Har de kognitive autismehypotesene bestått tidens test?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har de kognitive autismehypotesene bestått tidens test?"

Transkript

1 Nils Kaland, førsteamanuensis, dr. polit., Høgskolen i Lillehammer, Norge Har de kognitive autismehypotesene bestått tidens test? Infantil autisme ble første gang beskrevet i 1940-årene av barnelegen Leo Kanner. Omtrent samtidig beskrev den østerrikske barnelegen og pedagogen, Hans Asperger, en mildere variant av autisme, senere kjent som Asperger syndrom (Wing, 1981). Disse tilstandene, som i dag ofte går under benevnelsen autismespekterforstyrrelser (ASD), karakteriseres av svikt i gjensidig sosial interaksjon, verbal og ikke-verbal kommunikasjon og begrensede, repetitive og stereotype interesse- og atferdsmønster. På det sosialkognitive området har den såkalte theory of mind -hypotesen hatt stor innflytelse på fagfeltet, helt siden 1980-tallet. En metaanalyse har vist, at personer med en atypisk utvikling som den, en finner med autisme og lignende tilstander, har en svikt i evnen til innlevelse i andres sinn eller en såkalt theory of mind (ToM)-svikt (Wellman, Cross & Watson, 2001). Også hypotesene om avvik i helhetsoppfatning ( svak sentral koherens ) og prosessuell tekning (eksekutive funksjoner) har langt på vei beholdt stillingen som innflytelsesrike autismehypoteser, men felles for alle disse hypotesene er, at de ikke er autismespesifikke. Ifølge Volkmar, Lord, Bailey, Schultz og Klin (2004) vil disse tre hypotesene bane veien videre for de kommende års kognitive autismeforskning. Innledning Autisme har en lang fortid, men en kort historie. Selv om autisme og lignende tilstander har eksistert til alle tider (Frith, 1992; Houston & Frith, 2000; Wing, 1996), var det først rundt midten av 1900-tallet, at de fikk et navn. Barnelegen Leo Kanner beskrev 48

2 i 1943 elleve barn med en egenartet atferd, som ikke lot seg innpasse i noen til da kjent diagnose. Han kalte denne tilstanden for infantil autisme. Omtrent samtidig med Kanner beskrev den østerrikske barnelegen og pedagogen, Hans Asperger (1944/1991), en mildere variant av autisme, senere kjent som Asperger syndrom (Wing, 1981). Autisme og Asperger syndrom er nå listet i diagnosemanualene DSM-IV-TR, (APA, 2000) og ICD-10 (WHO, 1993) under gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ( Pervasive Developmental Disorders (PDD). PDD regnes som synonymt med autismespekterforstyrrelser (Autism Spectrum Disorders, ASD). ASD 1 karakteriseres av en svikt i gjensidig sosial interaksjon, verbal og ikke-verbal kommunikasjon og begrensede, repetitive og stereotype interesse- og atferdsmønster. Asperger syndrom har i løpet av de senere årene fått forholdsvis stor oppmerksomhet i befolkningen. Denne oppmerksomheten har hatt betydning, når det gjelder å gi både fagfolk og folk flest større innsikt i de høytfungerende autisters problemer, men også sterke sider (Frith, 2004; Leekam, 2007; Wing, 2005). Personer som har symptomer på både autisme og Asperger syndrom, men som ikke oppfyller alle kriteriene for disse tilstandene, får diagnosen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, ikke nærmere angitt (PDDNOS) eller atypisk autisme. Andre sjeldne, men alvorlige forstyrrelser innenfor PDD er Rett syndrom en progredierende lidelse som vanligvis forekommer hos jenter og disintegrativ forstyrrelse, som også er en sjelden, progredierende sykdom (WHO, 1993). Ved begge disse tilstandene har den tidlige utviklingen gått tilsynelatende normalt de første måneder eller år. Tilstander innenfor ASD kan oppdages så tidlig som ved 18 måneder (Filipek et al., 1999), men de fleste diagnostiseres senere. Ved autisme er den gjennomsnittlige alderen for diagnose rundt 5-6 år, mens den ved Asperger syndrom er 8-11 år (Attwood, 2006; Howlin, 1998). Tilstander innenfor autismespekteret er i betydelig grad genetisk betinget (Lauritsen, Pedersen & Mortensen, 2005; Rutter, 2005). Eneggede tvillinger har betydelig større risiko enn toeggede for å utvikle autisme (Bailey et al., 1995; Folstein & Rutter 1977; Rutter, Silberg, O Connor & Simonoff, 1999). I en studie av familiene til en relativt stor gruppe gutter med Asperger syndrom fant Gillberg og Cederlund (2005), at i vel halvparten av tilfellene hadde noen i familien hatt en tilstand innenfor autismespekteret, mens pre- og perinatale forhold spilte en rolle i ca 25 prosent av tilfellene. Prevalensundersøkelser viser en forekomst på fra 50 til 116 per (Baird et al., 2006; Bertrand, Mars, Boyle, Bove, Yeargin-Allsop et al., 2001; Fombonne, 2007; Lauritsen, Pedersen & Mortensen, 2005; Wing & Potter, 2002). Fire til åtte ganger så mange gutter som jenter rammes (Ehlers & Gillberg, 1993; Fombonne, 2002; Scott, Baron-Cohen, Bolton & Brayne, 2002). Etter hvert har en blitt stadig mer oppmerksom på de komorbide 2 problemene rundt de psykiske lidelsene 49

3 som ofte følger med ASD (Ghaziuddin, 2005). Ifølge Gillberg og Coleman (2000) er det disse, som skaper størst vansker for personer med ASD. Det vil med andre ord si, at det er angst, depresjoner og oppmerksomhetsproblemer, som representerer de største problemene, ikke autismen som sådan. De fleste fagfolk er enige om, at tidlig intervensjon er viktig, og at de fleste barn og ungdommer med ASD responderer godt på høyt strukturerte og spesialiserte opplegg (Schopler & Mesibov, 1995). Det foreligger ingen helbredende kur eller noe behandlings- og opplæringstilbud, som passer for alle med ASD. Imidlertid har de siste tiårs forskning på kognitive funksjoner ved ASD, og særlig gjelder det theory of mind -hypotesen, representert et vannskille i autismeforskningen (Repacholi & Slaughter, 2003). I denne artikkelen vil hovedvekten bli lagt på noen teoretiske aspekter rundt denne hypotesen, samtidig som to andre kognitive forklaringer hypotesene om svak sentral koherens og eksekutive funksjoner vil bli kort beskrevet. Studier av kognitive funksjoner ved ASD Ideen om, at autisme og lignende tilstander skulle være symptomer på en ervervet mental sykdom eller en psykose, er forlengst passé. De fleste forskere innenfor fagfeltet betrakter i dag en autismespektertilstand ASD som en grunnleggende kognitiv svikt (Rutter & Bailey, 1993). Innenfor kognitiv autismeforskning på og 70-tallet var Beathe Hermelin og Neil O Connor, (1970) noen av pionerene på forskningsfronten. De lanserte ideen om at basale, kognitive problemer lå til grunn for den karakteristiske sosiale atferden ved ASD. Gjennom testing av svaktfungerende barn med autisme, som tidligere hadde blitt betraktet som ikke testbare, fant Hermelin og O Connor at disse barna hadde en svikt i evnen til å sekvensere, abstrahere og å skape mening. Med sine metoder la de grunnlaget for senere studier av kognitive funksjoner hos mennesker med ASD. Forskningen deres var også viktig, når det gjaldt å skrinlegge det rådende troen på, at autisme var en uvanlig og tidlig form for schizofreni (Rutter, 1972). Kognitiv forskning på autisme sto nå foran et lite gjennombrudd. På 1980-tallet publiserte Baron-Cohen, Leslie og Frith (1985) en studie, som viste, at barn med autisme manglet evne til å forstå, at andres oppfatninger kan være fra forskjellig fra deres egne. Dette mente disse forskerne kunne være den sentrale vansken ved autisme, som også knyttet den kognitive svikten til de sosiale samspillvanskene, som er så karakteristiske for personer med autisme. Funnet ga støtet til en enorm mengde eksperimentelle studier av theory of mind -ferdigheter (ToM) (Premack & Woodruff, 1978) de neste årene, såvel hos personer med typisk, som atypisk utvikling. ToM-hypotesen Et par tiår etter Baron-Cohen og medarbeideres funn hevder Slaughter og Repacholi (2003), at ToM-hypotesen innebærer...a crucial watershed in social-cognitiv development: one that 50

4 change the toddler from a literal observer of human behavior to a folk psychologist, capable of making complex mental state attributions... (s. 1). ToM blir beskrevet som vår evne til å predikere, forstå og tolke andres atferd, tanker og følelser, med referanse til mentale tilstander. Andre termer som brukes for å beskrive dette fenomenet, er mind-reading (Baron-Cohen, 1995), å mentalisere (Baron-Cohen, 2000) eller empatiserere (Wheelright, 2007). I realiteten dreier dette seg om hverdagspsykologi eller innlevelse i andres sinn. Dette er ifølge Wellmann (1990)...our framework theory of persons. As a framework it dictates our basic ontology 3, our parsing of personal action and thought into its most basic categories. And it dictates our causal-explanatory infrastructure, our basic grasp of how to go about making sense of ourselves and others (s. 328). Vi oppfatter andre mennesker gjennom indre, mentale tilstander, og dette innebærer, at vi tolker andres tro, oppfatninger, ønsker, tanker, følelser eller intensjoner. Å ha evne til å mentalisere eller empatisere, gjør det mulig for oss å forstå den atferden, vi observerer hos andre mennesker. Denne evnen hjelper oss også med å tolke, hva de tenker, føler og har til hensikt. Den muliggjør også en følelsesmessig tilknytning til andres erfaringer. Eksperimentell forskning gjennom de siste 20 årene har vist, at personer med ASD, i varierende grad, har en svikt i evnen til å og mentalisere, sett i forhold til deres mentale alder (Wheelright, 2007). Man har også funnet, at de med diagnosen atypisk autisme (PDDNOS) har en svikt i denne evnen (Sicotte & Stemberger, 1999). Eksperimentell forskning viser, at også grupper med andre typer funksjonssvikt, som for eksempel schizofreni, har svekket evne til å mentalisere ToM (Harrington, Sigert & McClure, 2005), og det gjelder ifølge Langdon, Coltheart og Ward, (2006) særlig følelsesmessig innlevelse i andres sinn. Også personer med andre funksjonshemninger, som f.eks. døve personer, viser større eller mindre svikt i denne evnen (Peterson & Siegal, 1995). Standard 1. og 2. orden ToM-tester Med ulike forskningsdesign og metoder har man som nevnt gjennomført et betydelig antall eksperimentelle studier av ToM hos personer med typisk, så vel som atypisk utvikling de siste 20 årene. Baron-Cohen og medarbeideres studie (1985) av barn med autisme og deres vansker med å mentalisere kom til å få stor betydning for autismeforskningen i de nærmeste årene (Rutter og Bailey, 1993; Volkmar, Lord, Bailey, Schultz & Klin, 2004). Denne evnen er imidlertid ikke et enteneller-fenomen, men varierer hos personer med ASD, så vel som innenfor befolkningen ellers. Imidlertid greier mange høytfungerende personer med autisme såkalt 1. orden ToM-tester som f. eks. Smarties -testen 4 (Perner, Frith, Leslie & Leekam, 1989). Typisk utviklede barn greier Smarties-testen når de er mellom 3½ og 5 år gamle (Wellman, 1993). 2. orden ToM-tester er litt vanskeligere; for å greie oppga- 51

5 ven må den som testes, skjønne hva en person tror, at en annen person tror eller vet. Typisk utviklede barn greier denne type tester ved 6-7-årsalderen, og mange barn og ungdommer med Asperger syndrom over tiårsalderen greier dem (Dahlberg og Trillingsgaard, 1996; Kaland, 2002). Wellman, Cross og Watson (2001), som nylig foretok en metaanalyse av et stort antall studier av feilaktig oppfatning-studie r5 hos barn med ASD, bekreftet disse barna har en svikt i evnen til å mentalisere. Ifølge Astington (2001) og Slaughter og Repacholi (2003) er disse funnene robuste, og test-retest-reliabiliteten er god (.80) (Hughes et al., 2000; Wellman et al. 2001). Studier viser at det er relativt sterke relasjoner mellom barnas verbale ferdigheter og evne til å mentalisere (f. eks. Buitelaar, van der Wees, Swaab-Barneveld & van der Gaag, 1999; Happé 1995; Kaland et al., 2002; Steel, Joseph & Tager-Flusberg, 2003). Det foreligger også studier som viser at ToM-ferdigheter korrelerer relativt høyt med kognitive ferdigheter som sosiale kompetanse, kreativitet, fantasi, moralsk forståelse og popularitet blant jevnaldrende. Også forhold som sosioøkonomisk status, utdannelse, antall søsken, familiens bruk mental tilstand-begreper og oppdragelsesstil fremmer utviklingen av ToM (se Repacholi & Slaughter, 2003). Fysiske versus mentale tilstander Peterson (2005) testet 6- til 13-årige barn med Asperger syndrom og brukte standard feilaktig oppfatnings -tester (=ToM-tester) som Smarties -testen. Dessuten fikk barna oppgaver om kroppenes anatomi og funksjoner. Hun fant at barna kunne svare overbevisende på de faktabaserte oppgavene om kroppens og hjernes funksjoner. Sammenlignet med de typisk utviklede kontrollbarna og i tråd med tidligere studier var deres prestasjoner relativt svake når de skulle løse ToM-oppgavene. Ser en nærmere på Petersons (2005) funn når det gjaldt Asperger-barnas gode kunnskapene om kroppens funksjoner, dreier det seg om faktakunnskaper, og disse går ikke på hva andre tenker og føler. Dette er i samsvar med både kliniske observasjoner og empirisk forskning, nemlig at personer med ASD er gode på fysiske fakta og det, som er konkret og synlig, men faller igjennom, når de skal forholde seg til andres tanker og følelser. Dette er også i overensstemmelse med Kaland og medarbeidere (2002) funn med hensyn til, at barn og ungdom med Asperger syndrom har signifikant større problemer med å trekke slutninger om forhold, som var relatert til mentale tilstander sammenlignet med rent fysisk-mekaniske forhold. For forståelsen av potensialer for læring er det interessant å merke seg, at personer med Asperger syndrom i slike sammenhenger faktisk synes å overgå typisk utviklede barn, når det gjelder å tilegne seg relevant kunnskap. Avanserte ToM-tester Standard feilaktig oppfatnings -tester regnes ikke som egnede med hensyn til å fange opp en eventuell 52

6 mentaliseringssvikt hos høytfungerende personer med ASD (Dahlgren & Trillingsgaard, 1996; Frith, 2004; Kaland, 2002). I flere studier har en funnet, at mange høytfungerende med ASD greier enkle mentaliseringstester som f.eks. Smarties-testen (Hogrefe, Wimmer & Perner,1986) og noe vanskeligere 2. orden ToM-tester (f.eks. Tager-Flusberg & Sullivan, 1994). Dette er tester, som typisk utviklede barn greier når de er 4-7 år gamle. I form av enkle hverdagslige fortellinger med testspørsmål har mer avanserte ToMtester blitt utviklet, der de sentrale mentaliserings-elementene er innbakt i en sosial historiekontekst. Happé (1994) har laget 12 par fortellinger, myntet på 4- til 12-årige barn the Strange Stories historier som beskriver hverdagslige situasjoner, der historiepersonene sier og gjør merkelige ting. En videreutvikling av denne testen er Historier fra hverdagslivet (Kaland, 2002, 2003), som består av 13 par fortellinger om hverdagslige situasjoner, der målgruppen er ungdommer fra ca 12 til 20 år. Når de elementene som krever evne til å mentalisere, er innbakt i en historiekontekst, viser det seg, at selv høytfungerende personer med autisme eller Asperger syndrome får problemer med å tolke mentale tilstander, sammenlignet med kontrollgrupper av typisk utviklede barn og ungdommer (Jolliffe & Baron Cohen, 1999; Kaland et al., 2002; Kaland et al., 2005). Andre typer avanserte mentaliseringstester, der høytfungerende personer med autisme eller Asperger syndrom presterer svakere enn kontrollgrupper av typisk utviklede kontroller, er bevegelige, geometriske figurer, som typiske barn tillegger mentalistiske egenskaper, i motsetning til barn (Abell, Happé & Frith, 2000; Klin, 2000). Dessuten foreligger det filmutdrag, der de som testes skal tolke folks atferd i sosiale situasjoner (Heavey, Phillips, Baron-Cohen, & Rutter, 2000), samt fotografier av øyenregionen, der de som testes skal tolke øynenes språk (Baron-Cohen, Wheelright, Hill, Raste, & Plumb, 2001). Endelig har Klin, Jones, Schultz Volkmar og Cohen (2002) utviklet en test som registrerer hvor på menneskets ansikt, personer med ASD fester blikket sitt; eksperimentell forskning viser at de, i motsetning til kontrollpersoner, ikke fester blikket på andres øyne, men på andre deler av ansiktet. Er evne til å mentalisere et universelt fenomen? Noen forskere mener, at det for ensidig pekes på, at evne til å mentalisere er et universelt fenomen, som kommer til uttrykk innen bestemte milepæler i barnets utvikling, og at det kulturelle miljøet som de barna vokser opp i, undervurderes. Spørsmålet er, om barn i ulike kulturer utvikler evne til å mentalisere relativt uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn? Avis og Harris (1991) testet ToMferdigheter hos Baka-barn, som er en gruppe pygmeer som bor i mer primitive jaktsamfunn i regnskogene i den sørøstlige delen av Camerun. Disse barna får vanligvis ikke tradisjonell skolegang, og forskerne konkluderte med, at evnen til å forstå, at noen kan ha en feilaktig oppfatning, synes 53

7 å tilegnes universelt i barndommen. Studier av 3- til 5-års gamle kinesiske barn (Flavell, Zhang, Zou, Dong & Qi, 1983) og japanske barn på samme alder (Gardner, Harris, Omoto & Hamasaki, 1988) bekrefter det, en fant hos Baka-barna. Men bildet er ikke entydig. Vinden og Astington (2000) hevder, at Children with autism may be especially out of place in our culture, which is so mentally oriented (s. 514). De viser til studier av barn i Ny Guinea og i Andesfjellene i Peru; disse barna hadde langt ut i barneårene vansker med å tolke mentale tilstander og greie enkle ToM-tester, som typiske barn i den vestlige kulturen greier rundt 4-årsalderen. ToM er ikke spesifikk for ASD Innvendingene mot Tom-hypotesen har blant annet dreid seg om, at svekket i evne til å mentalisere ikke er spesifikk for ASD, men at også personer med andre typer funksjonshemninger har en svikt når det gjelder denne ferdigheten (Dahlgren, Sandberg & Hjelmquist, 2003; Leekam, 2007; Yirmiya, Erel, Shaked & Solomonica- Levi, 1998). Tilhengerne av denne hypotesen har, kanskje noe ensidig, tolket svikt i evnen til å mentalisere som autismespesifikk. Empiriske data har imidlertid vist, at også personer med andre typer utviklingsforstyrrelser har svekket ToM. Som Shaked og Yirmiya (2004) påpeker, er denne svikten ikke spesifikk for ASD, men det som er spesifikt, er... the severity of the dysfunction in this group (s. 35). En annen svakhet ved mange mentaliseringstester er, at de i liten grad tapper de kvalitative aspekter ved responsene som testpersonene gir, når de løser oppgavene. I nyere naturalistiske tester, der mentaliseringselementene er innbakt i en historiekontekst, kan en hente viktig informasjon om kognitiv stil gjennom måten som testpersonene responderer på (Bauminger & C. Kasari, 1999; Bruner & Feldman, 1993; Kaland, 2000), blant annet gjennom behovet for promptspørsmål (Kaland et al., 2002) og gjennom responstiden de bruker på å svare på testspørsmålene (Kaland, Smith & Mortensen, 2007). Relasjonen theory of mind og sosial og kommunikativ fungering I eksperimentelle studier har en tidligere funnet noen indikasjoner på, at svekket evne til innlevelse i andres sinn (ToM) er relatert til de sosiale samspillsproblemene, som er karakteristiske for personer med ASD (Frith Happé & Siddons, 1994; Hughes, Soares- Boucaud, Hochmann & Frith,1997). I en veldesignet studie utredet Tager- Flusberg (2003) 67 barn mellom 4 og 14 år med ASD, med store variasjoner med hensyn til funksjonsnivå. I undersøkelsen inngikk ti ulike ToM-tester med et utviklingsmessig spenn på fra 18 måneder til ungdomalderen. Barna ble også utredet på Vineland Adaptive Behavior Scale (VABS), som er et mål på sosiale ferdigheter. Denne undersøkelsen gav støtte til hypotesen om, at en svikt i evnen til å mentalisere er signifikant relatert til kjerneproblemene i sosialt samspill og til svikten i kommunikativ atferd hos barn med 54

8 ASD, målt på VABS. Relasjonene mellom variablene holdt også, når det ble tatt høyde for forskjeller i språkferdigheter. Tager-Flusbergs funn (2003) står i kontrast til tidligere studier, der man ikke har kunnet påvise klare sammenhenger mellom ToM og sosial kompetanse. ToM-ferdigheter hos deltakerne i ASD-gruppen predikerte i stor grad alvorlighetsgraden av ASD; de to komponentene i Wings triade (Wing, 1996) sosiale og kommunikative ferdigheter var signifikant relatert til det, de presterte på ToM-testene, mens repetitiv og stereotyp atferd ikke var det. Hvorfor har en ikke i andre studier, som hos Dissanayake & Macintosh (2003) og Fombonne et al. (1994) funnet noen klar sammenheng mellom ToM og sosiale ferdigheter i hverdagslivet? En av grunnen kan være, som også Tager-Flusberg (2003) påpeker, at en har undersøkt for få og uensartede deltakere på én eller to enkle, 1. orden, standard ToM-tester. Slik har type-ii feil oppstått, dvs. at en har blitt overforsiktig og ikke trodd på, at det kunne være en relasjon mellom variablene. Når timingen ikke stemmer Hverdagslivets mentaliering foregår raskt og er i høy grad flytende og i konstant forandring. Man går inn og ut av mangfoldige sosiale interaksjoner i løpet av et bestemt tidsenhet, og flere attribusjoner av mentale tilstander foregår gjerne parallelt, idet man ofte forholder seg til flere mennesker samtidig. De sosiale kodene, som påvirker eller styrer vår mind-reading i hverdagssituasjoner, er ofte mange og skiftende. Man noterer seg og forholder seg til andres ansiktsuttrykk, blikkontakt, kroppsspråk, stemmemodulering og andre, situasjonsbetingende forhold, og samspill vis-a-vis dette skal times på en adekvat måte. Slik sett er det rimelig å anta den sosiale dysfunksjonen er delvis karakterisert ved, at man ikke greier å holde tritt med begivenhetenes gang, noe også Temple Grandin, som selv har Asperger syndrom, ved gjentatte anledninger har påpekt. For selv om man kan attribuere mentale tilstander, hjelper det ikke helt, så lenge man ikke greier å time responsene sine tilstrekkelig. Slik sett vil trolig problemet med responstid og timing delvis kunne forklare, hvorfor høytfungerende personer med ASD som greier avanserte ToM-tester, likevel forekommer sære i sosiale situasjoner (Bowler, 1992; Kaland et al., 2007). Dette er i overensstemmelse med kliniske beskrivesler av personer med ASD og deres måter å samspille på sosialt. Ifølge Bruner og Feldman (1993) må selv evnerike personer med Asperger syndrom stole på rigide algoritmer og formularer for å forstå, hva folk har i sinne eller ganske enkelt tenker. De virker stive og unaturlige i sitt sosiale og emosjonelle liv, som om de har lært om livet omtrent slik, man lærer matematikk. Kan personer med ASD lære å mentalisere? Peterson (2005) mener at det er rimelig grunn til å anta, at den svikten, som kan måles på ToM-tester, delvis kan forklares som en følge av ASD-barnas 55

9 mangel på muligheter for sosial læring. Eksperimentelle treningsprogram med henblikk på å lære barn med ASD å mentalisere har vist, at de tilegner seg kunnskap om mentale tilstander, men de synes bare i liten grad å greie å generalisere disse ferdighetene til nye situasjoner (Hadwin, Baron-Cohen, Howlin & Hill, 1996; Miller & Ozonoff, 1995). Svakheten ved disse studiene var imidlertid, at det ble brukt enkle opplegg med standard ToM-oppgaver. I en nyere effektstudie av danske 7-12-årige barn med Asperger syndrom gjennomgikk barna et treningsprogram med henblikk på å utvikle større grad av empati og innsikt i andres sinn gjennom et sett av enkle hverdagslige fortellinger (Møller-Nielsen og medarbeidere, in prep). Deltakerne måtte løse et mentalistisk problem og dertil foreslå hvordan, historiepersonen best kunne handle for å løse problemsituasjonen, han hadde kommet opp i. De som gjennomgikk treningsprogrammet, presterte signifikant bedre enn en kontrollgruppe av barn med Asperger syndrom, som ikke ha hadde gjennomgått et slikt treningsprogram. Det sosiale miljøet synes vil spille en rolle med hensyn til evne til å mentalisere. Å forklare ASD-barns ToM- eller empatisvikt utelukkende som en følge av medfødte, dysfungerende hjernemoduler, slik Leslie og Thaiss (1992) har foreslått, vil neppe være tilstrekkelig. Imidlertid foreligger det så langt få studier av ASD-barns evne til å lære å mentalisere. I et par studier på 1990-tallet har man ikke kunnet vise, at denne evnen utvikler seg nevneverdig etter implementering av ToMtreningsprogrammer (Holroyd & Baron- Cohen, 1993; Ozonoff & McEvoy, 1994). Disse studiene hadde forholdsvis få deltakere, og et lite antall mentaliseringsoppgaver ble brukt. I et par nyere studier med et større antall barn og et batteri av ToM-oppgaver fant man, at barn med ASD kan lære å mentalisere, men at språkferdigheter og vokabular er nær relatert til ToM-fremgang (Fisher & Happé, 2005; Steele, Joseph & Tager-Flusberg, 2003). Dette er et område, hvor det trengs mer forskning med avanserte forskningsdesign og større antall deltakere med henblikk på å utvikle treningsprogram, som kan hjelpe barn med ASD til større innsikt i andres sinn og dermed bedre sosial fungering. Hypotesen om svak helhetsoppfatning En annen kognitiv forklaringsmodell er hypotesen om helhetsoppfatning eller svak sentral koherens. Barlett (1932) hevdet, at mennesket har en drive for meaning, dvs. en tendens til å prosessere objekter og begivenheter på helhetlige måter. Vanligvis oppfatter vi helheten, mindre detaljene, og i arbeidet med kompleks informasjon synes menneskets kognitive mekanisme å fungere, som om den drives frem av en sentral mekanisme for å skape mening eller sammenheng. Det er dette som er avgjørende for, hva en oppfatter som relevant, og hva en skiller ut som irrelevant. Det har blitt argumentert for, at mennesker med ASD synes å bearbeide stimuli på måter, som skiller seg ut fra typisk prosessering (Frith & Happé, 56

10 1994). Dette har blitt forklart ved, at de har en tendens til ikke å la seg påvirke av hele mønster eller figurer; de ser med andre ord trærne, men ikke skogen. Gjennom studier av verbal hukommelse viste Hermelin og O Connor (1970), at barn med autisme bare i liten grad påvirkes av meningsbærende helheter. Senere har en funnet, at personer med ASD løser noen typer kognitive oppgaver (perseptuelle, visuo-spatiale, verbal-semantiske) omtrent like godt (Kaland, Mortensen og Smith, 2007), og til dels bedre (Shah & Frith 1983; Shah & Frith 1993) enn ikkeautisiske personer. På grunnlag av Shah og Friths studier lanserte Frith (1992) en hypotese om, at personer med ASD har en sentral ubalanse med hensyn til å integrere informasjon; de har svak sentral koherens ( weak central coherence, WCC). Nøkkelordet er en lokal bearbeidelse av stimuli i motsetning til global eller meningsfull. Denne hypotesen har generert mer enn 50 empiriske studier (f.eks. Brian & Bryson 1996; Frith & Happé, 1994; Jolliffe & Baron-Cohen 1997; Kaland, Mortensen & Smith, 2007; Shah & Frith, 1983). Når det gjelder de såkalte savant -ferdighetene, som en finner hos noen med ASD, har en antatt at en sterk lokal bearbeidelsesmekanisme og motstand mot helheter ligger til grunn for de ekstreme ferdighetene (Hermelin, 2001). En vet imidlertid ikke meget om hvilke mekanismer, som ligger til grunn for savant-fenomenet. I nyere forskning har man modifisert denne hypotesen noe. Ifølge Happé og Frith (2006) dreier det seg ved ASD mer om en tendens til å prosessere lokalt og ikke nødvendigvis om en svikt i den globale prosessering. Hvorvidt den lokale tendensen velges på bekostning av normal global prosessering, er derimot uklart. Personer med ASD synes imidlertid å kunne prosessere globalt og får mening, når det eksplisitt fordres, at de skal gjøre det (López & Leekam, 2003; Plaisted, Dobler, Bell & Davis, 2006). Svak sentral koherens kan tenkes å forekomme side om side med, heller enn å forklare en svikt i sosial kognisjon (Happé & Frith, 2006). Mottron, Dawson, Soulieres, Hubert & Burack (2006) har utviklet en modell Enhanced perceptual functioning (EPF) der de blant annet argumenterer for, at en lokal, overutviklet funksjon i visse hjerneregioner er involvert i primære perseptuelle funksjoner. Hypotesen om ekskutive dysfunksjoner ved ASD Eksperimentell forskning har vist, at personer med ASD har problemer med prosessuell tekning eller eksekutive funksjoner (EF) (Hughes & Russell 1993; Russell et al., 1991; Ozonoff 1997). Eksekutive funksjoner er et samlebegrep for et stort antall høyere kognitive prosesser, relatert til hjernens pannelapp (McEvoy et al., 1993). Under eksekutive funksjoner hører blant annet fleksibel tenkning og handling, strategisk planlegging, hukommelse, impulskontroll og handlingssekvenser. Empirisk forskning på eksekutive funksjoner hos personer med ASD har blitt utført med en rekke ulike tester, 57

11 og ulike komponenter av disse funksjonene har blitt undersøkt. (Hughes, Russell, & Robbins, 1994; Ozonoff, Pennington, & Rogers, 1991; Ozonoff & McEvoy, 1994; Pennington & Ozonoff, 1996; Szatmari, Tuff, Finlayson, & Bartolucci, 1990). En har blant annet funnet, at eksekutive funksjoner er relatert til hjernens frontale strukturer og særlig til prefrontale deler av hjernen (Pennington & Ozonoff, 1996; Roberts, Robbins, & Weiskrantz, 1998). Hypotesen om eksekutive dysfunksjoner er ganske vidtrekkende med hensyn til de avvik, den fanger opp (Rutter & Bailey 1993). Svikt i eksekutive funksjoner er ikke spesifikt for personer med ASD, idet en også har påvist eksekutive dysfunksjoner ved tvangstilstander (OCD), Tourette syndrome og schizophrenia (Ozonoff & Jensen, 1999; Pennington & Ozonoff, 1996; Sergeant, Geurts, & Oosterlaan, 2002). Også hos barn med tidlig behandlet Føllings sykdom (Welch, Pennington, Ozonoff, Rouse & McCabe, 1990), ADHD (McEvoy, Rogers & Pennington, 1993; Ozonoff 1997) og atferdsproblemer (Lueger & Gill, 1990) har en påvist eksekutive dysfunksjoner. Eksekutive dysfunksjoner er også påvist hos personer med ervervet hjerneskade i frontallappene. Det foreligger en lang rekke tester, som måler eksekutive funksjoner. Wisconcin Card Sorting Test (WCST) (Heaton, Chelun, Talley, Kay & Curtis, 1993) benevnes som The gold standard executive function task... (Ozonoff, Goodlin-Jones & Solomon, 2005: 532), men regnes ikke som tilstrekkelig spesifikk (Ozonoff, 2007). Sammenlignet med matchede grupper av typisk utviklede personer har en funnet avvik hos personer med ASD på en rekke variabler på WCST (Pennington & Ozonoff 1996). Funnene er likevel noe motstridende (f.eks. Minshew, Goldstein, Muenz, & Payton, 1992). I en undersøkelse av barn og ungdommer med Asperger syndrom fant man relativt liten svikt på flere av WCSTs kategorier; det synes imidlertid å foreligge en konsentrasjonsvikt, mens perseverering, som er typisk for mange med ASD, forekom i mindre grad (Kaland, Smith & Mortensen, submitted). Eksekutive funksjoner bør ifølge Ozonoff (1997) forstås i et flerdimensjonelt perspektiv; noen karakteristiske trekk ved eksekutive funksjoner er assosiert med ASD, og det gjelder særlig perseverering. Innvendingene mot denne hypotesen går i hovedsak på, at den ikke er spesifikk for autisme. Eksekutive funksjoner er et stort og omfattende begrep (Hill, 2004), og det er også usikkert hvilke eksekutive funksjoner, som er involvert under kognitiv problemløsing. Man har heller ikke god dokumentasjon på, hvorvidt denne hypotesen kan forklare den sosiale svikten ved ASD. Det foreligger også forskning, som viser, at det er en relasjon mellom en ToM og eksekutive funksjoner, ved typisk (Perner & Lang, 1999) og ved ASD atypisk (Fisher & Happé, 2005; Ozonoff, Pennington & Rogers, 1991). Ozonoff, South og Provencal (2007) forklarer denne relasjonen med, at begge ferdigheter, ToM og EF, er en 58

12 del av det samme nevrale nettverk i de frontale deler av hjernen. Når det gjelder begrensede, repetitive og stereotype interesse- og atferdsmønster, den tredje komponenten i Wings triade (1996), fant Turner (1999) at den er forbundet med eksekutive dysfunksjoner. Har de kognitive autismehypotesene bestått tidens test? Begrepet infantil autisme ifølge Insel (referert i Jørgensen, 2006) er nå passé. Asperger syndrom blir fremdeles brukt, om enn i mindre grad enn tilligere. Internasjonalt brukes særlig termen autism spectrum disorders (ASDs) eller conditions (autismespektertilstander) i stadig større grad, mens språklig forsinkelse og generell psykisk utviklingshemning kommer i tillegg. Triaden av avvik i sosialt samspill og kommunikasjon, samt stereotyp og repetitiv atferd (Wing, 1991), er fortsatt gyldig og er ifølge Insel (referert i Jørgensen, 2006) en av de mest valide diagnostiske definisjoner innenfor psykiatrien i dag. På det sosialkognitive området har ToM-hypotesen hatt en sterkt posisjon på 1990-tallet og utover, og til tross for et mer nyansert syn på denne hypotesen i dag, ettersom ny forskning har funnet sted, har den bevart sin stilling som en relativt robust og valid hypotese (Tager-Flusberg, 2003; Volkmar et al., 2004; Wellman et al. 2001). En svikt i ToM-ferdigheter er som nevnt ikke spesifikt for personer med ASD; det er heller dysfunksjonens alvorlighetsgrad, som er det (Shaked & Yirmiya, 2004). Når det gjelder hypotesen om svikt i helhetsoppfatning ( svak sentral koherens ) (Frith & Happé, 1994), har den langt på vei beholdt stillingen som en innflytelsesrik hypotese, om enn noe modifisert (Volkmar et al., 2004). Mottron og medarbeideres (2003, 2006) alternative forklaringsmodell til svak sentral koherens-hypotesen ekskluderer ikke den detaljfokuserte kognitive stilen, som er så karakteristisk for personer med ASD (Happé & Frith, 2006). Hypotesen om eksekutive funksjoner er heller ikke spesifikk for ASD, men foreligger som nevnt ved en rekke andre tilstander. Disse begrensningene gjør ikke premissene for de tre kognitive hypotesene ugyldige, selv om de er mindre autismespesifikke en det, man mente å vite for et par tiår siden (Baron-Cohen, Leslie & Frith, 1985). Hypotesene er sentrale ved ASD, og Volkmar et al. (2004) påpeker, at de... do set the stage for the next decade of psychological research in autism (s. 143). Dessuten representerer de viktige bindeledd til de nevrobiologiske dysfunksjoner ved tilstander innenfor ASD (Baron-Cohen et al., 1999, Juranek et al., 2006). De må derfor sies å ha bestått tidens test og brakt autismeforskningen et betydelig stritt fremover. 59

13 60 Noter 1 Den internasjonale forkortelsen ASD (autism spectrum disorders), som omfatter autisme, Asperger syndrom og atypisk autisme, blir brukt i denne artikkelen. 2 Komorbid; av komorbiditet = samsykelighet. Komorbiditet refererer til tilleggssymptomer som en kan ha i tillegg hoveddiagnosen. Vanlige komorbide problemer ved autisme og Asperger syndrom er ulike typer angst, depresjoner og ADHD. 3 Ontologi er vitenskapen om det å være; det dreier seg generelt om et metafysisk eller eksistensielt aspekt ved tilværelsen. 4 Smarties -testen (Hogrefe et al., 1986) er som følger: En sylinderformet eske, som opprinnelig inneholder små sjokoladebiter, vises, og de som testes, får spørsmålet om hva esken inneholder. De svarer Smarties eller godterier. Testleder åpner så esken, og det viser det seg, at den faktisk inneholder en blyant og ikke sjokoladebiter Blyanten blir så puttet tilbake i esken mens barna ser på, og på spørsmål om hva esken nå inneholder, svarer alle at den inneholder en blyant. Så dukker en annen testleder opp og sier, at neste barn er klar for testing. Den som i øyeblikket testes, får følgende informasjon og spørsmål: Din venn Billy kommer nå, og han har ikke sett denne esken. Når han kommer, vil jeg vise ham denne esken, akkurat slik som jeg viste den til deg, og spørre: Hva inneholder denne esken, Billy? Hva vil Billy svare? 5 Feilaktig eller falsk oppfatning (eng: false belief ) innebærer at man tror feil om et saksforhold. Referanser Abell, F., Happe, F. & Frith, U. (2000). Do triangles play tricks? Attribution of mental states to animated shapes in normal and abnormal development. Journal of Cognitive Development, 15, American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., text rev.). Washington, DC: Author. Asperger, H. (1944). Die autistischen Psychopathen im Kindesalter. Archiv für Psychiatrie and Nervenkrankheiten, 117, (Oversatt av U. Frith). I U. Frith (red.). (1991). Autism and Asperger syndrome (ss ). Cambridge: Cambridge University Press]. Astington, J. W. (2001). The future of the theory-of-mind research: Understanding motivational states, the role of language, and real-world consequences. Child Develoment, 72, Astington, J. W. (2003). Sometimes necessary, never sufficient. Fals belief understanding and social competence. I B. Repacholi & V. Slaughter (red.), Individual differences in theory of mind. Implication for typical and atypical development (s ). New York: Psychology Press. Attwood, T. (2006). The complete guide to Asperger s syndrom. London: Jessica Kingsley Publishers. Avis, J. & Harris, P. L. (1991). Belief-desire reasoning among Baka children: Evidence for a universal conception of mind. Child Development 62, Bailey, A., Le Couteur, A., Gottesman, I, Bolton, P., Simonoff, E., Yuzda, E. & Rutter, M. (1995) Autism as a strongly genetic disorder: Evidence from a British twin study. Psychological Medicine 25, Baird, G., Simonoff, E., Pickles, A., Chandler, S., Loucas, T., Meldrum, D. & Charman, T. (2006). Prevalens of disorders of the autism spectrum in a population cohort of children in South Thames: The Special Need and Autism Project (SNAP). Lancet, 368, Barlett, F. C. (1932) Remembering: A study in experimental and social psychology. Cambridge: Cammbridge University Press. Baron-Cohen, S. (1995). Mindblindness. An essay on autism and theory of mind. Cambridge: The MIT Press. Baron-Cohen, S. (2000). Is Asperger syndrome/ high-functioning autism necessarily a disability? Development and Psychopathology 12, Baron-Cohen, S., Ring, H. A., Wheelright, S., Bullmore, E. T., Brammer, M. J., Simmons, A. & Williams, S. C. R. (1999). Social intelligence in the normal and autistic brain: An fmri study. European Journal of Neuroscience, 11, Baron-Cohen, S., Leslie, A. M. & Frith, U. (1985). Does the autistic child have a theory of mind? Cognition 21, Baron-Cohen, S., Wheelright, S., Hill, J., Raste Y. & Plumb, I. (2001). The Reading the mind in the eyes test revised version: A study with normal adults, and adults with Asperger syndrome or high-functio-

14 ning autism. Journal of Child Psychology and Psychiatry 42, Bauminger, N. & Kasari, C. (1999). Brief report: Theory of mind in high-functioning children with autism. Journal of Autism and Develomenal Disorders, 29, Bertrand, J., Mars, A., Boyle, C., Bove, F., Yeargin-Allsop, M. & Decoufle, P. (2001). Prevalence of autism in the United States population: The Brick Township New Jersey investigation. Pediatrics, 108, Bowler, D. M. (1992). Theory of mind in Asperger s syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry 33, Brian, A. J. & Bryson, S. E. (1996). Disembedding performance and recognition memory in autism/pdd. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 37, Bruner, J. & Feldman C. (1993). Theories of mind and the problem of autism. I S. Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg & D. Cohen (red.), Understanding other minds Perspectives from autism (ss ). Oxford: Oxford University Press. Buitelaar, J. K, van der Wees, M., Swaab- Barneveld, H. & van der Gaag, R. (1999). Verbal memory and performance IQ predict theory of mind and emotion recognition ability in children with autistic spectrum disorders and in psychiatric control children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 40, Dahlgren, S., Dahlgren Sandberg, A. & Hjelmquist, E. (2003). The non-specificity of theory of mind deficits: Evidence from children with communicative disabilities. European Journal of Cognitive Psychology, 15, Dahlgren, S. O. & Trillingsgaard, A. (1996). Theory of mind in non-retarded children with autism and Asperger s syndrome. A research note. Journal og Child Psychology and Psychiatry 37, Dissanayake, C. & Mcintosh, K. (2003). Mind reading and social functioing in children with autistic disorder and Asperger syndrome. I B. Repacholi & V. Slaughter (red.), Individual differences in theory of mind. Implication for typical and atypical development (s ). New York: Psychology Press. Ehlers, S. & Gillberg, C. (1993). The epidemiology of Asperger Syndrome. A total population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry 34, Filipek, P. A., Accardo, P. J., Baranek, G. T., Cook Jr., E. H., Dawson, G., Gordon, B., Gravel, J. S., Johnson, C. P., Kellen, R. J., Levy, S. E., Minshew, N. J., Prizant, B. M., Rapin. I., Rogers, S. J., Stone, W. L., Teplin, S., Tuchman, R. F. & Volkmar, F. R. (1999). The screening and diagnosis of autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 29, Fisher, N. & Happé, F. (2005). A traning study of theory of mind and executine function in children with autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35, Flavell, J. H., Zhang, X-D., Zou, H., Dong, Q. & Qi, S. (1983). A comparison of the appearance-reality distinction in the people s Republic of China and the United States. Cognitive Psychology 15, Folstein, S. & Rutter, M. (1977). Infantile autism: A genetic study of 21 twin pairs. Journal of Child Psychology and Psychiatry 18, Fombonne, E. (2002). Epidemiological trends in rates of autism. Molecular Psychiatry, 7, S4-S6. Fombonne, E. (2007). Epidemiology of pervasive developmental disorders. I J. M. Pérez, P. M. Gonzales, M. L. Comi, & C. Nieto (red.), New Developments in Autism. The future ist Today (ss ). London: Jessica Kingsley Publishers. Fombonne, E., Siddons, F., Achard, S., Frith, U. & Happé, U. (1994). Adaptive behavior and theory of mind in autism. European Journal of Adolescent Psychiatry, 3, Frith, U. (1992). Autisme. En gådes afklaring. København: Hans Reitzels Forlag. Frith, U. (2004). Emanuel Miller lecture: Confusions and controversies about Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45, Frith, U. & Happé, F. (1994). Autism: Beyond theory of mind. Cognition 50, Frith, U., Happé, F. & Siddons, F. (1994). Autism and theory of mind in everyday life. Social Development 3, Gardner, D., Harris, P. L., Omoto, M. & Hamasaki, T. (1988). Japanese children s understanding of the distinction between real and apparent emotion. International Journal of Behavioral Development, 11, Ghaziuddin, M. (2005). Mental health aspects of autism and Asperger syndrome. London. Jessica Kingsley Publishers. 61

15 62 Gillberg, C. & Cederlund, M. (2005). Asperger syndrome: Familial and pre- and perinatal factors. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35, Gillberg, C. & Coleman, M. (2000). The biology of the autistic syndromes. Cambridge: Mac Keith Press. Hadwin, J., Baron-Cohen, S., Howlin, P. & Hill, K. (1996). Can we teach children with autism to understand emotions, belief, or pretence? Development and Psychopathology 8, Happé, F. (1994). An advanced test of theory of mind: Understanding of story characters thoughts and feelings by able autistic, mentally handicapped and normal children and adults. Journal of Autism and Developmental Disorders 24, Happé, F. (1995). The role of age and verbal ability in the theory of mind tasks performance of subjects with autism. Child Development, 66, Happé, F. & Frith, U. (2006). The weak central coherence account detailed-focused cognitive style in autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 36, Harrington, L., Siegert, R. J. & McClure, J. (2005). Theory of mind in schizophrenia: A critical review. Cognitive Neuropsychology, 10, Heaton, R. K., Chelun, G. J., Talley, J. L., Kay, G. G. & Curtis, G. (1993). Wisconcin Card Sorting Test manual: Revised and expanded. Odessa, FL: Psychological Assessment Recources. Heavey, L., Phillips, W., Baron-Cohen, S. & Rutter, M. (2000). The awkward monent test: A naturalistic measure of social understanding in autism. Journal of Autism and Developmental Disorders 30, Hermelin, B. & O Connor, N. (1970). Psychological Experiments with Autistic Children. Oxford: Pergamon Press. Hermelin, B. (2001). Bright splinters of the mind. A personal story of research with autistic savants. London: Jessica Kingsley Publishers. Hill, E. (2004). Evaluating the theory of executive function in autism. Developmental Review, 24, Hogrefe, G.-J., Wimmer, H. & Perner, J. (1986). Ignorance versus false belief: A developmental lag in attributing of epistemic states. Child Development 57, Holroyd, S. & Baron-Cohen, S. (1993). Brief report: How far can people with autism go in developing a theory of mind? Journal of Autism and Developmental Disorders 23, Houston, R. & Frith, U. (2000). Autism in history. The case of Hugh Blair of Borgue. Oxford: Blackwell Publishers. Howlin, P. (1998). Children with autism and Asperger syndrome. A guide for practioners and carers. Chichester: John Wiley. Hughes, C., Adlam, A., Happé, F., Jackson, J., Taylor, A. & Caspi, A. (2000). Good testretest reliability for standard and advanced false-belief tasks across a wide range of abilities. Journal of Child Psychlogy and Psychiatry, 41, Hughes, C. & Russell, J. (1993). Autistic children difficulty with mental disengagement from an object: Its Implication for theory of mind. Developmental Psychology 29, Hughes, C., Russell, J. & Robbins, T. W. (1994). Evidence for executive dysfunction in autism. Neuropsychologica 32, Jolliffe, T. & Baron-Cohen, S. (1997). Are people with autism and Asperger syndrome faster than normals on the Embedded Figures Test? Journal of Child Psychology and Psychiatry, 24, Jolliffe, T. & Baron-Cohen, S. (1999). The Strange Stories Test: A replication with high-functioning adults with autism or Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders 29, Juranek, J., Filipek, P. A., Berenji, G. R., Modal. C., Osann, K. & Spence, M. A. (2006). Association between amygdala volum and anxiety level: Magnetic Resonance imaging (MRI) study in autistic children. Journal of Child Neurology, 21, Jørgensen, O. S. (2006). Rapport fra det 5. internationale møde om autismeforskning (IMFAR) juni 2006, Montreal, Canada. Autismebladet, nr. 3, Kaland, N. (2002). Evne til mentalisering ved Asperger syndrom. En studie av mentalisering, sentral koherens og eksekutive funksjoner. Doktorgradsarbeid. Tønsberg: Norli. Kaland, N. (2003). Asperger syndrom. Historier fra hverdagslivet. En mentaliseringstest for personer med Asperger syndromm eller høytfungerende autisme. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kaland, N., Møller-Nielsen A., Callesen, K., Mortensen, E. L., Gottlieb, D. & Smith, L.

16 (2002). A new advanced test of theory of mind: Evidence from children and adolescents with Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 43, Kaland, N., Møller-Nielsen, A., Smith, L., Mortensen, E. L., Callesen, K. & Gottlieb, D. (2005). The Strange Stories test: A replication study with children and adolescents with Asperger Syndrome. European Child and Adolescent Psychiatry, 14, Kaland, N., Mortensen, E. L. & Smith, L. (2007). Disembedding performance of children and adolescents with Asperger syndrome or high-functioning autism. Autism: The International Journal of Research and Practice, 11, Kaland, N., Smith, L. & Mortensen, E. L. (2007). Response times of children and adolescents with Asperger syndrome on an advanced test of theory of mind. Journal of Autism and Developmental Disorders, 37, Kaland, N., Smith, L. & Mortensen, E. L. (submitted). Cognitive flexibility and focused attention in children and adolescents with Asperger syndrome or high-functioning autism as measured on the computerized version of the Wisconsin Card Sorting Test. Journal of Autism and Developmental Disorders. Kanner, L. (1943). Autistic disturbances of affective contact. Nervous Child 2, Klin, A. (2000). Attributing social meaning to ambiguous visual stimuli in higher functioning autism and Asperger syndrome: The social attribution task. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 41, Klin, A., Jones, W., Schultz, R., Volkmar, F. R. & Cohen, D. J. (2002). Visual fixation patterns during viewing of naturalistic social situations as predictors of social competence in individuals with autism. Archives of General Psychiatry, 59, Langdon, R., Coltheart, M. & Ward, P. B. (2006). Empathetic perspective-taking is impaired in schizophrenia: Evidence from a study of emotion attribution and theory of mind. Cognitive Neuropsychiatry, 11, Lauritsen, M. B., Pedersen, C. B. & Mortensen, P. B. (2005). Effect of familial risk factors of autism: A national register-based study. Psychological Psychiatry Publications, 46, Leekam, S. (2007). Development and behavioural profiles of children with autism and Asperger syndrome. I J. M. Pérez, P. M. Gonzales, M. L. Comi & C. Nieto (red.), New Developments in Autism. The future ist Today (ss ). London: Jessica Kingsley Publishers. Leslie, A. M., & Thaiss, L. (1992). Domain specificity in conceptual development: Neuropsychological evidence from autism. Cognition 43, Lopez, B. & Leekam, S. R. (2003). Do children with autism fail to process information in context? Journal of Child Psychology and Psychiatry 44, Lueger, R. J. & Gill, K. J. (1990). Frontallobe cognitive dysfunction in conduct disorder in adolescents. Journal of Clinical Psychology 46, McEvoy, R. E., Rogers, S. & Pennington, B. F. (1993). Executive function and social communication deficits in young autistic children. Journal of Child Psychology and Psychiatry 34, Miller, J. N. & Ozonoff, S. (1997). Did Asperger`s cases have Asperger Disorder? A research note. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38, Minshew, N. J., Goldstein, G., Muenz, L. R. & Payton, L. R. (1992). Neuropsychological functioning in non-mentally retarded autistic individuals. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology 14, Mottron, L., Burack, J., Iarocci, G., Belleville, S. & Enns, J. T. (2003). Locally oriented perception with intact global processing among adolescents with high-functioning autism: Evidence from muliple paradigms. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 44, Mottron, L., Dawson, M., Soulieres, I., Hubert, B. & Burack, J. (2006). Enhanced perceptual functioning in autism: An update, and eight principles of autistic perception. Journal of Autism and Developmental Disorders, 36, Ozonoff, S. (1997). Components of executive function in autism and other disorders. In J. Russel (red.), Autism as an executive disorder (ss ). Oxford: Oxford University Press. Ozonoff, S., Goodlin-Jones, B. L. & Solomon, M. (2005). Evidence-based assessment of autism spectrum disorders in children and adolescents. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 34,

17 64 Ozonoff, S. & Jensen, J. (1999). Brief Report: Specific executive function profiles in three neurodevelopmental disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 29, Ozonoff, S. & McEvoy, R. E. (1994). A longitudinal study of executive function and theory of mind development in autism. Development and Psychopathology 6, Ozonoff, S., Pennington, B. F. & Rogers, S. J. (1991). Executive function deficits in high-functioning autistic individuals: Relationship to theory of mind. Journal of Child Psychology and Psychiatry 32, Ozonoff, S., South, M. & Provencal, S. (2007). Executive control in autism. Theory and Practice.. I J. M. Pérez, P. M. Gonzales, M. L. Comi & C. Nieto (red.), New developments in autism. The future ist today (ss ). London: Jessica Kingsley Publishers. Pennington, F. P. & Ozonoff, S. (1996). Executive functions and developmental psychopathology. Journal of Child Psychology and Psychiatry 37, Perner, J & Lang, B. (1999). Development of theory of mind and executuve control. Trends in Cognitive Science, 3, Perner, J., Frith, U., Leslie, A. M, & Leekam, S. R. (1989). Exploration of the autistic child s theory of mind: Knowledge, belief, and communication. Child Development 60, Peterson, C. C. (2005). Mind and body: Concepts of human cognition, physiology and false belief in children with autism or typical development. Journal of Autism and Developmental Disorders,35, Peterson, C. C. & Siegal, M. (1995). Deafness, conversation and theory of mind. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 36, Plaisted, K., Dobler, V., Bell., S. & Davis. G. (2006). The microgenesis of global perception in autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 36, Premack, D. & Woodruff, G. (1978). Does the chimpanzee have a theory of mind? Behavioral and Brain Sciences 4, Repacholi. B. & Slaughter, V. (2003). Introduction. Individual differences in theory of mind. What are we investigating? I B. Repacholi and V. Slaughter (red.), Individual differences in theory of mind. Implications for typical and atypical development (ss.1-12). New York: Psychological Press. Roberts, A. C., Robbins, T. W. & Weiskrantz, L. (1998). The prefrontal cortex. Executive and cognitive functions. Oxford: Oxford University Press. Russel, J., Mauthner, N., Sharpe, S. & Tidswell, T. (1991). The windows task as a measure of strategic deception in preschoolers and autistic subjects. British Journal of Developmental Psychology 9, Rutter, M. (1972). Childhood schizophrenia reconsidered. Journal of Autism and Developmental Disorders, 2, Rutter, M. (2005). Autism research: Lesson from the past and prospects for the future. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35, Rutter, M. & Bailey, A. (1993). Thinking and relationships: Mind and brain (some reflections on theory of mind and autism). I S. Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg & D. J. Cohen (red.), Understanding other minds Perspectives from autism (ss ). Oxford: Oxford University Press. Rutter, M., Silberg, J., O Connor, T. & Simonoff, T. (1999). Genetics and child psychiatry: Empirical research findings. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 40, Schopler, E., Mesibov, G. B. & Hearsey, K. (1995). Structured teaching in the TEACCH system. I E. Schopler & G. B. Mesibov (red.). Learning and Cognition in Autism. New York: Plenum Press. Scott, F. J., Baron-Cohen, S., Bolton, P. & Brayne, C. E. G. (2002). Prevalence of autism spectrum conditions in children aged 5-11 years in Cambridgeshire, UK. Autism: The International Journal of research and Practice, 6, Sergeant, J. A., Geurts, H., & Oosterlaan, J. (2002). How specific is a deficit of executive functioning for attention-deficit/ hyperactivity disorder? Behavioural Brain Research, 130, Shah, A. & Frith, U. (1983). An islet of abilitiy in autistic children. Journal of Child Psychology and Psychiatry 24, Shah, A. & Frith, U. (1993). Why do autistic individuals show superior performance on the Block Design task? Journal of Child Psychology and Psychiatry, 24, Shaked, M. & Yirmiya, N. (2004). Matching procedures in autism research: Evidence from meta-analytic studies. Journal of

18 Autism and Developmental Disorders, 34, Sicotte, C. & Stemberger, R. M. (1999). Do children with PDDNOS have a theory of mind? Journal of Autism and Developmental Disorders, 29, Steele, S., Joseph, R. & Tager-Flusberg, H. (2003). Brief report: Develomemtal change in theory of mind abilities in children with autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 33, Szatmari, P., Tuff, L., Allen, M., Finlayson, J. & Bartolucci, G. (1990). Asperger syndrome and autism: Neurocognitive aspects. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 29, Tager-Flusberg, H. (2003). Exploring the relationship between theory of mind and social-communicative functioning in children with autism. I B. Repacholi & V. Slaughter (red.), Individual differences in theory of mind. Implication for typical and atypical development (ss ). New York: Psychology Press. Tager-Flusberg, H., & Sullivan, K. (1994). A second look at second order belief attribution in autism. Journal of Autism and Developmental Disorders 24, Turner, M. (1999). Repetitiv behavior in autism: A review of psychological research. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 40, Vinden, P. G. & Astington, J. W. (2000). Culture and understanding other minds. I S. Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg and D. J. Cohen (red.), Understanding other Minds Perspectives from Developmental Cognitive Neuroscince (ss ). Oxford: Oxford University Press. Volkmar, F. R., Lord, C., Bailey, A., Schultz, R. T. Klin, A. (2004). Autism and pervasive developmental disorders, Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45, Welch, M. C., Pennington, B. F., Ozonoff, S., Rouse, B. & McCabe, E. R. B, (1990). Neuropsychology of early-treated phenylketonuria: Specific executive function deficits. Child Development 61, Wellman, H. (1990). The child s theory of mind. Cambridge: MIT Press: Wellman, H. M. (1993). Early understanding of mind: The normal case. I S. Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg & D. J. Cohen (Eds.), Understanding other Minds Perspectives from Autism (10-55). Oxford: Oxford University Press. Wellman, H. M., Cross, D. & Watson, J. (2001). Meta-analysis of theory-of-mind development: The truth about false belief. Child Development, 75, Wheelright, S. (2007). Systemizing and empathizing in autism spectrum conditions. I J. M. Pérez, P. M. Gonzales, M. L. Comi & C. Nieto (Eds.), New Developments in Autism. The future ist today (ss ). London: Jessica Kingsley Publishers. Wing, L. (1991). The relationship between Asperger s syndrome and Kanner`s autism. I U. Frith (Ed.): Autism and Asperger Syndrome (93-121). Cambridge: Cambridge University Press. Wing, L. (1996). The autistic spectrum A guide for parents and professionals. London: Constable. Wing, L. (2005). Reflections on opening the Pandura s box. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35, Wing, L. & Potter, D. (2002). The epidemiology of autism spectrum disorders: Is the prevalence rising? Mental Retardation and Develomental Disabilities Research Review, 8, World Health Organization (1993). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva: Athor. Yirmiya, N., Erel, O., Shaked, M. & Solomonica- Levi, D. (1998). Meta-analyses comparing theory of mind abilities of individuals with autism, individuals with mental retardation, and normally developing individuals. Psychological Bulletin, 124, n 65

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

Angelmans syndrom (AS)

Angelmans syndrom (AS) Angelmans syndrom (AS) Trondheim 24. oktober 2011 Bjørg S. Hoëm Spesialpedagog Forekomst prevalens antydes mellom 1:10 000-1:40 000 forekomst antas å være lik med tanke på kjønn og innenfor ulike befolkningsgrupper

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom

Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom Medvirkende faktorer til at barn med Asperger syndrom vanligvis får diagnosen først i skolealder. Birgithe Ogne Masteroppgave i Pedagogikk Det Utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Sosial inkludering eller isolasjon?

Sosial inkludering eller isolasjon? Sosial inkludering eller isolasjon? Hvordan klarer barn med samspillvansker seg i vanlige skoleklasser? Nils Kaland, dr. polit., førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer Sammendrag Barn med samspillvansker,

Detaljer

En livslang tilstand. Boken omhandler særlig autisme hos voksne personer. Den vil angå mange. Lars Smith TEKST. PUBLISERT 5.

En livslang tilstand. Boken omhandler særlig autisme hos voksne personer. Den vil angå mange. Lars Smith TEKST. PUBLISERT 5. En livslang tilstand Boken omhandler særlig autisme hos voksne personer. Den vil angå mange. TEKST Lars Smith PUBLISERT 5. april 2018 EMNER autisme eldrepsykologi asperger Nils Kaland Autisme og aldring

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET 2015 Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Å stå utenfor - om mobbing og ekskludering Program Hva er mobbing Hvorfor er funksjonshemmede

Detaljer

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Psykiatrisk komorbiditet hos barn og ungdom med ASD Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Introduksjon I Hvordan forstår vi psykiatriske

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Hvorfor får færre jenter enn gutter en diagnose innenfor autismespekteret?

Hvorfor får færre jenter enn gutter en diagnose innenfor autismespekteret? Nils Kaland, dr. polit Institusjonstilknytning, Høgskolen i Lillehammer, Servisboks 2626, Lillehammer Hvorfor får færre jenter enn gutter en diagnose innenfor autismespekteret? Det foreligger relativt

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Effektstudier Diett for barn med autisme Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Autisme og komorbide, psykiske lidelser

Autisme og komorbide, psykiske lidelser Autisme og komorbide, psykiske lidelser Nils Kaland, dr. polit, forskningmessig tilknyttet Høgskolen i Lillehammer, arbeider deltid ved Lillehammer voksenopplæringssenter Bakgrunn Autisme ble første gang

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Misforståelse av fraser og uttrykk

Misforståelse av fraser og uttrykk Autistic Disturbances of Affective Contact - 1943 Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical) / psykologspesialist Vienna University Children s Clinic (1944 thesis) Barn med autismespektertilstander

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker

08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Teamleder Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Autismespekterforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet

Detaljer

RTS og autismespekterkarakteristikker

RTS og autismespekterkarakteristikker Frambu 26. april 2017 RTS og autismespekterkarakteristikker Kristin A Bakke Overlege, spesialist i barnesykdommer Hva er autismespekterdiagnoser (ASD)? En utviklingsforstyrrelse av hjernen Diagnosen autisme

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander

Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander Personer med en autismespektertilstand synes å være spesielt sårbare for å utvikle komorbide lidelser som angst og depresjoner, ADHD, tics, Tourette-syndrom,

Detaljer

Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelser i barnehagen

Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelser i barnehagen Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelser i barnehagen Rapport etter prosjekt Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi og Nøtterøy kommune Bakgrunn Tidlig identifisering

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

Kaland, N. (2009). Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45,

Kaland, N. (2009). Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, Kaland, N. (2009). Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, 252-259. (LØPENDE TITTEL) N. Kaland: Autismespektertilstander (TITTEL) Angst og affektive

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Asperger syndrom og eksekutive funksjonsvansker: konsekvenser for behandling

Asperger syndrom og eksekutive funksjonsvansker: konsekvenser for behandling Asperger syndrom og eksekutive funksjonsvansker: konsekvenser for behandling Barn med Asperger syndrom profitterer på psykoedukative metoder og tilrettelegging av miljøet, og kan også ha nytte av tilrettelagt

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller

«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller «Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger-syndrom-diagnose For de fleste med autisme eller Asperger-syndrom er det en lettelse å få vite hvorfor

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger syndrom-diagnose 2-7

«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger syndrom-diagnose 2-7 Psyk_Fag-Kaland.fm Page 2 Thursday, June 7, 2007 1:47 PM Fagartikkel Nils Kaland Høgskolen i Lillehammer «Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger

Detaljer

Barkley, R.A (1997). ADHD and the nature of self- control. The Guilford Press

Barkley, R.A (1997). ADHD and the nature of self- control. The Guilford Press 1 Hypoteser om ADHD Sentralt i forskning på underliggende faktorer ved ADHD har vært studier av antatte forstyrrelser i flere funksjoner, blant annet oppmerksomhetsprosesser, aktivitetsnivå, motoriske

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Hegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992

Hegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992 2015 pp.39-47 2 Hegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992, 1988Moffat & Resnick, 2002 e.g., Baddeley & Hitch, 1974; Logie, 1995 3 e.g, Logie,

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter,

Detaljer

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Kjersti Karlsen Psykologspesialist m/fordypning barn og unge BUPA Vestre Viken Om meg selv Psykologspesialist fra 2005 BUP

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Effect of physical activity on learning?

Effect of physical activity on learning? Effect of physical activity on learning? Professor Stephen William Hawking Indirect NOT DIRECT coupling between physical activity and cognitive learning! (Kavale & Mattson, 1983) Effect of physical activity

Detaljer

Asperger syndrom Marit Ørbo

Asperger syndrom Marit Ørbo Asperger syndrom En teoretisk tilnærming til kommunikasjonsferdigheter og konsekvenser for pedagogisk arbeid Marit Ørbo Masteroppgave i Pedagogikk UNIVERSITETET I OSLO Utdanningsvitenskapelig Fakultet

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Asperger og autisme Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Økning i autisme Er det en epidemi? Hvorfor skjer økning? Overdiagnostisering? 1943 beskrev autisme (Kanner) 1944 Asperger.(normalt evnenivå)

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill

Detaljer

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1 Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring

Detaljer

På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming. cand.paed.spec.

På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming. cand.paed.spec. På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming Jon Ottersen spesialpedagog cand.paed.spec. Katja Maria Grill psykologspesialist Overordnet fokus: Kan kognitiv trening

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo. Skriftlig individuell eksamen høst Dato: Varighet: 7 dager

Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo. Skriftlig individuell eksamen høst Dato: Varighet: 7 dager Institutt for spesialpedagogikk Skriftlig individuell eksamen høst 2015 Dato: 03..2015 Varighet: 7 dager BOKMÅL Svar på 1 (EN) av 2 (TO) oppgaver. Oppgave 1 Beskriv sosiale vansker som er typiske for barn

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Historien bak sosial

Detaljer