Underlagsrapport til prosjektet Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Underlagsrapport til prosjektet Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014."

Transkript

1 Inntekt og helse Axel West Pedersen, Underlagsrapport til prosjektet Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt, Høgskolen i Oslo og Akershus, Innholdsfortegnelse 1. Innledning Inntekt som helsedeterminant Mekanismer Aktuelle inntektsbegreper Alternative forklaringer på korrelasjonen inntekt-helse Normative perspektiver på inntektsulikhet i helse hva er problemet? Inntektsfordelingen i Norge Inntektsvekst og inntektsulikhet Relativ inntektsfattigdom Er økende lønnsulikhet en drivkraft? Norge i internasjonalt perspektiv Helseulikhet i Norge Forskning om relasjonen inntekt-helse Familieinntekt i barndommen og helseeffekter på kort og lang sikt Inntekt og helse i voksen alder Sammenfatning Aktuell politikk på feltet Politikk som påvirker inntektsfordelingen Politikk som demper effekten av inntekt på helse Politikk som demper effekten av helse på inntekt Anbefalinger Referanser

2 1. Innledning Denne underlagsrapporten er skrevet på bestilling fra Høyskolen i Oslo og Akershus i forbindelse med arbeidet med en rapport om sosiale helsedeterminanter i Norge finansiert av Helsedirektoratet. Inntekt blir gjerne sett på som en av flere sosiale helsedeterminanter på linje med blant annet utdanning og arbeid, og inntektsulikhet i helse inngår som en viktig komponent i det bredere problemkomplekset omtalt som sosial ulikhet i helse. Denne underlagsrapporten fokuserer utelukkende på betydningen av inntekt og ulike aspekter ved samspillet mellom inntekt og helse. Kapitel 2 drøfter teoretiske og prinsipielle spørsmål knyttet inntekt som helsedeterminant. Kapittel 3 er viet en beskrivelse av utviklingen i inntektsnivå, inntektsulikhet og relativ inntektsfattigdom i Norge over de siste tiårene. I tillegg drøftes kort hvilke drivkrefter som ligger bak endringer i inntektsfordelingen og utviklingen i Norge settes inn i et internasjonalt perspektiv. Kapittel 4 tar drøfter kunnskapsstatus vedrørende nivået på inntektsulikhet i helse i Norge der både utviklingen over tid og sammenligninger med andre land bringes inn i diskusjonen. Kapittel 5 går igjennom eksisterende oversiktsartikler og original forskningslitteratur om en eventuell kausaleffekt av inntekt på helse. Det skilles i drøftingen mellom effekter av familieinntekt i barndommen og effekter av inntekt på helse i voksen alder. Kapittel 6 tar opp hvordan inntektsfordelingen påvirkes av skatte- og overføringssystemet og gir en oversikt over politiske tiltak som har påvirket inntektsfordelingen det siste tiåret. Videre drøftes politikk som har betydning for å dempe effekten av inntekt på helse og politikk som demper effekten av uhelse på inntekt. I forlengelse av denne gjennomgangen skisseres det en liste med tiltak som på ulik vis kan forventes å redusere den todimensjonale ulikheten i inntekt/helse. 2

3 2. Inntekt som helsedeterminant 2.1 Mekanismer Det er åpenbart at et individs tilgang på økonomiske ressurser kan ha innvirkning på helsen, og at en slik reell kausaleffekt i større eller mindre grad bidrar til den inntektsgradienten i helse som kan observeres i de fleste moderne samfunn. Det er vanlig i litteraturen å skille mellom materielle og psyko-sosiale mekanismer som alternative kanaler for en egentlig kausal effekt av inntekt på helsen og mellom teorier som fremhever betydningen av henholdsvis det absolutte og det relative inntektsnivået som helsedeterminant. Teorier som fremhever materielle mekanismer har tradisjonelt tatt for gitt at det er inntektens absolutte størrelse som er avgjørende, mens inntektens relative størrelse sett i forhold til det omgivende samfunnet spiller hovedrollen i teoriene som fremhever psyko-sosiale mekanismer. Det klassiske materielle perspektivet Et visst minimum av inntekt er en avgjørende forutsetning for å kunne skaffe seg de grunnleggende materielle ressursene som i sin tur trengs for å utvikle og opprettholde en god helse: tilstrekkelige mengder av sunn mat, varme klær og sunne boforhold. I tillegg kreves det inntekt for å kunne betale for forebyggende og om nødvendig - kurative helsetjenester, med mindre slike ressurser blir stilt gratis til rådighet av myndighetene. I fattige land hvor store deler av befolkningen ikke har råd til en tilstrekkelig ernæring, må leve i usunne boliger og ikke har råd til medisiner og helsestell når de blir syke, er det ingen tvil om at lav absolutt inntekt er en helt sentral årsak til uhelse. Det er imidlertid vanlig å anta at den positive effekten av inntekt på helse via denne mekanismen avtar med et økende velstandsnivå og da både på individnivå (og som en følge av dette) på samfunnsnivå. Tesen om avtakende grensenytte av (absolutt) inntekt på helse kan forklare hvorfor den aggregerte sammenhengen mellom et lands velstandsnivå og folkehelsen er sterk blant fattige land (og i en tidlig fase av et lands økonomiske utvikling), men ser ut for å avta blant land som har nådd et visst velstandsnivå (se for eksempel Wilkinson 1997 og Lynch m.fl. 2000). Den innebærer samtidig en antakelse om at betydningen av variasjoner i inntektens absolutte størrelse mellom individer og hushold vil være svakere i rike land der alle presumptivt har råd til et visst minimum av materielle levekår, og da særlig hvis et velutviklet offentlig helsevesen sørger for at mangel på økonomiske ressurser ikke er en avgjørende hindring for å få nødvendig helsestell. Det psykososiale perspektivet Når det likevel også i rike land viser seg å være en sterk korrelasjon på individnivå mellom inntekt og helse kan forklaringen være at det relative inntektsnivået har en kausal effekt på helsen via psykososiale og eventuelt psykosomatiske mekanismer. Den mest prominente fortaleren for denne tesen er den britiske epidemiologen Richard Wilkinson (1996). Han hevder at det å ha lav inntekt i forhold til andre mennesker kan føre til stress, sviktende selvbilde, manglende følelse av kontroll og at dette i sin tur kan utløse psykiske problemer, dysfunksjonell helseatferd og eventuelt psykosomatiske lidelser. Den såkalte Whitehall-studien av livsløpene til et stort utvalg av britiske embetsmenn brukes ofte som støtte for en tese om at individets posisjon i et sosialt statushierarki 3

4 kan ha direkte konsekvenser for risikoen for blant annet hjertekar sykdom (Marmot m.fl og 1992). At sosial status kan påvirke helsen støttes også av studier av primater der man har funnet at individer som står lavt på den sosiale rangstigen i flokken har forhøyet produksjon av stresshormoner som gir økt risiko for sykdom og tidlig død (Sapolsky 2005). Ideen om at det relative inntektsnivået påvirker helsen via psykososiale mekanismer kan gis en rekke forskjellige utforminger (Wagstaff og Doorslaar 2000). Én mulighet er at det er selve individets posisjon i rangordningen fra lav til høy inntekt i den aktuelle referansebefolkningen som er avgjørende altså hvilket inntektspersentil en tilhører. Det ville i tilfelle bety at inntektsfordelingen som sådan er uten betydning, og at for eksempel den negative effekten av å tilhøre den laveste desilen er den samme i land (eller lokalsamfunn) med en jevn inntektsfordeling som i land (eller lokalsamfunn) med en svært ujevn fordeling (Cutler m.fl. 2011). Alternativt kan det tenkes at det er den gjennomsnittlige (absolutte eller relative) inntektsdifferansen til de som er rikere enn en selv som er avgjørende for egen helse, mens en tredje mulighet er at individets helse påvirkes av en kombinasjon av hvor i inntektshierarkiet vedkommende befinner seg og hvor store inntektsdifferansene er til de som er rikere. Det siste kalles gjerne for tesen om relativ deprivasjon (Kawachi m.fl. 2010), og den innebærer at den negative helsemessige effekten av å være plassert lavt i inntektshierarkiet blir større, jo større den generelle inntektsuliketen i samfunnet er. 1 Betydningen av psykososiale mekanismer for en eventuell kausaleffekt av inntekt på helse er teoretisk omstridt. En av innvendingene er at det ikke er åpenbart hva som er den relevante rammen for de sammenligningene som fører til den opplevelsen av relativ deprivasjon som i sin tur er skadelige for helsen. Sammenligner vi oss primært med folk i nabolaget, lokalsamfunnet, nasjonalstaten eller enda større enheter, og kan det tenkes at relative forskjeller til folk i den samme etniske gruppen eller den samme aldersgruppen er spesielt viktige (Cutler m.fl. 2011; Pedersen 2004)? Videre har det vært påpekt at det de fleste samfunn kan være flere kilder til sosial status og at den psykososiale teorien åpner for vilkårlighet gjennom å tillegge den subjektive opplevelsen av å ha lavere inntekt enn andre og ikke den faktiske inntektssituasjonen avgjørende betydning for helsen. Begge deler kan føre til at teorien mister prediksjonskraft (Lynch m.fl. 2000). På den andre siden er det overveldende empirisk støtte for tesen om at den relative posisjon i forhold til det omgivende samfunn har avgjørende betydning for den subjektive opplevelsen av økonomisk velferd se Easterlin 1973 og 1974, Rainwater 1974 og 1990 samt Frank 1985 og 1997). Den amerikanske helseøkonomen Angus Deaton (2011) har nylig argumentert mot ideen om at økonomisk og sosial status i seg selv påvirker helsen via universelle psykososiale mekanismer med henvisning til historiske studier som har vist at den gjennomsnittlige levealderen blant adelige og kongelige i middelalderen var like lav eller lavere enn blant den øvrige befolkningen. Argumentet er ikke helt overbevisende, selv om eksemplet viser at høy inntekt også kan brukes til å føre en helseskadelig livsstil. Fraværet av en klar inntekts- og statusgradient i helse i denne historiske perioden utelukker på ingen måte at lav inntekt og lav status var en viktig årsak til uhelse blant allmuen, samtidig som andre, historisk spesifikke, faktorer forklarer den høye dødelighet i overklassen. 1 Yitzhaki (1979) har foreslått et mål på relativ deprivasjon som er nært knyttet til formelen for den såkalte Gini-koeffisienten. 4

5 Et neo-materielt perspektiv Kritikere av det psykososiale perspektivet har i stedet tatt til orde for det de kaller et neo-materielt perspektiv. Fortalerne for dette perspektivet hevder at individuelle forskjeller i inntektsnivå fører til reelle forskjeller i tilgangen på helserelevante materielle ressurser også i rike land (Lynch m.fl. 2000). Selv i rike samfunn, der alle får dekket grunnleggende behov for mat og klær, kan nivået på inntekten påvirke mulighetene til å føre en sunn livsstil og eksponeringen for ulike helserisikoer. Sunne matvarer er for eksempel gjerne dyrere enn usunne, sikre biler er dyrere enn usikre, sunne boliger i trygge nabolag er dyrere enn usunne boliger i utrygge nabolag, trening og andre helsefremmende aktiviteter koster penger, og så videre. Dessuten kan adgangen til å kjøpe seg private heletjenester være en mulig kilde til forskjeller i helseutfall mellom fattige og rike. Det gjelder selvfølgelig særlig i et land som USA, hvor fraværet av et universelt offentlig helsevesen betyr at betalingsevne i mange tilfeller er en avgjørende betingelse for å få tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Det neo-materielle perspektivet skiller seg fra den mer klassiske varianten ved å åpne for at ikke bare det absolutte men også det relative inntektsnivået kan spille en vesentlig rolle for helseutfall (Kawachi m.fl. 2010). Her kan flere mekanismer være aktuelle. For eksempel vil samfunnsmessig deltakelse og adgangen til nødvendig infrastruktur stille større krav til den individuelle inntekten hvis man bor i et rikt land enn hvis man bor i et fattig land. I et land eller et geografisk område der det bare er lagt til rette for biltrafikk og vesentlig kommunikasjon foregår via moderne elektroniske kanaler, vil det å ikke selv ha råd til egen bil og til pc med bredbåndsforbindelse åpenbart svekke mulighetene til deltakelse i samfunnet og direkte eller indirekte ha negative konsekvenser for tilgangen på helsemessig relevante ressurser. En annen mulig mekanisme er at relativt fattige individer står overfor en tøffere prioriteringskonflikt mellom hensynet til egen sunnhet på den ene siden og ønsket om å oppnå en livsstil og et tilhørende forbruksmønster som ligner på forbruksmønsteret til de mer velstående i samfunnet. Relativt inntektsfattige individer kan derfor være tilbøyelige til å velge billige og usunne varianter av viktige forbruksgoder og å velge fra kostbare investeringer i egen helse for til gjengjeld å få råd til de (eventuelt mer luksuspregede) godene som trengs for å tilnærme seg det som oppfattes som en normal og sosialt akseptert livsstil. Igjen peker dette resonnementet på betydningen av det relative inntektsnivået fordi man må anta at de samme individene ville valgt sunnere produkter og en mer helsevennlig livsstil hvis de hadde levd i et samfunn der alle var (nesten) like fattige som de selv. En tredje mulighet er at viktige helserelevante ressurser har karakter av å være posisjonelle goder det vil si goder som det av ulike grunner er absolutt knapphet på (Hirsch 1977). I konkurransen om slike posisjonelle goder vil det relative inntektsnivået og dermed relativ kjøpekraft spille en avgjørende rolle. Et relevant eksempel kan være bomiljøer med gode naturlige rekreasjonsmuligheter som bare blir dyrere i takt med et generelt økende velstandsnivå, og som dermed forblir utilgjengelige for individer i den nedre delen av inntektsfordelingen uansett hvor høy deres absolutte inntekt måtte være. En fjerde relevant mekanisme er geografisk segregering og forskjeller i økonomiske og politiske ressurser mellom ulike geografiske områder. Det er vel kjent at inntektsforskjeller er en viktig mekanisme bak differensierte bosetningsmønstre og at relativt velstående individer og hushold har en tendens til å søke seg til attraktive boligstrøk, mens mindre attraktive områder med lave 5

6 boligpriser befolkes av hushold med relativt lav inntekt og formue. Hvis slike prosesser fører til store geografiske variasjoner i den sosioøkonomiske sammensetningen av ulike lokalsamfunn og dannelsen av gettolignende områder, kan det i sin tur føre til geografiske kvalitetsforskjeller i helserelevante offentlige velferdstilbud særlig hvis det politiske ansvaret for finansiering og drift av slike tjenester er desentralisert. Familieinntekt, oppvekst og livsløp En svært viktig delproblemstilling knytter seg til de mulige kausale effektene av lav familieinntekt i barndommen for barnets helse på kort og lang sikt. Også her finner vi et skille mellom teorier som legger hovedvekten på familiens rådighet over materielle ressurser på den ene siden og teorier som fremhever psykososiale mekanismer på den andre. Lav familieinntekt i absolutt forstand kan åpenbart være en viktig årsak til dårlig kosthold og usunne boforhold som i sin tur har alvorlige negative konsekvenser for barnas fysiske og mentale utvikling. Selv om betydningen av slike mekanismer må antas å avta med et økende generelt velstandsnivå, vil tilhengere av det neomaterielle perspektivet peke på at det også i rike samfunn er betydelig variasjon i eksponeringen for helserisikoer og tilgangen på helserelevante ressurser mellom rike og fattige familier for eksempel knyttet til variasjon mellom bomiljøer. Andre forskere er mer tilbøyelige til å nedtone betydningen av materielle ressurser, og de peker i stedet på at lav (relativ) inntekt fører til psykisk stress hos foreldrene som igjen kan medføre at de utøver dårligere foreldreskap til skade for barnas fysiske, psykiske, sosiale og kognitive utvikling (se for eksempel Rand mfl. 1992). Selv om det i prinsippet er viktig å skille mellom de eventuelle effektene av inntekt fra effektene av andre sosiale helsedeterminanter heriblant utdanning, så er det nødvendig å ha for øye at disse to variablene er nært forbundet. I voksen alder kan man legge til grunn at utdanning kommer kausalt før inntekt som helsedeterminant, men familieinntekten i barndommen kan meget vel tenkes å påvirke begge. Om ikke den lave familieinntekten er en viktig årsak til utviklingen av fysiske og psykiske plager i barndommen kan den likevel påvirke helsen i voksen alder via eventuelle negative effekter på barnas utdanningsprestasjoner og utdannings valg, forutsatt at lav utdanning i sin tur har (direkte eller indirekte) konsekvenser for helsen. I vurderingen av familieinntektens betydning for helsen senere i livet må man derfor ha for øye at inntektssituasjonen i barndommen kan være én av flere faktorer som blant annet via barnets utdanningsnivå setter i gang en gjensidig påvirkningsspiral over livsløpet mellom arbeidsmarkedskarriere, inntekt og helse (se Kawachi m.fl. 2010, figur 1). 2.2 Aktuelle inntektsbegreper Inntekt kan defineres og måles på mange ulike måter, og i diskusjonen om inntekt som helsedeterminant er det åpenbart viktig å diskutere hva slags inntektsbegreper som det kan være aktuelt å legge til grunn. Det kan være fristende å ta utgangspunkt i den individuelle yrkesinntekten fordi den kanskje mer enn andre inntektsbegreper kan antas å være knyttet til variasjon i sosial status. Både fra et analytisk og et praktisk anvendt synspunkt er det imidlertid viktig å velge et inntektsbegrep som skiller seg klart ut fra andre relevante helsedeterminanter som for eksempel integrasjon og posisjon i arbeidsmarkedet. Hvis man vil undersøke om inntekt er en viktig helsedeterminant i og for seg i tråd med en eller flere av de mekanismene som ble diskutert i det foregående avsnittet, så bør man velge 6

7 et inntektsbegrep som ikke nesten per definisjon - er en delvis avspeiling av individets forhold til arbeidsmarkedet. Kjernen i inntektsbegrepet er muligheter til forbruk. I følge en gjengs teoretisk definisjon er inntekt summen av de mulighetene til forbruk og sparing som et individ eller et hushold får tilført i løpet av en gitt tidsperiode (Barr 2004). Man kan også si det slik at inntekten er lik med det forbruket det er mulig å oppnå over en gitt tidsperiode uten å måtte låne eller tære på oppsparte midler. Det er vanlig å anta at familien eller husholdet er den relevante økonomiske enheten og at alle i samme familie/hushold dermed per definisjon har den samme inntekten og dermed de samme mulighetene til forbruk. Det sier seg selv at mulighetene til forbruk ikke lar seg observere direkte, og at vi bare indirekte kan nærme oss det teoretiske begrepet. Det kanskje mest brukte empiriske inntektsmålet i norsk og internasjonal forskning er det som SSB kaller for årlig «inntekt etter skatt». Dette er summen av all yrkesinntekt, kapitalinntekt og diverse offentlige og private overføringer som husholdets medlemmer mottar i løpet av et år fratrukket den skatten (inntekts- og formuesskatt) som husholdets medlemmer har betalt i denne samme perioden. Det er en rekke kilder til variasjon i forbruksmuligheter som ikke fanges opp av dette inntektsmålet: fordelen av å bo i en nedbetalt eierbolig, avkastning fra ikke-deklarerte formuesgjenstander, uformelle overføringer fra andre hushold, verdien av uformell hjemmeproduksjon, ikke-deklarerte eller underrapporterte inntekter fra selvstendig virksomhet, svart arbeid samt verdien av gratis eller subsidierte offentlige tjenester som husholdet mottar. Til sammen innebærer dette at den årlige inntekten til et hushold gjerne er målt på en nok så upresis måte og dette vil ha negative konsekvenser for mulighetene til å avdekke en eventuell reell kausal effekt av inntekt på helse. Det kan videre være grunn til å sette spørsmålstegn ved den konvensjonelle bruken av årlig inntekt som et mål på husholdets reelle forbruksmuligheter også på kort sikt. I følge en teori om forbrukeratferd utviklet av Milton Friedman (2008[1957]) er det ikke den årlige inntekten men (forventningene om) inntektens størrelse på lang sikt den såkalte permanentinntekten som avgjør hvor mye et hushold forbruker i det enkelte år. Mer eller mindre tilfeldige variasjoner i inntekten fra ett år til et annet vil sjeldent ha konsekvenser for forbruket til et hushold og da særlig hvis de er forutsett på forhånd. Ved å flytte fokus fra den årlige inntekten til permanentinntekten brytes også ned skillet mellom inntekt og formue, ettersom oppbygging av formue åpenbar er en måte å utjevne forbruksmulighetene over tid. Videre kan permanentinntekt tett knyttes til et begrep om inntektsevne eller humankapital, og det blir slik sett en klar parallell til husholdets rådighet over andre typer av formue: finansiell formue, eiendom mv. Det er derfor plausibelt at en eventuell kausaleffekt av inntekt på helsen vil være knyttet mer til størrelsen på permanentinntekten enn på den årlige inntekten. Det gjelder uansett om man legger hovedvekten på det neo-materielle eller det psykososiale perspektivet som drivkraft bak en egentlig kausaleffekt av inntekt på helsen. På den andre siden har det blitt hevdet at inntektsnivået i bestemte kritiske livsfaser som tidlig barndom har avgjørende betydning for individets videre utvikling mens inntektsnivået før og etter slike kritiske faser spiller en mindre rolle (se bl.a. Duncan m.fl. 2010). 7

8 En måte å nærme seg målingen av det teoretiske begrepet om permanentinntekt er å summere inntektene til et hushold over en lengere årrekke slik at fluktuasjoner i inntektene fra et år til det neste glattes ut. I norsk inntektsstatistikk har det blitt vanlig å rapportere om både relativ inntektsfattigdom og generell inntektsulikhet med utgangspunkt i inntekten målt over en treårsperiode, men det finnes foreløpig mindre forskning i Norge og internasjonalt der denne og lignende tilnærminger til et begrep om permanentinntekt har vært utnyttet for å avdekke en eventuell kausaleffekt av inntekt på helse. 2.3 Alternative forklaringer på korrelasjonen inntekt-helse Den nesten universelle eksistensen av en korrelasjon mellom inntekt og helse på makro-nivå og ikke minst på mikro-nivå i moderne samfunn er ikke bevis for at det finnes en egentlig kausaleffekt av inntekt på helsen. Det er to alternative modeller som hver for seg eller i fellesskap kan forklare den empiriske regulariteten. Den første modellen legger til grunn at kausaliteten løper motsatt vei fra helse til inntekt (omvendt kausalitet), mens den andre modellen antar at både inntekt og helse blir påvirket av en eller flere bakenforliggende faktorer som for eksempel medfødte eller tidlig utviklete personlighetstrekk (spuriøs korrelasjon). Omvendt kausalitet Det er ikke tvil om at helseproblemer hva enten disse er medfødte eller oppstått underveis i livsløpet kan ha negative konsekvenser for inntektsevnen og for den faktiske realiserte inntekten til et individ. Det er derfor all grunn til å tro at en del av den korrelasjonen som i voksen alder kan observeres mellom inntekt og helse skyldes en kausaleffekt som løper fra (u)helse til (lav)inntekt. Samtidig må man anta at de inntektsmessige konsekvensene av helsesvikt vil variere mellom land og over tid avhengig av institusjonelle forhold i arbeidsmarkedet og i velferdsstaten. I et land som Norge der arbeidsmarkedet er preget av kollektiv lønnsfastsettelse og en høy grad av ansettelsestrygghet og velferdsstaten av generøse helserelaterte trygdeytelser, må man anta at sykdom jevnt over har relativt svake effekter på inntekten sammenlignet med land med et mindre regulert arbeidsmarked og svakere inntektssikringsordninger. På den andre siden kan det trekke i motsatt retning at vi i Norge har en høy andel funksjonshemmede som har vanskelig for å få innpass i det ordinære arbeidslivet (Hvinden 2009). Problemet med omvendt kausalitet kan antas å spille en mindre rolle når det gjelder sammenhengen mellom familieinntekt og helseutfall for barn på kort og lang sikt. Det er likevel ikke helt utenkelig at foreldre til barn med funksjonshemminger eller alvorlige sykdommer i barndommen, kan tendere redusere sin arbeidsmarkedsdeltakelse og dermed skape en kausaleffekt fra barnets helse til familieinntekten. Spuriøs korrelasjon Korrelasjonen i voksen alder mellom egen inntekt og helse kan åpenbart i varierende grad kan være drevet av bakenforliggende trekk ved individet som er medfødte kanskje delvis genetisk bestemte eller utviklet i løpet av barndom og ungdom. En eventuell korrelasjon mellom inntekt og helse i 8

9 senere livsfaser kan også tenkes i virkeligheten å være drevet av andre sosiale determinanter som f.eks. utdanning og posisjon i arbeidsmarkedet som på den ene siden åpenbart vil påvirke inntekten og som samtidig påvirker helsens via andre faktorer som for eksempel arbeidsmiljøet. Innflytelsen fra bakenforliggende variabler trenger ikke alltid å være en konkurrerende forklaring på en observert korrelasjon mellom inntekt og helse. Bakenforliggende variabler kan også i noen tilfeller bidra til å skape en spuriøs negativ korrelasjon mellom inntekt og helse som kanskje bidrar til å skjule en reelt kausal effekt av inntekt på helse. Et teoretisk eksempel kan være pensjonering fra et fysisk og psykisk belastende arbeid som på den ene siden kan tenkes å føre til direkte bedringer i helsetilstanden og som på den andre siden gjerne er forbundet med et betydelig fall i inntekten (Bingley og Pedersen 2011). I dette tilfellet oppstår en spuriøs negativ korrelasjon som vil bidra til å skjule en eventuell reell negativ kausaleffekt på helsen av selve inntektsfallet. Når det gjelder sammenhengen mellom familieinntekt i barndommen og helseutfall på kort og lang sikt er problemet at det kan være bakenforliggende trekk ved foreldrene som personlighet, utdanning mv. som både påvirker familiens inntektssituasjon og som påvirker barnets kognitive, sosiale og helsemessige utvikling på kort og lang sikt (Meyer 1997). Kort oppsummert kan man si at korrelasjonen mellom inntekt og helse etter all sannsynlighet er et resultat av et komplekst samspill mellom en egentlig kausal effekt av inntekt på helse, effekter av helsen på inntekt samt bakenforliggende variabler som bidrar til en betydelig grad av spuriøs korrelasjon mellom de to variablene. Det betyr at ethvert forsøk på å estimere den faktiske kausale effekten av inntekt på helse vil være forbundet med store metodiske problemer. 2.4 Normative perspektiver på inntektsulikhet i helse hva er problemet? Den normative politiske relevansen av inntektsulikhet i helse i et rikt land som Norge står og faller ikke med hypotesen om at gradienten i all hovedsak er drevet av en egentlig kausaleffekt av inntekt på helse via en kombinasjon av psykososiale og neo-materielle mekanismer. Det kan åpenbart også være høyst problematisk, sett fra et normativt synspunkt, om kausaliteten løper i motsatt retning for eksempel ved at uforskyldte helseproblemer får alvorlige negative konsekvenser for inntektssituasjonen til et individ. Inntekt og helse er hver for seg sentrale komponenter i et individs samlede velferd. Man kan derfor argumentere for at de eksisterende ulikhetene i fordelingen av henholdsvis inntekt og helse blir mer problematiske jo sterkere korrelasjonen er imellom de to fordelingene, uansett hva som er de underliggende årsaksmekanismene. Poenget er at en sterk korrelasjon alt annet likt vil innebære at den samlede fordelingen av velferd og livssjanser blir mere skjev. Det trengs derfor en metode som kan gi en sammenfattende vurdering av ulikheten i velferd og livssjanser som knytter seg den bivariate fordelingen av inntekt og helse. Det er gjort flere forsøk på å utvikle såkalte to-dimensjonale ulikhetsmål som er nøytrale i forhold til årsakspilens retning og som tar hensyn til både a) ulikheten i inntekt, b) ulikheten i helse og c)graden av samvariasjon mellom de to variablene (Bleichrodth og van Doorslaar 2006). Et pionerarbeid på dette feltet er en artikkel av Atkinson og Bourguignon (1982) som foreslår kriterier for å klassifisere én to-dimensjonal fordeling 9

10 som mere lik/ulik enn en annen, og de anvender metoden på den kombinerte fordelingen av inntekt og forventet levealder. Andre forsøk er gjort av Tsui (1995), Gajdos & Weymark (2005) og Fleurbaey (2005) som alle har foreslått forskjellige varianter av ulikhetsmål som kan anvendes på den todimensjonale fordelingen av inntekt og helse. I varianten til Fleurbaey (2005) blir graden av uhelse til det enkelte individet gitt en økonomisk verdi som sammen med inntekten danner et-dimensjonalt velferdsmål. Ulikheten i denne variabelen kan til slutt måles ved hjelp av konvensjonelle metoder som Gini-indeksen. Både lav inntekt og dårlige helseutfall kan i noen tilfeller være et resultat av adferdsmønstre og av bevisste valg som den enkelte selv bør ta ansvaret for. Som påpekt av Deaton (2011) er imidlertid klare sosiale forskjeller i helsemessig risikoatferd et tegn på at valgene ikke er så frie at man uten videre kan betrakte konsekvensene som normativt uproblematiske. 10

11 3. Inntektsfordelingen i Norge 3.1 Inntektsvekst og inntektsulikhet Norge har i løpet av de siste 15 årene opplevd en meget sterk velstandsvekst. Som vist i figur 3.1 har det typiske inntektsnivået i den norske befolkningen (median husholdningsinntekten per forbruksenhet) økt med vel 50 prosent i perioden fra 1996 til 2011 i faste priser. Finanskrisen førte til et lite fall fra 2008 til 2009, men deretter har veksten tatt seg opp igjen. Figur 3.1. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skalaen) målt i faste priser indeks 1996=100. Hele befolkningen Kilde: SSB, Statistikkbanken. Bak denne utviklingen i samlet inntekt etter skatt ligger det en sterk vekst i alle de viktigste inntektskomponenter: lønninger, trygder og kapitalinntekt slik at sammensetningen av den typiske inntektspakken er omtrent den samme i dag som den var for 15 år siden. Eneste forskjellen mellom 1995 og 2011 er at lønningenes andel har økt svakt fra 68 til 72 prosent av den samlede bruttoinntekten mens andelen fra næringsinntekter har sunket med nesten fire prosentpoeng. Andelen av bruttoinntekten som betales i inntekts- og formuesskatt har ligget konstant over hele perioden på 25 prosent i gjennomsnitt. 11

12 Figur 3.2. Sammensetningen av samlet inntekt i 1995 og Overføringer Kapitalinntekter Netto næringsinntekter Lønnsinntekter (prosent) Utlignet skatt Kilde: SSB: Statistikkbanken. Spørsmålet er om noen grupper i det norske samfunnet har hatt en sterkere inntektsvekst enn andre slik at inntektsfordelingen har endret seg i perioden og da spesielt om inntektsforskjellene mellom rik og fattig har blitt større eller mindre. Før jeg går over til å se på utviklingen i inntektsulikhet skal jeg kort kommentere noen til dels betydelige endringer i fordelingen mellom demografiske grupper. Alle demografiske grupper i det norske samfunnet har hatt en betydelig inntektsvekst, men veksten har vært klart sterkere for noen grupper enn for andre. Det fremgår av figur 3.3 at alderspensjonistene er en gruppe som utmerker seg med en spesielt sterk inntektsvekst, mens unge enslige og enslige forsørgere og deres barn har hatt en svakere inntektsutvikling enn den øvrige befolkningen. Hele gruppen av barn under 18 år og deres familier har derimot hatt en inntektsutvikling omtrent på linje med befolkningen som helhet. Disse mønstrene går langt på vei igjen når vi i det neste avsnittet ser på utviklingen relativ inntektsfattigdom for de samme gruppene. Siden alderspensjonistene tradisjonelt har vært en gruppe med vesentlig lavere inntekt enn gjennomsnittet, kan den sterke veksten i deres inntekter over de siste 15 årene forventes å bidra til utjevning av den samlede inntektsfordelingen i samfunnet. På den annen side peker den relativt svake inntektsveksten til enslige forsørgere og eneboende unge mennesker i motsatt retning siden også dette er grupper som typisk befinner seg i de nedre desilene av inntektsfordelingen. 12

13 Figur 3.3. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skalaen) målt i faste priser indeks 1996=100. Utvalgte demografiske grupper Alderspensjonister Barn under 18 år Enslige forsørgere Aleneboende under 35 år Kilde: SSB: Statistikkbanken Det finnes en lang rekke forskjellige mål på graden av inntektsulikhet og hvert mål har ulike egenskaper. Figur 3.4 viser utviklingen i to slike mål som begge er basert på forholdstall mellom inntektene til rike og fattige. Det ene, S80/S20, viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntektene til de rikeste 20 prosent av befolkningen og gjennomsnittsinntektene til de fattigste 20 prosent. Kurven viser at gjennomsnittsinntekten til de rikeste 20 prosent i 1986 var 2,9 ganger høyere enn gjennomsnittsinntekten blant de fattigste 20 prosent. I 2011 hadde dette forholdstallet økt til 3,4, mens det i 2005 var så høyt som 4,5. Det andre målet, P90/P10, viser forholdstallet mellom inntekten til en person som akkurat tjener nok til å komme inn blant de 10 prosent rikeste i befolkningen og inntekten til en person om akkurat tjener nok til å ikke høre til blant de 10 prosent fattigste. Når P90/P10 generelt viser noe lavere verdier enn S80/S20, skyldes det at det første målet ikke tar hensyn til ulikheten verken blant de rikeste 10 prosent eller de fattigste 10 prosent. Dette målet er dessuten tilnærmet stabilt i hele 25 årsperioden fra 1986 til 2011, og det tyder på at de variasjonene som fremkommer ved bruk av S80/S20 stammer fra endringer blant de 10 prosent rikeste og/eller de ti prosent fattigste. Det mest brukte målet på inntektsulikhet er Gini-indeksen. Gini-koeffisienten varierer mellom 1 (maksimal ulikhet) og 0 (alle har presis samme inntekt). Gini-indeksen har den store fordel fremfor de to andre målene at den tar hensyn til inntektsforskjellene over hele fordelingen. Dessuten har Giniindeksen den egenskapen at den legger sterkest vekt på inntektsforskjeller omkring midten der fordelingen er tettest og mindre vekt på ekstremverdier helt i toppen og bunden av fordelingen. Sist men ikke minst er Gini-indeksen et rangbasert ulikhetsmål som kan knyttes til det begrepet om relativ deprivasjon som har vært diskutert som en mulig mekanisme bak inntektsulikhet i helse (Pedersen 2004). Som man kan se av den heltrukne linjen i figur 3.5, viser Gini-ulikheten i Norge en profil over tid som ligner sterkt på profilen til S80/S20: En svakt økende tendens fra midten av 80-tallet og frem til 13

14 slutten av 1990-tallet er deretter på begynnelsen av 2000-tallet noen store utsving med en utpreget topp i 2005 og en ny stabilisering fra og med 2006 på omtrent det samme nivå som ved slutten av 1990-tallet. Den samlede økning i Gini-koeffisienten over denne 25-årsperioden er på 3 prosentpoeng fra i underkant av 0,21 til 0,24. Figur 3.4. Utviklingen i ulikhet i inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) målt ved S80/S20 og P90/P10. Alle eksklusiv studenthushold ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 S80/S20 P90/P10 0, Kilde: SSB: Statistikkbanken Figur 3.5. Utviklingen i ulikhet i inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) målt ved Ginikoeffisienten. Alle eksklusiv studenthushold ,35 0,3 0,25 0,2 0,15 Årlig inntekt Treårsinntekt 0,1 0,

15 Kilde: SSB: Statistikkbanken Det er vel kjent og dokumentert at de store utsving i Gini-ulikheten på 2000-tallet var forårsaket av midlertidige tilpasninger til skatteendringer (NOU 2009:10). Stoltenberg-regjeringen skjerpet beskatningen av utbytter med virkning fra 2006 og det førte til ekstraordinære uttak av utbytter i Den stiplete linjen i figur 3.5 viser utviklingen i Gini-ulikhet når en i stedet for den årlige inntekten tar utgangspunkt i inntektene summert over en treårsperiode. På denne måten kan man nærmere en måling av permanentinntekten som ble omtalt i avsnitt 2.2. Ved å summere inntektene over en årrekke fjernes fluktuasjoner i inntekten fra ett år til et annet og dermed en kilde til ulikhet i årlige inntekter som antakelig har lite relevans for individenes forbruksmuligheter og deres økonomiske velferd. Ulikhet i inntekt målt over en treårsperiode vil alltid bli lavere enn et veid gjennomsnitt av de årlige ulikhetsmålene med mindre alle individenes inntekter er så stabile over tid at ingen bytter plass i fordelingen (Shorrocks 1978). Utviklingen i dette presumptivt mer valide mål på inntektsulikhet gir et overordnet inntrykk av stabilitet over det siste tiåret, etter en periode med vekst på 1990-tallet. 3.2 Relativ inntektsfattigdom Det er ingen generell enighet om hvordan inntektsfattigdom skal defineres og måles. Termen fattigdom vil for mange signalisere en ide om at det finnes et kvalitativt skille nederst i inntektsfordelingen der inntekten blir så lav at de negative konsekvensene for levekår, samfunnsdeltakelse og (presumptivt) helse øker dramatisk. Dette kommer klart til uttrykk i den britiske sosiologen Peter Townsend s innflytelsesrike tilnærming til studiet av fattigdom: In descending the income scale, it is hypothesized that, at a particular point for different types of family, a significantly large number of families reduce more than proportionately their participation in the community s style of living. They drop out or are excluded. These income points can be identified as a poverty line. (Townsend [1979] 1983) Omfattende forskning om disse spørsmålene over de siste 30 årene tyder imidlertid på at det ikke finnes et bestemt punkt på inntektsskalaen hvor lav inntekt (absolutt eller relativ) går over i fattigdom i Townsends forstand, og at man derfor heller bør oppgi tanken om at fattigdom er et reelt dikotomt fenomen (Fløtten og Pedersen 2011). En pragmatisk tilnærming er derfor å velge en enkelt og åpenbart vilkårlig avgrensning ved en bestemt prosentandel av medianinntekten i samfunnet og heller akseptere at målingen ikke er helt presis og at de personene som klassifiseres som fattige kan være det i ulik grad. Det er den tilnærmingen som EU har valgt i sitt system for rapportering om sosiale indikatorer der grensen for å bli klassifisert som værende «under risiko for fattigdom» er satt ved 60 prosent av medianinntekten i det omgivende samfunnet. I OECDs rapportering om fattigdom har man derimot vanligvis satt grensen ved 50 prosent og den samme grensen valgte Bondevik-regjeringen i 2002 i sin Stortingsmelding om fattigdom (St. meld. nr. 6, ). Felles for disse fattigdomsindikatorene er at de er konsekvent relativistiske. De måler i realiteten et aspekt ved inntektsfordelingen og ignorerer endringer i det generelle velstandsnivået. 15

16 I diskusjonen om hvor lavt eller høyt en slik pragmatisk fattigdomsgrenser bør settes kan flere hensyn og argumenter gjøres gjeldende. I Danmark har et ekspertutvalg nettopp lagt frem et forslag til en offisiell dansk fattigdomsgrense der grensen foreslås satt ved 50 prosent av medianinntekten, blant annet ut fra et argument om at det er viktig å minimere risikoen for at reelt ikke-fattige personer klassifiseres som fattige (Ekspertudvalg om fattigdom 2013). I Norge valgte det såkalte Fordelingsutvalget i 2009 å bruke en lavinntektsgrense ved 60 prosent av medianinntekten tilsvarende EUs fattigdomsindikator (NOU 2009:10). Et viktig argument for å anvende en romslig grense er at det er et betydelig innslag av feilmålinger i den offisielt registrerte inntekten, slik det ble påpekt i avsnitt 2.2. Flere empiriske analyser tyder på at det relative innslaget av personer og hushold hvis reelle inntekter og forbruksmuligheter er vesentlig høyere enn den registrerte inntekten faktisk kan tenkes å øke jo lavere fattigdomsgrensen settes. I en interessant studie av data fra forbruksundersøkelsen påviste Arne Andersen ved Statistisk sentralbyrå at sammenhengen mellom den registrerte inntekten og det rapporterte forbruket blir svakere eller helt negativ når man beveger seg lavere enn 60 prosent av medianinntekten (Andersen 2008). Forklaringen kan være at en relativt stor del av de individene som har registrerte inntekter ned mot 50 eller 40 prosent av medianinntekten har tilgang på andre økonomiske ressurser: som familieoverføringer, tæring på uregistrert formue, svarte inntekter, uregistrerte næringsinntekter osv. I et foreløpig upublisert arbeid viser Elstad og Dahl at den generelle sterke positive sammenhengen mellom inntekt og utdanning snur og blir negativ i den nedre delen av inntektsfordelingen og at dette knekkpunktet over tid ser ut til å ligge stabilt ved et inntektsnivå som om lag tilsvarer 50 prosent av medianinntekten i den aktuelle perioden (Elstad og Dahl 2012). Det er altså grunn til å tro at målingen av inntekt i den nedre delen av fordelingen er beheftet med en betydelig støy slik og at det relative innslaget av falske positive målinger faktisk paradoksalt nok vil øke, jo lavere man velger å sette fattigdomsgrensen. På denne bakgrunnen er det her valgt å ta utgangspunkt i et fattigdoms/lavinntektsgrense ved 60 prosent av medianinntekten. Som allerede fremhevet flere ganger er antakelig den konvensjonelle bruken av årlige inntekter problematisk for å avdekke reelle forskjeller i forbruksmuligheter. Figur 3.6 viser derfor utviklingen i relativ inntektsfattigdom i Norge basert på tre forskjellige indikatorer med henblikk på varigheten av fenomenet: fattigdom definert konvensjonelt med utgangspunkt i årlig inntekt, treårsinntekten og en indikator som krever at den aktuelle årlige inntekten er under fattigdomsgrensen dette året samtidig med at det samme gjaldt i to av de siste tre foregående årene. 16

17 Figur 3.6 Andel i relativ inntektsfattigdom (60 prosent av medianinntekten) målt ved tre indikatorer som varierer med hensyn på kravet til varighet. Hele befolkningen eksklusiv studenthushold Årlig inntekt Treårs inntekt Tre af fire siste år Kilde: SSB: Statistikkbanken. Både når det gjelder indikatorene basert på årlig inntekt og treårsinntekt er bildet preget av stabilitet over 2000-tallet med nivåer på henholdsvis rundt 10 og 8 prosent av den norske befolkningen. Når det gjelder den siste strengere indikatoren viser tallene en fallende tendens fra år 2002 og frem fra vel 6 prosent til 5 prosent i Denne siste indikatoren, og andre av denne typen som krever at husholdsinntekten skal være lavere enn den årlige fattigdomsgrensen i flere påfølgende år 2, har den avgjørende svakhet at variasjoner i inntekten fra det ene året til det andre vil påvirke målingen av fattigdom slik at sannsynligheten for å bli klassifisert som fattig minker. Det er uheldig ettersom det ikke finnes noen teoretiske grunner for å tro at selve variabiliteten i inntekt over tid har positive velferdsmessige konsekvenser. Derfor er det målet på vedvarende lavinntekt som Statistisk sentralbyrå bruker basert på treårsinntekten klart å foretrekke. Det generelle bildet av stabilitet i vedvarende fattigdom, som denne fattigdomsindikatoren viser for befolkningen som helhet, dekker imidlertid over store variasjoner mellom ulike demografiske grupper. 2 EU opererer med en lignende - men dog mindre streng - indikator på vedvarende fattigdom som krever at inntekten skal være lavere enn fattigdomsgrensen i to av de siste tre årene, og det danske Ekspertutvalget har foreslått en enda strengere variant som krever at inntekten skal være konstant under fattigdomsgrensen i tre påfølgende år (Ekspertudvalg om fattigdom 2013). 17

18 Figur 3.7 Andel i relativ inntektsfattigdom målt med utgangspunkt i treårs inntekten. 60 prosent av medianinntekten. Utvalgte demografiske grupper samt hele befolkningen eksklusiv studenthushold Aleneboende under 35 år Enslige forsørgere Alderspensjonister Barn under 18 år Hele befolkningen 0 Kilde: SSB: Statistikkbanken. Mønstrene som er vist i figur 3.7 ligner på mønstrene for den generelle inntektsutviklingen for de samme demografiske gruppene, men endringene over tid i andelen som er omfattet av relativ inntektsfattigdom i de ulike gruppene, er langt mer dramatiske. Fattigdomsraten blant alderspensjonistene har sunket fra i underkant av 30 prosent på slutten av 1990-tallet til bare litt i overkant av 10 prosent i den siste treårsperioden. Som vi skal komme tilbake til i kapittel 6 har politiske initiativer til å øke minstepensjonen på slutten av 1990-tallet og igjen fra 2008 bidratt vesentlig til fallet i fattigdomsraten, men i tillegg kommer en mer automatisk effekt av økt opptjening av tilleggspensjon i folketrygden blant nye kohorter av pensjonister (særlig blant kvinner). Høyere inntekter fra tjenestepensjonsordninger blant nye kohorter spiller også en viss rolle. Mens alderspensjonistene tidligere var den demografiske gruppen med den desidert høyeste fattigdomsraten, er gruppen på vei mot et fattigdomsnivå på linje med eller kanskje lavere enn den øvrige befolkningen. Fattigdomstallene blant alderspensjonistene hadde vært enda lavere hvis vi hadde tatt hensyn til at mange eldre sitter i nedbetalte boliger og at dermed har en vesentlig bedre likviditet enn sammenlignbare personer i hushold som bor til leie eller som må betjene et stort boliglån (se Pedersen og Hellevik 2010). For barn og barnefamilier har det imidlertid i den samme perioden vært en klart stigende trend i fattigdomsratene med en tilnærmet fordobling fra om lag 4 prosent i slutten av 1990-årene til 8 prosent i den siste treårsperioden. Stigningen var sterkest tidlig på 2000-tallet, mens den ser ut til å ha flatet ut de siste årene. Mens Norge i likhet med de andre nordiske land tradisjonelt har skilt seg 18

19 ut ved å ha klart lavere fattigdomsrater blant barn og barnefamilier sammenlignet med den øvrige befolkningen, så er nå fattigdomsraten blant barn helt identisk med den generelle fattigdomsraten. For barnefamiliene kan man kanskje hevde at det inntektsbegrepet som her er brukt vil tendere å overdrive både nivået på fattigdom og tendensen til vekst over tid. Grunnen er at det ikke tar hensyn til de økonomiske fordelene særlig småbarnsfamiliene har av et sterkt subsidiert barnehagetilbud, en faktor som har fått økt betydning takket være økt barnehagedekning og innføringen av makspris i denne perioden. Det er imidlertid grunn til å tro at den reelle effekten på tidstrenden i fattigdomsratene er mindre enn man umiddelbart skulle tro fordi makspris-reformen har hatt liten betydning for lavinntektsfamilier som fra før betalte redusert pris for barnehageplasser. Blant barnefamiliene har enslige forsørgere hatt en spesielt sterk økning i fattigdomsratene. Mens fattigdomsraten blant (barn av) enslige forsørgere ved inngangen til 2000-tallet varierte mellom 4 og 7 prosent har den nå vokst til 16 prosent et nivå som har holdt seg stabilt de siste årene. Akkurat som den positive utviklingen blant alderspensjonister langt på vei kan forklares med relative økninger i de offentlige overføringene, spiller antakelig relative reduksjoner i stønadene til enslige forsørgere en hovedrolle i forklaringen på den negative utviklingen for denne gruppen. Til slutt viser figur 7 at unge aleneboende under 35 år er en gruppe med spesielt høy fattigdomsrisiko og at andelen inntektsfattige i denne gruppen har vist en klart økende tendens. 3.3 Er økende lønnsulikhet en drivkraft? Det er ikke rom i denne rapporten for å gå dypt i en diskusjon av de underliggende strukturelle drivkrefter som kan tenkes å ligge bak pågående endringer i den norske inntektsfordelingen som for eksempel teknologiske endringer, demografiske forhold, økonomisk globalisering og migrasjon (se NOU 200:10 for en grundig gjennomgang). I kapittel 6 skal jeg dessuten spesielt ta opp politikkens rolle. I dette avsnittet skal jeg derfor konsentrere meg om spørsmålet hvorvidt større ulikhet i lønnsinntekter skaper en underliggende tendens til økende generell inntektsulikhet og økende relativ inntektsfattigdom. Den konvensjonelle visdom har så langt vært at det ikke er tilfellet. I stedet har det blitt hevdet at de tendensene til økt inntektsulikhet som har kunnet observeres siden midten av 1980-tallet nesten utelukkende kan forklares med en større spredning av kapitalinntekter som gjør seg gjeldende helt på toppen av inntektsfordelingen (se for eksempel Christensen m.fl. 2006). Beregninger utført på vegne av Teknisk beregningsutvalg viser imidlertid at det fra 1986 til 2011 har vært en svak men tydelig tendens i retning av en større ulikhet i fordelingen av individuell lønnsinntekt når man ser på individer med en årlig lønnsinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 3 All desiler bortsett fra de to øverste har tapt litt terreng, mens de ti prosent av 3 Denne avgrensningen er valgt for å unngå at forskjeller i yrkesdeltakelse og deltidsprosent skal influere på tallene. 19

20 befolkningen med de høyeste lønnningene har økt sin andel av den totale lønnsummen fra 19 til 22 prosent. Figur 3.8 Samlet brutto lønnsinntekt fordelt på desiler (personer som tjener mer enn 60% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn). Desilens and av samlet lønnsinntekt i prosent og Kilde: Teknisk beregningsutvalg Denne endringen i fordelingen har selvfølgelig vært kombinert med en sterk realvekst for alle grupper. Som vist i figur 3.9 har realveksten over hele denne 25-års perioden vært tilnærmet lik ligget på mellom 50 og 60 prosent for alle desilgrupper bortsett fra de to høyeste. Den 10. desil skiller seg imidlertid klart ut med en kumulert realvekst på 80 prosent over perioden. Figur 3.9 Realvekst i brutto lønnsinntekt for desilgrupper. Prosent vekst Kilde: Teknisk beregningsutvalg

21 Tendensene til økt ulikhet i lønnsfordelingen kan også gjenfinnes i lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Figur 3.10 viser gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere med ulikt utdanningsnivå, der den gjennomsnittlige månedslønnen for alle grupper er satt til 100. Blant de to gruppene med utdanning på universitets- og høyskolenivå ligger det relative nivået på månedslønnen stabilt høyere enn gjennomsnittet, mens det er en klar tendens til at gruppene med utdanning bare på grunnskolenivå sakker akterut fra et nivå nærmere 90 prosent i 1997 til 80 prosent i Figur 3.10 Indeks for gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere med ulikt utdanningsnivå. Alle utdanningnivå= Grunnskole Videregående skole Universitetsutdanning, 1-4 år Universitetsutdanning > 4 år Uoppgitt utdanning Kilde: SSB: Statistikkbanken. 21

22 Figur 3.11 Indeks for gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere i ulike yrkeskategorier. Alle yrker = Lederyrker Akademiske yrker Høgskoleyrker Håndverkere o.l. Operatører og sjåfører Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker uten krav til utdanning Kilde: SSB: Statistikkbanken. Tilsvarende om enn svake tendenser til polarisering ser man når det gjelder fordelingen etter hovedtyper av yrker i figur Lederyrkene drar svakt ifra i toppen, mens salgs- service og omsorgsyrker som yrker uten krav til utdanning mister gradvis terreng i bunnen av fordelingen. Vi kan konkludere at det ser til være visse, om enn svake, tendenser til økt ulikhet i lønnsfordelingen som alt annet likt må antas å trekke i retning av økt ulikhet i den samlede fordelingen av husholdsinntekt. 3.4 Norge i internasjonalt perspektiv Norge er et av de absolutt rikeste land i verden, samtidig som graden av ulikhet i fordelingen av inntekt er lavere enn i de fleste andre land. Den tendensen til økt ulikhet i fordelingen av inntekt vi i Norge har sett siden midten av 1980-tallet er på ingen måte et enestående fenomen. Som det fremgår av figur 3.11 har det store flertallet av OECD-landene hatt en utvikling i retning av økt inntektsulikhet siden midten av 1980-tallet og den absolutte økningen har i mange tilfeller vært vesentlig sterkere enn i Norge. 4 Figur 3.11 Gini-ulikhet i disponibel inntekt (flat markør) og 2008 (spiss markør). Utvalgte OECDland. 4 Fem land i OECD-området som har opplevd stabil eller svakt fallende ulikhet, er ikke tatt med her. 22

23 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 Kilde. OECD Finland og Sverige er blant de landene som har opplevd den sterkeste absolutte økningen i Ginikoeffisienten. Mens de på 1980 tallet hadde klart lavere inntektsulikhet enn Norge, har de en Ginikoeffisient som er et par prosentpoeng høyere enn den norske. Fortsatt utgjør imidlertid de nordiske land, sammen med Tsjekkia, en gruppe med klart lavere ulikhet enn andre OECD-land både kontinentale europeiske land og ikke minst de angelsaksiske land. Mens den norske Ginikoeffisienten i 2008 i følge OECD-statistikken lå på 0,25 var den i USA på 0,38. Den norske Ginikoeffisienten var med andre ord om lag 33 prosent lavere enn den amerikanske. Dette tallet kan brukes til å illustrere hva forskjellen i ulikhet mellom USA og Norge innebærer i praksis: For å redusere ulikheten i USA til norsk et nivå, måtte man innført en ekstraordinær skatt på 33 prosent av all inntekt og så delt ut provenyet med et likt beløp til alle amerikanere. Norge er videre et av landene i verden med den laveste relative inntektsfattigdommen for eksempel målt ved EU-indikatoren. Det gjelder på tross av at denne indikatoren er konsekvent relativ slik at den fattigdomsgrensen som gjelder i Norge (60 prosent av medianinntekten) er høyere målt i kjøpekraft enn i noe annet land bortsett fra Luxembourg. Figur 3.12 viser både nivå og endring i fattigdomsratene i europeiske land mellom 2001 og Ifølge Eurostat er det bare i Tsjekkia at en lavere andel av befolkningen med inntekter under den nasjonale fattigdomsgrensen enn i Norge. De fleste europeiske land har i denne perioden opplevd en økning i fattigdomsratene og da i mange tilfeller fra et vesentlig høyere nivå enn i Norge. Tyskland og Sverige skiller seg ut med en spesielt sterk vekst i relativ inntektsfattigdom på om lag fem prosentpoeng. Bare Storbritannia, Irland og Portugal har opplevd klare fall i fattigdomsraten over denne ti-årsperioden, men da fra et meget høyt nivå i utgangspunktet. 23

24 3.12 Andelen av befolkningen i relativ inntektsfattigdom i prosent. EU indikatoren («At-risk-of poverty»). Norge og utvalgte EU-land. Nivå i 2001 og 2011 samt endring i prosentpoeng Endring Kilde: Eurostat: Social indicators databank. Ved internasjonale sammeligninger av inntektsulikhet og inntektsfattigdom er det spesielt sterke argumenter for å ta hensyn til verdien av offentlige tjenester som tilbys befolkningen gratis eller til subsidierte priser som kan variere sterkt mellom land. For å ta hensyn til dette har det vært foreslått å erstatte det konvensjonelle inntektsbegrepet med et inntektsbegrep som inkluderer verdien av offentlige tjenester såkalt utvidet inntekt. I tillegg til de praktiske problemene med å måle og verdsette de tjenestene det enkelte husholdet mottar, reiser overgangen til utvidet inntekt noen prinsipielle problemer (se NOU 2009:10, s. 32). De metodene for omregning av husholdsinntekt til inntekt per forbruksenhet som vanligvis brukes, er konstruert med henblikk på kontantinntekt og tar ikke hensyn til variasjoner mellom ulike hushold i behovet for offentlige tjenester (for eksempel barns behov for barnehager og skoler, og eldres større behov for helse- og omsorgstjenester). Forskere ved Statistisk sentralbyrå har imidlertid nylig utviklet en metode for å konstruere ekvivalensvekter som tar hensyn til forskjeller i behov for tjenester og som derfor skal muliggjøre sammenligninger av utvidet inntekt mellom individer i ulike husholdstyper (se Aaberge, Langørgen og Mogstad 2010), og de har i et arbeid brukt metoden på et utvalg europeiske land (Aaberge, Langørgen og Lindgren (2010). 5 5 Metoden til Aaberge, Langørgen og Mogstad (2010) er ikke ukontroversiell, og det finnes alternative metoder basert på andre normative antakelser og med andre praktiske egenskaper (Paulus m.fl. 2010). 24

25 Tabell 3.1 Gini-ulikhet og fattigdomsrate (EU-indikatoren) i utvalgte land. Inntekt etter skatt og utvidet inntekt Gini-ulikhet Fattigdomsrate Inntekt etter skatt Utvidet inntekt Inntekt etter skatt Utvidet inntekt Østerike 25,5 20,9 10,9 5,0 Belgia 27,5 23,3 14,1 8,7 Tsjekkia 23,4 19,3 7,0 3,1 Tyskland 28,5 24,5 12,9 8,9 Danmark 23,5 19,5 8,4 4,7 Finland 27,1 23,1 12,3 6,5 Frankrike 26,9 21,5 12,6 5,4 Nederland 24,5 20,3 7,3 3,0 Norge 22,1 18,4 8,9 5,1 Sverige 22,2 18,1 8,9 4,5 Kilde. Aaberge, Langørgen og Lindgren (2010:340). I alle land ser man at målingen av både ulikhet og relativ fattigdom blir vesentlig redusert når det tas hensyn til verdien av offentlige tjenester. 7 Rangeringen mellom landene blir imidlertid påvirket i mindre grad, og det henger antakelig sammen med at det her er bare er tatt med europeiske land som alle har et omfattende offentlig tilbud av skoler og helsetjenester. 6 Utvidet inntekt er justert med ekvivalensvekter som skal ta hensyn til forskjeller i behov for offentlige tjenester. 7 Denne generelle effekten ville blitt vesentlig svakere eller eventuelt forsvunnet helt hvis man i stedet hadde brukt den metoden for behovsjustering som er foreslått av Paulus m.fl. (2010). 25

26 4. Helseulikhet i Norge Inntektsulikhet i helse og tendensen til samvariasjon på individnivå mellom inntekt og ulike helsevariabler er et tilnærmet universelt fenomen i moderne samfunn. Hvor steil denne «gradienten» er, varierer mellom land og over tid og styrken i den bivariate sammenhengen avhenger selvsagt også av hvilket mål på helse man benytter. Det finnes dessuten en rekke alternative måter å sammenfatte gradienten i ett samlemål på inntektsulikhet i helse som ikke bare antar ulike verdier når de anvendes på det samme datamaterialet, men som også kan gi forskjellige resultater ved sammenligninger mellom land og over tid. Et mye brukt og svært pålitelig mål på (u)helse er dødelighet. Figur 4.1 viser nivået på dødeligheten blant middelaldrende menn og kvinner i Norge fordelt etter inntektsnivå. Figuren viser et karakteristisk kurveforløp der dødeligheten faller kontinuerlig med økende inntektsnivå. Gradienten er brattest ved lave inntektsnivåer, mens den gradvis flater (uten å forsvinne helt) jo høyere man kommer i inntektsfordelingen. Gradienten er generelt brattere for menn enn for kvinner, slik at de meget store forskjeller i dødelighet man finner blant menn og kvinner nederst i inntektsfordelingen, blir nesten borte blant de som tilhører desilene med høyest inntekt. Figur 4.1. Årlig dødelighet per for menn og kvinner år etter inntektsnivå Kilde: NOU 2009:10: Figur En tilsvarende om enn ikke så dramatisk sammenheng med inntekt finner man når man i stedet ser på variasjon i selvrapportert helse for eksempel egenvurdert generell helse. Figur 4.2 viser andelen respondenter som i år 2002 vurderte sin egen generelle helse som meget god eller god fordelt på tre inntektskategorier: lav, middels og høy inntekt. Mens nærmere 90 prosent av gruppen med høy inntekt oppfatter sin egen helse som god, gjelder det samme bare for mellom 70 og 80 prosent av gruppen med lav inntekt. Når det gjelder selvrapportert generell helse kommer kvinner noe dårligere ut enn menn særlig i gruppen med lav inntekt, og gradienten ser her ut til å være litt brattere for kvinner enn for menn. 26

27 Figur 4.2 Andel (aldersjustert) med meget god/god helse i alderen år. Helse- og levekårsundersøkelsen Kilde: NOU 2009:10, s Mye tyder på at samvariasjonen mellom inntekt og helse har blitt sterkere over tid og at helsegradienten etter inntekt dermed har blitt brattere. Dette er klart i dokumentert forhold til dødelighet blant middelaldrende menn og kvinner i en studie til Rognerud og Zahl (2005). De kartla aldersjusterte dødelighetsrater i tre tidsperioder, henholdsvis på 1970-tallet, 1980-tallet og tallet. I hver tidsperiode ble populasjonen delt opp i fire like store inntektsklasser (kvartiler). Tabell 4.1 viser hvordan dødeligheten har endret seg over tid når dødelighetsnivået settes til 100 i den første tidsperioden for både menn og kvinner. Vi ser at dødeligheten har vært tilnærmet uforandret for den laveste inntektskvartilen mens den har falt dramatisk særlig blant menn med inntekter over medianen og da særlig fra til 1990-tallet. Den rikeste kvartilen av menn opplevde en halvering av dødeligheten i løpet av ett tiår, mens reduksjonen blant de rikeste kvinnene var på mer beskjedne 24 prosent. Tabell 4.1 Dødelighet blant menn og kvinner år i tre tidsperioder. Dødeligheten i perioden =100. Menn Kvinner Kvartil Kilde: Egne beregninger basert på Rognerud og Zahl (2005), tabell 3. Tabell 4.2 er basert på det samme tallmaterialet men her er prosentueringen snudd slik at tabellen viser relative forskjeller i dødelighet mellom inntektsklassene ved hvert tidspunkt. Det fremgår av tabellen at forskjellene i dødelighet mellom den fattigste og den rikeste kvartilen har blitt vesentlig større, særlig mellom og 1990-tallet. Mens dødeligheten blant den rikeste gruppen av menn bare var 21 prosent lavere enn blant den fattigste på både og 1980-tallet, var den på tallet blitt redusert til 44 prosent av dødeligheten blant de fattigste. Blant kvinner var forskjellene 27

28 mellom inntektsgruppene noe større i de to tidligste periodene og litt mindre enn blant menn i den siste perioden med en dødelighet blant den rikeste kvartilen på 53 prosent av dødeligheten blant den fattigste gruppen. Tabell 4.2 Dødelighet blant menn og kvinner år i tre tidsperioder. Dødeligheten blant den fattigste inntektskvartilen=100. Menn Kvinner Kvartil Kilde: Egne beregninger basert på Rognerud og Zahl (2005), tabell 3. Denne økningen i ulikhet kan oppsummeres i den såkalte Relative Index of Inequality (RII) som er et ofte brukt rangbasert bivariat ulikhetsmål (Sergeant og Firth 2006). RII-koeffisienten kan fortolkes som et uttrykk for den relative forskjellen i risiko mellom laveste og høyeste inntektsgruppen. Som vist I tabell 4.3 økte RII-koeffisienten blant men fra 1,6 på 1970-tallet til 3,6 på 1990-tallet, men økningen var noe mer beskjeden blant kvinner. Tabell 4.3 Inntektsulikhet dødelighet blant menn og kvinner år målt ved Relativ Index of Inequality. Tre tidsperioder. Menn Kvinner ,6 1, ,5 1, ,6 2,7 Kilde: Rognerud og Zahl (2005), tabell 2. Det er et selvfølgelig et åpent spørsmål om disse trendene har fortsatt med samme styrke på tallet, men det vi vet er at dødeligheten har fortsatt å falde og da spesielt sterkt blant menn. Samtidig som det er åpenbart at inntektsulikheten i helse har vist en betydelig økning i Norge har en rekke studier vist at Norge og de andre nordiske land har forholdsvis høy inntektsulikhet i helse spesielt i sammenligning med en rekke av de kontinentale europeiske land, og da både når det gjelder ulike mål på selvrapportert helse og når det gjelder dødelighet (se blant andre Eikemo m.fl. 2008, Mackenbach m.fl og 2008, Bambra 2011). I figur 4.3 er det vist et eksempel fra en stor komparativ studie av Mackenbach m.fl. (2008) som rapporterer estimater for RII-koeffisienten i forhold til selvrapportert helse. Det fremgår av figuren at bare England har en klart høyere RII skåre for inntektsulikhet i selvrapportert helse enn de nordiske land, og blant de nordiske land blir Norge bare så vidt overgått av Danmark for både menn og kvinner. 28

29 Figur 4.3 Inntektsulikhet i selvrapportert helse målt ved Relativ Index of Inequality. Utvalgte Europeiske land Kilde: Mackenbach m.fl. (2008:2478). Det har på det seneste blitt hevdet at funn av denne typen at de ellers relativt egalitære nordiske land skårer høyt på konvensjonelle mål på inntektsulikhet i helse som RII og den beslektede Ginibaserte konsentrasjonsindeksen i virkeligheten kan være et trivielt og logisk nødvendig resultat av at selve inntektsfordelingen i de nordiske land er spesielt egalitær (se Brekke og Kverndokk 2012 og Brekke, Grünfeldt og Kverndokk 2012). 8 Problemet er at vi her har å gjøre med måling av ulikhet i forhold til samspillet mellom to variabler (inntekt og helse/dødelighet) og at det ikke finnes noen veletablert og omforent forståelse av hvordan en slik bivariat ulikhet skal defineres og måles. De konvensjonelle målene på inntektsulikhet i helse som RII og den Gini-baserte konsentrasjonsindeksen har den prinsipielt uheldige egenskapen at de kan registrere økende ulikhet i helse som et resultat av at selve inntektsfordelingen blir mer jevn mens både helseulikheten og den gjensidige påvirkningen mellom helse og inntekt forblir uendret (Brekke og Kverndokk 2012 og Brekke, Grünfeldt og Kverndokk 2012). Problemet er størst hvis årsakspilen i virkeligheten løper fra helse til inntekt. I en slik situasjon vil det å redusere andre kilder til inntektsulikhet i samfunnet alt annet likt føre til en sterkere korrelasjon mellom helse og inntekt og dermed en økning i et mål som RII 9, og ifølge Brekke og Kverndokk (2012) at det nettopp denne rent metodiske effekten som kan forklare paradokset med den høye helseulikheten i egalitære land som Norge. Denne tekniske forklaringen på målingen av en relativt høy inntektsulikhet i helse i Norge og de andre nordiske land kan imidlertid ikke forklare den sterke økningen i helseulikhet som har funnet sted over tid i Norge, ettersom selve inntektsulikheten åpenbart ikke har blitt mindre i den perioden hvor helseulikhetene har øk, snarere tvert imot. Høy og økende helseulikhet i Norge må derfor 8 Andre har påpekt at bruken av relative ulikhetsmål i forhold til dødelighet og alvorlige helseproblemer skaper et overdrevent inntrykk av ulikheten i land og perioder der den generelle prevalensen av disse fenomenene er lav, og anbefalt at relative mål suppleres med absolutte mål på ulikhet i helse (Eikemo m.fl. 2009). 9 Problemet oppstår fordi de konvensjonelle målene på helseulikhet implisitt legger til grunn at det er inntekten som påvirker helsen og at helsen er det utfallet vi bekymrer oss om. Hvis man ønsker en måling av samspillet mellom ulikhet i inntekt og ulikhet i helse som er helt nøytral i forhold til årsakspilens retning og som tar hensyn til både ulikheten i inntekt, ulikheten i helse og deres samvariasjon, kan løsningen være å gå over til såkalt fler-dimensjonal ulikhetsmåling (Bleichrodth og van Doorslaar 2006). 29

Inntekt og helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning 2013

Inntekt og helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning 2013 Inntekt og helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Inntekt som helsedeterminant...

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"

Et verktøy for å måle utvikling i fattigdom Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Økende ulikhet? Inntektsfordeling og fattigdom i OECD-landene

Økende ulikhet? Inntektsfordeling og fattigdom i OECD-landene Growing Unequal?: Income Distribution and Poverty in OECD Countries Summary in Norwegian Økende ulikhet? Inntektsfordeling og fattigdom i OECD-landene Sammendrag på norsk Har inntektsulikhetene økt over

Detaljer

Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse

Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse Fylkeslege Jan Vaage Fylkesmannens NAV-dag 2016 4.3.2016 Hva er problemet? Finnes det fattigdom i Norge? Har det konsekvenser

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA

Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister Viggo Nordvik NOVA 14. desember, 2011 1 Introduksjon Helt siden bostøtten ble introdusert har målsetningen med ordningen vært tredelt. Bostøtten

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

Hva vil det koste å fjerne barnefattigdommen i Norge? * Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Det vanskelige fattigdomsbegrepet: Lav inntekt trenger ikke bety fattigdom *

Det vanskelige fattigdomsbegrepet: Lav inntekt trenger ikke bety fattigdom * Det vanskelige fattigdomsbegrepet: * Tor Morten Normann Valgkampen og stortingsvalget er gjennomført. Igjen har det vært snakket om fattigdomsproblemet. Det er enighet om at det ikke gjøres nok for de

Detaljer

Inntektsfattig eller levekårsfattig?

Inntektsfattig eller levekårsfattig? Det vanskelige fattigdomsbegrepet Inntektsfattig eller levekårsfattig? Hva er det politikerne egentlig vil bekjempe når de snakker om å avskaffe og bekjempe fattigdom? Fattigdom kan defineres og måles

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

"Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997

Krake søker make? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997 Økonomiske analyser 9/2 "Krake søker make"? "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 973-997 Iulie Aslaksen, Tom Wennemo og Rolf Aaberge Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Pensjonssystemene i de nordiske land

Pensjonssystemene i de nordiske land Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Fafo-rapport

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports 2005/16 Rapporter Reports Jon Epland Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer