VALGMAGASINET. Medvirkende av Fellesforbundets avdelinger i Østfold. Avd. 26 Østfold Fagforening Avd. 43 Greåker Arbeiderforening

Transkript

1 VALGMAGASINET 2013 Medvirkende av Fellesforbundets avdelinger i Østfold Avd. 2 Fredrikstad Fagforening Avd. 482 Glomma Papp Avd. 26 Østfold Fagforening Avd. 43 Greåker Arbeiderforening Avd. 75 Halden Fagforening Avd. 638 Moss Bygningsarbeiderforening Avd. 644 Glava Arbeiderenes Fagforening Avd. 851 Østfold Valgmagasinet 2013/ 1

2 Redaktør : John Rune Holmen Jeg er tømrer, siste arbeidsgiver som bygningsarbeider var Skanska, hvor jeg var ansatt fra 1985 til Har vært klubbleder i Skanska og avdelingsleder i det som tidligere var Sarpsborg Bygningsarbeiderforening, nå innlemmet i Østfold Fagforening. Jeg har flere ganger vært engasjert i prosjekter med oppsøkende virksomhet og medlemsverving som prioriterte oppgaver. Arbeider nå som organisasjonsarbeider i Østfold Fagforening, noe jeg opplever som spennende. Av oppgaver kan nevnes saksbehandling, forhandlinger, redaktør for medlemsblad, foreleser på kurs og konferanser, opplysning og medlemsverving. Erfaringene har lært meg at alt vi tar i er politikk, rammene for anbud i kommune og fylkeskommune, fast eller midlertidig ansatt, oppsigelsesvern, rusomsorg, sykehjem og eldreomsorg. Alt blir på en eller annen måte styrt eller regulert politisk. På grunn av at jeg ser hvordan politiske avgjørelser griper inn i hverdagen til folk, kan jeg ikke rolig sitte og se at høyresida stadig vinner oppslutning i Norge. Deres politikk går helt på tvers av dine og mine interesser. Jeg er ikke medlem i noe parti, men er opptatt av politikk, ingenting kan få fra å stemme. Jeg har stemt ved alle valg, det bør alle gjøre. Redaksjonssekretær: Vidar Schei Jeg jobber ved Høiax AS, som produksjonsarbeider, der jeg i tillegg er klubbleder. Sitter som nestleder i Avdeling 2 Fredrikstad Fagforening, og som leder i Feriehjemmet Solviken, som avdelingen eier. Lysten på å lære mer om fagbevegelsen har ført meg inn på LO-skolen, og dette er svært spennende og lærerik, noe som ikke gjør lysten mindre til å ta ytterligere kurs innen AOFs toppskolering på sikt. Har alltid ment at sosialismen er den eneste riktige ideologien for Norge, det jeg har av utdanning tidligere i livet, i tillegg til kurser og skoler gjennom fagbevegelsen, har absolutt ikke rokket ved denne overbevisningen. Jeg kan ikke være med å støtte høyresidens stadige angrep på faglige rettigheter, deres ønske om forsterkning av arbeidsgivers styringsrett og mulighet til å rive ned rettigheter arbeiderbevegelsen har jobbet fram gjennom arbeidskamp i generasjoner. Å la markedskreftene få fritt spillerom, gir ikke et bedre arbeidsliv, det gir bare rikere eiere og større skiller i Norge mellom fattige og rike. Jeg er ikke medlem av noen av de politiske partiene, men har ved alle valg stort sett stemt Ap, med kun et par unntak, men har alltid vært innenfor det rød/grønne-alternativet. I kommunevalget vi står foran, blir valget lett, for det er bare et mulig valg for meg, RØD/GRØNT. Redaksjonssekretær: Bjørn Larsen Jeg begynte på Saugbugs i 1973 og har vært organisert siden da, fra 1977 begynte jeg på Høvik Lys der jeg jobbet fram til 2004 da begynte jeg på Norselight. På Høvik Lys har jeg hatt mange verv, klubbleder fra midten på 80-tallet, ansatt representant i bedriftsforsamlingen og var med i styret i Høvik Lys senere. Var ansattes representant i styret på Norselight. Var også ansatt representant i konsernstyret i Glamox som er eier av Norselight, det ga meg en bred og god erfaring i å sitte i å behandle store og tunge saker som hadde stor betydning for sysselsettingen både i Norge og utlandet. Har også representert lokale aksjonærer i HA- styret og var sentral i forbindelse med salg av aksjene til A-pressen. Jeg fikk permisjon fra Norselight i 2010 for å være avdelingsleder på heltid. Etter at jeg ble avdelingsleder i Avd. 75 på heltid mener jeg at jeg har fått dra stor nytte av den brede og lange erfaringen jeg har fått innom privat industri. Som avdelingsleder har jeg sett betydningen av å snakke med politikere for å fremme avdelingens medlemmers syn innom industri, skole, infrastruktur og sosial dumping samt være politisk aktiv til det beste for våre medlemmer. I 2010 meldte jeg meg inn i Det Norske Arbeiderparti og vil bruke det medlemskapet til det beste for våre medlemmer og for å sikre gode og trygge industriarbeidsplasser i Halden. Oppfordrer alle til å stemme og ønsker dere et godt valg. Valgmagasinet 2013/ 2

3 Hvorfor et valgmagasin? Alle oppegående fagforeninger kommer til det punkt hvor de finner det nødvendig å arbeide med politikk. Daglig er vi i situasjoner hvor politiske beslutninger berører våre medlemmers interesser. Derfor ønsker vi å informere våre medlemmer om konsekvensene av politiske valg, og på denne måten motivere flest mulig til å bruke stemmeretten. De fagforeningene som står bak dette magasinet, mener at den store forskjellen i norsk politikk ligger i det som kalles arbeidslivspolitikk. Arbeidsliv blir sjelden nevnt i de store politiske debattene. Da handler det helst om bompenger og vei, innvandringspolitikk, skatt. Hvorfor mener vi at arbeidsliv er viktigst? Alle mennesker som arbeider tilbringer nær en tredjedel av sin tid på arbeidsplassen i yrkesaktiv alder. På arbeidsplassene skapes verdier som skal genere inntekter til de ansatte og til staten/samfunnet gjennom skatter og avgifter. For at dette skal kunne skje er det en forutsetning at vi har et seriøst arbeidsliv. For å dokumentere forskjellene, og den store skillelinjen i norsk politikk, vil vi vise her hvordan partiene har stemt på Stortinget i arbeidslivsspørsmål. Vi vil forklare hva de forskjellige tiltakene innebærer, og hvilken praktisk betydning de har for et seriøst arbeidsliv. Vi vil i dette magasinet sette fokus på de borgerlige partienes politikk, dette fordi det er de som vil bevege seg bort fra det vi kjenner som den norske modellen. Vi vil sette fokus på hva som kommer isteden. Høyre kaller seg det nye arbeiderpartiet, språkbruken er moderert, privatisering kalles mangfold, kutt i stønader og trygder, heter at det skal lønne seg å arbeide, en total innretning på Arbeidsmiljøloven kalles oppmykning. Høyre har vært på stadige studieturer i England og Sverige hos sine søsterpartier. I Høyres program ligger en hel rekke av føringer som tyder på at en mer eller mindre vil kopiere den borgerlige politikken som er gjennomført i Sverige. Fremskrittspartiet har samarbeid med de konservative i England og den ekstreme Teaparty bevegelsen i USA, dette er en bevegelse som oppfattes som svært høyreorientert, også i USA. Fremskrittspartiet sier de vil endre Norge, har du tenkt på til hva? Redaksjonen for Valgmagasin Fra venstre: Rune Holmen avd. 26, Vidar Schei avd. 2, Bjørn Larsen avd. 75. Disse to partiene har, sammen med Venstre, markert seg tydelig i mot alle viktige tiltak mot sosial dumping som Stortinget har vedtatt. Kan hende at mange ikke vet hva Solidaransvar betyr, og derfor heller ikke hvilken praktisk betydning det har. Derfor vil vi i dette magasinet omtale viktige tiltak som Stortingets flertall har vedtatt, og deres praktiske betydning for arbeidstakere og fagbevegelsen. Vi vil også vise hvordan partiene har stemt i arbeidslivsspørsmål, dette vil tydeligere enn noe annet illustrere hva de står for. Ved et borgerlig flertall etter høstens valg, er det så godt som sikkert at normerte sykmeldinger vil bli innført. (Står klart og tydelig i Høyres program) Dette betyr i praksis at forskjellige lidelser får en fastsatt sykmeldingsperiode. Dette uten å tenke på at det er forskjell på Per og Pål, uten tanke på at det er forskjell på yrker. Har du en skulderlidelse, blir det ingen forskjell på om du sitter på kontor, eller om du er stillasbygger. Tviler du på det? Det bør du ikke gjøre. Høyrepartiene har gjennomført det i Sverige. Foto: Marita Rolland De borgerlige partiene kommer også til å gjennomføre at du ikke kan bli sykmeldt mer enn i 6 måneder av fastlegen din. Etter 6 måneder, må du da til en annen lege som ikke kjenner deg, og dine forhold, for å få en ny vurdering. Dette gjenspeiler en holdning ovenfor arbeidstakere som snyltere, og unnalurere, i tillegg så viser de mistillit til hele den norske legestand. Dette vil også legge unødig beslag på legenes arbeidstid og skape masse byråkrati. Forrige gang de borgerlige satt ved makta, hadde de en ny lov for arbeidslivet klar. Det første Stoltenberg 1 gjorde, var å stoppe denne loven. Dagens Arbeidsmiljølov har som formål å ivareta arbeiderenes helse og arbeidsmiljø. Loven som Bondevik 2 hadde på trappene hadde et annet formål, nemlig bedriftens ve og vel. Det er rimelig sikkert at den loven som Bondevik 2 hadde framme, blir tatt fram igjen ved et borgerlig flertall. Det er bare å pusse litt på den, så er den vedtatt, arbeidsfolk vil da våkne opp til en annen hverdag. Det vil nok i pressen bli omtalt som en blå, blåmandag. Valgmagasinet 2013/ 3

4 Kan disse to samarbeide i regjering? Fremskrittspartiet vil i sitt program avskaffe fradraget på selvangivelsen fagforeningskontingent. De nevner i sitt program ingenting om at det samme skal gjelde for bedrifter som er medlemmer i NHO. Erna Solberg har uttalt, at under en regjering hun er statsminister for skal LO få mindre makt. Hun sier ikke, at dette også gjelder arbeidsgiverorganisasjonene. På denne måten viser de tydelig at de ønsker å svekke arbeidsfolk og deres fagforeninger. Under en borgerlig regjering vil vi oppleve at maktbalansen tipper over i arbeidsgivers favør. Dette er med andre ord en aktiv politikk for å svekke fagforeningenes makt, dette betyr samtidig, at den enkelte arbeidstaker får en svekket stilling. Erfaringen fra Sverige er klar som dagen for den som vil se. Vi ønsker en politikk som setter mennesker høyere enn marked. En politikk som kan skape trygghet for individet, hvor alle yter sin rettherdige skjerv etter evne. Vi ønsker en politikk som i størst mulig grad sikrer den enkelte rett til fast ansettelse med en rettferdig lønn. Vi ønsker at den norske modellen blir videreført, hvor myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere kommer sammen som likeverdige parter og søker fellesløsninger, til gode for den enkelte og samfunn. Vi skal ikke fortelle deg hva du skal stemme, det må du finne ut av selv. På grunn av at arbeidslivspolitikk blir underkommunisert, vil vi på denne måten informere om noen av farene ved borgerlig politikk i arbeidslivet. Vi forutsetter at folk kjenner dagens Norge, vi velger derfor å peke på endringer de borgerlige klart har sagt vil komme, og endringer som sannsynligvis vil komme. Tenk over hva som er viktig for deg og andre rundt deg. Er det virkelig slik at Norge er vanstyrt slik Siw, Erna & co hevder? Eller er det slik at Norge faktisk er et av verdens beste land å bo i? Vi anbefaler medlemmer å stemme rød/ grønt, men det verste du kan gjøre, er og ikke stemme. Bruk i det minste stemmeretten din. Redaksjonen for Valgmagasin 2013 Rune Holmen, Redaktør Vidar Schei, Redaksjonssekretær Bjørn Larsen, Redaksjonssekretær. Myke opp Arbeidsmiljøloven kaller de det, resultatet vil bli en brutalisering av arbeidslivet. Valgmagasinet 2013/ 4

5 Hvor vil? Tim Phillips fra Americans For Prosberity på Fremskrittspartiets talerstol på landsmøte. Foto: Arkiv Kan det skje at Siv Jensen og Fremskrittspartiet blir stående utenfor en eventuell borgerlig regjering? Fremskrittspartiet har nære forbindelser med amerikanske høyre organisasjoner som etter norske forhold er ekstreme. Det handler om Americans For Prosperity, og den kjente Teaparty bevegelsen som frontet Sarah Palin som visepresident kandidat. Fremskrittspartiet ønsker et Norge etter amerikansk modell, jeg har vondt for å tro at alle som stemmer Fremskrittspartiet ønsker det. Fremskrittspartiet har vært på studiebesøk hos disse i USA, og de har invitert sentrale folk fra disse organisasjonene for å holde foredrag på sine landsmøter. Her følger et utklipp fra Aftenposten den 12. oktober 2011 om Fremskrittspartiets landsmøte: Phillips fra Americans For Prosperity var invitert av Frp-ledelsen for å snakke om grasrotorganisering. Men han snakket mest om hvordan organisasjonen hans kjemper for svakere sentralmyndigheter og lavere skatter, mot helsereform og klimatiltak. Fremskrittspartiets visdom er forankret i USA, den såkalte forskningen de viser til er bestillingsverk fra noen av verdens største selskaper som ønsker å beskytte sine økonomiske interesser. Tobakkindustrien er et eksempel på dette, de la ned store summer i forskningsrapporter som Foto: Arkiv konkluderte med at røyking ikke var skadelig. Dette pågår i dag på andre områder, for eksempel når det gjelder klimadebatten. Det handler om å så tvil om klimaendringene faktisk finner sted, og om de i så fall er menneskeskapte. De er villige til å sette alt på spill for profitt. Fremskrittspartiets politikk framstilles som ny, det er en gedigen bløff. Denne politikken hører hjemme i kapitalismens barndom, før all fornuft fortalte folk at frie markedskrefter måtte reguleres. For over hundre år siden lærte folk av erfaringene, og fant ut at de trengte en sterk stat som kunne organisere helsestell, skole og en viss sosial trygghet. Fremskrittspartiet vil bygge ned staten å overlate statens oppgaver til markedet og profitt jegere. Hvem vil tjene på det? Hvorfor denne oppmerksomheten fra oss mot Fremskrittspartiet? Rett og slett fordi dette partiet er et uforutsigbart, populistisk parti. De snakker gjerne en annen politikk enn den de utøver. De snakker seg til å være et folkets parti ved å velge enkelte saker som de fronter. Vi kjenner igjen veier uten bompenger, skattelette til alle, større bevilgninger til veier, sykehus, eldreomsorg, sykehus og skoler. Mer penger til militæret, politiet og mange andre formål. Jeg vet ikke hvordan dere har det økonomisk, men hos meg så fungerer det slik, at hvis jeg reduserer inntekten med halvparten, og dobler utgiftene så går jeg konkurs. Det er jo nettopp dette Fremskrittspartiet vil gjøre hvis de skal gjennomføre sin politikk, hvis de ikke har tenkt å begå historiens største løftebrudd da. Fremskrittspartiet har stemt i mot de viktigste tiltakene mot sosial dumping på Stortinget, her kommer en oppramsing av noen ting de har stemt i mot. Rett for arbeidstaker til å stå i stilling ved usaklig oppsigelse. Innskrenking av adgang til midlertidige ansettelser. Solidaransvar oppover i kontraktkjeden ovenfor lønn og feriepenger. Innsynsrett for tillitsvalgte i hovedentreprenørbedrift i lønns og arbeidsvilkår for ansatte i underentreprenørbedrift. Formålsparagraf i Arbeidsmiljøloven som i varetar arbeidstaker framfor samfunnets og bedriftens interesse. I tillegg er det verdt å nevne at de ønsker å fjerne hele fradraget for fagforeningskontingent i selvangivelsen. For meg er det uforenlig å være arbeidstaker, og stemme på dette partiet. De vil ha et annet samfunn enn det vi har kjempet for i mer enn 100 år. De vil avskaffe den norske modellen, som har gitt oss en levestandard våre forfedre ikke engang hadde fantasi til å drømme om. Stemmer du dette partiet inn i regjeringsposisjon, kan du ikke si, at du ikke ble advart mot konsekvensene. Tekst: Rune Holmen Valgmagasinet 2013/ 5

6 En kan vel ikke si at Erna Solbergs Høyre har gått i spissen for reformer som har gagnet den vanlige mann og kvinne. Foto: Arkiv gjennom historien og fram til i dag Greit med litt historikk, dette viser med all tydelighet at Høyre ikke er et parti som kjemper for den lille mann og kvinne. Høyre har stort sett stemt i mot alt som har vært framskritt for vanlige folk, dette kommer de til å fortsette med, det er deres politikk. Med et minimum av politisk kunnskap og hukommelse hos folk, ville Høyre vært et parti med en oppslutning rundt 10 %. Det er viktig å ha med seg at de har ikke endret politikk, de har bare endret språk og frisyre. Høyre stemte mot innføring av allmenn stemmerett for menn. Høyre kjempet mot stemmerett for kvinner, men stemte for ved endelig avstemning i Stortinget. Høyre stemte mot 8-timers arbeidsdag. Høyre stemte mot innføring av alderstrygd. Høyre stemte mot trygd til blinde og uføre. Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning. Høyre stemte mot arbeidsledighetstrygd. Høyre stemte mot uføretrygd. Høyre stemte mot en karakterfri barneskole. Høyre stemte mot å opprette barneombud. Høyre stemte mot skolefritidsordningen. Høyre stemte mot lovfestet rett til videregående utdanning. Høyre stemte mot gratis skolebøker. Høyre stemte for litt siden mot lovfestet rett til den stillings prosenten du har jobbet i de 12 siste mnd. (kampen mot ufrivillig deltid). Tekst: Rune Holmen Valgmagasinet 2013/ 6

7 Normerte sykmeldinger og andre innstramminger - hva betyr det i praksis? Bakgrunnen for at normerte sykmeldinger har blitt tatt opp i flere av de borgerlige partiers programmer, er at det er som de sier store variasjoner i tidsrommet folk blir sykmeldt for samme lidelse. I deres øyne er alle beinbrudd like, skulderlidelser like, alle mennesker like, alle yrker like. Tenk dere kreftpasienter, hvor store variasjoner det er i sykdomsforløp her. Dette med normerte sykmeldinger er teori, som ikke lar seg gjennomføre uten at mennesker blir skadelidende. Normerte sykmeldinger et av flere tiltak de borgerlige vil ta i bruk for å stramme inn. Deretter kommer at stønader blir kortet inn, for eksempel sykepenger, og folk blir tvunget til å søke og ta arbeid som de ikke er friske nok til, eller ikke kvalifisert til. Dette vil føre til at enda flere blir støtt ut, mange vil også på grunn av dette bli sykere enn før. De økonomiske tapene for de som blir utsatt for disse grepene vil være store. Det hersker liten tvil om at Erna Solberg og hennes Høyre har latt seg inspirere av Reinfeldt og Moderaterna, blir hun statsminister kan vi forvente fundamentale endringer. I dag er det slik at du kan gå sykmeldt inntil et år før du er over på andre ordninger. Flere av de borgerlige partiene ønsker å kutte ned på denne tiden. Hvor mye de kan komme til å kutte ned er uklart, men at kuttet kommer kan du være rimelig trygg på. For her har de en mulighet til innsparinger for å finansiere skattelette til de som har mest fra før. Synes du at det som står ovenfor her høres idiotisk ut? Tror du ikke at de vil gjennomføre det? Vel, i så fall er jeg redd du tar feil. Høyres søsterparti Moderaterna i Sverige har gjort det. Ta en titt i Høyres program under kapittel 9 om Familie, Arbeid og Sosial så vil du se at Høyre i Norge også vil gjennomføre dette. Verdt å nevne er at NHO, også vil gjennomføre normerte sykmeldinger. Dette vil etter alt å dømme bli gjennomført hvis det blir et borgerlig flertall på Stortinget ved høstens valg. Det skal lønne seg å arbeide, er det nye budskapet. Derfor ønsker de å innføre normerte sykmeldinger. Den såkalte arbeidslinja skal forsterkes. De har ikke tillit til at folk er sykmeldt fordi de er syke. Derfor ønsker de å straffe folk økonomisk med å korte ned sykmeldingsperioden, om det blir med en, to, eller tre måneder vet vi ikke i dag, dette er avhengig av hvilke borgerlige partier som danner regjering, og forhandlingene partiene i mellom. Riset bak speilet er ingen medisin, det er ris. I Sverige er det gjennomført en ordning hvor mennesker som har mistet mindre enn 25 % av sin arbeidsevne blir friskmeldt, da de er såkalt ferdig behandlet. I tillegg kan de ikke gå sykmeldt mer enn 300 dager. (I Norge kan vi gå sykmeldt inntil 365 dager.) For de borgerlige i Sverige har det vært et poeng at syke skal straffes økonomisk for og «motiveres» tilbake i arbeid. Merk dere at dette også er aktuell politikk for Høyre, og de andre borgerlige partiene i Norge. For å vise hvor stor galskap det ligger gjemt i dette, så skal jeg fortelle dere om et av våre medlemmers erfaringer med den svenske modellen. Vi kaller han i eksemplet for Per. Per var utsatt for en ulykke, som i Sverige blir betegnet som en yrkesskade. Skaden består av en fraktur på en hofteskål. Legen som behandler han, velger og ikke operere. Dette medfører at hofteskålen gror sammen noe ute av stilling, slik at den blir for trang. Etter noen måneder må han gjennomføre en operasjon. Etter den nevnte operasjonen blir han heller ikke bra. Etter enda noen måneder med sykmelding får han brev fra Försekringskassan. Der står det som følger: Da din arbeidsevne bedømmes til ikke å være redusert med en fjerdedel, bedømmer vi at du kan stå til disposisjon til det åpne arbeidsmarkedet, og klare å arbeide fulltid i et arbeid som ikke krever mye gående og stående, for eksempel kontorarbeid. Per hadde ingen kompetanse, heller ingen forutsetninger på annet vis som kunne kvalifisere han til å utføre kontorarbeid. Svensk er ikke hans morsmål, han snakker svensk forståelig, men skriver svensk dårlig. Per fikk ikke noe tilbud om opplæring, han ble overlatt til seg selv. Han er nå friskmeldt og arbeidsledig. Han melder seg hos A-Kassan, han har søkt arbeid flere steder, men ingen har behov for arbeidskraft, arbeidsledigheten er på dette tidspunktet sterkt stigende i Sverige. På grunn av at han har bare få år med arbeidsinntekt i Sverige, blir stønaden fra A-Kassan svært liten. Han forstår at dette kan han ikke leve med og på. Han søker arbeid i Norge, kontorarbeid er han ikke kvalifisert for, men han får arbeid på en metallbedrift i Norge. Arbeidet her består av både ståing og gåing. Han gjennomfører to operasjoner til i håp om å bli bedre, en i Sverige og en i Norge. Men til ingen nytte, hans helsesituasjon blir mye verre. I dag er Per 100 % ufør som følge av at han ikke har fått tilbud om omskolering, han er i et økonomisk uføre på grunn av kort opptjening av rettigheter, både i Sverige og Norge. Hele resten av sitt liv vil Per lide økonomisk tap fordi han ble ufør. Hadde han hatt rett til omskolering, og ikke blitt økonomisk tvunget til å ta arbeid som ville forverre skaden, kunne Per i dag hatt en bedre situasjon. Han kunne vært arbeidstaker, og bidragsyter til samfunnet. Pers situasjon er resultatet av en brutalisering av svensk arbeidsliv, og kortsiktig tenking. Ønsker vi virkelig denne utviklingen i Norge? Ved å investere i mennesker kan samfunnet senere spare penger, og det enkelte menneske ville leve bedre liv. Vi trenger større sosial trygghet, ikke mindre. Tekst: Rune Holmen Valgmagasinet 2013/ 7

8 Forbundslederen har ordet Den 9. september er det valg. Da skal vi velge hvem som skal styre landet. Det er et retningsvalg. Et valg der vi velger mellom en rødgrønn regjering som vil løse utfordringer i fellesskap eller en regjering der man vil prioritere skattekutt fremfor velferdsgoder. Rundt oss i Europa herjer den økonomiske krisen fortsatt. Arbeidsledigheten er voksende og det kuttes stort i offentlige goder. Norge, derimot, har klart seg godt gjennom den økonomiske krisen. Det er lav arbeidsledighet og flere enn noen gang har en jobb å gå til. Er dette tilfeldig? Er vi bare heldige som har oljen? Eller har politikken, hvordan vi har styrt Norge, hatt en rolle? Ja, jeg mener at det at går bra med Norge er et resultat av politiske valg. Dette er ikke tiden for økonomiske eksperimenter, men for en regjering som forstår utfordringene og vil fortsette å styre økonomien på en måte som tar vare på arbeidsplassene. Norge i en global økonomi For selv om det går bra med Norge, så ser vi at norsk industri har flere utfordringer. Høye lønninger i Norge har gitt arbeidere mer penger å rutte med. Det er bra. Men samtidig fører det til at konkurransen fra industri i andre deler av verden, særlig fra Asia, er blitt stor, nettopp fordi lønningen der er lavere. Vi kan aldri konkurrere på lønninger med disse raskt voksende økonomiene. Økt produktivitet er nøkkelen. Det er kun de næringer der man kan øke produktiviteten, produsere smartere om du vil, man på sikt kan beholde i Norge. Økt produktivitet kan skje ved økt kunnskap. Her er velferdssamfunnet og industrien gjensidig avhengig av hverandre. En god og velfungerende utdanning og helsevesen er en forutsetning for å øke produktiviteten. For å fullt utnytte potensialet i den norske arbeidskraften Arve Bakke, leder av fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor. Vi tror det er mulig at den rødgrønne regjeringen kan bli gjenvalgt. Vi mener det er en forutsetning for en fortsatt utvikling av velferdsstaten. er det viktig at den beste utdanningen er tilgjengelig for alle i samfunnet Det kommer stadig flere arbeidsinnvandrere til Norge. Det er bra. De hjelper oss med å bygge veier, servere kaffen på den lokale kaféen og gir pleie og omsorg til oss når vi er syke og blir eldre. Det fører også til økt press på lønns- og arbeidsvilkår. Enkelte arbeidsgivere forsøker å presse lønns- og arbeidsvilkår til utenlandske arbeidere ned på uakseptable nivå. Vi kaller det sosial dumping. Det er en trussel for den enkelte lønnsmottaker, norsk såvel som utenlandsk, og det er en trussel mot den norske modellen. Vi må stå opp i mot dette presset, både i solidaritet med de utenlandske arbeiderne, men også for å sikre trygge arbeidsplasser for alle her i Norge. Tiltak som virker Politikken kan hjelpe oss med dette. Derfor er valget så viktig. Den rødgrønne regjeringen har gjennom de siste åtte årene vist at den tar utfordringene i arbeidslivet på alvor og at de er villige til å innføre lover og regler mot nettopp sosial dumping. Foto: Fellesforbundet Den har forenklet allmenngjøringsloven, som sikrer at alle ansatte innenfor noen bransjer skal få den samme minstelønna. Det gjelder enten de er organisert eller uorganisert, innleid eller fast ansatt. Regjeringen har innført innsynsretten som gir de tillitsvalgte, de som er nærmest der det faktisk skjer, muligheten til å sjekke at forholdene er ordnede. Solidaransvaret sikrer på sin side at oppdragsgiveren velger seriøse underleverandører og gjør det enklere for arbeidere å få utbetalt den lønna de har krav på. Alt dette er Høyre og FrP i mot. De stemmer mot de viktigste virkemidlene for å forebygge sosial dumping. Bruk stemmeretten. Stem rødgrønt For å være med å bestemme må man bruke stemmeretten. Det er for få som gjør det. Å stemme er et samfunnsansvar. For Fellesforbundet, som skal kjempe for lønns- og arbeidsvilkårene til vanlige lønnsmottakere, så blir jobben mye enklere med en rødgrønn regjering som tar utfordringene på arbeidsplassen på alvor. Derfor håper jeg at du vil bruke stemmeretten og stemme for en fortsatt rødgrønn regjering. Godt valg! Tekst: Arve Bakke Valgmagasinet 2013/ 8

9 Sysselsetting i Norge I engelsk fotball heter det, never change a winning team. Det betyr på godt norsk, ikke gjør forandringer på vinnerlaget. Slik som meningsmålingene ser ut i dag, så er det nettopp dette det norske folk er i ferd med å gjøre. Det er grunn til å spørre hvorfor. Norge har under den sittende regjering vært i flytsonen. Norsk økonomi har klart seg bra igjennom den pågående krisa i verdensøkonomien. Vi har Europas, kanskje verdens laveste arbeidsledighet til tross for at vi er del av Europas åpne arbeidsmarked. Ledigheten i Norge er i skrivende stund 3,5 %. Dette er i seg selv et lite under. Det skyldes den rødgrønne regjeringens motkonjunktur politikk. Mens de borgerlige regjeringene i Europa svarte på nedgangen med kutt, svarte regjeringen her med å gi gass. Aktiv arbeidslivspolitikk, og næringspolitikk, er det som skiller oss fra det som er gjort i kuttlandene. På dette området er Norge annerledes landet. Mange tror at krisa i Europa og Verden er over, det er nok ikke tilfellet, dessverre. I løpet av siste året har ledigheten steget i 19 av EU landene, 9 EU land har hatt en marginal nedgang i ledigheten. I noen av landene har ledigheten steget dramatisk. Innenfor EU området er ungdomsledigheten 23 %. Verstingene er Hellas og Spania, der er ledigheten blant unge under 25 år henholdsvis 58,4 % og 55,7 %. I disse landene snakker man om en tapt generasjon, mange av disse ungdommene vil ikke komme inn på arbeidsmarkedet i løpet av sin levetid. Enda verre er det, at det ser ikke ut til at bunnen er nådd. Nye kutt i økonomien i Europa vil forårsake nye arbeidsledige. En må også ta i betraktning at flere av landene har hatt en massiv utvandring, utvandringen fra Sverige har ikke vært så stor siden 1860-tallet, da utvandringen til USA var på topp. Likevel er ledigheten i Sverige på 8,2 %. Hele svensker arbeider i dag i Norge. Sverige hadde forventninger om at ledigheten skulle synke, men absolutt siste tall viser stigende tendens, tall for juni 2013 er 8,4 %. Et annet land som har mange arbeidere utenlands er Polen, med en arbeidsledighet på 10,6 %, er det mange som er motivert for å arbeide utenlands. Polakker står for den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Mer enn polakker har arbeidet i Norge siden EU utvidelsen i løpet av samme tidsrom. Dette viser, at disse landene hadde hatt en enda større arbeidsledighet om ikke mulighetene til arbeid i Norge hadde vært til stede. I tillegg må vi ha med oss arbeidsinnvandrere fra Spania, Portugal, Litauen, Latvia, Estland, Russland, bare for å nevne noen land. Min påstand står ved lag, det er et lite under at vi i 2013 har en ledighet på 3,5 %. Det viktigste av alt, for både folk og velferdsstat, er arbeid og arbeidsliv. Dette er fundamentet for alt vi har av velstand og velferd. Så lenge vi har arbeid til så mange som vi faktisk har, så får staten inntekter til trygder, stønader, veier, skoler og helsestell. Starter en regjering en kutt politikk sammen med skattelette, faller inntektene til staten gradvis bort. Samtidig fører dette igjen til nye kutt. En kommer inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Det gjenstår å se om Spania og Hellas klarer det. Vi ser allerede nå at denne arbeidsledigheten og sosiale urettferdigheten fører til uroligheter, også i vårt naboland Sverige. Tilveksten på nye jobber er viktig, vi må huske på at det hele tiden skjer en avskalling i næringslivet. Noen går konkurs, noen flagger ut og andre blir kjøpt opp og lagt ned eller effektivisert bort. På de åtte årene den rødgrønne regjeringen har styrt har tilveksten av nye arbeidsplasser vært Nesten ¾ av disse er i privat sektor, veksten i offentlig sektor er hovedsakelig personell innenfor helse og omsorgssektoren. Bondevik 2 regjeringen hvor Erna Solberg var kommunalminister, og sulteforet kommunene, var det liten utvikling i sysselsettingen. Skal en ny borgerlig regjering drive sysselsettingspolitikk i samme tempo som Bondevik 2 regjeringen, må den sitte i 120 år for å oppnå samme antall nye arbeidsplasser som regjeringen Stoltenberg har klart på 8 år. Det vil i så fall bety at dine barn, barnebarn og barnebarns barn vil slite med det helt til de blir pensjonister. Politikk er å ta valg, slik blir partienes programmer skapt. Noen tror på jungelens lov, det betyr at markedet skal styre seg sjøl, karensdager skal innføres, stønader og trygder skal minimaliseres for å motivere folk til å arbeide. Folk skal tvinges til å ta arbeid der det er arbeid å få, gjerne utenlands. Dette ser vi jo titusenvis av eksempler på i Norge i dag. Det finnes knapt en arbeidsplass som ikke har utlendinger. Disse kommer fra det Europeiske arbeidsmarkedet, som vi er del av gjennom EØS avtalen. I dag er det Polakker, Svensker, Estere og mange andre som må søke arbeid utenlands. For ikke så mange årene siden, i 1995, var jeg selv og arbeidet i Sverige, på grunn av mangel på arbeid i Norge. Tenk etter, det er en situasjon som kan gjenoppstå, da kan det være vi i Norge som må reise. Tekst: Rune Holmen Grafikk: Statistisk Sentralbyrå Økt sysselsetting hadde trange kår fram til de rødgrønne tok over i I løpet 000 av Polakker sine regjeringsperioder, har bosatt seg i har Norge den i rødgrønnes politikk bidratt til at det er skapt mer enn nye arbeidsplasser i Norge. Statistikk SSB. Denne statistikken viser at krisa i Europa langt fra er over, tvert i mot ledigheten har steget i 19 av EU landene. Valgmagasinet 2013/ 9

10 Sverige, etter 7 år med borger For syv år siden kom de borgerlige til makta i Sverige, med Moderaterna og statminister Fredrik Reinfeldt i spissen. Mange følt nok at Sverige var klar til å la noen andre få prøve seg i regjeringslokalene. Ganske likt det en hører snakk om i Norge i dag. Moderaterna hadde endret budskapet sitt, de mente akkurat det samme som de alltid har gjort, men de pakket inn budskapet i en penere og mer spiselig innpakning. De brukte ikke lenger negative ord, men snakket mer om at det skal lønne seg å arbeide istedenfor å snakke om å senke trygde og støtteordningene, mennesker skal selv få velge når de egentlig mener at du ikke får velge selv, snakket om mangfold når de mener privatisering, de gikk ut og mente at Moderaterna er det «nye arbeiderpartiet». Dette er kun noen av de nye ordene og uttrykkene i den nye innpakningen, og det gikk hjem hos velgerne. Hva har Moderaterna og de borgerlige partiene gjort de siste syv årene? De har ført en tradisjonell høyre politikk. De har åpnet opp for privatisering av helsetjenester, skoler, statlige selskap og gitt store skatteletter til de rikeste, gitt skatteletter til bedrifter. De gikk til valg på at det skal lønne seg å arbeide, og derfor gav de også alle som er i arbeid en skattelette på ca norske kroner. Samtidig økte de skatten til de som er pensjonister, uføretrygdet, arbeidsledige og andre som er utenfor arbeidslivet. Tar du ut pappapermisjon, får du også økning i skatten din den perioden du er ute i permisjon. Økningen i skatten tilsvarer det de som arbeider fikk i skattelette. De reduserte samtidig perioden du kan være sykemeldt, de senket lengden på hvor lenge du kan gå arbeidsledig og fortsatt få arbeidsledighetstrygd. De gjorde også store endringer i hvordan du kan få ledighetstrygd og sykepenger. I Sverige har de et annet system enn i Norge, der må du betale inn en sum til noe de kaller A-kassan når du er i jobb, det er en slags forsikring som sikrer deg noe penger ved arbeidsledighet og sykdom. Her gjorde de det dyrere for de yrkene som har høyt sykefravær og billigere for de yrkene som har lavt sykefravær. Så om du jobbet i helsesektoren ble det over natten mye dyrere å være med i A-kassan. Det førte til at innen mange yrker som var lavtlønte ble det mye dyrere å være med i ordningen, mens i yrker med veldig god inntekt, ble det billigere, og dette har slått svært uheldig ut. Mange tar seg ikke råd til å være med på dette, og faller utenfor når de blir syke eller arbeidsledige. De må da over på sosialhjelp. Sverige har også innført normerte sykemeldinger. Det vil si at de har definert alt mulig du kan bli syk av, og satt en grense for hvor lenge du kan være sykemeldt for akkurat det. Så hvis du brekker armen kan du kanskje maks være sykmeldt i fire uker. Jobber du på et kontor er kanskje det nok, men er du snekker, er det kanskje for lite, men det tar ikke dette systemet hensyn til. Blir du sykemeldt lenger enn det den normerte sykemeldingen tilsier, mister du sykepengene og må gå på sosialhjelp. Dette er et system de borgerlige partiene i Norge også har snakket varmt om. Sverige har i nesten hele denne syv års perioden slitt med høy arbeidsledighet, spesielt blant ungdommer. De borgerlige har åpnet opp for midler tidige ansettelser, for de mente at det ville få flere ut i jobb. Men det har ikke hatt noen merkbar innvirkning på arbeidsledigheten, men det har ført til at de som nå blir ansatt i dag, i stor grad blir midlertidig ansatt, og de blir værende midlertidige, selv om de jobber lenge for den samme arbeidsgiveren. Midlertidighet er også med på å holde lønningene nede, og det er nok derfor mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette fast. De som aldri får noe annet enn midlertidige ansettelser blir en ny gruppe fattige arbeidere, noe det blir vanskelig å komme seg ut av. Med den høye arbeidsledighet blant ungdommer i Sverige, og ingen utsikter til bedringer, kan det føre til at tusenvis av svenske ungdommer aldri vil komme ut i jobb, og alltid være avhengig av sosialhjelp og andre ytelser. Privatiseringen av sykehus, gamlehjem og lignende institusjoner, har fått flere store internasjonale aktører inn i det svenske markedet. Dette er selskaper som kun driver for å oppnå profitt. Flere avsløringen i svenske medier det siste året har avdekket at det er svært kritikkverdige forhold på mange av disse stedene de driver. De har et absolutt minimum av bemanning, og de ansatte har fått en mer hektisk jobb. Det har også fått dårligere lønns og arbeidsvilkår. De har fått dårligere fremtidige pensjoner. Noe av det som har blitt avdekket, er at ansatte må veie bleiene på eldre pasienter, og hvis de ikke er tunge nok, må de sette bleiene tilbake på pasientene, slik at de får utnyttet hele bleiens kapasitet. Alt for å bruke mindre penger på utstyr. Disse selskapene som eier disse privatiserte institusjonene håver inn milliarder i utbytte hvert år, penger som det offentlige betaler, er det rettferdig da? Samtidig har de ansatte fått det dårligere, og brukerne og pasientene har fått det dårligere. Men fanesaken til Moderaterna og deres borgerlige regjering er at alt kan privatiseres og markedet skal styre, staten skal ikke ha en aktiv rolle i dette. Sverige har også åpnet for at hvem som helst kan starte opp skole i Sverige, og mange har hoppet på den muligheten, og det har blitt mange aktører. Mange steder har de private skolene danket ut de offentlige skolene. De fleste som driver private skoler, driver for å tjene Valgmagasinet 2013/ 10

11 lig styre penger. Dette har Sverige fått merke de siste årene. For det har vist seg at hvis de som står bak de private skolene ikke tjener nok penger, legger de ned eller så slår de seg konkurs. Og over natten kan plutselig mange elever og studenter stå uten skole plass og skoletilbud. På begynnelsen av dette året var det en videregående skole i Sverige som gikk konkurs, og elever som kun hadde noen få måneder igjen av skoleåret, fikk ikke fullført skoleåret eller fullført sisteåret av sin utdanning. Myndighetene i Sverige gjorde ingenting. Markedet styrer. Er det et sånt system vi vil ha i Norge? Sverige har også kommet dårlig ut på to store undersøkelser det siste året. På en OECD-rapport kom det frem at Sverige er det landet i verden der forskjellene mellom fattige og rike øker mest. Nesten helt utrolig å tenke på, av alle land, så øker forskjellene mest i Sverige. Det står i sterk kontrast til det glansbildet vi nordmenn har av svenskene. Vi ser i mange sammenhenger på Sverige som stedet der gresset er grønnere. Men det er vissent, på vei til å råtne opp. Den andre rapporten var om kunnskapsnivået i den svenske skolen. I en tilsvarende rapport fra begynnelsen av 2000-tallet, havnet Sverige på tredjeplass i Europa. Den nye rapporten viste at Sverige hadde falt helt ned på 19. plass. Det står samtidig i sterk kontrast til at det aldri har blitt gitt høyere karakterer på vitnesmålene i den svenske skolen. Så hvordan er dette mulig? Svaret er privatiseringen av skolene i Sverige. Det er selvsagt viktig for disse private skolene å reklamere for at de som går på deres skole får gode karakterer, for hvem vil gå på en privat skole som gir middelmådige karakterer. Så disse skolene er «snillere» med karakterene enn offentlige skoler, men når elevene blir testet i internasjonale tester, viser det seg at kunnskapsnivået har blitt dramatisk dårligere i Sverige de siste årene. Vi tror vel ikke at Fredrik Reinfeldt har sendt denne gratulasjonen til den rødgrønne regjeringen, men litt morsom er den lell. For de av dere som har lyst til å finne ut mer om hva som har skjedd i Sverige med Moderaterna ved makta, bør sjekke ut svenske nettaviser, google litt rundt tematikken, så finner du fort ut at dette ikke er skremselspropaganda. Kan samtidig anbefale deg å lese boken «Blåkopi» av Wegard Harsvik, som er en grundig innføring i dette temaet. Hvorfor er vi i fagbevegelsen så opptatt av hva som skjer i Sverige? Svaret er enkelt, Moderaterna er Erna Solberg og Høyres store forbilder. Høyre bruker nå akkurat samme taktikk som Fredrik Reinfeldt brukte før valget i De bruker de samme ordene, den samme innpakningen og har den samme ideologiske tankegangen. Høyre vil gjøre med Norge det Moderaterna har gjort med Sverige. I dag virker det som mange mener det ikke er noen store forskjeller mellom de ulike partiene i Norge, men det er vannvittige forskjeller. Det er to helt forskjellige samfunnssyn. Neste år er det valg i Sverige, og da blir Reinfeldt byttet ut med et rødgrønt samarbeid, likt det vi har i Norge i dag. Sverige har våknet, seint med godt. Håper ikke Norge må gjennom 8 års vakuum også, men at vi kan lære av Sverige, og det som har gått galt det. For valget i Norge er ikke et valg for eller imot bomringer, men et valg mellom to forskjellige samfunnsyn, der de borgelige står for at markedet skal styre, mindre statlig innblanding, utsalg av statlig eierskap, skattelette til de rikeste, og alt kan privatiseres. De rødgrønne står for fordeling av godene, alle skal bidra, alle skal i jobb, gode fellsskapsløsninger, statlig styring og offentlig skole og helsevesen. Tekst: Vidar Schei Valgmagasinet 2013/ 11

12 Hva skjedde sist de borgerlige regjerte? Du har vel ikke glemt? Den siste borgerligstyrte regjeringen hadde makta i Norge fra 2001 til 2005 og ble kalt Bondevik 2-regjeringen. Den var et regjeringssamarbeid mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse tre partiene hadde ikke flertall i stortinget alene, men fikk støtte av Fremskrittspartiet. Foto: Arkiv I løpet av de fire årene ble det ført en politikk som er kjennetegnet til borgerlig side, de gav skattelette til de rikeste i landet, jobbet for å selge unna mye statlig eierskap, slippe private aktører til i offentlig sektor, ved å åpne for privatisering i helse og omsorg tjenester, åpnet for storstilt privatisering av fellesskolen, svekke arbeidsmiljøloven og styrke styringsretten til arbeidsgiverne. Erna Solberg var kommunalminister i denne regjeringen, og ettertiden har vist at hun sulteforet kommunene, og i denne perioden fikk rekordmange kommuner store problemer med å levere alle tjenestene de var pålagt på grunn av mangel på overføringer, og mange kommuner ble satt under administrasjon, fordi de gikk med store underskudd. Her skal vi se på de angrepene denne regjeringen gjorde mot arbeidsmiljøloven. Noe fagbevegelsen frykter skal skje igjen hvis det skulle bli en borgerlig regjering etter valget til høsten. Rett før valget i 2005 var Bondevik 2-regjeringen ferdig med en omfattende endring av arbeidsmiljøloven, men før den rakk å bli stemt over i Stortinget, hadde de rødgrønne vunnet valget, og fikk reversjert hele lovforslaget, slik at disse endringen aldri fikk tredd i kraft. Noe av det første de ville endre, var å øke arbeidstiden til 13 timer per dag. Samtidig ville de også øke adgangen til mer bruk av overtid. Alt for å gi arbeidsgiverne mer flekibilitet, og bruke overtid til å ta unna topper og periodiske svingninger. Den vanlige arbeider kunne fått lengre arbeidsdager uten overtidsbetalt, og først etter 13 timer på jobb, ville du kunne fått overtidsbetalt. Bondevik 2-regjeringen og Frp vedtok også endringer som ville medført en svekkelse av stillingsvernet, gjennom å ta bort retten til å stå i stilling ved oppsigelse, inntil det har kommet en rettkraftig avgjørelse. De ville gitt økt adgang til midlertidige ansettelser. Noe som igjen ville ført til at de som da blir midlertidig ansatt, ikke får noen forutsigbarhet, ikke kunne få lån, kreditt, ikke få egen bolig uten hjelp av foreldre Valgmagasinet 2013/ 12 Venstre har under Trine Skei Grande i arbeidsliv spørsmål ligget til høyre for Høyre, de stemmer konsekvent i mot alle forslag som styrker arbeidstakernes posisjon. Hun har jo uttalt at ho blir lett kvalm av LO. Foto: Arkiv Den største avstanden disse to i mellom politisk finner vi i nærings og arbeidslivspolitikk. Men der er også forskjellen stor. eller venner. Når du ikke har fast jobb, vil ingen ta sjansen på å låne deg noen ting. Du faller utenfor det meste. Bakgrunnen for at de ville ha adgang til å ansette midlertidig, er at de borgerlige mener det er for vanskelig å si opp ansatte, og det gjør at en del arbeidsgivere kvier seg for å ansette, men ved å åpne for midlertidige ansettelser mente Bondevik 2-regjeringen at arbeidsgiverne ville ansette mange flere. Men fakta er at det ikke er vanskelig å si opp arbeidere med dagens regelverk, men da må en ha saklig grunn, men med midlertidige ansettelser trenger en ikke noen grunner, er perioden over og du ikke får forlengelse, ja da er du uten jobb. De vedtok også endringer i arbeidsmiljøloven som ville ført til svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse. De tillitsvalgte ville miste muligheter til å sjekke opp og følge med på egen arbeidsgiver, at han følger lover og avtaler. I forarbeidene til disse endringene, sa vi i fagbevegelsen klart i fra hva vi mente, uten at denne regjeringen var villige til å høre på våre advarsler om hvilke konsekvenser disse endringene kunne medføre. Bondevik 2-regjeringen ville trumfe igjennom disse endringen for enhver pris. Heldigvis vant de rødgrønne valget 2005, og fikk reversjert disse endringene i arbeidsmiljøloven, slik at de aldri ble gjennomført. De borgelige partiene står for akkurat den samme politikken i dag, og skulle de igjen komme til makten, er sjansene store for at de vil tørke støvet av de åtte år gamle endringene og forsøke å gjennomføre de på nytt. De gjorde blant annet også dette Bondevik 2-regjeringen og Frp fjernet ferie-tillegget dagpenger på inntil kr per år, de vedtok økning av ventetiden for å få dagpenger fra 3 til 5 dager og de vedtok reduksjon i skattefradraget for fagforeningskontingenten til kroner. De rødgrønne har etter 2005 reversjert noe av dette, de fikk stoppet privatiseringen av fellesskolen, de har gjeninnført ferietillegget, og redusert ventetiden for å få dagpenger fra 5 til 3 dager. I tillegg har det mer enn dobblet fradraget på fagforeningskontigenten. Etter å ha fulgt med på hva de ulike borgelige partiene har sagt de siste årene, sett hva som står skrevet i de ulike partiprogrammene, har de ikke endret syn på det de prøvde å gjennomføre for åtte år siden. Snarere tvert imot. Vi vil nok se en enda mer drastisk endringer, og vil få en helt annen arbeidsmiljølov enn vi har i dag. Mange av de rammene vi har i arbeidslivet i dag, vil bli angrepet, her skal markedet styre samfunnet, kapitalen skal få mer makt, arbeiderne får svekkede rettigheter og dårligere lønns og arbeidsvilkår, og de sosiale forskjellene i samfunnet vårt vil bli større, det kommer til å bli større forskjeller mellom de fattige og rike, vi vil få flere arbeidere som blir regnet som fattige. Tekst: Vidar Schei

13 Fagligpolitisk historisk forklaring Noen sier at Fellesforbundet og LO har for stor partitilknytting til Arbeiderpartiet, formelt sett er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Tradisjonelt har imidlertid LO et tett samarbeid med Arbeiderpartiet. Historisk er LO og Fellesforbundet preget av en sosialistisk tanketradisjon og det politiske programmet kan sies å være basert på en blanding av tradisjonelle sosialistiske verdier, kombinert med mer moderne sosialdemokratiske tanker. LO har til formål å samordne medlemsforbundenes arbeid, for slik og samlet fremme lønnstakernes faglige, økonomiske, helsemessige, forsikringsmessige og kulturelle interesser (i følge vedtektene), arbeidet foregår først og fremst gjennom å opprette tariffavtaler og å styrke disse. Jeg mener at alle som er fagorganiserte vil mer enn å ha hjelp til lokale saker på sin arbeidsplass. For å få bidra til å forandre Norge i riktig retning må vi ha politisk gjenomslagskraft, for å få til det, så må vi finne ett eller flere partier som er villig til å hjelpe oss. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har tradisjonelt aldri gitt oss politisk gjennomslagskraft da de er i mot det meste av det vi står for. Det partiet som tradisjonelt står oss nærmest er Arbeiderpartiet, det har i mange år vært et tett og godt samarbeide for å få til reformer i arbeidslivet til fordel for våre medlemmer. Allerede i 1848 stiftet Marcus Thrane Norges første arbeiderforening i Drammen og i 1872 stifter Typografene Norges første fagforbund. I 1887 ble Arbeiderpartiet stiftet i Arendal og allerede i 1890 arrangeres det for første gang 1. mai tog i Norge, samme år ble Norsk Skotøyarbeiderforening og Bekledningsarbeiderforeninga stiftet. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund stiftes i 1891 og i 1898 ble allmenn stemmerett for menn innført, Grunnloven av 1814 gav bare stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder og bare omkring 40% av menn over 25 år hadde stemmerett ved stortingsvalg. En milepæl i 1899, da Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet og i 1907 er det Jern og Metall som oppretter landets første landsomfattende tariffavtale (Verkstedsoverenskomsten). I 1913 ble det innført allmenn stemmerett for kvinner og Norsk Papirarbeiderforbund stiftes samme år, i 1915 innføres 54-timers arbeidsuke. I 1917 utarbeider Arbeiderpartiet og LO dyrtidsmanifestet som begynte med at LO-ledelsen gikk inn for en politisk engangsstreik. Foruten streiken 6. juni 1917 gikk i demonstrasjon og i Kristiania gikk i den største demonstrasjonen noensinne. På Hamar gikk folk vissnok 40 kilometer for å delta i demonstrasjonen. Kravet var krav om en alminnelig arbeiderkongress, som kunne ta for seg alle arbeidernes krav, rustningspolitikken og nedsettelse av komitéer i hvert distrikt til å fastsette prisen på livsfornødenheter. I 1936 blir lov om alderstrygd vedtatt samt lov om arbeidsledighetstrygd og arbeidervernlov. Ferieloven vedtas i 1947 og gir bl.a. rett til 3. ukers ferie, 1. og 17. mai blir fridager. Allerede så tidlig som i 1951 blir lærlingeloven vedtatt og i 1959 blir arbeidstiden redusert ytterligere til 45 timers uke samt fri annen hver lørdag i mange bedrifter. I 1964 blir ferieloven endret og fire ukers ferie vedtas, i 1966 blir lov om folketrygt vedtatt samt i 1968 blir arbeidstiden redusert enda engang til 42,5 timers uke og fem dagers uke gjennomføres i over halvparten av N.A.F./s medlemsbedrifter. I 1972 blir ansattes rett til representasjon i bedriftenes styrende organer (bedriftsdemokrati) vedtatt. Nok en milepæl, i 1977 blir arbeidsmiljøloven vedtatt og samtidig blir arbeidstiden redusert til 40-timers dag. Femdagers uke blir mer vanlig blir et viktig år for fagbevegelsen, etter lange forhandlinger får vi gjennomslag for ny sykelønnsordning som gir full lønn under sykdom til alle (til da var det bare funksjonærene som hadde det). Tarifforhandlingene i 1988 gir oss avtalefestet pensjon (AFP) og året etterpå AFP med rett til å gå av fra fylte 66 år. Ved tariffoppgjøret i1990 får vi gjennomslag for AFP med rett til å gå av fra fylte 65 år og ny ferielov blir vedtatt. Ved tariffoppgjøret i 1991, lønnet svangerskapspermisjon i 42 uker og 52 uker med 80 prosent lønn. I 1997 fremforhandler vi AFP med rett til å gå av ved fylte 63 år. Ved tariffoppgjøret i 1998, AFP med rett til å gå av ved fylte 62 år og LO og NHO blir enige om handlingsplan for kompetanse som danner grunnlaget for en etter- og videreutdanningsreform. I tariffoppgjøret 2000 blir det enighet mellom LO og NHO om å avtalefeste fem ukers ferie. Obligatorisk tjenestepensjon blir innført i 2006 og i 2008 blir ny AFP-ordning avtalefestet. I 2011, ny AFP gjennomføres og er et typisk 3-partssamarbeid mellom LO, arbeidsgiversiden og regjeringen. I tariffoppgjøret 2012 blir to ukers lønnet pappapermisjon ved fødsel avtalefestet for ansatte i privat sektor. Likebehandlingsprinsippet mellom innleide og fast ansatte innføres. Som dere ser av historien så er det svært viktig at dere ved Stortingsvalget 9. september fortsatt stemmer på den rødgrønne regjeringen slik at vi kan få fortsatt gjennomslag for viktige reformer. Hvis vi tar for oss sykelønnsordningen så vil Høyre og FrP innføre karensdager, det skal lønne seg og arbeide sier de, som også vil bety at de som har jobb vil få en skattelettelse og de som er så uheldig å miste jobben sin vil få mindre dagpenger og faktisk en økning på skatten. Høyre og FRP vil også ta bort fagforeningsfradraget på selvangivelsen som i dag er kr 3 850,-. AFP ordningen som er et typisk 3-partsamarbeid er de heller ikke glad i. Dette innlegget er et forsøk på å vise litt av historien fra det fagligpolitiske samarbeidet vi har hatt med Arbeiderpartiet gjennom mange år og jeg er helt sikker på at alle medlemmene i Fellesforbundet er glad for det vi har fått til og gjerne vil utvikle samarbeidet og velferdsmodellen videre til fordel for våre medlemmer. Vil med dette oppfordre alle medlemmene og alle andre til å stemme ved årets stortingsvalg. Tekst: Bjørn Larsen Valgmagasinet 2013/ 13

14 Slik har det blitt stemt på Stortinget de siste 8 årene i viktige lovforslag og endringer LOVFORSLAG STEMTE FOR STEMTE IMOT I perioden ble det innført flere tiltak som skal forbedre og effektivisere allmenngjøringsordningen. Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF Andre tiltak mot sosial dumping var utvidet avtaleplikt med de tillitsvalgte, dokumentasjonsplikt for innleier, påseplikt for oppdragsgiver (at kontraktspartene nedover i en kontraktskjede følger kravene i allmenngjøringsforskriften) og Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF innsynsrett for tillitsvalgte. I perioden ble det innført nye bestemmelser som skal sikre likebehandling av arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak. For å sikre etterlevelse av likebehandlingsprinsippet ble det innført en tiltakspakke som består av solidaransvar for innleier (arbeidstakeren kan gå på både bemanningsforetaket Ap, SV, SP, Krf Høyre, Frp, V og innleier ved brudd på likebehandlingsprinsippet), innsyn for tillitsvalgte, bemanningsforetaket og arbeidstakeren samt drøftingsplikt (bruken av innleie må drøftes). Solidaransvar for krav om lønn og feriepenger i allmenngjøringsloven. Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF Betalt ammefri inntil en time per dag Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF Likestillingsloven ble endret slik at det kommer tydelig frem hvilke rettigheter arbeidstakere som er eller har vært i permisjon har. Det var ikke meningen å endre Ap, SV, Sp, KrF Høyre, Frp rettstilstanden, kun presiseres der hvor det erfaringsvis oppsto misforståelser. Ta vekk retten til å forskjellsbehandle homofile søkere ved ansettelser i trossamfunn. Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF Nye regler om uførepensjon og alderspensjon til uføre Ap, SV, Sp, V, H, Krf Frp Høyre, Frp, KrF og Venstre ønsket en lovregulering av permitteringsadgangen. Noe fagbevegelsen ikke ønsker, men vil beholde den tariffregulerte premitteringsadgangen Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF i tråd med LO og NHOs syn. Høyre, Frp, KrF og Venstre ønsket en annen varslerparagraf enn slik det er i dag. Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Venstre og KrF ønsker en høyere aldersgrense for når et arbeidsforhold kan avsluttes på grunn av alder (Høyre og Venstre ønsker 75, KrF 72). FrP ønsker ingen lovbestemt aldersgrense for dette. AP, SV og SP ønsker at partene i arbeidslivet først Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF drøfter dette før det gjøres lovendringer. Under Bondevik 2-regjeringen ble det vedtatt at dersom arbeidstakeren taper i tingretten, skal vedkommende som hovedregel ikke lenger stå i stillingen ved en eventuell anke. Det ville de rødgrønne endre, slik at du kan stå i stilling frem til en Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF rettkraftig avgjørelse foreligger. I perioden ble det innført en årlig (minimalt) drøftingsplikt for å drøfte virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte. Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF I perioden ble det vedtatt en begrensning i adgangen til å få manglende avviklet ferie økonomisk kompensert der arbeidstakeren ikke har fått avviklet ferie. Hovedhensynet bak ferieloven er å sikre årlig ferie. Den skal ikke kunne erstattes med penger. Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF I perioden ble det vedtatt at arbeidstakere som har fylt 62 år av den grunn har rett til å arbeide redusert, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF ulempe for virksomheten. Valgmagasinet 2013/ 14

15 I perioden ble det vedtatt at arbeidstakere som har fylt 62 år av den grunn har rett til å arbeide redusert, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enig om overtidsarbeid inntil 400 timer innenfor en periode på ett år. Dette ble stoppet av de rødgrønne slik at overtidsarbeidet ikke kan overstige 200 timer per år, med mindre det er inngått avtale med de tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet har gitt tillatelse. Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enig om en gjennomsnittsberegning forutsatt at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Dette ble stoppet av den rødgrønne regjeringen slik at det kan gjennomsnittsberegnes innenfor en samlet arbeidstid på maksimalt 9 timer i løpet av 24 timer. Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at gruppen «arbeidstakere i særlig uavhengig stilling» skulle omfattes av arbeidstidskapitlet men at det skulle være avtalefrihet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om et eventuelt unntak. Den rødgrønne regjeringen stoppet dette, slik at gruppen fortsatt er unntatt uten at det er nødvendig med en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Påpekt at «arbeidstakere i særlig uavhengig stilling» skal tolkes snevert, og skal kun være for arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Under Bondevik II ble tjenestemannsloven vedtatt opphevet og det ble vedtatt en ny lov om statens embets- og tjenestemenn. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelse og avskjed mv. skulle gjøres gjeldende for statlige tjenestemenn. Den rødgrønne regjeringen stoppet dette høsten Bondevik-II regjeringen ville ha inn virksomhetenes og samfunnets behov i formålsparagrafen. Den rødgrønne-regjeringen fikk stoppet dette. For venstresiden er det viktig at det fastholdes ved at arbeidsmiljøloven er en vernelov for arbeidstakerne. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet må være overordnet og kan ikke gjøres til økonomiske spørsmål. Vernebestemmelsen kan ikke underordnes svingende konjunkturer eller virksomhetenes økonomiske situasjon. Det er foreslått å gi fagforeninger i bedrifter som driver med innleie søksmålsrett dersom de mener at bedriften driver med ulovlig innleie. Det er kun mulig å oppnå en fastsettelsesdom på at bedriften driver med ulovlig innleie. Målet er å sikre etterlevelse av vilkårene for innleie i Arbeidsmiljøloven. Det er ikke fattet et lovvedtak om dette ennå. Det er foreslått å lovfeste at deltidsansatte arbeidstakere har krav på stillingsprosent som tilsvarer deres faktiske arbeidstid i løpet av en periode på 12 måneder. Det er ikke fattet et lovvedtak om dette ennå. Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Høyre, Frp, V, KrF Ord og begrep Allmenngjøring (av tariffavtale): Betyr at deler av overenskomstens bestemmelser som går på lønns- og arbeidsvilkår blir fastsatt gjennom forskrift, slik at ingen arbeidstakere som arbeider under det området som er allmenngjort skal ha dårligere enn det forskriften fastsetter (minstelønn). Solidaransvar: Det er arbeidsgiver som har ansvar for å utbetale lønn etter allmenngjøringsforskrifter. De nye reglene om solidaransvar innebærer at også leverandører som velger å sette ut oppdrag, skal være ansvarlig for lønnsplikt til underleverandører nedover i en kontraktkjede. Solidaransvar inntrer så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri leverandør oppover i kjeden. Arbeidstaker har en frist på tre måneder for å fremme lønnskravet sitt. Innleie: Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten i innleiebedriften og skal ha lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleiebedriften. Fra samme tidspunkt kan bemanningsselskap omfattes av de ordinære overenskomstene, ut fra hva de utleide arbeidstakerne jobber med (arbeidete art). Likebehandlingsprinsippet blir innført i norsk rett ved en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven; a. Vikarbyrådirektivet er et minimumsdirektiv og åpner dermed for strengere nasjonal lovgivning i favør av arbeidstaker (den innleide). De nye reglene i a går i noe henseender lenger enn vikarbyrådirektivets regler i artikkel 5. Likebehandlingsprinsippet innebærer at innleid arbeidstaker skal sikres de vilkår som ville gjelde ved ansettelse hos innleier. Den norske modellen: En åpen økonomi med et konkurransedyktig næringsliv. En stor, skattefinansiert offentlig sektor med universelle velferdsordninger (dvs. for alle, ikke bare de trengende). Trepartssamarbeide i arbeidslivet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. En relativ sammenpresset lønnsstruktur. Valgmagasinet 2013/ 15

16 B Husk å kontakte avdelingen når: Du slutter i arbeidsforholdet, og begynner hos ny arbeidsgiver. Du blir permittert hos arbeidsgiver en lengre periode Du blir arbeidsledig. Du mister all inntekt. Du slutter i arbeidsforholdet og går over til pensjonist tilværelsen. Du blir langtidssykemeldt. Du går fra sykemelding til attføring. Du går fra attføring til Uføretrygd / pensjon. Du flytter og får ny adresse. Du har vært utsatt for en yrkesskade. Du kommer tilbake til arbeid igjen. Når det ellers er noe du lurer på. Kjekt å vite! Grunnbeløpet: Folketrygdens grunnbeløp er pr kr pr år. Ved permittering: Du skal ha skriftlig varsel minst 14 dager før permitteringsdato. Varselet gjelder fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. Dersom frist ikke overholdes, skal du ha full lønn til fristens utløp, deretter lønn i arbeidsgiverperioden. Lønn fra arbeidsgiver i 5 dager ved mer enn 40 % reduksjon av arbeidstiden og 15 dager ved mindre enn 40 % reduksjon av arbeidstiden. Når det gjelder hvor lenge man kan være permittert, må dette sjekkes med NAV. Ved Oppsigelse Oppsigelsesfrister Prøvetid 14 dager ( maks 6 mnd ) 0 til 5 år ansettelse 1 måned. 5 til 10 år ansettelse 2 måneder. 10 år eller mer 3 måneder. 10 år eller mer og fylt 50 år 4 måneder. 10 år eller mer og fylt 55 år 5 måneder. 10 år eller mer og fylt 60 år 6 måneder. * Alle oppsigelsesfrister løper fra den 01. i måneden etter den måneden oppsigelsen mottas i med unntak av fristen i prøvetiden. AFP ordningen Som fagorganisert kan du dersom du jobber i en bedrift med tariffavtale gå av med avtalefestet pensjon når du fyller 62 år. NB her er det viktige opptjeningsregler du må sette deg inn i. Hovedregel er: Du må ha jobbet i en bedrift med tariffavtale i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62. Du må arbeide i en bedrift som har hatt tariffavtale de siste tre årene før uttakstidspunktet. AFP tillegget utgjør mer i året enn ordinær Folketrygd. Sjekk ut mer på: Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlag gis til arbeidstagere i bedrifter med tariffavtale som har fylt 50 år og ufrivillig må slutte i jobben pga nedbemanning, konkurs, sykdom eller andre årsaker. Bedriften og arbeidstager søker om sluttvederlaget, men kontakt gjerne avdelingen for bistand og informasjon. NB Gjelder kun bedrifter med tariffavtale. For mer info se: Nyttige nettsider: Her har du ett eget område! Gjør deg kjent med medlemssiden din! Denne siden er veldig nyttig for tillitsvalgte i bedriftene!! Denne må dere benytte! Her finner du hjemmesidene våre! (klikk finn din avdeling) Andre nyttige linker: Husk å sjekke: for oppdaterte medlemstilbud / medlemstilbud finner du også på ditt eget område. (se over)