Sosiale minimumsstandarder i eu-området. Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale minimumsstandarder i eu-området. Innhold"

Transkript

1 Sosiale minimumsstandarder i eu-området Oversikt og sammenfatning av dokumenter og undersøkelser Setting Minimum Social Standards across Europe Fra prosjektets første år (Sommeren 2006) Prosjektdeltagere Irland EAPN Ireland (hovedpartner) 5 Gardiner Row Dublin 2 Threshold 21 Stoneybatter, Dublin 7 Combat Poverty Agency Bridgewater Centre Conyngham Road Islandbridge, Dublin 8, Bulgaria Perspektiva PO Box Sofia Katalonia CEPS Projectes Socials C/Boria 17 Principal, Barcelona Finland Finnish Ministry of Social Affairs and Health. Meritullinkatu 8, PO Box 33, Fin Flandern Vlaams Netwerk Van Verenigingen Waar Armen Het Woordnemen Vooruitgangsstraat 323 B-1000 Brussels Ungarn National Institute for Family & Social Policy (Nemzeti Csalad-es Szocialpolitikai Intezet) 1134 Budapest, Magyarorszag Norge Velferdsalliansen Storgata 51, 0182 Oslo Europeiske organisasjoner European Anti Poverty Network (EAPN) Rue du Congress bte 1 B-1000 Brussels Observatoire Social Européen Rue Paul Emile Janson Brussels Innhold 1 Introduksjon og oversikt Prosjektet Innledende betraktninger om sosiale standarder 2 Minsteinntekt 4 3 Bolig og husvære 7 4 Helse 10 5 Barn 13 6 Nødvendige tjenester 15 7 Informasjon og publikasjoner 18 Dette prosjektet er delfinansert Dett av Europakommisjonen. Synspunkter som kommer til uttrykk står for den enkelte forfatters regning og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Kommisjonens meninger. 2

2 1 Introduksjon og oversikt A. Prosjektet For videre informasjon om prosjektet kontakt: Janice Ransom Forsknings- og prosjektskoordinator EAPN Ireland EU har de siste femti år utviklet seg gjennom en prosess med politiske avtaler, europeisk lovgivning og felles politikk hovedsaklig på det økonomiske området, slik som det indre marked, den monetære union, landbrukspolitikken etc. I de siste årene har man også sett en økning av samarbeid på bredere områder. På det sosiale området, bortsett fra i arbeidslivet, blir de fleste politiske linjene utviklet og satt ut i livet gjennom løsere former for retningslinjer, selv om også disse nå i økende grad blir formalisert gjennom såkalte OMC-er (åpen koordineringsmetode) og NAP-er (nasjonale handlingsplaner). Det toårige overnasjonale prosjektet Fastleggelse av sosiale minimumsstandarder på tvers av Europa ble satt i gang av samarbeidspartnere i syv europeiske stater. EAPN i Irland stod for koordinering av arbeidet med å undersøke om en eventuell fastsettelse av standarder gjennom EU ville styrke kampen mot fattigdom. Man la spesiell vekt på Åpne koordineringsmetoder på området sosial inkludering og hvordan dette best kunne fremmes. Deltagere er nasjonale og regionale myndigheter, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner i Irland, Finland, Flandern (Belgia), Norge, Ungarn, Bulgaria og Katalonia (Spania) såvel som to organisasjoner på europeisk nivå. De overnevnte spørsmålene er spesielt tematiske med henblikk på den offentlige bekymring for mangelen på balanse mellom de sosiale og økonomiske sidene av EU, debattene omkring tjenestedirektivet og frykten for at utvidelse og globalisering kan føre til et sosialt kappløp mot bunnen. Prosjektet er også aktuelt i forbindelse med Kommisjonens konsultasjoner omkring en aktiv politikk for å inkludere de som står fjernest fra arbeidsmarkedet, og det vil forsøke å få innflytelse på fastleggelsen av EUs grunnleggende betingelser for tiltak med sikte på å fremme integreringen av personer som er ekskludert fra arbeidslivet. Prosjektet er finansiert gjennom Europakommisjonens Program for bekjempelse av sosial ekskludering og delfinansiert av Inkluderingsdepartementet i Irland, det finske Sosial-, helse- og velferdsdepartementet pluss de irske organisasjonene Threshold og Combat Poverty Agency". B. Hva mener vi med sosiale standarder? Standarder kan være harde eller myke i henhold til sin legale status (obligatorisk eller ikke) eller sin presisjonsgrad (fra meget detaljerte til kun et enkelt sett med regler). Når det gjelder sosial sikkerhet på EU-nivå kan denne variere fra harde standarder hva angår harmonisering av tiltak som betingelse for adgang, til enkel harmonisering av adgang til informasjon om sosiale rettigheter. Standarder kan være maksimum eller minimum. De kan referere til toppverdier som må respekteres og således ikke overskrides eller omvendt; til bunnverdier som eventuelt kan økes. Når man fastsetter EU-standarder for sosial sikkerhet vil dette bety et skritt i retning av en mer integrert harmonisering av nasjonal sosialpolitisk praksis og lovgivning siden det skaper felles rettigheter og privilegier på et gitt nivå i hele EU-området. Fremfor en allmenngyldig definisjon som ville fungere i alle sammenhenger, valgte derfor deltagerne å enes om følgende: I sammenheng med dette prosjektet... vil en sosial standard bety et sett av felles regler og/eller lover som offentlige myndigheter benytter for å sikre menneskelig verdighet og fundamentale sosiale rettigheter gjennom å garantere et adekvat nivå på tjenester og midler for alle. Prosjektet vil spesielt fokusere på... sosiale minimumstandarder i den grad disse bidrar til utryddelse av fattigdom og sikrer alle jevnbyrdig deltagelse i samfunnet. Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

3 To veier for utvikling og fastsettelse av standarder: 1. Utvikling av klare og sunne prosedyrer for etablering av ulike standarder; klargjøring av en liste med standarder som blir anbefalt eller gjort obligatorisk på nasjonalt nivå for videre bearbeidelse. 2. Utvikling av standarder forstått som visse kvanta varer og tjenester. Denne linjen er mer kontroversiell enn den første, men det vil være mulig å overvinne uenigheten. C. Fastsettelse av effektive standarder De første studiene fra OSE (Observatoire Social Européen) 1 tar for seg Veit- Wilsons spørsmål om hvilke standarder det er hensiktsmessig å sette: Hvorfor? Hva er hensikten med standardene? F.eks. å sikre lik tilgang på tjenester som er rettet mot mennesker? For hvem? For alle borgere i et samfunn eller for særskilte grupper? Hvem er mottakerne, hvordan defineres og utvelges målgruppene? Hvor lenge? Hva er tidsperspektivet på standardene med hensyn til varighet og politiske perspektiver? Av hvem? Hvem fastlegger reglene og betingelsene for standardene? Hvilke kriterier benyttes? D. Forskning og debatt i forbindelse med prosjektet I det første året av det toårige prosjektet har man lagt hovedvekten på inntektsstandarder og på kvaliteten og tilgjengeligheten av tjenester og goder som er grunnlag for et verdig liv. Denne fasen har munnet ut i: To forskningsrapporter på europeisk nivå som har tatt for seg 1) hvordan minimumsstandarder benyttes i dag og hvor langt debatten har kommet i EU-området og 2) minsteinntekt. Syv nasjonale og regionale rundebordskonferanser, en i hvert deltagerland, som har diskutert og utformet arbeidsdokumentene. Disse dokumentene omhandlet inntektsikring ved alle anledningene, mens man også tok for seg eksempler på sosiale tjenester tilpasset det enkelte land eller den enkelte region. Diskusjoner på EU-nivå ved tre deltagerkonferanser samt et seminar. Utvikling av en hjemmeside for prosjektet. E. Nøkkelspørsmål De nasjonale og regionale rundebordskonferansene avholdt i mars 2006 tok for seg eksisterende standarder i sine respektive land og regioner og utforsket muligheten av å trekke lærdom fra disse til et europeisk nivå med henblikk på fattigdomsbekjempelse. Alle disse møtene diskuterte minimumsinntektsstandarder for så å se nærmere på standarder for en eller flere offentlige tjenester og andre nødvendige varer og tjenester. Hver konferanse hadde en gjesteforedragsholder fra et annet deltagerland for å muliggjøre utveksling av informasjon over landegrensene. Konklusjonene fra disse seminarene, de nasjonale arbeidsdokumentene og forskning på EU-nivå ble diskutert på tematisk grunnlag på det første fellesseminaret i Vantaa i Finland i mai I tillegg til utveksling av kunnskap innen prosjektet, har disse møtene produsert mye verdifull informasjon som vil være av interesse for bredere grupper av politisk engasjerte. Hensikten med dette dokumentet er å gjøre dette materialet tilgjengelig ved å sammenfatte informasjonen samt å lenke til nøkkelkilder på vår hjemmeside og andre nettsteder. Hovedtemaene som har vært behandlet på disse seminarene og som er samlet og oppsummert i dette dokumentet er: Inntekt Alle land og regioner Bolig Irland og Norge Helse Bulgaria, Finland og Irland Barn Katalonia og Ungarn Offentlige tjenester Flandern Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

4 2 Minsteinntektsstandarder Dette kapittelet er basert på følgende prosjektdokumenter: Arbeidsdokument II fra OSE Rapporter og dokumenter fra alle nasjonale og regionale rundebordskonferan ser Fellesseminaret I Vantaa Alle prosjektpapirene finner du på Se side 17 for detaljer. A. Hva menes med minsteinntekt? En undersøkelse som refereres i det irske arbeidsdokumentet, definerer minimumsinntektsstandard slik: et adekvansmål eller en standard er et sett av kriterier for å evaluere tilstrekkeligheten av et inntektsnivå i forhold til å oppnå en spesifisert minimumslevestandard og som er innbakt i et formelt administrativt verktøy Dokumentet definerer tre krav til et minsteinntektssystem: Det må være annerkjent av offentligheten (være forstått og akseptert i brede samfunnslag) Det må være metodologisk holdbart - (beregningsmetodene bør være konsistente, valide og reliable) Det må være praktisk gjennomførbart (effektivt og praktisk, ikke avhengig av tilstrekkelige offentlige midler eller brukes som incentiv til å få folk i arbeid) Videre hevdes det at adekvans kan relateres til: Grunnleggende levekostnader Administrative kriterier som skattenivå, minstelønn etc. Samfunnsmessig definert levestandard Lønnsnivået på arbeidsmarkedet B. Minsteinntektsordninger i Europa Bortsett fra Italia, Hellas og Ungarn har alle medlemsstatene i EU for tiden minsteinntektsordninger. I de fleste landene må krav om minsteinntekt fremmes av mottageren, og nivået på inntekten er relatert til husholdningens størrelse og sammensetning. I dokumentet fra OSE diskuteres de ulike former og betegnelser for slike ordninger som finnes rundt i EU. Ordningene kan være både betingelsesløse eller stille krav til mottakerne. En praktisk definisjon kan være: En garantert minsteinntekt er en utprøvd og universell inntektsgaranti utformet i den hensikt å være (delvis) det grunnleggende sikkerhetsnett som skal forhindre at enkeltpersoner og husholdninger rammes av (alvorlig) fattigdom eller faller under grensen for anstendig levestandard..ordningene med garantert minsteinntekt spiller en særskilt og avgjørende rolle i kampen mot fattigdom og sosial ekskludering, siden ordningene er siste utvei og en hovedbestanddel i det allmennne sikkerhetsnettet i samfunnet. På EU-nivå sammenlignes minimumsinntektsordninger ved hjelp av Åpen metode for koordinering av sosial inkludering og sikkerhet, men slike ordninger har hittil ikke blitt en del av lovverket. På alle de nasjonale og regionale rundebordskonferansene har man pekt på og tatt til orde for en videre utdypning av det komplekse forholdet mellom minsteinntekt og og minstelønn. I de fleste medlemsstatene har man også merket seg den tiltagende tendens til å knytte minsteinntekt til diverse aktiveringsplaner og andre betingelser som søkes innført i forbindelse med slike ordninger. Man er bekymret over at dette kan medføre en undergraving og uthuling av retten til minsteinntekt. Dette har ført til en aktiv debatt om hva minsteinntekt medfører i forhold til at arbeid skal lønne seg og for global konkurranseevne, og vice versa. C. Minsteinntekt på nasjonalt og regionalt nivå Minsteinntekt har blitt et sentralt politisk krav fra frivillige organisasjoner (NGO-er) i både Bulgaria og Norge, sannsynligvis de deltagerlandene med den dårligste henholdsvis den beste økonomiske situasjonen. I Bulgaria har fjerningen av minsteinntektsgarantien bidratt til et drastisk inntektsfall, en økning i absolutt fattigdom og underernæring og generell senking av lønnsnivået. I Norge har Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

5 Velferdsalliansen hevdet at en adekvat minsteinntektsgaranti som i øyeblikket ikke eksisterer, vil være en vei mot å bekjempe fattigdommen. I begge land ser representantene motstanden mot minsteinntektsordninger som både ideologisk og økonomisk betinget, siden motstanderne betrakter lave sosialog trygdesatser som vesentlige for arbeidslinja og for å holde lønninger og arbeidskostnader nede for bedriftene. Ingen av motstanderne legger vekt på utgiftene for statskassen som noen viktig faktor. I Bulgaria tilskrives mye av motstanden press fra Verdensbanken og IMF, mens den i Norge er mer hjemmeavlet. I begge land har antall fattige i arbeid, altså ekstremt lavtlønnede vokst de siste årene. I Finland er sikkerheten for en minsteinntekt garantert i grunnloven. Dette gjelder ved bortfall av forsørger, barnefødsel, arbeidsledighet, sykdom, høy alder og funksjonshemning. Belgisk lovgivning inneholder også bestemmelser om en garantert minsteinntekt. Disse ordningene ble diskutert på et brukermedvirkningsseminar i samband med OMC et for sosial inkludering i november Herfra stammer en nytting samling med dokumenter (www.peer-review-socialinclusion.net) som både beskriver og kritiserer systemet og vurderer det med tanke på overføring til andre EU-stater. I Irland og Finland er det et felles fundament, selv om ulike nivåer finnes på forskjellige stønader, som man fra finsk hold har benevnt alminnelig stopping av hull. I Irland har garantert minstenivå for de laveste sosiale velferdsordningene blitt utviklet gjennom politiske beslutninger fattet på grunnlag av forhandlinger om nasjonale samarbeidsavtaler, der også sosialpolitiske NGO-er har deltatt. Stønadsstørrelsen har implisitt, dog ikke eksplisitt blitt lenket til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. D. Spørsmål i EU-debatten om minsteinntektsstandard I henhold til et dokument fremlagt på rundebordskonferansen i Vantaa er følgende noen av de mulige dikotomiene i en debatt om hvordan en minsteinntektsstandard kan utformes: Tvunget gjennom lovgivning versus målrettete eller koordinerte systemer Absolutte (gjeldende for hele EU) versus nasjonale standarder Vilkårlige (basert på politiske beslutninger eller nasjonal enighet) versus vitenskapelige (beregnet ved hjelp av et forhåndsavtalt formular) standarder Minimum (bare nok til å overleve) versus det minstemål man trenger for å være en fullverdig deltager i samfunnet Ubetinget sikkerhetsnett versus betinget (arbeidslinja etc.) Familie- versus individrettede tiltak Minimalistisk (kun overlevelse) versus maksimalistisk (inntektsredistribusjon) Monetær versus livskvalitet (f.eks. tilgang på tjenester, bra miljø, arbeidsforhold etc.) E. Noen tanker om minsteinntekt i EU Det synes å herske allmennn enighet om at debatten vedrørende en europeisk standard for minsteinntektsordninger må plasseres i et rammeverk av rettigheter og innenfor en kontekst av en altomfattende visjon av økonomisk og sosial fremgang. Dette vil måtte innebære at det tas hensyn til livskvalitet, sosial tilhørlighet, deltagelse i arbeidslivet og konkurranseevne. For å forenkle denne debatten kan det være fruktbart å betrakte fordelene og ulempene ved noen av de mulige tilnærmelsesmåtene ved fastsettelse av minsteinntektsstandarder på EU-nivå. Disse tilnærmingene kunne f.eks. bestå av de følgende som ikke nødvendigvis er gjensidig ekskluderende: Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

6 En og samme minimumsinntekt i hele EU-området I nåværende situasjon er det ikke mulig å fastsette en gjeldende minimumsinntekt for hele EU på grunn av de enorme forskjellene på inntektene til de nåværende og fremtidige medlemsstatene. Eksisterende minsteinntekter i enkelte land er allerede høyere enn gjennomsnittsinntekten i andre. Det kan imidlertid argumenteres for at det innenfor en enkelt, integrert økonomi er et absolutt nivå som intet menneske burde tvinges til å leve under.det er verdt å huske at mange kostbare EU-standarder som kvaliteten på vann og luft, forurensingskontroll, produksjonsstandarder, matsikkerhet, helse- og sikkerhetsforordninger osv. allerede håndheves på absolutt vis (etter overgangsperioder) både i rike og fattige medlemsstater. Arbeidet som er utført av European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions med henblikk på livskvalitet kan indikere at det finnes et grunnlag for muligheten av dette. Minimumsstandard avhengig av økonomisk nivå eller nasjonalinntekt Et slikt system kan ta utgangspunkt i en skala av monetære minstemål, kalkulert på matematisk vis i den enkelte medlemsstat utfra de fattigdomsindikatorer som i dag foreligger. Beregningene kunne baseres på gjennomsnittsinntekt, brutto nasjonalinntekt og/eller andre variabler. En slik tilnærming er sannsynligvis den mest akseptable blant polikere og for offentligheten. Den innebærer også en relativt smertefri fremgangsmåte for de ulike regjeringer, selv om det vil være viktig å utarbeide modeller for de mulige virkningene på økonomien i landet. En fordel er også at incentivene for medlemslandene til å tiltrekke seg investinger ved å redusere sosialbudsjett og skattenivå, vil minske. Minsteinntekt knyttet til en handlekurv med nødvendige varer og tjenester Ideen om en handlekurv -tilnærming nevnes i de fleste nasjonale rapportene, og fremheves sterkt av representantene fra Bulgaria. Minsteinntekten kan bestemmes ut fra de midler som er nødvendige for å fylle en handlekurv med nødvendige varer og tjenester etc. Fordelen med en slik tilnærming er, som det påpekes i den bulgarske rapporten, at den tar hensyn til variasjoner i kjøpekraft og priser, inkludert prisendringer som ofte er et resultat av prosessen med europeisk (og global) økonomisk integrasjon. Den tar også til en viss grad høyde for ulikheter i tilgang på og om man har råd til ulike tjenester størrelsen på beløpet man trenger for å leve vil være avhengig av i hvilken grad man må betale for adekvate helsetjenester, barnepass, boliger osv. En handlekurvs - tilnærming kan enten anta en absolutt form (en rekke ferdigsydde tiltak med sikte på overlevelse eller høyere mål) eller en relativ tilnærming tilpasset den levestandard som regnes som akseptabel i det enkelte land eller region. Den bulgarske rapporten fremsetter argumenter for et absolutt overlevelses -nivå på standarder og fattigdomsmål. Som eksempel på en mer subjektiv eller relativ tilnærming, har man i Irland de konsistente fattigdomsindikatorene fra den nasjonale anti-fattigdomsstrategien utarbeidet i Disse var resultatet av en rekke undersøkelser av hva som betraktes som fattigdomsnivåer, og blir endret i takt med at samfunnet forandrer seg. I dette tilfellet brukes de til å redusere fattigdom. Det er mulig å se for seg et system som forener en absolutt og en relativ tilnærming. En slik form med fleksibilitet fungerer i Tyskland, men det innebærer større overføringer av midler fra rike delstater til de dårligere stilte. Noe som det muligens finnes argumenter for at også innebærer minsket konkurranseevne i de fattigere delstatene. Videre er det en fare for at et minimum som anvendes ukritisk, kan føre til nivåforringing i de rikeste landene. FN setter på mer dramatisk vis absolutte standarder på verdensbasis (Millenniumsutviklingsmålene) og bruker samtidig høyere relative standarder for de rikere nasjonene som et ledd i den sosiale utviklingsprosessen. Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

7 3 Standarder for bolig og husvære A. Nasjonale og regionale standarder for husvære Prosjektet har diskutert minimumsstandarder på dette området i form av regler, lover og den praksis som offentlige myndigheter utøver for å sikre menneskeverd og den grunnleggende rett til et sted å bo som ledd i kampen mot fattigdom og for større likhet i muligheten til å delta i samfunnslivet. Minstestandarder for husvære fastsettes av de ulike regjeringer på noen eller alle disse områdene: Denne delen er basert på dokumenter fra: Rapporter fra rundebordskonferan sene i Irland og Norge Fellesseminaret i Vantaa. Alle prosjektrapportene finner du på Se side 17 for detaljer. Tilgjengelighet til overkommelige priser, enten dette fremskaffes av offentlige, private eller frivillige organisasjoner Behovstilpasning i hvilken grad boligtilbudet passer til folks behov kulturen og tradisjonene tatt i betraktning i tillegg til boflate og husholdningenes størrelse Adekvans boligens fysiske standard, tilstrekkelig plass Pålitelighet ordnete leieforhold og beliggenhet i trygge nabolag I artikkelen Housing as a social right: implications for welfare state theory (Scandinavian Political Studies, V12 No 4, 2001) hevder Bo Bengtson at boligspørsmålet overlates til markedet fordi det betraktes ikke bare som en viktig del av borgernes velferd, men også og kanskje først og fremst som et markedsgode som skal bestemmes av forbrukernes preferanser. Derfor, og i motsetning til andre velferdsgoder, kan ikke politisk bestemte boligbehov bli oppfylt gjennom statlig dirigering, men bare ved at staten begrenser seg til å korrigere markedet. I hvilken grad slike markedskorrektiver blir benyttet avhenger av de sosiale og politiske tradisjonene i ulike land og regioner. NGO-er og enkelte regjeringer har forsøkt å tale for boligretten i både nasjonale og internasjonale politiske fora og har på den måten gått inn for en universialistisk tilnærming til boligspørsmålet. B. Boligstandarder i EU Hovedspørsmålet for lavlønnete i denne sammenheng er tilgangen på boliger av passende kvalitet til overkommelige priser, noe som ikke faller inn under EUs legale kompetanse. Imidlertid påvirker prosesser på EU-nivå tilgang, pris og kvalitet på boliger på et antall måter: Det finnes lovbestemmelser om f.eks. eiendomsregulering, kvalifikasjonskrav til entreprenører og håndverkere, designkrav og krav om tilpasning for funksjonshemmede osv. Boligpolitikk og spesielt boligløshet er et sentralt spørsmål for OMC (Open Method of Coordination) for sosial inkludering, og har vært gjenstand for mange diskusjoner på brukerkonferanser. I henhold til FEANTSA som er svært aktiv i denne OMC-en, har erkjennelsen av husløshet som en av de mer alvorlige formene for sosial ekskludering økt fra den første til den andre runden i denne prosessen med de 15 gamle landene, og har blitt ytterlige aktualisert gjennom utvidelsen med 10 nye land i EU skaffer til veie og sammenholder masse informasjon om både boligforhold og hjemløshet som en viktig del av utarbeidelsen av politiske linjer. FEANTSA bruker denne informasjonen til å fremme internasjonale sammenligninger spesielt når det gjelder boligmangel og utkastelser. Slike sammenlignende studier krever enighet om definisjonene av boligadekvans, -kvalitet og tilgjengelighet. Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

8 En forskningsrapport fra1999, A Comparative Study of the Control and Promotion of Quality in Housing in Europe 2 demonstrerte da også den begrensete anvendelsen av standarder for boligforhold og vanskeligheten med internasjonale sammenligninger. Informasjonen som samles inn i for-bindelse med de årlige nasjonale rapportene om boligutviklingen i Europa 3 setter også søkelyset på vanskelighetene med å sammenligne standarder med henblikk på økonomisk overkommelighet. Liz Gosme fra FEANTSA, presenterte følgende typologi for hjemløshet og utestengelse fra boligmarkedet: Begrepsmessig kategori Operasjonell kategori Generisk definisjon Nasjonale underkate -gorier UTEN TAK OVER HODET HUSLØSE UTRYGGE FORHOLD INADEKVATE BOLIGER 1 Uteliggere 1.1 Sover ute, ingen tilgang til husvære 2 Sover på nattherberge 2.1 Husly over natten 3 Personer i innkvartering for hjemløse 3.1 Herberge for hjemløse 3.2 Midlertidig innkvartering 4 Personer i krisesentre 4.1 Krisesenter for kvinner 5 Innkvartering for immigranter Asylmottak Annen innkvartering for innvandrere 6 Personer som skal løslates eller utskrives 6.1 Fengsler etc. 6.2 Medisinske institusjoner 7 Stønadsmottagere (på grunn av 7.1 Hospits for husløse hjemløshet) 8 Usikre og midlertidige boforhold Under trussel om utkastelse Offentlig innkvartering med støtte Midlertidig innkvartering Bolig med bostøtte Midlertidig hos familie/venner Ulovlig fremleie Ulovlig okkupasjon av bolig Ulovlig okkupasjon av landområde Leietagere truet av utkastelse Huseier truet av tvangsauksjon 10 Voldstrusler i bolig 10.1 Politianmeldte tilfelle av husbråk og vold i hjemmet 11 Midlertidige og/eller inadekvate boforhold Husvogn/bobil Bygning ikke godkjent som bolig Midlertidig oppførte bygninger 12 Bygninger som ikke passer som bolig 12.1 Upassende i henhold til nasjonale standarder/ okkuperte hus 13 Ekstrem trangboddhet 13.1 Overskrider nasjonal norm for boflate per beboer C. Spørsmål fra seminaret Blant spørsmålene som ble diskutert på prosjektseminaret i Vantaa var: Er det mulig å tale om et sett med grunnleggende krav til boligstandarder som gjelder over hele EU og som innebærer rett til tilgang på bolig til overkommelige kostnader, adekvat størrelse og fysisk utforming etc. Dersom ovenstående tilnærming er mulig, bør disse standardene være absolutte eller relative (betydelige forbedringer av gjeldende situasjon)? Er det bedre å Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

9 fremheve visse standarder som ufravikelige (f.eks. retten til tak over hodet ) og andre som relative til angjeldende land eller regions historie og nåværende situasjon samt kulturelle og klimatiske forhold? Hvordan skal oppnåelsen av standarder for bolig best kunne understøttes av tiltak og om mulig tvungne bestemmelser i strukturfond, budsjettutarbeidelse, lovgivning om tjenester etc.? Kan strukturfondene for fremtiden spille en spesiell rolle i å understøtte innføringen av minimumsstandarder på boligområdet? I hvilken grad kan standarder i boligpolitikken til fordel for de fattige bli fremmet gjennom lovgivning, ved OMC eller andre fremgangsmåter? D. Bolig og sosial sikkerhet Bostønadsordninger har en betydelig virkning på nettoinntekten til husstander som mottar sosialhjelp. Dette er særlig tydelig når det gjelder enslige i Tyskland ( inntektsandelen nesten firedobles og stiger over 60%- terskelen for fattigdom). Også i Finland, Sverige og Storbrittania ( i sistnevnte tilfelle mer enn dobles inntektsandelen ) har bostøtte en stor betydning. En økning av mer beskjeden grad finner man også i Irland, Frankrike, Danmark og Østerrike. Legger man til bostøtten løftes også inntekten for par over 60% i Danmark. I samtlige land bevirker utbetaling av bostøtte en inntektsøkning til rundt 50% av fattigdomsterskelen og den stiger til minst 40% for alle typer husstander. Bostøtte synes derfor å være et viktig bidrag til å heve sosialstøttemottageres inntekt og den spiller dermed en viktig rolle i bekjempelsen av fattigdom. Dette fordi boutgifter har vist seg å være en stadig økende byrde, særlig for lavinntektshustander. (Se arbeidsdokument 2 fra OSE). Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

10 4 Standarder for helsesektoren A. Fattigdom og helse Denne seksjonen er skrevet med utgangspunkt i dokumentene fra: Konferansene i Irland og Bulgaria Projektseminaret i Vantaa. Alle prosjektdokumentene finnes på Se side 17 for detaljer. Som bemerket i rapporten fra Combat Poverty er fattigdom og helsestatus uavvendelig knyttet til hverandre. Dødeligheten (alle dødsårsaker medregnet) er vist å være mellom 100% og 200% høyere i de laveste innteksgruppene enn i de høyeste. (Institute for Public Health, 2001). Videre tyder forskning på at de mest usunne samfunnene er de der avstanden mellom fattige og rike er størst. I tillegg har minoritetsgrupper som sigøynere, tatere, innvandrere, flyktninger og asylsøkere, bostedsløse og innsatte spesielle helseproblemer. Målbare uttrykk for ulikheter i helsestatus så som dødsrater, lave fødselsrater og tegn på dårlig ernæring er knyttet til deprivasjonsmål slik som fattigdom målt i inntekt, arbeidsledighet og mangelfull boligsituasjon. Den bulgarske rapporten antyder også at den form for økonomisk liberalisering som delvis er knyttet til inntreden i EU, har bidratt til at tilgangen på helsetjenester har blitt dårligere og at feilernæring har økt. En ny reform som tok sikte på å liberalisere bulgarsk helsevesen ble introdusert i Reformen er bygd på privat helseforsikring, noe som har redusert både tilgangen og kvaliteten på helsepleie. Som et resultat har ulikheter i helsetilstand økt konstant. Denne reformen er gjenstand for stadig debatt, det snakkes om en reform av reformen. F.eks.har opprettelsen av et fond for de fattigste blitt igangsatt. The Primary Care Strategy (2001:15) I Irland definerer primærhelsetjeneste slik: en tilnærming som inkluderer en rekke tjenester med sikte på å holde folk friske, varierende fra fremme av helse og beskyttelse mot sykdom til vurdering, diagnose, behandling og rehabilitering såvel som personrettede sosiale tjenester. Tjenesten gir førstenivåkontakt som er fullstendig tilgjengelig på den enkeltes egeninitiativ og den legger stor vekt på arbeid med lokalsamfunn og individer for å bedre helse og sosialt velvære Det bulgarske dokumentet peker også på forskjellen på tilgangsstandarder som nesten fullstendig mangler, og de strenge standarder for helsepersonell som både EU og andre land stiller. Standarder i medisinsk praksis er relativt velutviklet og iverksatt, mens standarder for tilgang til tjenestene fjernes. Profesjonelle standarder innenfor medisinen er basert på både internasjonale standarder og særskilte nasjonale behov og ressurser, inklusive graden av utvikling på nasjonalt nivå. Det bulgarske nasjonale helseprogram ( August 2001 ) ser etter måter å øke tilpasningen av medisinsk praksis mellom Bulgaria og medlemsstatene i EU. Videre dokumenteres det at andelen undervektige nyfødte barn ( fødselsvekt under 2500 gram ) økte fra 7.2 per 1000 i 1992 til 9.7 i Eksperter mener at økningen hovedsaklig skyldes underernæring hos mødrene, noe som igjen skyldes sosiale og politiske endringer. En kanadisk undersøkelse ( Wilkins et al ) konkluderer med at I lavinntektsgrupper er forekomsten av undervektige nyfødte 1.4 ganger høyere enn i andre befolkninggrupper. Det er ingen tvil om at slike forhold har betydning for disse barnas fremtidsutsikter: Under- og feilernæring hos barn påvirker deres psykologiske utvikling, deres evner og deres menneskelige kapital Lav fødselsvekt er en mulig grunn til fremtidige sosioøkonomiske ulikheter Longitudinelle studier av individer fra et distrikt fant at personer med lav fødselsvekt har: A) høyere sannsynlighet for å oppleve økonomiske problemer senere i livet B) større risiko for å rammes av arbeidsledighet C) kortere forventet levetid Reduksjon av helseulikheter krever handling for å bekjempe fattigdom, deprivasjon og inntektforskjeller, i tillegg til tiltak av spesifikt helsemessig art, slik som tilgang på og kvalitetssikring av helsetjenester. Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

11 B. Noen tanker om minstestandarder for helsetjenester Sitat fra Euractives forskjellsbehandling side Forekomsten av ulikheter i helsetilstand og antall sykdomstilfelle i Europa er en vesentlig utfordring, uttalte EU-kommisjonæren for Helse og forbrukerbestkyttelse, Markos Kyprianou. Disse forskjeller skyldes ulike nivåer for medisinske ressurser innen EU, forskjellen mellom rike og fattige og ulikt utdannelsesnivå. Disse ulikhetene finnes også mellom samfunn og kjønn, fremholdt Kyprianou, og la til: landene har mye å vinne på samarbeid for å fjerne disse forskjellene. Retten til helse er beskyttet gjennom flere internasjonale menneskerettighetsdokumenter. Blant disse er Menneskerettserklæringen, den Internasjonale avtalen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Erklæringen om avskaffelse av alle former for diskriminering, Erklæringen om avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering, Konvensjonen for barnas rettigheter, det reviderte europeiske sosialcharter, Wien-erklæringen og handlingsprogrammene. Disse avtalene pålegger regjeringene en juridisk forpliktelse til å arbeide med fattigdomsproblemer og iverksette tiltak som sikrer alle en adekvat levestandard inklusive sikring av tilfredstillende helse. Det bulgarske dokumentet viser til noen områder der standarder kan fastsettes, spesielt viktige er følgende: Tilgang på helsetjenester Helsevirkninger, herunder feilernæring, som ikke bare er resultat av helsevesenets beslutninger, men også økonomiske og sosiale strukturer og fattigdom Mens EU per i dag ikke har legal kompetanse i helsevern, kan det likevel sies at politiske prosesser i EU, også slike som har grunnlag i avtaleverket, har innvirkning på helstetilstanden. Noen som har relativt direkte innvirkning av både positiv og negativ art, er blant annet: Helse og sikkerhet på arbeidsplassene og i produkt- og konsumentstandarder Miljøvern Reguleringer av det indre marked Budsjettnedskjæringer ( i henhold til Maastricht-reglene etc.) Politisk koordinering som den irske rapporten fremhever er retten til helsetjenester blant målsettingene i prosjektet med sosial inkludering (Nice). Det bulgarske eksemplet viser hvordan helsereformer i samband med forberedelser til innlemmelse i EU tenderer mot å oppgradere helsearbeidere til internasjonalt nivå, mens liberalisering forringer de fattiges tilgang på helsetjenester. Det er en viss fare for at et stadig mer konkurranseintensivt indre marked vil presse medlemsstatene til lavere bevilgninger til helsevesenet som et ledd i reduksjonen av skattetrykket. Dette går parallelt med selektive standarder generelt i den europeiske integrasjonsprosessen, som fastsetter strikte standarder for produksjon og konsumentbeskyttelse inklusive helse og arbeidsmiljø, mens standarder for tilgang og overkommelige priser ignoreres eller til og med undergraves. Det finnes tegn som tyder på at helsepolitikk kan integreres ytterligere innen EU og at standarder for helsespørsmål som berører de fattige i denne sammenheng kan få større relevans. På den positive siden sammenlignet med andre deler av verden, må det kunne hevdes at tilgang på helsetjenester og profylaktiske tiltak er relativt likt fordelt i EU, både i de nye og gamle medlems-statene. Imidlertid er det stor variasjon i begge typer medlemsland, og det er et stort påtrykk fra innflytelsesrike interessegrupper for å undergrave universielle tilnærmingsmåter. Dette tar form av privatisering, budsjettnedskjæringer og markedstilpasning. Hovedspørsmålet er om en standardtilnærmingsmåte kan beskytte allmennne helsetjenester mot markedskreftene og om helsevesenet bedres i land hvor det står svakt. Som det imidlertid bemerkes i dokumentet fra Combat Poverty, er det også tegn på god praksis når det gjelder å fremme adgang til sosiale rettigheter inklusive brukerorienterte tjenester, støtte til utvikling og brukermakt, kvalitet, integrering av tjenester og goder, åpenhet, og medvirkning, kontroll Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

12 og inkludering. Daly (2002) viser til utviklingen av en kvalitetsstandard, på engelsk kalt Triple A. Utgangspunktet for denne standarden er at staten skal oppfylle så mange som mulig av kriteriene for sikkerhet og alminnelig tilgang. Triple A refererer til: Adekvans: den tilbudte minstestandarden bør være tilstrekkelig høy og størstedelen av befolkningen som er i behov for hjelp bør være dekket Akseptering: det bør være mindre komplekse regler som styrer adgangen til sosiale rettigheter, entydige og klare utvelgesesprosedyrer og full tilgang på tjenestene som ytes Adgang : at individer og husstander settes i stand til å kjøpe varer og tjenester bør prioriteres av politiske instanser Triple A -standarden har både en kvantitativ og en kvalitativ dimensjon. Den kan også brukes som målestokk når det gjelder å fastsette standarder. Daly (2002) henviser også til arbeidene til Pillinger (2001) der denne identifiserer de følgende faktorer som de beste når det gjelder kvaliteten på tjenester: Brukermedvirkningsmetoder der kvalitet knyttes til valgfrihet og brukernes selvstendighet og uavhengighet ivaretas Brukermakt og deltagelse i utforming og planlegging Forbedringer som innebærer meningsfulle og praktiske vurderingsmetoder der både brukerne og tjenesteyternes frontlinjepersonell er involvert Kvalitetsmål som er tilpasset lokale forhold Kvalitetsstandarder som er utviklet i fellesskap av brukere, administrasjon og utøvende tjenesteformidlere C. Noen spørsmål som oppstår Standardfastsettelse Bør det være en minstestandard når det gjelder ernæring i EU, og hvis så, hvordan kan den komme til anvendelse? Bør det være regler som gir alle rett til helsevern avhengig av det enkelte lands utviklingsnivå, eller bør slike regler være mer absolutte Videre er det spørsmål om eventuelle helsestandarder skal fastsettes i form av midler (adgang til mat, helsepleie og forebyggende helsearbeid, miljøkvalitet etc.) eller resultat(ernæring, dødsrater, forekomst av sykdom osv.) eller en blanding av disse Og skal eventuelle standarder være absolutte med en overgangsperiode ( som tilfellet er med produktsikring eller helseog sikkerhet i arbeidslivet) eller bør de stå i forhold til det eksisterende nivået i helsevesenet, økonomisk styrke og/eller budsjettbalanse etc. Standardanvendelse Bør EU støtte opp om helsestandarder det oppnås enighet om ved hjelp av OMC-er, for å styrke medlemsstatenes rolle i tjenesteytelsen, og gjennom endringer i EUs politiske og administrative instrumenter, slik som direktiver for det indre marked, strukturfondprogrammer, kriterier for budsjett og utgifter etc. Skal strukturfondprogrammer evt. inneholde krav om at helseutgiftene skal prioritere de fattiges adgang til helsevern (pleie og profylakse) av god kvalitet i tilfelle og så lenge dette er nødvendig for å bringe helsestandardene opp på avtalt EU-nivå Bør dette være en betingelse i alle programmer, ikke bare helseprogrammer (dette ville være noe tilsvarende de betingelser som mange bilaterale og multilaterale hjelpeprogrammer stiller til utviklingsland ) Hvordan kan vi unngå å senke standardene i de mest fremskredne landene hvis universielle standarder kommer til anvendelse. Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

13 5 Barn A. Bakgrunn Fattigdom som rammer barn er et flerdimensjonalt problem der utilstrekkelig inntekt er sentralt, men som også får mange utslag av ekskuderende karakter når det gjelder adgang til dagligdagse aktiviteter som utdannelse og lekemuligheter. Problemene kan forstørres gjennom samspill med andre sosiale ulikhetsfaktorer som rase, etnisitet, funksjonshemning og bostedsområde. Dette kapittelet bygger på arbeidsdokumenter fra Rundebordskonferansene i Ungarn og Katalonia Det felleseuropeiske seminaret i Vantaa. Se side 17 for nærmere opplysninger. Barnefattigdom har en grunnleggende innvirkning på den kommende generasjons livsmuligheter. Jo lenger et barn lever i fattigdom, dess større blir skadevirkningene senere i livet. Fattige barn har større sannsynlighet for å bli født undervektige, for å avslutte skolegang tidlig, for å begynne med tobakk og alkohol i tidlig alder. Jo lenger barn er fattige, dess større blir de langsiktige skadene og over tid blir den fattige familiens mulighet til å klare seg utslettet. (www.childrensrights.ie) Barnerettigheter og sosiale standarder med hensyn til barn har en lang historie. Helt tilbake til Folkeforbundets erklæring fra 1924 og FNs Menneskerettighetserklæring fra Menneskerettighetserklæringen av 1948 anerkjenner retten til utdannelse, hevder at barn har spesielle rettigheter med hensyn til pleie og omsorg og taler imot enhver form for diskriminering basert på at barnet fødes i eller utenfor ekteskap. I 1959 vedtok generalforsamlingen i EU den universielle Barnerettighetserklæringen. Den fastslår barnets rett til navn og statsborgerskap, at barn som lider av mentale, fysiske eller sosiale handicap har rett til spesiell omsorg, at barn har rett til å vokse opp under foreldrenes beskyttelse og ansvar og at de ikke skal skilles fra foreldrene bortsett fra under spesielle omstendigheter, at alle barn har rett til skolegang og lek, og at barn skal være de første til å få nødhjelp under alle omstendigheter og situasjoner. Retten til daghjem er lovregulert i Ungarn. I henhold til avsnitt 1 i paragraf 67 i grunnloven: Alle barn har rett til den omsorg og pleie fra familien, fra staten og fra samfunnet som er nødvendig for barnets kroppslige, åndelige og moralske utvikling. Barnekonvensjonen vedtatt av FNs generalforsamling 20.november 1989 var det første internasjonale dokumentet som spesifikt omhandler barn og som er bindende for samtlige 192 signatur-stater. Det består av 54 paragrafer, fordelt på tre seksjoner. Forordet understreker det fundamentale ansvar for familien, barns behov for spesialomsorg og beskyttelse både før og etter fødselen,viktigheten av de kulturelle verdier i samfunnet der barnet vokser opp og viktigheten av internasjonalt samarbeid for å gjøre barnas rettigheter til virkelighet. På generalforsamlingens spesielle sesjon for barnespørsmål i 2002 utarbeidet man dokumentet: En verden tilpasset barn. Millenniumsmålsettingene som skal oppnås innen 2015 er på dette området følgende: 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult 2. Alminnelig grunnskoleutdanning 3. Fremme likhet mellom kjønnene og jenters selvstendighet 4. Redusere spebarnsdødelighet 5. Forbedre helsen til mødre 6. Bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre sykdommer Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

14 Debattene på rundebordskonferansene tok for seg rettighetsbaserte standarder så vel som tjenestestandarder. Barnekonvensjonen sammen med diverse nasjonal lovgivning utgjør de rettighetsbaserte standarder. I Ungarn diskuterte man hovedsaklig standarder for tjenester ut fra det standpunkt at selv om barna er familienes hovedansvar, har også staten et ansvar for barnas oppvekst og oppdragelse. De ulike offentlige tjenestene er en måte samfunnet erkjenner dette på. Fra dette synspunkt blir derfor standarden på tjenestene viktig. I Spania og Ungarn er familienes sosiale trygghet 4 regulert ved lovgivning. I prinsippet er bedringen av forholdene barn oppfostres under fastsatt som en av statens viktigste oppgaver. Dette innebærer å fremskaffe de midler som gjør at barn kan oppfostres i hjemmene, noe som inkluderer barnetrygd og lignende. I tillegg fastsetter den ungarske loven om barnebeskyttelse 5 retten til barnehageplass. De ulike formene for fødsels- og pleiepermisjon og støtte til dette samt et system med forskjellige typer institusjoner som tilbyr barnepass på dagtid, er utformet for å hjelpe foreldre til å oppfostre sine barn. B. Noen tanker om sosiale minimumsstandarder for barneomsorg i EU De nasjonale handlingsplaner for inkludering (NAP Inclusion) bør innlemme forpliktelser og målsettinger med hensyn til å bekjempe barnefattigdom og sosial ekskludering. Dette må inneholde forpliktelser i tråd med FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til en adekvat levestandard og at statlige myndigheter har en forpliktelse til å sikre at alle barn får utviklet sine muligheter til det fulle. Sosiale standarder i forhold til barn og ungdom kunne eksempelvis inneholde følgende: 1. Forsikringer om at alle barn og unge har en adekvat minsteinntekt 2. Sørge for lik og kostnadsoverkommelig tilgang på barnepass 3. Legge til rette for tilsvarende adgang til helsetjenester for alle barn og unge uavhengig av (foreldrenes) inntekt 4. Sørge for anstendige boligforhold for alle barn og unge 5. Anerkjenne og trygge rettigheten til barn og unge med funksjonshemninger 6. I tråd med forskningsresultater og filosofien om livslang læring som begynner allerede ved fødselen, må det investeres i offentlige tjenester og skoler slik at fattigdommens onde sirkel kan brytes 7. Fremme og beskytte rettighetene til alle barn og unge som opplever fattigdom eller sosial ekskludering basert på rase og etnisitet. Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

15 6 Tilgang på nødvendige tjenester Denne avsluttende seksjonen er utarbeidet på grunnlag av Dokumenter fra konferansen i Flandern Fellesseminaret i Vantaa. Dokumentene finnes på Se side 17 for mer informasjon Noter: 1 OSE Paper I Issues for Social Standards and social rights 2 Comparative study of the control & promotion of quality in housing in Europe 3 Michelle Norris & Patrick Shiels, Irish Housing Unit (nå the Centre for Housing Research) 4 Lov nr. LXXXIV fra Lov nr. XXXI fra 1997 A. Utfordringer Regjeringer og offentlige myndigheter generelt må antas å ha en plikt til å korrigere og å kompensere for det frie markedets virkninger, spesielt når det dreier seg om nødvendige varer og tjenester som tilfredstiller fundamentale behov. Det er umulig å nå og å opprettholde en anstendig levestandard uten strøm og vann. I land med kaldt klima må oppvarming også regnes som grunnleggende. Vi er spesielt opptatt av kompensasjon for prosesser som følger av den europeiske integreringen. Å fastsette standarder på EU-nivå synes ved første blikk vanskelig siden det dreier seg om svært varierte typer tjenester og varer. Men mange av disse er allerede regulert på EU-nivå når det dreier seg om kvalitetskrav, konkurranselovgivning etc. For eksempel er kvaliteten på drikkevann nøye kontrollert, det samme er konkurransevilkårene for leverandører. Hovedproblemet er tilgang og overkommelige priser. B. Noen forslag Det flamske EAPN-nettverket har lagt frem en del forslag i forbindelse med prosjektet Energi og fattigdom: 1. Alle har rett til å disponere over livsnødvendige energikilder og andre tjenester og varer. Alle familier har behov for en garantert minimumsleveranse av strøm. Strømmengden må bestemmes ut fra det vanlige bruksnivået i vedkommende land. Bruker husstanden mer enn den gratis minimumssatsen, må det betales etter økende satser for overforbruket. ( I Flandern er f.eks. den nåværende minstestandarden kun på 6 amperes for de som skylder penger til strømleverandøren, den burde økes til 12 for å gi brukeren et anstendig liv ) 2. Minsteleveranse må garanteres ubetinget. Betaling av utestående fordringer må ordnes uavhengig av minsteleveransegarantien 3. Liberaliseringen av markedet for elektrisitet, gass og vann må skje på en slik måte at myndighetene har reell kontroll med tjenesteleverandørene. Styresmaktene må garantere at minimumskvotene virkelig blir levert. 4. Forsyningsbedriftene må være tilgjengelige for kundene på flere måter, både gjennom mulighet til personlig kontakt i lokale kontorer og at de holder til i rimelig nærhet til markedet de forsyner 5. Før forsyningen av vann, gass eller elektrisitet stanses, må leverandøren evt. i samarbeid med offentlige tjenestemenn, oppsøke hustanden for å forsikre seg om at fattigdom ikke er årsaken til manglende betaling 6. Elektrisitet, gass og vann er ikke luksusartikler og bør derfor ikke belemres med avgifter på nivå med de som ilegges luksusvarer C. Noen spørsmål som oppstår på EU-nivå I hvilken grad kan enighet om retten til visse standarder for nødvendige offentlige tjenester bli satt som betingelse for deltagelse i det indre marked Bør de være absolutte eller ses i forhold til rikdommen og/eller den tradisjonelle standarden og behovet i det enkelte land? I det siste tilfellet, hvordan skal dette måles Bør slike standarder fastsettes gjennom lovverket eller ved hjelp av OMC eller gjennom andre mekanismer Er det mulig å knytte strukturfondmidler til sikringen av adgang til livsnødvendige varer og tjenester Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

16 7 Informasjon og publikasjoner fra prosjektet A. Prosjektet: Introduksjon til prosjektet, nyheter og informasjon: B. Europeiske forskningspapirer fra Observatoire social européen 1. Issues for Social Standards and social rights 2. Guaranteed Minimum Income schemes in the EU C. Nasjonale og regionale presentasjoner, dokumenter og rapporter Bulgaria Rundebordskonferansen debatterte minimumsinntekt og underernæring. Internasjonal taler var Markus Seppelin fra det finske Sosialdepartementet. Rapport Report from Seminar Dokumenter på bulgarsk Presenting the Project in Bulgarian Sozialni standartiltomev Healthcare in Bulgarian Inequalities for the underweight in Bulgarian Presentation2 in Bulgarian Finland Temaene var sosiale minimumsstandarder og garantert adgang til helsetjenester. Internasjonal taler var Ramon Pena Casas fra OSE. Rapport Roundtable report Dokumenter på engelsk Minimum social standards RPC 1 Minimum social standards - RPC 2 Dokumenter på finsk Minimi standardi raportti EP Sosiaaliset oikeudet I EK Flandern Den regionale konferansen diskuterte minsteinntekt og privatisering av offentlige tjenester. Internasjonal taler var Dhoumir Minev, Perspektiva, Bulgaria: Rapport Working Paper Ungarn Her fokuserte man på barnevern og omsorg, samt minsteinntekt.international taler var fra Katalonia. Rapport på engelsk D. Dokumenter fra fellesseminaret I Vantaa Hovedrapport: dette er Seminar report som gjenspeiler debattene på møtet Report on Children Report on Income Dokument på ungarsk MSzocialis standardok [1] Working Paper 1 Irland 22. mars i Dublin ble søkelyset satt på boligspørsmålet, helse og minsteinntekt.gjestetaler var Siri Sandbu fra Husbanken. Rapport Final report fra seminaret Presentasjoner Housing, Siri Sandbu Husbanken, Norge Project overview, Robin Hanan, EAPN Irland Minimum Income, Jim Walsh, Combat Poverty Health, Fidelma Joyce, Combat Poverty Agency Housing, Lilian Buchanan, Threshold Papers på engelsk Housing (ved Threshold) Health (ved Combat Poverty) Norge Den nasjonale konferansen diskuterte minsteinntekt og boligspørsmålet. Internasjonal taler var Bob Jordan, Threshold, Ireland. Rapport Roundtable report Dokumenter på norsk Arbeidsdokument Working paper 2 (OSE) Katalonia Denne konferansen gikk i dybden på spørsmålet om sosiale standarder når det gjelder det offentliges rolle i barneoppfostring. Den utenlandske representanten var fra Ungarn. Rapport på engelsk Children's services in Catalonia Presentasjoner i arbeidsgruppene: Det var tre tankeverksteder som dekket fem temaer. Minsteinntekt: Presentation ved Robin Hanan, EAPN Irland Tjenester: Presentation ved Ludo Horemans, EAPN Flandern Helse: Presentation ved Fidelma Joyce, Combat Poverty Agency Barn: Presentation ved Marta Korintus, Institutt for familie- og sosialpolitikk Bolig: Presentation ved Bob Jordan, Threshold & Presentation ved Liz Gosme, FESNTSA Dokumenter utarbeidet som debattgrunnlag:. Context Minimum Income Utilities Health Accommodation Children Sosiale minimumsstandarder i EU oppsummering sommeren

17 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only. This page will not be added after purchasing Win2PDF.

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

En avgjørende innsats for å avskaffe fattigdom

En avgjørende innsats for å avskaffe fattigdom En avgjørende innsats for å avskaffe fattigdom På vei mot et EU-initiativ for sosiale minimumsstandarder Rapport fra et transnasjonalt prosjekt Forbehold: Meninger som kommer til uttrykk i dette dokumentet

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Regler for god forvaltning

Regler for god forvaltning Regler for god forvaltning 1 Innledning Vi bruker reglene våre for god forvaltning som en minstestandard i vårt forsøk på å oppnå målsetningen om å kontinuerlig forbedre produksjonsmiljøet og arbeidsvilkårene

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Society at a Glance: OECD Social Indicators 2005 Edition. Et blikk på samfunnet: OECDs sosiale indikatorer 2005-utgave

Society at a Glance: OECD Social Indicators 2005 Edition. Et blikk på samfunnet: OECDs sosiale indikatorer 2005-utgave Society at a Glance: OECD Social Indicators 2005 Edition Summary in Norwegian Et blikk på samfunnet: OECDs sosiale indikatorer 2005-utgave Sammendrag på (norsk) Ved sammenligninger mellom utviklingsnivået

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter. ILO konvensjon nr 138, om minstealder for adgang til sysselsetting

FNs konvensjon om barnets rettigheter. ILO konvensjon nr 138, om minstealder for adgang til sysselsetting FNs konvensjon om barnets rettigheter Sammendrag: FNs konvensjon for barnets rettigheter, populært kalt barnekonvensjonen, er den konvensjonen som er ratifisert av flest land. Det er kun Somalia og USA

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene I slutten av 1999 startet European Agency et stort prosjekt for å kartlegge prosessen ved overgangen fra skole til arbeidsliv

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Christian Poppe SIFO

Christian Poppe SIFO Christian Poppe SIFO Økonomiske karrierer og miserer - utspiller seg i sosiale kontekster Økonomiske problemer er underlagt institusjonelle føringer Økonomiske problemer varierer følgelig med: Spesifikke

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Ekstern vurdering av områdebasert politikk for barn

Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Ekstern vurdering av områdebasert politikk for barn 010 Kort rapport Den eksterne vurderingen, en såkalt Peer Review, ble avholdt i Oslo 13. 14. november 2012. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) var vertskap for vurderingsmøtet. I tillegg til

Detaljer

Nr. 58/446 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 317/2010. av 16. april 2010

Nr. 58/446 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 317/2010. av 16. april 2010 Nr. 58/446 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 317/2010 2015/EØS/58/55 av 16. april 2010 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2011 om

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1157/2010. av 9. desember 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1157/2010. av 9. desember 2010 xx.1.2011 22.10.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 64/347 xx/347 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1157/2010 2015/EØS/64/20 av 9. desember 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING

UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING Drevet av UNITE-IT GENERELL OVERSIKT Nettverket Unite-IT har feiret sitt andre prosjektår, men bare det første året med full virksomhet, og har fortsatt å ekspandere,

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Den internasjonale arbeidskonferansen

Den internasjonale arbeidskonferansen Den internasjonale arbeidskonferansen KONVENSJON 189 KONVENSJON OM ANSTENDIG ARBEID FOR ARBEIDSTAKERE I PRIVATE HJEM, VEDTATT AV KONFERANSEN PÅ DENS 100. SESJON, GENÈVE, 16. JUNI 2011 1 Konvensjon 189

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer