemmelser som håndheves av en uavhengig fagjuridisk prøvingsinstans en type forvaltningsdomstol. 6. Hva må gjøres? Fagliggjøring og byråkratisering som trussel mot lokaldemokratiet Statlig kontroll og styring er imidlertid ikke den eneste trussel mot lokaldemokratiet. Det kanskje største problemet ligger så å si på innsiden av dagens kommunalforvaltning. Det dreier seg om sammensetningen og karakteren av kommunenes oppgaver.

7 94 Jan Fridthjof Bernt Utviklingen av den moderne velferds- og forvaltningsstaten har ført til en fullstendig omveltning av både tema og karakter for den kommunale ansvarsportefølje. Fra å være en legmannsdrevet beslutningsarena for lokalt definert bruk av kommunale ressurser, har kommunene utviklet seg til forvaltningsorganer med ansvar for et stort antall enkeltbeslutninger om implementering av statlig fastsatte målsettinger på ulike saksområder. Forsøk på å veve denne virksomheten inn i en lokalpolitisk kontekst har vært dømt til å mislykkes, både på grunn av fraværet av et reelt politisk handlingsrom i de fleste av disse sammenhengene, og som en konsekvens av at volumet av saksporteføljen fremtvinger en rent byråkratisk masseforvaltning. Lokalpolitikerne har dermed stått overfor valget mellom å la byråkratiet drive verket på sine faglige premisser, eller å prøve å følge med inn i denne prosessen og ta et medansvar for forvaltningsmessige avgjørelser uten synlig politisk innhold. I større kommuner har dette ført til et økende innslag av heltidspolitikere, som i stigende grad fungerer som ikke faglærte byråkrater, uten nevneverdig politisk referanseramme for det meste av det de engasjerer seg i. Det er rett og slett ikke nok politikk i kommunene til alle politikerne. Mest dramatisk er dette i kommuner som har innført kommunal parlamentarisme. Dette er en særnorsk modell, der man har etablert en «kommuneregjering» basert på «parlamentarisk» støtte eller aksept fra et flertall av kommunestyrets medlemmer. Hovedbegrunnelsen for denne reformen var behovet for å etablere en sterkere og mer samordnet øverste politiske ledelse i kommune, og da særlig for å sikre en mer helhetlig og kontrollert økonomiforvaltning. Denne delen av reformen har antagelig vært vellykket, men den har utløst noen mer problematiske trekk i kommunaldemokratiet i de kommunene som har innført denne modellen. Det første er en sterk vekst i antall heltidspolitikere. «Kommuneregjeringen» byrådet som det kalles i praksis har for det første blitt ganske stor, større enn det som var nødvendig for å ivareta den mer overordnede politiske styring og koordinering av det administrative apparat som var hovedbegrunnelsen for denne reformen. I tillegg har man ut fra rettferdighets- og likeverdshensyn funnet det nødvendig å opprette et større antall heltidsverv for politikere fra partier som ikke deltar i byrådet. Heltidspolitikere kan synes å være en styrking av demokratiinnslaget i kommunalforvaltningen, men vil i praksis lett føre til en profesjonalisering av den politiske virksomheten som medfører at det gamle ideal om den folkevalgte som representant for et fritt legmannsskjønn, kommer i fare. Vervet som «menig» folkevalgt blir lett lite meningsfylt, man blir «stemmekveg» for byregjering eller en profesjonelt ledet opposisjonspolitikk. Konsekvensen av dette er at politiske beslutninger i stigende grad tas i lukkede rom, uten innsyn og innspill fra utsiden fra opposisjonen og fra velgerne. Dette fører da over i den andre hovedinnvendingen mot den parlamentariske styringsform slik den har utviklet seg i de kommunene som har tatt den i bruk; den innebærer en nærmest systematisk nedbygging av den åpenhets- og deltakelseskultur som har vært kommunaldemokratiets fremste adelsmerke. Fra å være en alternativ overbygning på den tradisjonelle lokaldemokratimodellen har kommuneparlamentarismen gradvis dradd seg stadig nærmere den statlige parlamentariske styringsform, der mindretallet og i betydelig grad velgerne holdes utenfor de politiske prosesser til flertallet har bestemt seg. For dem som sitter på toppen i byrådene har dette vært en stadig mer påtrengende ambisjon. Her oppleves ønsket om handlekraft og effektive beslutningsproses-

8 Artikler: Kommunaldemokrati eller velferdsstat? 95 ser som grunnleggende viktig. Og man trekker stadig paralleller til forholdet mellom Stortinget og Regjeringen. Dette er imidlertid en falsk og farlig parallell. Kommunaldemokratiet er ikke en forminsket variant av det nasjonale demokrati. Kommunestyret er ikke en lovgiver og en arena for de store prinsipielle politiske valg. Kommunestyret og kommunaldemokratiet er et redskap på å motvirke den tiltakende fremmedgjøring som velgerne opplever etter hvert som selvgående byråkratiske systemer og beslutningsmodeller blir et stadig mer dominerende element i vår offentlige forvaltning. Kommunalt selvstyre ble etablert som et mottrekk mot et ukontrollerbart statlig embetsverk. Vi opplever nå at kommunaldemokratiet mer og mer må gi tapt, ikke bare overfor statlige styringsønsker, men også for sitt eget byråkrati. Problemer med byråkrati er ikke hvem som sitter der eller hvordan disse utøver sine funksjoner, men at byråkratiet i stigende grad er unndratt reell politisk kontroll. Kommunal parlamentarisme har vist seg å snarere forsterke enn å svekke denne utviklingen. Når et politisk ledersjikt så å si blir innebygget i det kommunale administrative apparat, med et uttalt behov for å skjerme seg mot uønsket innsyn i beslutningsprosesser, i premisser for de avgjørelser som tas, og i de faktiske konsekvensene av disse, innebærer det en trussel mot de grunnverdiene som har vært hovedbegrunnelsen for kommunalt selvstyre åpenhet og nærhet mellom beslutningstakere og berørte, og mulighet for en løpende kritisk legmannskritikk av byråkrati og politisk lederskap. Nå er ikke dette problemer som er eksklusivt knyttet til den parlamentariske styringsform, som vi jo bare har i noen få større kommuner. Profesjonaliseringen av det kommunale forvaltningsapparat har vært en nødvendig konsekvens av utviklingen i den kommunale ansvarsportefølje. Økt innslag av spesialiserte heltidspolitikere er også nødvendig, som en motvekt mot byråkratiske særkulturer, og for å bygge bro mellom fag og politikk. Kommuneparlamentarismen er etter alle solemerker kommet for å bli, og det samme er et økende innslag av heltids kommunalpolitikere. Det er ikke her kampen om kommunaldemokratiets fremtid vil bli avgjort. Problemet er et stadig minkende kommunalpolitisk rom som kan tjene som ramme for lokalpolitisk engasjement og prosesser. Statlig detaljstyring og ukontrollerbar byråkratisk kontroll er én viktig utfordring her, men det grunnleggende strukturelle problemet er sammensetningen av kommunenes ansvarsområde. Også her står vi langt på vei overfor en irreversibel utvikling. Den moderne velferds- og forvaltningsstat vil i økende måtte basere seg på rettslig normering av individuelle avgjørelser, av både effektivitets- og rettssikkerhetshensyn. Det er ikke noe politisk apparat, verken statlig eller kommunalt, som kan gjennomføre en løpende styring med forvaltningens enkeltavgjørelser og praksis uten ved hjelp av generelle normer altså lover og forskrifter. Demokratiets siste skanse både statlig og lokalt blir dermed en åpenhetskultur som kan danne grunnlaget for et fungerende offentlig rom en løpende kritisk debatt som kan virke styrende på politiske beslutninger og initiativer. En moderne velferdsstat kan ikke basere seg på 1800-tallets demokratiforståelse. Hovedutfordringen er ikke kontrollen med de folkevalgte organene, men med det byråkratiske beslutningsapparatet. Det er nødvendig med et sterkt kritisk blikk og en velutviklet forståelse av både byråkratiske og demokratiske prosesser hvis vi vil unngå et dramatisk legitimitetstap særlig for det kommunale selvstyre. Vi må klare å styre kommunaldemokratiet mellom statsbyråkratiets Skylla og det kommunale politikerbyråkratiet Karybdis.

9 96 Jan Fridthjof Bernt Gjennomsiktighet er vårt siste effektive våpen i denne kampen. Demokrati er det som skjer mellom valgene. Noter 1. Tidligere publisert med tittel «Kommunaldemokrati eller velferdsstat? En rapport fra en brytningssone i et naboland, i Bull, Lundin og Rynning, Allmänt och enskilt offentlig rätt i omvandling. Festkrift til Lena Marcusson, Uppsala 2013, s. 21. flg. 2. Se om dette Bernt, Overå og Hove, Kommunalrett, 4. utg. Oslo 2002, s , og Sigrid Stokstad, Kommunalt selvstyre, Kompetansefordelingen mellom Stortinget, statsforvaltningen og kommunene, Universitetet i Oslo, Doktoravhandlinger forsvart ved Det juridiske fakultet (bind-/heftenr. 56), Oslo 2012, ss Meld. St. 12, S S Lov om formandskaber paa landet (1837) 21; tilsvarende i loven for byene 17. Jf. Baldersheim, Formannskapslovene 175 år. Skiftande vilkår for lokalt sjølvstyre , Institutt for statsvitskap, Universitetet i Oslo Se Baldersheim l. c. s. 6-7, og Bernt, Overå og Hove, Kommunalrett, s Se Baldersheim l. c. s. 7-8, Bernt, Overå og Hove, Kommunalrett, s , begge med videre referanser. 9. Se Baldersheim l. c. s. s European charter of local self-government, vedtatt av Europarådet 15. Okt (http://conventions.coe.int/treaty/commun/quevoulezvous.asp?nt=122&cm=1&cl=eng). Se nærmere om denne konvensjonen og forholdet til norsk kommunal organisering, Sigrid Stokstad, Kommunalt selvstyre s Se om kravet om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bernt, Overå og Hove, Kommunalrett, s , og Stokstad, Kommunalt selvstyre, s LOV andre avsnitt. I loven er også kommunestyret og formannskapet oppført som mulige klageinstanser, men dette er lite praktisk. 13. Se Kommuneloven LOV nr. 3, bokstav c. 14. Se Baldersheim l. c. s LOV andre avsnitt. 16. Se Bernt og Rasmussen, Frihagens forvaltningsrett, 2. utgave, Bergen 2010, s NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner, s

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre

Detaljer

Styrket pårørendestøtte?

Styrket pårørendestøtte? Styrket pårørendestøtte? Kronikk av Alice Kjellevold, dr. juris, professor i helserett, Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag (2016) Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Deres ref: Oslo, 25. november 2013 Vår ref: Thea Broch/ 13-29095 KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Den Norske Turistforeningen

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Delegeringsreglement. for Rana kommune

Delegeringsreglement. for Rana kommune Delegeringsreglement for Rana kommune Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Retningslinjer i kommuneloven for delegering av myndighet... 4 1.3. Saker av prinsipiell betydning... 5 1.4. Delegering

Detaljer

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2.

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2. Saksfremlegg Saksnr.: 09/4740-2 Arkiv: 424 Sakbeh.: Geir Ove Bakken Sakstittel: KRAV OM LEGALITETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETSVEDTAK I SAK 87/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Planlagt behandling: Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00 Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00 Hva vil jeg snakke om? 1. Hvem er staten som planlegger av fysiske omgivelser

Detaljer

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes Innherred samkommune Vår dato: Vår ref.: postboks 130 29.05.20152015/975 7601 LEVANGER Deres dato: 32(ri(::(:g::421-4 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012 Stortingets ombudsmann Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012 Oversikt 1. Hva er Sivilombudsmannen? 2. Ombudsmannens arbeidsområde 3. Hvordan arbeider ombudsmannen? 4. Klager på kommunalforvaltningen

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedatt av fylkestinget 26.2.2013, sak 9/13 Kilde: Arkiv i Nordland REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedtatt av fylkestinget 26.februar 2013, sak 9/13 1 Reglement for fylkesråd 1 Fylkesråd

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Innovasjon. Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Godt styresett

Innovasjon. Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Godt styresett Innovasjon Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå Godt styresett Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå Vedtatt i mars 2008. Strategien er et praktisk verktøy som

Detaljer

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI. Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

1. FORORD... 6 2. SAMMENDRAG... 7 3. INNLEDNING... 10 4. OVERORDNEDE PERSPEKTIVER PÅ STATLIG KLAGEBEHANDLING AV KOMMUNALE VEDTAK...

1. FORORD... 6 2. SAMMENDRAG... 7 3. INNLEDNING... 10 4. OVERORDNEDE PERSPEKTIVER PÅ STATLIG KLAGEBEHANDLING AV KOMMUNALE VEDTAK... 2 Innhold 1. FORORD... 6 2. SAMMENDRAG... 7 3. INNLEDNING... 10 3.1 PROBLEMSTILLINGER... 10 3.2 HENSYN SOM BEGRUNNER ORDNINGEN MED STATLIG KLAGEBEHANDLING AV KOMMUNALE VEDTAK 11 3.3 PROSJEKTETS INNRETNING...

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Vestfold fylkeskommune Kurt Orre

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Vestfold fylkeskommune Kurt Orre KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Vestfold fylkeskommune Kurt Orre Lokaldemokratiet Grunnloven 1814 videreførte embetsmannstyret Formannskapslovene vedtatt i 1837 Utvikling av fylkesnivået på -60 tallet

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering. Eivind Smith Universitetet i Oslo

Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering. Eivind Smith Universitetet i Oslo Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering Eivind Smith Universitetet i Oslo Rettsliggjøring? Tømmer jussen demokratiet for innhold? Skillet mellom nasjonale rettsregler og internasjonal binding

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Bakgrunn Ved brev av 24.06.2004 (vedlegg 1) tok klager kontakt med en rekke virksomheter, herunder Lidl og ba om svar på følgende spørsmål:

Bakgrunn Ved brev av 24.06.2004 (vedlegg 1) tok klager kontakt med en rekke virksomheter, herunder Lidl og ba om svar på følgende spørsmål: NEMNDSVEDTAK Saknr: 2004/10 Klager: Nettverk for Mat og Miljø Grensen 9b 0159 Oslo Innklaget: Lidl Norge NAF Postboks 6599 Etterstad 0607 Oslo Saken gjelder Saken gjelder klage på Lidl Norges behandling

Detaljer

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid

Detaljer

Presentasjon. Forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Av Mirella R. Hoel

Presentasjon. Forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Av Mirella R. Hoel Presentasjon Forvaltningsloven og barnekonvensjonen Av Mirella R. Hoel JUSS ER GØY!!!! Barnekonvensjonen Barnas Grunnlov Et dokument som beskriver barns grunnleggende rettigheter Gjelder alle under 18

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

MØTEINNKALLING. EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet TILLEGG SAKLISTE /TOA. Møtested: Heggin 3 Møtedato: Tid: 15.00

MØTEINNKALLING. EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet TILLEGG SAKLISTE /TOA. Møtested: Heggin 3 Møtedato: Tid: 15.00 Formannskapet MØTEINNKALLING 06.02.2014/TOA Møtested: Heggin 3 Møtedato: 13.02.2014 Tid: 15.00 TILLEGG SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Side 12/14 14/145 NASJONAL TILSKUDDSORDNING MOT BARNEFATTIGDOM

Detaljer

Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS

Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS Større omfang og mer detaljert statlig styring Særlig vekst i regelstyring på velferdsområdet Vesentlig vekst i bruken av pedagogiske virkemidler

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015 Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Mulighetenes kommune Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Litt om meg 66 år Siviløkonom fra

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Fylkesmannens rolle i klagesaker etter plan- og bygningsloven

Fylkesmannens rolle i klagesaker etter plan- og bygningsloven Fylkesmannens rolle i klagesaker etter plan- og bygningsloven Om og i tilfellet hvordan hensynet til det kommunale selvstyret gjør seg gjeldende ved fylkesmannens klagebehandling av kommunale vedtak etter

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak - Offentlig ansattes ytringsfrihet

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak - Offentlig ansattes ytringsfrihet DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/940 15/1767-2 15.06.2015 Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer