En bauta i norsk geologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En bauta i norsk geologi"

Transkript

1 En bauta i norsk geologi Foto: Jan Mangerud Bjørn G. Andersen ved bysten av professor Olaf Holtedahl i vestibylen ved Institutt for geofag på Blindern. Det var Holtedahl som tidlig på 1950-tallet satte Andersen på en forskerkarriere. 36 GEO Oktober 2011

2 Det vitenskapelige gjennombruddet kom allerede i 1954, i en alder av 30 år, men han har holdt stand langt forbi oppnådd pensjonsalder og var nylig medforfatter på tre artikler i prestisjetunge Science og Nature. Tekst: Jan Mangerud, professor emeritus, Universitetet i Bergen Han har rukket å bli 87 år gammel. Like fullt har han en imponerende rekke med vitenskapelige publikasjoner å vise til i senere år. Mange yngre forskere ville nok vært mektig stolte om de hadde prestert på det nivået som professor emeritus Bjørn G. Andersen fortsatt gjør. De tre artiklene i Nature og Science bygger på materiale fra lang tids forskning på New Zealand i et prosjekt ledet av den amerikanske professor George Denton, forteller Bjørn da jeg besøker ham hjemme i Asker utenfor Oslo. I flere måneder hvert eneste år har jeg sittet over flyfoto og kartlagt morener og andre glasiale elementer. I tillegg har jeg fram til 2008 vært på feltarbeid i ni sesonger der nede. I de to artiklene i Nature i 2010 viser forsk erne at breene på New Zealand gikk fram i det som hos oss var den milde allerødperioden ( til år siden), mens de trakk seg tilbake i vår kalde yngre dryas ( til år siden). Konklusjonene er trukket med basis i flere hundre dateringer, så kronologien er eksepsjonelt god. Her er Bjørn nær sin ungdoms kjærlighet : Både under hovedfag og doktorgradsarbeidet arbeidet han med morener avsatt i yngre dryas. På New Zealand har vi slått fast at breenes framrykking og tilbaketrekking var i motsatt fase av her i nord. Altså, mens breene hos oss vokste i yngre dryas, og bl.a. avsatte Raet rundt Oslofjorden, så trakk de seg tilbake på den sørlige halvkule. Derved har vi endelig løst et problem som har vært diskutert gjennom flere årtier. Bjørn forteller videre at flere store artikler fra dette prosjektet er på vei. Dertil vil New Zealands geologiske undersøkelse (GNS Science) utgi en serie karter med alle observasjonene hans. To etterlengtede bøker Men Bjørn har rukket mye mer siden han ble 70 år og offisiell pensjonist. Og det til tross for at Norges Forskningsråd av prinsipielle grunner ikke vil bevilge penger til forskning når denne statusen oppnås. I stedet har han nytt godt av amerikanske forskningspenger i samarbeidet med George Denton. I 1990-årene arbeidet Bjørn i det sørlige Chile, og han ser med ubetinget glede tilbake på et fantastisk område med fjorder og innsjøer som i Norge. Også her gjorde Bjørn kartleggingen ved hjelp av flyfoto fra sin base her hjemme. Åtte år med feltarbeid om sommeren på den sørlige halvkule tok det å fullføre arbeidet. Under siste istid nådde breene i Chile bare så vidt ut til kysten. Derfor ligger det en serie med morener på land. De eldste stammer fra siste istids maksimum for ca år siden. Breene hadde til dels rykket fram over brede skogsområder. Derfor kunne morenene dateres med tømmerstokker som isen hadde tatt med seg på sin vandring vestover. Den samme forskergruppen som jobbet i Chile gjorde også feltarbeid innerst i Scoresbysund på Grønland i En rik amerikaner med egen båt betalte, og Bjørn fikk fly med helikopter til morener på de mest utilgjengelig steder, foruten å få fantas tiske sightseeingturer over Innlandsisen. Igjen var formålet å feltsikre flyfototolkninger, samt ta prøver for datering. To bøker har den aktive forskeren også gitt ut siden han ble pensjonist. I 1994 kom en internasjonal lærebok, The Ice Age World, med den amerikanske professoren Harold Borns som medforfatter. Så i 2000 ga han ut Istider i Norge, en populærbok om istidene og kvartære avsetninger. Begge bøkene er rikt illustrert, bl.a. med Bjørns håndtegnede og meget illustrative karter. Den siste var meget velkommen i det norske fagmiljøet. Det er jo ikke mye litteratur tilgjengelig for interesserte amatører eller nye studenter for den del. Selv om han gjennom de siste 20 årene har lagt ned det vi må kunne kalle et fullt livsverk, så har Bjørn likevel gjort det meste av forsk ningen sin før han ble pensjonist. Karrieren startet, slik som for mange andre geologer, med interesse for friluftsliv. Ungdommelig nysgjerrighet Friluftsinteressen arvet han fra foreldrene. Faren var gartner og hadde derfor bil, noe som var sjelden på den tiden. Med denne dro de på skiturer om vinteren og fisketurer om sommeren. Da jeg var ung likte jeg å gå lange skiturer i fjellene innenfor Stavanger. Jeg krysset da flere ganger Trollgaren, denne forunderlige morenen som passer så godt til sitt navn. Jeg lurte på hvordan den var blitt til, og den lokale bonden mente at det virkelig var troll som hadde satt opp det buktende gjerdet av svære steinblokker, langt over tregrensen. Bjørn glemte ikke Trollgaren, og tenkte at han en gang måtte finne ut hvordan den var dannet. Eksamen artium ble avlagt i Deretter bar det nesten direkte til studier ved på Universitetet. Ja, en kunne si Universitetet den gangen, for da var det bare ett i Norge, i Oslo. Planen var å bli lektor i skolen, og han tok derfor Gymnastikkhøyskolen i tillegg til matematikk, kjemi og fysisk geografi. Under hovedoppgaven Om isens tilbaketrekking i området mellom Lysefjorden og Jøsen fjorden i Ryfylke, under veiledning av professor GEO Oktober

3 Bjørn har lagt ut en del av sine arbeidskarter fra New Zealand på sitt arbeidsrom hjemme i Asker. Her viser han frem hesteskoen av morener rundt en innsjø. Werner Werenskiold, fant han blant annet ut at Trollgaren var en endemorene, og at den var dannet tidlig i holosen, antagelig for omtrent år siden. Slik fikk han tilfredsstilt sin ungdoms nysgjerrighet. Han tok embets eksamen i 1951 og fikk 1,0 på hovedoppgaven. Det var den beste karakteren som kunne gis en karakter han for øvrig også fikk i skriftlig til eksamen matematikk, noe som bare ytterst få oppnådde. Fanget opp av Holtedahl Den nyuteksaminerte lektoren gikk med sine eksamenspapirer til skolekontoret i Oslo for å undersøke mulighetene for jobb. Der fikk han beskjed om at med slike karakterer burde han heller forsøke forskerveien. Da hadde jeg allerede snakket med professor Olaf Holtedahl som på den tiden arbeidet med bøkene om Norges geologi, forteller Bjørn. Holtedahl trengte hjelp til kvartærgeologien og tilbød Bjørn jobb som vitenskapelig assistent. Dette var en stipendiatstilling med betydelig arbeidsplikt i tillegg til egen forsk ning. Holtedahl lovte også å skaffe han et stipend til USA. Bjørn slo derfor til og la bort sine skoleplaner. Glacial map of Norway (O. Holtedahl and B. G. Andersen 1960, vedlegg til (Holtedahl, 1960)) var et resultat av dette engasjementet. Bjørns første artikkel (Andersen, 1954) er et fascinerende arbeid, gammeldags fortellende og banebrytende på samme tid. Den var skrevet på norsk, og noen år før C-14 dateringer ble tilgjengelige, et u-unnværlig hjelpemiddel i dag. Likevel er dette en av de mest grunnleggende artikler i norsk glasialgeologi. Han rekonstruerte yngre dryas-breen i Lysefjorden tredimensjonalt og sammenlignet den med dagens breer på Grønland. Videre brukte han de høyeste sidemorenene til å bestemme likevektslinjen på paleo-breene og fant senkningen av likevektslinjen i forhold til dagens breer. Derved kunne han estimere senkningen av sommertemperaturen, og han fant at dette stemte godt med hva botanikeren Knut Fægri hadde funnet ut om yngre dryas på Jæren. Metodene og tenkemåtene han innførte i denne artikkelen er fremdeles fundamentale i mange arbeider, men jeg tror ikke at internettgenerasjonen vet hvor de har metodene fra, og jeg er nesten sikker på at mange som bruker dem ikke har lest Bjørns artikkel fra Jo da, vi gjør dette mer sofistikert i dag, men hele tenkningen ligger i Bjørns artikkel, og den har gått i arv gjennom undervisningen i alle år. Oppdaget Ritlandkrateret Under feltarbeidet til hovedoppgaven i Rogaland oppdaget jeg et hittil ukjent område med bergarter fra kambro-silur som lå mye lavere enn grunnfjellet omkring, forteller Bjørn. Foto: Jan Mangerud Han samlet en masse fossiler og ga disse til Paleontologisk Museum på Tøyen. Det førte blant annet til at professor Gunnar Henningsmoen fant en ny trilobittart som ble oppkalt etter Bjørn (Ptychparia anderseni). Bjørn antok at feltet var avgrenset av normal forkastninger, men de senere års forsk ning viser at vi har å gjøre med et meteorittkrater (se GEO 05/2011, side 70; se også geofunn.no), og det han kalte konglomerat er en breksje. Men det var altså han som først fant og identifiserte innfyllingen i krateret. Studieopphold ved Yale Holtedahl holdt sitt løfte om amerika stipend, og fra 1954 til1956 var Bjørn Research Fellow ved Yale, og stipendet var så stort at han fikk med både kona Astrid og sønnen. Dette var en stor opplevelse, både faglig og menneskelig, sier Bjørn i ettertid. Yale er ikke bare et berømt universitet, men på den tiden var Richard Foster Flint professor der. Han var en av tidens fremste kvartær geologer, og hans lærebøker var helt ene rådende i mange tiår. Bjørn fulgte undervisningen, og Flint var åpenbart svært fornøyd med sin norske gjest og ga ham meget god behandling. Flint var ellers kjent som en tøff lærer som stilte store krav til studentene sine, og han var slettes ikke bare populær, minnes Bjørn. Den første sommeren fikk den unge geologen reise rundt til feltpartier i hele USA, og neste sommer ledet han sitt eget feltparti for US Geological Survey (USGS) i Talkeetnafjellene i Alaska. Disse to årene ga Bjørn en oversikt over kvartærgeologien i Nord- Amerika og dertil perspektiver på globale problemstillinger. Det er viktig og spennende å finne den geologiske historie for vårt eget land, men geologien har jo ingen lande grenser. Ikke minst har paleoklimatolkninger gjort kvartærgeologien til en global vitenskap. Jeg fikk også en rekke gode faglige kontakter som ble svært nyttige senere i karrieren. Mer arbeid i Norge Etter hovedoppgaven forsvarte Bjørn doktor graden i 1960 på kvartærgeologien på Sørlandet. Senere studerte han Troms og Nordland. Alle disse arbeidene er svære regionale kartlegginger og tolkninger av morener, isavsmeltingen og strandforskyvningen. Vi snakker her om regionale monografier som vil bli stående som monu menter 38 GEO Oktober 2011

4 Foto: Privat Bjørn (innringet) ved den to km lange og opptil 5-7 meter høye morenegjerdet Trollgaren nord for Lysefjorden i Ryfylkeheiene. Det var dette merkelige naturfenomenet som inspirerte ham til å studere geologi. i utforskningen av slutten på siste istid i Norge, og de er fortsatt startgrunnlaget for alle som vil gjøre videre undersøkelser i disse områdene. C-14-dateringer, som ble tilgjengelige på 1960-tallet, fikk større og større betydning i tolkningene, erindrer han, og refererer også til at han i en periode satt i styret for C-14 laboratoriet. Ra-morenene rundt Oslofjorden hadde vært kjent i 100 år, men fortsettelsen rundt resten av landet var ukjent. Bjørn kartla morenen over sørlandsheiene, i Rogaland, Nordland og Troms. Korrelasjonene ble jo mye sikrere med C-14 metoden. Han oppdaget også en rekke andre morener, eldre og yngre enn Raet, og fikk bestemt alderen på dem. I fjellene i Nordland og Troms arbeidet han gjerne hele natta i midtnattsola, for da var det mindre mygg enn om dagen. Særlig i Nordlandsfjellene gikk han mye alene og lå i telt. Bjørn minnes feltarbeidet i disse fjellene med stor glede. En sommer i Troms leide han en fiskebåt for å nå alle øyene. Det var også en flott sommer, husrom og mat om bord, lange turer om dagen. Det siste store arbeidet den pasjonerte feltgeologen gjorde i Norge var om Jæren i Her var det jo en annen geologi med sedimenter fra tidligere deler av siste istid. Sammen med to studenter viste han at den øverste morenen som dekket det meste av Jæren var avsatt av en isbevegelse fra inn landet ut mot kysten, og at lagene fra Sandnes interstadial (ca år siden) lå under denne. Bjørn har også gjort arbeider i Øster dalen, Romerike, Karmøy og flere andre steder, foruten at han har skrevet syntesearbeider om Norges kvartær og om forskjellige andre temaer. Hans bok Istider i Norge i 2000 ble således en flott avslutning på arbeidene i Norge. Fem ganger i Antarktis Mens jeg var på Yale fikk jeg tilbud om jobb på USGS, men jeg ville tilbake til Norge. Tilbud om arbeid i Antarktis avslo han derimot ikke, og både i 1961 og 1962 var han der med USGS og arbeidet i Thielfjellene. En periode mens han ventet på McMurdobasen fikk han muligheten til å følge et amerikansk fly til Sydpolen. Ei uke før hadde glasiologen Olav Liestøl fått samme tur og ble derved første nordmann på Sydpolen etter Amundsen. Bjørn ble andremann. På den amerikanske stasjonen fant han et par ski bortgjemt i et kott. Til amerikanernes forskrekkelse gikk han på ski rundt omkring polen, og han hevder å være første nordmann på ski over Amundsens nedsnødde telt. Også i Antarktis satte Bjørn navn etter seg. Amerikanerne kalte nemlig opp et fjellparti, Andersen Escarpment, i Thielfjellkjeden etter han. Bjørn var tilbake i Antarktis ytterligere tre ganger (1979, 1980 og 1985), og dette ble starten på det langvarige samarbeidet med Denton. Nå var det særlig siste istids maksimumsgrense de var ute etter. De ble flydd med helikopter og sluppet ned på fjelltopper. De lette etter spor av glasiasjon, skuringsstriper, flyttblokker og morener. Arbeidet var langt fra ufarlig, og en dag gikk det nesten helt galt. Vi brukte militære helikoptre, og GEO Oktober

5 co-piloten var alltid en som var på opp læring. En gang feilberegnet han vinden da de skulle lande på en smal fjellkam. Med sterk vind bakfra smalt skiene inn på fjellkammen. Helikoptret ble kastet utover på lesiden hvor de falt sidelengs m ned mot breen. Jeg var sikker på at dette var slutten på livet, men heldigvis fikk førstepiloten tatt over og greide i siste liten å rette opp helikoptret. Utenfor Byrdbreen kunne de datere morener til siste istids maksimum nær havet. I nedre deler av Byrdbreen lå tilsvarende sidemorener m over breen, men oppover nærmet de seg mer og mer breen. Breen hadde altså ikke vært særlig tykkere i de øvre deler, men svellet utover i de nedre deler. For sitt vitenskapelige arbeid i Antarktis ble Bjørn i 1985 tildelt Antarktismedaljen som ble overrakt i Den amerikanske ambassade i Oslo. En mulig spion Under den kalde krigen var vi redd det skulle gå med Norge som med Tsjekkoslovakia og Ungarn. Sovjet var jo vår nabo i nord, og de hadde allerede spist en betydelig bit av Finland og lagt under seg flere andre østeuropeiske land. På grunn av sitt gode, faglige rykte fikk også Bjørn spille en rolle. NATO med USA i spissen ville finne reserve flyplasser i Nord-Norge i tilfelle et angrep fra øst. De mente nok at jeg var kvalifisert til oppgaven som gikk ut på å finne og bedømme hva flate områder bestod av. Sammen med amerikanske kvartærgeologer fant vi sandurer og isrand-deltaer på flyfoto. Deretter var vi selvfølgelig ute i felt. Det endte opp med en rapport som det heldigvis aldri ble bruk for. Bjørn har vært norsk representant i flere internasjonale prosjekter. I det store CLIMAPprosjektet skrev han syntesene om Europa og Grønland i boken The Last Great Ice Sheets. Han reiste rundt i mange land med kartruller under armene, hvorpå kolleger tegnet inn de siste resultatene. Men i Øst-Tyskland ble det problematisk. Kartene ble studert forlengs og baklengs, og jeg ble forhørt både lenge og vel. Det var nok mine gode tyskkunnskaper som reddet meg fra spionmistanken, smiler han. Typisk feltgeolog Den meritterte professoren har mange store arbeider bak seg. Derfor har han vanskeligheter med å trekke frem ett enkelt som det fremste av mange bidrag til kvartærgeologien. Men etter litt nøling kommer et forslag. Jeg var den første som brukte stereoskopiske flyfoto i glasialgeologiske studier, i alle fall her i landet, fremholder han. Allerede under hovedfagsarbeidet fikk han kontakt med forsvaret og tilgang til deres flyfoto. Både da og senere satt han i lange tider i det store arkivet og studerte flyfoto med stereoskop. Mange av de morenene han har oppdaget fant han nettopp på denne måten. Det aller meste av forskningen min, enten det er i Norge, Antarktis, Chile eller New Zealand, baserer seg på grundige flyfoto studier, overføring av tolkningene til kart, og så feltarbeid og prøveinnsamling. Bjørn med polarforskerskjegg i Antarktis i Den andre grunnsteinen i hans forskning, i tillegg til flyfotostudier, er felt arbeid. God fysisk bakgrunn fra ungdommen, gymnastikk skolen, og en aldri vikende glede av å gå i fjellet, gjorde at han kunne dekke svære områder til fots. På amerikanske ekspedisjoner i Antarktis ble han sendt på de hardeste turene. Vi har å gjøre med en typisk feltgeolog. Når jeg ser på hans arbeider i Norge og rundt i verden vil jeg være meget overrasket om ikke Bjørn er den geologen som gjennom tidene har oppdaget og kartlagt flest morener. Et globalt perspektiv Mange studenter ble smittet av nysgjerrigheten og entusiasmen for kvartærgeologi på Bjørns forelesninger. Yndlingstemaet var hvordan breene hadde oppført seg i Norge under istidene. Han var dosent (det heter nå professor) på Foto: Privat Institutt for Geologi ved Universitetet i Oslo i 14 år fra 1956, deretter professor i Bergen i 10 år før han vendte tilbake til Oslo for de siste 9 år. I Oslo har han forøvrig fortsatt plass i et emeritus-kontor. Ved begge universiteter var han også i perioder instituttstyrer. Til sammen blir dette mer enn 30 årskull med studenter som har lært sin glasialgeologi av Bjørn. Han har alltid inspirert yngre forskere. Selv hadde jeg gleden av å arbeide nært med Bjørn under tiden i Bergen, og senere i ledelsen av store samarbeidsprosjekter i Norge, som også inngikk i internasjonale prosjekter. Disse var han ivrig på å få i gang, og han brukte sine nære kontakter med forskere i andre land til å involvere norske geologer. Nordisk samarbeid lå hans hjerte spesielt nær. Bjørn er fremdeles engasjert i kvartærgeologiske problemstillinger, og i sommer var han på kongressen til International Union of Quaternary Research (INQUA) i Sveits. Der dekket kartene hans fra New Zealand en hel vegg i poster-salen. Men feltarbeid har han gitt seg med påstår han. Ryggen har skranglet litt det siste året. Men han har hatt en rik sommer og høst. Nye metoder (10Be eksponeringsdateringer) har muliggjort det han drømte om for 30 år siden, nemlig å datere morenene direkte. To forskergrupper har gått i gang med å samle prøver for å datere morenene han beskrev i artikkelen fra Den ene ledes av hans venn George Denton, og den andre av hans venner John Inge Svendsen og meg her i Bergen. Han ser nå fram til mer presise dateringer av en rekke morener han kartla i sin ungdom. En av disse er Vassryggen, eller Esmarkmorenen som vi helst kaller den, etter Norges første professor i geologi, Jens Esmark ( ). Han gjorde en av de største oppdagelsene som noen gang er gjort av norske geologer (du finner morenen på geofunn.no). Nestoren Bjørn G. Andersen kan se tilbake på en omfattende geologisk karriere. Han har forsket på istider på den nordlige så vel som den sørlige halvkule. Som få andre har han hatt et globalt perspektiv på geologien. Utgangspunktet var en buktende steinrygg i Ryfylkeheiene som han krysset på ski i sin ungdom. Referanser: Andersen, B. G. (1954). Randmorener i Sørvest-Norge. Norsk Geografisk Tidsskrift 14, Holtedahl, O. (1960). Geology of Norway. Norges geologiske undersøkelse 208, GEO Oktober 2011

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant

og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant En fjelltur og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant fra Hardangerfjorden. Det gikk fortere enn det nesten er mulig å

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

NORGE KAPITTEL 15 1 TANKEKART. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1

NORGE KAPITTEL 15 1 TANKEKART. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1 KAPITTEL 15 NORGE 1 TANKEKART Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1 2 HVA BETYR ORDENE? Langstrakt Arktis Antarktis Midnattssol Værmelding Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

David Klass har skrevet flere filmmanus og populære ungdomsromaner. Som barn konkurrerte han i flere sjakkturneringer. Som 19-åring sluttet han å

David Klass har skrevet flere filmmanus og populære ungdomsromaner. Som barn konkurrerte han i flere sjakkturneringer. Som 19-åring sluttet han å Om forfatteren: David Klass har skrevet flere filmmanus og populære ungdomsromaner. Som barn konkurrerte han i flere sjakkturneringer. Som 19-åring sluttet han å spille, men begynte igjen da barna hans

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner

I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner Fleksitid kl.0845-0930 og 1430-1530 I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner Det gjennomføres forskjellige kurs Mye av GUN-undervisningen legges her -Eksempel fra 9.trinn,

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

Frøydis Hertzberg Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Frøydis Hertzberg Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Frøydis Hertzberg Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Uniforum 20. januar 2011: Jubileumsambassadørar for UiO Toget sniglar seg over åsar og forbi storgardar på Hadeland.

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

EN BESTEFAR Å VÆRE STOLT AV. Vilhelm Bjerknes

EN BESTEFAR Å VÆRE STOLT AV. Vilhelm Bjerknes EN BESTEFAR Å VÆRE STOLT AV Vilhelm Bjerknes 1862-1951 Norsk geofysisk forening 100 år. Gratulerer! Her er stifterne. Avistegning, «Bjerknes spår men Gud rår», var teksten til tegningen. Bestefars far

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

INNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER

INNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER LES Diamant INNHOLD DIALOG/SAMTALE.. 7 BOK... 29 FAKTA... 47 RELIGION/LIVSSYN.. 65 HISTORIE.. 95 SANG/DIKT 109 AVIS... 117 BREV... 129 RAPPORT.. 135 REFERAT.. 139 REKLAME.. 141 JOBB/CV. 143 KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER

Detaljer

LEIRELVAPOSTEN AUGUST 2013

LEIRELVAPOSTEN AUGUST 2013 LEIRELVAPOSTEN AUGUST 2013 VELKOMMEN TIL ET NYTT OG SPENNENDE BARNEHAGEÅR. Nå er august måneden snart over og det er på tide å evaluere måneden. Denne måneden har vi hatt fokus på oppstarten til mange

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE MAI 2011 Hei alle sammen! Så er mai måned også forbi og sommeren er ikke langt borte. I mai måned har vi holdt på med 17.mai aktiviteter og hatt fokus på fargene rødt, hvitt

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?

Detaljer

!!! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016.!

!!! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016.! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016. Jeg studerer samfunn, språk og kultur ved Høyskolen i Østfold avd. Halden og har nettopp kommet hjem fra et utvekslingssemester

Detaljer

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. «Hallo!» Nathalie kommer i mot oss når vi kommer på jobb. Khalid springer i mot oss med åpne armer og gir oss en klem. Ikke rart vi gleder oss til å komme på jobb! PEKEBØKER

Detaljer

Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer

Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske er noe som utrolig mange driver med her opp i vakre Finnmark. Hovedmassen av isfiskere her i nord er nok familier som

Detaljer

Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver

Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell

Detaljer

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Norsk Polarforskning en kort kommentar Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG! Prosesshefte KONSEPT DESIGN PRESENTASJON REFERANSER JANUAR BILDER IDEMYLDRING MAPPING ANALYSER KONSEPT REFERANSER OVERORDNET DESIGN ANALYSER INDESIGN DOK FOR REFERANSER/KART/BILDER SKISSER DIAGRAMMER BILDER

Detaljer

Ridder med lagånd. Hvor kommer din motivasjon fra?

Ridder med lagånd. Hvor kommer din motivasjon fra? Ridder med lagånd Overlege og professor dr.med. Svein Friis er utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden for sitt virke innen forskning og undervisning i psykiatrifaget gjennom mer enn 40

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Mannen som ikke var en morder

Mannen som ikke var en morder Hjorth/Rosenfeldt Mannen som ikke var en morder Oversatt av Håvard Syvertsen 1 Mannen var ikke noen morder. Han holdt fast ved det mens han slepte den døde gutten nedover skrenten: Jeg er ikke noen morder.

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Endringer i skrankearbeid og formidling - om et lite folkebiblioteks forventninger til og erfaringer med bruk av ipad i biblioteket

Endringer i skrankearbeid og formidling - om et lite folkebiblioteks forventninger til og erfaringer med bruk av ipad i biblioteket Endringer i skrankearbeid og formidling - om et lite folkebiblioteks forventninger til og erfaringer med bruk av ipad i biblioteket Etter å ha hørt Frid Feyling fra Asker bibliotek fortelle om ipad som

Detaljer

FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal

FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Vokste opp uten bøker

Vokste opp uten bøker http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article237690-9991.html Vokste opp uten bøker Hashem Jafari hadde knapt nok sett en bok da han flyktet fra Afghanistan som 14-åring for å unnslippe Taliban.

Detaljer

RUNDT I NORGE. Magnus Nilsen. Tre måneder i kajakk

RUNDT I NORGE. Magnus Nilsen. Tre måneder i kajakk Tre måneder i kajakk Våren 2012 skulle en drøm bli virkelighet. Målet var å padle norskekysten fra Lindesnes tilbake til Nordkapp, der vi bor til daglig. Det ble tre måneder fullpakket med gode (og noen

Detaljer

Landsleir for Norges speiderforbund i Stavanger juli 2013.

Landsleir for Norges speiderforbund i Stavanger juli 2013. Landsleir for Norges speiderforbund i Stavanger 6. 13. juli 2013. Motto: «Ganske imponerende» «Ganske imponerende»: Nå skal vi sette fokus på det vi speidere kan som er bra, og det vi er ekstra gode til.

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer