Gode kår i alle år Velferdsplan for Fusa kommune helse, rehabilitering og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode kår i alle år Velferdsplan for Fusa kommune helse, rehabilitering og omsorg 2010-2020"

Transkript

1 Gode kår i alle år Velferdsplan for Fusa kommune helse, rehabilitering og omsorg FellesskapUtviklingSamspelAktivt liv 1

2 Innhald 1. Samandrag 2. Innleiing 2.1. Kvifor lagar vi plan? 2.2. Målgruppe for velferdstenestene 2.3. Mandat 2.4. Prosjektgruppe og arbeidsform 2.5. Avklaring av omgrep 3. Kva styrer oss? 3.1. Verdiane våre 3.2. Visjon og overordna mål 3.3. Ytre rammer 3.4. Kvalitet som mål og krav 4. Slik har vi det anno Utdrag av statusanalyse utført av Ressurssenter for Omstilling i kommunane 4.2. Oversikt over tenestetilbodet 4.3. Tenestemottakarar 5. Utfordringar 5.1. Demografi 5.2. Andre utviklingstrekk og utfordringar nasjonalt og lokalt 5.3. Demenssjukdom 5.4. Omsorgstrappa 5.5. Institusjonsplassar eller omsorgsbustader kva skal vi satsa på? 5.6. Korleis ønskjer framtidige eldre og hjelpetrengjande å bu? 5.7. System for å fastsetja og måla brukaropplevd kvalitet 5.8. Kompetanse, leiing og medarbeidarskap 6. Slik vil vi ha det 6.1. Betre føre var enn etter snar : Det skal vera lett for innbyggjarane å velja helsefremjande åtferd 6.2. Samspel gjev gode kår: Vi skal samhandla for å gje tenester som passar til kvar enkelt brukar 6.3. Gode tenester krev gode system: Vi skal driva effektivt og levera kvalitet 7. Vedlegg 7.1. Referanseliste/kjelder 7.2. Historikk 7.3. Analyse ved Ressurssenter for omstilling i kommunane RO pr. oktober

3 1 Samandrag Det er ikkje lett å spå, særleg ikkje om framtida. Likevel er det nett det vi prøver på i denne planen; å seia noko om framtida ut frå det vi meiner å sjå i dag. I skrivande stund er vi i Planen går fram til Dersom vi ser oss år tilbake, var t.d. internett og mobiltelefon i svært liten grad verktøy for den vanlege innbyggjar. Dette seier noko om at vi har mykje i vente dei neste10-15 åra som vi ikkje greier å sjå for oss i dag. Difor skal planen rullerast i kvar kommunestyreperiode. I planen seier vi noko om korleis situasjonen er i dag og kva føringar vi må leggja til grunn når vi planlegg. Å fremja sjølvstende og meistring skal vera eit gjennomgåande prinsipp for all tenesteyting innan helse, rehabilitering og omsorg. Vi motiverer til å bruka det friske i staden for å fokusera på det sjuke og det som ikkje fungerer. Det er heilt avgjerande at vi set inn rett hjelp, til rett tid, i rett omfang for å bruka både brukaren og kommunen sine ressursar best mogleg, jfr. omsorgstrappa. For lite hjelp og for mykje hjelp er begge delar gale. Planen sin tiltaksdel slik vil vi ha det er fokusert rundt tre satsingsområde: Det første er Betre føre var enn etter snar, der målet er at det skal vera lett for innbyggjarane å velja helsefremjande åtferd. Det andre har tittelen Samspel gjev gode kår, og målet er at vi skal samhandla for å gje tenester som passar til kvar enkelt brukar. Det tredje har tittelen Gode tenester krev gode system, og målet er at vi skal driva effektivt og levera kvalitet. Måla er forankra i dei overordna måla for velferdstenestene i Fusa, Omsorgsmeldinga (Stortingsmelding 25 ( )) og mandatet frå Driftsutvalet frå juni Desse satsingsområda krev investeringar i både utstyr, bygg og kompetanse. Sist, men ikkje minst krev det at vi vrir hovudfokuset over på førebygging og aktiv omsorg. Dette er ein omfattande prosess som involverer alle tilsette og alle tenestemottakarar. Rapporten frå Ressurssenter for omstilling i kommunane (RO) syner både høg ressursbruk i heimetenestene og god institusjonsdekning/heildøgnsomsorg. I sluttfasen på planarbeidet har vi oppdaga ei feilkjelde i rapporteringa av IPLOS-tal for heimebuande som gjer at konklusjonen om at det er høg ressursbruk innan heimetenesta samanlikna med resten av landet blir feil, fordi samanlikningsgrunnlaget er ulikt. Planen skal både vera eit verktøy for politiske prioriteringar og for målretta arbeid i einingane. Nokre av tiltaka i planen handlar om politiske prioriteringar. Mange av tiltaka handlar om å vidareutvikla eksisterande helse-, rehabiliterings- og omsorgstilbod og høyrer heime på administrativt nivå. Når planen er vedteken, må rådmannen fordela ansvaret for oppfølging av dei ulike tiltaka og setja dei opp i prioritert rekkefølgje innanfor planperioden. Nokre tiltak vil måtte utgreiast vidare og koma til ny behandling i politiske organ. Det er mange tiltak å velja i og å følgja opp. I utvelginga kan ein velja å prioritera dei tiltaka som gjev størst betring. Ein kan også velja å plukka dei nedste fruktene først, det som er lett å gjennomføra. Økonomi, i tillegg til lokalt engasjement og entusiasme, kan gje ein peikepinn på kva som er lett å gjennomføra. Kommunar som lukkast, har leiarar som motiverer til utvikling av tenestene og utfordrar dei tilsette sine erfaringar, kreativitet og kompetanse for å finna nye løysingar og arbeidsmåtar. Dei økonomiske rammene vil alltid vera avgrensa, men forsking frå sjukeheimar viser at det ikkje er dei økonomiske rammene som avgjer om ein har eit godt tenestetilbod eller ikkje. 3

4 2 Innleiing Kom ikkje med heile sanninga (Olav H. Hauge) Av omsyn til både omfang, tidsrammer og lesar er det verken mogleg eller ønskjeleg å koma med heile sanninga i ein slik plan. 2.1 Kvifor lagar vi plan? "Dersom ein ikkje veit kvar ein skal segla, er ingen vind gunstig" (Seneca, ca år 40) Velferdsplanen helse, rehabilitering og omsorg vert laga som svar på ei bestilling i Kommunestyret i desember Planen skal vera eit hjelpemiddel for å kunna yta rette tenester og rett tenestenivå ut frå behov. Planen skal vera heilskapleg og gje grunnlag for gode politiske vedtak og for målretta, praktiske handlingar i einingane. Planen er også eit tilsvar på Stortingsmelding 25 ( ): Mestring, muligheter og mening, der kommunane vart utfordra på å laga planar for å møta omsorgsutfordringane i framtida. 2.2 Målgruppe for velferdstenestene Velferdstenestene har som målgruppe innbyggjarar i alle aldrar med behov for helse, rehabiliterings- og omsorgstenester, uavhengig av diagnose eller funksjonshemming. I målgruppa er både personar som opplever svekka funksjon, og friske personar, som t.d. barn i vaksinasjonsprogrammet til helsestasjonane. 2.3 Mandat Driftsutvalet vedtok i juni 2009 at velferdsplanen skal: 1. Vera eit styringsdokument for strategiske val og prioriteringar 2. Ha eit særleg fokus på samhandling og det førebyggjande/helsefremjande arbeidet 3. Tydeleggjera grensene mellom kommunen sitt ansvar og innbyggjarane sitt eige ansvar 4. Innehalda framlegg til korleis kommunen skal leggja til rette for at innbyggjarane sjølve kan førebu seg på å møta dei framtidige behova sine 5. Leggja vekt på fleksible løysingar som gjev størst mogleg velferd for brukarane innanfor dei ressursane kommunen disponerer Vidare vart det sagt at planen skal gje svar på: Behov for heimetenester Behov for institusjonsomsorg Behov for aktivisering; dagtilbod og tilrettelagde arbeidsplassar Behov for butilbod med ulik utforming og omsorgsnivå for ulike brukargrupper Behov for kompetanse og nyrekruttering 4

5 2.4 Prosjektgruppe og arbeidsform Planarbeidet har vore drive som eit prosjektarbeid. Mange skal ha varm takk og ros for at planen let seg gjennomføra på ein god måte innafor ei stram tidsramme! Rådmannen/Strategisk leiargruppe har vore styringsgruppe for planarbeidet. Idédugnaden, som vart leia av Bedriftspedagogisk senter (BPS) og danna grunnlaget for visjon og overordna mål, engasjerte personar, inkludert representant for Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne. Ressurssenter for omsorgstenester (RO), ved Møyfrid Hallset, har utarbeidd ein rapport for status i helse-, omsorgs- og rehabiliteringstenestene i Fusa pr. oktober 2009, slik dei opplever det. RO har leia intervju og gruppearbeid som har involvert om lag 50 personar på alle nivå i organisasjonen, representantar for Eldrerådet og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne, i tillegg til hovudverneombod og hovudtillitsvalde. Ulike arbeidsgrupper, totalt 20 personar, har arbeidd med tema i planen. Andre har hjelpt til med svar på konkrete spørsmål som har dukka opp i planprosessen. Spesialrådgjevar Anne-Lise Aaseng har vore prosjektleiar. Rådgjevar Ella Marie Brekke Vangsnes har hjelpt til i innspurten. Kommuneøkonomien i Fusa har vore opplevd som vanskeleg i mange år, og det er ikkje utsikter til betring. Dette har vore ein premiss og såleis prega planarbeidet. Ein slik plan kan lett verta ei lang ønskeliste. I arbeidet har ein, så langt det har vore råd, funne løysingar ved å vri på fokus og ressursbruk innafor noverande rammer. På grunn av tidsramma for planarbeidet er nokre tema, som det hadde vore sterkt ønskjeleg å handsama i planen, valde vekk eller berre peika på som utfordringar. Slike må følgjast opp i ettertid. 2.5 Avklaring av omgrep Aktiv omsorg: Aktiv omsorg skal tyda at vi skal ha større fokus på det som tyder mest for oss i det daglege: opplevingar, sosiale og kulturelle aktivitetar, mat og måltid og fysisk aktivitet. Medarbeidarane er aktive og engasjerte og har fokus på trivsel, meistring og sjølvstende. Brukarmedverknad: Brukarmedverknad inneber at tenestetilbodet så langt som mogleg vert utforma i samarbeid med brukaren, og at det vert lagt stor vekt på kva brukaren ønskjer. Brukaren skal takast med på råd når det gjeld val, planlegging, utforming og endring av tenestetilbodet. I den praktiske utføringa av tenesta inneber dette at brukaren kan vera med å avgjera korleis tenestene skal verta utførte. Førebyggjande arbeid: Førebyggjande arbeid er tiltak som fører til reduksjon i sjukdom, skader, sosiale problem, dødelegheit og risikofaktorar. Helse: Verdas helseorganisasjon, WHO, definerer helse som ein tilstand av fullkomen fysisk, psykisk og sosialt velvere og ikkje berre fråver av sjukdom eller lyte. Vi legg ein annan 5

6 helsedefinisjonen til grunn i denne planen: God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav. 1 Helse er ikkje berre fråver av sjukdom, men inneheld også ei individuell, subjektiv oppleving. Ein kan oppleva å ha god helse, sjølv om ein lever med sjukdom. Helsefremjande arbeid: Helsefremjande arbeid er tiltak som betrar livskvaliteten, trivselen og høvet til å meistra dei utfordringane ein vert utsett for i dagleglivet. Helsefremjande arbeid handlar om å gje individet sterkare kontroll over tilhøve som påverkar eiga helse og livskvalitet, og fokus både på individuelle og samfunnsmessige tilhøve er ein føresetnad. Omsorg: Omsorg er både eit arbeid, hjelp som vert gjeve i ulike situasjonar, ein tilstand som oppstår i møtet mellom menneske og ein kvalitet i arbeidet som vert gjort. Omsorg handlar om å vera til stades, bry seg om, forstå, visa medkjensle, ømheit alt dette omsett i praksis. I tillegg må respekt framhevast. Eit omsorgsfullt utført arbeid er handlingar som vert utførte på ein engasjert og fagleg kunnig måte 2. Rehabilitering: Rehabilitering tyder å ta utgangspunkt i den enkelte sine ressursar for å gjenoppretta, vedlikehalda eller redusera tap av funksjonar. Smarthusteknologi: Smarthusteknologi er ei samlenemning for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) brukt i bustader, der dei ulike komponentane kommuniserer med kvarandre via eit lokalt nettverk. Teknologien vert nytta til å overvaka, varsla og utføra handlingar etter valde kriterier. Teknologien kan m.a. styra ljos, varme, dører og andre delar av huset og gjera bustaden mindre energikrevjande, sikra mot brann og fuktskader, og gje dei som bur der større tryggleik og sjølvstende. Teknologien er ei utviding av alarmsystem som vert nytta i mange sjukeheimar. Universell utforming: Utforming av produkt, bygg og uteområde slik at dei kan verta nytta av alle menneske på ein likestilt måte så langt det er mogleg utan spesiell tilpassing eller hjelpemiddel. Bustader definisjonar: Det er mange ulike omgrep som vert nytta om bustader for eldre eller menneske med nedsett funksjonsevne. Her er definisjonar som er utvikla av Husbanken i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (frå Omsorgsbolig En bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Den enkelte bolig kan være utformet som selvstendig bolig eller som bofellesskap/bokollektiv. 1 Hjort 1982: Helsebegrepet, helseidealet og helsepolitiske mål. 2 Stortingsmelding nr. 28 ( ): Innhald og kvalitet i omsorgstenestene. 6

7 Eldrebolig Boliger som er målgruppebestemt eldre ved kjøp eller tildeling. Bofellesskap Gruppe boliger hvor privatenheten er forholdsvis selvstendig, med areal mellom 40 og 55 kvm. Privatenhetene har som oftest to rom som gir mulighet for en viss grad av selvstendig liv og husholdning, men privatenheten inneholder ikke alle boligens funksjoner, slik at fellesskapsareal er nødvendig. Bokollektiv Gruppe boliger med noe mindre enheter enn ved bofellesskap (anbefalt mellom 30 og 40 kvm). De fleste aktivitetene vil foregå i fellesarealene. Servicebolig Bransjebegrep. Betegner boliger bygget for eldre med visse felles servicefunksjoner (utvidet vaktmestertjeneste). Boligen og service finansieres privat. 3 Kva styrer oss? Verdiane til Fusa kommune vart utarbeidde for nokre år sidan. Visjon og overordna mål for velferdstenestene er utvikla no i planprosessen. Til saman utgjer dei ei god verdiplattform å byggja dei politiske prioriteringane og det daglege arbeidet på. I tillegg vert tenestene styrde av ei rekkje statlege føringar. 3.1 Verdiane våre Verdisettet vårt ROMSLEG skal farga alle møta mellom tilsette og brukarar, tilsette og pårørande og tilsette imellom. Kvar avdeling/teneste har arbeidd med og må stadig arbeida med å konkretisera korleis verdisettet skal visa att i det daglege arbeidet. 7

8 3.2 Visjon og overordna mål Driftsutvalet vedtok visjon og overordna mål for velferdstenestene i Fusa: VISJON: OVERORDNA MÅL: FUSA - gode kår i alle år - F fellesskap U utvikling S samspel A aktivt liv Fusa kommune skal gjennomføra helsefremjande og førebyggjande arbeid Gjennom samhandling skal kommunen gje individuelt tilpassa tenester med effektiv ressursbruk Fusa kommune skal vera ein nytenkjande og lærande organisasjon 3.3 Ytre rammer Tenestespekteret innafor helse, rehabilitering og omsorg er stort og involverer mange ulike yrkesgrupper. Ofte er det heilt nødvendig med tverrfagleg samhandling på tvers av einingar eller mellom forvaltningsnivå, med dei utfordringane til kommunikasjon, rutinar og IKTsystem det inneber. Sektoren har svært få leiarar samanlikna med anna verksemd, men yter tenestene sine døgnet rundt, heile veka, heile året igjennom. Ei stor mengd lover, forskrifter, rundskriv, rettleiingar og stortingsmeldingar m.m. set krav og gjev føringar for helse-, rehabiliterings- og omsorgstenestene. (Sjå vedlegg 1 for ei oversikt). Nokre av dei viktigaste vert kort oppsummerte her Kommunehelsetenestelova og sosialtenestelova Ein vesentleg intensjon i kommunehelse- og sosialtenestelovene er kravet til individualitet i vurdering og tildeling av hjelp. Vidare at hjelpa skal vera innretta slik at ho byggjer opp under individet sitt høve til å meistra eige liv. For å byggja opp under sjølvstende, skal tenesta fokusera på den enkelte si eiga evne til å meistra, samtidig som tenesta skal gje tryggleik for nødvendig hjelp, tilsyn og pleie. For mykje hjelp kan vera like uheldig som for lite hjelp. I følgje kommunehelsetenestelova har alle m.a. rett til nødvendig helsehjelp der dei bur eller mellombels oppheld seg. Kommunen sine helsetenester skal omfatta både førebygging 8

9 av sjukdom og skade, behandling, rehabilitering og pleie og omsorg, medrekna heimesjukepleie i omsorgsbustad eller anna bustad. Innbyggjarar som ikkje greier å ta vare på seg sjølve, eller som er heilt avhengige av praktisk eller personleg hjelp for å greia dei daglege gjeremåla, har krav på sosiale tenester. Dei sosiale tenestene skal omfatta praktisk hjelp (heimehjelp) og opplæring, avlastingstiltak, omsorgsløn, plass i institusjon eller bustad med heildøgnsomsorg, og støttekontakt. Når kommunen skal oppfylla krava i desse to lovene, må kommunen utøva fagleg skjønn: Kva er nødvendig helsehjelp? Kva tiltak bør setjast i verk? På kva måte skal kommunen utføra si plikt? Når er kommunen pliktig til å utføra oppgåver, og når kan det vera nok å tilretteleggja for at oppgåvene vert utførte? Dersom ein innbyggjar ikkje lenger klarer å bera ved for å halda huset varmt, bør kommunen då krevja at vedkomande, på eigen kostnad, byter til annan type oppvarming? I kor stor grad er personen heilt avhengig av praktisk hjelp? Er det rimeleg å venta at personar som har ressursar og økonomi til det, sjølve kjøper seg reinhaldstenester? Stortingsmelding 16 ( ): Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga Stortingsmelding 16 omtalar fleire viktige tilhøve som verkar inn på innbyggjarane sin helsetilstand, t.d. sosiale faktorar og fysisk aktivitet. Meldinga slår fast at mangel på fysisk aktivitet er i ferd med å verta den største trusselen mot folkehelsa. Det vert peika på at nøkkelen til å demma opp for denne trenden m.a. ligg i skulen. Samarbeid er eit stikkord i folkehelsemeldinga, og samarbeid mellom helsestyresmaktene og frivillige organisasjonar vert særleg framheva. Regjeringa trekkjer fram idretten og friluftslivet som viktige alliansepartnarar i arbeidet med å stimulera den enkelte til ein meir aktiv livsstil. Dette kan skje ved tilrettelegging av varierte aktivitetar og tilbod lokalt Stortingsmelding 45 ( ): Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene Flink med folk Stortingsmelding 45 kom etter ei storstilt utbygging av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader, og hadde fokus på kvalitet på tenestene. Stortingsmeldinga la opp til eit samarbeid med kommunane om kompetanseheving gjennom satsinga Flink med folk. Regjeringa presiserte i meldinga kvar enkelt pleietrengjande sin rett til å flytta mellom kommunar. Individuelle tenester og auka valfridom er stikkord i meldinga. Eit felles eigenbetalingssystem, uavhengig av kvar brukaren bur, var eit ønske i meldinga, utan at det i ettertid er gjennomført Stortingsmelding 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Omsorgsmeldinga Stortingsmelding 25 skisserer ein del framtidige utfordringar og strategiar for å møta desse. KS og regjeringa har inngått ein avtale om kvalitetsutvikling i dei kommunale helse- og 9

10 omsorgstenestene. I denne avtalen er tverrfagleg kompetanseheving, kommunal planlegging, organisasjons- og leiarutvikling med sikte på å gje tenester av høgare kvalitet, og ein meir aktiv omsorgsprofil, sentrale element Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreforma Stortingsmelding 47 som vart lagt fram i juni 2009, skildrar ei ny rolle for kommunane og legg større vekt på meistring og førebygging. Dette inneber: o Overføring av oppgåver frå sjukehus til kommunen o Nye tenester i kommunen, førebygging framfor behandling o Effektive og koordinerte tenester mellom ulike nivå for pasientar som treng behandling o Færre innleggingar i sjukehus, raskare ut til oppfølging i kommunen o Kommunane må samarbeida Målsetjinga med reforma er førebygging og heilskap i helsetenestene, anten det er sjukehusa eller kommunane som yter tenestene. Det står enno att å fylla reforma med konkret lovverk og finansieringsordningar. Reforma er planlagt iverksett i Reforma krev at kommunane samarbeider om lokalmedisinske senter eller liknande, som skal overta ein del oppgåver frå sjukehusa. Det har vore nemnt at kommunane bør samarbeida og ha eit folketal på ca innbyggjarar for å få dette til Skjønn, jus og Fusadommen (Eitt av dei sentrale spørsmåla i norsk sosialpolitikk har vore om sjuke, funksjonshemma og hjelpetrengjande gamle i størst mogleg grad skal bu i eigen heim (integrering) eller få plass i institusjon (segregering). Løysingane har gått i bølgjer, og institusjonar har vorte bygde og avvikla. No er integrasjon og heimebaserte ytingar sett i høgsetet.) Kva ligg i den lovfesta retten til nødvendig helsehjelp? Kva plikter har kommunane, og i kva grad kan dei utøva skjønn? Kva vekt kan kommunane leggja på økonomiske konsekvensar? Kor sterkt står den enkelte sin rett til å bestemma over eigen livssituasjon? Det som seinare har vorte omtala som Fusadommen i Høgsterett i , hadde utgangspunkt i desse problemstillingane. Fusadommen har hatt innverknad på rettstryggleiken til brukarane og på helse- og sosiallovgjevinga. Lovene er skjønnslover, og kommunen må utøva skjønn, men sett opp mot behov og rettskrav. Og for at tenestene som vert tildelte skal treffa det reelle hjelpebehovet, er kravet om brukarmedverknad i tenestekomponeringa avgjerande. (Sosialtenestelova og kommunehelsetenestelova seier ikkje noko om når den enkelte kan ha rett til heimebaserte ytingar i opphavleg heim, og når den enkelte kan ha rett til plass i bustad med heildøgns omsorgstenester. Lovene seier heller ikkje noko om i kva grad den som oppfyller vilkåra for rett til begge hjelpeformer, sjølv kan velja kva han eller ho vil ha, eller om det er kommunen som kan bestemma hjelpeform. Etter Fusadommen stod domstolane nesten like fritt i dette spørsmålet som før Høgsterett avsa dommen sin, fordi det einaste som vart sagt om dette, var at den enkelte ikkje hadde noe rettskrav på bestemte former for sosialhjelp og at spørsmålet om kva ytingar som skal verta gitt, må bero på et forvaltningsskjønn 4. Som utgangspunkt er det kommunen som avgjer kva tilbod som skal 3 Sjå vedlegg 2 Austestadsaka 1986 for bakgrunnsinformasjon. 4 Rettstidende 1990, s. 874 og s

11 verta gitt. Kommunen kan etter sosialtenestelova ta omsyn til sin ressurs- og personalsituasjon, men ikkje utøva eit heilt fritt skjønn. Dersom den hjelpetrengjande ikkje er rimeleg sjølvhjelpen med dei tildelte tenestene, vil vedkomande framleis ha rett til hjelp etter sosialtenestelova 4-3. Kommunen må ta omsyn til den enkelte sin livskvalitet og høve til å ha eit aktivt liv i fellesskap med andre, og den hjelpetrengjande sine ønske. Det er vidare eit mål at ulike former for hjemmebasert omsorg blir dominerende framfor institusjonsplass. Sjukeheim vert ikkje rekna som eigna som varig tilbod for barn og ungdom, menneske med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemma. 5. Kommunen kan ikkje utan vidare visa til at det blir for kostnadskrevende og praktisk vanskelig å gi hjelp i hjemmet 6. Faglege vurderingar må leggjast til grunn.) 3.4 Kvalitet som mål og krav Å yta tenester med god kvalitet er både eit lokalt mål og eit nasjonalt krav (jfr. St.meld. 45 ( ), kvalitetsforskrifta for pleie- og omsorgstenestene (2003) med rettleiar (2004) og og bedre skal det bli nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesta ( )). Utfordringa er å bli samde om kva som er god kvalitet og korleis ein kan skapa det. Kvalitet kan definerast som: Heilskapen av eigenskapar ei eining/teneste har, som gjeld evna til å tilfredsstilla uttalte og underforståtte behov 7. Andre definisjonar av kvalitet tek inn både behov og forventingar i definisjonen og tydeleggjer dermed at kvalitet er avhengig av forventningar ikkje berre hjå brukaren, men også hjå tenesteytar, pårørande, folkevalde og leiande røyster i samfunnsdebatten. Kvalitet er vanskeleg å måla. Resultata varierer alt etter kva slags kvalitetsmål ein nyttar og kven ein spør. Brukarar, pårørande og tilsette kan vurdera kvaliteten ulikt. Helse-, rehabiliterings- og omsorgstenester grip inn i den enkelte sitt liv og kvardag. Kvalitet vert difor knytt til brukaren si oppleving av livskvalitet og viktige verdiar i den enkelte sitt liv. Tenestene må difor vera utforma slik at mottakarane opplever at dei vert verdsette og respekterte. Det er eit krav at brukarar, pårørande og verger skal kunna medverka reelt i planlegging, utforming eller endring av tenestetilbodet. Brukaropplevd kvalitet er det som må stå i fokus. Hovudfokuset i Kvalitetsforskrifta (2003) er at den enkelte brukar får tilfredsstilt sine grunnleggjande behov med respekt for sjølvråderett, eigenverdi og livsførsel. Det vil m.a. seia at tenestemottakaren skal få: 1. Oppleva respekt, forutsigbarhet og tryggleik i høve til tenestetilbodet 2. Oppleva sjølvstende og styring av eige liv 3. Dekka fysiologiske behov som nok næring, variert og helsefremjande kosthald og rimeleg valfridom med omsyn til mat 4. Dekka sosiale behov som høve til samver, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet 5. Følgja ein normal livs- og døgnrytme, og unngå uønskte og unødige sengeopphald 6. Høve til ro og skjerma privatliv 5 Ot.prop. nr , s Innstilling til Odelstinget nr , s Kvalitetsledelse og kvalitetssikring, terminologi (1994), Norsk Standard. 11

12 7. Ivareteke personleg hygiene og naturlege funksjonar (toalett) 8. Høve til sjølv å ivareta eigenomsorg 9. Nødvendig medisinsk undersøking og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpassa den enkelte sin tilstand 10. Nødvendig tannbehandling og munnhygiene 11. Tilpassa hjelp ved måltid og nok tid til å eta 12. Tilpassa hjelp ved av- og påkledning 13. Tilbod om eige rom ved langtidsopphald 14. Tilbod om varierte og tilpassa aktivitetar I tillegg til dei generelle kvalitetskrava må ein ta særlege omsyn til spesielle grupper. Personar med demens og andre som sjølve har vanskar med å utrykkja eigne behov, skal få tilrettelagde tilbod. I omsorg for døyande skal ein sikra ei verdig livsavslutning i trygge og rolege omgjevnader. Tenester av god kvalitet har følgjande eigenskaper: o Dei er verknadsfulle o Dei er trygge ogsikre o Dei involverer brukarane og gjev dei medverknad o Dei er samordna og prega av kontinuitet o Dei utnyttar ressursane på ein god måte o Dei er tilgjengelege og rettferdig fordelte Stortingsmelding 45 ( ) understrekar at tenester av høg fagleg kvalitet byggjer på god og fagleg fundert kunnskap, godt teknisk utstyr, klare retningslinjer og prosedyrar som grunnlag for tenesteutøvinga. Kvaliteten på tenestene vert i dei fleste tilfelle likevel ikkje betre enn det kvar enkelt tenesteytar er i stand til å yta gjennom den relasjonen som vert skapt mellom brukar og tenesteytar i service-augneblinken. Kvaliteten kan aukast ved å styrkja kompetansen og avgjerdene hos utøvarane og gjennom utvikling av leiarskapet. Verdiar og haldningar er viktige for korleis tenesteytaren handlar i møtet med brukaren. 4. Slik har vi det anno Utdrag av statusanalyse utført av Ressurssenter for Omstilling i kommunane Ressurssenter for Omstilling i kommunane (RO) har på oppdrag frå Fusa kommune gjort ei vurdering av status innafor helse-, rehabiliterings- og omsorgstenestene i Fusa, slik dei opplever det. Dei leverte ein rapport som byggjer på tilgjengeleg statistikk som t.d. rekneskapsdata (Kostra) og individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) frå Dei har dessutan henta inn tilsette og leiarar sine vurderingar gjennom samtalar og gruppearbeid. Dei skriv m.a.dette i rapporten: Positive inntrykk av helse, rehabilitering og omsorg Den informasjonen som RO har etter samtalar med informantar i kommunen, etter analyse av offentleg tilgjengeleg statistikk osb, kan tyde på at tenestene innan helse, rehabilitering og omsorg har - god kvalitet og godt omdøme - kompetente og engasjerte medarbeidarar 12

13 - medarbeidarar som opplever variasjon i arbeidsoppgåvene - tilgang til kompetanse som trengst i ulike situasjonar - moglegheit for kompetanseutvikling og vidareutdanning - god samhandling og godt arbeidsmiljø - nok plassar for heildøgns omsorg Når det gjeld fordeling av netto driftsutgifter mellom heimeteneste, institusjonsteneste og aktivisering, indikerer Fusa kommune sin profil at kommunen prioriterer behandling framfor aktivitet og tilbod på dagtid. Fusa kommune har stor ressursinnsats både i heimetenesta og institusjonstenesta. Fusa kommune gir prosentvis fleire innbyggjarar tenester enn kommunane i samanlikninga. Det same gjeld Fusa kommune samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa, fylket og landet. At 6 av 10 innbyggjarar over 80 år i Fusa har ein reell trong for hjelp frå den kommunale tenesteorganisasjonen, kan ikkje tolkast ut frå indeksen for levekår. Forklaringa ligg mest truleg i ein raus tildelingspraksis, eller eit høgt nivå på tenestene totalt sett. Når det gjeld tenestemottakarar som har omfattande bistandsbehov, er det 22 prosent av dei i Fusa kommune som mottar kombinasjonen heimesjukepleie og praktisk bistand. Gjennomsnittet for landet viser at 19 prosent av dei som mottar den aktuelle kombinasjonen av tenester, er tenestemottakarar med omfattande behov for tenester. Dette kan tolkast som at Fusa kommune i sterkare grad enn landsgjennomsnittet prioriterer tenestemottakarar med omfattande behov for tenester. Om psykiatritenesta sin profil/satsing inn mot målgrupper, seier RO følgjande, etter å ha samanlikna Fusa med nokre andre kommunar: Når det gjeld årsverk, har Fusa kommune størst satsing på aldersgruppa over 18 år, medan Hurum kommune har størst satsing på aldersgruppa 0-17 år. Spørsmålet blir om Fusa kommune skal framskrive profilen på psykisk helsearbeid slik den er i dag eller om det skal satsast på meir førebygging. RO seier m.a. dette når det gjeld menneske med psykisk utviklingshemming: Fusa kommune har større del av innbyggjarar med utviklingshemming enn gjennomsnittet for landet. Tenesta til menneske med utviklingshemming er organisert under heimetenesta. Den største utfordringa i tenesta til menneske med utviklingshemming er å leggje til rette for eit differensiert aktivitetstilbod på dagtid. I tillegg er det behov for å sjå meir heilskapleg på tenestene til menneske med utviklingshemming, slik at tenestemottakarane opplever meistring og struktur. ( ) Tenestene til menneske med funksjonsnedsetting blir beteikna som gode, bortsett frå mangel på differensierte aktivitetstilbod på dagtid. Fusa kommune har ei godt drive ASVO-bedrift og det bør takast opp forhandlingar med denne om å kjøpe tenester på dagtid. Dette kan gi gode løysingar fordi ASVO-bedrifta har utstyr, og kan leggje til rette fasilitetar som møter behovet hos brukarar som ikkje fyller kravet til inntening, som krava til den ordinære ASVO-drifta er. Når det gjeld bruken av institusjonsplassane våre, seier RO m.a. dette: IPLOS-data for tenestemottakarar som er innlagt på institusjon, er inndelt i tenestemottakarar som er innlagt på korttidsopphald, og tenestemottakarar som er innlagt på langtidsopphald. For tenestemottakarar som er innlagt på korttidsopphald, viser tabell 1 at tenestemottakarar i Fusa som har lite tenestebehov, prioriterast over landsgjennomsnittet. For tenestemottakarar som har middels til stort bistandsbehov, viser tabellen at kommunane (40,1) som inngår i samanlikningsgrunnlaget, prioriterer prosentvis desse lågare enn det som er tilfellet i Fusa 13

14 kommune (52 prosent). Terskelen for å få korttidsplass i Fusa synes låg. Fusa kommune prioriterer brukarar med middels til stort bistandsbehov høgare enn kommunane som inngår i samanlikninga, medan brukarar med omfattande bistandsbehov kan synest å få sine tenester i institusjon. Dette kan indikere at terskelen for å få langtidsplass er lågare i Fusa enn det som er tilfellet for landsgjennomsnittet. Avslutningsvis i analysen (sjå vedlegg) tilrår RO følgjande: Fusa kommune bør klargjere balansen mellom heimetenesta, institusjonstenesta og aktivitetstilbod gjennom å avklare følgjande funksjonar i tenesta: o rolle og funksjon som sjukeheimen skal ha o disponeringa av omsorgsbustadene o rehabiliteringa si rolle i det totale tenestetilbodet o utvikling av dagtilbod eller endre innhald i den daglege tenesteytinga RO tilrår at Fusa tek ei drøfting, både fagleg og politisk, på om det tenestenivået tenestene i dag har innan helse, rehabilitering og omsorg er rimelig i tråd med kva krav lovverket har gitt. RO er redd for at den rause tildelingspraksis som i dag, ut frå alle data, kjenneteikner tenestene, ikkje er foreinleg med kva kommunen kan ha ressursar til i åra framover. Kvalifisere tenestetildelinga og sakshandsaminga. Ei ryddig sakshandsaming og tenestetildeling er viktig ut frå tre omsyn: o rettstrygd for tenestemottakarane o økonomistyring o disponering og dimensjonering av korttidsplassar, plassar for avlastning og for heildøgns plassar o samordna vedtak Samlokalisering av BFV og legetenesta. Aktivitetstilbod bør utviklast ut frå eit meistringsperspektiv, førebyggingsperspektiv og ein dag med meining. Kravet til samhandling aukar, og det er dei tilsette i møte med brukarane som byggjer omdøme om kvalitet i tenesta. Difor bør tilsette få tid til refleksjon over eiga tenesteåtferd. Dette må settast i system, slik at det blir ein naturleg del av den daglege tenesteytinga. Leiarskap og medarbeidarskap. Innan dette området er det naudsynt å sjå på formålsteneleg møtestruktur. Det er viktig at denne strukturen støtter opp om primæroppgåva i tenestene, slik at plan- og avgjerdsarbeid ikkje blir eit hinder for ressurseffektiv tenesteyting. I St.meld nr 47: Samhandlingsreformen blir det forventa at kommunane samhandlar om å byggje opp kompetanse for å takle meir krevjande helsetenester. Dette krev forpliktande og interkommunale løysingar. 14

15 4.2 Oversikt over tenestetilbodet Dei kommunale helse-, omsorgs- og rehabiliteringstenestene i Fusa omfattar desse tenestene 8 : 1. Jordmorteneste 2. Helsestasjonsteneste 3. Legeteneste 4. Økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgjeving 5. Bustadsosialt arbeid/husbankordningane 6. Tryggleiksalarm 7. Matombringing 8. Omsorgsløn 9. Støttekontakt og treningskontakt 10. Avlasting 11. Dagsenter 12. Psykisk helseteneste 13. Ergoterapiteneste 14. Fysioterapiteneste 15. Heimetenester 16. Brukarstyrt personleg assistanse 17. Kommunale bustader 18. Heildøgnsomsorg i institusjon eller omsorgsbustad Innafor landbruket finst ordninga Inn på tunet : Grøn omsorg, grønt arbeid og grøn læring. Inn på tunet er eit satsingsområde både nasjonalt og i landbruksplanen vår. Her ligg potensiale for ein vinn-vinn-situasjon for både brukarar og bønder. Ein fellesnemnar for ordninga er meistring og læring gjennom aktivitet og opplevingar. Inn på tunet omfattar eit mangfald av tilrettelagde tilbod på gardsbruk, retta mot enkeltmenneske og/eller grupper. Målsetjinga med Inn på tunet er å medverka positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte brukar. I tillegg til å vera eit pedagogisk tilbod til skular og barnehagar, er Inn på tunet ein arena for tilrettelagt arbeidstrening, tilbod til menneske med psykisk utviklingshemming, menneske med fysisk funksjonshemming, eldre i ein tidlig fase av demensutvikling, personar med psykiske vanskar, personar som er innunder kriminalomsorg i fridom, flyktningar eller innvandrarar, og som eit ettervernstiltak innafor rusomsorga. I vår kommune har vi erfaring med å bruka garden som ressurs til avlasting, pedagogisk ressurs og aktiv fritid. Kommunen yter store årlege tilskot til Fusa ASVO (arbeidssamvirke i offentleg regi) og har ein eigardel på 52 % av aksjane. Fusa ASVO tilbyr varig tilrettelagde arbeidsplassar tilpassa personar med ulike funksjonshemmingar og som ikkje utan vidare kan tilpassa seg den ordinære arbeidsmarknaden. Arbeidet er tilpassa den enkelte arbeidstaker sitt tempo, og ein legg vekt på eit positivt arbeidsmiljø. Alle ASVO har eit prestasjonskrav/normtal for arbeidsleiarar vs. arbeidstakarar, og tilboda passar difor ikkje utan vidare for alle i målgruppa for ASVO. Når vi snakkar om velferd, er også kulturtilbod og tenestene innafor denne sektoren viktige, sjølv om dei ikkje er nemnde ovanfor. Kulturskule, bibliotek, symjehall og fritidstiltak for 8 Ambulerande vaktmeisterteneste vert ikkje nemnt som ei eiga teneste. Ambulerande vaktmeistrar utfører viktige støtteoppgåver tilknytt utlevering og drift av tryggleiksalarmane og hjelpemiddel, køyring av middagar og transport av brukarar t/r dagsenter. 15

16 menneske med psykisk utviklingshemming er organisert under kultursektoren og er viktige for velferda til innbyggjarane våre. Kyrkja har tilbod som t.d. ungdomsklubb kvar veke, treffpunkt for småbarnsforeldre, kulturarrangement og temakveldar, samtalar med prestane, besøk på institusjonane og søndagsskule m.v. for barn. Fusa frivilligsentral arrangerer m.a. turar ut i naturen, seniorsurf på biblioteket og treff for heimeverande foreldre med baby. Frivilligsentralen er ein viktig koordinator for det frivillige arbeidet. Omfang og innhald i omsorga for eldre og andre som treng hjelp, er heilt avhengig av den frivillige innsatsen. Vi har eit rikt lagsliv i Fusa, med om lag 150 lag og organisasjonar. Vi har relativt nye aktivitetstilbod som seniordans og senioruniversitet, som på kort tid har fått stor oppslutning. Alle desse tilboda medverkar til å gje meining og trivsel for innbyggjarane våre Fakta om helse-, rehabiliterings- og omsorgstenestene pr. 2009: Jordmor-, helsestasjons- og legeteneste Vi har 0,3 årsverk jordmor. Jordmortenesta er lokalisert i Eikelandsbygget, saman med helsestasjonen i Eikelandsosen. Vi har 2,2 årsverk helsesøsterteneste, lokalisert i Eikelandsbygget og på Fusa. Legetenesta omfattar fire heimlar som fastlege, inkludert kommunetimar tilsvarande1,2 årsverk og 2,6 årsverk hjelpepersonell. Legetenesta er lokalisert i Eikelandsosen helsesenter og på Fusa. Økonomisk sosialhjelp 1 årsverk sosialkurator, organisert under NAV, arbeider med økonomisk sosialhjelp, 0,5 årsverk sosialkurator arbeider med gjeldsrådgjeving, anna økonomisk rettleiing, støttekontaktordninga og avlasting for pårørande til menneske med psykisk utviklingshemming. Bustadsosialt arbeid/husbankordningane Desse ordningane er organiserte under NAV. Det gjeld bustønad og bustadtilskot, som vi forvaltar på vegne av Husbanken. Vi har ikkje teke i bruk Startlån i Fusa. Startlån er eit bustadpolitisk verktøy frå Husbanken, som kommunane forvaltar på line med ovannemnde ordningar. Ein kan søkja Startlån dersom ein manglar eigenkapital eller finansiering, er i etableringsfasen, har ei funksjonshemming, er eineforsørgjar eller ikkje kjem seg inn på bustadmarknaden. Det ein kan få, er lån til toppeller fullfinansiering når ein kjøper bustad, toppfinansiering når ein byggjer bustad, lån til utbetring av bustaden og refinansiering for å kunna verta buande i noverande bustad. Føresetnaden er at bustaden er nøktern og at lånesøkjar har økonomi til å betala renter og avdrag. Skal Fusa kommune tilby Startlån til innbyggjarane, må ein vurdera den økonomiske risikoen knytt til ordninga, omprioritering i høve til andre arbeidsoppgåver og kompetansekrav. Tryggleiksalarm, matombringing, omsorgsløn, støttekontakt, treningskontakt, avlasting Tryggleiksalarm er eit lågterskeltilbod for at heimebuande eldre og psykisk sjuke kan bu trygt i eigen heim og tilkalla hjelp ved behov. Vi har 65 tryggleiksalarmar i bruk. 16

17 Matombringing er eit tilbod om å få levert ferdige middagar for oppvarming i heimen for personar som har vanskar med å laga middagsmåltid sjølve. No nyttar ca. 25 personar seg fast av denne ordninga. Omsorgsløn er ei yting som kan verta gitt til personar som har eit særleg tyngjande omsorgsarbeid. Mindre enn 5 personar har omsorgsløn no. Støttekontakt er eit tilbod til menneske som treng hjelp i fritid eller sosiale samanhengar. No har 30 personar støttekontakt. Treningskontakt Treningskontakttenesta er ein variant av støttekontakttenesta. Målsetjinga er å fremja fysisk og psykisk helse og sosial trivsel gjennom fysisk aktivitet. Tilbodet er for personar som av ulike grunnar treng hjelp i samband med trening. Ordninga er ny og førebels lite i bruk. Avlasting Pårørande som har eit tyngjande omsorgsansvar, har rett til avlasting. Dette kan t.d. vera pårørande til personar med demens, til menneske med psykisk utviklingshemming eller til barn med fysisk eller psykisk funksjonshemming. Dagsenter Dagsentra medverkar til å gje brukarane positivt innhald i kvardagen, meiningsfylte aktivitetar og sosialt samver. Dagsentra kan nyttast av eldre og funksjonshemma frå alle bygdene i Fusa. Vi har eigne dagsentertilbod for heimebuande eldre, personar med psykiske vanskar, menneske med psykisk utviklingshemming og personar med demenssjukdom. Desse er lokaliserte på fire ulike stader. Ca. 65 personar nyttar desse tilboda ein eller fleire dagar kvar veke. Psykisk helseteneste, ergoterapiteneste og fysioterapiteneste Psykisk helseteneste Psykisk helseteam for vaksne har 4,3 årsverk, er organisert i eining for rehabilitering og tilbyr støttesamtalar til menneske som er i krise eller har psykiske vanskar. Ein driv dagsenter der ein tilrettelegg for brukarstyring, haldningsskapande arbeid, aktivitet og meistring. Psykisk helsearbeidar for barn og unge er organisert under eining for barn, familie og velferd (BFV), med 0,8 årsverk. Denne jobbar på ulike arenaer der ein ser barn og unge står i faresona for å utvikla psykiske vanskar. Ergoterapiteneste Vi har 0,6 årsverk ergoterapiressurs. Ergoterapi er å hjelpa personar til å ta i bruk eigne ressursar slik at dei kan leva og bu sjølvstendig så lenge som råd. Eit viktig verktøy er høvelege hjelpemiddel frå Hjelpemiddelsentralen, som ergoterapeuten formidlar. Fysioterapiteneste Vi har 1,5 årsverk kommunalt tilsette fysioterapeutar i tillegg til 2,5 årsverk private fysioterapeutar med driftsavtale på Fjord n fysio. Fysioterapi inneber fysikalsk behandling, trening, førebyggjande og helsefremjande arbeid. 17

18 Heimetenester Heimetenestene omfattar praktisk hjelp (heimehjelp) og heimesjukepleie. Heimetenestene til alle brukargrupper (med unnatak av heimesjukepleie ytt av psykiatritenesta) og i heile kommunen er samla i ei eining og utgjer 61,5 årsverk. Tenestene vert ytt frå dei tre basane på Baldersheim, Eikelandsosen og Fusa. Praktisk hjelp, som hovudsakleg gjeld hjelp til reinhald av eigen bustad, er den minste tenesta. Heimesjukepleie inneber hjelp med personleg hygiene, administrering av medisinar, sårstell, tilsyn eller råd og rettleiing. Heimetenester inneber hjelp i heimen, anten heimen er den opphavlege bustaden eller ein kommunal bustad, t.d. ein omsorgsbustad. Brukarstyrt personleg assistanse Brukarstyrt personleg assistanse er ei alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp for sterkt funksjonshemma som er heilt avhengige av hjelp i dagleglivet. Brukaren har rolla som arbeidsleiar og påtek seg ansvar for organisering og innhaldet av tenesta ut frå behova sine og innanfor tildelt ressursramme. Færre enn fem personar har ordninga. Kommunale bustader Vi har kommunale bustader av ulik standard og utforming fleire stader i kommunen. Tilknytt Baldersheim helsetun har vi 12 bustader for eldre og funksjonshemma. Tilknytt Eikhovdaheimen har vi 6 bueiningar. I Eikelandsosen har vi 14 kommunale bustader som ikkje er i bufellesskap eller er definerte som omsorgsbustader. Nokre av dei ligg likevel vegg i vegg med einannan. Ein av desse 14 bustadene vert nytta til avlasting, ein annan av dei til vaktbustad for legane. Vi har ledige areal både på Baldersheim helsetun (areal tidlegare nytta til lege- og helsestasjonsteneste) og på Eikhovdaheimen (aldersheimsareala). Heildøgnsomsorg i institusjon eller omsorgsbustad Etter utbygginga av dei 16 nye sjukeheimsplassane i 2008 og nedlegging av dei 11 aldersheimsplassane på Eikhovdaheimen, har vi no 48 institusjonsplassar i Fusa. Vi har dessutan omsorgsbustader i bufellesskap, slik: Ved Fusa bu- og behandlingssenter: 13 bustader 9 Hellemyra: 5 bustader Torsneset: 6 bustader Neset 1: 5 bustader I denne oppstillinga er berre bustader bygde som omsorgsbustader med finansiering frå Husbanken som ein del av tilskotspakken til styrking av omsorgstenestene i kommunane (ordning frå 1994), talde med. Dette er bustader der det finst ei stasjonær natteneste, dvs. ei nattevakt under same tak som bustadene eller som kan vera på staden i løpet av svært kort responstid og yta meir enn berre akutt hjelp. Andre reknar som omsorgsbustader bustader som er eigna for å gje heildøgns omsorgstenester. Etter ein slik definisjon, tel både bustadene på Eikhovdaheimen og Baldersheim helsetun som omsorgsbustader. Desse bustadene kan alternativt verta kalla eldrebustader, bustader med ambulerande natteneste eller liknande. 9 To av desse vert disponerte av Fusa bu og behandlingssenter til korttidsopphald/opptrening. I nokre samanhengar seier vi difor at vi har 50 institusjonsplassar. 18

19 Ein meir snever definisjon av kva vi kallar omsorgsbustader, jfr. ovanståande, kan vera nyttig for å tydeleggjera kva framtidige tilbod vi tenkjer å ha på t.d. Fusa og på Baldersheim. I rundskriv I-29/97: Omsorgsbolig en veileder vert det påpeika at det er reglane i sosialtenestelova og kommunehelsetenestelova som avgjer kva tenester den enkelte som bur i ein omsorgsbustad, vil få. Det er ingen automatikk i bestemte pleie- og omsorgstenester til dei som bur i omsorgsbustader; hjelp vert tildelt etter vanleg vurdering av den enkelte sitt behov. Slik vurdering må skje når ein person vert tildelt omsorgsbustad og så ofte elles som helsetilstanden tilseier. Dersom omsorgsbustader skal vera eit trygt alternativ til sjukeheim, er det ein føresetnad at dei som bur der får nødvendig hjelp ut frå kvar enkelt sitt behov Status for dei kommunale bygga FBBS vart bygd i Nye dementavdelingar kom til i 2008 og har 16 sjukeheimsplassar. Desse har god standard, storleik og utforming. Gamle FBBS har no 32 rom og 2 av rehabiliteringsbustadene vert i tillegg nytta til korttids-/rehabiliteringsopphald. Det er framleis 2 dobbeltrom i bruk. Dei romma som ikkje har vorte oppussa, ber preg av slitasje. Pasientromma er små og bada fyller ikkje dagens krav til arbeidsforhold. Det er lite plass for hjelpemiddel og mest uråd å vera to hjelparar på badet. Frå ca har heimetenesta hatt kontor på FBBS, men lokalet er for lite. Dei siste 10 åra har det vore kontinuerleg tilpassing av kontorlokale og noko oppgradering av FBBS. Kjøkkenet vart ombygd i 2007 til kok-kjølproduksjon. Omsorgsbustadene ved FBBS vart bygde i 1998 (innflytting 1999) og er i god stand. Med bemanning tilpassa brukarar med store behov, kan dei nyttast fullt ut som eit alternativ til sjukeheimsplassar Eikhovdaheimen vart bygd i Her er 6 bustader oppussa og tekne i bruk i Her er òg kontor for heimetenesta i område 3. Her er det er mogeleg å byggja om resten av bygget til 6-8 bustader. Baldersheim helsetun har 4 eldre bustader og 8 nyare bustader. Dei nyaste er i normal god stand. Dei gamle manglar universell utforming. Legekontora har stått tomme i ca.15 år og kan byggjast om til 3 bustader. Helsetunet inneheld også kontor for heimetenesta og dagsenter for område1 og bygget er i bra stand. Hellemyra er bygd over to byggetrinn og har bra standard. Neset Neset 1 vart teke i bruk i 2007 og har 6 bustader, der 1 vert brukt til fellesareal/vaktrom. Neset 2 (Torsneset) er teke i bruk i januar 2009 og har 6 bustader, fellesareal og kontor. Eikelandsosen helsesenter er bygd i 1986 og har vorte kontinuerleg tilpassa til skiftande bruk. Behovet for fleire kontor har vore der lenge. Kommunen har òg mange kommunale bustader rundt i Eikelandsosen. Fleire vart bygde på talet for å vera gjennomgangsbustader for nytilsette, men er no kommunale utleigebustader for personar med ulike behov. Fleire av desse bustadene er unødvendig store. Ein bustad vert brukt til legar som vekslar på å jobba i Fusa (vaktbustad). I kjellaren i dette 19

20 bygget er det dagsenter og kontorlokale for psykisk helseteam. Mange av desse gamle bygga krev mykje oppussing og vedlikehald. Det er òg mange tenester som vert ytte frå leigde lokale Lokale og tomter til framtidige bustadbehov Vi har ledige areal i aldersheimsdelen av Eikhovdaheimen og i legedelen av Baldersheim helsetun. Vi kan få inntil 8 bustader i Eikhovda innafor ei investeringsramme på 6,1 mill. kroner. Dei ledige areala på Baldersheim helsetun kan romma inntil tre bueiningar og krev ei investeringsramme på 2,5 mill. kroner. Fusa kommune eig tre tomter som grensar til FBBS mot aust. Det er anna ledig areal i området, men det er ikkje regulert til bustader. Fusa utviklingsselskap har overteke alt av tomter elles frå kommunen. Pr. oktober 2009 rapporterer dei følgjande tomter ledige som ligg i nærleiken av kommunale bustader og basane for heimetenestene: Stallabrotet i Eikelandsosen Åtte tomter er ledige her, dei fleste i relativt flatt terreng. I utgangspunktet er tomtene regulerte til einebustader, eventuelt med utleigedel. Neset i Eikelandsosen Fusa utviklingsselskap eig ei tomt sentralt i Eikelandsosen der det gamle kommunehuset stod. Tomta er regulert til bustadføremål og kan byggjast med inntil tre etasjar og om lag 12 bustadeiningar. Opsalmarka 1 og 2 Opsalmarka 1 er under omregulering. I tillegg til ordinære einebustader, vert Opsalmarka 1 omregulert til tomannsbustader og firemannsbustader. Her er 11 tomter ledige. Opsalmarka 2 er i hovudsak regulert til einebustader, her er òg ei tomt for tomannsbustad, totalt 10 tomter klare for sal. I Eikelandsosen er det private felt under planlegging på Eikeland og på Helland, i tillegg til at det er private strøtomter for sal. Stadanalysen som nett har starta opp, kan gje fleire bustader sentralt på Leiro/Neset. På Baldersheim er det private felt under planlegging på Leitet og nedanfor Baldersheim helsetun. I nærleiken av Eikhovdaheimen er det ikkje ledige tomter eller konkrete område under planlegging. 4.3 Tenestemottakarar Under skildringane av tenestene våre (kap ) sa vi noko om kor mange som nyttar dei ulike tenestene pr.oktober I det følgjande prøver vi å supplera dette biletet. 20

21 Tenestemottakarane av helse-, rehabiliterings- og omsorgstenestene er frå 0 til100 år, eller eldre. Mange er sjuke eller har nedsett funksjon, men nokon, som t.d. barn i vaksinasjonsprogrammet til helsestasjonane, er friske. Pr fordeler innbyggjarane i Fusa seg slik etter kjønn og alder (prosent): Kjelde: SSB Vi ser at det er vesentleg fleire kvinner enn menn i aldersgruppa 80 år og eldre og også i aldersgruppa år. Det er vesentleg fleire menn i aldersgruppa år og år, t.d. Ei oppteljing av tenstemottakarar ved utgangen av oktober 2009 viser at vi har 39 personar med fast plass i institusjon. Av desse er 28 kvinner og 11 menn. Innan pleie- og omsorgstenesta i Fusa er ein merksam på problemstillinga med tenestetildeling i høve til kjønn. Ein opplever ein skilnad i forventningane til å få hjelp i tråd med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Menn som vert åleine seint i livet, ventar i større grad enn kvinner i same situasjon å få kommunal hjelp, medan menn som har budd lenge åleine, vil greia seg sjølve så lenge dei kan på same måte som kvinnene. Det vert fokusert på å gje opplæring og hjelp til sjølvhjelp. Vi rapporterte pr at vi hadde 5 personar med diagnose psykisk utviklingshemming i aldersgruppe 0-15 år og som har tenester etter sosialtenestelova 4-2 (heimehjelp, støttekontakt, avlasting osb.) og/eller heimesjukepleie. Vi har 19 personar i aldersgruppa 16 år og eldre som har slike tenester. Dette utgjer 0,63 % av innbyggjarane våre og er ein større del enn det som er landsgjennomsnittet. I tillegg kan det vera personar som ikkje har diagnose eller tenester etter det nemnde lovverket. Desse kan vi vanskeleg telja. Tal frå PPT viser at vi har 5 elevar i grunnskulen, altså i aldersgruppa 6-15 år, som har mykje tilrettelegging i skulesamanheng i form av spesialundervisning og assistent. Sjølv om det er vanskeleg å spå kva utvikling kvar enkelt av desse vil få i åra framover, og særleg dei yngste, vil dei truleg ha trong for tilrettelegging av fritid og dag-/arbeidstilbod, og trong for heimetenester og kanskje hjelp til å skaffa seg bustad. 21

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE BAKGRUNN FOR FORSKRIFTA Bakgrunnen for forskrifta er lovendringar i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

INFORMASJON OM HEIMETENESTER I FUSA KOMMUNE

INFORMASJON OM HEIMETENESTER I FUSA KOMMUNE FUSA KOMMUNE Eining Heimetenester INFORMASJON OM HEIMETENESTER I FUSA KOMMUNE Eining heimetenester yter heimetenester etter lov om helsetenester i kommunane, lov om sosial omsorg og etter kommunale retningslinjer,

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR.

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. TIME KOMMUNE TENESTEOMRÅDE OPPVEKST Saksbehandlar Hanne Lene Grutle Haara Dato: Arkiv: Vår ref (saksnr.): Løpenr.: Dykkar ref.: 1 SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. SØKJAR Namn på brukar:

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10. Nord-Fron kommune Sak STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025 Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.2009 KED kultursaker Kommunestyret 052/09

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 15.06.2017 nr. 1008 Forskrift om rett

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 6 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 12.02.2013 Møtetid: 17:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller

Detaljer

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 22.06.2017 nr. 1295 Forskrift

Detaljer

Voss kommune. Strategidokument

Voss kommune. Strategidokument Voss kommune Strategidokument Rammevilkår Balansen mellom høge krav og forventingar, og avgrensa tilgang på ressursar gir behov for tydelege prinsipp Brukarar Prinsipp for utforming av framtidig tenesteportefølje

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Vegen fram til ØH-sengerplanar

Vegen fram til ØH-sengerplanar Vegen fram til ØH-sengerplanar i Kvam herad Åslaug Bøhn Botnen Pleie og omsorgssjef Erfaringsutveksling 10.02.2012 1 Sentrale styringsdokument siste åra som har vist retning Handlingsplan for eldre: trygghet-

Detaljer

Austevoll kommune. Møteprotokoll ELDRERÅDET. Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30. Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.

Austevoll kommune. Møteprotokoll ELDRERÅDET. Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30. Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr. Austevoll kommune Møteprotokoll ELDRERÅDET Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30 Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 001/13-002/13 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Knut

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. F Ø R E M Å L Sikre heildøgns helsehjelp til brukarar som har et tidsavgrensa behov for medisinsk behandling, rehabilitering

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 19.06.2017 nr. 1013 Forskrift om tildeling

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829 Arkiv: 034 H3 Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021 Rådmannen si tilråding: 1. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune for

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT LAGT TIL RETTE FOR HEILDØGNS TENESTER - KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER Heimel: Fastsatt

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/2046-26014/2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: 24.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Mestring og deltaking heile livet

Mestring og deltaking heile livet Mestring og deltaking heile livet Korleis fremma mestring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal

Detaljer

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune.

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [21. juni 2017] med heimel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR. VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2012/2272 Arkivkode: G27 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman

Detaljer