Homøopraktikeren. Norges Landsforbund av Homøopraktikere. Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Homøopraktikeren. Norges Landsforbund av Homøopraktikere. www.org-nlh.com. Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere."

Transkript

1 Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Nr årgang Løssalg kr. 45,- Syv søstre i Geirangerfjorden. De fire elementer - Ild - Jord - Luft - Vann. Norges Landsforbund av Homøopraktikere

2 NLH-annonse Vesta.indd :24:00 2 Homøopraktikeren - 3/2005

3 Innhold Hovedartikler 5 Frekvens medisiner hva er det? 12 Sex misbruk av pasienter 14 Helsetjenestens verdigrunnlag 19 Akupunktur Suksess for ny terapi i Kosovo 30 Homøopati Hahnemann min fullkomne metode 36 Presentasjon av Helse-Pharma as John Hetlelid Kjære Kollega! Sommeren er over og de fleste terapeuter er i full gang igjen. Forside bilde viser slik mange av oss opplevde sommeren: tørt og kaldt. De syv søstre hadde bare 4 aktive fossefall. Det motsatte kan sies om bransjen vår. Her er det høytrykk. Momsreform, legemiddeldirektiv, infobank, forbrukerombudet og kontaktforum m.m. I siste Homøopraktikeren reiste vi spørsmålet: HAR MOMS SPØKELSET BEGYNT Å RØRE PÅ SEG IGJEN. Det har det, og sett med våre øyne i en svært positiv retning. Ingenting er helt avklart, men høringen er kommet og den gir klare signaler hva vi har i vente. Til nå er det 10 grupper av alternative behandlere som ikke betaler merverdiavgift. Dette er svært urettferdig i betraktning av alle de terapiformer som må betale moms. Slik ordningen er i dag er den vanskelig å administrere for skattemyndighetene, fordi mange terapeuter vil ha delt moms alt etter hvilken terapiform de bruker på pasientene sine. Finansdepartementet har gjort noen kloke valg mener NLH. De foreslår å knytte fritaket til registerordningen med en overgangsperiode på 1-2 år. Da vil det bli god tid for dem som fra før er unntatt å registrere seg, og i mellomtiden er de også fritatt moms. Det er klart at forslaget vil kunne skape debatt spesielt med tanke på organisasjonsfriheten. Her blir det slik: Vil du ikke så skal du registrere deg og helst være medlem av en bransjeorganisasjon. Registerordningen skal være frivillig, men nå vil nok noen terapeuter føle seg tvunget til å registrere seg for ikke å tape i konkurransen med andre utøvere som er i registeret og unntatt moms. En plass måtte Finansdepartementet sette en grense ettersom vi i vår bransje ikke har autorisasjons eller andre godkjenningsordninger som kriterier. Et av formålene med registerordningen har vært å bidra til økt ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbruker rettigheter ved valg av behandler. Et annet formål har vært å bidra til seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling. Det vil også bidra til at useriøse utøvere skilles ut. Departementet ser at kravet om registrering kan oppfattes som en innstramming i forhold til dem som i dag er unntatt moms og som nå må la seg registrere. NLH mener vi må se positivt på at flere grupper blir unntatt moms og at vi får like konkurransevilkår. Når det gjelder autorisert helsepersonell mener departementet at de skal slippe registreringsplikten. Det mener NLH er svært uheldig. Det henvises til forsvarlighetskravet, som om ikke alternative behandlere skulle være underlagt det samme kravet i lov om alternativ behandling. Kan helsepersonell som driver alternativt heve seg over den loven? Det kan de ikke, og da bør de registrere seg for å bli unntatt moms på alternative behandlingstjenester. En annen ting, hvem skal føre tilsyn når helsepersonell bryter loven 3/ Homøopraktikeren 3

4 om alternativ medisin, Statens Helsetilsyn? Helsepersonell som vil drive alternativt må registrere seg på lik linje med oss andre, slik at vi også her får like konkurranseforhold. De må være medlem i et bransjeforbund og bli underlagt det samme regelverk som andre alternative behandlere. Heldigvis er storparten av Helsepersonell som driver alternativt medlem i en av våre bransjeorganisasjoner, så dette burde ikke være noe stort problem for Finansdepartementet. Utkast. Forskrift om endring av forskrift 15. juni 2001 nr.682 (119) om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av helsetjenester. Forslag til ny forskrift 2 skal lyde: Unntaket for helsetjenester og helserelaterte tjenester omfatter: (vi tar kun det med som har med vår bransje å gjøre) 4. Alternative behandlingsformer når de ytes av utøvere som er registrert i den frivillige registerordningen for utøvere av alternativ behandling, jf. Forskrift 11. desember 2003 nr om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling. 5. Alternative behandlingsformer når de utøves av helsepersonell med autorisasjon eller lisens jf. nr. 3. sitat slutt. (punkt 5 sløyfes hvis Helsepersonell skal være under registerordningen). Det vi ser mangler er muligheten til å omsette de varer som naturlig inngår i behandlingen som stod tidligere i (119). Dette skal vi ta opp i høringen som skal være sendt innen 1. oktober Kontaktforum Den 31. august var vår sekretær Linn, Lindi Lein og John Hetlelid i Sos.dir. lokaler i kontaktforum. Dette forum er et slags bindeledd mellom bransjen vår og myndighetene. Her får vi utveksle erfaringer og lære av hverandre. Her fås og gis nyttig informasjon over bordet. Registreringsordning: Når det gjelder registreringsordningen bør vi fremdeles smøre oss med tålmodighet. Her var in- tet nytt foruten at de nå har fått inn flere søknader og avslått en. Det ble presisert at registreringsordningen skal være et kvalitetssikringsorgan og ikke en markedsplass. Infobank: Vi fikk høre om INFO banken. Det er satt av 2,2 mill kroner til prosjektet som skal være en kunnskapsportal hvor det skal gis nøytral og forskningsbasert informasjon. Befolkningen skal få god og saklig informasjon, slik at de selv kan ta egne og trygge valg. Markedsføring: En representant for forbrukerombudet informerte om markedsføringsloven. Følger lovstridsprisippet: Beskytte forbrukerne, oppfølging av overtredelser. Dette gjøres ved: 1. Rette opp det ulovlig forhold. 2. Hvis ikke, bringe saken inn for markedsrådet. 3. Et vedtak av markedsrådet kan bringes inn for domstolene. 4. Det kan ilegges tvangsgebyr, hvis en ikke retter seg etter vedtaket. Gebyret kan ligge i hundretusen koners klassen. Hensikten er at overtrederen slutter å bryte loven. Det skal handles strengt. Utover høsten vil forbrukerombudet komme med retningslinjer, slik at det blir lettere å vite grenser for annonsering og markedsføring. På Saborg sidene får dere utfyllende informasjon om møtet. John Hetlelid Formann NLH Homøopraktikeren - 3/2005

5 Kim Hetlelid Frekvens behandling? Frekvens medisiner? Hva er det? Lys er oppbygget av masse løse partikler som kalles Fotoner, dette fordi partikler kan oppføre seg som bølger. Naturen er i seg selv uviss. Det er umulig å spesifisere et partikkels presise kraftmoment og posisjon på samme tid. La oss se på Fig.1 hvor to positive ladninger frastøter hverandre Fig. 1 Vi undres kanskje hvordan elektrisk kraft beveger seg gjennom rommet? Kvantum elektrodynamikk sier at kreftene forårsakes av at partikler beveger seg mellom ladningene - Partikler av lys, eller fotoner. Disse fotonene har energi, men ingen masse og de beveger seg i lysets hastighet. ): meter/sek. Fig. 2 Den noe uforståelige del er at disse fotoner ikke er reelle fotoner som du kan se med dine egne øyne, men virtuelle fotoner en slags spøkelses lignende partikler som bryter energi tilhørigheten, og som bare eksisterer en kort tidsperiode. I naturen er kraft kvantum mekanisk, men et klassisk eksempel på dette er når en ladning skyter ut et foton oppstår en rekyl effekt. Når en annen ladning mottar et foton oppstår også en rekyl effekt. Denne effekten kalles frastøtende kraft. Hva så med disse Virtuelle fotoner? Selv hver eneste ladning har en sky av virtuelle fotoner rundt seg. En ladning lager, skyter ut og mottar virtuelle fotoner hele tiden. Det mest uforståelige rundt dette er at virtuelle fotoner kommer ingen steds fra. Etter at et virtuelt foton er skapt viser det seg at det er mer total energi enn før det eksisterte. Energi av en original partikkel + Energien av fotonet = Total energi Et svært kraftfullt virtuelt foton (som har stor utskytningskraft) kan vandre langt, faktisk med lysets hastighet, men blir reabsorbert hurtig for å balansere energien. Mens et lav-energi foton kan bevege seg lenger. (Den svake energibrytning kan tolereres lengre). Det er ingen nedre grense på hvor liten energi et virtuelt foton kan ha. Et lav-energi foton kan vare i årevis, og bevege seg lysår. Rekkevidden av elektrisk kraft er uendelig. Hvordan vet vi at virtuelle fotoner virkelig eksisterer, og hva er det? Her er en måte å lage virtuelle fotoner forståelige. Fig. 3 viser et bilde av en ladning i en sky av virtuelle fotoner. + Fig. 3 La oss tenke at vi skyter ladningen vekk fra skyen av virtuelle fotoner ved å skyte inn en annen partikkel som kolliderer med ladningen, da vil de virtuelle fotonene være foreldreløse, uten moder ladningen som reabsorberer dem! Konklusjon: En ladning er bare muligheten til å skape virtuelle fotoner, og et elektrisk felt er ingenting annet enn en virtuell foton sky. + + Fig. 4 3/ Homøopraktikeren 5

6 Den energien som de virtuelle fotonene har absorbert av kollisjonen forandrer seg til å bli virkelige fotoner. Konklusjon: Hvis vi rister eller flytter en ladning, vil vi få virkelige fotoner som stråler ut. Dette er slik som røntgenstråler blir generert ved å skyte elektroner inn i en tung metall plate, hvor elektronene kolliderer og de virtuelle fotonene vandrer videre som virkelige røntgenstråler. Fotonene trenger ikke bare være røntgenstråler, men den samme effekt oppstår i radiosendere som rister av seg fotoner som vi kan høre i en radio mottaker, lyspærer som rister av seg synlige lys fotoner osv. Det meste av våre kjente kilder av stråling rister fotonene ut som virtuelle fotoner skyer av ladninger. Hva så med homøopatiske medisiner? Fig. 5 viser hvordan Hahnemann lagte sin egen prosess for fremstilling av homøopatisk medisin. igjen av ursubstansen, men effekten på levende vesen økte. Dette forundret også den Tyske biofysikeren dr. Ludwig W. og hans gode venn dr. dr. H.W. Schimmel som har vist i sin forskning at homøopatiske substanser avgir målbare elektromagnetiske signaler. Sacks AD brukte MRI (magnetic resonance imaging) for objektivt måling av 23 forskjellige homøopatiske substanser og fant interessante avlesninger på subatomisk aktivitet som ikke eksisterte på kontroll substansene. Informasjonsbærer i prosessen for fremstilling av homøopatiske medisiner kan være elektromagnetiske bølger, hvor virtuelle fotoner (masseløse partikler) inneholder et fingeravtrykk av orginal substansen. Frekvens medisiner? Hva er det? Elektromagnetiske bølger bærer virtuelle fotoner som inneholder et fingeravtrykk av orginal substansen. 9 deler 90% Etanol Ursubstans Fig. 5 Han tok 1 del løsning Ø og blandet det med 9 deler etanol. Dette kalte han D1. Deretter tok han en del av D1 og blandet med 9 deler etanol og kalte det D2. Slik fortsatte han videre til D3, D30, D200, M, CM, LM osv. For hver gang han fremstilte en ny potens ristet han løsningen ganger mot bibelen. Potensering og Dynamisering har med risting å gjøre og betyr stor kraft. Det noe uforståelige rundt dette er at når løsningen potenseres i potenser høyere enn D23 (fortynnings grad 1:10e23) er det ingen molekyler Homøopraktikeren - 3/2005

7 Statens Legemiddelverk Registreringsordning for homøopatiske midler. Bransjen står over et stort problem i og med at Statens Legemiddelverk (SLV) i Norge vil innføre en registreringsordning for homøopatiske midler. Dette er en ordning som gjelder hele Europa. Problemet er at vi i Norge ikke er i samme situasjon. I Norge er det ingen grossister og produsenter som kan påta seg den rollen å registrere homøopati. Det kan derfor skje at vi står uten homøopatiske midler innen november Dette er det verste senariet. I møte med Per Thomas Thomassen i Statens Legemiddelverk (SLV) fikk bransjeorganisasjonene anledning til å sende høring innen 1. september Ingen alternative behandlerorganisasjoner stod på det kartet før SABORG ordnet det for bransjen vår. Nå har vi fått muligheten til å fortelle hva vi mener. NLH har sendt høring med de muligheter som finnes. Vi har bedt om en overgangsordning til 2020 som er helt nødvendig for å få alt på plass. Vi vet at noen utenlandske produsenter er i gang og vil søke for sine produkter. NLH har argumentert for en markedstillatelse etter registrering i henhold til nasjonal praksis. Hvor dette vil lande, vet vi ikke. I skrivende stund får vi krysse fingrene å håpe på det beste. Det er viktig at våre pasienter blir gjort oppmerksom på dette galskapet. Vi har fått Europas beste alternativ behandler lov, men vi skal ikke få tilgang til medisiner for å utføre vårt arbeid. Kalles dette for duste Norge? Beskyttelse av høyskoler og universiteters navn Informasjon om bruk av betegnelsen høyskole finner du i lov nr 15: Lov om universiteter og høyskoler som du finner på denne adressen: www/lovdata/all/hl html 7-2 Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn Bare institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet kan benytte slik betegnelse. Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne lov. Fint om denne informasjonen kommer ut til hele miljøet for alternativ medisin. Loven trådte i kraft 1. august Grete Gåra Alvern Universitets- og høyskoleavdelingen Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep., 0032 OSLO Tlf: , telefax: e-post: 3/ Homøopraktikeren

8 Kontaktforum: Forholdet mellom informasjon og markedsføring av alternativ medisin Det var møte i Kontaktforum 31. august 2005, fra klokken 13:00 til 16:00 i Sosial- og helsedirektoratet sine lokaler. Hovedtemaet var forholdet mellom informasjon og markedsføring av alternativ medisin. Dette er en aktuell problemstilling ettersom nye forskrifter for markedsføring av alternativ medisin trådte i kraft fra Dette ble belyst av innledere både fra behandler-, bruker, pasientorganisasjoner, forvaltningen og Informasjonsbanken. Spørsmål og diskusjoner ga oss noe å arbeide videre med. Saborg sidene sjoner vil kunne bli registrerte med en hovedtittel. Hvordan det vil bli mulig å søke på fag er ikke endelig bestemt. Fremover vil det bli et tett samarbeid med Brønnøysunregisteret for å finne praktiske løsninger. Med opprettelsen av registeret vil også fagorganisasjonene få nye plikter i forhold til direktoratet, som å sørge for oppdaterte medlemslister. Slik direktoratet ser det, vil det være rimelig at de blir informerte med hensyn til tilssynssaker. Det kom spørsmål til Solsvik om hvilken rolle de vil ha i forhold til utøvere som ekskluderes fra sin fagorganisasjon og dermed fra registeret. Vil disse utøverne straks kunne melde seg inn i en ny fag- Kontakforum i Sosial og Helsedirektoratet Leder Etisk råd i NLH Lindi Lein (t.v), sekretær NLH Linn Hetlelid, helt til høyre i billedet Are Gamst daglig leder i informasjonsbanken. Arbeidet med registerordning for alternative behandlere I første del av møtet informerte Anne Solsvik fra Sosial og Helsedirektoratet kort om registerordningen for alternative behandlere. Hun arbeider nå med å vurdere organisasjoner for godkjenning til registeret. Terapeuter fra godkjente organisaorganisasjon som er godkjent for å registrere sine medlemmer? Solsvik uttrykte at dette var en av de problemstillingene som direktoratet må ta stilling til, og at de vil vurdere muligheten for at SABORG kan få en rolle i forhold til dette. Det ble også spurt etter muligheter for å søke på terapeut ut fra fagbakgrunn, et ønske Solsvik ikke Homøopraktikeren - 3/2005

9 uten videre kunne etterkomme. Dette må eventuelt også vurderes i forhold til hvilke tekniske løsninger Brønnøysund kan levere. Hvordan kan informasjonsbanken best imøtekomme behovet for nøytral og forskningsbasert informasjon? Are Gamst, daglig leder i Informasjonsbanken fortalte at dette skal bli en kunnskapsportal for en bred målgruppe; pasienter, pasientorganisasjoner, media, helsepersonell og offentlig forvaltning på alle nivå. Informasjonen fra portalen skal gi befolkningen mulighet for å ta trygge og realistiske valg i forhold til alternativ behandling. Informasjonsbanken er tilknyttet NAFKAM, men vil bli fristilt når den har kommet i ordinær drift i løpet av Den er organisert og finansiert av Helse og omsorgsdepartementet. Informasjonsbanken skal ikke gi individuelle behandlingsråd, men kan referere til andre kilder, som helsepersonell (også alternative), for individuelle råd. De skal gi generell informasjon om behandlingsformer, forskjeller og likheter mellom dem, og hvem som kan kontaktes for opplysninger om effekt. Infobanken skal også gi informasjon om lovgivning og hva registerordningen innebærer, samt pågående forsknings- og behandlingsprosjekter. I første omgang vil tjenesten være nettbasert, men kan eventuelt utvides med en telefontjeneste. Gamst ser det som en utfordring å sikre kredibilitet i alle målgrupper og å sikre nøytralitet i innholdet. Informasjonen skal være beskrivende, basert på forskning og tverrfaglighet. Gamst ønsket tilbakemelding på om planen for iverksetting av informasjonsbanken ivaretar ulike gruppers behov. Det ble stilt spørsmål om hva det ville bli mulig å søke på. Gamst svarte at de hadde vurdert ulike alternativer for søking, men på grunnlag av erfaringer fra andre land, har de funnet at det er behov for å kunne søke ut fra biomedisinske diagnoser. Det ble uttrykt ønske om presentasjon av studier av effekt, både fra behandlerorganisasjoner og pasientorganisasjoner. Gamst svarte at dette i første runde er et spørsmål om kapasitet, og kanskje også problematisk av andre grunner. Gry Sagli fra HOD opplyste imidlertid at det ikke var utelukket at informasjonsbanken kan referere til studier av effekt. Hans Naustervik fra forbrukerombudet påpekte at denne typen formidling av informasjon ligger utenfor markedsføringsloven. Leder av SABORG Christel Gundelach (t.v), Rådgiver hos Forbrukerombudet Hans Naustervik (t.h). Hvordan håndheves forskriftene for markedsføring av alternativ medisin? Hans Naustervik, rådgiver hos Forbrukerombudet, orienterte om arbeidet med å påse at markedsføring av alternativ behandling ikke er villedende. Dette arbeidet har bakgrunn i Lovstridighetsprinsippet etablert av markedsrådet. Markedsføringsloven har til hensikt å beskytte forbrukerne. Forbrukerombudet følger opp overtredelser av lov om markedsføring av alternativ behandling m.m. De sakene som er problematiske gjelder vanligvis behandlere som står utenfor seriøse fagorganisasjoner, og ikke medlemmer av organisasjonene som er representert på dette møtet. Når forbrukerombudet har en klagesak starter saksgangen med forhandlinger, dersom dette ikke fører frem anmoder forbrukerrådet markedsrådet om å treffe vedtak. Et tvangsbebyr blir bare gjort gjeldende dersom vedtak fra markedsrådet ikke følges. Formålet er å få næringsdrivende til å avstå fra ulovlig praksis. Et vedtak om tvangsbegyr kan ankes til domsstolene. Det er imidlertid sjelden at domstolene overprøver vedtak fra markedsrådet. I den nærmeste fremtid er det behov for retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling, blant annet med tanke på innholdet i effektbegre- 3/ Homøopraktikeren

10 pet, bruk av titler og en avgrensing av lovens rekkevidde. Forbrukerombudet har behandlet noen saker i forhold til tittelbruk, med bakgrunn i at noen hadde misforstått begrepet offentlig godkjent. Naustervik forteller at han er kjent med at det også i Sosial og helsedirektoratet arbeides med en avgrensning av hva som kan regnes som helserelatert praksis. Forbrukerombudet forholder seg til en rekke instanser som helsetilsynet, sosial og helsedirektoratet, legemiddelverket og mattilsynet. Når forbrukerombudet vurderer om en ytring skal betegnes som markedsføring eller informasjon, så sees dette i forhold til helheten av konteksten. Man forsøker å vurdere om den jevne forbruker vil oppfatte budskapet som informasjon eller markedsføring. Det er viktig om budskapet inneholder salgsfremmende elementer. Det kom en rekke spørsmål til Naustervik. Det ble bedt om et rundskriv om tolkning av forskriftene, noe som kan gi en større forutsigbarhet for behandlere og organisasjoner. Naustervik tror dette kan være klart i løpet av året, eller på nyåret. Norsk Homøopatisk Pasientforening stilte et hypotetisk spørsmål i forhold til om de som organisasjon kan informere om at homøopati kurerer alvorlige lidelser. Naustervik svarte at pasientforeninger prinsipielt kan komme med hvilken som helst informasjon uten at det faller inn under ombudet sitt ansvar, i og med at det ikke regnes som markedsføring. Flere av utøver- og pasientorganisasjonene var opptatt av muligheten for å kunne omtale effekt. Representantene fra Kreftforeningen og Foreningen for Kroniske Smertelidelser så det som et dillemma at pasienter i en sårbar situasjon på den ene siden trenger beskyttelse mot feilaktig informasjon, og på den andre må få tilgang til saklig informasjon om virkning. Det ble spurt hvor og i hvilke sammenhenger det er mulig for organisasjoner eller terapeuter å presentere dokumenterte påstander av effekt. Naustervik spilte dette tilbake til Informasjonsbanken. Det ble også sagt at dersom dette er på et slikt nivå at informasjonsbanken kan gå god for 10 det som informasjon, så kan forbukerombudet akseptere det som informasjon. Det var stor interesse for hvor grensene i praksis ville gå, og det ble vist til en del konkrete eksempler. Kan eksempelvis en terapeut skrive om sine gode resultater i et medlemsblad? I følge Naustervik vil dette være et grensetilfelle og avhenge av om bladet er i abonnement. Det ble spurt om det er slik at det ikke er tillat å henge opp artikler fra ukeblader og aviser i egne lokaler? Naustervik svarte at dette ikke er avgjort. Det var enighet mellom representantene fra Forbrukerombudet og Sosial og helsedirektoratet om at de samme kravene til å holde seg innenfor forskriftene må stilles til organisasjoner og til terapeuter, også når det gjelder nettsider der det legges ut informasjon. Norsk Homøopatisk Pasientforening om behov og erfaringer Foreningen har rundet femti år og har 1500 medlemmer. I 1966 vant de en rettssak mot staten der det ble slått fast at det var tillat å selge homøopatiske midler. De opplever at homøopater generelt gir god informasjon, vanligvis under behandlingen eller som brosjyrer fra NHL. De mener imdlertid at homøopatene ikke burde godta at det er feilinformasjon ved merking av midlene. Midlene er merket med; Den medisinske virkning av dette preparat er ikke vurdert av Statens legemiddelverk. I Frankrike selges de samme midlene med indikasjon, samtidig som de forskrives av lege. Prinsipielt sett betyr nok ikke markedsføringsloven så mye for homøopater, fordi de behandler mennesker heller enn sykdommer. Men for pasientene som er vant med å forholde seg til sykdommer, så kan det være forvirrende å ikke få klar informasjon om midlene og når homøopati har vist seg å være effektivt. Pasienter er vanligvis godt orienterte og fullt i stand til å forholde seg til informasjon. Problemet er mangel på informasjon. Etter vår mening er homøopater for forsiktige, fordi de er redde for å bli dømt. Homøopraktikeren - 3/2005

11 Foreningen for Kroniske Smertelidelser om behov og erfaringer 30% av befolkningen lider av kroniske smerter. Hos leger er det generelt lite kompetanse i forhold til smertelidelser. Det hender for ofte at leger henviser til psykiatrisk behandling, dersom det ikke gjøres kliniske funn som kan peke mot en diagnose og behandling. Deres inntrykk er at det innen medisinen gir lite status å behandle smerter. Offentlige smerteklinikker nedlegges heller enn at tilbudet blir utvidet, selv om behovet er stort. Foreningen har ikke en oversikt over bruk av alternativ behandling og naturlegemidler. Men mange av medlemmene er i en sårbar situasjon med svak økonomi. Da er det behov for at det oppgis riktige priser på produkter som det annonseres for. Det er et problem at det annonseres med villedende priser på varer og tjenester. Det er behov for trygghet og en vurdering av effekt av det som tilbys. I noen tilfeller loves mye uten at man har visshet om effekt. At det nå opprettes et register og at man kan undersøke behandlernes organisasjonstilhørighet gir større trygghet. Noen må stå som garantister for at det som loves kan holdes, enten det er myndighetene eller andre. Det er både et problem at informasjonen ikke er kvalitetsikret og at det ikke finnes nok informasjon. En lovgiving som forhindrer terapeuter i å gi informasjon er også problematisk. Forbundet ønsker å bruke de seriøse organisasjonene for å kunne gjøre trygge valg. To foreninger fortalte også kort om hva deres terapeuter kunne tilby. Det ble imidlertid ikke tid til å diskutere disse presentasjonene, ettersom forsamlingen hadde brukt tiden godt med spørsmål og diskusjoner. Ledertroika i Norske Homøopaters Landsforbund NHL På møte i kontaktforum. Ny leder til høyre i billedet. 3/ Homøopraktikeren 11

12 12 Seksuelt forhold mellom terapeut og pasient er uakseptabelt. Lindi Lein er Homøopraktiker, Psykriatisk spesial hjelpepleier og leder i NLHs etiske utvalg. Lindi Lein Det å innlede et seksuelt forhold til sine pasienter er maktmisbruk og overgrep mot pasienten og vil føre til eksklusjon fra foreningen. Formålet med å ta opp dette tema er blant annet å ivareta pasientens sikkerhet og bidra til kvalitet i vår bransje og opprettholde den allmenne tillit til terapeutene og bransjen vår. Et hvert møte mellom mennesker består av opplevelser med tilhørende følelser. Det er derfor svært viktig at terapeuten setter de nødvendige grenser og bearbeider pasientens og egne følelser uten å gå inn i en personlig relasjon til pasienten. Enkelte pasienter vil i løpet av en konsultasjon/behandling kunne oppleve at terapeuten representerer en unik form for forståelse og nærhet. De vil føle det stort når de får bekreftelse på symptomer som de selv opplever. Dette kan føre til at pasienten blir tiltrukket av terapeuten på et personlig plan. Det kan hende og har hent at pasienten har omgjort en terapeutisk relasjon til en personlig intim relasjon. En kan spørre hvorfor noen pasienter er villig til å gjøre det? Det kan være flere grunner til det. Vi må aldri glemme at pasientene er svake når de kommer med sine problem til oss. Det er terapeutens oppgave å ha kunnskap og innsikt i at dette kan skje og derfor iverksette tiltak for å beskytte pasienten. Det er viktig at terapeuten på forhånd har tenkt igjennom mulige situasjoner, og har bestemt seg hvordan han/hun vil reagere, å treffe tiltak for å beskytte både pasienten og seg selv. Dersom terapeuten går med på pasientens invitasjon er dette et uttrykk for manglende dømmekraft ved at terapeuten ikke er i stand til å skjelne mellom egne og pasientens behov. Det nytter ikke å si vi ble glad i hverandre eller det var hun som tok initiativet eller jeg fikk jo bare en klem eller vi gikk jo bare på kino eller vi holdt hverandre i hånden. Terapeuter må skille mellom det å vise nærhet, støtte og omsorg og det å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne følelsemessige og seksuelle behov. Etablering av en behandlingsrelasjon innebærer en forpliktelse for terapeuten til å vise respekt for pasientens rettigheter, verdighet og integritet, herunder respekt for pasientens private grenser. I flere behandlingssituasjoner må pasienten ta av en del klær. Står du da å glor på pasienten, eller går du ut til pasienten har lagt seg til rette på benken? Noen har kanskje opplevd at pasienten har kledd av seg for mye, har du da gitt høflig beskjed, eller funnet egnet dekke. Eller i vanskelige situasjoner hentet en annen medarbeider, slik at en blir to i behandlingssituasjonen. Føler pasienten seg presset i en behandlingsrelasjon kan det påføre pasienten psykiske traumer. Alternativbehandlere eller helsepersonell er kun mennesker og kan komme opp i slike situasjoner hvor en enten bevisst eller ufrivillig viser dårlig dømmekraft. Har vi i vår bransje et godt nok apparat til å håndtere situasjoner som dette? Burde vi ha et overordnet organ utover bransjeorganenes etiske utvalg som kan ta seg av slike saker? Er eksklusjon godt nok, når vi vet at alternative terapeuter kan forsette å drive uten å være medlem i en bransje forening? Statens Helsetilsyn anmelder slike saker til politiet. Har vi mot til å gjøre det samme. Det er helt klart at et slikt overraskelsesmoment kan føre til en opp- Homøopraktikeren - 3/2005

13 klaring av saken, men ofte med store konsekvenser for terapeuten som kan få store avisoverskrifter og kanskje miste pasienter og jobben sin. Haler en tiden ut kan terapeuten legge press på pasienten og få pasienten til å beskytte overgriperen (terapeuten). NLH vet at slike saker er svært vanskelige og vil med denne artikkel legge søkelyset på problemet og prøve å få i gang en debatt om emne som i sin tid gjerne kan føre til bedre regelverk til glede for våre pasienter. Har du tanker om emne skriv gjerne til etisk utvalg i NLH. Nye produkter nye forpakninger ny grafisk profil MINERAL CARE D Ø D E H A V S P R O D U K T E R Bli LivsVeileder! 4-årig Psykoterapeut og livsveilederutdanning Studieplan: URTEPRODUKTER Hud og kroppspleie med urter, dødehavsmineraler, eteriske oljer og greentea ekstrakt. Spesialprodukter mot hudproblemer. For klinikker og naturterapeuter - for både behandlinger og salg Amoraz AS - Postboks Stavanger s til: Fysikalsk Aromaterapi En kombinasjonsbehandling med aromaterapi, akupressur, klassisk massasje og soneterapi Utdannelsen er godkjent av Lånekassen for stipend og lån ren 5 m.m oms Vi tar opp elever 2 ganger pr år til en utdannelse med høy kvalitet i skolens egne lokaler på Jar i Bærum. En del av kursavgiften dekkes gjennom elevbehandling. Nytt kurs i Anatomi, Fysiologi og Sykdomslære starter medio august -06. NB! Ingen krav til studiekompetanse ut over videregående skole Nærmere informasjon på eller på telefon hverdager e-post: Akademiet for Bio-Fysiologi AS Vollsveien 91, 1358 JAR i Bærum 3/ Homøopraktikeren 13

14 Per Fugelli er professor i Sosialmedisin ved Uio i Oslo. Han hadde 3 foredrag ved vårt landsmøte 9. april 2005, og ledet deretter panel debatten. Hans andre foredrag kommer i dette nummer og heter: Helsetjenestens verdigrunnlag Prof. Per Fugelli Jeg var i Mexico for noen måneder siden, og så på TV. Der falt jeg for en moderne spåkone. Hun satt i fjernsynsstudio med gullringer i ørene, sort hår og Magica von Tryll liknende øyne. Hun og kvinnen som ville vite sin fremtid satt ved et rundt bord med fiolett duk. Midt på bordet, der hvor krystallkulen var i gamle dager, sto en PC og over skjermen rullet grønne flammeliknende bølger, som nordlys over himmelen på Røst. Jeg vil være denne spåkonen i dag, stirre på PC en for å avlese vår kollektive hukommelse slik den er lagret i litteraturarkivene, men også se folket dypt inn i øynene for å avlese folkesjelens forventninger til og erfaringer med helsetjenesten. La meg røpe mitt funn med en gang: Folk vil ha trygghet og frihet i møte med helsetjenesten. De vil kjenne seg trygge på at de får god behandling når de trenger det. De vil ha kunnskap, valgfrihet og medinnflytelse overfor det som skal skje med dem når de blir syke. De vil at helsevesenet skal gi dem den grunnleggende frihet å få være seg selv, å bli møtt og forstått som det mennesket akkurat jeg er, å få respekt for mitt personlige sykdomsprosjekt. Trygghet og frihet hvis dette er folks basale behov og primære ønsker til helsetjenesten, skulle man forvente at disse ordene, i hvert fall noen bokstaver, var å finne i munnen eller på papiret til de som eier og styrer og driver helsetjenesten. Men det ser ut til at her er ulike mål på helsetjenestens helsetilstand, på sykt og friskt i Det norske helsehus, blant folk og politikere og profesjoner. Helseministere og sykehuseiere sverger til organisasjonsformer og økonomistyringsmodeller som diagnostiske indikatorer og terapeutiske metoder. 14 Legene har forskning og evidence (bevis) baserte programmer og penger, penger og penger på resepten for tiden. Sykepleierne har lederskap på hjernen og omsorg på hjertet. Alternativmedisinerne har autorisasjon på tungen. Slik holder de på de som eier og driver helsetjenesten med sine Kafka-aktige øvelser i fjerne sentralstyrer og departementer. Helseministeren og helseforetakene taler ikke om trygghet og frihet. Deres mentalitet og retorikk og politikk er beslaglagt av effektiviseringsincentiver, økonomistyringsmodeller og organisatoriske reformer. De som eier helsetjenesten betrakter den åpenbart som et slags Legoland, hvor alt blir meget bedre hvis de bare flytter på noen klosser. Jeg har ingenting mot Lego eller DRG-systemer eller Superregioner, men jeg spør: Hvilke verdier skal alle disse øvelsene betjene? For meg ville den logiske rekkefølgen være å starte med verdiene og så gå over til How to do it? Altså: Først lage den ideologiske arkitekttegningen som inneholder de menneskelige og politiske verdiene, vi vil skal prege den norske helsetjenesten, for eksempel trygghet og frihet, for så å bygge og ombygge i pakt med disse verdimålene. Og hele tiden må den ideologiske arkitekttegningen legges over de andre planene og hvis de ikke stemmer med tryggheten og friheten, bør de forkastes. Helsetjenesten er Norges suverent største servicebedrift. Det norske folk betror de ansatte i helsetjenesten nærmere 150 milliarder kroner hvert år for å få hjelp når de er syke. Hvem spør kundene om hvilke varer de vil ha? Hvem tar brukerne med på råd når kvaliteten på helsetjenesten Homøopraktikeren - 3/2005

15 skal planlegges og måles? Hvem overfører diagnostisk makt til å bestemme friskt og sykt i helsetjenesten til pasientene? Hva vil diagnosen bli når pasientene tar målestokkene trygghet og frihet med seg inn på sykehusavdelingene, legekontorene og alternativterapeutenes konsultasjonsrom? Følg med, følg med, svaret kommer snart, men først en reklame for å tenke verdier i helsetjenesten. Verdier på moten? Verdier og dyder er på moten. Regjeringen oppnevnte en Verdikommisjon, husker dere. Moralfilosofiske skrifter blir bestselgere. Etikkseminarer antar epidemiske former. Moral og religion krysses med helse i den internasjonale faglitteraturen. Alt har sin tid, sier Predikeren, men han slår også fast at det er intet nytt under solen. Til alle tider har menneskene strebet etter å formulere verdier som liv og samfunn bør bygges på. Platon holdt frem de fire hoveddydene: visdom, mot, måtehold og rettferdighet. Til disse ble det i middelalderen føyd tre guddommelige dyder: tro, håp og kjærlighet. Til sammen utgjør disse de syv kardinaldydene. De har sitt individualmoralske motstykke i de syv dødssyndene: hovmod, misunnelse, vrede, livslede, gjerrighet, fråtseri og utukt. Men historiens verdimeldinger er ikke bare gitt til hin enkelte. Også samfunnet må bygge på grunnleggende verdier. De mest kraftfulle politiske verdiene i den vestlige moralkrets ble formet under Den franske revolusjon: frihet, likhet og brorskap. Det er mange grunner til at legene og alternativmedisinerne bør bry seg om verdier, ikke bare som mennesker, men også som fagfolk. Men gjør vi det? Et litteratursøk avdekker flere tusen artikler med ordet verdi (value) i tittelen. Men 99,99 prosent viser seg å handle om p-verdier, kolesterolverdier, blodtrykksverdier og lignende. Lagerbeholdningen av litteratur om humanistiske og samfunnsmoralske verdier i helsetjenesten er beskjeden. Jeg håper å demonstrere i dette foredraget at verdier og dyder, bløte ord som trygghet og frihet, er, bør være, harde formgivere av helsepolitikken og klinisk praksis. Menneskesyn, samfunnsmoral og yrkesetikk kan være like avgjørende for helse, sykdom og død som kunnskap, teknologi, molekyler og kniver. Det er ikke saquinavirmesilatmolekylet alene, men like mye den moralske samfunnskvaliteten solidaritet som bestemmer om hiv/aidspasienten skal leve eller død. Det er ikke de nevrofysiologiske aksjonspotensialene alene, men like mye pasientenes trygghet, behandlernes visdom og nære menneskers godtaking som avgjør den kroniske smertepasientens livskvalitet og bedring. Derfor kan ikke kunnskap alene gi god pasientbehandling. Kunnskapen må blandes med menneskelige og sosiale verdier. Verdikollisjon i helsetjenesten? Helsepleie- og omsorgsektoren er Norges største arbeidsplass med mer enn ansatte og et budsjett på nærmere 150 milliarder kroner. En bedrift av en slik størrelse må selvsagt tilstrebe effektiv ressursbruk. Kravet om effektivisering, mer helse for hver krone, forsterkes av økte medisinsk-teknologiske muligheter og økende pasientforventninger i kombinasjon med begrensede offentlige ressurser. På denne bakgrunn blir helsetjenesten i stadig sterkere grad gjenstand for: - effektivisering og rasjonalisering - innføring av økonomisk/administrative styringssystemer og kostnad nytteberegninger - innføring av standardiserte programmer for diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Deler av denne utviklingen er trolig til gagn for ressursforvaltningen og kvalitetssikringen i helsetjenesten. Men effektivisering, økonomifokusering og standardisering kan også true grunnleggende humanistiske og sosiale verdier i helsetjenesten, ganske særlig verdiene trygghet og frihet. 3/ Homøopraktikeren 15

16 Vi aner et underlig paradoks: mens samfunnet legger mer og mer vekt på individualitet, på å tilby menneskene skreddersøm, står helsetjenesten på stedet hvil i en sosialdemokratisk standardiseringstradisjon, og tilbyr pasientene konfeksjonsmedisin. Og mens syke mennesker framfor alt trenger trygghet i form av personlig omsorg og kontinuitet, preges helsetjenesten mer og mer av depersonalisering og fragmentering. Der menneskene etterspør økende frihet tilbyr helsetjenesten mer tvang, når menneskene etterspør mer trygghet, er tilbudet fra helsetjenesten økende usikkerhet og frykt. Jeg tror denne feilkoplingen mellom syke menneskers behov for trygghet og frihet og helsetjenestens levering av utrygghet og formynderi, forklarer mye av den kroniske krisen som preger forholdet mellom befolkningen og helsetjenesten i Norge. Denne feilkoplingen skyldes langt på vei at trygghet og frihet aldri har fått status som styrende, formende prinsipper, som primære, førsteprioriterte verdier i utformingen av helsetjenesten. Verdiene trygghet og frihet for det syke enkeltmennesket har tapt i forhold til andre verdier: instrumentell rasjonalitet og økonomisk produktivitet. Der eksisterer nemlig en invers relasjon mellom disse verdisettene. For alt nå å bevise at jeg ikke er mot effektivisering, vil jeg forkorte dagens tekst slik: 16 h = b x t x f Her står at h, helbredelse, ikke blir til av profesjonell, rasjonell biomedisinsk behandling, b, alene. Den biomedisinske intervensjon må gå hånd i hånd, ånd i ånd, med humanistiske verdier, en av dem heter trygghet, t, en annen frihet, f. Poenget med denne likningen er å demonstrere at for å hjelpe syke folk godt, må helsetjenesten kvalitetssikre både faktor b, men også faktor t og faktor f. Vi må kvalitetssikre farmakoterapien, operasjonsteknikken, de klinisk-kjemiske analysene og de alternativmedisinske metodene, men vi må også investere tid, penger, mennesker og kyndighet i å kvalitetssikre tryggheten og tilliten, friheten og respekten for individualitet. Og vi må være våkne for at ensidig effektivisering, kvalitetssikring av faktor b, den biomedisinske hardware kan komme til å svekke faktor t og faktor f, den humane software. For å forbedre b har helsetjenesten satset på: - Teknifisering - Spesialisering - Standardisering - Økonomisk-administrative måleprinsipper og styringsmodeller - Effektivisering - Kostnad-nytte-prioriteringer Vel og bra i et isolert b-perspektiv, trolig med gode virkninger for b, men kanskje med farlige bivirkninger for t og f. Verdienes skjema For å vise enda en gang at jeg ikke er mot effektivisering, vil jeg utvikle trygghets- og frihetsargumentet i form av det tyskerne kaller Das Schema: At hjelpen er tilgjengelig Jeg ser på skjermen og i folkesjelens speil, at innbyggerne i dette landet vil ha en rettferdig helsetjeneste, en helsetjeneste som stiller likt opp for fattig og for rik, for gammel og for ung, for utkant og for sentrum. For å være trygge må syke folk vite at de kan få kyndig hjelp uavhengig av privat kjøpekraft, stilling i samfunnet eller bosted i landet. Legemangelen i utkantene, framveksten av private helseforsikringer og private helsebedrifter truer nå denne tryggheten. Regjeringen sår også tvil om det solidariske helsevesen ved å bevilge store millionbeløp for at sykmeldte skal behandles foran Homøopraktikeren - 3/2005

17 andre slik at de kan komme raskt tilbake i produktivt arbeid. Besnærende ut fra en bedriftsøkonomisk tankegang, men skummelt ut fra en samfunnsmoralsk målestokk. For hva gjør det med tryggheten, verdigheten og selvrespekten til en kronisk syk, en ufør, en gammel å se naboen gå forbi i operasjonskøen fordi A/S Norge trenger ham, men ikke meg? At hjelperen bryr seg om meg Sykdom gjør oss skjøre, sårbare og selvfordypete. Vi vil ha dyktige helsefagfolk, men vi lengter også etter en hjelpepleier, en lege, en alternativ behandler som bryr seg, som kommer nær, viser varme og gir personlig omsorg. Overdreven teknifisering kan føre til tingliggjøring av syke mennesker. Medisinske ingeniører hvis primære oppdrag er å korrigere biofeil i kroppsmaskinen, blir sjelden gode menneskebehandlere. Overdreven effektivisering kan føre til at de harde, rasjonelle delene av den medisinske produksjonen får prioritet. Omsorg, tillit, nærhet, det å trøste, å betrygge, slike tjenester er ikke lette å telle. Hvis de faller ut av regnskapssystemet, kan de falle ut av virkeligheten også. Effektiviseringsdriften gjør noe med ordene og holdningene våre. Målstyring, internkontroll og kostnadsanalyser preger nå det kliniske arbeid. Sykehuseierne og kommunene vil ha standardiserte produksjonsmål for den kliniske fabrikasjon. Pasienter redefineres som produksjonsenheter. Diagnoser og behandlinger gis en pris. Nytten av å investere i et behandlingsprogram kalkuleres i kvalitetsjusterte leveår (QUALY). Når pasienter oversettes til økonomiske og administrative begreper kan den humanistiske tradisjonen i helsefagene bli svekket. At hjelperen forstår meg Et sykt menneske har også et fundamentalt behov for å bli forstått. Ikke som et diagnosenummer, ikke som hjerteinfarktet i 3-sengen, eller hoften på 219, men som den enestående skapning han eller hun er på Jorden. Et sykt menneske vil ikke møte et klinisk blikk som gjør ham til en ting, men øyne som innbyr til et møte mellom et Du og et Jeg. I medisinen har vi en tradisjon for å forenkle menneskene til mønsterskapninger. Vi prøver å få symptomer og tegn til å stemme med en klinisk klisjè, og ut fra denne gjenkjennelse programmerer vi en behandling. Sagt med Martin Buber gjør vi mennesket om fra Du til Det. En slik standardisering av det unike mennesket er nødvendig for å sikre arbeids-dyktighet og handlekraft i klinisk medisin, men den som lager firkanter av pasienter mange ganger kan få skadet sitt menneskesyn. Standardiseringen og fragmenteringen av utredning og behandling kan føre til at behandleren står der mer og mer lik Mefistofeles i Goethes Faust: står der med delene i sin hånd men akk, uten Åndens legende bånd. At hjelperen godtar meg I ursjelen som vi alle bærer med oss blir fortsatt sykdom forbundet med synd, skyld og skam. Derfor er det viktig at helsetjenesten ikke bærer steiner til byrden for syke mennesker, men godtar dem. Helsetjenesten bør være det fristed i samfunnet hvor mennesket blir tilgitt, trøstet, hjulpet, uansett hva det har gjort, uansett hva det feiler. Helsetjenesten som tolerant fristed er nå muligens i fare. Biomedisinsk puritanisme er på moten. Flere og flere fagfolk vil begrense medisinens virkefelt og trygdens ansvarsfelt til sykdommer med målbare kroppslige forandringer. Vi kan komme til å få en adel av sykdommer og pasienter med fornemme funn på røntgen eller i blodprøven. Omvendt kan vi få en paria av de som lider av livets eget trøbbel, muskelsmerter, psykososial utmattethet, aldersslitasje, angst, sorg, - medisinsk/teknologisk usynlige sykdommer som er i ferd med å miste sin gyldighet som inngangsbillett til hjelp på legekontorene eller trygdekontorene. Kravet om mer effektiv ressursutnyttelse kan også lede til moralisme. Her er tegn til at dømmesyke, en anelse medisinsk politi har kommet inn i helsevesenet. Vær-din-egen-helsesmed-mentaliteten gjør seg mer og mer gjeldende. De med såkalt selvvalgte livsstilssykdommer kan føle seg stigmatisert når det fra faglig og politisk hold fremmes forslag om å begrense deres rett til behandling. 3/ Homøopraktikeren 17

18 Selvråderett og valgfrihet Selvråderett og makt til å være med på å bestemme over noe så viktig som egen helse er en essensiell frihetsbetingelse. Vi har en farlig tradisjon for formynderi eller kommandomedisin i helsetjenesten. Legen har lenge vært en autoritær skikkelse som bestemmer for pasienten. Kommandomedisinens tid bør være forbi. Pasienten skal ha fri tilgang på kunnskap, frihet til å velge alternativer, frihet til selv å bestemme over egen kropp og helse. Pasientene bør høre på Aristoteles mer enn på Gudmund Hernes. Mens han enda var helseminister, utbrøt Gudmund Hernes i en opphetet TVdebatt: Husk, det er fylkeskommunen som eier pasientene! Aristoteles sier: Bare den som eier seg selv er fri. Mennesker i Norge i 2005 vil ikke la sitt hjerte, sitt øye, sin rygg, sin smerte, sitt håp eie av Helseforetaket. Vi må skape en helsetjeneste som er befridd fra forstenet byråkrati og distansert sentralstyring. Verdighet Verdighet er også en betingelse for at mennesket skal oppleve trygghet og frihet. Hvis mål estokken for samfunnsnytte og personlig vellykkethet blir knyttet til prestasjonsevne i konkurranseøkonomien, kan kronisk syke oppleve seg som mindreverdige. Hvis det offentlige og private rom domineres av effektivitetsjag og vinnerdyrking, kan konsekvensen for den syke bli tilbaketrekking og isolasjon. Et raust samfunn som verdsetter mennesket, ikke produsenten eller konsumenten, vil gi pasientene en friere og verdigere tilværelse. Siste ord Jeg har prøvd å demonstrere at helbredelse/pasienttilfredshet skapes av biomedisinsk behandling, trygghet og frihet. For å skape trygghet og frihet må helsetjenesten bygge på solidaritet, nestekjærlighet, mennesket i sentrum, toleranse og pasientautonomi. Overføring av disse verdiene til handling, til opplevd virkelighet for pasientene krever: - Tid - Nærhet 18 - Personlig kjennskap - Klinisk frihet Disse trygghetsskaperne og frihetsskaperne står i potensiell strid med dominerende utviklingstrekk i helsetjenesten: - Effektivisering - Økonomistyring etter modeller hentet fra næringslivet - Teknifisering - Spesialisering/fragmentering - Standardisering av utredningsog behandlingsprogrammer Hvis vi ikke styrer utviklingen med klokskap kan vi risikere at: - Menneskeverd blir erstattet med produksjonsverd - Toleranse blir byttet ut med stigmatisering - Klinisk frihet svinner og byråkratisk tvang øker - Pasientautonomi går ned og ekspertdominans opp Så vil noen kunne si: Menneskeverd, toleranse, frihet og selvstendighet. Dette er myke og gamle verdier som er utgått på dato. De kan ikke operasjonaliseres, måles og telles. Disse lett anløpne honnørordene hører ikke hjemme i et rasjonelt, moderne helsevesen, hvor konkurranseevne, kostnad-nytte-beregninger og økonomiske styringssystemer rår grunnen. Men da vil jeg si med Hans Skjervheim: Skilnaden er om ein reknar med folk, eller om ein reknar med folk. Homøopraktikeren - 3/2005

19 AKUPUNKTUR 2000 John Boel er grunnleggeren av AKUPUNKTUR I 2000 ble han kåret til Acupuncturist of the Century. Her er en liten innføring i noe av prinsippene for akupunktur Prøv selv. Ønsker du å lære mer holder John Boel kurs ta da kontakt. tlf John Boel SMERTER I HELE KROPPEN Nogle patienter har smerter i hele kroppen. Andre har smerter der flytter sig ( flyvegigt ). Det er typisk patienter der har diagnosen: Ledegigt, Morbus Becterews, Fibromyalgi, Kronisk trætheds syndrom og lignende. I disse tilfælde har vi to muligheder der efter vores erfaring ofte er virkningsfuld. Plan A) Cl storetå (distale led) og T8 i albuen - 2 behandlinger. Cl behandler hypofysen, der jo er kejseren over de hormonproducerende kirtier. T8 behandler de 4 hovedorganer: Lever, bugspytkirtel, milt og nyre. Plan B) Hvis det ikke hjælper, prøver du Cl og S5 i storetå (distale led) samt tommelfinger (alle bilateralt) - 2 behandlinger. Hvis det ikke hjælper, prøver du Cl og S5 knæled (alle bilateralt) - 2 behandlinger. Hvis det ikke hjælper, kan du nok ikke gøre noget med Akupunktur valg: storetåens yderste (mest distale) led Sygdomme der sidder fra navlen og ned: 1. valg: punkter omkring knæleddet 2. valg: storetåens yderste (mest distale) led 3. valg: storetåens grundled 4. valg: pegefingerens yderste (mest distale) led Behandlingen for lændesmerter og iskias er lidt speciel: 1. valg: Pegefinger (hvis smerten er værst når patienten står eller går) 2. valg: Medial/indvendig knæ, hvis sm. er den samme uanset bevægelser. 3. valg: Skulderled. 4. valg: 45 % fra udvendig ankelkno. 5. valg: Håndled (ved Co. 5) 6. valg: Storetå, grundled 7. valg: Lilletå, grundled Altid bilateralt (både højre og venstre side) Som sagt er det den fremgangsmåde, jeg bruger i øjeblikket. Det betyder imidlertid ikke, at man ikke kan benytte punkter omkring andre led. Det vigtigste er at finde et ømt punkt og så behandle det. OPSKRIFTER Kolleger stiller tit spørgsmålet: Hvilken led skal jeg benytte til behandling af og så kommer navnet på en eller anden sygdom. Det er vigtigt at slå fast at alle led kan bruges. Erfaringen viser imidlertid, at nogle led er mere effektive end andre. Her følger nogle forslag, som jeg har fundet effektive (tommelfingerregel). Sygdomme der sidder fra navlen og op: 1. valg: punkter omkring albueleddet 2. valg: lillefingerens grundled 3. valg: tommelfingerens yderste (mest distale) led Husk, at dette kun er en vejiedning ikke den eviggyldne sandhed. Patienter er forskellige. Hvis et led ikke virker så prøv et andet og et andet og et andet osv. Det er nødvendigt at ramme punktet korrekt, det er essentielt, hvis man vil opnå resultater med Akupunktur Hvis man går frem som beskrevet overfor hjælper man over 90% af alle smertepatienter, godt 80% af de patienter der lider af forskellige kroniske sygdomme og omkring 70% af de øjenpatienter der har fået at det må du lære at leve med, altså såkaldte uhelbredelige øjenpatienter - mere eller mindre. 3/ Homøopraktikeren 19

20 Plansje som viser hvor vi finner smerte punkter. Legg fingen i det grå feltet slik plansjen viser, og prøv på deg selv Punktene skal være smertefulle da har du truffet riktig punkt. 20 Homøopraktikeren - 3/2005

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Oktober 2007. Forbrukerombudets retningslinjer for. Markedsføring av alternativ behandling

Oktober 2007. Forbrukerombudets retningslinjer for. Markedsføring av alternativ behandling Oktober 2007 Forbrukerombudets retningslinjer for Markedsføring av alternativ behandling 1 1 Innledning Forbrukerombudet skal, ut fra hensynet til forbrukerne, føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli

Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli Det er januar 2006 og Telemark snør ned. Jeg sitter på bussen fra Skien til Larvik. I Porsgrunn kommer en mann om bord og setter

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM

Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM Vurderingene og forslagene skal munne ut i en anbefaling og arbeidet skal ned- felles i en utredningsrapport.

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato:20.03.14 Sak nr: 14/646-1 Saksbehandler: Dir.tlf:

Deres ref. Vår ref. Dato:20.03.14 Sak nr: 14/646-1 Saksbehandler: Dir.tlf: Akupunktørene i Majorstukrysset Bogstadveien 51 0366 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato:20.03.14 Sak nr: 14/646-1 Saksbehandler: Dir.tlf: Kontrollaksjon - Markedsføring av alternativ behandling 1. Innledning

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Kronisk sykdom og personlige holdninger

Kronisk sykdom og personlige holdninger Kronisk sykdom og personlige holdninger Denne artikkelen er basert på et foredrag Dr. Helge Bengtsson holdt for Norsk Psoriasisforbunds landsstyre, 3. september 1995 Det finnes mange måter å forhode seg

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

ARBEIDSDOKUMENT FRA DIALOGMØTE OM FAGSTANDARD oppdatert 07.06.2014

ARBEIDSDOKUMENT FRA DIALOGMØTE OM FAGSTANDARD oppdatert 07.06.2014 ARBEIDSDOKUMENT FRA DIALOGMØTE OM FAGSTANDARD oppdatert 07.06.2014 Avholdt: 20. mai 2014, kl. 17.30 20.00. Ved: Sentrumskontorene, Brugata 1 (inngang Storgata). Alle SABORGs medlemsorganisasjoner var invitert

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Side 1 av 7. Framtidens. helsetjeneste. Hovedtema på Den Store Alternativmessen

Side 1 av 7. Framtidens. helsetjeneste. Hovedtema på Den Store Alternativmessen Side 1 av 7 Framtidens helsetjeneste Hovedtema på Den Store Alternativmessen 68 visjon 5 2011 FREMTIDENS HELSETJENESTE Side 2 av 7 Bedre integrert alternativt helsetilbud På årets Store Alternativmesse

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00.

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Den nye loven, tilsyn og nytt register hva gir dette og hva gir det ikke. seniorrådgiver Kjetil Jonsbu, helserettsavdelingen

Den nye loven, tilsyn og nytt register hva gir dette og hva gir det ikke. seniorrådgiver Kjetil Jonsbu, helserettsavdelingen Den nye loven, tilsyn og nytt register hva gir dette og hva gir det ikke seniorrådgiver Kjetil Jonsbu, helserettsavdelingen Bakgrunn for departementets arbeid på feltet alternativ behandling Forbruket

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere OUS Oversikt over foredraget Oppgaveglidning/deling definisjon

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer