En bauta i norsk geologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En bauta i norsk geologi"

Transkript

1 En bauta i norsk geologi Foto: Jan Mangerud Bjørn G. Andersen ved bysten av professor Olaf Holtedahl i vestibylen ved Institutt for geofag på Blindern. Det var Holtedahl som tidlig på 1950-tallet satte Andersen på en forskerkarriere. 36 GEO Oktober 2011

2 Det vitenskapelige gjennombruddet kom allerede i 1954, i en alder av 30 år, men han har holdt stand langt forbi oppnådd pensjonsalder og var nylig medforfatter på tre artikler i prestisjetunge Science og Nature. Tekst: Jan Mangerud, professor emeritus, Universitetet i Bergen Han har rukket å bli 87 år gammel. Like fullt har han en imponerende rekke med vitenskapelige publikasjoner å vise til i senere år. Mange yngre forskere ville nok vært mektig stolte om de hadde prestert på det nivået som professor emeritus Bjørn G. Andersen fortsatt gjør. De tre artiklene i Nature og Science bygger på materiale fra lang tids forskning på New Zealand i et prosjekt ledet av den amerikanske professor George Denton, forteller Bjørn da jeg besøker ham hjemme i Asker utenfor Oslo. I flere måneder hvert eneste år har jeg sittet over flyfoto og kartlagt morener og andre glasiale elementer. I tillegg har jeg fram til 2008 vært på feltarbeid i ni sesonger der nede. I de to artiklene i Nature i 2010 viser forsk erne at breene på New Zealand gikk fram i det som hos oss var den milde allerødperioden ( til år siden), mens de trakk seg tilbake i vår kalde yngre dryas ( til år siden). Konklusjonene er trukket med basis i flere hundre dateringer, så kronologien er eksepsjonelt god. Her er Bjørn nær sin ungdoms kjærlighet : Både under hovedfag og doktorgradsarbeidet arbeidet han med morener avsatt i yngre dryas. På New Zealand har vi slått fast at breenes framrykking og tilbaketrekking var i motsatt fase av her i nord. Altså, mens breene hos oss vokste i yngre dryas, og bl.a. avsatte Raet rundt Oslofjorden, så trakk de seg tilbake på den sørlige halvkule. Derved har vi endelig løst et problem som har vært diskutert gjennom flere årtier. Bjørn forteller videre at flere store artikler fra dette prosjektet er på vei. Dertil vil New Zealands geologiske undersøkelse (GNS Science) utgi en serie karter med alle observasjonene hans. To etterlengtede bøker Men Bjørn har rukket mye mer siden han ble 70 år og offisiell pensjonist. Og det til tross for at Norges Forskningsråd av prinsipielle grunner ikke vil bevilge penger til forskning når denne statusen oppnås. I stedet har han nytt godt av amerikanske forskningspenger i samarbeidet med George Denton. I 1990-årene arbeidet Bjørn i det sørlige Chile, og han ser med ubetinget glede tilbake på et fantastisk område med fjorder og innsjøer som i Norge. Også her gjorde Bjørn kartleggingen ved hjelp av flyfoto fra sin base her hjemme. Åtte år med feltarbeid om sommeren på den sørlige halvkule tok det å fullføre arbeidet. Under siste istid nådde breene i Chile bare så vidt ut til kysten. Derfor ligger det en serie med morener på land. De eldste stammer fra siste istids maksimum for ca år siden. Breene hadde til dels rykket fram over brede skogsområder. Derfor kunne morenene dateres med tømmerstokker som isen hadde tatt med seg på sin vandring vestover. Den samme forskergruppen som jobbet i Chile gjorde også feltarbeid innerst i Scoresbysund på Grønland i En rik amerikaner med egen båt betalte, og Bjørn fikk fly med helikopter til morener på de mest utilgjengelig steder, foruten å få fantas tiske sightseeingturer over Innlandsisen. Igjen var formålet å feltsikre flyfototolkninger, samt ta prøver for datering. To bøker har den aktive forskeren også gitt ut siden han ble pensjonist. I 1994 kom en internasjonal lærebok, The Ice Age World, med den amerikanske professoren Harold Borns som medforfatter. Så i 2000 ga han ut Istider i Norge, en populærbok om istidene og kvartære avsetninger. Begge bøkene er rikt illustrert, bl.a. med Bjørns håndtegnede og meget illustrative karter. Den siste var meget velkommen i det norske fagmiljøet. Det er jo ikke mye litteratur tilgjengelig for interesserte amatører eller nye studenter for den del. Selv om han gjennom de siste 20 årene har lagt ned det vi må kunne kalle et fullt livsverk, så har Bjørn likevel gjort det meste av forsk ningen sin før han ble pensjonist. Karrieren startet, slik som for mange andre geologer, med interesse for friluftsliv. Ungdommelig nysgjerrighet Friluftsinteressen arvet han fra foreldrene. Faren var gartner og hadde derfor bil, noe som var sjelden på den tiden. Med denne dro de på skiturer om vinteren og fisketurer om sommeren. Da jeg var ung likte jeg å gå lange skiturer i fjellene innenfor Stavanger. Jeg krysset da flere ganger Trollgaren, denne forunderlige morenen som passer så godt til sitt navn. Jeg lurte på hvordan den var blitt til, og den lokale bonden mente at det virkelig var troll som hadde satt opp det buktende gjerdet av svære steinblokker, langt over tregrensen. Bjørn glemte ikke Trollgaren, og tenkte at han en gang måtte finne ut hvordan den var dannet. Eksamen artium ble avlagt i Deretter bar det nesten direkte til studier ved på Universitetet. Ja, en kunne si Universitetet den gangen, for da var det bare ett i Norge, i Oslo. Planen var å bli lektor i skolen, og han tok derfor Gymnastikkhøyskolen i tillegg til matematikk, kjemi og fysisk geografi. Under hovedoppgaven Om isens tilbaketrekking i området mellom Lysefjorden og Jøsen fjorden i Ryfylke, under veiledning av professor GEO Oktober

3 Bjørn har lagt ut en del av sine arbeidskarter fra New Zealand på sitt arbeidsrom hjemme i Asker. Her viser han frem hesteskoen av morener rundt en innsjø. Werner Werenskiold, fant han blant annet ut at Trollgaren var en endemorene, og at den var dannet tidlig i holosen, antagelig for omtrent år siden. Slik fikk han tilfredsstilt sin ungdoms nysgjerrighet. Han tok embets eksamen i 1951 og fikk 1,0 på hovedoppgaven. Det var den beste karakteren som kunne gis en karakter han for øvrig også fikk i skriftlig til eksamen matematikk, noe som bare ytterst få oppnådde. Fanget opp av Holtedahl Den nyuteksaminerte lektoren gikk med sine eksamenspapirer til skolekontoret i Oslo for å undersøke mulighetene for jobb. Der fikk han beskjed om at med slike karakterer burde han heller forsøke forskerveien. Da hadde jeg allerede snakket med professor Olaf Holtedahl som på den tiden arbeidet med bøkene om Norges geologi, forteller Bjørn. Holtedahl trengte hjelp til kvartærgeologien og tilbød Bjørn jobb som vitenskapelig assistent. Dette var en stipendiatstilling med betydelig arbeidsplikt i tillegg til egen forsk ning. Holtedahl lovte også å skaffe han et stipend til USA. Bjørn slo derfor til og la bort sine skoleplaner. Glacial map of Norway (O. Holtedahl and B. G. Andersen 1960, vedlegg til (Holtedahl, 1960)) var et resultat av dette engasjementet. Bjørns første artikkel (Andersen, 1954) er et fascinerende arbeid, gammeldags fortellende og banebrytende på samme tid. Den var skrevet på norsk, og noen år før C-14 dateringer ble tilgjengelige, et u-unnværlig hjelpemiddel i dag. Likevel er dette en av de mest grunnleggende artikler i norsk glasialgeologi. Han rekonstruerte yngre dryas-breen i Lysefjorden tredimensjonalt og sammenlignet den med dagens breer på Grønland. Videre brukte han de høyeste sidemorenene til å bestemme likevektslinjen på paleo-breene og fant senkningen av likevektslinjen i forhold til dagens breer. Derved kunne han estimere senkningen av sommertemperaturen, og han fant at dette stemte godt med hva botanikeren Knut Fægri hadde funnet ut om yngre dryas på Jæren. Metodene og tenkemåtene han innførte i denne artikkelen er fremdeles fundamentale i mange arbeider, men jeg tror ikke at internettgenerasjonen vet hvor de har metodene fra, og jeg er nesten sikker på at mange som bruker dem ikke har lest Bjørns artikkel fra Jo da, vi gjør dette mer sofistikert i dag, men hele tenkningen ligger i Bjørns artikkel, og den har gått i arv gjennom undervisningen i alle år. Oppdaget Ritlandkrateret Under feltarbeidet til hovedoppgaven i Rogaland oppdaget jeg et hittil ukjent område med bergarter fra kambro-silur som lå mye lavere enn grunnfjellet omkring, forteller Bjørn. Foto: Jan Mangerud Han samlet en masse fossiler og ga disse til Paleontologisk Museum på Tøyen. Det førte blant annet til at professor Gunnar Henningsmoen fant en ny trilobittart som ble oppkalt etter Bjørn (Ptychparia anderseni). Bjørn antok at feltet var avgrenset av normal forkastninger, men de senere års forsk ning viser at vi har å gjøre med et meteorittkrater (se GEO 05/2011, side 70; se også geofunn.no), og det han kalte konglomerat er en breksje. Men det var altså han som først fant og identifiserte innfyllingen i krateret. Studieopphold ved Yale Holtedahl holdt sitt løfte om amerika stipend, og fra 1954 til1956 var Bjørn Research Fellow ved Yale, og stipendet var så stort at han fikk med både kona Astrid og sønnen. Dette var en stor opplevelse, både faglig og menneskelig, sier Bjørn i ettertid. Yale er ikke bare et berømt universitet, men på den tiden var Richard Foster Flint professor der. Han var en av tidens fremste kvartær geologer, og hans lærebøker var helt ene rådende i mange tiår. Bjørn fulgte undervisningen, og Flint var åpenbart svært fornøyd med sin norske gjest og ga ham meget god behandling. Flint var ellers kjent som en tøff lærer som stilte store krav til studentene sine, og han var slettes ikke bare populær, minnes Bjørn. Den første sommeren fikk den unge geologen reise rundt til feltpartier i hele USA, og neste sommer ledet han sitt eget feltparti for US Geological Survey (USGS) i Talkeetnafjellene i Alaska. Disse to årene ga Bjørn en oversikt over kvartærgeologien i Nord- Amerika og dertil perspektiver på globale problemstillinger. Det er viktig og spennende å finne den geologiske historie for vårt eget land, men geologien har jo ingen lande grenser. Ikke minst har paleoklimatolkninger gjort kvartærgeologien til en global vitenskap. Jeg fikk også en rekke gode faglige kontakter som ble svært nyttige senere i karrieren. Mer arbeid i Norge Etter hovedoppgaven forsvarte Bjørn doktor graden i 1960 på kvartærgeologien på Sørlandet. Senere studerte han Troms og Nordland. Alle disse arbeidene er svære regionale kartlegginger og tolkninger av morener, isavsmeltingen og strandforskyvningen. Vi snakker her om regionale monografier som vil bli stående som monu menter 38 GEO Oktober 2011

4 Foto: Privat Bjørn (innringet) ved den to km lange og opptil 5-7 meter høye morenegjerdet Trollgaren nord for Lysefjorden i Ryfylkeheiene. Det var dette merkelige naturfenomenet som inspirerte ham til å studere geologi. i utforskningen av slutten på siste istid i Norge, og de er fortsatt startgrunnlaget for alle som vil gjøre videre undersøkelser i disse områdene. C-14-dateringer, som ble tilgjengelige på 1960-tallet, fikk større og større betydning i tolkningene, erindrer han, og refererer også til at han i en periode satt i styret for C-14 laboratoriet. Ra-morenene rundt Oslofjorden hadde vært kjent i 100 år, men fortsettelsen rundt resten av landet var ukjent. Bjørn kartla morenen over sørlandsheiene, i Rogaland, Nordland og Troms. Korrelasjonene ble jo mye sikrere med C-14 metoden. Han oppdaget også en rekke andre morener, eldre og yngre enn Raet, og fikk bestemt alderen på dem. I fjellene i Nordland og Troms arbeidet han gjerne hele natta i midtnattsola, for da var det mindre mygg enn om dagen. Særlig i Nordlandsfjellene gikk han mye alene og lå i telt. Bjørn minnes feltarbeidet i disse fjellene med stor glede. En sommer i Troms leide han en fiskebåt for å nå alle øyene. Det var også en flott sommer, husrom og mat om bord, lange turer om dagen. Det siste store arbeidet den pasjonerte feltgeologen gjorde i Norge var om Jæren i Her var det jo en annen geologi med sedimenter fra tidligere deler av siste istid. Sammen med to studenter viste han at den øverste morenen som dekket det meste av Jæren var avsatt av en isbevegelse fra inn landet ut mot kysten, og at lagene fra Sandnes interstadial (ca år siden) lå under denne. Bjørn har også gjort arbeider i Øster dalen, Romerike, Karmøy og flere andre steder, foruten at han har skrevet syntesearbeider om Norges kvartær og om forskjellige andre temaer. Hans bok Istider i Norge i 2000 ble således en flott avslutning på arbeidene i Norge. Fem ganger i Antarktis Mens jeg var på Yale fikk jeg tilbud om jobb på USGS, men jeg ville tilbake til Norge. Tilbud om arbeid i Antarktis avslo han derimot ikke, og både i 1961 og 1962 var han der med USGS og arbeidet i Thielfjellene. En periode mens han ventet på McMurdobasen fikk han muligheten til å følge et amerikansk fly til Sydpolen. Ei uke før hadde glasiologen Olav Liestøl fått samme tur og ble derved første nordmann på Sydpolen etter Amundsen. Bjørn ble andremann. På den amerikanske stasjonen fant han et par ski bortgjemt i et kott. Til amerikanernes forskrekkelse gikk han på ski rundt omkring polen, og han hevder å være første nordmann på ski over Amundsens nedsnødde telt. Også i Antarktis satte Bjørn navn etter seg. Amerikanerne kalte nemlig opp et fjellparti, Andersen Escarpment, i Thielfjellkjeden etter han. Bjørn var tilbake i Antarktis ytterligere tre ganger (1979, 1980 og 1985), og dette ble starten på det langvarige samarbeidet med Denton. Nå var det særlig siste istids maksimumsgrense de var ute etter. De ble flydd med helikopter og sluppet ned på fjelltopper. De lette etter spor av glasiasjon, skuringsstriper, flyttblokker og morener. Arbeidet var langt fra ufarlig, og en dag gikk det nesten helt galt. Vi brukte militære helikoptre, og GEO Oktober

5 co-piloten var alltid en som var på opp læring. En gang feilberegnet han vinden da de skulle lande på en smal fjellkam. Med sterk vind bakfra smalt skiene inn på fjellkammen. Helikoptret ble kastet utover på lesiden hvor de falt sidelengs m ned mot breen. Jeg var sikker på at dette var slutten på livet, men heldigvis fikk førstepiloten tatt over og greide i siste liten å rette opp helikoptret. Utenfor Byrdbreen kunne de datere morener til siste istids maksimum nær havet. I nedre deler av Byrdbreen lå tilsvarende sidemorener m over breen, men oppover nærmet de seg mer og mer breen. Breen hadde altså ikke vært særlig tykkere i de øvre deler, men svellet utover i de nedre deler. For sitt vitenskapelige arbeid i Antarktis ble Bjørn i 1985 tildelt Antarktismedaljen som ble overrakt i Den amerikanske ambassade i Oslo. En mulig spion Under den kalde krigen var vi redd det skulle gå med Norge som med Tsjekkoslovakia og Ungarn. Sovjet var jo vår nabo i nord, og de hadde allerede spist en betydelig bit av Finland og lagt under seg flere andre østeuropeiske land. På grunn av sitt gode, faglige rykte fikk også Bjørn spille en rolle. NATO med USA i spissen ville finne reserve flyplasser i Nord-Norge i tilfelle et angrep fra øst. De mente nok at jeg var kvalifisert til oppgaven som gikk ut på å finne og bedømme hva flate områder bestod av. Sammen med amerikanske kvartærgeologer fant vi sandurer og isrand-deltaer på flyfoto. Deretter var vi selvfølgelig ute i felt. Det endte opp med en rapport som det heldigvis aldri ble bruk for. Bjørn har vært norsk representant i flere internasjonale prosjekter. I det store CLIMAPprosjektet skrev han syntesene om Europa og Grønland i boken The Last Great Ice Sheets. Han reiste rundt i mange land med kartruller under armene, hvorpå kolleger tegnet inn de siste resultatene. Men i Øst-Tyskland ble det problematisk. Kartene ble studert forlengs og baklengs, og jeg ble forhørt både lenge og vel. Det var nok mine gode tyskkunnskaper som reddet meg fra spionmistanken, smiler han. Typisk feltgeolog Den meritterte professoren har mange store arbeider bak seg. Derfor har han vanskeligheter med å trekke frem ett enkelt som det fremste av mange bidrag til kvartærgeologien. Men etter litt nøling kommer et forslag. Jeg var den første som brukte stereoskopiske flyfoto i glasialgeologiske studier, i alle fall her i landet, fremholder han. Allerede under hovedfagsarbeidet fikk han kontakt med forsvaret og tilgang til deres flyfoto. Både da og senere satt han i lange tider i det store arkivet og studerte flyfoto med stereoskop. Mange av de morenene han har oppdaget fant han nettopp på denne måten. Det aller meste av forskningen min, enten det er i Norge, Antarktis, Chile eller New Zealand, baserer seg på grundige flyfoto studier, overføring av tolkningene til kart, og så feltarbeid og prøveinnsamling. Bjørn med polarforskerskjegg i Antarktis i Den andre grunnsteinen i hans forskning, i tillegg til flyfotostudier, er felt arbeid. God fysisk bakgrunn fra ungdommen, gymnastikk skolen, og en aldri vikende glede av å gå i fjellet, gjorde at han kunne dekke svære områder til fots. På amerikanske ekspedisjoner i Antarktis ble han sendt på de hardeste turene. Vi har å gjøre med en typisk feltgeolog. Når jeg ser på hans arbeider i Norge og rundt i verden vil jeg være meget overrasket om ikke Bjørn er den geologen som gjennom tidene har oppdaget og kartlagt flest morener. Et globalt perspektiv Mange studenter ble smittet av nysgjerrigheten og entusiasmen for kvartærgeologi på Bjørns forelesninger. Yndlingstemaet var hvordan breene hadde oppført seg i Norge under istidene. Han var dosent (det heter nå professor) på Foto: Privat Institutt for Geologi ved Universitetet i Oslo i 14 år fra 1956, deretter professor i Bergen i 10 år før han vendte tilbake til Oslo for de siste 9 år. I Oslo har han forøvrig fortsatt plass i et emeritus-kontor. Ved begge universiteter var han også i perioder instituttstyrer. Til sammen blir dette mer enn 30 årskull med studenter som har lært sin glasialgeologi av Bjørn. Han har alltid inspirert yngre forskere. Selv hadde jeg gleden av å arbeide nært med Bjørn under tiden i Bergen, og senere i ledelsen av store samarbeidsprosjekter i Norge, som også inngikk i internasjonale prosjekter. Disse var han ivrig på å få i gang, og han brukte sine nære kontakter med forskere i andre land til å involvere norske geologer. Nordisk samarbeid lå hans hjerte spesielt nær. Bjørn er fremdeles engasjert i kvartærgeologiske problemstillinger, og i sommer var han på kongressen til International Union of Quaternary Research (INQUA) i Sveits. Der dekket kartene hans fra New Zealand en hel vegg i poster-salen. Men feltarbeid har han gitt seg med påstår han. Ryggen har skranglet litt det siste året. Men han har hatt en rik sommer og høst. Nye metoder (10Be eksponeringsdateringer) har muliggjort det han drømte om for 30 år siden, nemlig å datere morenene direkte. To forskergrupper har gått i gang med å samle prøver for å datere morenene han beskrev i artikkelen fra Den ene ledes av hans venn George Denton, og den andre av hans venner John Inge Svendsen og meg her i Bergen. Han ser nå fram til mer presise dateringer av en rekke morener han kartla i sin ungdom. En av disse er Vassryggen, eller Esmarkmorenen som vi helst kaller den, etter Norges første professor i geologi, Jens Esmark ( ). Han gjorde en av de største oppdagelsene som noen gang er gjort av norske geologer (du finner morenen på geofunn.no). Nestoren Bjørn G. Andersen kan se tilbake på en omfattende geologisk karriere. Han har forsket på istider på den nordlige så vel som den sørlige halvkule. Som få andre har han hatt et globalt perspektiv på geologien. Utgangspunktet var en buktende steinrygg i Ryfylkeheiene som han krysset på ski i sin ungdom. Referanser: Andersen, B. G. (1954). Randmorener i Sørvest-Norge. Norsk Geografisk Tidsskrift 14, Holtedahl, O. (1960). Geology of Norway. Norges geologiske undersøkelse 208, GEO Oktober 2011

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant

og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant En fjelltur og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant fra Hardangerfjorden. Det gikk fortere enn det nesten er mulig å

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Ridder med lagånd. Hvor kommer din motivasjon fra?

Ridder med lagånd. Hvor kommer din motivasjon fra? Ridder med lagånd Overlege og professor dr.med. Svein Friis er utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden for sitt virke innen forskning og undervisning i psykiatrifaget gjennom mer enn 40

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole 1 2 Forfatteren Agnar Mykle født 8. august 1915 i Trondheim, død 14. januar 1994 i Asker 3 Debuterte i 1948 med novellesamlingen Taustigen Mest kjent

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning. BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

REKTOR DR. O. T. GRØNLIE

REKTOR DR. O. T. GRØNLIE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 35 REKTOR DR. O. T. GRØNLIE Minnetale i Norsk Geologisk Forening 9/12-54 AV OLAF HOLTEDAHL I tiden omkring siste århundreskifte var kvartærgeologien for en tid sterkt i forgrunnen

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner

I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner Fleksitid kl.0845-0930 og 1430-1530 I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner Det gjennomføres forskjellige kurs Mye av GUN-undervisningen legges her -Eksempel fra 9.trinn,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Om Mennesker og Deres Risikable Liv

Om Mennesker og Deres Risikable Liv Om Mennesker og Deres Risikable Liv av Wacław Kuśnierczyk 25. mars 2003 Sammendrag Noen mennesker trenger risiko og fare for å gjøre livet deres fargerikt. De søker etter farlige eventyr på fremmede sted,

Detaljer

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN Sivilingeniør Rolf H. Røsand Rambøll Norge AS, avd. Geo og Miljø HVEM ER RAMBØLL? Rambøll er Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk.

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Jostedalen

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Månedsbrev REVEHIET April 2016

Månedsbrev REVEHIET April 2016 Månedsbrev REVEHIET April 2016 Viktige datoer i april: 4.april: HA MED DAG! 6.april: Foreldremøte 21.april: Storefot markerer Jørgen Moe's fødselsdag. Vi sykler til Åsstua 27.april: Natursti Andre viktige

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

KNBF SITT BØYEPROSJEKT, NÅ I ROGALAND.

KNBF SITT BØYEPROSJEKT, NÅ I ROGALAND. KNBF SITT BØYEPROSJEKT, NÅ I ROGALAND. Regionen har nå gjort en kjempejobb med å legge ut hele 11 svaibøyer til glede for båtfolket. Det har vært arbeidet med dette prosjektet i mange år og endelig skal

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 KA: Hva har du gjort etter studiene i Roma? Etter studiene i Roma tok jeg først en årsenhet i statsvitenskap på Universitetet

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1700-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av snøskuter for transport

Detaljer

Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer

Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske er noe som utrolig mange driver med her opp i vakre Finnmark. Hovedmassen av isfiskere her i nord er nok familier som

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR SEPTEMBER 2013 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR SEPTEMBER 2013 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR SEPTEMBER 2013 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 1400 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

IAESTE Jobbrapport Aktau, Mangystau, Kasakhstan 01.07-10.08.2013

IAESTE Jobbrapport Aktau, Mangystau, Kasakhstan 01.07-10.08.2013 IAESTE Jobbrapport Aktau, Mangystau, Kasakhstan 01.07-10.08.2013 Sigurd Eide, sigurdei@student.uio.no Sommeren 2013 var jeg på et 6 ukers langt internship i Aktau og Mangystauregionen. Arbeidsgiver var

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen.

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Åpningsinnlegg, toppidrett og utdanning Granåsen 06.03.2014 Hanne Moe Bjørnbet Kjære alle sammen! Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Idrett er en viktig del av identiteten

Detaljer

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail. Young Lions Kristoffer Damskau 28.05.88 Mats Onsum 12.04.88 tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.com torsdag 7. februar 2013 Retning Spar planleggingen til ferien.

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer