Nr MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP. Ung. og litt sulten? 50 år. med melk GRY HAY OM B 12 : Med melk til VIKTIG VITAMIN.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1 2009 MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP. Ung. og litt sulten? 50 år. med melk GRY HAY OM B 12 : Med melk til VIKTIG VITAMIN."

Transkript

1 Nr MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Ung og litt sulten? 50 år med melk GRY HAY OM B 12 : VIKTIG VITAMIN Med melk til Sydpolen

2 4 innhold Har barn behov for kosttilskudd? Undersøkelser viser at mange barn får kosttilskudd de slett ikke trenger. Tran er en av de få kosttilskuddene vi har behov for. 7 Ungdommens kosthold en periode med opprør? Tenårene er en periode med store forandringer. Dette gjenspeiles blant annet i kostholdet. 8 Litt sulten I brosjyren «Litt sulten» gir vi ungdommen tips om mat de kan tilberede selv, og som er sunn og næringsrik. Her er både matpakketips og etter-skoletid-mat. 10 Viktigheten av vitamin B 12 Ny forskning viser at melk og fisk er våre viktigste kilder til vitamin B 12. Vitaminet er viktig, blant annet for dannelsen av blodlegemer og for nervesystemet, sier forsker og cand. scient. i ernæring Gry Hay. 14 Melk i generasjoner Melk og meieriprodukter har lange tradisjoner ikke bare i Norge, men i hele verden. I mange tusen år har melk vært en del av kostholdet vårt. 16 Med melk til Sydpolen Melk var en viktig del av dietten til Stian Aker og Rune Malterud som vant «The Amundsen Omega 3 South Pole Race» i januar Kalsium kroppens grunnstoff Kalsium er ikke bare godt for skjelettet. Hver eneste celle i kroppen trenger mineralet for å overleve. Melk står for hele 2/3 av kalsiumet nordmenn får i seg, sier professor emeritus Jan I. Pedersen. 20 Melkefakta Vi følger utviklingen i det norske melkeforbruket fra år til år. I dette nummeret av melk får du oppdaterte tall for FOTO: FLASH STUDIOS FOTO: NORSK LANDBRUKSMUSEUM MELK 1.09

3 LEDER Mange grunner til å drikke melk! Kjære leser. Vi har gjennomført en leserundersøkelse knyttet til bladet melk. Denne viser at mange liker bladet vårt. Det er vi svært glade for! Tusen takk til dere som deltok i undersøkelsen! Et av våre satsingsområder har vært å utvikle filmer på web. I fjor høst vant vi en internasjonal markedsføringspris for web-tv-løsningen vår i konkurranse med mange andre land. Det er vi stolt av. Har du ikke allerede vært inne på så ta gjerne en titt. Her finner du informative filmer om hvordan man lager alt fra sauser til middager, smoothies og kaker. I tillegg har vi korte filmer der vår ernæringsfysiolog gir gode ernæringstips. Vi arrangerer også en rekke fagseminarer for helsepersonell. Disse filmes, slik at de som ikke har anledning til å være med kan få med seg hele eller deler av seminarene ved å gå inn på melk.tv. De to siste seminarene kan være interessante for flere: «det ene handler om vitamin D, Melk er kosttilskudd på kartong. mens det andre retter seg mot helsesøstre og tannpleiere og handler om næringsstoffer som er viktige for barns utvikling. Dersom du har lyst til å «oppleve» disse arrangementene, går du inn på og ser under tema foredrag. Melk har vært en del av menneskenes kosthold i tusenvis av år. Likevel oppdager forskerne stadig nye positive effekter av melk på helsen vår. I dette nummeret kan du lese om ny norsk forskning som viser at melk er en viktigere kilde til vitamin B 12 enn tidligere antatt. Dette vitaminet er av stor betydning for veldig mange funksjoner i kroppen, for eksempel nervene, hjernen og forbrenningen. Resultatene kan være spesielt viktig for barn i u-land. De lider ofte av B 12-mangel og sliter med å få i seg nok kjøtt. Hvis de kan kompensere dette med å drikke melk, kan det løse en rekke problemer. Denne studien gir oss derfor enda en god grunn til å drikke melk. Vi følger utviklingen i det norske forbruket av melk fra år til år. På baksiden av bladet presenterer vi oppdaterte tall for I mange år har melkeforbruket vært synkende, men nå ser det ut til at nedgangen har flatet ut. Det er gledelig. Det er bedre å få vitaminer og mineraler fra mat enn fra kosttilskudd. Til tross for at det eneste som er anbefalt til hele befolkningen er tran, omsettes det likevel kosttilskudd for anslagsvis 2,2 milliarder kroner i året i Norge. Melk inneholder ti vitaminer og mineraler som kroppen trenger hver dag. Ved å drikke tre glass melk om dagen, sikrer du både den anbefalte dagsmengden med kalsium, samt en god dose av de andre næringsstoffene. På den måten kan vi si at melk er kosttilskudd på kartong. Denne gangen har vi utvidet bladet med fire sider, så vi håper du finner masse stoff av interesse. God lesing! Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: internett: Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE Redaktør: ELLEN-MARGRETHE HOVLAND Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Forsidefoto: TERJE BORUD Layout: ROLF-ARNE SAND Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: , telefaks: , e-post: IDA BERG HAUGE daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 FOTO: ASTRID HALS Trenger barna kosttilskudd? Med et sunt og variert kosthold får barn i seg mesteparten av de vitaminene og mineralene de har behov for. Men som alle vet er det ingen regel uten unntak. Derfor anbefaler helsemyndighetene at alle bør ta tran hver dag. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Ellen-Margrethe Hovland i Melk.no 4 MELK 1.09

5 BARN OG UNGDOM EN AMERIKANSK UNDERSØKELSE publisert i februar 2009 viser at mange barn som får kosttilskudd slett ikke har behov for det. I Småbarnskost, en landsrepresentativ norsk undersøkelse blant toåringer, fikk 78 prosent kosttilskudd. I Ungkost-undersøkelsen på fireåringer fikk 64 prosent av jentene og 56 prosent av guttene en form for kosttilskudd i løpet av de fire dagene undersøkelsen varte. Samtidig viser Ungkost at norske barn stort sett får i seg det de trenger av vitaminer og mineraler. Unntakene er jern, vitamin D og vitamin E. Morsmelken gir nesten alt Morsmelk er skreddersydd næring for barnet når det kommer til verden. Etter hvert som barnet vokser, endrer melken seg slik at den er tilpasset barnets behov. Fettinnholdet i melken vil til en viss grad gjenspeile hva mor spiser. Fettsyrene omega-3 og omega-6 er blant annet viktige for hjernens utvikling. Det finnes mye omega-6 i et vestlig kosthold, for eksempel i brød og oljer. For å få nok omega-3 og for å få en god balanse mellom omega-3 og omega-6, er det lurt at mor spiser fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, eller tar tran. Vitamin D-tilskudd Det eneste næringsstoffet som morsmelk ikke inneholder nok av, er vitamin D. Derfor anbefales det at spedbarn får tilskudd av vitamin D fra de er omtrent fire uker gamle. Dette bør helst være i form av tran, fordi da får barnet omega-3-fettsyrer samtidig. Barn som ikke får tran bør få vitamin D-dråper. Disse kan tilsettes i melken, eller barnet kan få dråpene direkte i munnen. Jern for hjernen Spedbarn kommer til verden med et lager av jern i kroppen. Dette lageret varer i omtrent et halvt år. Deretter er det viktig at de får nok gjennom det de spiser. Jern er viktig både for barns motoriske og kognitive utvikling. Spesielt i toårsalderen har barn et høyt behov for jern i forhold til mengde mat de spiser. Ved å inkludere gode jernkilder i kostholdet, er ikke kosttilskudd nødvendig. Bruk leverpostei og jernberiket brunost eller jernberiket prim som pålegg, og la kjøtt og fisk ha en naturlig plass i middagen. FOTO: ASTRID HALS «ne Har man et sunt og variert kosthold, er tran det eneste anbefalte kosttilskuddet for barn og unge. 1 år og stor! Barn skal fremdeles vokse mye etter ettårsalderen. I kostveien er de nå store nok til at de kan spise det samme som resten av familien. Unntaket gjelder salt. Her må man være varsom. Det er vanlig at det kommer en periode hvor barn er mer kresne. Dette starter gjerne når barnet er rundt tre år. Ved å introdusere mange ulike matvarer før de kommer i denne alderen, har man et større register å spille på i «den kresne perioden». Dermed kan man også lettere sikre at barnet fremdeles får i seg de næringsstoffene det trenger. Melken gir meg ben å gå på Melk og meieriprodukter er en god kilde til både kalsium, proteiner, B-vitaminer og jod. Fra barnet er ca. ti måneder gammelt, kan man begynne å bruke yoghurt og litt melk i matlagingen. Fra ettårsalder kan melk introduseres som drikke. Et barn som vokser tilfredsstillende kan gjer- drikke skummet, ekstra lett eller lettmelk. Og selv om barnet får tran, kan det trygt drikke ekstra lett melk som er tilsatt vitamin D. Barn som ikke tar tran, bør fortrinnsvis få ekstra lett melk fra de er ett år. Ekstra lett melk kan ikke erstatte fet fisk og tran som kilde til vitamin D, men det gir et godt supplement. Tre barneporsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer nok kalsium til å bygge et sterkt skjelett. Barn bør ikke få mer enn 5-6 dl melk og yoghurt om dagen, slik at det ikke fortrenger andre og mer jernrike matvarer fra kosten. Falsk trygghet? Det er mange grunner til at barn får andre kosttilskudd enn tran: Følelsen av at barnet spiser for lite eller for lite variert, eller tryggheten om at dersom barnet får kosttilskudd «får det i hvert fall i seg dét det trenger». Det er flere kosttilskudd på markedet som er beregnet på barn. Noen av dem er rene vitamintilskudd. Det betyr at de ikke inneholder mineraler eller sporstoffer. Det er få kosttilskudd for barn som inneholder jern, og enda færre som inneholder kalsium. Ved bruk av kosttilskudd er det smart å sjekke at det inneholder både vitaminer og mineraler, men det aller beste er et variert kosthold. Tilgjengelighet? Selv om vitaminet eller mineralet finnes i et kosttilskudd eller er tilsatt i en matvare, MELK

6 BARN OG UNGDOM Noen matvarer som dekker dagsbehovet for vitamin D FOTO: STABBURET Dag g makrell i tomat (6 porsjoner) 7,5 µg vitamin D Tilsvarer litt mindre enn den største boksen makrell i tomat. Dag 2 20 gram smør eller margarin (til fire brødskiver) 1,6 µg vitamin D 100 gram eggerøre (1,5 egg) 1,6 µg vitamin D 60 gram røkelaks (2 skiver) 2,8 µg vitamin D 3 glass ekstra lett melk (4,5 dl) 1,8 µg vitamin D Til sammen 7,5 µg vitamin D Anbefalt inntak av vitamin D for personer mellom 2 og 60 år er 7,5 mikrogram om dagen. For de under 2 eller over 60 år øker det til 10 mikrogram. Her har du forslag til tre forskjellige måter å dekke anbefalingen på 7,5 mikrogram. Dag 3 20 gram gulost tilsatt vitamin D 0,7 µg vitamin D 1 porsjon makrell i tomat (25 g) 1,3 µg vitamin D 30 gram gravlaks (1 skive) 3,8 µg vitamin D 3 glass ekstra lett melk (4,5 dl) 1,8 µg vitamin D Til sammen 7,5 µg vitamin D betyr det ikke at det tas opp i kroppen. Tilgjengeligheten kan variere mellom ulike former av næringsstoffet. For eksempel finnes det mange barnegrøter som er tilsatt jern, men det brukes forskjellige jernvarianter. Jernfumarat tas mye lettere opp av kroppen enn for eksempel jernpyrofosfat. Når det gjelder barnegrøter er det derfor lurt å lese på innholdsdeklarasjonen og velge de med jernfumarat. Når det gjelder tran, vet vi at den formen for vitamin D som finnes der tas godt opp i kroppen. Anbefalt trandose per dag For barn mellom 6 og 23 måneder: en stor teskje, dvs. 5 ml Fra toårsalderen: en teskje, dvs. 3-4 ml Fra fylte 60 år: en stor teskje, dvs. 5 ml «Et sunt og variert kosthold er den beste helseforsikringen for store og små. Smør på flesk? Den amerikanske undersøkelsen som det refereres til i innledningen viser at mange barn som får kosttilskudd slett ikke har behov for det. Forskerne har sett på kosthold, fysisk aktivitet og helsetilstand hos mer enn barn og unge i alderen 2-17 år. Omtrent 35 prosent hadde brukt kosttilskudd i løpet av de siste månedene. Mange av disse hadde også en sunn livsstil, med lavere fettinntak, høyere fiberinntak, mer fysisk aktivitet osv, enn de som ikke fikk tilskudd. Forskerne anbefaler derfor at helsepersonell forteller foreldre at kosttilskudd ikke er anbefalt for barn og unge som har et sunt og variert kosthold. De må også fortelle foreldre til undervektige barn at kosttilskudd ikke er en erstatning for et ernæringsmessig riktig kosthold. Næringsstoffer fra mat heller enn piller For 100 år siden visste man ikke at det var noe i maten som kalles vitaminer og mineraler, og langt mindre at dette var stoffer kroppen trenger en viss mengde av hver dag. Nå er det en selvfølge for oss at appelsiner inneholder vitamin C og yoghurt inneholder kalsium. De to siste tiårene har det dukket opp nye næringsstoffer, som for eksempel antioksidanter. Selv om det forskes masse på dette, vet vi ennå ikke nok om disse stoffene til å kunne putte dem i pilleform. Grundige studier som er gjort med antioksidanttilskudd har ikke vist de samme gode effektene som et kosthold med matvarer som inneholder de samme stoffene. Kan det være at forskerne ennå ikke vet hvilke mengder kroppen trenger av de ulike antioksidantene? Eller kan det være at det finnes enda flere ukjente stoffer i matvarene, som vi ennå ikke har kartlagt? Inntil videre er derfor et sunt og variert kosthold den beste helseforsikringen for både store og små. Vi kan med andre ord konkludere med at dersom man spiser variert, er tran det eneste anbefalte kosttilskuddet for barn og unge. Referanser - Shaikh U, et al. Vitamin and mineral supplement use by children and adolescents in the National Health and Nutrition Examination Survey: relationship with nutrition, food security, physical activity, and health care access. Arch Pediatr Adolesc Med Feb;163(2): Småbarnskost. Helsedirektoratet. - Kosthold blant 4-åringer. En del av Ungkost Helsedirektoratet. 6 MELK 1.09

7 LIVSSTIL Ungdommens kosthold en periode med opprør FOTO: ESPEN NEERSVEEN Kroppen vokser og forandrer seg mye i tenårene. Dette gjør at behovet for næringsstoffer er stort. Samtidig er det mange som i større grad enn før styrer sine egne penger og sin egen fritid. Dette fører ofte til at usunne matvarer får en større plass i ungdommens kosthold. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Ellen-Margrethe Hovland i Melk.no Åpen for informasjon De fleste ungdommer er vitebegjærlige, men kanskje ikke alltid mottakelige for informasjon fra foreldrene. Derfor spiller lærere, helsesøstre og tannpleiere en viktig rolle i ungdomstiden. Ved at disse formidler effektene av et usunt kosthold, både på kroppen og tennene, kan ungdommene muligens inspireres til å velge sunnere mat. Tenårene er en periode med store forandringer, og det skjer gjerne en løsrivelse fra foreldrene. Dette gjenspeiles blant annet i kostholdet. Ungdom og søtsaker En SIFO-undersøkelse viser at ungdommens kosthold inneholder mer søtsaker, sjokoladepålegg og brus enn de voksnes. De spiser også flere boller og mye frityrmat. Samtidig spiser de mindre fisk, frukt og grønnsaker. Konsekvensene av disse matvalgene er at ungdommene får i seg mer sukker og mettet fett enn anbefalt, og mindre av næringsstoffer som for eksempel jern, vitamin D og vitamin E. Velger bort melken Et målbart tegn på at ungdommene begynner å ta egne valg, er at jenter allerede i 12-årsalderen begynner å velge bort skolemelk. Dette medfører at 75 prosent av 13 år gamle jenter får i seg mindre kalsium enn anbefalt. I denne alderen er skjelettet ekstra mottakelig for å lagre kalsium. Faktisk kan det lagre så mye at det tilsvarer det som tapes i alderdommen. Ved å få i seg nok av både kalsium og vitamin D i denne perioden, legges grunnlaget for et sterkt skjelett gjennom hele livet. Det er derfor et paradoks at de som trenger næringsstoffene i melken mest, velger den bort. I tillegg får ungdom i seg lite vitamin D gjennom kosten. Henholdsvis 87 og 85 prosent av 13 år gamle jenter og gutter får i seg mindre enn anbefalt. Ungdom bør innta litt mer enn tre porsjoner meieriprodukter hver dag for å få i seg nok kalsium. Det er også viktig å få i seg nok vitamin D, for eksempel gjennom å spise fet fisk, ta tran eller drikke ekstra lett melk. Mer brus på guttene En undersøkelse fra Porsgrunn-området viser at brusforbruket for begge kjønn øker gradvis frem til 16-årsalderen. Deretter synker jentenes forbruk, mens guttenes forsetter å stige. Hele 47 prosent av år gamle gutter oppgir å drikke brus med sukker hver dag. Ta ungdommens ståsted Gode råd om helsen 40 år frem i tid virker lite motiverende på ungdom. Fokuser derfor heller på noe som opptar dem i dag, som for eksempel utseendet. Da kan det være lærerikt å vite at skal man forbrenne en hamburgermeny med pommes frites og sukkerholdig brus, må man jogge i mer enn 2,5 timer. Spiser du «5 om dagen» med frukt og grønnsaker, får du i deg mer vitamin C enn de fleste vanlige vitaminpillene gir. Jenter med bulimi (som kaster opp maten for å holde seg slanke) bør få vite at magesyren etser så sterkt på tennene at emaljen gradvis forsvinner. Dette kan i verste fall føre til at de må sette kroner på de mest skadde tennene. Alt går i perioder Alt går i perioder, også ungdommenes kostholdsopprør. Når de blir eldre og stifter familie, kommer gjerne interessen for å spise sunt tilbake. Dersom de gode vanene er lagt i barndommen, vil de ofte hentes opp igjen. Det man er oppvokst med selv, er i mange tilfeller det man ønsker å gi videre til sine egne barn. Lurer du på om du får nok kalsium eller vitamin D? Beregn inntaket ditt med våre kalkulatorer på MELK

8 ALLE FOTOS: AINA HOLE Gul smoothie (3 glass) 1 dl ananasjuice eller tropisk juice 5 dl fruktyoghurt med melon 1 stk. banan 3 dl frosne mango- og ananasbiter Rosa smoothie (3 glass) 1 dl syrnet melk med bringebærsmak evt jordbærsmak 5 dl vaniljeyoghurt 1 stk. banan 3 dl frosne jordbær Fremgangsmåte Hell juice/syrnet melk og yoghurt i en blender eller foodprosessor. Tilsett deretter banan og frossen bær/frukt. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt en «smooth» drikk. Litt Sulten? Rask mat I brosjyren «Litt sulten» gir vi ungdommen tips om mat de kan tilberede selv, og som er sunn og næringsrik. Her finner du både matpakketips og etter-skoletidmat. Noen av oppskriftene er raske retter som bare metter en liten stund, mens andre kan være gode alternativer til middager. Tekst: Matfaglig konsulent Marianne Hayes Antonsen Tips: Har du mye moden frukt, del den opp i småbiter og frys den. Så har du til smoothies en annen gang. Bruker du drikkeyoghurt eller syrnet melk, kan smoothien bli tynnere i konsistensen enn om du kombinerer drikkeyoghurt eller syrnet melk med vanlig yoghurt. Banan gir tykkere konsistens. Den kan brukes som den er eller frossen. Er den frossen, gir den ekstra tykk konsistens. Det er best å ha i det flytende først og de frosne bærene og frukten til slutt for å unngå at knivene i blenderen blir sløve. Bruker du kun friske bær/frukt må du ha i isbiter i tillegg. 8 MELK 1.09

9 LIVSSTIL Påleggssalater Fremgangsmåte Bland alle ingrediensene i en bolle og bruk som pålegg. Lefseruller 4 porsjoner Lettvinte og raske rundstykker uten heving ca 12 stk 3 1/2 dl sammalt hvete, grov 3 1/2 dl hvetemel, siktet 3 ts bakepulver 1 ts salt 2 ts sukker 6 dl syrnet melk, for eksempel cultura, kefir eller liknende Fremgangsmåte Bland alt det tørre. Rør melken godt inn - det skal være en løs deig. Ta deigen med en spiseskje og sett «små hauger» på en stekeplate med bakepapir. Stekes midt i ovnen på 230 C i ca. 15 minutter. Tas ut og legges på rist. Smaker best nystekte, men kan fryses. Tips: Disse rundstykkene blir også gode hvis du putter et par spiseskjeer med hakkede mandler, hakkede nøtter, solsikkekjerner, linfrø og/eller sesamfrø i deigen. Tips: Påleggssalater passer godt til rundstykker, i bagetter, wraps eller pitabrød, gjerne sammen med litt grønt. Eggsalat 8 porsjoner 3 egg, hardkokte og delt i små biter 1 1/2 dl kesam 1 ss majones 1 stk. rød paprika, kuttet i små biter 3 ss purre evt løk, finhakket 1/4 ts salt 1/4 ts pepper Kyllingsalat 8 porsjoner 1 kyllingfilet, skåret i småbiter, stekt og avkjølt 1 1/2 dl kesam 1 ss majones 1 ts karri 1/2 båt hvitløk, finhakket 2 ss purre eller løk, finhakket 1 syrlig eple, skrelt og delt i bitte små biter 1 gulrot, revet 1 beger lettere kremost naturell eller annen kremost 10 lomper (1 pk) 10 skiver røkelaks 1 løk, i tynne ringer/halvringer Litt ruccula Fremgangsmåte Smør kremost på lompene. Legg en rad med laks på, og legg deretter på litt løk og ruccula. Rull lompene sammen og skjær rullen i biter på et par centimeter. Illustrasjonen under viser optimal fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrater, i henhold til anbefalinger fra offentlige helsemyndigheter. Man bør tilstrebe en slik fordeling i kostholdet, men i den enkelte rett eller i det enkelte måltid, er det ikke alltid mulig å få til dette. Summen av det man spiser gjennom uken bør ha denne fordelingen. Protein % Tips: Det går fint an å bytte ut laksen med spekeskinke, eller med kokt skinke og ost. Fett % Karbohydrater % Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. MELK

10 Melk vår viktigste vitamin B 12 -kilde? Ny forskning viser at melk og fisk er våre viktigste kilder til vitamin B 12. Blant annet har det betydning for dannelsen av blodlegemer og for nervesystemet. Tekst: Birgitte W. Salomonsen Foto: Terje Borud SÅ LANGT HAR VI trodd at kjøtt er den beste kilden til vitamin B 12, men forskningen vår tyder på at vi må tenke nytt. Melk, meieriprodukter og fisk kan se ut til å være vel så viktige kilder til vitaminet. Det sier Gry Hay, forsker og cand. scient. i ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hay arbeider med en doktorgrad om jern- og vitamin B 12 -status hos norske barn fra fødsel til toårsalderen. Hun tilhører også en gruppe forskere, som under ledelse av professor Helga Refsum, undersøker forbindelsen mellom kosthold og vitamin B 12 i den norske voksne befolkningen. Vitamin B 12 i kosten Hay understreker at både de fleste friske voksne og barn får tilstrekkelig av vitamin B 12 gjennom et tradisjonelt norsk kosthold. I et moderne samfunn, som det norske, har imidlertid ikke alle lenger et kosthold med mye fisk, kjøtt og meieriprodukter. For eksempel bør vegetarianere som ikke spiser noe mat fra dyreriket (veganere), sjekke jevnlig at de har nok B 12 i kroppen. Vitaminet finnes nemlig ikke i planteriket, annet enn i melkesyregjærede grønnsaker. Foreldre som lar barna følge et strengt vegetarisk kosthold må derfor se til at både de selv og barna får i seg vitaminet gjennom kosttilskudd. Å oppdage vitamin B 12 -mangel hos de minste er vanskelig fordi de er symptom- frie. Får tilstanden utvikle seg, kan den føre til anemi, lav blodprosent, som gir slapphet, blekhet, dårlig matlyst og vekttap. Ved ytterligere forverring av tilstanden kan det oppstå skader på nervesystemet. Foreløpige data fra en gruppe toåringer viser at spesielt kumelk ser ut til å være en meget god kilde til vitamin B 12 hos barn. I mors mage Et riktig kosthold starter allerede i mors mage. Vitamin B 12 er nødvendig for en normal utvikling, blant annet inngår det i dannelsen av fosterets blod- og nervesystem. Vi vet fra før at gravide må sørge for å få i seg nok vitaminer og mineraler. Melk har en naturlig plass i norsk kosthold som en viktig kilde til blant annet kalsium, proteiner, riboflavin og altså vitamin B 12. Det ser ut til at melk er en viktigere kilde til vitaminet enn vi har vært klar over, fordi opptaket av vitamin B 12 er særlig godt fra kumelk. 10 MELK 1.09

11 Å oppdage vitamin B12-mangel hos de minste er vanskelig fordi de er symptomfrie, sier Gry Hay, forsker og cand. scient i ernæring. FORSKNING Hay legger til at gravide bør ha et variert kosthold med grove kornprodukter, magre meieriprodukter, magert kjøtt, all slags fisk og mye frukt og grønnsaker. I tillegg bør gravide ta tilskudd av vitamin D. Ammebarn Det er rapportert vitamin B 12 -mangel hos spedbarn som har vært ammet av mødre med et strengt vegetarisk kosthold. Derfor er det viktig at mor tar tilskudd av vitamin B 12 i hele ammeperioden, hvis hun ikke spiser mat fra dyreriket. Ammede barn har lavere nivåer av vitaminet i blodet enn barn som ikke ammes, selv når mor har et variert kosthold. Det betyr ikke at disse barna har mangel på vitamin B 12. Sannsynligvis er det hormoner eller andre stoffer i morsmelken som gjør at nivået er lavere hos babyer som får morsmelk enn hos andre grupper. Naturen er viselig innrettet, de lavere verdiene kan vise seg å ha en viktig funksjon, selv om vi ikke forstår alt ennå, understreker Hay. Alle barn bør også få tilskudd av vitamin D allerede fra de er fire uker gamle. Fast føde Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, vil det få de næringsstoffene det trenger gjennom fast føde. Fra barnet er rundt ti måneder gammelt kan det få litt yoghurt, og foreldrene kan bruke litt melk i matlagingen. Når barnet er rundt ett år kan det drikke kumelk. Velg lettmelk, ekstra lett eller skummet melk. Barn trenger mange flere kalorier enn voksne per kilo, men kaloriene trenger ikke hentes fra helmelk. Unntaket er hvis barnet vokser for sakte, da kan det være en fordel med helmelk. En halv liter melk, inkludert yoghurt, er en passe mengde per dag for barn, sier Hay. Hun er opptatt av at man ikke overdriver melkeinntaket. Barn som drikker seg mette på melk kan lett få for lite av andre næringsstoffer som jern, fordi jernrike matvarer som grove kornprodukter og kjøtt fortrenges fra kosten. Jernmangel er den viktigste årsaken til anemi hos barn, slår Hay fast. B 12 hele livet Hos voksne tar det mange måneder eller år å utvikle B 12 -mangel når vi først har bygget opp et normalt lager i kroppen. Et protein i magen, intrinsic factor, er nødvendig for opptaket av vitaminet. En del ellers friske voksne og en større andel eldre mangler proteinet, og for dem kan det være nødvendig å få vitaminet gjennom sprøyter hos legen. Fordi vitaminet spiller en viktig rolle for blant annet vår mentale funksjon, er det smart å sjekke B 12 -status etter hvert som vi blir eldre. Det samme gjelder dersom man har hatt magesår eller magekreft, eller hvis vi har diffuse nevrologiske symptomer som svimmelhet, slapphet, glemsomhet eller forvirring. Anemi, muskelsmerter og lammelser er andre mulige mangelsymptomer. Oppsummert viser våre forskningsprosjekter at melk og meieriprodukter bidrar med tilførsel av viktige næringsstoffer gjennom hele livsløpet, avslutter Gry Hay. «Det ser ut til at melk er en viktigere kilde til vitamin B 12 enn vi har vært klar over. Fakta om vitamin B 12 Vitamin B 12, kobalamin, er viktig for normal nervefunksjon og dannelse av blodceller. Tre desiliter melk og tre osteskiver om dagen dekker dagsbehovet for vitamin B 12. Vitamin B 12 tilføres kroppen gjennom mat fra dyreriket eller fra kosttilskudd. Ved B 12 -mangel kan vi få vitaminet i sprøyteform hos fastlegen. Vitamin B 12 -mangel kan gå over til å bli såkalt pernisiøs anemi. Tilstanden gir lav blodprosent, tegn til nerveskader og kan føre til psykiatrisk sykdom. Kilde: Pasienthåndboka MELK

12 Suksess for nye nettsider Hva er en autoklav? Hvordan lager man seigmelk? Kan ost fryses? Dette og mye mer får du vite på hjemmesiden til som ble relansert før jul. De nye nettsidene har til nå vært en suksess. Antallet unike brukere hittil i år ligger om lag 30 prosent høyere sammenliknet med samme periode i fjor. En av nyhetene på melk.no er et meierileksikon. Det inneholder en rekke artikler og godt over 200 oppslagsord som dekker det meste som har med meieriprodukter, prosesser og ernæringsmessige spørsmål å gjøre. Melk.no har vært i forkant i Norge med web-tv. På Melk.tv, som ble lansert i oktober 2007, finner du mer enn 70 filmer om mat og ernæring. Da vi printet ut all informasjonen vi hadde på nettsidene våre, fylte vi hele 12 ringpermer. Det var et stort behov for å omorganisere informasjonen slik at det skulle bli enklere for forbrukerne våre å finne frem, sier daglig leder Ida Berg Hauge ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Seminar I: Vitamin D nøkkelen til god helse Opplysningskontoret for Meieriprodukter arrangerer seminarer for ulike yrkesgrupper. På et seminar om vitamin D i desember 2008, deltok nærmere 90 leger og ernæringsfysiologer. Seminaret ble arrangert blant annet fordi norske myndigheter har anbefalt å øke det generelle inntaket av vitamin D hos befolkningen. Ett av tiltakene som er foreslått, er å tilsette vitamin D i all drikkemelk. På seminaret ble det presentert oppdatert kunnskap om vitamin D, blant annet norsk forskning som viser at vitamin D gir bedre sjanse for å overleve en del kreftformer. Ny brosjyre: Mat i arv Melk og meieriprodukter har egenskaper som gjør dem enestående i norsk matlagning. I brosjyren Mat i arv finner du mange oppskrifter rundt temaet melk. Her har vi samlet gamle tradisjonsoppskrifter som vi har laget på nye måter, for eksempel søst og jurpe, men du finner også nye moderne retter som ribbe i melk, jordskokksuppe og iskaffe klin kokos. Mye godt, sunt og tradisjonsrikt rett og slett oppskrifter helt uten arveavgift! Brosjyrene kan bestilles gratis på Seminar II: Med stål i ben og armer Ny brosjyre: Barn og melk Opplysningskontoret for Meieriprodukter utgir i disse dager en ny brosjyre om barn (1-6 år) og meieriprodukter. Her kan du blant annet lese nyttige tips om hvor mye melk barn bør drikke, og hvorfor melk og meieriprodukter er viktige bidrag i et sunt kosthold. I tillegg finner du mange og spennende oppskrifter, fra frokost og middagsmat til den koselige kveldsmaten. Brosjyren er beregnet for helsepersonell og foreldre. Omlag 160 deltok på seminaret «Med stål i ben og armer?». Seminaret var i første rekke beregnet på helsesøstre og tannpleiere. En rekke temaer knyttet til barn og ernæring ble belyst, blant annet hvorfor vitamin D er viktig, og hvorfor vitamin D i maten blir ekstra viktig dersom man sitter mye inne foran dataskjermen. Det ble presentert helt fersk norsk forskning på hvordan inntaket av vitamin B 12 er blant barn. Et foredrag handlet om hvorfor både fosfor, kalsium, magnesium og kanskje vitamin K 2 fra melk er viktig for å danne et sterkt skjelett, mens et annet omhandlet fysisk aktivitet. Vi filmet begge seminarene. Har du lyst til å se hva som ble sagt kan du se presentasjonene ved å klikke deg inn på Foredrag på vår web-tv: 12 MELK 1.09

13 SMÅSTOFF Dårligere mor-barnkontakt ved jernmangel Kalsium + vitamin D = sant De fleste vet at kalsium er en viktig byggesten for et sterkt skjelett og sterke tenner, men ikke alle vet at kalsium er avhengig av en hjelper for å absorberes i kroppen. Vitamin D fungerer som en «døråpner» i tarmen, og sørger for at kalsium tas opp fra mat og drikke. I tillegg har den en ekstra rolle ved at den hjelper kalsium å bygges inn i skjelettet. Dette betyr at det er viktig at både inntaket av kalsium og vitamin D er tilstrekkelig for at vi skal nyttiggjøre oss kalsium! Vitamin C-sjokk virker ikke mot forkjølelse Mange tar en høy dose vitamin C dersom de kjenner at en forkjølelse er på vei. Dessverre klarer ikke forskerne å bevise at dette har noen som helst effekt. Vitamin C er en antioksidant, som hjelper til med å beskytte kroppen mot for eksempel hjerte- og karsykdom og kreft. I teorien kan vitamin C i store mengder bli en pro-oksidant, som kan gi motsatt effekt i kroppen. Det anbefalte inntaket er 75 mg om dagen, mens gravide, ammende og røykere har litt høyere behov. Frukt, bær og grønnsaker er de beste kildene til vitamin C. Ved å spise de anbefalte 5 porsjonene med dette hver dag, vil vitamin C-inntaket fort komme opp i mg om dagen. Vitamin C et vannløselig vitamin, og dersom inntaket er høyere enn kroppen har behov for, tilpasser den opptaket. Det den ikke har behov for skiller den bare ut igjen, enten via tarmene eller urinveiene. Vitamin C som blir værende igjen i tarmen kan gi tarmubehag og diaré. Jernmangel er den vanligste mangelsykdommen i verden, og på verdensbasis lider omtrent halvparten av alle kvinner i reproduktiv alder av jernmangel. Det har vært forsket lite på hvordan dette påvirker barnet, men en studie har nå funnet at nybakte mødre med jernmangel får dårligere kontakt og samspill med barnet sitt enn barn av mødre med god jernstatus. Forskerne fulgte barna til de var ni måneder gamle. Hos de mødrene som fikk jerntilskudd, forsvant forskjellen. Murray-Kolb LE, Beard J. Iron deficiency and child maternal health. Am J Clin Nutr 2009;89(suppl):946S-50S. Absorberingen fra tarmen reduseres jo høyere inntaket er Ved inntak under 100 mg om dagen absorberes minst 80 % Ved inntak på mg om dagen absorberes % Ved inntak over 1000 mg om dagen absorberes mindre enn 50 % Dersom det absorberes mer vitamin C enn kroppen trenger, skilles det ut via nyrene Ved inntak opp til 60 mg om dagen utskilles ingenting fra nyrene Ved inntak på 100 mg om dagen utskilles 25 prosent via nyrene Ved inntak på 200 mg om dagen utskilles rundt 50 % via nyrene Ved inntak over 500 mg om dagen utskilles % via nyrene «Intet menneske er ensomt når det spiser spaghetti» Robert Morley MELK

14 Melk i generasjoner Melk og meieriprodukter har lange tradisjoner, ikke bare i Norge, men i hele verden. I mange tusen år har melk vært en del av kostholdet. Tekst: Ernæringsfysiolog Hanne Hennig Rustad i Melk.no FOTO: LANDBRUKSMUSEUM For omtrent år siden startet mennesker med husdyrhold. Det skjedde mest sannsynlig i Midtøsten. Man regner med at europeerne begynte med husdyr for omtrent 9000 år siden. Vi får melk fra flere dyr: ku, geit, sau, hest, lama og reinsdyr. Ulike kulturer har brukt forskjellige melkekilder. I Norge er kumelk mest utbredt. Melken fra de forskjellige dyrene har spesiell sammensetning slik at den skal passe best mulig for dyrenes avkom. Men felles for alle er at de inneholder proteiner, vann, fett, vitaminer og mineraler. Fettmengden i kumelk er for eksempel 3,7 prosent, mens reinsdyrmelk inneholder hele 16,9 prosent fett. Proteininnholdet varierer også. I kumelk er det 3,4 prosent, mens i melk fra sau er det 5,5 prosent. Ost og smør Mennesker lærte tidlig å bruke melken til å lage produkter som smør, rømme og ost. Når melken ble stående ute, så de at den ble tykkere, og skjønte derfor at temperaturen hadde betydning for hvor raskt denne prosessen gikk. Om våren og sommeren tyknet melken raskere enn på høsten og vinteren. Det kan derfor se ut som ost og osteproduksjon kan ha spredd seg fra sydligere områder og nordover. Smøret tror man har oppstått i nordlige strøk hvor klimaet var mer gunstig for fløteavsetning. Overbevisende funn Egypterne var trolig blant de første til å produsere melk og ost. I graven til en storbonde ved navn Mehenkwetre, som levde for omtrent 4000 år siden, ble det funnet en hel bondegård i miniatyr. Her var også små melkekyr inkludert. Det er gjort funn i England som tyder på at britene for omtrent 6000 år siden likte kumelk og geitost. Forskerne er ikke helt sikre, men mener at melken ble brukt til å lage smør og ost, ettersom dette var produkter som kunne lagres over tid. Melken i Norge Søtmelk ble i vikingtiden i Norge nærmest betraktet som sykemat og barneføde. I middelalderen drakk både rike og fattige surmelk, som var en av de mest vanlige drikkene både i Norge og på Island. I tillegg ble det laget smør, mageroster og surmelksoster. Det ble også eksportert smør til både England og Tyskland på 14 MELK 1.09

15 denne tiden. På 1800-tallet var melkeproduksjonen i store deler av Norge den viktigste matvaren fra landbruket. Det første meieriet i Norge ble anlagt på Steinkjer i I 1880 fantes det omtrent 130 meierier og/eller ysterier, og i 1905 hadde antallet steget til rundt 800. På 1900-tallet hadde flere meierier egne utsalg av melk. Her kunne kundene velge mellom å kjøpe melk på flaske eller i løsmål, det vil si at betjeningen øste melk i kundenes medbrakte spann. Den første melken på flaske kom allerede i 1898, men det var først rundt 1920 at det ble vanlig å selge melk på denne måten. Etter hvert kom melkekartongen slik vi FOTO: BÅRD EK FOTO: BUSKAP OG AVBRÅTT/NORSK LANDBRUKSMUSEUM Osteproduksjon hos Fredrikstad Aktiemeieri i 1930-årene. kjenner den i dag. Asker Meieri var først ute med å tappe melk på kartong våren De andre meieriene fulgte etter, og på midten av 1960-tallet var melkeflaskene helt ute av markedet. Store forandringer På og 1970-tallet ble det store endringer i meieribransjen. Melken ble lagret på tanker i kjøleanlegg på gårdene, og tankbiler hentet melken og kjørte den til meieriene. Dette gjorde det enklere å hente melken, lettere med renhold og var en mer sikker og effektiv nedkjøling av melken. Nye produkter I dag finner vi både søte og syrnede meieriprodukter. De søte melkevariantene er skummet melk, ekstra lett melk, lettmelk, helmelk og ulike typer fløte. Smaksatte produkter hører også blant de søte melkeproduktene. Disse er tilsatt aromaer eller ulike former for safter eller konsentrater. Alle de ulike syrnede produktene er tilsatt ulike former for bakteriekulturer for å få til en syrningsprosess, og syrekulturer har blitt brukt helt siden 1800-tallet. Surmelk, yoghurt, cultura og rømme er syrnede meieriprodukter. Yoghurt kommer opprinnelig fra Øst- KUNNSKAP Europa, og ble introdusert på det norske markedet i midten av 1950-årene. 30 år senere kom drikkeyoghurten på markedet. I dag dukker det stadig opp nye varianter, og salget av yoghurt er sterkt økende. I 1960 ble skummet melk lansert. 24 år senere, i 1984, kom lettmelken, og første året lå forbruket på 3,4 liter per innbygger. De neste årene økte konsumet av lettmelk sterkt. Sjokolademelk hadde vært på markedet en del år da flere smaksatte melketyper ble lansert i Da kunne forbrukerne velge mellom sjokolade-, jordbær- og banansmak. I 2000 kom den første varianten av ekstra lett melk tilsatt vitamin D. Kilder Mat av melk, Oterholm Bjarne, Landbruksforlaget 2006 Den store boken om ost, Wennergren-Cappelen A/S, 1993 TINEboka, 2005 Gamle norske melkeprodukter egnet for produksjon i småskala, Bjarne Oterholm, 2004 Melkens pris, Harald Espelid, Trond Bergh og Asle Rønning, Tun Forlag, år gammel melk, FOTO: LANDBRUKSMUSEUM MELK

16 Med melk til Sydpolen Melk var en viktig del av dietten vår, både under forberedelsene til og i gjennomføringen av kappløpet til Sydpolen, sier Stian Aker og Rune Malterud. Tekst: Kommunikasjonssjef Bjørn Sandnes i Melk.no Foto: Flash Studios STIAN OG RUNE UTGJORDE det norske laget som vant det internasjonale kappløpet til Sydpolen, «The Amundsen Omega 3 South Pole Race», som ble gjennomført i januar i år. Det norske vinnerlaget gikk 795 km på 17 dager, 11 timer og 1 minutt. I gjennomsnitt blir det 4,5 mil pr dag. Dette er noe av det raskeste som noen har gått på ski til Sydpolen. Rune og Stian dro også hver sin pulk med om lag 70 kilo utstyr og proviant. Rune og Stian kommer opprinnelig fra Toten. Begge har militær bakgrunn blant annet fra Telemark Bataljon. Til sammen deltok syv lag i konkurransen. Deltakerne kom fra Australia, New Zealand, England, Irland, Sør-Afrika og Norge. Dietten avgjørende Vi søkte råd om mat fra mange som hadde gjennomført liknende turer i polare strøk. Arrangøren hadde en standard diett som alle deltakerne skulle bruke. Men vi tok i tillegg med tørket reinsdyrtunge og reinsdyrfett for å få et ekstra daglig fetttilskudd, sier Rune og tilføyer: Det går med store mengder energi når man skal gå mellom fire og fem mil på ski hver eneste dag. Når man i tillegg skal ha en 70 kilo tung pulk på slep, i godt over 2000 m høyde og i temperaturer på mellom -25 og -50 grader, sier det seg selv at vi trenger fett. Nøye planlegging av alt vi skulle spise og drikke var viktig for å klare den enorme anstrengelsen det er å gjennomføre et slikt kappløp. Rune og Stian forteller at da de startet turen, veide de ca 5 kilo over normalvekt. Disse kiloene mistet de underveis, så da 16 MELK 1.09

17 REPORTASJE de nådde polpunktet hadde de mer eller mindre gjenvunnet normalvekten. De andre deltakerne tok ikke noe ekstra fettilskudd slik vi gjorde, og noen av dem mistet over 20 kilo kroppsvekt på turen. Flere av dem så ut som rene zombier da de kom til polpunktet, forteller Stian. Hyppige måltider Guttene hadde hyppige måltider underveis. Vi tok en ti minutters pause hver annen time. Da hadde vi alltid noe å spise på, for eksempel bixit, sjokolade, suppe eller kornblanding med masse tørrmelk i. I dette klimaet er man avhengig av å få i seg riktig næring, så mye næring som «mulig og så ofte som mulig. Mange av de andre lagene slet med det mentale, men vi kranglet ikke en eneste gang underveis! God planlegging En tur til Sydpolen krever planlegging. Vi baserte både planlegging og gjennomføring på erfaringer fra andre norske polfarere, både med hensyn til klær, utstyr, diett, og ikke minst mental forberedelse. Det siste punktet er svært viktig, fordi en slik tur er en stor psykisk påkjenning. Men vi har erfaringer med store psykiske utfordringer, blant annet fra lang tjeneste i Forsvaret, sier Rune og legger til: Mange av de andre lagene slet med den mentale delen. Vi kranglet ikke en eneste gang underveis! Det viser seg også at den norske måten å planlegge og gjennomføre slike ekspedisjoner på, er svært god. Det hjalp også at vi sannsynligvis var de beste skiløperne. Utover at vi måtte reparere et av pulkdragene og var litt plaget av gnagsår, kan vi ikke si at vi hadde noen store problemer underveis. Eventyrlyst og utfordringer Man kan undres på hva i all verden som får to nøkterne og fornuftige nordmenn til å delta i et kappløp til Sydpolen. Til det svarer Rune og Stian: Det er et spørsmål vi begge har stilt hverandre og oss selv, uten at vi helt har funnet et godt svar. Men det er vel noe i kombinasjonen av den psykiske og fysiske utfordringen, eventyrlysten, det historiske perspektivet og det faktum at det kan ikke være et kappløp mot Sydpolen uten et norsk bidrag, avslutter Stian og Rune. Rune og Stians døgn i Antarktis En av guttene koker opp i overkant av 6 liter vann mens den andre sover. Dette tar ca 2 timer, så de bytter på annen hver dag. Middagsmat til frokost! Teltet tas ned og dagens første totimers økt på ski starter. Guttene går åtte økter á to timer. For hver økt har de en ti minutters pause der de spiser bixit, sjokolade, suppe eller kornblanding med tørrmelk. Etter de åtte øktene setter de opp teltet og så spiser de et måltid med tørrmat. Deretter blir det en kort nattesøvn, ca 2-4 timer! Melkeprotein Melk inneholder flere typer proteiner, blant annet kasein og myse. Alle proteiner er bygget opp av aminosyrer. Det finnes 20 ulike aminosyrer, og mengden av de ulike aminosyrene varierer i forskjellige proteiner. Kroppen vår kan selv lage 11 av aminosyrene. De andre ni må vi få tilført via kosten, og derfor kalles de essensielle. De fleste proteiner er satt sammen av både essensielle og ikke-essensielle aminosyrer. Proteiner som inneholder mye essensielle aminosyrer, blir ofte omtalt som proteiner av høy kvalitet. I melk kan 85 % av proteinene brukes til å bygge eller vedlikeholde muskler, sammenlignet med rundt 75 % av proteinet i kjøtt og fisk. Det er bare proteiner i egg som er mer effektivt enn melkeproteiner. MELK

18 Kalsium er ikke bare godt for skjelettet. Hver eneste celle i kroppen trenger mineralet for å overleve. Melk står for hele 2/3 av kalsiumet nordmenn får i seg. Tekst: Birgitte W. Salomonsen Foto: Ståle Andersen Kalsium kroppens grunnstoff Kalsium er ikke bare godt for skjelettet. Hver eneste celle i kroppen trenger mineralet for å overleve, sier professor emeritus. Jan I. Pedersen.

19 ERNÆRING KALSIUM ER ET MINERAL som finnes i alle levende celler i og rundt oss, i dyreriket, i planteriket og i kroppene våre, sier professor emeritus Jan I. Pedersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Mineralet er kanskje mest kjent som en byggestein for skjelettet, men er vel så viktig for blodsystemet. Det er synlig når vi skader oss og blør. Da binder kalsiumet seg raskt til enkelte proteiner i blodet og endrer deres form. Ved en slik forvandling blir proteinene i stand til å få blodet til å levre seg slik at blødningen stanser. Faktisk har blodet «førsteretten» til kalsiumet i kroppen. Hvis vi har lite kalsium i blodet vil blodet forsyne seg med kalsium fra skjelettet, forklarer professoren. Livgivende Ved siden av å være førstehjelpsarbeidere som stanser blødninger, har kalsium en rekke andre livsviktige oppgaver. Blant annet er det kalsium som sørger for at cellene klarer å overføre impulser seg imellom. Når hjernen gir beskjed til kroppen om at den vil bevege for eksempel en arm, binder kalsiumet seg til proteiner i de riktige muskelcellene og det trigger bevegelse i armen. På samme måte binder mineralet seg til cellene i hjertet og trigger reaksjoner som får hjertet til å slå. Vitamin D Vi merker det ikke dersom vi har lite kalsium i kroppen, i alle fall ikke før sent i livet i form av beinskjørhet. Pedersen understreker at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for en generell kalsiummangel i norske kropper. Stort sett får vi i oss det vi trenger gjennom et vanlig kosthold med kjøtt, grønt, fisk og melkeprodukter. Forutsetningen er at vi har nok vitamin D i kroppen, uten vitaminet makter ikke kroppen å nyttiggjøre seg mineralet. Vitamin D henter vi fra solen gjennom huden. Er vi lite ute i solen må vi få vitamin D gjennom kosten. Rakitt Vitamin D-mangel merker vi lettere enn kalsiummangel fordi vi raskere får tegn på at noe er galt. Ved mangel vil kroppen sette i gang prosesser for å kompensere. Det gir osteomalasi hos voksne, en sykdom som gir svekkede muskler, skjelettsmerter og gjør at bein brekker uten å ha blitt utsatt for harde påkjenninger. Hos barn vil vitamin D-mangel føre til sykdommen rakitt som gir muskelkramper og stanser veksten. Rakitt, eller engelsk syke, er slett ikke uvanlig hos barn i enkelte innvandrergrupper. Foreldrene deres har med seg kles- og matvaner fra hjemlandet som gir uheldige virkninger i Norge. Fordi barna gjerne dekker til huden, hindres kroppen i å danne nok D-vitamin fra solen. Innvandrerne tåler ofte ikke melk og de bruker derfor lite melk eller meieriprodukter i kosten. I tillegg spiser de ofte uhevet brød, som hindrer kalsium å bli tatt opp i tarmen. I mel, spesielt grovere typer, finnes fytinsyre som binder kalsium slik at det ikke tas opp i tarmen. Når vi hever brød, brytes fytinsyren ned, og tarmene får tatt opp kalsiumet. Kvinner og kalsium Gravide trenger ekstra kalsium for å sikre fosteret riktig vekst og utvikling. En gravid kropp som ikke har nok kalsium henter det den trenger fra skjelettet og fordeler «godsakene» til fosteret og cellene som er med å skape nytt liv. Spesielt unge piker i puberteten bør være opptatt av å få i seg nok kalsium. Vi bygger skjelettet helt til vi når 20-årsalderen. Da er oppbygningen av skjelettet på sitt raskeste og kalsiumbehovet størst. Deretter starter den naturlige nedbrytningen av beinmasse. Jo mer kalsium, jo tettere skjelett. Og et beintett skjelett brekker ikke like fort som et sprøtt skjelett. Jo mer man har å gå på fra ungdomstiden, jo mindre risiko for senere brudd, sier Pedersen. Noen lurer på om jenter trenger tettere skjelett fordi de er mer utsatt for beinskjørhet i voksen alder enn menn. Til dette sier Pedersen: Menn er like utsatt som kvinner, men beinskjørheten slår inn rundt fem til ti år senere hos dem. Og siden menn også lever kortere, vil det totalt sett alltid være flere kvinner enn menn som rammes av brudd. Derfor er det viktig at tenåringsjenter benytter sjansen til å bygge skjelettet så mye som mulig når de kan. «Blodet har «førsteretten» til kalsiumet i kroppen. Har vi for lite vil det forsyne seg med kalsium fra skjelettet. Sjokolade, ikke melk Mange mennesker vil ikke spise produkter fra dyreverdenen i det hele tatt, eller de går på dietter som gjør at de ikke kan eller vil innta melk eller meieriprodukter. Når forskningen viser at de har nok kalsium i kroppen, skyldes det helst at kroppen er flink til å benytte seg av kalsiumbanken den har i skjelettet eller at de tar tilskudd av mineralet i tablettform. Men det skjer også at noen får i seg melk via omveier. I et forskningsprosjekt var det en kvinne som fortalte at hun ikke drakk melk og at hun stort sett holdt seg unna meieriprodukter. Forskerne fant ut at hun hadde mer enn nok kalsium i kosten. Det viste seg at hun spiste veldig mye sjokolade, avslutter professor Jan I. Pedersen med et smil. Fakta om kalsium Ved siden av å være den viktigste byggesteinen for skjelettet, er kalsium en trigger for ulike reaksjoner i kroppen vår. Når vi vil bevege en muskel, går kalsium inn i muskelcellene og gir dem beskjed om å bevege seg. Når hjertet skal slå et slag, går kalsium inn i hjertecellene og gir dem beskjed om å slå. Riktig mengde kalsium i blodet er nødvendig for at nervesystemet, musklene og hjertet skal fungere normalt. Anbefalt daglig inntak av kalsium for voksne er 800 mg, tilsvarende 8 dl melk, og for ungdom, gravide og ammende 900 mg. Kalsiumtilskudd fås kjøpt på apoteket. Kilde: Professor Jan I. Pedersen MELK

20 Returadresse: Nomi, Postboks 4, 1421 Trollåsen B Melkefakta Utvikling i melkeforbruket Det sies at vi drikker mye melk her i Norge, men gjør vi egentlig det? I 1997 drakk vi i snitt ca. 130 liter melk. I 2008 drakk vi 30 liter mindre, ca. 98 liter per person. Tekst: Ernæringsfysiolog Hanne Hennig Rustad i Melk.no Hva slags melk drikker vi? I 1984 kom lettmelken for første gang på markedet, og forbrukerne kunne velge mellom helmelk, lettmelk og skummet melk. Melkepreferansene til folk forandret seg etter dette. Lettmelken økte raskt i salg, og det er fortsatt denne vi drikker desidert mest av i Norge. Etter at både skummet melk og lettmelk kom på markedet, har helmelken hatt en jevnt synkende kurve. Vi drakk 4,2 prosent mindre helmelk i 2008 enn i Over 80 prosent av melken vi drikker er magre varianter som lettmelk, ekstra lett melk, skummet melk og magre varianter av syrnet- og smaksatt melk. Ekstra lett melk tilsatt vitamin D har hatt den klart sterkeste økningen. Forbruket har økt med hele 11 prosent fra 2007 til 2008, det vil si 7 millioner liter. Melkeforbruket stabiliseres Det er gledelig at vi ser en utflating av reduksjonen i melkeforbruket det siste året, for mager melk er noe av det sunneste vi kan drikke. Melk og meieriprodukter inneholder mange viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Helt fra 80-tallet og frem til de aller siste årene har det vært en markant nedgang. Noe av årsaken til dette er at folk ikke lenger har kunnskap om hvorfor melk er viktig hele livet. En annen årsak er at det finnes mange drikkealternativer. Til måltidene hvor det tidligere ofte var naturlig å drikke melk, drikker vi nå juice, ferdiglagde smoothies eller vann med smak. Vi ser at melk er blitt byttet ut både til frokost og til lunsj. De fleste vet det er viktig å starte dagen med frokost. Likevel har frokostspisingen gått ned fire prosent fra 1999 til De siste årene har dette heldigvis snudd, og frokostspising er igjen på vei oppover. For ungdom i vekst, som skal bygge et så sterkt skjelett som mulig, er kalsium ekstra viktig. Derfor er det urovekkende at spesielt åringene ofte dropper frokosten, og med den melken. I 1999 spiste Melkeforbruk i liter per person FOTO: BÅRD EK Skummet Ekstra Smakssatt Syrnet melk lett melk Lettmelk Helmelk søtmelk melk ,0 13,0 45,9 15,4 4,8 8, ,3 11,7 46,8 16,0 4,9 7, ,9 10,2 48,3 17,3 4,6 7,7 Tallene er eksklusiv melk til industri. Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Kan du tenke deg et eksemplar som bare er ditt? Ta kontakt med oss, så sørger vi for at du får de neste numrene tilsendt i postkassen. Har du kommet over bladet tilfeldig og ønsker å abonnere, er det også bare å melde seg på abonnementsordningen. Magasinet er gratis. Send navn og adresse på e-post til eller ring Du kan også fakse oss på , eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å reservere deg mot å motta bladet eller ønsker å få flere eksemplarer tilsendt. Du kan bruke stoffet fra melk, men da må du ha med kildehenvisning. 62 prosent frokost hjemme hver dag. I 2007 var tallet sunket til 56 prosent. Også til andre måltider der det er naturlig å drikke melk er forbruket synkende, som for eksempel lunsj og kveldsmat. Hver for seg er ikke disse endringene så store, men samlet sett bidrar de til at forbruket påvirkes i negativ retning. På den positive siden kan vi trekke frem at vi har fått en rekke nye melkeprodukter de senere årene. Forbrukerne har i dag et mye større utvalg, og trenden ser ut til å fortsette. Spesielt melk med smak og melk tilsatt vitaminer ser ut til å falle i smak. Denne utviklingen er i tråd med internasjonale trender. 20 MELK 1.09

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64 Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløysast av nye og meir spennande godbitar og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :)

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) MATPAKKETIPS Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) TRYKKESANDWICH Bruk former som inspirerer til å spise en god lunsj... 1 porsjon 2 skiver Eldorado Kornbrød leverpostei 1 skive gulost

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer