FolkogforsVar Årsberetning nr. 64

Transkript

1 Nr FolkogforsVar Årsberetning nr. 64 FolkogforsVar FolkogforsVar Nr FolkogforsVar Nr Farefull ferd fremover? Internasjonalt samarbeid: utvikling og aktører Gamle og nye utfordringer Årsberetning 201

2 innhold STYRETS TILBAKEBLIKK PÅ VIRKSOMHETEN I s. 3 AKTIVITETER Forord... s. 4 Konferanser/seminar... s. 4 Temadager... s. Foredragsformidling... s. 6 Temadager for Forsvaret... s. Rollespillet Fred og konflikt... s. Oversikt over Folk og Forsvars aktiviteter s. 8 Evaluering av Folk og Forsvars foredrag... s. 9 Arendalsuken s. 13 STUDIETURER Folk og Forsvars egne studieturer... s Skolenes studieturer... s. 13 SAMARBEID Nordisk og annet internasjonalt samarbeid s. 12 REPRESENTASJON Representasjon... s. 12 INFORMASJONSMATERIELL Kontaktbladet Folk og Forsvar... s. 14 Plakater... s. 14 Temahefter... s. 1 Leksikon... s. 1 LEDELSE ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Ledelse... s.16-1 Administrasjon - Økonomi... s. 1 MENINGSMÅLINGER Meningsmålinger... s VEDLEGG 1 Medlemsorganisasjoner i Folk og Forsvar... s. 22 VEDLEGG 2 Følgende har i 201 fått økonomisk støtte til diverse arrangementer... s. 22 VEDLEGG 3 Foredragsholdere i s VEDLEGG 4 Følgende medlemsorganisasjoner har vært representert på en eller flere av Folk og Forsvars arrangementer i s. 23 F F ARBEIDSUTVALGET I FOLK OG FORSVAR: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Renée Kristin Rasmussen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Kämpe Internett adresse: E-post-adresse: post@folkogforsvar.no GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS

3 Årsrapport 201 Styrets tilbakeblikk på virksomheten i 201 Folk og Forsvar er en paraplyorganisasjon for landsom fatt ende frivillige organisasjoner. Organisasjonens formål er å arbeide for fred, frihet og demokrati, gjennom å informere om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk slik den til en hver tid er fastlagt av Stortinget, fremme kunnskap, interesse og debatt om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål blant medlemmene og i sam fun net for øvrig og skape forståelse for behovet for et forsvar, for bered skapsmessig robusthet i samfunnet og sikker - het og trygghet for den enkelte, for slik å styrke forsvarsviljen. Folk og Forsvar består pr. 31. desember 201 av 64 medlems - organisasjoner. I løpet av 201 meldte Norges Skogeierforbund seg ut. To organisasjoner, RAFA Royal Air Force Association og Sjømannsforeningenes Landsforbund avviklet sin virksomhet, og går dermed også ut av Folk og Forsvar. Organisasjonen En Verden har det ikke vært mulig å oppnå kontakt med siden 2012, så den er derfor også antatt avviklet og strøket av med - lemslistene. Det ble holdt valg på nytt styre i Folk og Forsvar på årsmøtet i mars 201, og virksomheten har gjennom året bygget på den arbeidsplanen som da ble enstemmig vedtatt. Styrets arbeidsutvalg har i 201 bestått av styreleder Per Steinar Jensen (NHO), nestleder Renée Rasmussen (LO) og generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe. Det har i 201 vært avholdt styremøter. Ett av dem ble holdt som et styre- og stabsseminar/studietur til Polen, med besøk hos den norske ambassaden i Warszawa og Solidaritets muse et i Gdansk, og ett var hos Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap i Tønsberg. I tillegg har det vært ett møte valgkomiteen. Styret mener at virksomheten i 201 er blitt drevet målrettet og effektivt i samsvar med vedtatt arbeidsplan. Den økonom iske situasjonen er imidlertid anstrengt, og ressursene er ikke i sam - svar med etterspørselen etter Folk og Forsvars aktivi teter. En del aktiviteter måtte kanselleres i høstsemesteret pga økonomi, bl.a. enkelte seminarer, en studietur til Brussel og ett nummer av bladet. En rekke andre sparetiltak er også iverksatt. Styret vedtok et revidert budsjett, regnskapet går også i år med et underskudd som dekkes av oppspart egenkapital. Det har deltatt over personer på Folk og Forsvars for - skjellige arrangementer i 201, noe som er en økning på over 1600 fra Interessen for våre arrangementer er stor, og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at etterspørselen øker. Særlig vårt rollespill om Fred og Konflikt opplever en økende etterspørsel. Folk og Forsvar har i 201 hatt ungdom som en prioritert målgruppe, men har også nådd deltakere fra forskjellige organisasjoner, partier og andre relaterte miljøer. Detaljer om Folk og Forsvars aktiviteter kan studeres lenger bak i års - beretningen. Folk og Forsvar har også i 201 samarbeidet med flere av med - lemsorganisasjonene om forskjellige aktiviteter. Det har vært avholdt felles arrangement og vi har stilt med innledere til lokale medlemsmøter. Folk og Forsvar har samarbeidet med sine svenske og finske søsterorganisasjoner, og med en rekke organisa sjoner og forskningsmiljøer i Norge. I 201 var Norge vertskap for den nordiske konferansen, som ble holdt i Stavanger. Hoved temaene var maritim sikkerhet og energisikkerhet. Bladet Folk og Forsvar kom i 201 ut med fire nummer. To av dem hadde vedlagt plakat, som også ble trykket opp i et ekstra - opplag. Den ene var en temaplakat om Internasjonalt Sikkerhets - politisk Samarbeid, og den andre var om Flyktninger og internt fordrevne. Opplaget for kontaktbladet har i 201 vært på ca 9 000, av disse er ca fordelt til faste abonnenter. Øvrig opp lag distribueres på ulike arrangement, samt i skole pakker. Ansvarlig redaktør har vært generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe, og redaktør Kathinka L. Rinvik Bratberg. Det ble også gitt ut to temahefter i 201. Det ene er «Den Første Verdenskrig ( )», skrevet av Kathinka L. Rinvik Brat berg. Det andre er «Russland fra partner til motpart?», skrevet av Elnar Seljevold. Det ble i 201 utdelt to stipend på kr ,-. Et ungdoms stipend ble tildelt Jan Alexander Enoksen i forbindelse med studie - tur til Japan, og et medlemsstipend ble tildelt en gruppe fra YATA Oslo for en studietur til Jordan. I løpet av 201 be sluttet styret å ikke videreføre stipend ord ningen fra To meningsmålinger er avholdt også i 201. På vårparten ble det stilt spørsmål hovedsakelig omkring det nasjonale for svar et, og på høsten om det internasjonale samarbeidet i NATO, EU og FN. På vårens måling ble det også lagt til et nytt spørsmål om hold - ningen til å innføre en form for krigsskade pensjon for sol dater som blir skadd i internasjonale opera sjoner. Folk og Forsvar er opptatt av helse, miljø og sikkerhet, og det er jevnlig blitt fulgt opp på stabens kontormøter. Organisasjon ens medlemskap i Oslo HMS-senter ble imidlertid avviklet i 201. Personalet har hatt noen utskiftninger i 201. Ny studentprakti - kant, Vilde Wetteland Stoa startet i 0% stilling den 28. januar, og gikk over til 100% stilling den 1. september. Student praktikant Mads Myrbråten sluttet i Folk og Forsvar den 19. februar, og gikk over til Forsvaret. Fra den 2. februar til den 2. juli hadde Aru Redondo praksisplass i Folk og Forsvar. Lisbeth Angel av sluttet sitt arbeid i desember, etter 16 år i Folk og Forsvar, for å nyte en velfortjent pensjonisttilværelse. Informasjonskonsulent og redak - tør Kathinka L. Rinvik Bratberg gikk den 28. september ut i fødselspermisjon. Styret i Folk og Forsvar takker alle samarbeidspartnere og fore - dragsholdere som gjennom årets løp har bidratt til at arbeids programmet har kunnet bli gjennomført på en god måte. Vi takker Forsvarsdepartementet og bevilgende myndigheter for økonomisk støtte, og administrasjonen for arbeidsinnsatsen i året som har gått. Oslo, februar 2016 Leder: Per Steinar Jensen Nestleder: Renée Kristin Rasmussen styre og stab 201 Styremedlemmer: Trine Radmann Heidi Krøke Christian Bugge Hjorth Sigurd Hellstrøm Liv Margareth Thorkelsen Eirik Gullord Terje Vestvik Varamedlemmer: Britt T. B. Brestrup Line Raustein Karl O. Bogevold Brita Skallerud Per-Christian Kraft årsberetning 201 Folk og Forsvar 3

4 FORORD Nok et svært aktivt år er tilbakelagt. Med et stadig mer komplisert sikkerhetspolitisk bilde, er etterspørselen etter Folk og Forsvars informasjonsaktiviteter større enn noen gang. Rundt personer deltok på våre seminarer og foredrag i 201. I tillegg til de grunnleggende temaene, som samfunnssikkerhet, beredskap og sikkerhetspolitikk, har vi lagt vekt på å informere om aktuelle saker i vår informasjonsformidling. Både situasjonen, utviklingen i Syria og Irak, fremveksten av IS og andre terrorgrupper og for - holdet til Russland har vært viktige temaer i 201. Rollespillet om Fred og Konflikt har vært særlig ettertraktet i året som har gått, og etterspørselen har mer enn firedoblet seg siden Hele 42 videregående skoler og 6 ungdomsskoler har hatt temadager og undervisning fra Folk og Forsvar. 28 dagsseminarer er arrangert, over hele landet. For første gang deltok også Folk og Forsvar på Arendalsuka, og fikk der profilert seg for et bredt publikum. Bladet vårt har rundt faste abonnenter, og deles også ut på semi - narer og konferanser. Rundt eksemplarer av øvrig informasjonsmateriell er distribuert til interesserte. En rekke studie turer ble også arrangert i fjor, til Brussel, Wien, Bratislava, USA, Svalbard og Kasakhstan. Dessverre har den trange, økonomiske situasjonen satt noen begrensinger for aktiviteten, som ellers kunne ha blitt enda høyere. Allikevel hadde vi i 201 for tredje år på rad et overforbruk på aktivitetsbudsjettet, som ble dekket opp av oppsparte midler. Flere detaljer om de ulike aktivitetene kan studeres nærmere i denne årsberetningen god lesning! Oslo februar 2016, Monica K. Mattsson Kämpe Generalsekretær Aktiviteter pr SIKKERHETSPOLITISKE DAGSSEMINAR Folk og Forsvar har i 201 gjennomført 28 seminarer med god geografisk spredning. Det har deltatt totalt 2008 personer på seminarene. Hoveddelen av denne virksom heten har vært rettet mot elever og lærere i videregående skoler, samt våre medlemsorganisasjoner. Seminarene er bygget opp med tanke på å gi deltakerne en bred intro duksjon til sikkerhetspolitiske tema av relevans for Norge. Alle foredragene er laget av Folk og Forsvar, med utgangspunkt i læreplan og mål i den videregående skole. Seminarene er satt sammen av fem foredrag. Det første tar for seg samfunnssikkerhet og beredskap, med en gjennomgang av hva slags trusler Norge står ovenfor og sentrale sivile og militære aktører. Forsvarets rolle i samfunnssikkerheten vektlegges. I det andre foredraget løftes blikket ut i verden, og vi ser nærmere på hva som kjennetegner den globale verden når det gjelder sikkerhetspolitikk. Vi tar også for oss hva som skaper konflikter i dag, og hvilke sikkerhetspolitiske virkemidler stater har for å forebygge og håndtere konflikter og andre utfordringer som oppstår. Det tredje foredraget bygger videre på det andre, men går dypere inn i sikkerhetspolitiske organisasjoner, hvor vi ser nærmere på FN, NATO og EU. Det fjerde og femte foredraget består av dagsaktuelle temaer. Vi tar for oss en konflikt eller situasjon som er spesielt aktuell og gir deltagerne en grundigere forståelse av bakgrunn, hendelsesforløp og veien videre. I 201 har temaene i hovedsak vært rettet mot terrorisme, konfliktene i Syria og Irak samt situasjonen. På slutten av hvert seminar arrangerer vi en frivillig kunnskapskonkurranse for elevene, med deltagelse på en av Folk og Forsvars studieturer til Brussel som hovedpremie. Enkelte spesialseminarer har det også blitt, og vi har vært medarrangør på en Europacafe, sammen med Europabevegelsen og Den norske Atlanterhavskomite. Ant. delt. 2. jan. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Leknes jan. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Sjøvegan feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Hamar 04. feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Oslo feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Kongsberg feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Skien feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Arendal feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Kristiansand 2 1. feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Otta feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Verdal feb. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Stjørdal mar. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Nordfjordeid 4 1. mar. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Molde mar. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Ålesund 3 2. mar. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Bergen apr. Ungdomsskoleseminar, 2. Verdenskrig i Norge, Oslo sep. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Oslo/F&F sep. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Tønsberg sep. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Voss sep. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Bergen sep. Europacafe, i samarbeid med Europabevegelsen og DNAK: «Naboskap i trøbbel- EU som en sterkere sikkerhetspolitisk aktør» okt. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Tromsø okt. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Namsos 1 4. nov. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Røros 6. nov. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Trondheim nov. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Stavanger nov. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Haugesund des. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa og Verden, Skien 13 Seminarer pr : 28, med 2008 deltakere Seminarer pr : 3, med 190 deltakere 4 Folk og Forsvar årsberetning 201

5 TEMADAGER for videregående skoler Folk og Forsvar har i 201 gjennomført 42 temadager på videregående skoler i hele landet, med totalt 2281 deltakere. For de videregående skolene som ikke har anledning til å delta på Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske dagsseminar, eller som foretrekker foredrag med spesialtilpasset innhold, arrangerer vi egne temadager. I 201 har vi holdt foredrag blant annet om sikkerhetspolitikk, internasjonale organisasjoner som EU, NATO, FN, OSSE, konflikten i Syria, IS, er, Midtøsten, sikkerhetspolitikk i Europa, Russland, statsbygging, og nordområdene. Foredragene varer normalt sett fra to til tre skoletimer og tilpasses etter ønske fra læreren. Enkelte ganger fyller vi også hele fagdager, eventuelt med en kombinasjon av foredrag og rollespill. Det har vært en meget stor økning i etterspørselen etter spesialtilpassete temadager i videregående skoler siden i fjor. Ant. delt. 26. jan. Thora Storm vgs. Trondheim jan. Atlanten vgs. Kristiansund 6 0. feb. Mailand vgs. Lørenskog, Akershus feb. Knut Hamsun vgs, Hammarøy, Steigen, Nordland feb. Fauske vgs. Nordland 30 1.feb Vadsø vgs feb. Vardø vgs. 19. feb. Kirkenes vgs feb. Hellerud vgs. Oslo feb. Strinda vgs. Trondheim feb Sandnes vgs. besøk Oslo feb. Ole Vig vgs. Stjørdal mar. Skeisvang vgs. Haugesund mar. Akademiet vgs. Molde mar. Rosthaug vgs. Buskerud mar. Ulsrud vgs. Oslo mar. Mailand vgs. Akershus mar. Rosthaug vgs. Buskerud mar. Hjalmar Johansen vgs. avd Idrettsparken, Skien 4 2. mar. Re vgs., Vestfold apr. Alta vgs. Finnmark 36 Temadager per : 43, med 2311 deltakere. Temadager per : 2, med 1469 deltakere. Ant. delt. 08. apr. Alta vgs. Finnmark apr. Verdal vgs. Nord-Trøndelag apr. St. Hallvard vgs, Buskerud apr. Olav Duun vgs, Namsos apr. Olav Duun vgs, Namsos apr. Skien vgs. Brekkeby apr. Lillestrøm vgs apr. Hjalmar Johansen vgs. avd Idrettsparken, Skien apr. Hjalmar Johansen vgs avd Klosterskogen, Skien apr. Skien vgs. Brekkeby mai. Skien vgs. Brekkeby mai Akademiet vgs. Sandnes mai Sandvika vgs. Akershus juni Strinda vgs, Trondheim aug. Horten vgs okt. Jessheim vgs okt Malvik vgs. Sør-Trøndelag nov. Heggen vgs. Harstad nov St.Svitun VGS, Stavanger nov. Skien vgs des Eiker VGS 29 årsberetning 201 Folk og Forsvar

6 TEMADAGER FOR ungdomsskoler Folk og Forsvar har i 201 gjennomført 6 temadager på ungdomskoler i hele landet med 4111 deltakere. Ungdomsskoler som skal reise på studietur til Polen, Tyskland og/eller Tsjekkia i forbindelse med undervisningen om Den andre Verdenskrig og Holocaust kan søke Folk og Forsvar om reisestøtte. Folk og Forsvar kommer til skolene i forkant av turen for å holde foredrag om temaet før de reiser. Foredraget varer i alt fra en til tre skoletimer, alt ettersom hva som passer best for skolen. Skolene kan velg mellom tre tema (eller alle, ut i fra tid til rådighet).: Bakgrunn og hendelsesforløp i Den andre Verdenskrig, Holocaust og konsentrasjonsleirene elevene skal besøke, og bakgrunn og hendelsesforløp i Den kalde krigen. Foredragene tilpasses også til å inneholde informasjon om eventuelle spesielle minnesmerker elevene skal besøke. Ant. delt. Ant. delt. 23. feb. Tveten skole, Porsgrunn mar. Stange skole, Hedmark mar. Askim skole, Østfold mar. Abel skole, Sunde Bru, Telemark mar. Sannidal skole, Telemark mar. Askim skole, Østfold 24. mar. Marker skole, Ørje, Østfold apr. Fagertun skole, Rendalen, Hedmark apr. Ål skole, Buskerud 10. apr. Askim skole, Østfold apr. Kastellet skole, Oslo apr. Lund skole, Moi, Rogaland 1. apr. Klepp skole, Rogaland apr. Skøyenåsen skole, Oslo apr. Drøbak skole mai Hellerasten skole, Oppegård, Akershus mai Skjetne skole, Sør- Trøndelag 6 0. mai Sistranda skole, Frøya, Sør- Trøndelag mai Bøler skole, Oslo mai Nordberg skole, Oslo mai Vennesla skole, Vest-Agder mai Valstrand skole, Birkeland, Aust-Agder mai Engesland skole, Birkenes, Aust-Agder mai St. Sunniva skole, Oslo jun. Eidsberg skole, Mysen, Østfold jun. Drangedal skole, Telemark 2 1. jun. Børstad skole, Hamar jun. Vormedal skole, Karmøy, Rogaland aug. Kjellervolla skole, Lillestrøm aug. Lundehaugen skole, Vest-Agder aug. Bekkestua skole, Bærum aug. Åmot skole, Rena, Hedmark 1 2. aug. Lena skole, Toten, Oppland aug. Skreia skole, Toten, Oppland aug. Holviga skole, Grimstad 4 2. aug. Tranevågen skole, Sotra, Hordaland aug. Groruddalen skole, Oslo sep. Morellbakken skole, Oslo sep. Nordberg skole, Oslo sep. Veggli skole, Buskerud sep. Hedrum skole, Larvik sep. Høvåg skole, Aust-Agder sep. Skrim skole, Kongsberg sep. Torridal skole, Vest-Agder sep. Blomdalen skole, Mandal sep. Farsund skole, Vest-Agder sep. Groruddalen skole, Oslo okt. Askim skole, Østfold okt. Edland skole, Telemark sep. Lista skole, Vest-Agder sep. Trøgstad skole, Østfold sep. Vennesla skole, Vest-Agder sep. Sandbekken skole, Rælingen, Akershus sep. Hallingby skole, Buskerud sep. Fyrstikkalleen skole, Akershus sep. Kviteseid skole, Telemark sep. Fyrstikkalleen skole, Akershus sep. Seljord skole, Telemark sep. Finnsnes skole, Troms sep. Romedal skole, Stange, Hedmark 3 0. okt. Løkenåsen skole, Lørenskog, Akershus okt. Tislegård skole, Kongsberg okt. Alværn skole, Nesodden, Akershus okt. Tislegård skole, Kongsberg 4 1. okt. Majorstuen skole, Oslo okt.. Sistranda skole, Frøya, Sør-Trøndelag nov. Tjøme skole, Vestfold 2 Temadager per : 6 med 4111 deltakere Temadager per : 6 med 33 deltakere ANNEN FOREDRAGSFORMIDLING I 201 har Folk og Forsvar stilt som foredragsholder 28 ganger for til sammen 1326 deltakere. Foredragene er gjerne på bestilling fra skoler eller organisasjoner og temaene varier veldig. I 201 har Folk og Forsvar blant annet holdt foredrag om Forsvarets rolle og norsk forsvarspolitikk, EU som sikkerhetspolitisk aktør, Kina, er, konfliktene i Syria og Irak, internasjonal terrorisme, samt samfunnssikkerhet og beredskap. Ant. delt. Ant. delt. 12. jan. Europabevegelsen Hedmark, Hamar 03. feb. Nansenskolen, Lillehammer feb. Europeisk Ungdom, Kongsberg 0 1. feb. Folkeakademiet, Vardø mar. Haugesund Forsvarsforening mar. Fosen FHS, Rissa, Sør Trøndelag mar. Eidsvoll Forsvarsforening apr. Nettverk for samfunnsfaglærere, Follo apr. Eidsvoll Forsvarsforening mai Trandumskogen jun. Trondheim Rotary, Nidarvoll, Trondheim jul. Europeisk Ungdom, Ungdomsleir, Gulsrud, Vikersund jul. Ungdomsutvalget i Skedsmo sep. Kvinners innsats under 2. Verdenskrig, Lottekonferansen okt. Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, Moelv okt. Molde folkehøgskole okt. Høgskolen i Oslo og Akershus okt. KRF kvinner, Kvinner på flukt okt. Drammen Forsvarsforening okt. Styret i NVIO okt. Haugetun folkehøgskole, Fredrikstad nov. Lektorer ved Ringsaker vgs nov. Pasvik folkehøgskole nov Stavanger Lotteforening 1 1. nov Haugesund Forsvarsforening nov. Øytun folkehøgskole, Alta nov. Råde Rotary nov. Hardanger folkehøgskole 61 Foredragsformidlinger pr : 28, med 1246 deltakere. Foredragsformidlinger pr :, med 246 deltakere. 6 Folk og Forsvar årsberetning 201

7 TEMADAGER FOR FORSVARET Folk og Forsvar har i 201 holdt 11 temadager for Forsvaret, med til sammen 202 deltakere. Foredragene for Forsvaret omhandler gjerne Forsvaret som et sikkerhetspolitisk verktøy både innenfor og utenfor Norges grenser, internasjonale organisasjoner som NATO, FN, EU og OSSE, samfunnssikkerhet og beredskap og aktuelle konflikter. Ant. delt. 02. mar. KNM Harald Haarfagre, Vernepliktige Sjø/Luft mar. Kystvaktseminaret, Sortland mar. Kystvaktseminaret, Lærlinger, Sortland mai Distriktsrådet og Distriktsstab HV 14, Mosjøen juni KNM Harald Haarfagre, Vernepliktige, Luftforsvaret sept. KNM Harald Haarfagre, Vernepliktige Luftforsvaret nov GSV, grensekompani sør, Svanvik 48 Temadager per :, med 1844 deltakere. Temadager per : 6, med 329 deltakere. BEFALSSKOLER Ant. delt. 8.april Befalskolen for Sjøforsvaret mai Befalskolen for Heimevernet 6 04.sept Befalskolen for Sjøforsvart (BSS) og BSHH 82 1.nov Befalskolen for Heimevernet 30 Temadager pr : 4, med 228 deltakere. Temadager pr : 4, med 18 deltakere. ROLLESPILLET FRED OG KONFLIKT Folk og Forsvar har i 201 gjennomført rollespill i hele landet, med 132 deltakere. Dette er en formidabel økning, og etterspørsel en har firedoblet seg siden Folk og Forsvar tilbyr rollespillet Fred og konflikt til både skoleklasser, medlemsorganisasjoner og andre grupper. Rollespillet utspiller seg i en fiktiv verdensdel, der 8 stater er gruppert rundt det såkalte Sentrumshavet. Alle stat - ene har ulike ressurser, ulik historie og ulik styreform. Deltakerne danner regjeringer i statene, og utformer sin innenriks- og utenrikspolitikk. Spillet har som mål å vise hvordan konflikter og problemstillinger kan oppstå i en kompleks verden, og hvordan deltakerne må forhandle og samarbeide for å løse dem. Ant. delt. 19. jan. Bleiker vgs. Akershus (2 spill) jan. Bleiker vgs. Akershus jan. Asker vgs. Akershus jan. Bleiker vgs. Akershus 2 2. jan. Rosthaug vgs. Buskerud (2 spill) jan. Høgtun FHS Fredrikstad (3 spill) feb. Bleiker vgs. Akershus feb. Re vgs. Vestfold feb. Rødde FHS, Sør-Trøndelag (2 spill) feb. Ole Vig vgs. Stjørdal (2 spill) 4 0. mar. Molde vgs (6 spill) mar. Rosthaug vgs. Buskerud mar. Rjukan vgs mar. Hersleb skole (2 spill) mar. Rosthaug vgs. Buskerud mar. Rosthaug vgs. Buskerud mar. Rådalslien ung. skole, Bergen (4 spill) mar. Hjalmar Johansen vgs, Skien (2 spill) mar. Kystvakt Sortland, lærlinger (2 spill) 4 1. apr. St. Hallvard vgs. Buskerud apr. Skien vgs. Brekkeby (2 spill) apr. Hjalmar Johansen vgs avd Klosterskogen. Skien apr. Mailand vgs. Akershus apr. Skien vgs. Brekkeby mai. Skien vgs. Brekkeby mai Befalskolen for Heimevernet, Lakselv mai Sandvika vgs jun. Bryne vgs. Rogaland jul. Unge Venstre sommerleir, Arendal sep. Befalskolen for Sjøforsvaret (BSS) og BSHH (2 spill) okt. Arbeiderbevegelsens folkehøgskole okt. Haugetun folkehøgskole, Fredrikstad (3 spill) nov. Pasvik folkehøgskole (2 spill) nov. Befalskolen for Heimevernet nov. Bryne vgs. Rogaland nov Skien vgs. (2 spill) des. Tromsø vgs des Eiker vgs. 28 Spill per : 61, med 132 deltakere Spill per : 1, med 41 deltakere årsberetning 201 Folk og Forsvar

8 SVALBARD Lakselv Alta Vardø Vadsø Kirkenes Svanvik Tromsø Sikkerhetspolitiske dagsseminar Spillet Temadager, ungdomsskoler Temadager, videregåendeskoler Annet NORGE Namsos Leknes Hamarøy Finnsnes Harstad Sjøvegan Sortland Mosjøen Fauske Mo i Rana Oversikt over Folk og Forsvars aktiviteter 201 Molde Tomrefjord Ålesund Blindheim Sistranda Verdal Rissa Trondheim Stjørdal Malvik Melhus Kristiansund Eidsvåg Røros Nordfjordeid Naustdal Otta Lillehammer Hamar Ringsaker Valdres Toten Hardanger Voss Nedre Ål Hestad Romsdal Vinje Bergen Rosthaug Hallingby Tranevågen Nesbyen Veggli Kongsberg Rjukan Asker OSLO Seljord Drammen Bleiker Kviteseid Hof Skrim Follo Haugesund Horten Ås Vormedal Re Skien Fyresdal/Gimle Stavanger Sunde Sandnes Kleppe Bryne Moi Valstrand Vennesla Porsgrunn Bru Arendal Grimstad Tysnes Lofthus Farsund Lista Mandal Sannidal Drangedal Engelsland Kristiansand Bærum Åmot Hokksund Tønsberg Andebu Tjøme Jessheim Lillestrøm Eidsvoll Oppegård Rælingen Askim Trøgstad Mysen Kirkelund Ørje Halmstad Råde Larvik Fredrikstad Hersleb vgs Bøler Hellerud vgs Ulsrud vgs Kastellet Nordstrand St. Sunniva Nordberg Skøyenåsen Høgskolen i Oslo og Akershus UiO Mailand Sikkerhetspolitisk dagsseminar Morellbakken Nordberg Majorstuen Fyrstikkalleen Skedsmo Ungdomsutvalget Skedsmo Kvinners innsats under den 2. verdenskrig/ Lottekonferansen Krf. Kvinnene. Kvinner på flukt Groruddalen 8 Folk og Forsvar årsberetning 201

9 publikum. På Folk og Forsvars dagsseminarer blir alle deltagere bedt om å fylle ut et evalueringsskjema, er viktig for Folk og Forsvar å vite om de informasjonsaktivitetene vi leverer «treffer» Det er viktig AV for FOLK Folk der OG og de Forsvar rangerer FORSVARS å fremføring vite om FOREDRAG de og informasjonsaktivitetene innhold i hvert foredrag, vi i leverer tillegg «treffer» til likum. helhetsinntrykket, EVALUERING På Folk og Forsvars AV FOLK dagsseminarer OG FORSVARS blir alle FOREDRAG deltagere bedt om å fylle ut et publikum. På Folk på og en Forsvars skala fra dagsseminarer 1-, der 1 tilsvarer blir alle meget deltagere dårlig og bedt tilsvarer om å fylle meget ut et bra. På lueringsskjema, temadager viktig EVALUERING der de rangerer fremføring og innhold i hvert foredrag, i tillegg til Det evalueringsskjema, for Folk på ungdomsskolene er viktig for og Folk Forsvar der og de Forsvar å rangerer vite fyller om AV å vite de fremføring lærerne informasjonsaktivitetene FOLK ut om de informasjonsaktivitetene og tilsvarende OG innhold i hvert skjema FORSVARS foredrag, leverer Det er «treffer» svært vi leverer i tillegg hyggelig FOREDRAG «treffer» til å se etsinntrykket, på en skala fra 1-, der 1 tilsvarer meget dårlig og tilsvarer meget bra. På um. publikum. helhetsinntrykket, at På resultatene Det er viktig Folk og Forsvars fra for 201 På Folk og på Folk Forsvars en og dagsseminarer viser skala Forsvar at fra over å dagsseminarer 1-, vite 90 der om blir % de 1 alle rangerer tilsvarer informasjonsaktivitetene deltagere både blir alle meget bedt fremføring deltagere dårlig om bedt å og vi fylle og leverer om tilsvarer innhold ut å fylle et ut meget som bra et bra. På adager eller på ungdomsskolene fyller lærerne ut et tilsvarende skjema Det er svært hyggelig å evalueringsskjema, temadager meget «treffer» på bra. publikum. På Folk og Forsvars dagsseminarer blir alle deltagere bedt om å fylle ut et der ungdomsskolene evalueringsskjema, de rangerer der de rangerer fremføring der fyller de fremføring lærerne rangerer og innhold fremføring ut og et innhold tilsvarende i hvert og foredrag, i innhold hvert skjema foredrag, i hvert i tillegg Det foredrag, er i tillegg svært hyggelig til NOEN AV KOMMENTARER å FRA t resultatene fra 201 viser at over 90 % rangerer både fremføring og innhold som bra ELEVER OG LÆRERE PÅ helhetsinntrykket, se at resultatene i tillegg på til en helhetsinntrykket, fra skala på 201 en fra skala viser 1-, fra der på at 1-, over en 1 tilsvarer skala der 90 fra 1 % 1-, tilsvarer rangerer meget der 1 dårlig tilsvarer meget både og fremføring meget dårlig tilsvarer dårlig og og tilsvarer meget og innhold bra. meget som VIDEREGÅENDE På bra. bra r EVALUERING meget På tilsvarer bra. DAGSSEMINAR meget bra. På temadager VÅREN 201 på ungdomsskolene fyller lærerne ut et tilsvarende SKOLE: ager temadager eller på meget ungdomsskolene på bra. skjema Det ungdomsskolene er svært hyggelig fyller lærerne fyller å se at lærerne ut resultatene et tilsvarende ut et fra tilsvarende 201 skjema viser at skjema Det over er 90 svært Det % rangerer hyggelig svært hyggelig å å - Foredragsholderne kan utrolig mye! ALUERING esultatene se resultatene både DAGSSEMINAR fra fremføring 201 Fremføring fra viser 201 og VÅREN innhold at viser over 201 som at 90 over % bra rangerer 90 eller % meget rangerer både bra. fremføring både fremføring Innhold og innhold og innhold som bra EVALUERING DAGSSEMINAR VÅREN 201 som Supert! bra meget eller meget bra. bra. Fremføring Innhold Fint og givende å delta på. EVALUERING Fremføring DAGSSEMINAR VÅREN 201 Innhold % ERING EVALUERING DAGSSEMINAR DAGSSEMINAR VÅREN 201 VÅREN % Alt i alt, veldig lærerikt og interessant! 2 % % Fremføring Fremføring % 41 % Innhold Innhold 60 % 32 % % % - Gode foredrag og mye faglig 2 % tyngde, dette er bra! 1 22 % % % % % 60 % 32 % % % - Bra innlevelse! Høyt, tydelig og % % engasjerende EVALUERING 2 % 2 DAGSSEMINAR % VÅREN % 41 % 60 % % 32 % - I sin helhet var presentasjonene meget solide, tatt i betrakting at jeg ALUERING EVALUERING DAGSSEMINAR VÅREN 201 ikke hadde høy kompetanse rundt HØSTEN EVALUERING DAGSSEMINAR VÅREN 201 fagområdet fra før av. 201 ALUERING EVALUERING - Veldig, veldig positivt overasket! STEN Skal definitivt sjekke hjemmesiden ERING EVALUERING HØSTEN DAGSSEMINAR DAGSSEMINAR VÅREN 201 VÅREN 201 EVALUERING HØSTEN 201 deres og følge med. 201 Fremføring Innhold ERING EVALUERING EN HØSTEN Fremføring 201 % % 442 % % % Fremføring Fremføring 3 % 3 % 42 % 42 % % % 3 % 42 % % 42 % EVALUERING UNGDOMSSKOLER 201 EVALUERING UNGDOMSSKOLER 201 Helhet ALUERING EVALUERING UNGDOMSSKOLER UNGDOMSSKOLER Helhet Helhet EVALUERING ERING UNGDOMSSKOLER 1 UNGDOMSSKOLER % Helhet Helhet % % 4 60 % Innhold Innhold % 4 60 % 3 % Innhold Innhold 3 % 3 % 3 % 601 % 60 2 % % 3 % 60 % % 3 % 3 % NOEN AV KOMMENTARENE FRA LÆRERE PÅ UNGDOMSSKOLEN: - Meget bra elevene hadde stort utbytte av det. De har jobbet mye med andre verdenskrig og holocaust, og siden vi skal til Polen/ Tyskland fulgte de dette med stor interesse! - Veldig bra, grundig og godt formidlet Fint at elevene ble trukket aktivt med både ved å stille og svare på spørsmål. - Rolig og tydelig gjennomføring. Spennende tema - Meget interessant forelesning. Foreleseren har meget god kontakt med elevene! - Veldig interessant og relevant. Ønsker mer samarbeid. - Informativt og meget relevant ift pensum. Engasjerende. Inkluderende/involverer elevene. 100 % 100 % årsberetning 201 Folk og Forsvar 9

10 FOLK OG FORSVAR EGNE STUDIETURER 201 FOLK OG FORSVARS EGNE STUDIETURER 2. april 01. mai Kasakhstan mai Wien/Bratislava mai Brussel august Svalbard/Kystvakta okt.ober USA oktober Styre/Stab, Warszawa/Gdansk 18 Studieturer per : 6, med 101 deltakere. Studieturer per : 8, med 121 deltakere. Også i 201 arrangerte Folk og Forsvar ulike studieturer, der hovedfokus er på aktuelle institusjoner og sikkerhetspolitisk interessante områder. Deltagerne på turene betaler en egenandel, og gruppene settes sammen etter søknad om deltagelse. Vi forsøker å få en god miks av alder, kjønn og bakgrunn på alle turer, men prioriterer deltakere som vi anser har potensiale til å videreformidle kunnskapene som de tilegner seg inn i egne miljøer. I månedsskiftet april/mai arrangerte Folk og Forsvar for første gang en studietur til Astana, Kasakhstan. Landet har en unik beliggenhet mellom stormaktene Russland og Kina. I dagene før vi ankom ble det avholdt presidentvalg, og ikke overraskende ble sittende president Nursultan Nazarbajev gjenvalgt med nesten 98% av stemmene. Den norske ambassaden hjalp oss med et godt, innholdsrikt og variert program, som blant annet inkluderte besøk hos OSSE, ulike forskningsinstitutter, Kazenergy, Kazkosmos og ulike andre ambassader. I mai gikk turen til Wien og Bratislava. Vi fikk som vanlig gode orienteringer om FN og OSSE, samt de nasjonale forholdene i Østerrike og Slovakia. Den norske OSSEdelegasjonen var vår samarbeidspartner, som sørget for innpass i både OSSE og FN. Brussel ble også besøkt i mai 201. (Det ble kun en studietur hit i år, da det dessverre ikke var ressurser til en ny tur på høsten.) I Brussel startet vi med å reise ut til Mons og NATOs operative hovedkvarter for orienteringer der, før vi vendte tilbake til NATO HQ og et innholdsrikt heldagsprogram der. Siste dagen ble det orienteringer og program hos den norske EU-delegasjonen. Studieturen til Svalbard gikk av stabelen i august, tradisjonen tro i samarbeid med DNAK. I år fikk 12 personer følge Kystvakten ned mot basen på Sortland, etter noen lærerike dager på Svalbard med orienteringer hos bl.a. Sysselmannen, Store Norske, UNIS (Universitetsstudiene på Svalbard), brannvesenet, Lufttransport og Longyearbyen lokalstyre. Oktober ble måneden for Folk og Forsvars årlige studietur til USA. Turen startet i Washington DC, besøk og orienteringer i Pentagon, samt gode presentasjoner i den norske ambassaden. Så gikk ferden videre mot Norfolk og NATO ACT, der vi ble godt tatt imot av den norske kontingenten og fikk gode orienteringer om ACO og om flåtebasen. Deretter var det New York med orienteringer i den norske FN-delegasjonen, samt et besøk i FN-hovedkvarteret. Senere i oktober dro styre og stab i Folk og Forsvar på kombinert seminar og studietur til Polen. Vi startet i Warszawa, med gode orienteringer på ambassaden, før ferden gikk videre til Gdansk med bl.a. besøk på Solidaritetsmuseet. Det ble også tid til gode strategidiskusjoner, og styret fikk servert en rekke «smakebiter» fra Folk og Forsvars foredragsprogram. En stor og hjertelig takk går til alle ambassader, delegasjoner, forsvarsattacheer og andre militære representanter, foredragsholdere og tilretteleggere som har hjulpet oss med gode programmer på de avholdte turene. Vi setter umåtelig stor pris på samarbeidet! Astana 10 Folk og Forsvar årsberetning 201

11 Wien brussel USA Svalbard årsberetning 201 Folk og Forsvar 11

12 Nordisk og annet internasjonalt samarbeid 201 Nordisk paneldebatt. Besøk på oljemuseet. Den juni var det Norges tur til å være vertskap for den årlige Nordiske Konferansen. Vi la arrangementet til Stavanger, og valgte å ha hovedfokus på olje og energi, og maritim sikkerhet. Vi startet med oljesektoren, og fikk gode orienteringer hos Statoil, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Blant annet ble det lagt vekt på Europas energibehov, energisikkerhet og beredskap. Den andre dagen hadde hovedfokus på maritim sikkerhet, og som hovedinnleder hadde vi fått opp Flaggkommandør Hans Chr. Helseth, Deputy Director Operations i Den internasjonale militære staben i NATO HQ. Etter han fulgte de tre nordiske innleggene, og en felles paneldebatt. Som norsk innleder hadde vi gleden av å ha med oss Sjef Kystvakt, flaggkommandør Sverre Nordahl Engeness. Den siste dagen ble tilbragt på NATO Warfare Center på Jåttå, der vi fikk gode innlegg om bl.a. øvelser, partnerskap og ulike deler av virksomheten. Internasjonale sikkerhetspolitiske spørsmål er et av hovedtemaene i Folk og Forsvars informasjonsarbeid. De ansatte i Folk og Forsvar er avhengige av kontinuerlig oppdatering innen fagfeltet, for å kunne levere god og relevant informasjon videre. Det er viktig å utvikle et internasjonalt kontaktnett; noe som blant annet skapes gjennom å delta på diverse konferanser og studieturer. De forskjellige studieturene er nærmere omtalt et annet sted i beretningen. Vi benytter anledningen til å takke alle gode kontakter i NATO, OSSE, FN og på ambassader, delegasjoner og militære avdelinger for all hjelp og støtte ifm planleggingen av turene. En fornøyd nordisk delegasjon. På sightseeing i Lysefjorden. Generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe ble tildelt KFBs beredskapspris på Totalforsvarskonferansen 20. april. Foto: KFB Informasjonskonsulent/Forsvarets liaison Lars Rognan mottok Norges Lotteforbunds Hederstegn utdelt på Norges Lotteforbunds Historieseminar 18. september. Representasjon Med kontor i Oslo sentrum byr det seg mange muligheter for Folk og Forsvars ansatte til å holde seg løpende oppdatert på ulike sikkerhetspolitiske temaer. Vi setter stor pris på tilbudene som kommer fra bl.a. Forsvarets Høgskole (FHS), Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap (NUSB), Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Forsvarsstudier (IFS), Den norske Atlanterhavskomite (DNAK), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Generaladvokaten og andre aktører. Når arbeidsdagen gir rom for det, forsøker vi å delta, for å få påfyll til vår egen foredragsvirksomhet. Vi stiller også med representanter på en del årsmøter, jubileer og andre arrangement. Folk og Forsvars generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe har også i 201 vært nestleder i styringsgruppen til kampanjen Støtt Våre Soldater, og har også fått anledning til å være observatør på møtene til Landsrådet for Heimevernet. AV REPRESENTASJONSOPPDRAG KAN NEVNES: 29. jan Årsmøte Nettverk for kvinnelig befal feb. DNAK, Annual Security Conference, Leangkollen apr. Folkemordstudier, Berlin 20. apr. Totalforsvarskonferanse, Litteraturhuset, KFB 28. apr. Ekspertgruppen for forsvaret av Norge: Et felles løft fremleggelse av rapport mai London, valgobservasjon 10. juni Årsmøte Militærpolitiforeningen 13. juni Årsmøte Norges Lotteforbund aug. Landsskytterstevnet, Lesja 18. sep. Norges Lotteforbunds historie, Litteraturhuset sep. International Order at Sea, Bergen 14. okt. Sårbarhetskonferansen, Gamle Logen 19. okt 1 years of women Peace and security 12. nov. Robert Putnam seminar, UiO, 19. nov Mottakelse ifm 132-jubileet 2. nov. Linderudseminaret, KFB 26. nov. Militærmaktseminaret, Ridehuset 12 Folk og Forsvar årsberetning 201

13 ARENDALSUKA 201 For første gang hadde Folk og Forsvar stand under Arendalsuka, den august 201. Arendalsuka har etter hvert blitt en viktig arena, der politikere, samfunns- og næringsliv og ikke minst en rekke organisasjoner møtes og sprer kunnskap og inviterer til debatt. Alle de politiske partiene er til stede, og en rekke profilerte, internasjonale gjester holder foredrag. Gatene i Arendal yrer av liv, og det var over 130 ulike stands under uka. Folk og Forsvar hadde et travelt hjørne ved Sam Eydes plass, der vi fikk delt ut mye materiell og svart på spørsmål fra interesserte forbipasserende noen bare generelt interesserte, men også ungdomspolitikere, lærere og andre interessante målgrupper. Vi hadde også med pins og annet materiell fra kampanjen «Støtt Våre Soldater», som det også gikk mye av. SKOLENES STUDIETURER Folk og Forsvar mener det er positivt at ungdom reiser ut for å se og oppleve viktige internasjonale institusjoner og historiske steder. Både ungdomsskoler og videregående skoler kan søke Folk og Forsvar om økonomisk støtte til turer som har et klart forsvarsog sikkerhetspolitisk innhold. En av forutsetningene for å få støtte er at Folk og Forsvar får avholde en temadag på skolen før avreise. I 201 har 80 skoler mottatt økonomisk støtte til studieturer. Av disse reiste 1 skoler til Polen og/eller Tyskland, med besøk i tidligere konsentrasjonsleirer. Dette gjelder hovedsakelig ungdomsskoler, mens mange av de videregående skolene og studentgrupper velger andre reisemål, som f.eks Brussel, der man besøker for eksempel NATO HQ og det operative hovedkvarteret Mons, SHAPE/ACO, samt Den norske EUdelegasjonen. LO og NHOs kontorer i Brussel, samt de ulike regionkontorene tar også i mot studiebesøk. Stavanger Katedralskole, Thora Strøm vgs, Vest-Lofoten vgs og Jessheim vgs, samt Ungdomsgruppa i Skedsmo kommune besøkte Brussel i 201 med hjelp fra Folk og Forsvar. Andre reisemål som har vært støttet av Folk og Forsvar er Skjetten fritidssenter studietur til USA, Kjellervolla skoles tur til Svalbard og Horten videregående skoles tur til Geneve. Folk og Forsvar støttet også to lærere fra Atlanten vgs på studietur til USA. I tillegg har Naturskolen besøkt krigsminnesmerker i Norge. REISEMÅL skoler/ grupper antall personer Berlin 10 9 Brussel Polen/Tyskland Geneve 1 21 USA 2 24 Svalbard 1 22 årsberetning 201 Folk og Forsvar 13

14 Spredning av informasjonsmateriell i 201 Folk og Forsvar produserer temahefter og plakater om aktuelle emner. Alt materiell kan bestilles kostnadsfritt, eller lastes ned i pdf-format fra Det er i 201 distribuert ca eksemplarer av diverse informasjonsmateriell. Materiellet sendes ut til de som bestiller på våre hjemmesider eller på bestillingsskjemaet i bladet. I tillegg blir materiellet delt ut i forbindelse med seminarer, foredrag og temadager. Folk og Forsvar distribuerer også en del informasjonsmateriell fra Forsvarsdepartementet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Den norske Atlanterhavskomite og Forsvaret. Folko gfors Var Nr FOLK OG FORSVARS BLAD Kontaktbladet kom i 201 ut med fire utgivelser. Alle utgavene var på 24 sider. Artiklene skrives både av ansatte i Folk og Forsvar og gjesteskribenter som innehar spesialkompetanse innen et bestemt aktuelt felt. Nr Faref ull f e frem over? rd ors Folkogf Folkog forsva Nr Opplaget har vært på 8000, hvorav ca 6000 har gått til abonnentene. De resterende blir delt ut på temadager, seminarer og møter rundt om i landet. r I tillegg til at kontaktbladet gjøres tilgjengelig i pdf, har vi også utarbeidet en artikkeldatabase på våre nettsider. Der legges det ut artikler som har stått i kontaktbladet, sortert etter tema slik at det skal være lett å finne frem til akkurat de artiklene som er mest interessante eller relevante for leserne. Var Nr : t samarbeid Internasjonal tøre g og ak utviklin r FØLGENDE NUMMER AV BLADET HAR KOMMET UT I 201 Gamle og nye ut fordr ing 01/1 02/1 03/1 04/1 er Farefull ferd fremover? Internasjonalt samarbeid: utvikling og aktører Gamle og nye utfordringer På flukt På flukt og definert. nasjoner De forente rig gjennom utenfor det land verdensk seg befinner Den andre religion, av rase, person som først etter eller, på på grunn er enhver stand til, Kosovo Minst Serbia sert forfulgt ikke er i for å bli DEFINISJON ble konkreti til grunn at en fra sitt land og som nnet frykt ha reist ia Makedon 9.9 Minst 200 Tyrkia.1 Minst Albania Georgia Inntil land Hviteruss.242 Ukraina Minst Libanon Palestina Minst ra Vest-Saha ia Mauritan USA.14 Senegal Mexico Minst Cuba Honduras Minst Ecuador. Gambia 1.62 Haiti a Venezuel Colombia Peru.36 Minst Guinea Sierra Leone 8.16 Liberia skysten Elfenben Minst Ghana Russland Minst Syria Minst Kroatia la El Salvador Guatema Minst Inntil Armenia Inntil n Usbekista 6.89 Minst an Afghanist Minst sjan Aserbajd Nepal Inntil Kina stan Inntil re Turkmeni Tibetane Minst Thailand Bhutan 646 Iran Kypros Inntil Irak Inntil Laos.99 Myanmar Minst India Inntil Inntil e Minst Filippinen Libya Egypt Vietnam Eritrea sh Minst.00 Minst Banglade ja Sudan Inntil Pakistan Kambods Minst Tsjad 1.8 Minst Niger Minst Mali 1.28 Minst a Jemen Sri Lanka Abyei Etiopia Papa Ny-Guine Minst Indonesia Minst Nigeria Somalia Inntil Minst.00 n Minst Sør-Suda Minst r Øst-Timo Kenya 23 Uganda Minst 900 DR Kongo Togo Inntil Rwanda Kamerun 1.81 Burundi Minst Inntil.600 Den sentrale republikk afrikansk en Kongo Republikk som e personer Zimbabw og antall Inntil.800 internt fordrevne land per Inntil Kartet viserfra landet: utvalgte RING Angola FORKLA r fra landet har flyktet 11.2 Flyktninge for fordrevne egnskap Internt r hjelpens Kilde: Flyktning PLAKATER To av numrene i kontaktbladet i 201 kom ut med tilhørende plakat. Til nummer 02/1 fulgte plakaten Internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid og til nummer 04/1 fulgte plakaten Flykninger og internt fordrevne. Algerie Plakatene er særlig populære i skoleverket og henger i mangt et klasserom rundt om i landet. lag 1,2 om R) hjelpe de R (UNHC n til UNHCR var åfor er er den NINGEførste oppgave issær sjonen har høykomm FOR FLYKT t. Den lse. Organisa rig. FNs og til å SSÆR er opprette verdensk er og beskytte verdensbasis, OMMIissær i for etter andre ers rettighet problemer på FNS HØYK søke tilflukt var på flukt rett til å for FNs høykomm har er utøve sin I 191 ble er som fortsatt gjelder arbeid arbeid for å løse skal kunne e sjonen når det issær for onalt sjonen er at alle millionen re internasj FNs høykomm2013 har organisa organisa sitt mål e som er. Per mest sentrale til å lede og koordineoverholdt. UNHCR hjelpen de trenger. fordrevn ære er blir for fra FN på internt humanit mandat ers rettighet deres innsats grad begynt å se er får den 1981, for påse at har i større flukt. at alle i 194 og land og to ganger er på land. UNHCR et annet er i 126 Nobels fredspris mottatt denne gruppen bistår også om lag 0 hjulpet bildet, og en del av ), Syria (4 (,2 fra Palestina har flyktet ). (minst nse. Flest (0, e var det i Syria (2,8 ) og Sudan fordrevn DR Kongo landegre Commons på flukt ), Sudan I 2014 flyktet tan (2, ) og denne er drevet ), Afghanis. (minst 3,3 n (14, 3 mot 11,8 38,2 (6 ), Irak Midtøste ), a I 2014 var i Asia inkl. tan (283 ), Colombi fra land e med 16, 129), Afghanis fordrevn kommer,6 (364 er i verden ). antall internt 02 13), Libanon er. Afrika i (1 ler av alle første gang er var Tyrkia plass med 08 To tredjede i 2014 for flest ligger på 34. passerte tok imot Norge regionen som i 2014 ORGANISASJONEN FOR SIKKERHET OG SAMARBEID I EUROPA (OSSE) (23 833). De landene 30) og Etiopia år. for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE), OSSE siden 199) Opprettet: 19 (under navnet Konferansen (20 under 18 Russland flukt, er Hovedkontor: Wien, på Østerrike som er drevet dlinger. Antall deltakerland: ene i verden krigshan pga g er BARN OSSE verdens største regionale sikkerhetsorganisasjon med deltakende stater fra Europa og Sentral-Asia, en av alle skolegan halvpart 10 årene. lebarn nektes barnesol Om lag samtdater. USA og Canada. Beslutningsprinsippet er basert på enstemmighet mellom medlemslandene. Organisasjonen de siste NORTH ATLANTIC TREATY ORGANIZATION (NATO) grunnsko r bare i barn er konflikte 28 en videreføring av KSSE og bygger sitt arbeid på Helsinki-traktaten av 19, som påla deltakerlandene politisk og i væpnedeer Opprettet: 1949 skadet alvorlig drept Mellom blitt t eller Hovedkontor: Brussel, Belgia barn er lemleste (men ikke juridisk) bindende forpliktelser. Under Den kalde krigen, og særlig fra 1986, hadde organisasjonen en 2 enten blitt øse viktig rolle som møteplass mellom Øst- og Vest-Europa. Antall medlemmer: 28 barn er 6 blitt foreldrel Den politiske organisasjonen består av toppmøter mellom stats- og regjeringssjefer annet hvert år, som legger NATO ble opprettet som en forsvarsallianse den 4. april 1949 i kjølvannet av Den andre verdenskrig. Bakgrunnen barn er Én million retningslinjene for virksomheten videre, og Ministerrådet (Ministerial Council) som møtes de årene det ikke for dannelsen var blant annet frykt for Sovjetunionens økende makt i Europa. Ved organisasjonens opprettelse er toppmøter. Her møtes utenriksministrene i de deltakende stater. Embetsrådet (Senior Council) arrangeres bestod NATO av 12 land, men antall land som er tilsluttet organisasjonen har økt gradvis frem til dagens 28 i forkant av ministermøtene, med nasjonale byråkrater på høyt nivå. Ukentlige møter har også Forum for medlemmer. Forsvarsalliansen er tuftet på den nordatlantiske traktat, der artikkel V er sentral. Den legger til sikkerhetssamarbeid, som er et fast organ for rustningskontroll og tillitskapende grunn at et angrep på ett eller flere NATO-medlemmer er et angrep på alle, og at alle allianselandene dermed vil R 20 1 nd Stoa arbeid. Formannskapet går på OG FORSVA rundgang mellom deltakerlandene, og skiftes en gang i året.wettela OSSE har også en parlamentarikerforsamling, med kunne utøve retten til kollektivt selvforsvar. FOLK g og Vilde SERT AV Bratber IVNING: sete i København. NATOs høyeste organ er det Nordatlantiske råd (NAC), som består av ministre eller ambassadører fra de enkelte PRODU Rinvik e a Louise En stor del av arbeidet til OSSE består ikå FORMG økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet i den t&prikk medlemsland. Ambassadørene møtes minst en gang hver uke, og to ganger i året avholdes det større møter der GRAFIS styrke det Kathink g/punk OG TEKST: IDÉ europeiske regionen, med særlig fokus Bratber på konflikthåndtering og erettigheter. OSSE har en helhetlig utenriksministrene deltar. Rådet kan også møtes på forsvarsministernivå, eller ved statsoverhodene i helt spesielle Rinvik Grafisk a Louise RKfor tilnærming til konflikter. De er tidlig inne å varsle om kommende konflikter, de søker å forhindre at tilfeller. Det er generalsekretæren som leder den daglige virksomheten på NATO-hovedkvarteret, og møtene i Kathink TRYKK: konflikter oppstår, de tilbyr mekling, og bidrar med gjenoppbygging etter at en konflikt NAC. Organisasjonen har to hovedkommandoer, Allied Command Operations, som er er lokalisert i Mons i Belgia, er avsluttet. Organisasjonen arbeider i tillegg med en rekke andre problemstillinger som og Allied Command Transformation i Norfolk, Virginia, USA. NATO samarbeider med en rekke andre land som våpenkontroll, forvaltning av grensekontroll, ehandel, terrorismebekjempelse, ikke er medlem i forsvarsalliansen gjennom ulike samarbeidsavtaler. Partnerskap for fred (PfP) etablert i 1994 demokratisering, utdanning, valgobservasjon, miljøarbeid, likestilling mellom kjønn, er det største. Mange nye medlemsland startet først som partnerland, men det er også partnerland som ikke korrupsjonsbekjempelse og minoritetsrettigheter. Pr januar 201 har OSSE 18 pågående primært ønsker medlemskap men et samarbeid med NATO gjennom PfP. Middelhavsdialogen ble initiert i 1994 operasjoner lokalisert i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. og er et samarbeidsforum mellom NATO og stater i Nord-Afrika for å øke sikkerheten og stabiliteten utenfor Wikimedia Internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid lle er universe 194. Den sikre den 22. april rig for å ers kraft verdensk trådde i er 191 etter andre 28. Juli 191, og sjon av ngen og et av FN, og hvilke tserklæri gkonven av FN den utarbeid erettighe som hvor tidligere FNs flyktnin vedtatt onen ble n og som har status jonen ble konvensj n av 196, re forhold Flyktning ter. Konvens bygger på FN-pakte for hvem rotokolle fra uholdba erettighe bli som legger føringer utvidet i tilleggsp som er på flukt til å ikke slig avtale at alle ment. Avtalen lsesområdet ble er har rett for at er en folkerett skal sikre lsesinstru igjen. Flyktning som har ansvaret beskytte t har. Anvende t. Konvensjonen viktigste å reise hjem i mot er gruppen n, er forplikte er trygt er denne ble oppheve tar otokolle rettighet land til det har ratifisert tid og rom tileggspr staten som ingene i i et annet onen samt se. Det er fleste FN-staterlandene som begrensn opphold forfølgel seg til konvensj for at de aller et skal få Flere av der de frykter eller har sluttet dringer. i hjemland er. Til tross Libanon til et land lsesutfor Land som Jordan, ng av sendt tilbake ene blir oppfylt. t til å beskytte store beskytte len. Hverken til behandli g for forplikte protokol de tilslutnin disse rettighet onale lover onen og er er juridisk manglen internasj konvensj noen staters til å følge har signert og 1. onen, fører er har ikke 2.8, 1.6 konvensj flest for henholdsvis huser i dag vertsland som er t FN i 1998 Pakistan onen, oppretteer ikke juridisk konvensj ne dem. e Flyktning land. Prinsippe1948 og de fire lse etter fordrevn eget i internt ter av seg beskytte er på flukt flukt, linjer for erettighe kan pårope er som man er på til å søke FNs retnings fordrevne ikke en om lse mens ene til e retten rklæring for beskytte fordrevn Siden internt de viktigste rettighetannet Verdense er regler av ene gir internt blant Prinspipp linjene innehold en samling basert på e, men er Retnings på fluktsituasjoner. bindend nene av e og løsning onvensjo om sivile Genèvek og assistans nsjonen er ær hjelp FN-konve humanit er av 1966 er på flukt. annet land. e rettighet asyl i et lse for og kulturell e beskytte iske, sosiale joner bindend om økonom med juridisk te FN konvens nsjonen Relevan oner bidrar og FN-konve konvensj er. er av 1966 Flere FN rettighet ers rettighet og politiske for særlig relevante er over en (1,2 Flest internt 3,1 ) og TALL/FAKTA ), Somalia 21,3 i eget land. (minst s: FN, Flickr, også har det r i verden, og konflikte s Egypt og Bibelen. se, kriger er, oldtiden forfølgel til, er fra I FNs forgjeng og religiøs politisk er vi kjenner vokste frem. flyktet som en UTVIKLING astrofer, statene som om og HISTORISK som nasjonal vært naturkat eldste historien de i Europa la ned sitt store det har etter hvert da særlig Nansen Så lenge missær for er, men er. Den aller mer synliggjort at Fridtjof første Høykom er ble er, kalt bundet fokus på eksistert Folkefor til den aller pirer for et med også rettet mye var gjennom ble i 1921 utnevnt Problem rig og med asjonspa ble det rig. Det bundet, er og han en av identifik Den første verdensklag Folkefor første verdensk for tiltak var utstedels er etter, ble om ns av Den isme te arbeid erskapet konsekve nasjonal re statsborg ingen av tyrkisk onalt anerkjen mest kjente, konkrete mengde russiske 1933 fra eksilrusse internasj enorm hans men en oppbluss ene, fratok alle dit er. Ett av mottok e riket og Europa er å reise. Da Lenin Det osmansk gitt til de russiske ass, i for og til igen i Russland ngen av Nansen-p det mulig i starten lag 0 land, de borgerkr førte oppløsni asset ble Passet gjorde anerkjent av om den påfølgen. I tillegg er. Nansen-p til passet. er statsløse etter hvert e er rett tet. Fra armensk asset ble tidspunk og tyrkiske er. Nansen-p sett på det til rundt sløse tyskere e, syriske slektning gang hadde armensk hjemstat r man hadde fikk også strømme verden noen samt 18 eller der pass utstedt. bølgen 000 er, arbeid, store av 40 det var med seg ble i overkant skapte den største førte også, drev flere som igjen om lag 1 sammen rig etter krigen, India og Pakistan verdensk at det var igen i Pakistan Etter av en i tiden man med Den andre borgerkr alisering er på flukt. fem med delingener som følge av 1948 regner til Avkoloni 194, i 1939 til at ighet pa i Europa. tan førte drev fem fra Øst-Euro verden. Indias selvstend Afghanis om lag 10 i i Kina i 1949 e invasjonen av I 191 flyktet sh. Borgerkrigen flere steder sovjetisk er på flukt., og den lsen av Banglade 1,2 flyktet opprette førte til slutt i 19 Pakistan og Iran. ns av krig -krigens til konsekve Vietnam E TID re flyktet både som naboland afghane i Afrika, mellom MENE I NYER og kriger vært å finne NINGSTRØM problemenetiår med borgerkriger tid vært mange yanmar, flere TE FLYKTomfattende det i nyere i Burma/M de siden mest ikt. Gjennom Også i Asia har DE STØRS avlingssv tan og Golfen,en vært vedvaren ne har de t flukt. tørke og i Afghanis drevet på Fra 190-åre situasjon var det registrer kking, samt er blitt store kriger ke av 1990-tallet, av flere og undertry palestins e som følge titalls n har den net på midten fordrevn a var i har flere I Midtøste er og internt og i Kaukasus. rne ble underteg n i Colombi nt palestine konflikte Lanka e og i underka Israel og politiske a og Sri stor ne. Den Indonesi lene mellom er. internt fordrevn seg en ny, av 1980-åre fredsavta med ke palestins ia i Da mot slutten en med over 3 Jugoslav erika sank situasjon ngen av de år har om lag 3,2 Latin-Am I påfølgen te tallene fra brakte oppløsni flukt. alvorligs på økning Flyktning til den er vært ene. I Europa er på flukt på Balkan. i 2014, en ne årsak Irak er på flukt flere 1990-åre er til naboland ne i Syria, rig hadde konflikte 3 verdensk av med over og fremst Den andre var det totalt 9, situasjon skyldes først ikke siden tallet hjelpen i dette et rekordår følge Flyktning i 2013 ble ke økningen dramatis steget, og før. Den tallet bare fra året på 8,3 prosent n. og Sør-Suda ia ercegovin Bosnia-H t gruppe, derfor hjemland on legger Begrepe av en velbegruen spesiell sosial person må konvensj flukt i eget på flukt. på grunn et til lse. En drevet på FNs er borger av tilhørigh som er lands beskytteer som ende ng eller ler av de frykt e seg sitt e oppfatni vedkomm tredjede må være til å påberop at internt fordrevn i dag omlagt to n, da det itet, politisk nasjonal ikke villig for migrasjo utgjør. Det betyr slik frykt, gruppen iske årsaker grunn av t. Denne økonom nes som begrepe sosiale og for å anerkjen t av er heller ikke et. beskytte er inkluder ene fra hjemland ikke er nen Definisjo se som driver er og internt om forfølgel av beskytte i hovedsak LVERK oner og regelverk for å ær rett bestårhvem som er REGE humanit for onale NER OG e konvensj internasj legger føringersom skal gis. og regional tene og lse KONVENSJO globale slige reglene erettighe beskytte etablert. Disse folkerett retten, Det er blitt og hva slags e. Flyktning bindende regelverk onal beskyttelse, fordrevn er av onalt juridisk har krav på internasj e medlemm internasj som bindend 1948 er for alle er, hvem heter av som juridisk erettighetene e rettighet kerettig og umistelig har i dag fått status lle mennes ner like gen om universe år, og rett på gjennom for at de erklærin ngen anerkjenstyrket de senere Verdens tserklæri har ansvar lsen de har mot blitt erettighe eter som gen har å beskytte den beskytte begår Mennesk. Erklærin nasjonale myndigh gi innbyggere i stand til selv som eslekten eller ikke er det det er staten lse i egne Stater skal d uvillige, eller at får beskytte ett. I hovedsak egne grenser. er imidlerti 14 å beskytte sedvaner som ikke statens stater i verden at de ikke evner å sikre personer ngens artikkel innenfor r tserklæri blir fulgt tene. Mange kan skyldes nter for retten regulere erettighe erettighe p. Dette instrume Mennesk se. Flyktning tsovergre trengs andre onal beskyttelse. forfølgel erettighe re. Derfor asyl mot internasj mot innbygge e har rett til og å ta imot overgrep land å søke. Disse personen til i andre hjemland har rett at enhver til lse. viser onal beskytte internasj Fotobyline r og Flyktninge revne rd internt fo Europas grenser. Istanbul-initiativet ble igangsatt i 2004, med mål om å bidra til langvarig regional sikkerhet ved å tilby land i Midtøsten en bilateral samarbeidsavtale med NATO. I tillegg til formelle samarbeidsavtaler har forsvarsalliansen åtte globale partnere som ikke er medlem av NATO, men som samarbeider innenfor områder hvor man har felles interesser, enten ved at nye sikkerhetsutfordringer oppstår eller ved aktiv deltakelse i NATOs operasjoner (Afghanistan, Australia, Irak, Japan, Sør-Korea, Mongolia, New Zealand og Pakistan). NATO har også spesialavtaler med blant annet Russland, Georgia og Ukraina. Etter Den kalde krigen ble samarbeidet med Russland styrket, og i 199 ble grunnakten (Founding Act on Mutual Relations, Cooperation and Security) underskrevet. Det ble enighet mellom Russland og NATO at de ikke vurderte hverandre som motstandere, og at begge parter skulle arbeide for et stabilt og fredelig Europa med et felles ønske om sterkere stabilitet og sikkerhet i Europa. Samarbeidet ble ytterligere styrket i 2002, da NATO-Russlandsrådet (NRC) ble etablert. Etter krisen i Ukraina, ble det i april 2014 besluttet å fryse det praktiske militære og sivile samarbeidet med Russland i NRC og i det Euro-Atlantiske Partnerskapsrådet (EAPC). Det var likevel en enighet om å holde kanalene for politisk dialog åpne. Etter NATO-toppmøtet i 2009 var det en enighet om at forsvarsalliansen skulle øke sin støtte til Ukraina og Georgia med hjelp til reformarbeid. Organisasjonen har fra sin opprinnelse gjennomgått en kraftig utvikling fra å ha et klart og definert trusselbilde med fokus på forsvar av eget territorium, til å være en aktiv bidragsyter i internasjonale krisehåndteringsoperasjoner. Forsvarsalliansens største veiskille fant sted da etter Den kalde krigens slutt, da Sovjetunionen kollapset og den østlige varianten av NATO, Warszawa-pakten, ble lagt ned. NATO har flere utfordringer i tiden fremover, og en av de største bekymringene er økonomi og enkeltlandenes forsvarsbudsjetter. Organisasjonen har ikke et felles forsvarsbudsjett, men er avhenging av hvert medlemslands militære bidrag for å løse oppdrag. En annen utfordring er at verdens sikkerhetspolitiske situasjon er i endring. Forsvar av eget territorium har fått større betydning i lys av konflikten i Ukraina, og den asymmetriske trusselen fra ikke-statlige aktører er fortsatt vedvarende. DEN ARABISKE LIGA (AL) Opprettet: 194 Hovedkontor: Kairo, Egypt Antall medlemmer: 22 Den arabiske liga ble grunnlagt i Kairo, og bestod først av seks arabiske land. Organisasjonen fikk senere femten nye medlemsland og tre land med observatørstatus slik at organisasjonen i dag består av 22 medlemmer. Den arabiske liga ble opprettet som en politisk organisasjon og forbund, med det formål å arbeide for å sikre selvstendigheten for land under kolonistyre. Flere land i Midtøsten og Nord-Afrika var på denne tiden fortsatt under ulik grad av europeisk kontroll. Fokuset til organisasjonen ble senere utvidet til å fremme interessene til Den arabiske verden på flere ulike plan. Den arabiske liga samarbeider innenfor politikk, økonomi, kultur, helse, kommunikasjon, sosial velferd og forskning. Medlemslandene møtes annethvert år, eller når minimum to land innkaller til ekstraordinært møte. Organisasjonen fungerer i stor grad som et forum for medlemslandene, der de kan koordinere politiske standpunkter og løse problemer innad i Den arabiske verden. Organisasjonen har ingen overnasjonal myndighet, noe som påvirker den politiske tyngden Den arabiske liga kan utgjøre. Det har vært tider med stor splittelse innad i Den arabiske liga, og dette gav seg spesielt utslag under Den kalde krigen da de ulike medlemslandene var allierte med henholdsvis USA eller Sovjetunionen. Egypt ble i 199 ekskludert, da landet inngikk en fredsavtale med Israel. Hovedkvarteret ble dermed flyttet ut av Kairo og til Tunisias hovedstad, Tunis. I 1989 ble Egypt gjenopptatt som medlem. Den arabiske liga har jobbet aktivt i en årrekke for å løse Israel/Palestina konflikten, og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) ble grunnlagt etter et møte i Den arabiske liga i Foruten uenighetene rundt Egypts fredsavtale med Israel har organisasjonen stått samlet i spørsmålet om Israel/Palestina konflikten. Den arabiske liga har de siste årene arbeidet aktivt med å finne løsninger på konflikten i Syria. I slutten av 2011 ble Syria suspendert fra organisasjonen grunnet regimets håndtering av konflikten i landet, og i 2012 gav Den arabiske liga støtte til den syriske opposisjonen som Syrias legitime representanter. DE FORENTE NASJONER (FN) Opprettet: 194 Hovedkontor: New York, USA Antall medlemmer: 193 FN ble opprettet like etter Den andre verdenskrig med det formål å skape et forum der verdens land kunne møtes for felles dialog og for å stoppe krig. Organisasjonens to viktigste organer er Generalforsamlingen, der alle medlemslandene er representert, og Sikkerhetsrådet, der 1 land sitter. Generalforsamlingen møtes årlig i begynnelsen av september og skal diskutere alt som har med verdenssamfunnet å gjøre, og komme med anbefalinger. De har også noen organisatoriske og administrative oppgaver, som å vedta budsjettet og velge de ikke-faste medlemmene til Sikkerhetsrådet. Av de 1 statene i Sikkerhetsrådet, er det fem som har fast plass: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Det var disse landene som ble sett på som toneangivende i verden da FN ble opprettet og det ble sett på som avgjørende at disse ble med i organisasjonen. Derfor fikk de fast plass i Sikkerhetsrådet, samt vetorett ved avgjørelser. De ti ikke-faste medlemmene velges for to år av gangen i en rotasjon der fem land skiftes ut hvert år. Organisasjonens mål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet, og å utvikle vennskapelige relasjoner mellom statene. FN arbeider også innen områder som internasjonal rett, økonomisk utvikling, og erettigheter. Ifølge FN-pakten er det ikke lov til å bruke militærmakt mot andre land, men det finnes noen unntak: For det første dersom Sikkerhetsrådet vurderer det slik at freden er krenket eller truet, eller hvis det er snakk om omfattende humanitære krenkelser (kapittel VII), og for det andre dersom det er snakk om individuelt eller kollektivt selvforsvar (artikkel 1). Det er Sikkerhetsrådet som kan gi mandat til legitim bruk av militærmakt, og det regnes derfor som verdens mektigste organ i sikkerhetspolitisk sammenheng. Sikkerhetsrådet kan gi FNmandat både til egne operasjoner og delegere oppdrag til andre organisasjoner. FNs visjon er å bevare verdensfreden og de arbeider blant annet med å løse tvister og uenigheter mellom nasjoner, dempe spenninger, forebygge konflikter, og sette en stopper for militær konflikt. Siden 1948 har FN etablert 68 fredsbevarende operasjoner. FN-styrkene blir sendt til områder med væpnede konflikter der våpenhvile- eller fredsavtaler er blitt inngått, for å sikre at disse blir fulgt, og at konflikten ikke blusser opp igjen. En av utfordringene til FN er at de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har mulighet til å legge ned veto, og dermed lamme organisasjonens handlingskraft. 14 Folk og Forsvar DEN EUROPEISKE UNION (EU) Opprettet: 191 (under navnet Det europeiske kull- og stålfellesskapet, EU siden 1992) Hovedkontor: Brussel, Belgia Antall medlemmer: 28 Forløperen til det som idag er EU, var Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF) som ble opprettet like etter Den andre verdenskrig som et forsøk på å unngå en ny stormaktskrig i Europa. Ved å legge nasjonalstatenes produksjon av kull og stål de viktigste råmaterialene i krigsindustrien under en overnasjonal myndighet, fjernet man medlemmenes evne til å ruste opp og dermed gå til krig mot hverandre. Videre bygget man ned tollbarrierer mellom medlemmene, samt bygget opp handelsavtaler og tettere økonomisk samarbeid. Tanken var at jo tettere integrert medlemmene var, jo mindre ville viljen til å gå til krig mot hverandre være. Frem til 1992 var det imidlertid størst fremgang med den økonomiske integrasjonen mellom medlemslandene. Dette var et felt det var lettere å oppnå enighet om, samtidig som Den kalde krigen gjorde at de fleste ønsket å overlate sikkerhetspolitikken til NATO. Etter Den kalde krigens slutt, åpnet det seg imidlertid rom for å videreutvikle det sikkerhetspolitiske samarbeidet, og med Maastricht-traktaten av 1992 ble EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid formelt etablert. EU skiller seg fra rene militære organisasjoner som NATO ved at de kan bruke både militære og sivile virkemidler. EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid (CSDP) er underlagt Det europeiske råd der lederne i alle medlemslandene sitter og sakene avgjøres ved enstemmighet. EU har sluttført 1 sivile og militære operasjoner, og pr januar 201 har de 16 pågående operasjoner. De fleste operasjonene finner sted i Nord-Afrika og på Balkan, områder der flere av medlemslandene har sterk historisk tilknytning og som har en sikkerhetspolitisk relevans for EU. I 2004 ble konseptet for EU Battle Groups lansert, i 200 stod de første på beredskap, og i dag finnes det 19 slike innsatsstyrker. Hver styrke består av personer satt sammen fra opp til syv forskjellige medlemsland. To innsatsstyrker står på beredskap i halvåret og skal kunne settes inn senest ti dager etter at en beslutning om å bruke dem er tatt. De skal kunne operere selvstendig i minst 30 dager eller opp til 120 dager med etterforsyninger. Aktuelle operasjoner vil for eksempel kunne være konfliktforebygging, evakuering, luftleveranser, eller stabilisering. Generelt sett vil det være snakk om enten å støtte tropper som allerede opererer i området, være de første styrkene som sendes inn i en krisesituasjon i påvente av etableringen av en større operasjon, eller utgjøre en mindre operasjon som krever rask deployering i en krise. Det er også meningen at innsatsstyrkene skal være disponible for FN, om de skulle ha behov for denne type støtte i sine operasjoner. årsberetning 201 SAMMENSLUTNINGEN AV SØRØSTASIATISKE STATER (ASEAN) Opprettet: 196 Hovedkontor: Jakarta, Indonesia Antall medlemmer: 10 ASEAN er en sørøstasiatisk samarbeidsorganisasjon med hovedsekretariat i Jakarta og nasjonale sekretariater i hvert medlemsland. Forløperen til organisasjonen het Association of Southeast Asia (ASA) og ble grunnlagt i Da ASEAN ble grunnlagt i 196, var det fem land som tok initiativet og signerte ASEAN-deklarasjonen, også kjent som Bangkok-deklarasjonen. ASEAN har formelle toppmøter hvert tredje år og regjeringssjefene treffes uformelt en gang i året mellom toppmøtene. Sammenslutningen har ikke overnasjonal myndighet, og hovedprinsippet i beslutningsprosessen er konsensus (enstemmighet). Organisasjonens opprinnelige mål var å motvirke Vietnams påståtte ekspansjonsplaner og fremme politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid mellom ikke-kommunistiske land. I tillegg til frykten for kommunismen var ambisjonen om økonomisk utvikling en viktig faktor for dannelsen av organisasjonen. Indonesia var et av sammenslutningens første medlemmer, og hadde ambisjoner om å bli en regional stormakt gjennom utvidet samarbeid, mens Malaysia og Singapore hadde interesse av å begrense Indonesias ambisjoner gjennom det regionale samarbeidet. Vietnam ble tatt opp som ASEANs første sosialistiske medlemsstat i 199. Laos og Myanmar ble medlem i 199, og Kambodsja var det siste landet som ble tilsluttet sammenslutningen i Medlemskapet til Myanmar/Burma har vært kontroversielt på grunn av diktaturet i landet. Organisasjonen har en frihandelsordning, ASEAN Free Trade Area (AFTA), som ble vedtatt i Formålet med denne ordningen er å tiltrekke seg flere utenlandske investeringer til ASEAN, samt å øke konkurransekraften innenfor organisasjonen ved avskaffelse av tariffer og tollbarrierer. Selv om Kina ikke er en del av ASEAN, har landet inngått en frihandelsavtale med organisasjonen. På det økonomiske plan er det også et forum for drøftelser mellom EU og ASEAN-landene i ASEM (Asia-Europe Meeting), samt Kina, Japan og Sør-Korea. Det holdes årlige toppmøter, som har til hensikt å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Asia og Europa. På det politiske plan foreligger det en avtale med en intensjon om å holde Sørøst-Asia fri for kjernevåpen. SEANWFZ-avtalen ble underskrevet i 199, og trådte i kraft i 199. DEN AFRIKANSKE UNION (AU) Opprettet: 2002 Hovedkontor: Addis Abeba, Etiopia Antall medlemmer: 4 Det har vært flere tidligere forsøk på å samle de afrikanske landene, gjennom for eksempel Unionen av afrikanske stater i 1960, Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) i 1963, og Det afrikanske økonomiske fellesskap (AEC) i Kritikken mot disse tidlige forsøkene var imidlertid at de gjorde lite for å beskytte rettighetene og friheten til afrikanske borgere. Den afrikanske union er en samarbeidsorganisasjon som arbeider for å fremme demokrati, erettigheter og utvikling i Afrika. AU er laget etter en modell av EU, men utgjør likevel et mindre forpliktende samarbeid enn det man finner i EU. Likevel er AU bygget opp med et pan-afrikansk parlament med 26 valgte representanter fra medlemslandene, et utøvende organ med alle statslederne, et råd bestående av ministre som tar avgjørelser om blant annet handel, mat og landbruk, et administrativt organ og en domstol. Mange av AUs utfordringer er knyttet til helse, som for eksempel malaria, HIV/AIDS og ebola, men de ønsker også å spille en rolle i politiske spørsmål som demokratisering av udemokratiske stater, mekling i de mange borgerkrigene på kontinentet, øking av levestandarden, bedre tilgangen på utdanning, takle sultkatastrofene som rammer med jevne mellomrom, og hindring av ørkenspredning. Dette er alle saker som kan ha stor sikkerhetspolitisk betydning. Et av AUs mål er å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet på det afrikanske kontinentet og høyt på prioriteringslisten er fredelig løsning av konflikter mellom medlemsstatene. Det viktigste organet for implementering av disse målsetningene er Freds- og sikkerhetsrådet (Peace and Security Council, PSC) som har beslutningsmyndighet som er bindende for medlemslandene. PSC har blant annet myndighet til å autorisere fredsstøttende operasjoner, utstede sanksjoner i tilfeller av grunnlovsstridige regimeendringer, samt å ta de initiativ og handlinger det ser nødvendig som svar på potensielle eller eksisterende konflikter. PSC har ti medlemmer, hvorav fem velges for tre år og de øvrige for to år. AU har gått bort fra forgjengeren OAUs prinsipp om ikkeinnblanding i staters indre anliggende, og i artikkel 4 heter det at AU har rett til å intervenere i medlemsstater i tilfeller av krigsforbrytelser, folkemord, og forbrytelser mot eheten. En slik avgjørelse vil tas etter anbefaling fra PSC. AU har gjennomført operasjoner i blant annet Darfur i Sudan og Komorene. AU prøvde å mekle i de tidlige stadiene av den libyske borgerkrigen i 2011 og var som organisasjon sterkt imot FNs beslutning om en flyforbudssone over Libya, selv om enkelte medlemmer støttet forslaget. AU har videre spilt en rolle med å gjennomføre presidentvalg og få på plass et nytt styre i Mali etter militærkuppet i AU samarbeider også tett med både EU og FN når de har operasjoner i Afrika, og får selv støtte av NATO til enkelte av sine operasjoner. COLLECTIVE SECURITY TREATY ORGANIZATION (CSTO) Opprettet: 1992 Hovedkontor: Moskva, Russland Antall medlemmer: 6 Med Den kalde krigens slutt og oppløsningen av Sovjetunionen gikk også Warszawa-pakten, som hadde fungert som en motvekt til NATO, i oppløsning. Istedenfor ble Traktaten om kollektiv sikkerhet inngått mellom Russland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan. Traktaten skulle opprinnelig bare vare i fem år, men med mulighet for forlengelse. I 2002 ble det enighet om å etablere en fast internasjonal organisasjon, CSTO, og organisasjonen har i dag status som permanent observatør i FNs hovedforsamling. Organisasjonen styres av et kollektivt sikkerhetsråd bestående av medlemslandenes statsoverhoder og med et permanent råd av ambassadører. Organisasjonen har også et utenriksministerråd, et forsvarsministerråd og et sekretærråd. CSTO-charteret understreker ønsket om at alle medlemslandene skal avstå trusler om eller bruk av makt, og sier også at et angrep på ett medlemsland skal bli ansett som et angrep på alle. Hvis et ikkemedlemsland ønsker å etablere en militærbase i et CSTO-land, må alle medlemslandene godkjenne dette, men dette gjelder ikke eksisterende baser som for eksempel det amerikanske transittsenteret i Kirgisistan. I 200 vedtok CSTO-medlemmene å utvide organisasjonen med en fredsbevarende styrke som kunne brukes, både med og uten FN-mandat, i ett av sine medlemsland. I 2009 ble det vedtatt å opprette en Collective Rapid Reaction Force (KSOR) som skal kunne brukes for å stå imot militær aggresjon, gjennomføre anti-terror operasjoner, bekjempe internasjonal kriminalitet og narkotikasmugling, samt brukes ved naturkatastrofer. CSTO har tre militære styrkegrupper: én vestlig gruppe dannet av Russland og Hviterussland, én gruppe i Kaukasus med Russland og Armenia, og én gruppe i Sentral-Asia med Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, og Tadsjikistan. Det avholdes årlige militære øvelser med særlig vekt på samtrening og kollektiv sikkerhet, og den hittil største fant sted i Sør-Russland og Sentral-Asia i 2011 der over tropper og 0 kampfly deltok. I 2014 fant øvelsen sted i Kasakhstan, der over 3000 soldater deltok. Temaet for øvelsen var psykologisk krigføring og cyberkrig. I juni 2010 brøt en konflikt mellom etniske kirgisere og usbekere i sørlige deler av Kirgisistan ut, og interim presidenten Roza Otunbayeva ba om assistanse fra CSTOs fredsbevarende styrke. Den daværende russiske presidenten Dmitri Medvedev sa imidlertid at CSTO kun skulle brukes dersom det var et angrep fra et ikkemedlem, og ikke i interne konflikter. Det ble også bedt om støtte fra CSTOs politistyrker, men organisasjonen klarte ikke komme til noen enighet om bidrag. På årsmøtet den 23. desember 2014 ble det blant annet lagt vekt på å prioritere styrking av organisasjonenes ytre grenser, samt evnen til å drive kollektivt forsvar. Det ble også gjort rede for en generell bekymring for den økende forekomsten av åpenbar innblanding i staters indre anliggender og forsøk på å undergrave stabiliteten i det postsovjetiske området. PRODUSERT AV FOLK OG FORSVAR 20 1 TEKST: Kathinka Louise Rinvik Bratberg og Mads Myrbråten IDÉ OG GRAFISK FORMGIVNING: Kathinka Louise Rinvik Bratberg/punkt&prikke TRYKK: RK Grafisk Fotobylines: FN, EU, OSSE, NATO, Flickr, Wikimedia Commons Fo svar lkogfor