FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer Dette kan du. vinne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer 2 2015. Dette kan du. vinne"

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer Fremtiden UTEN fagforening Fremtiden MED fagforening Dette kan du MISTE Dette kan du vinne

2 Foto: Nicolas Tourrenc BI BANK OG FORSIKRING Master of Management Finansiell Rådgivning Stig Valderhaug Søknad og informasjon: bi.no/bankogforsikring Jeg har tatt flere masterprogrammer, men ingen har gitt meg større utbytte av faglige diskusjoner enn dette. Problemstillingene som ble drøftet hadde stor relevans. Deltagerne delte villig av egen erfaring, noe som inspirerte til mange faglige diskusjoner og skapte et godt klima for læring. Mitt råd er at du gjør kompetanse til ditt strategiske fortrinn. Det gagner deg og din arbeidsgiver. STIG VALDERHAUG Programleder Digitale Kundeflater, Eika Gruppen AS

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory FINANS FOKUS INNHOLD Den iboende rigiditeten i avtaler kan hindre rask og nødvendig omstilling. Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. 16 STERKE ORGANISASJONER HELT NØDVENDIG Organisasjonene må være sterke nok til at de kan utvikle velfungerende samarbeid på arbeidsplassene, sier Anne-Kari Bratten i Spekter. 18 RETTIGHETENE ANGRIPES Utfordringen i dag er at presset på godene og de opparbeidede rettighetene er økende, sier advokat Anne Ruth Fedje Eckholdt i Finansforbundet. 6NORDEN UNDER PRESS Arbeidsledighet, svak sysselsettingsvekst sammen med lavere organisasjonsgrad og dårligere tariffavtaledekning, er noen av de største utfordringene de nordiske landene står overfor frem mot Det er konklusjonen i en ny nordisk Fafo-rapport. 24 NØDVENDIG OPPMYKING En viss oppmyking av arbeidsmiljøloven er positivt både for arbeidstaker og arbeidsgiver, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. 28 DINE RETTIGHETER FRA VUGGE TIL GRAV Finansfokus gir deg oversikt over dine rettigheter i Hovedavtalen og Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge. I tillegg kommer rettigheter i lovgivningen og i den enkelte bedrift. 30 SLIK BLIR DITT VANT ARBEIDSLIV Hvordan blir ditt fremtidige arbeidsliv? Vi har spurt Anne Marie Melgård-Bø og fire andre tillitsvalgte om hva de tror om fremtiden. 38 SKREDDERSYDDE ANTREKK To skreddersydde antrekk fra Ferner Jacobsen i Oslo var hovedpremien i vervekampanjen Fordelsprat. Kampanjen ga 554 nye medlemmer til Finansforbundet. Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! FINANSFOKUS 02/15. MAGASIN FOR FINANSFORBUNDET. 16. ÅRGANG. ISSN Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 20. mars Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf.: 03040, faks: Design/redigering: Mediamania.no Trykk: Merkur Grafisk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik Tlf: Godkjent opplag: Forsideillustrasjon: Mediamania 3

4 FINANS FOKUS leder Leserinnlegg Tøffe tider I 80 år har Hovedavtalen mellom NHO og LO sikret spillereglene i norsk arbeidsliv, men de siste tiders hendelser synes å slå sprekker i denne bærebjelken. Regjeringen har utfordret fagbevegelsen og gjennomfører endringer i arbeidsmiljøloven, men endringene blir mindre omfattende enn først varslet. Norwegian utfordret pilotenes organisasjon Parat som endte med en omfattende streik som truet selskapets videre eksistens. Utgangspunktet for streiken var at pilotene ønsket en tariffavtale med morselskapet og ikke med datterselskapet der pilotene var organisert. Dette er to eksempler på at opparbeidede kollektive rettigheter er under press. Heller ikke finansnæringen er uberørt av de store endringene som skjer i arbeidslivet. I en global industri som finansnæringen, blir Norge et lite land, og norske lønnsog arbeidsvilkår settes under press. Ifølge Finans Norge kan iboende rigiditet i avtaler hindre rask og nødvendig omstilling. Finansforbundet på sin side hevder at dagens regelverk er godt nok, siden det har bidratt til å gjennomføre store endringer i næringen uten konflikt. Den nordiske modellen har i 25 år sikret oss vekst og velstand gjennom trepartssamarbeidet, men suksessen varer ikke evig. Det er nødvendig å tilpasse både lover og avtaleverket til det nye arbeidslivet, og det er de færreste uenige i. Spørsmålet blir bare hvor raskt og hvordan disse tilpasningene skal skje. Et annet spørsmål er hvordan fagforeningene skal overleve i den nye virkeligheten. Skal de bruke kreftene på å bevare det som er oppnådd av kollektive rettigheter? Eller skal de være med å utvikle norsk arbeidsliv videre med å tenke nytt rundt gamle, etablerte sannheter? Det ene utelukker selvsagt ikke det andre. I begge alternativer trenger vi sterke fagforeninger med høy organisasjonsgrad og kloke, endringsvillige tillitsvalgte og ansatte. Er framskrittet avlyst? Veien fra å være et tradisjonelt samfunn til å bli Moderne, har alltid hatt Framskrittet som bærende fundament: Den rettmessige troen på at ting stadig blir bedre. Den som jobber hardt og tar kloke valg, belønnes med økt velstand og trygghet. Troen på at barna skal få en bedre hverdag enn vår, har disiplinert millioner av mennesker til å gå på jobb og være takknemlige for at ting stadig blir litt bedre. Det er egentlig ikke så mange måter å tjene penger på: Du kan ta ressurser opp av bakken, du kan selge fritiden din i bytte mot arbeidsinntekt eller du kan investere kapital (forutsatt at du har) og skaffe deg kapitalinntekt. Her er det uunngåelige, legitime konflikter. Bonden vil ha høy pris på korn og melk, vi andre vil ha lave priser på mat. Kapitaleierne vil ha lave lønnskostnader, arbeidstakerne vil ha høy lønn. Den moderne, norske måten å håndtere dette på, har vært å institusjonalisere de tre interessene i partier og organisasjoner. Interessene har sine folk i både parlament, organisasjoner og i arbeidsliv. Ved å bruke skatteinntekter til å subsidiere landbruket kunne bonden få høyere inntekt og arbeiderne billigere brød. Progressiv skatt sikret at de med den høyeste inntekten, betalte mest. Ved å løfte konfliktene inn i etablerte strukturer, sikret vi lavere konfliktnivå. Alle grupper kunne stole på at de fikk sin andel av verdiskapingen over tid. Det gjorde at ingen trengte å yppe til arbeidskamp i enkeltår, der akkurat de var spesielt forhandlingssterke. Lavere konflikt betyr mer produksjon som betyr større verdier til fordeling. Denne måten å gjøre det på, har tjent oss vel. Lønninger, pensjoner og rettigheter er blitt løftet og forbedret med jevne mellomrom. Slik har vi fått en fantastisk bukett med opparbeidede rettigheter, nedfelt i lover, tariffavtaler og i sedvane. Dette er utvilsomt en viktig årsak til at Norge SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør Facebook: Finansforbundet Tips: Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Pensjonister er egentlig noe pes! Så ble det innført til slutt; kontingent for pensjonistene. Jeg var en ivrig motstander av det i mine mange år som styremedlem. Ikke minst fordi de som i dag er pensjonister, er hovedgrunnen til at forbundet har et fond som jeg tipper er på ca. 800 millioner kroner. Disse pengene har dagens pensjonister ikke noen glede av. Mange pensjonister har den siste tiden også «mistet» sin G-regulering av pensjonene, fordi Finansforbundets forhandlere aldri klarte å få dette avtalefestet, og bedriftene vil jo helst ha så små utgifter som mulig til disse uproduktive personene. Pensjonistene vil derfor få en kraftig underregulering av sine pensjoner i fremtiden, noe som gjør at denne kontingenten, selv om den ikke er veldig høy, blir særdeles uspiselig, og utmeldingsprosenten blir stor, tror jeg. Det er synd. For Finansforbundet er kostnadene ved å ha gratis pensjonistmedlemmer svært små. Hva får egentlig en pensjonist utenom bladet noen 4

5 forbundsleder Karuselltur? I ULIKE INTERESSER: Bonden vil ha høy pris på korn og melk, vi andre vil ha lave priser på mat. (Foto: Shutterstock). er et så godt land å bo i som det er. Når disse rettighetene nå er under angrep, er det viktig å passe på. Hvis vi aksepterer at lønnsnivået i andre land skal være bestemmende for hva vi gjør med våre opparbeidede lønnsrettigheter, hvorfor ikke resten av godene vi har forhandlet fram? Når kommer kravet om at norsk arbeidsliv skal legge seg på utenlandsk nivå også hva gjelder likestilling, korrupsjon, klima, sikkerhet, utslipp, arbeidstid eller andre ting som vi trodde vi var enige om? Hvor lenge skal pilotene vi flyr med, hvile hvert døgn? Hvor blankslitte trailerdekk skal det være lov å kjøre med på norske vinterveier? Det er på tide å si i fra om at det går en grense for den såkalte globaliseringen. Norske finansbedrifter har aldri tjent mer penger og aldri brukt en mindre andel av disse inntektene på lønn, enn de gjør i dag. På tross av dette har de aldri snakket mer om hvor dyr denne arbeidskraften angivelig er. Hva er poenget med å være verdens rikeste land, hvis det betyr at vi får stadig dårligere råd? Det er på tide å minne om at det bare er framtida som kommer av seg selv, framskrittet trenger vår hjelp. KJETIL STAALESEN spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. ganger i året? Og hvis noen i forbundet skal svare på dette, så ikke nevn rabattordningene. De koster ikke forbundet noen penger likevel! Jeg går ut fra at mange pensjonister har forsikringsordninger i YS og føler seg mer eller mindre tvunget til å betale kontingent. Det gjør ikke kontingenten mindre uspiselig. Jeg melder meg ikke ut, men respekten for dem som i dag styrer forbundet, er sunket betraktelig. Dette er for smålig og helt unødvendig! Som en konsekvens av dette så må iallefall pensjonistene få noen representanter i forbundsstyret! Norge har vi årtier med tradisjon for at arbeidslivets parter tar ansvar. Det har vært en styrke for næringsliv, utvikling av offentlige tjenester og for arbeidstakere. Nå kjenner vi at grunnen vi sammen står på, ligner en karusell med svakt feste. Spørsmål: Er det virkelig verdt å skape ubalanse, når balansen har vært lønnsom gjennom generasjoner? Streik eller lockout er våpen det tys til når en konflikt er uunngåelig, og bakom sitter regjeringen og rasler med tvungen lønnsnemd. Vi vil alle ha rett, og liker ikke andre parters virkemidler. Men det unike skjer hver gang: Vi går videre og finner nye dialogveier for å unngå samme situasjon neste gang det ulmer. Regjeringen foreslår endringer i arbeidsmiljøloven, og fagforeningene er bekymret for virkningen. Arbeidsgiverne er ikke bekymret. Arbeidsministeren står på sitt. Det jeg er bekymret for, er at Regjeringen fremmer et uorganisert arbeidsliv. Statsministeren sier at trepartssamarbeid er viktig, samtidig som hun på YS-konferansen sa at fagforeningens rolle først og fremst er å bidra til implementering av beslutninger og ikke til å finne løsninger. Der røk ett av karusellfestene. Tre vektige parter sørger for ryddige forhold i norsk arbeidsliv. La gå at vi er uenige i sak, styrken vår er å være pragmatisk. Regjeringen har det travelt med å gjøre store endringer. Vi i Finansforbundet ser at gammelt lovverk bør sees på og er gjerne med på å fornye. Å ha det travelt med det viktigste lovverket som verner og regulerer partene på arbeidsplassen, er å røske enda et feste ut av karusellen. Regjering og arbeidsgivere sier de tar ansvar. Gjør ikke fagforeningene det? Vi søker etter de gode løsninger for alle parter. I forhandlinger sies det ofte at alle må gi og ta. Å bare gi er vi ikke med på. Karusellen bør ikke vingle til det siste festet ryker. Let etter skruene! Vi er gjerne med på karuselltur, bare vekten mellom oss er lik. PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: Trond Christiansen (T.C.) Finansfokus 2-15

6 Norden under press Norden under press Aldri før har velstanden vært høyere i Norden. Aldri før har de kollektivt opparbeidede rettighetene vært bedre. Men nå øker ulikhetene. Den nordiske modellen er under press. TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SHUTTERSTOCK 6

7 Det er grunn til bekymring når det gjelder organisering på arbeidsgiversiden. FAFO-forsker Jon M. Hippe. bla om Finansfokus 2-15

8 Norden under press Fakta NorMod 2030: Forvitring eller fornying i Norden i er navnet på et felles nordisk forskningsprosjekt som belyser hvordan nasjonale og internasjonale endringer påvirker den nordiske samfunnsmodellen. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Samarbeidskomiteen for arbeiderbevegelsen i Norden (SAMAK) og Foundation for European Progressive Studies (FEPS). Prosjektet består av 17 delrapporten og en sluttrapport. Prosjektet har vært ledet og organisert av Fafo i Norge. Les alle rapportene på: Arbeidsledighet, svak sysselsettingsvekst sammen med lavere organisasjonsgrad og dårligere tariffavtaledekning er noen av de største utfordringene de nordiske landene står overfor frem mot Et nytt nordisk forskningsprosjekt konkluderer med at selv om Den nordiske modellen har overlevd store kriser, er det ingen garanti for fremtidig suksess. Prosjektleder Jon M. Hippe fra Fafo kommenterer hovedfunnene slik: Gjennom de siste 25 årene har Den nordiske modellen hatt en bemerkelsesverdig evne til å takle de store endringene i økonomien, arbeidslivet, befolkningens sammensetning og livsmønstre. Norden kom seg gjennom bankkrisen på 1990-tallet, asiakrisen og finanskrisen for å nevne noen eksempler. Dette var ikke akkurat små utfordringer. Det viser at vi også kan være bedre rustet til å takle fremtidige kriser enn land utenfor Norden. På den annen side er Den nordiske modellen ingen garanti for at de nordiske landene vil lykkes med å håndtere de nasjonale og globale utfordringene vi vil møte frem mot IKKE DOMMEDAG Men selv om Hippe peker på store utfordringer, vil han ikke på noen måte avskrive betydningen av Den nordiske modellen de neste 15 årene. Han er optimist med tanke på modellens fremtid, men noen klare forutsetninger må være til stede: Vi må lykkes med å utvikle bærekraftige og rettferdige løsninger på de nasjonale og globale utfordringene som vi vil møte frem mot Dette innebærer blant annet at vi må lykkes med integreringspolitikken, og vi må få flere eldre inn i arbeidslivet. Videre må vi legge grunnlaget for en høy sysselsetting og hindre nye ulikheter i arbeidsmarkedet. Dersom vi ikke lykkes med dette, vil det mangle penger til å finansiere fremtidens velferdssamfunn og ulikheten kan vokse ytterligere. Det kan få alvorlige følger, understreker Jon M. Hippe. VEKST OG UTVIKLING Å skape vekst og likhet på en gang er den største utfordringen i Den nordiske modellen. At partene i arbeidslivet kan bidra til en koordinert lønnsdannelse, er en helt avgjørende mekanisme for å oppnå dette. Måten vi organiserer lønnsdannelsen på, har betydning for alt fra konkurranseevne til fordelingspolitikk. Må vi ikke akseptere at større ulikheter er en del av en utvikling vi ikke kan snu? Det er jo åpenbart at mange mener det, og i noen grad ser vi også det. Historiske erfaringer viser at det går an å få en jevnere fordeling av godene og vekst. Det handler om alt fra hvordan samfunnet håndterer arbeidsinnvandring, til allmenngjøring av tariffavtaler, tariffavtalestruktur og trepartssamarbeidet i tillegg til innretningen på velferdsordningene. Jeg tror at likhet og effektivitet fortsatt kan la seg kombinere i de nordiske landene. OECD har blant annet forsøkt å beregne hvordan økende ulikhet faktisk kan redusere den økonomiske veksten. For kort tid siden hadde Norge besøk av den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty i forbindelse med lanseringen av boken: Kapitalen i det 21. århundre. I boken peker forfatteren på at ulikhetene øker sterkt. Hva er din kommentar til hans påstander? Piketty gjør en svært viktig påpekning om en underliggende tendens til akkumulert ulikhet. Han tenker ikke så mye på Norden hvor lønnsdannelsen fortsatt er koordinert og på ulik vis sentralisert. Med et godt organisert arbeidsliv har man virkemidler som kan påvirke lønnsdannelsen og dermed større mulighet til å påvirke likheten. Når du ikke kan det, har det vist seg veldig vanskelig å gjøre nettopp dette. Da får kapitaleierne en enda større andel av inntekten. Da blir kapitalinntekten en sterkere driver i ulikheten. I Norden er det arbeidsinntekt som er det avgjørende for ulikhet. Nettopp derfor er det bekymringsfullt at den siste tids økende ulikhet i Norden, er drevet av større forskjeller i lønn. OPPARBEIDEDE RETTIGHETER Er vi på høyden i dag når det gjelder opparbeidede rettigheter og når starter nedturen? Mange sier akkurat dette, blant annet fordi vi i Sverige har sett en nedbygging av en del velferdsordninger. Men, bildet er langt fra entydig og de nordiske velferdsstatene er fortsatt intakte. Det er to viktige argumenter som taler for at fagforeningene fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder å styrke de opparbeidede rettighetene enten det skjer gjennom avtale eller lov. For det første vil det være en fortsatt økonomisk vekst, og noe av denne veksten vil kunne brukes til sosiale reformer. For det andre har det vist seg at investeringer i velferdsreformer legger grunnlaget for ny verdiskaping. Det er med andre ord ikke slik at opparbeidede rettigheter kun er en kostnad. Hvordan bør fagforeningene utvikle de opparbeidede rettighetene frem mot 2030? Det er viktig å ta tak i lønnsdannelsen, slik at den oppleves rettferdig. Det er også rom for å utvikle ulike sosiale rettigheter og velferdsordninger. I Norge kan dette handle om avtalefesting av tjenestepensjon 8

9 svak sysselsettingsvekst Arbeidsledighet lavere organisasjonsgrad dårligere tariffavtaledekning FÆRRE ORGANISERTE: Organisasjonsgraden kan fortsette å bevege seg nedover, men fremtidig næringsstruktur og arbeidsinnvandringen vil påvirke hvor fort dette går, sier FAFO-forsker Jon M. Hippe. (Foto: FAFO). Finansfokus 2-15

10 Norden under press Organisasjonsgraden på arbeidstakersiden i norden Kilde: Fafo 100 % 90 % Island Sverige FINLAND Danmark Norge 80 % 70 % 60 % % eller videreutvikling av AFP-ordningen. AFP-ordningen skal evalueres allerede i Videre vil alt som handler om medvirkning, samarbeid og medbestemmelse bli enda viktigere fremover. Ikke bare i offentlig sektor, men også i privat sektor. Her er det et betydelig utviklingspotensial. I tillegg kommer rettigheter knyttet til livslang læring og kompetanse som nettopp også kan være en sosial investering som kan bidra til vekst. Generelt mener prosjektlederen at vi i Norden har vært gode til å håndtere omstilling. Folk har fått sysselsettingstrygghet selv om de ikke har hatt jobbtrygghet. Han mener at partene i arbeidslivet kan få en større rolle ikke bare i forhandlinger om lønn, men også når det gjelder velferdsordninger. Du mener altså at fagforeningene har noe å kjempe for fremover? Ja, absolutt og det har jo vært kjennetegnet for fagbevegelsen i Norden. I tillegg må vi huske at fagforeningene har tatt konflikt om lønn to uker i året, og de resterende 50 ukene har de samarbeidet om å gjøre virksomhetene bedre. Det vil fortsatt være en viktig samarbeidsarena. Han trekker frem innføring av ny teknologi som et eksempel på at partene har lykkes i å samarbeide. Her var partene tidlig ute med å anvende teknologi i tradisjonell virksomhet. Et godt eksempel er bank og finans som har tatt i bruk ny teknologi til kundebetjening og betalingsformidling. FÆRRE ORGANISERTE I 2012 var det 7,3 millioner fagorganiserte i Norden, færre enn i Det er store variasjoner i organiseringen mellom de nordiske landene, blant annet på grunn av etablering av forsikring ved arbeidsledighet gjennom fagorganisering. Norge hadde den laveste organisasjonsgraden blant de nordiske landene på 51,7 prosent i Hvor lav kan organisasjonsgraden bli før fagforeningene mister innflytelse? Norge har en tradisjon for å leve med en vesentlig lavere organisasjonsgrad enn de øvrige nordiske landene. Det er bekymringsfullt at organisasjonsgraden synker i store deler i privat sektor, men det er ingen magisk grense ved 50 prosent. Lav organise- 10

11 Uavhengige trender som vil påvirke de nordiske landene frem mot 2030 Klimaendringer og tiltak Europeisk integrasjon Nordisk modell Økende ulikhet globalt Globalisering Befolkningsvekst og migrasjon Teknologisk endring ringsgrad svekker imidlertid styrkeforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og vil også kunne ramme frontfagsmodellen som lønnsregulerende mekanisme. Forskeren mener at organisasjonsgraden kan fortsette å bevege seg nedover, men fremtidig næringsstruktur og arbeidsinnvandringen vil påvirke hvor fort dette går. Fagforeningenes evne til å rekruttere nye medlemmer vil også spille inn. Det er et felles nordisk problem at mange unge ikke organiserer seg. Hva skal fagforeningene tilby de unge? Mange jobber et sted hvor de ikke har tenkt å være permanent og ser kanskje ikke behovet for å organisere seg. I dagens samfunn ser det ut til å være liten kunnskap blant unge om fagforeningenes og tariffavtalenes rolle. Mange unge får ikke det klassiske møtet med en sterk fagbevegelse og lokale tillitsvalgte, i motsetning til det mange tidligere opplevde i en typisk industribedrift hvor de skulle være ansatt lenge. Jon M. Hippe mener fagforeningene må tenke nytt når det gjelder å rekruttere medlemmer. Det handler om hvor tidlig man kan nå potensielle medlemmer, hva man kan tilby og hvordan fagbevegelsen skal forholde seg til yrker og utdanningsgrupper hvor det er en sterk felles faglig identitet. FARLIG SITUASJON Det er også grunn til bekymring når det gjelder organiseringen på arbeidsgiversiden. Det skyldes rett og slett at i store deler av arbeidsmarkedet, er avtaledekningen så liten at arbeidsgivernes mulighet til å stå utenfor er reell og fristende. Dette blir forsterket med arbeidsinnvandring og tilgang til arbeidskraft med lavere lønninger. Det er en ny situasjonen som gjør det ekstra utfordrende for kollektiv handling på arbeidsgiversiden. Dette er bekymringer som også går innad på arbeidsgiversiden mellom de bedriftene som er organisert og har tariffavtale, og de som ikke har det. Tariffavtaler bidrar også til å sikre like konkurransevilkår. Arbeidsgivernes politiske strategier blir en av de store debattene i årene fremover, avslutter prosjektleder Jon M. Hippe i Fafo. Finansfokus 2-15

12 Norden under press Nordens utfordringer Fremfor å se de enorme mulighetene, fremstilles innvandrere stadig mer som en trussel. Foto: NTB Scanpix KRONIKK Av: Kristin Clemet, leder i Civita «Problemet for sosialdemokratiet er blant annet fellesskapsbegrepet» (Kronikken har tidligere stått på trykk i Dagsavisen 20. november 2014.) Den siste uken har Fafo publisert sluttrapporten i forskningsprosjektet «Forvitring eller fornying i Norden », også kalt NordMod. Prosjektet er bestilt av Samarbeidskomiteen for LO og de sosialdemokratiske partiene i Norden, SAMAK, som oppsiktsvekkende nok søkte om å få patent på begrepet «Den nordiske modellen» da prosjektet startet opp. Det vakte, naturlig nok, sterke reaksjoner, blant annet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd samt blant forskere. Fafos forskningsarbeid er tydelig preget av at både oppdragsgiveren og forskergruppen kommer fra den politiske venstresiden. Men det gjør ikke arbeidet uinteressant. Sluttrapporten inneholder dessuten mange observasjoner som de fleste kan si seg enige i. Fafo konkluderer med at den nordiske modellen står sterkt i alle toneangivende partier og organisasjoner, at den lenge har gitt gode resultater, at både arbeidslivsmodellen, velferdsstaten og hovedtrekkene i den økonomiske politikken i Norden står støtt men at den nordiske modellen står og faller med evnen til fornyelse. Rapporten avsluttes deretter med en oversikt over seks «utfordringer for arbeiderbevegelsen» i Norden: Å skape, jobbe, organisere, dele, ta vare på og mobilisere alle sammen utstyrt med en rekke dilemmaer, avveininger og prioriteringsspørsmål som ikke bare arbeiderbevegelsen i Norden men stort sett alle i Norden vil møte i årene som kommer. En del av spørsmålene som reises, for eksempel om valgfrihet og privat tjenesteyting, vil nok være vanskeligere for arbeiderbevegelsen enn for mange andre. Den mest åpenbare utfordringen for den nordiske modellen, som mange av Fafospørsmålene handler om, er den som dreier seg om bærekraft. Hvordan skal vi, samtidig som vi tar vare på klimaet, greie å finansiere fremtidens velferdsstat? Spørsmålet kommer til å bli stadig mer påtrengende i den politiske debatten, og om cirka 10 år blir det prekært for da begynner også det norske statsbudsjettet å gå med underskudd. Blant de viktigste temaene for debatten, vil være hvordan vi skal styrke produktiviteten i offentlig sektor, arbeidslinjen og skattesystemet. Men Faforapporten, og debatten om den, løfter ikke frem alle utfordringer like tydelig, og den greier i liten grad å se utfordringene med andre øyne enn arbeiderbevegelsens egne. Det som representerer store muligheter for noen, og som historisk også har gitt Norden store muligheter, fremstilles derfor nå oftere som trusler for arbeiderbevegelsen. De nordiske økonomiene har eksempelvis tradisjonelt hatt stor nytte og glede av at de er svært åpne, har drevet utstrakt handel over landegrensene og dermed fått muligheten til å bli svært konkurransedyktige. Men nå, når utviklingsland og fremvoksende økonomier gjør seg mer gjeldende i den globale økonomen, fremstilles handel og konkurranse mer som en trussel. Det samme gjelder på området migrasjon. Fafo har rett i at god integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet er svært viktig. Men fremfor å se de enorme mulighetene for fattigdomsbekjempelse og «sosial jumping» for enkeltmennesker fra mindre rike land enn vårt eget, fremstilles innvandrere stadig mer som en trussel mot oss, vår likhet og vår velstand. Eller for å ta vår hjemlige andedam: Jeg tror at en av sosialdemokratiets store utfordringer frem mot 2030, som er perioden Faforapporten handler om, vil være å bevege politikken fra likhets- og enhetssamfunnet til et samfunn med nesten ekstremt mangfold uten å kaste vrak på grunntrekkene i den norske samfunns- og velferdsmodellen. Dette strever også andre partier med, men noen greier det bedre enn andre. Problemet for sosialdemokratiet er blant annet fellesskapsbegrepet, som i så stor grad er knyttet til staten, til systemer, enhet og likhet. I skolepolitikken, for eksempel, etterlater Arbeiderpartiet inntrykk av at barn som går på offentlig skole i Svolvær, føler mer fellesskap med barna på den offentlige skolen på Hovseter enn de føler med barna som går på Steinerskolen på Hovseter. Men slik er det selvsagt ikke. Ofte oppstår de beste fellesskapene nettopp i møte mellom dem som har gått på litt forskjellige skoler, som har litt ulike erfaringer, og som derfor kanskje kan berike hverandre slik for eksempel Jonas Gahr Støre beskriver møtet med Jonas Bals. Skal vi bevare limet i den nordiske velferdsmodellen der folk flest er villige til å betale skatt for fellesfinansierte goder innen bl.a. skole og helse må tjenestene som tilbys, tilpasses det større mangfoldet i befolkningen. Vi blir mer kunnskapsrike, mer velstående, mer globale og får en mer variert kulturell og religiøs bakgrunn. Og så lenge vi er enige om hvilke grunnleggende verdier som gjelder, må dette mangfoldet få utfolde seg uten at staten eller «systemet» hindrer oss. Det betyr, i mitt hode, større valgfrihet, flere skattefinansierte tjenestetilbydere og større mangfold i tjenestetilbudet enten det gjelder skole, helse eller omsorg. NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling. Det vi trenger nå, er en god og bred debatt om hvilke reformer som er nødvendige for å bevare Norge som ett av verdens beste land å bo i også de neste 50 år, og til den debatten har Fafo gitt et viktig bidrag. 12

13 1. Å skape Behovet for økt verdiskaping, omsorg for flere eldre og en grønnere økonomi vil stille store krav til de nordiske samfunnenes omstillings- og fornyelsesevne. 2. Å jobbe Høy sysselsetting og lav ledighet er avgjørende for den enkeltes valgmuligheter, for samfunnets verdiskaping og for finansiering av velferden. 3. Å organisere Synkende fagorganisering og svekkelse av avtalesystemet og det lokale partssamarbeidet kan føre til større lønnsforskjeller, lavere produktivitet og redusert omstillingsevne. Kilde: Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel? 4. Å dele De rikes kapitalinntekter øker og fattigdomsproblemene er blitt mer markerte. Utfordringen blir å motvirke glideflukten mot et nytt standssamfunn og økte klasseskiller. 5. Å ta vare på Videreutvikle velferdsstaten slik at den ivaretar befolkningens behov for tjenester og ytelser, samtidig som bærekraften opprettholdes. 6. Å mobilisere Skape politisk oppslutning om både verdigrunnlaget i den nordiske modellen og behovet for reformer. Det må utvikles brede koalisjoner med kraft til å fornye modellen. Pluss og minus med den nordiske modellen + Modellen står sterkt og har bred oppslutning og er et forbilde internasjonalt. + Den nordiske befolkningens velstand og levekår er bedre enn noen gang. + Grunnpilarene i den økonomiske politikken, arbeidslivsmodellen og velferdsstaten står ganske støtt. + Modellen har taklet store endringer i økonomien, arbeidslivet og befolkningens sammensetning. + Stadig flere «bekjenner» seg til den nordiske modellen. Modellen trenger vedlikehold og fornyelse. Ingen suksess varer evig. Ulikhetene øker, sysselsettingen har stagnert og mange faller utenfor. Erosjon i sentrale bærebjelker kan så tvil om modellens bærekraft. Nasjonale og globale utfordringer frem mot 2030 må håndteres. Økende strid om modellens kjerne og hva som skal til for å styrke dens bærekraft. samfunnsutfordringer 1. Å vedlikeholde det økonomiske fundamentet. 2. Å sikre et ryddig og velfungerende arbeidsmarked. 3. Å styrke arbeids- og avtaleregimet. 4. Å stanse glideflukten mot et nytt standssamfunn. 5. Å forbedre de offentlige velferdsordningene. 6. Å skape bedre styring, ledelse og samarbeid i offentlige tjenester. 7. Å styrke samfunnets evne til å mestre mangfold. 8. Å øke investeringene i kompetanse. 9. Å øke tempoet i omleggingen til lavutslippssamfunnet. 10. Å utvikle felles nordiske strategier på europeiske og globale arenaer. Kilde: Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel? Finansfokus 2-15

14 Norden under press Maktbalansen må opprettholdes Fagbevegelsen sliter med at andelen fagorganiserte synker. I tillegg er det stadig færre som vil bli tillitsvalgt. Men dette er bare én av fagbvegelsens mange utfordringer. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA vil ha FLERE ENGASJERTE: Jorunn Berland fokuserer på det positive ved å være tillitsvalgt for å få flere engasjerte i fagforeningsarbeid. 14

15 Globalisering, sysselsetting, omstillingsevne, arbeidsledighet, uthuling av tariffavtaler, utstøting og større forskjeller, er områder som presser den norske modellen, ifølge YS-leder Jorunn Berland. Vi må ha en bred oppslutning rundt modellen. Samtidig må vi både modernisere og omstille oss til en helt ny arbeidshverdag, fortsetter Berland. Arbeidsmobiliteten øker. I finans viser dette seg ved outsourcing til lavkostland. Kostnader skal spares. I tillegg ser vi en viss organisasjonshopping hos arbeidsgiverne, som flytter seg mellom ulike avtaleområder for å få så gunstige tariffavtaler for bedriften som mulig. Dette er med på å svekke arbeidstakernes rettigheter, konstaterer Berland. TENKE ANNERLEDES I YS brukes det mye tid og tankevirksomhet på hvordan den nordiske modellen skal forsvares. Berland ser ikke helt svart på situasjonen. Vi har sett på mottiltak sammen med nordiske kolleger. Vi er alle klare til å forsvare det vi har skapt. For å snu den negative utviklingen må vi som fagforeninger tenke annerledes. Svarene fra gårsdagens utfordringer fungerer ikke i dag, sier Berland. Allerede er eksempelvis beslutningsstrukturen internt i YS endret slik at forbundene i større grad samkjøres for å håndtere de kommende utfordringene. Det er mange mekanismer som settes i gang når vi diskuterer slike ting. Endringer i maktbalansen vil alltid møte motstand, sier Berland. ENDRINGER OVER TID YS-lederen har bakgrunn fra finansbransjen. Og allerede på 80-tallet var beskjeden klar: Du må være forberedt på endring. Vi skal forsvare det vi har skapt. Vi må ha en kontinuerlig prosess, der det blir justeringer, ikke revolusjon. Finans har hele tiden vært flinke på omstilling uten veldig mye støy. Det skyldes at de tillitsvalgte har vært involvert og at ledelsen har sett behovet for å samhandle med fagforeningen. Det tror jeg er suksesskriterier også fremover, sier YS-lederen, som peker på sterke organisasjoner som en viktig nøkkel også i fremtiden. Det er viktig å beholde maktbalansen i partssamarbeidet. Da må vi få flere til å organisere seg. Også her må vi se på nye måter å gjøre ting. Vi må finne ut hva som skal til for at folk ser seg tjent med å organisere seg. Da må vi peke på lokale fordeler i den enkelte bedrift. Jo nærmere argumentene er til folks arbeidssituasjon, jo lettere er det å få dem med. I tillegg må vi se på tillitsvalgtrollen. Det er mange som ønsker å ha en faglig karriere ved siden av fagforeningsarbeidet. Det må vi legge bedre til rette for, sier Berland. ØKT KOMPETANSE Arbeidsgiverorganisasjonene hevder at trepartssamarbeidet er viktig, men Berland mener at motparten har en jobb å gjøre lokalt. Det trengs mer kompetanse hos lokale arbeidsgivere, slik at de ser verdien av å involvere tillitsvalgte i sine prosesser. I tillegg må bedriftsledelsen kjenne spillereglene og innholdet i lover og regler, forteller Berland, som påpeker at fagforeningene må være bevisst sitt eget ståsted. Vi skal være løsningsorienterte og pragmatiske, men vi kan ikke slutte å ivareta arbeidstakernes interesser. Det er på dem vi skal ha hovedfokus. Ansvarlighet er et nøkkelord. Vi skal være ansvarlige parter, både sentralt og i den enkelte bedrift, avslutter YS-lederen. Finansfokus 2-15

16 Norden under press Sterke organisasjoner helt nødvendig RETT MÅTE: Spekterleder Anne-Kari Bratten vil ikke dømme ungdommen for manglende engasjement. Det handler bare om å nå dem på rett måte, mener hun. 16

17 Globalt press, svakere fagforeninger og eldrebølgen. Det norske arbeidslivet står foran store utfordringer de kommende årene. Både arbeidsgiverne og fagforeningene peker på sterke organisasjoner og samarbeid som nøkkelen til fortsatt suksess. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: NTB SCANPIX Trepartssamarbeidet mellom fagforeninger, arbeidsgivere og myndigheter fremheves ofte som en viktig årsak til at Norge har gjort det så godt. Men den norske modellen er under press. Et globalt arbeidsmarked presser frem endringer. Dette utfordrer trepartssamarbeidet. Jeg håper vi kan beholde samarbeidet også inn i de endringene som kommer. Samarbeidet har gitt oss et samfunn preget av små forskjeller mellom folk, universelle velferdsgoder, en sterk grad av autonomi på arbeidsplassen og en sterk konsensuskultur. I Norge er det kultur for å finne løsninger sammen, enten det er på samfunns- eller bedriftsnivå, sier Anne-Kari Bratten, leder for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Andre land måtte i kjølvannet av finanskrisen, gjennomgå flere smertefulle endringer. Oljen har bokstavelig talt smurt Norges næringsliv og sørget for en myklanding. Men fremtiden vil uansett kreve store endringer. Vi står foran en eldretsunami, der det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Hvordan vi organiserer arbeidslivet når vi får mangel på arbeidskraft, blir et av de store spørsmålene, sier Bratten, som mener at velferden truses hvis ikke noe gjøres. JOBB MER Den forrige regjeringens perspektivmelding viser at man i gjennomsnitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferdsnivået i Det kan ikke være noe problem. Svenskene jobber allerede 200 timer mer enn oss. Men det er helt urealistisk å tro at det holder å tilby velferd på samme nivå som i dag. Forventningene øker. Dermed må vi jobbe mest mulig, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse, sier Bratten. Hun har oppskriften klar: Folk må ta mer målrettet utdanning, der de kommer i produktivt arbeid så raskt som mulig. Vi mister mye arbeidskraft hvis alle unge skal ha friår for å reise, velger feil utdanning flere ganger eller overutdanner seg. Myndighetene må bidra til å sørge for at folk tar riktig utdanning til rett tid. Seniorene må jobbe lenger, og kvinnene må jobbe mer. Golfbanen er ingen plass for friske folk på 62. Golfbanen er ingen plass for friske folk på 62. Seniorpolitikken med ekstra fridager har ikke bidratt til at flere står lenger i jobb. I tillegg må man se på pensjonssystemene, der ulike systemer for offentlig og privat virksomhet hindrer mobilitet mellom sektorene. I dag jobber 40 prosent av kvinnene deltid. Dette er en enorm arbeidskraftreserve som må stimuleres til å jobbe mer. Det er legitimt å jobbe deltid dersom man har små barn eller spesielle livssituasjoner, men svært mange sier de kunne jobbet mer med en annen arbeidstid. Her har vi et enormt potensial. Videre må innvandrere og funksjonshemmede integreres bedre i arbeidslivet. Vi hadde ikke klart oss uten arbeidskraftinnvandringen. Men faren er at vi utvikler et A- og et B-lag. Det er bekymringsfullt å se hvordan innvandrerne sliter med å fullføre skolegang og sliter med å komme inn i arbeid. Dette er det kjempeviktig å ta tak i, sier Bratten. STERK FAGFORENING Tvert imot hva man skulle tro, så er Bratten opptatt av at Norge beholder en høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne. Høy organisasjonsgrad på begge sider trygger velferdsstaten. Min oppfordring til dem som er glad i den norske modellen, er klar: Organiser dere. For at trepartssamarbeidet skal virke, må partene være relevante for myndighetene. Samtidig må organisasjonene være sterke nok til at de kan utvikle velfungerende samarbeid på arbeidsplassene, understreker Spekter-lederen, som samtidig retter en advarende pekefinger mot de samme foreningene. Det er en redsel for tariffavtaler blant en del uorganiserte arbeidsgivere. Avtalene oppfattes som hugget i stein. Her må fagforeningene være i takt med samfunnet. Det må være mulig å endre tariffavtalene slik at de speiler endringer i marked, samfunn og menneskers behov. Se eksempelvis den enorme debatten relativt små endringer i arbeidsmiljøloven har gitt. Reaksjonene står ikke i proporsjon til forandringene, avslutter Bratten, som er en sterk tilhenger av lokale tilpasninger av sentrale avtaler. Finansfokus 2-15

18 Rettigheter under press De kjemper for dine rettigheter Finansforbundet opplever økt press på de kollektivt opparbeidede rettigheter. Størst er presset på endringer i arbeidstid og kompensasjon knyttet til dette. TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD 18

19 HJELPER DEG: Fra venstre: Tor André Sunde, Samuel Robert Haugum, Anne Cecilie Andresen, Inger Eline Romundgard, Anne Eva Bjørnstad, avdelingsleder Svenn Jensen, Kirsten Stangeby og Anne Ruth Fedje Eckholdt. Finansfokus 2-15

20 Rettigheter under press Det blir ikke streiket i tide og utide i finansnæringen. I hovedoppgjøret 2014 fremmet Finans Norge krav om å endre normalarbeidsdagen, men fikk ikke gjennomslag. Like fullt er arbeidstid det temaet forbundets rådgivere får flest henvendelser fra tillitsvalgte om. Viktige drivere som endret kundeadferd, ny teknologi, globalisering og nye politiske rammebetingelser utfordrer arbeidstakernes rettigheter i år. Vi har sett det i forhold til de endringene som kommer i arbeidsmiljøloven. Og vi ser det i vår egen næring. Vi har i utgangspunktet en normalarbeidsdag fra 8 16, men det forhandles lokalt om avvikende arbeidstidsordninger som i ytterste konsekvens har medført avtaler om døgnåpen betjening i enkeltbedrifter, sier avdelingsleder Svenn Jensen. Han leder sekretariatets avdeling forhandling og kompetanse som består av åtte medarbeidere. Hans kollega Anne Ruth Fedje Eckholdt er advokat og spesialrådgiver på forhandlinger. Hennes viktigste arbeidsoppgaver er å gi råd om kollektiv arbeidsrett til tillitsvalgte ved lokale tarifforhandlinger. RETTIGHETER ANGRIPES Dagens goder og rettigheter er et resultat av fremforhandlede løsninger mellom arbeidslivets parter gjennom mange år. Utfordringen i dag er at presset på disse godene og rettighetene er økende. Ytre faktorer som kostnadskutt, teknologi og endret kundeadferd forsterker dette presset. Både arbeidsmiljøloven og tariffavtalene våre regulerer blant annet arbeidstiden for at medlemmene våre skal oppleve forutsigbarhet i sin arbeidshverdag. Likevel mener regjeringen det er nødvendig med tilpasninger i arbeidsmiljøloven. Dette mener vi er et angrep på opparbeidede rettigheter, sier Eckholdt. Hun peker på at gjennom mange tiår er opparbeidede rettigheter blitt bedret. Goder som for få år siden nærmest var utenkelig, er i dag på plass: den femte ferieuken, innføring av AFP, gode ordninger ved svangerskapspermisjon og normalarbeidsdagen. Dette er viktige seire. I dag er det et sterkere press på noen av disse rettighetene, noe de tillitsvalgte opplever som krevende. Både Jensen og Eckholdt er stolte av det fagforeningene har kjempet frem. Det har tatt mange tiår å opparbeide dagens rettigheter, og målet er selvsagt å videreutvikle disse i tråd med de endringene som skjer i samfunnet og bedriftene. Rettighetene er gode, men utøvelsen av regelverket er ikke fullt så bra. På grunn av stort arbeidspress i bedriftene, opplever mange tillitsvalgte at de ikke får den tid de har krav på etter avtaleverket, til å drive tillitsvalgtarbeid. Det er alvorlig, understreker Svenn Jensen. 20

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet 17 06 2014 Campus Helgeland, Mo i Rana Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet Av Tore Nilssen

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Muligheter og innflytelse

Muligheter og innflytelse Muligheter og innflytelse Politisk program for Finansforbundet 2013 2016 Sammen med arbeidsgiver skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Vårt program

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

YS representantskapsmøte 18. juni 2008

YS representantskapsmøte 18. juni 2008 YS representantskapsmøte 18. juni 2008 SAK 09/08 Arbeidslivsbarometer Forslag til vedtak: 1. Representantskapet slutter seg til forslaget om å etablere YS arbeidslivsbarometer i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet.

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode?

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer