Skogbrannkampanje. Forsidefoto: 2 Åsmund Lang, skog.no SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 215

2 Skogbrannkampanje Forsidefoto: 2 Åsmund Lang, skog.no SKOGBRAND ÅRSRAPPORT 215 3

3 STOR FAMILIEDAG SOGNSVANN søndag 1. mai Skogbrannhelikopteret demonstrerer VANNBOMBING og du kan vinne HELIKOPTERTUR! Lær brannslukking og se brannvaktflyet på patrulje! Brannvesenet kommer også med ATV og flere brannbiler. ENTET ER G RAT I S GEM RAN AR skogensbrannvoktere.no Bli en av skogens brannvoktere Lær å lage turmat uten ild med kokk Kristoffer Hovland Lær om sikker bruk av ild og grill i skogen Konkurranse Plankehyttebygging og snekkerverksted Se en skogsmaskin i aksjon Tegnekonkurranse Ansiktsmaling Den 1.mai ble det avholdt åpningsarrangement på Sognsvann i Oslo og hele 7 mennesker besøkte oss! Alle foto: Åsmund Lang, skog.no Bredt samarbeid: Skogbrand har de siste årene jobbet for å utvikle og formidle kunnskap om forebygging av skogskader. I 215 har holdningskampanjen Skogens brannvoktere vært førsteprioritet innen forebygging. Skogbranner kan forebygges direkte ved overvåkning eller indirekte gjennom holdningsskapende arbeid. 9 av 1 skogbranner er menneskeskapt og økt kunnskap i allmennheten om skogbrann og bruk av ild i skogen kan derfor bidra til å redusere antall skogbranner. ØKENDE SKOGBRANNFARE Klimaendringene vil føre til økt skogbrannfare i fremtiden. Dette er av særlig betydning for Østlandet med store sammenhengende skogområder. Økende skogbrannfare over store områder kan gi flere branner samtidig. En slik situasjon vil være kapasitetsmessig krevende å håndtere, og er bekymringsfullt for både beredskapsaktører og skogbruket. Skogbranner har konsekvenser for samfunnet på mange måter. I tillegg til tap av store verdier for samfunnet og skogeieren, vil allmennheten berøres ved at populære 4 turområder kan ødelegges for mange tiår fremover. I 214 ble mange organisasjoner invitert til å samarbeide om en forebyggende skogbrannkampanje. I alt 2 sentrale aktører fra skog- og beredskapsmiljøer samlet seg bak kampanjen som ble lansert under slagordet: Ta vare på det du er glad i, beskytt skogen mot brann. Kampanjens hovedmål er å lære brukerne av skogen om sikker bruk av ild og grill når man er på tur. Målgruppen er allmennheten generelt og barnefamilier spesielt. SKOGBRANNDAG Den 1.mai ble det avholdt åpningsarrangement på Sognsvann i Oslo og hele 7 mennesker besøkte arrangementet. Samarbeidspartnerne bak kampanjen leverte stands og aktiviteter med stor attraksjonsverdi og høy kvalitet. Det var en spennende dag for både store og små. Klossestabling, plankehyttebygging, brannslukking, spyling med brannslanger og testing av ATV var litt av programmet. Både tilskuere og arrangører løp over plenene for å se skogbrannhelikopteret som slapp vann over Sognsvann. I tillegg fikk to heldige vinnere en tur opp i helikopteret ved dagens slutt. Det var mange positive tilbakemeldinger på arrangementet og samarbeidspartnerne ønsker ny skogbranndag i 216. Skogbranndagen var en perfekt kick-off for det holdningsskapende arbeidet. I hovedsak ble kampanjen driftet gjennom sosiale medier og annonsering på facebook. Fordi skogbrannfaren var lav i hele landet denne sommeren var det relativt liten pågang. Vi erfarte likevel at mange er opptatt av å ta vare på turområdene sine, og at bruk av ild og grill i skogen er et tema som engasjerer allmennheten. VI DELER GJERNE Det er utviklet informasjonsmateriell som kan benyttes i møte med barn og barnefamilier ved ulike arrangement. I tillegg er det produsert flagg, bannere og oppslag som kan benyttes i skog der mange ferdes, når skogbrannfaren er ekstra stor. Det er også laget pressepakker med innhold som egner seg til plassering i lokale medier. Materiell og utviklede filer er tilgjengelig for alle som ønsker å bidra i skogbrannforebyggende arbeid. Vi håper på vegne av Skogens brannvoktere at mange hjelper til for å beskytte skogen mot brann i fremtiden. Kampanjen videreføres i 216 med både skogbranndag og holdningskampanje. I tillegg vil kampanjen se på tiltak som kan forebygge brann ved skogsdrift i brannsesongen. Flere storbranner har startet som følge av næringens egen driftsaktivitet. Vi håper også på regionale arrangementer i andre skogbrannutsatte områder på sikt. Disse vil arrangeres i samarbeid med regionale skog- og beredskapsaktører. SKOGBRAND ÅRSRAPPORT 215 5

4 Årsberetning for Produktivt skogareal Brannforsikring Stormforsikring Brann Storm Snøskader Smågnager Avnåling 2 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 3 Figur 1: Fylkesvis forsikringsdekning (1 dekar) 2 SELSKAPET 1 Skogbrand Forsikringsselskap er et gjensidig selskap som eies av forsikringstakerne. Selskapets virksomhet drives fra kontor i Oslo. Vedtektene, sist revidert 19. mars 215, er godkjent av Finanstilsynet 1. november 215. Skogbrands virksomhet er å: forsikre skog og skogbruksvirksomhet forsikre annen risiko ved virksomhet 18% tilknyttet skogeiendommer og skogbruksvirksomhet drive skadeforebyggende arbeid mot 14% brann og andre 12% skogskader Selskapet kan i tillegg eie og drive annen virksomhet som 8% kan utøves av et skadeforsikringsselskap. Skogbrand er det eneste selskapet som tilbyr skogforsikring 2% i Norge. Selskapets visjon er å være offensivt til stede i % skognæringen og best på skogforsikring i Norden. SKOGFORSIKRING Skogbrand tilbyr skogforsikring med fire dekningsvarianter: Brann dekker skader fra skogbrann, smågnagere og avnålingsinsekter for skadefelt større enn to dekar. Egenandel ved skade er kr 3. 16% 1% 6% 4% -2% 213 Brann Storskade dekker skader fra skogbrann, med egenandel ved skade forhøyet til kr 1. Premien reduseres med 5 % Storm dekker stormskader og snøskader for skadefelt større enn to dekar. Egenandel ved skade er kr 3. Storm Storskade dekker stormskader og snøskader for skadefelt større enn ti dekar. Egenandel ved skade er kr 3. Premien reduseres med 5 %. I tillegg til vanlig skogforsikring tilbys to varianter av Juletreforsikring, som dekker brannskader i plantefelt med juletre- 7 6 produksjon. Standarddekning har erstatningssatser pr dekar 5 som varierer med plantefeltets alder, mens Fastsumdekning 4 har flat dekarsats uavhengig av alder. 3 2 Omfang 1 Skogbrand har avtaler for skogforsikring pr Halvparten av forsikringsavtalene har treårig -1 avtaleperiode. Forsikret skogareal er vist i tabellen nedenfor FORSIKRINGS- DEKNING VANLIG STORSKADE SUM Brann Storm Tabell 1: Forsikret produktivt skogareal pr (dekar) Av samlet forsikringsareal på 4,4 millioner dekar, har 29,1 millioner dekar både brann- og stormdekning. Areal uten stormdekning (bare branndekning) er 1,6 millioner dekar 7 og areal med bare stormdekning 65(uten branndekning) er,7 millioner dekar Dekningen for brann- og stormforsikring 4 varierer mye 35 mellom fylkene (figur 1). Store 3 andeler av produktivt skogareal er uforsikret på Vestlandet og i Trøndelag. Det har 25 2 vist seg vanskelig å vekke interesse 15 til tross for omfattende 1 informasjon og store stormskader. 5 Juletreforsikringen omfatter 6 avtaler med til sammen 159 dekar juletreplantasje. Forsikringspremier 7 Premiesatsene for stormforsikring varierer etter bonitet og 65 landsdel, fra kr,2 pr dekar for lav bonitet på Øst- og 6 Sørlandet til kr 2,5 pr dekar for superbonitet på Vestlandet. Premie for brannforsikring er 55 uavhengig av bonitet og koster kr,3 pr dekar for Øst- og 5 Sørlandet, og kr,2 pr dekar i resten av landet Ved bruk av skogfond til dekning av skogforsikring oppnås 85 % skattefordel for den forsikrede Premieinntektene fra skogforsikring ligger på et stabilt nivå. 25 Forfalte bruttopremier var 15,6 millioner kroner, mot 16, millioner kroner året før (figur 2). Et stort antall avtaler med lave premier faktureres for tre år om gangen. Svært få slike avtaler var til fornyelse i 215. I 216 faktureres de fleste treårsavtalene og bruttopremier vil da øke med ca fire millioner kroner. Verdien av allframtidspremier innbetalt før 25, tillagt gratis bonusoppskrivinger, gir årlige fradrag i forsikringspremiene. Reduksjonen tilsvarer 5 % av inn betalinger og bonustildelinger. For 215 var fakturerte premier redusert med til sammen 9,5 millioner kroner. Skader og erstatninger Ekstremværet Nina rammet Vestlandet den 1. januar 215. Skogbrand mottok i alt 235 meldinger om stormskader i 2 kommuner i Hordaland og ni kommuner i Rogaland. Mesteparten av skadene rammet skogreisingsskog på høy bonitet med alder 5-6 år. Samlede erstatningskostnader var 8, millioner kroner, hvorav 4 % gjaldt kommunene Fusa og Bergen. Vestlandet har fortsatt svak forsikringsdekning, slik at mange av dem som ble rammet måtte bære hele tapet selv. Utenom Nina-stormen ble det bare meldt inn 38 stormskader, hvorav halvparten i Nord-Trøndelag. Vinterens snøskader var moderate. Erstatningskostnadene var 1,5 millioner kroner, mot 6,5 millioner kroner året før. Av erstatningene gikk 8 % til å dekke skader på 8 dekar i ni kommuner i Hordaland. 6 1 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

5 Brann Storm Snøskader Smågnager Avnåling 14 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Foto: Johnsen/NTB Scanpics/shutterstock.com Vest-Agder SKADEÅRSAK 12 Antall skader Erstatningskostnader Antall skader Erstatningskostnader Antall skader Erstatningskostnader (kr) (kr) (kr) Figur 2: Forfalte bruttopremier (1 kr). Med unntak av en liten periode på våren, var skogbrannfaren nærmest fraværende sommeren 215. I mai forårsaket reassuranse avtale som for 215. fra året 18% før. For 216 har Skogbrand inngått tilsvarende 16% en brann i Birkenes skade på 45 dekar hos fire skogeiere. Ellers ble det bare registrert skader ved to mindre branner. Statens 14% Naturskadefond har stor betydning for stormforsikring 7 selv om 12% fondet ikke erstatter stormskader på enkelteiendommer. Regulert 1% i forskrift fra 25 fungerer Naturskade fondet For Skogbrand vil det alltid være store variasjoner fra år til år. Tabell 2 viser skadeomfang fordelt på årsak de siste Brann tre som overordnet reassurandør. Dersom erstatninger for 8% 6 årene. Erstatningsberettigede skader siste fem år er vist i stormskader ved en hendelse overstiger et visst nivå, dekker Storm 6% figur 3 fondet det overskytende. Grensen er avhengig av andelen Snøskader 4% stormforsikret areal, hvor 1 % er satt til 2 millioner Uenighet om erstatningsoppgjør for 16 skader på kroner. 2% Smågnager Fra 25 til utgangen av 215 har stormforsikret 5 Sunnmøre etter stormen Dagmar i 211 ble ikke avklart areal økt % fra 25 til 42,5 %. Statens grense for medvirkning i løpet av 215. Det kreves kompensasjon for nedgang i tømmerpriser i etterkant av stormen. Skogbrands oppfatning er at erstatning for redusert salgsverdi kun er aktuelt når denne har sin årsak i dårligere virkeskvalitet som direkte f ølge av skaden, f.eks. brekkasje. Skogbrand fikk ikke medhold i tingretten og anket saken til lagmannsretten. Det 3 har knapt noen gang tidligere hendt at Skogbrand har hatt rettslige prosesser om tolking av forsikringsvilkårene. Det er derfor lettelse over at lagmannsretten i januar 216 ga Skogbrand medhold. 2 Reassuranse For 215 hadde Skogbrand reassuranseavtaler for storm- og 1 skogbrannskader. Ved hendelser hvor erstatningene overstiger 3 millioner kroner, dekker reassuranse kostnadene fra 3 opp til 8 millioner kroner. En hendelse defineres som skader skjedd innenfor et tidsrom på 96 timer for storm og 168 timer 211 for skogbranner. 212 Reassuransekostnad for skogskader var 2,85 millioner kroner, som er en svak nedgang Figur 3: Erstatningsberettigede skader siste fem år (1 kr). Avnåling fra Naturskadefondet -2% heves tilsvarende til 85 millioner kroner. Statens medansvar ved store skader gjør det mulig å forhandle fram hensiktsmessig reassuranseavtale for skogskader i det private markedet. 215 ANNEN FORSIKRINGSVIRKSOMHET Etter at Skogbrand i 214 fikk utvidet konsesjonen fra Finanstilsynet er forsikringsvirksomheten utvidet. I tillegg til skogforsikring tilbys nå næringsforsikring til skogbasert virksomhet og organisasjoner. Dette gjelder dekninger for næringsbygg, eiendeler, driftstap, ansvar, motorvogn/næringsbil og arbeidsmaskiner. For personforsikring tilbys dekning for yrkesskade, kollektiv ulykke, fritidsulykke, gruppeliv og annen sykdom. I tillegg til vanlig ansvarsforsikring har Skogbrand en variant spesielt tilpasset vegforeninger og eiere av skogsbilveger Brann Smågnagere Snø Storm Sum Tabell 2: Skader fordelt på år og skadeårsak Siden 212 har Skogbrand vært agent for forsikring av mindre sagbruk med bygninger, maskiner og personell. Agentavtalen 4 med Landbruksforsikring som omfattet 25 sagbruk ble avviklet, og Skogbrand overtok gjennom 215 som forsikringsgiver. Skogbrand har 2 styrket kompetansen innen den nye forsikrings virksomheten ved tilsetting av ny medarbeider. Gjennom 215 er det lagt arbeid i markedstilpassing av vilkårene for de nye forsikringsproduktene og utvikling av tariffer og forsikringssystem. Brutto forsikringspremier i 215 var 1,5 millioner kroner. I løpet av to år er målet minst 1 millioner kroner. Det tegnes egne avtaler om reassuranse for den nye forsikrings virksomheten. Med lite premievolum og svak risikodiversifisering, er det vanskelig å oppnå avtaler til akseptabel kostnad. Skogbrand har derfor valgt å ha egenrisiko på 5-1 millioner kroner for de ulike produktene. Dette er høyt i forhold til omfanget, men uproblematisk i forhold til Skogbrands kapitalsituasjon. I 215 var det bare tre mindre skader på til sammen kr 68. Skadebehandling for den nye forsikringsvirksomheten er satt bort til Van Ameyde. SKADEFOREBYGGENDE ARBEID Skogbrand har tidligere gjennomført prosjekt knyttet til beredskap og krisehåndtering ved stormkatastrofer. Erfaringene etter stormen Dagmar i 211 viste at beredskapen var svak både nasjonalt og regionalt. Norsk skogbruk er dårlig forberedt dersom store katastrofer inntreffer. Få planer finnes 1 og stormrydding er så langt løst 5 regionalt med lokalkunnskap og stort engasjement. Hendelser kan bli langt 211 større enn 212 Dagmar, og da vil dette ikke være tilstrekkelig. Skogbrand har forventinger til at myndigheter og skognæring i fellesskap bedrer beredskapen. Som del av det tidligere stormprosjektet 7 ble det i samarbeid med Skogkurs og Skog og Landskap utarbeidet konkrete råd 65 for klimatilpasset skogskjøtsel. Prosjektet har bidratt til økt oppmerksomhet om temaer som 6 er viktige for Skogbrand. 213 Skogbrand gjennomfører i perioden en større skogbrannkampanje. Informasjon 5 til allmenheten om skogbrannfare er hovedtema for kampanjen. Fornuftig bruk av 45 bål og engangsgrill er viktige budskap. Det legges vekt på et positivt samarbeid med tradisjonelle 4 aktører i skognæringen og offentlige interesser. Kampanjen er omtalt på egne 35 temasider i årsrapporten. 3 Et bredt sammensatt kontaktutvalg for skogbrann i regi av 25 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomfører to møter pr år. Om våren 2 rettes oppmerksomheten mot beredskap før brannsesongen. Høstmøtet evaluerer hendelser 15 i løpet av sommeren. Adm. direktør deltar i utvalget. 1 Skogbrand bevilger også direkte tilskudd til skadeforebyggende tiltak som målrettes mot 5 bedring av skogbrannberedskap SKOGBRAND ÅRSRAPPORT Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 2 21

6 18% 18% 16% 16% 14% 14% 12% 12% 1% 1% 8% 8% 6% 6% 4% 4% 2% 2% % % -2% -2% Figur 4: Avkastning for ulike aktivaklasser i 215. FINANSVIRKSOMHETEN Finansmarkedene har i 215 vært påvirket av sterkt fall i oljeprisen, valutaendringer, svak vekst i mange land og vedvarende lavt rentenivå. Risikofri rente i Norge var 1,2 % i gjennomsnitt for året. Skogbrand oppnådde 6,6 % avkastning på forvaltet kapital. Avkastning for ulike aktivaklasser vises i figur 4. Eksponering mot aksjemarkedet gjøres ved bruk av aksjefond. Ved årsskiftet hadde Skogbrand 28 millioner kroner plassert i ni forskjellige fond. Dette er 4 % av forvaltningskapitalen, fordelt med 17 % i norske aksjer og 24 % i internasjonale aksjer. Andel av aksjene plassert i indeksfond var 25 %. Skogbrand har ikke hatt plasseringer i enkeltaksjer bortsett fra i to eiendomsselskap. Samlet plassering i eiendom er 115 millioner kroner inklusive utleiedelen av Skogbrandgården. Av Skogbrands obligasjonsmidler forvaltes 41 % av ekstern forvalter i et diskresjonært mandat. Det benyttes enkeltobligasjoner innenfor definerte risikonivåer. Øvrige obligasjonsplasseringer er fordelt på tre fond. Skogbrand har valgt å ta økt kredittrisiko ved å plassere 35 % av obligasjonsmidlene i høyrentefond med kredittrating lavere enn BBB-. Selskapet har ikke plasseringer i hedgefond eller strukturerte produkter Figur 5: Finansinntekter siste fem år (1 kr). Detaljert finansrapport utarbeides av ekstern instans på månedsbasis. Hovedtrekkene i rapporten behandles i hvert styremøte. En investeringskomité oppnevnt av styret deltar i vurdering av kapitalforvaltningen. Ut fra Finanstilsynets regler har Skogbrand bufferkapital på 372,9 millioner kroner. Reglene for vurdering av taps potensial viser at pr er markedsrisiko 148,3 millioner kroner, forsikringsrisiko 11, millioner kroner, helseforsikringsrisiko,2 millioner kroner, motpartsrisiko 1,5 millioner kroner og operasjonell risiko,8 millioner kroner. Skogbrand har opparbeidet en meget solid kapital, slik at bufferkapitalutnyttelsen bare er på 41 %. Skogbrand har ingen risiko for sviktende likviditet, verken til daglig drift eller ved store skadehendelser. Ved store storm- og brannskader vil utbetaling av erstatninger skje over lang tid, og midler kan frigjøres i nødvendig omfang på 3-4 dagers varsel. Av den samlede forvaltningskapitalen er det bare eiendomsplasseringene som er relativt langsiktige. Kontorbygget i Rådhusgaten 23 B eies av selskapet. To etasjer benyttes til egen virksomhet. De øvrige seks etasjene leies ut. Utleiedelen er bokført til markedsverdi. Skogbrand er deleier i Trondheim Helsebygg AS med 3 % og i Landbruksforsikring AS med 12,3 %. Adm. direktør er styremedlem i de to selskapene. Eiendom 22 % Aksjefond 41 % RESULTATUTVIKLING OG DRIFT Resultatet i 215 var et overskudd på 24,7 millioner kroner. Selskapet hadde ikke skattekostnader ut over formuesskatt. For 214 var resultatet et overskudd på 13,3 millioner kroner etter økning av sikkerhetsavsetning med 5 millioner kroner. Årets totalresultat på 24,7 millioner kroner overføres til opptjent egenkapital. Vilkårene er til stede for fortsatt drift av selskapet, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Etter balansedagen er det solgt aksjer i Landbruksforsikring AS for 15,5 millioner kroner. Skogbrands eierandel reduseres fra 12,3 til 5 %. Eiendomsinvesteringene er økt med 18 millioner kroner ved kjøp av 8 % av aksjene i Skøyen Kontorbygg AS som er hovedkontor for YARA. Det har ellers ikke inntrådt vesentlige hendelser etter balansedagen. Forsikringsselskaper er pålagt å presentere sitt resultatregnskap i to deler, ett teknisk regnskap for skadeforsikring og ett ikke-teknisk regnskap som viser resultatet av finansforvaltningen. Teknisk regnskap Resultatet av det tekniske regnskapet for skadeforsikring viser et underskudd på 9,6 millioner kroner etter avsetning for skader. I 214 var resultatet et underskudd på 15,8 millioner kroner etter avsetning for skader og økning av sikkerhetsavsetningen med 5 millioner kroner Figur 6: Sammensetning av aktiva pr Forfalte bruttopremier i 215 var 17,1 millioner kroner, mot 16,4 millioner 15 1 kroner året før. Erstatningskostnader 1 for egen regning var 12,9 millioner 5 kroner, mot 15,6 millioner kroner i Ved vurdering av 211 kostnadsnivået 212 for selskapet 213 bør det tas 214 utgangspunkt i Combined Ratio (CR). CR defineres som summen av skadeprosent og kostnadsprosent. For 215 var CR for Skogbrand 121,7 %. For 214 var CR 124,3 %. Obligasjoner 37 % Ikke-teknisk regnskap Det ikke-tekniske regnskapet viser et overskudd på 34,3 18 millioner kroner i 215, mot et overskudd på 3,8 millioner 16 kroner i Finansregnskapet viser resultatet 12 av forvaltningen av selskapets kapital. Skogbrand 1 14 har som mål for finansforvaltningen at egenkapitalen og selskapets 12 8 forsikringstekniske 1 avsetninger sikres på betryggende 6 måte innenfor rammene som følger av Forskrift om forsikringsselskapers 8 4 kapitalforvaltning og risikorammer fastsatt av 6 styret. Det tas hensyn 2 til selskapets soliditet, behov for likviditet 4 og forretningsmessige risiko Norske -2 aksjer Utenlandske aksjer Norske aksjer Obligasjo Utenlandske aksjer 21 1 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

7 Kontantstrømoppstillingen viser at operasjonelle aktiviteter har redusert kontantbeholdningen med 16, millioner kroner. Selskapet har i løpet av året redusert plasseringene i aksjer og obligasjoner med 27,6 millioner kroner. Driftsmidler m.v. er økt med 1,9 millioner kroner. Innbetaling av renter og husleie utgjør 5,5 millioner kroner. Kontantbeholdningen er økt med 15,9 millioner kroner. Beholdningen av kontanter på 19,9 millioner kroner er høyere enn vanlig fordi en eiendomsinvestering skulle dekkes på nyåret. Kontantbeholdning er normalt 2-5 millioner kroner. Dette er tilfredsstillende for å dekke selskapets løpende forpliktelser, når beholdningen sees i sammenheng med stor andel verdipapirer i likvide plasseringer. Forsikringsforpliktelser Skogbrands samlede forsikringsforpliktelser er 244,6 millioner kroner. Sikkerhetsavsetningen er på 45, millioner kroner, som er 191 % av beregnet minstekrav. Ved innføring av Solvens II-regimet fra og med 216, faller reglene om sikkerhetsavsetning bort. Eventuelle skattemessige konsekvenser er ennå ikke avklart. FRAMTIDIG UTVIKLING Det legges stor vekt på at tradisjonell skogforsikringsvirksomhet skal kunne videreføres i et langsiktig perspektiv, med Skogbrand som et selvstendig selskap eid av skogeierne. For å gjøre selskapet mer robust er det utviklet nye forsikringsprodukter. Skogbrand kan nå tilby alle relevante skadeforsikringsprodukter til skognæringen. Ved slutten av strategiperioden for er målsettingen å nå 8-1 millioner i årlige premieinntekter fra ny forsikringsvirksomhet der combined ratio skal være under 1 %. Alle forsikringsselskaper som opererer innenfor EU omfattes av direktivet Solvens II. Direktivet gjelder fra 1. januar 216. Det byr ikke på problemer for Skogbrand å møte de nye kvantitative soliditetskravene, men det blir betydelig merarbeid knyttet til nye og omfattende krav til rapportering. Skogbrand har et godt grunnlag for framtidig drift. Det vil imidlertid være betydelig usikkerhet knyttet til framtidig utvikling, spesielt når det gjelder omfang av naturkatastrofer og avkastningen fra finansforvaltning. Solid egenkapital er viktig for å kunne tåle store variasjoner i resultat fra år til år. ORGANISASJON, ADMINISTRASJON OG ARBEIDSMILJØ I tillegg til åtte ansatte medarbeidere, baseres driften på kjøp av tjenester fra aktuar, advokat, konsulent og IT-leverandører. Skogbrand har avtale med fem personer om skadetaksering i tillegg til egen takstsjef. Selskapet har etablert rutiner for risikostyring og internkontroll i samsvar med offentlig forskrift. Administrerende direktør avgir bekreftelse til styret. Revisor gjennomgår rutinene og avgir bekreftelse om foretakets risikostyring og internkontrollgjennomgang, og attestasjonsuttalelser om selskapets kapitalforvaltning og om forsvarlig likviditetsstyring. Ved innføring av ny lov for finansforetak må alle forsikringsselskap etablere internrevisjon. Skogbrand har inngått avtale med EY. Ordningen med kontrollkomité er avviklet. Per Asbjørn Flugstad (46) er tilsatt som ny administrerende direktør. Han kommer fra stilling som direktør i DNB Liv med ansvar for bedriftsmarkedet. Han overtar formelt fra 1. april 216. Styret vurderer det ikke som påkrevet å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling. Av selskapets åtte ansatte er fire kvinner og fire menn. Styret består av to kvinner og fire menn. Av representantskapets 21 medlemmer er åtte kvinner. Sykefraværet i 215 var 2,2 %. Det har ikke vært ulykker eller skader verken på personell eller materiell. Skogbrand har et godt arbeidsmiljø med gode og miljøvennlige arbeidsplasser. YTRE MILJØ Det er styrets oppfatning at selskapets virksomhet ikke forurenser det ytre miljø ut over den klimapåvirkning som følger av virksomheten. Det er ingen kjente forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer eller tjenester, som direkte eller indirekte kan medføre betydelig påvirkning av det ytre miljø. Oslo, 15. februar 216 Tone Margrethe Reierselmoen Mikael Løken Benthe E. Løvenskiold styreleder nestleder Knut Aas Pål Renli Ola Indergaard Inge Fjalestad 12 adm. direktør SKOGBRAND ÅRSRAPPORT Foto: Kjetil Løge, Skogbrand

8 Resultatregnskap FOR PERIODEN Note TEKNISK REGNSKAP FOR SKADEFORSIKRING Premieinntekter m.v. 1 Forfalte bruttopremier Avgitt gjenforsikringspremie Endring i avsetning for ikke opptjent bruttopremie Sum premieinntekter for egen regning Allokert investeringsavkastning overført fra ikke-teknisk regnskap Andre forsikringsrelaterte inntekter Erstatningskostnader Betalte erstatninger brutto Gjenforsikringsandel av betalte brutto erstatninger 2 Endring i erstatningsavsetning brutto Endring i indirekte skadebehandlingskostnader Endring i gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetninger 2 Sum erstatningskostnader for egen regning Forsikringsrelaterte driftskostnader Salgskostnader Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader Sum forsikringsrelaterte driftskostnader Andre forsikringsrelaterte driftskostnader Resultat av teknisk regnskap før sikkerhetsavsetninger Endring i sikkerhetsavsetning -5 RESULTAT AV TEKNISK REGNSKAP FOR SKADEFORSIKRING IKKE-TEKNISK REGNSKAP FOR SKADEFORSIKRING Netto inntekter fra investeringer Renteinntekt og utbytte m.v. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt på eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Administrasjonskostnader knyttet til investeringer Sum netto inntekter fra investeringer Allokert investeringsavkastning overført til teknisk regnskap Andre inntekter Andre kostnader RESULTAT AV IKKE-TEKNISK REGNSKAP RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Note Skattekostnad 1 Resultat før andre resultatkomponenter Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger - ytelser til ansatte Skatt på andre resultatkomponenter TOTALRESULTAT Overføringer og disponeringer Overføres til avsetning for naturskadepoolen Overføres til avsetning for garantiordningen Overføres til annen opptjent egenkapital Sum overføringer og disponeringer Balanse PR Note EIENDELER Immaterielle eiendeler Utviklet fagsystem Sum immaterielle eiendeler Investeringer 19 Bygninger og andre faste eiendommer Investeringseiendommer Eierbenyttet eiendom Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler 14, Andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond 14, Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 14, Utlån 14, Sum investeringer Fordringer Forsikringstakere Andre fordringer Sum fordringer Andre eiendeler Anlegg og utstyr Bank Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Andre forskuddsbetalte kostnader Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter SUM EIENDELER SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

9 Balanse PR Oppstilling over endringer i egenkapital FOR PERIODEN Note EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Opptjent egenkapital Avsetning til naturskadepoolen Avsetning til garantiordningen Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring 25 Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Brutto erstatningsavsetning Indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE) Sikkerhetsavsetning Sum forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring Avsetning til naturskadepoolen Avsetning til garantiordningen Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Egenkapital pr Prinsippendring pensjon Egenkapital pr Årets resultat Endring avsetning til garantiordningen Egenkapital pr Årets resultat Endring avsetning til naturskadepoolen Endring avsetning til garantiordningen Egenkapital pr Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Kontantstrømoppstilling FOR PERIODEN Forpliktelser Andre forpliktelser Sum forpliktelser Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Andre påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Kontantstrøm fra årets operasjonelle aktivitet Innbetalte premier direkte forsikring Andre forsikringsrelaterte inntekter Utbetalte gjenforsikringspremier Utbetalte erstatninger og forsikringsytelser direkte forsikring Utbetalinger til leverandører, ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift Netto kontantstrøm fra årets operasjonelle aktivitet Oslo, 15. februar 216 Tone Margrethe Reierselmoen Mikael Løken Knut Aas styreleder nestleder Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger av renter Innbetalinger av husleie Netto ut-/innbetalinger ved lån til ansatte m.v Netto ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av aksjer og andeler Netto ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av andeler i obligasjonsfond Netto ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av obligasjoner Netto ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av driftsmidler m.v Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Benthe E. Løvenskiold Pål Renli Ola Indergaard Beholdning av kontanter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter ved periodens slutt Netto kontantstrøm for perioden Inge Fjalestad adm. direktør 16 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

10 Noter til regnskapet FOR PERIODEN Noter til regnskapet FOR PERIODEN REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Skogbrand er et gjensidig skadeforsikringsselskap eid av forsikringstakerne. Selskapet ble stiftet i Skogbrand har hovedsaklig forretning i skadeforsikringsbransjen øvrige landbaserte næringslivsforsikringer. Alle tall i resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter er oppgitt i hele norske kroner. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med Finanstilsynets forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper og god norsk regnskapsskikk. Skogbrand er ikke en del av et konsern underlagt den internasjonale regnskapsstandarden IFRS. Skogbrand defineres iht årsregnskapsforskriftens 1-7 i gruppen små skadeforsikringsselskaper. Selskapets regnskap er iht årsregnskapsforskriften 1-6 andre og tredje ledd tilpasset IFRS-standarden med de lettelser og reguleringer til å fravike opplysningskravene i IFRS gitt i årsregnskapsforskriftens 5-6 fjerde ledd. Skogbrand bruker muligheten som er gitt gjennom årsregnskapsforskriften for forsikring 3-3 og IAS 39 pkt 9 til å vurdere alle finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet i samsvar med virkelig verdi opsjonen, dersom det ikke før investeringen i en finansiell eiendel er besluttet noe annet. Dette innebærer at virkelig verdi justeringer på finansielle eiendeler skal føres over resultatet før andre resultatkomponenter. Prinsipper for inntektsføring Premieinntekter Forsikringspremie inntektsføres i takt med forsikringsperioden. Forfalte bruttopremier omfatter alle beløp selskapet har mottatt eller har til gode for forsikringsavtaler hvor forsikringsperioden er påbegynt før regnskapsårets avslutning. Pr foretas en tidsavgrensing hvor forfalt permie som vedrører fremtidige perioder blir periodisert under Endringer i avsetning for ikke opptjent bruttopremie. Inntekter fra investeringer Gevinst/tap på verdipapirer tas til inntekt på realisasjonstidspunktet. Gevinst/tap ved realisasjon av verdipapirer beregnes etter FIFOmetoden. Aksjeutbytte inntektsføres etter kontantprinsippet. Verdiendringer på investeringer bokføres på bakgrunn av månedlige endringer i verdipapirenes markedsverdier. Forsikringskontrakter Inngåelse av alle typer forsikringskontrakter er basert på at forsikringsrisiko prises etter prinsippet om forsvarlig lønnsomhet, samt prinsippet om at kunder skal tilbys høyere egenandel der det er ønskelig. Gjeldende reassuranseavtale er basert på at forsikringsrisiko prises riktig og gir en ønsket og forsvarlig egenregning for selskapet. Allokert investeringsavkastning Beregning av investeringsavkastning overført fra ikke-teknisk regnskap er basert på forskrift om årsregnskap m.m for forsikringsselskaper fastsatt av Finansdepartementet 16. desember Allokert investeringsavkastning er en beregnet avkastning av regnskapsårets gjennomsnittlige forsikringstekniske avsetninger. Det anvendes en forsikringsteknisk rente som settes lik regnskapsårets gjennomsnittlige rente på statsobligasjoner med gjenstående løpetid 3 år. Regnskapsmessig behandling av forsikringsrelaterte driftskostnader Driftskostnadene er fordelt mellom forsikringsrelaterte driftskostnader og kostnader i tilknytning til investeringer i følge en skjønnsmessig vurdering. Regnskapsmessig behandling av investeringer Bygninger og andre faste eiendommer Skogbrand eier kontorbygg med åtte etasjer i Rådhusgt. 23 B. Utleiedelen utgjør seks etasjer og er i balansen ført til markedsverdi, vurdert av OPAK i fjerde kvartal 213. Markedsverdien fremkommer ved at det tas utgangspunkt i netto årlig leie som kapitaliseres. Den netto årlige leien er basert på faktisk leie for utleide lokaler og markedsleie for ledige lokaler. I tillegg er det hensyntatt en sannsynlighet for arealledighet/leiesvikt og antatte eierkostnader. Egenbenyttet del av bygninger ble vurdert til virkelig verdi i 27. Verdien fremkom ved bruk av en beregningsmodell som tok utgangspunkt i de faktiske leieinntektene, leieavtalenes varighet og areal, samt leietakerens andel av felleskostnadene. Bokført verdi fremkommer ved avskrivninger over 5 år. Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Finansielle eiendeler er bokført til markedsverdi. Utlån Det gis 1.prioritets lån inntil 6 % av verditakst til fast ansatte mot pant i bolig. Løpetiden er 25 år. I tillegg kan det gis rentefritt billån inntil kr 15. Løpetiden er 5 år. Rentebetingelser er knyttet til utviklingen i statens normrente. Renter og avdrag betales ved trekk i lønn hhv fire ganger i året (boliglån) eller hver måned (billån). Personallån innfris eller overføres til annen utlånsinstitusjon før den ansatte slutter i selskapet. Utenlandsk valuta Skogbrand spekulerer ikke i direkte valutatransaksjoner. Ved plasseringer i utenlandske fond, er det ikke krav i investeringsmandatet til valutasikring, men det gjøres likevel en økonomisk sikring for deler av porteføljen. Opptjente ikke mottatte renter Opptjente ikke mottatte renter klassifiseres sammen med den finansielle eiendelen rentene gjelder. Kategorisering av verdipapirer Selskapets finansielle eiendeler klassifiseres i samsvar med virkelig verdi opsjonen. Resultatet fremkommer under Netto inntekter fra investeringer i resultatregnskapet. Selskapets aksjer i Landbruksforsikring AS er langsiktig plassering, som ved første gangs innregning ble øremerket til virkelig verdi over resultatet. Bokført verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet fremkommer på bakgrunn av observerbare markedskurser. Utlånenes verdi er satt lik amortisert kost, som er lik den nominelle verdien (kun utlån til ansatte). Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler balanseføres og avskrives over 7 år, som er den forventede økonomiske levetid. Regnskapsmessig behandling av varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over den økonomisk forventede levetid. Inventar og IT-systemer avskrives over 3 år, mens biler avskrives over 5 år. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelsene er innarbeidet i regnskapet i henhold til IAS nr 19R fra 215. Tallene for 214 er omarbeidet tilsvarende. Beregningen bygger på aktuarmessige forutsetninger om levealder, førtidspensjonering og andre endringer i bestanden av pensjonsberettigede. Det legges til grunn lineær opptjening hensyntatt fremtidig lønns- og G-vekst. Regnskapsmessig behandling av bevilgede bidrag til skadeforbyggende tiltak m.m. Bevilgede bidrag til skadeforebyggende tiltak, bidrag til deltakelse i forskningsprosjekter og fagturer knyttet til skogbruksnæringen, kostnadføres ikke på bevilgningstidspunktet, men når kostnadene er påløpt. Forsikringsforpliktelser Metoden for beregning av uopptjent bruttopremie er pro rata. Premieavsetningen er den del av den forskuddsbetalte forsikringspremien som gjelder perioden etter Metoden for beregning av uopptjent bruttopremie for allframtidsforsikring er en matematisk metode basert på forutsetninger om skadevolum og kostnader. Premieavsetningen er beregnet med utgangspunkt i den matematiske modellen som ble utarbeidet av aktuar Henning Hellemann i Forutsetningene for beregning av premieansvaret har vært uendret fra tidligere års beregninger med en risikopremiesats på,2 o/oo, en kostnadssats på,4 o/oo og en diskonteringssats på 4, %. Allframtidsforsikring selges ikke lenger, og i 28 ble kostnadssatsen redusert med 15 % til,34 o/oo. Premieavsetningen inneholder det beregnede premiefond for allframtidsforsikring. Erstatningsavsetning omfatter både meldte, men ikke utbetalte og ikke meldte skader pr Fra 211 beregnes i tillegg indirekte skadeoppgjørskostnader (ULAE) med 4,5 % av brutto erstatningsavsetning. Sikkerhetsavsetning er avsetning for å dekke sterk variasjon over tid i selskapets erstatningsansvar for egen regning. For Skogbrand er risiko ved forsikringsvirksomhet i vesentlig grad knyttet til katastrofelignende storm- og brannskader. Solid sikkerhetsavsetning står derfor sentralt. Beregning av minstekrav til sikkerhetsavsetning etter forenklet metode etter forskrift av om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring gir et urimelig lavt minstekrav til sikkerhetsavsetning. Fra 26 har Skogbrand, etter initiativ fra ansvarshavende aktuar, etablert en ny beregningsmetodikk. Modellen følger prinsipper som benyttes 1. PREMIEINNTEKTER ved beregning av minstekravet til sikkerhetsavsetninger for egenforsikringsselskaper, men tilpasset statens øvre grense for erstatningsansvar. Aktuaren anbefaler at Skogbrand har sikkerhetsavsetninger utover minstekravet, og mener en dekningsprosent på mellom 15 % og 25 % av minstekravet er et naturlig nivå. Avsetning til naturskadefondet er ment å dekke mulige fremtidige utbetalinger til erstatninger knyttet til fremtidige naturskader. Avsetningen inngår som en del av opptjent egenkapital. Avsetning til garantiordningen er en lovbestemt ordning som skal bidra til at forsikringstakernes krav blir oppfylt. Avsetningen utgjør 1,5 % av brutto premie de siste 3 år. Avsetningen inngår som en del av opptjent egenkapital. Reassuranseavsetning til dekning av kostnader, som vil kunne påløpe dersom reassurandøren ikke dekker sin del av de samlede erstatningskostnadene, inngår som en del av annen opptjent egenkapital. Skattekostnad Skattekostnad i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 25 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Risiko Selskapet måler risiko ved hvert halvår å fylle ut stresstest utarbeidet av Finanstilsynet, som et ledd i tilpasningen til Solvens II. I beregningen vurderes tapspotensialet sett i forhold til markeds-, skadeforsikrings-, helseforsikrings-, motparts- og operasjonell risiko opp mot selskapets beregnede bufferkapital. Selskapets likviditetsrisiko er til en hver tid liten, ettersom selskapets likviditet er god og en stor del av selskapets finansplasseringer er å anse som svært likvide. Premietype Brann Brann storskade Premiefradrag, pga tidligere innbetaling for allframtidsforsikring Storm Storm storskade Nye forsikringsprodukter; bygning, motorvogn, ansvar, yrkesskade, ulykke Sum forfalte bruttopremier Sum forfalte bruttopremier Endring i uopptjent premie Sum opptjent bruttopremie Forfalte premier er i sin helhet inngått i Norge. Fra april 213 ble en del av de små avtalene omgjort til 3-års avtaler. 2. GJENFORSIKRINGSRESULTAT Gjenforsikringsandel av betalte brutto erstatninger Gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning Avgitt gjenforsikringspremie Gjenforsikringsresultat SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

11 3. ALLOKERT INVESTERINGSAVKASTNING Rentesatsen er satt til,76 %. For 214 var rentesatsen satt til 1,55 %. 4. ERSTATNINGSKOSTNADER Betalte erstatninger brutto Erstatningsutbetalinger vedr. skader inntruffet i regnskapsåret Erstatningsutbetalinger vedr. skader inntruffet tidligere år Regress vedr. skader inntruffet tidligere år Skadeoppgjørskostnader Sum betalte erstatninger brutto Erstatningsavsetning pr Erstatningsavsetning pr Endring i erstatningsavsetning brutto Gjenforsikringsandel av betalte brutto erstatninger Endring i gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning Sum erstatningskostnader for egen regning Avviklingsresultat erstatningsutbetalinger Erstatningsavsetning pr foregående år Årets erstatningsutbetalinger vedr. skader inntruffet tidligere år Sum avviklingsresultat SALGSKOSTNADER Lønn ansatte Øvrige salgskostnader Sum salgskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Ytelser til ledende personer Honorar Lønn/ tilleggshonorar Naturalytelser Samlet godtgjørelse Pensjonskostnad *) Ledende ansatte Inge Fjalestad, adm. direktør Styret Tone M. Reierselmoen, leder Mikael Løken, nestleder Benthe E. Løvenskiold Knut Aas Pål Renli Ola Indergaard, valgt av ansatte Marit Olive Lindstad, 1. varamedlem 1 1 Sum styret Kontrollkomiteen Trine Buttingsrud Mathiesen, leder Øvrige medlemmer 9 9 Sum kontrollkomiteen Lån Det foreligger ingen pensjonsordning som innebærer tilleggsytelser utover den generelle ordningen, verken for selskapets ledelse, styrets medlemmer eller kontrollkomiteens medlemmer. Det foreligger ingen avtale med administrerende direktør om sluttvederlag eller vederlag ved endring av arbeidsforholdet. Det foreligger heller ingen avtale om bonus, overskuddsdeling, opsjoner og lignende, verken for selskapets ledelse, styrets medlemmer eller kontrollkomiteens medlemmer. Boliglån til fast ansatte innenfor 6 % av verditakst mot 1. prioritets pant i boligen. Nedbetalingstid er maksimalt 25 år. Renten er 6 % av statens normrentesats. Renter og avdrag betales ved trekk i lønn 4 ganger i året. Personallån innfris eller overføres til annen utlånsinstitusjon før ansatte slutter i selskapet. Det er 8 fast ansatte i selskapet pr Honorar til revisor og aktuar Revisjonshonorar, inkl. mva. - lovpålagt revisjon bistand og attestasjon vedr. internkontrollforskriften diverse bistand Aktuartjenester, inkl. mva. - fast honorar ORSA-rapporten arbeid med prising/implementering av nye forsikringsprodukter NÆRSTÅENDE PARTER Skogbrand eier 3 % av aksjene i Trondheim Helsebygg AS og 12,3 % av aksjene i Landbruksforsikring AS. Skogbrands administrerende direktør har i 215 vært styremedlem i begge selskapene. 8. INNTEKTER OG KOSTNADER KNYTTET TIL EIENDOM Selskapet eier kontorbygget Rådhusgt. 23 B i Oslo og benytter en del av lokalene (523 m2) til egne kontorer, i tillegg til utleie (1 519 m2). Tidligere eier av bygget, Nordmanns-Forbundet, har evigvarende rett til lav husleie i en etasje. I første halvår 215 sto lokalene i 1. etasje ledige. Fra har hele bygget vært leid ut. Inntekter eiendom Leieinntekter utleide lokaler Leieinntekter egenbenyttede lokaler Sum inntekter eiendom Avskrivninger og administrasjonskostnader eiendom Driftskostnader Rådhusgt. 23 B, inkl. oppgrad. 1. etasje og repr. bakvegg, for eiers regning Administrasjonskostnader * ) Avskrivninger Sum avskrivninger og administrasjonskostnader eiendom Netto driftsinntekt på eiendom *) Kostnader vedr. eiendom er belastet med 4 % av selskapets lønnskostnader. 9. ANDRE KOSTNADER Formuesskatt Sum andre kostnader Sum representantskapet Samlet godtgjørelse *) Kostnadene relaterer seg til den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet i pensjonsnoten 2 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

12 1. SKATT Midlertidige forskjeller som inngår i grunnlaget for utsatt skatt/skattefordel Bygg Andre eiendeler Pensjon Andre forskjeller (avsetninger) Netto midlertidige forskjeller Midlertidige forskjeller som ikke inngår i beregningen av utsatt skatt Netto forskjeller verdipapirer Underskudd og godtgjørelse til fremføring Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel i balansen Utsatt skattefordel/utsatt skatt i regnskapet Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i forskjeller som inngår i grunnlag for utsatt skatt/skattefordel Endring i underskudd og godtgjørelse til fremføring Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (25 % /27 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) Sum betalbar skatt Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel Skattekostnad (25%/27 % av grunnlag for årets skattekostnad) Ikke oppført skattefordel Sum skattekostnad i resultatregnskapet Selskapet har ikke oppført utsatt skatt/skattefordel i balansen pga usikkerheten rundt muligheten for å kunne benytte fordelen frem i tid. 11. IMMATERIELLE EIENDELER Skogbrand tok sommeren 213 i bruk det danske forsikringssystemet TIA. Man startet avskrivningene fra 4. kvartal 213. I 215 ble min side ferdigutviklet, med mulighet for kjøp av forsikring på nett. Det er også utviklet nye forsikringsprodukter Kostpris pr Tilgang i regnskapsåret Kostpris pr Akkumulerte avskrivninger pr Årets ordinære avskrivninger Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr BYGNINGER OG ANDRE FASTE EIENDOMMER Rådhusgt. 23 B - Eierbenyttet eiendom Kostpris pr Tilgang i året Kostpris pr Akkumulerte avskrivninger pr Årets avskrivning Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr FINANSIELLE EIENDELER ETTER KATEGORI Pr Bokført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Aksjer og andeler Andeler i obligasjonsfond Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Utlån Andre finansielle eiendeler Aksjer og andeler Sum andre finansielle eiendeler Sum finansielle eiendeler etter kategori Virkelig verdi hierarki - finansielle eiendeler klassifisert som holdt for omsetning Kilder for estimering av virkelig verdi Obligasjonsfond Aksjefond Obligasjoner Aksjer og andeler Nivå 1: Bruk av kvoterte priser i aktive markeder for identiske intrumenter Niva 2: Bruk av annen observerbar informasjon enn den som er benyttet under nivå 1, enten direkte eller indirekte Nivå 3: Bruk av informasjon som ikke baseres på observerbare markedsdata Virkelig verdi Selskapets eiendeler målt til virkelig verdi pr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Andre finansielle eiendeler Sum eiendeler målt til virkelig verdi pr BYGNINGER OG ANDRE FASTE EIENDOMMER Rådhusgt. 23 B - Investeringseiendom Bokført verdi pr Årets verdireguleringer 4 9 Bokført verdi pr Det er ikke investert i eller avhendet fast eiendom de siste 5 år. 22 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

13 15. AKSJER OG ANDELER Type verdipapir Antall Kostpris Markedsverdi Aksjer Landbruksforsikring AS NRP Eiendom 215 AS Trondheim Helsebygg AS Sum aksjer Aksjefond og andeler Storebrand Optima Norge A Delphi Norge Delphi Europe Delphi Global KLP AksjeNorge Indeks KLP AksjeGlobal Indeks II Nordea Stabile Aksjer Global Etisk Arctic Norwegian Equities Class B Arctic Global Equities Class B Storebrand Eiendomsfond Norge KS Sum aksjefond og andeler Sum aksjer og andeler Herav andel børsnoterte verdipapirer Risikoen i porteføljen anses å være middels og vurderes løpende på grunnlag av rapporter fra forvalterne. Selskapets fastsatte rammer for kapitalforvaltning legger vekt på risikostyring. 16. ANDELER I OBLIGASJONS- OG PENGEMARKEDSFOND Type verdipapir Risikovekt Antall Kostpris Markedsverdi Pengemarkedsfond 2 % Obligasjonsfond 1 % Høyrentefond 1 % Sum andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond Herav andel børsnoterte verdipapirer Gjennomsnittlig durasjonstid for beholdningen i obligasjonsfondene er,6 år. 19. FORFALLS- OG REPRISINGSSTRUKTUR PÅ INVESTERINGER Spesifikasjon gruppert etter forfallstidspunkt Totalt Uten forfall Inntil 3 år 3-5 år Over 5 år Rådhusgt 23 B Aksjer og andeler Andeler i obligasjonsfond Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån Sum investeringer Spesifikasjon gruppert etter reprisingsstruktur Totalt Uten renteendring Inntil 1 år Inntil 3 år 3-5 år Rådhusgt 23 B Aksjer og andeler Andeler i obligasjonsfond Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån Sum investeringer ANLEGG OG UTSTYR Inventar IT Kjøretøy Sum Kostpris pr Avgang i regnskapsåret Tilgang i regnskapsåret Kostpris pr Akkumulerte avskrivninger pr Årets ordinære avskrivninger Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr OBLIGASJONER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING Obligasjoner Pålydende beløp Kostpris Markedsverdi Statsforetak Kommuneforvaltning Finansielle foretak Industri Sum obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning UTLÅN Utlån til ansatte Boliglån Billån Sum utlån til ansatte NETTO PENSJONSMIDLER, FORSIKRET ORDNING Beregningene omfatter ytelsespensjoner sikret i forsikring nr i DNB Livsforsikring ASA for alle ansatte. Antall medlemmer som omfattes av beregningen er 1. Forutsetninger: Diskonteringsrente 2,7 % 2,3 % Forventet avkastning av pensjonsmidler 3,2 % 2,3 % Lønnsregulering 2,5 % 2,75 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 % 2,5 % Regulering av løpende pensjoner, %, % Arbeidsgiveravgiftssats 14,1 % 14,1 % 24 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

14 Forsikringsdekket ordning Periodens pensjonskostnader inkl. AGA Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Administrasjonskostnader Periodisert arbeidsgiveravgift Resultatført pensjonskostnad SOLVENSMARGIN Netto ansvarlig kapital Andel av sikkerhetsavsetning (utover 55 % av minstekravet) Samlet solvensmarginkapital Solvensmargin minstekrav Selskapets overdekning Solvensmarginkapital i prosent av minstekrav 1519 % 1587 % Balanseførte pensjonsmidler/(-forpliktelse) Netto pensjonsmidler/(-forpliktelse) i periodens begynnelse Periodens netto pensjonskostnad Innbetalinger Estimatavvik (tap)/gevinst Balanseførte midler/(forpliktelser) inkl. AGA KAPITALDEKNING Annen opptjent egenkapital Immaterielle eiendeler Minstekrav til reassuranseavsetning i skadeforsikring Kjernekapital/Netto ansvarlig kapital (A) Eiendeler med risikovekt 1 % Eiendeler med risikovekt 2 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 5 % Eiendeler med risikovekt 1 % Ikke vektet eiendel/immaterielle eiendeler Sum eiendeler RISIKO IHT STRESSTESTBEREGNING Tapspotensial for markedsrisiko Tapspotensial for skadeforsikringsrisiko Tapspotensial for helseforsikringsrisiko 178 Tapspotensial for motpartsrisiko Tapspotensial etter korrelasjonsberegning Tapspotensial for operasjonell risiko Samlet tapspotensial Selskapets bufferkapital Bufferkapitalutnyttelse 41 % 44 % 25. FORSIKRINGSFORPLIKTELSER BRUTTO I SKADEFORSIKRING Type avsetning Minstekrav Faktisk avsetning Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Brutto erstatningsavsetning Indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE) Sikkerhetsavsetning Sum forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring Reassuranseavsetning Eiendeler med risikovekt % Eiendeler med risikovekt 1 % Eiendeler med risikovekt 2 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 5 % Eiendeler med risikovekt 1 % Sum risikovektede eiendeler/beregningsgrunnlag (B) Kapitaldekning (A/B) 62,14 % 58,52 % Finanstilsynets minstekrav *) Selskapets overdekning *) Minstekravet til netto ansvarlig kapital (A) er 8 % av risikovektet balanse, minimum 27,9 millioner kroner (27,1 millioner kroner i 214). 26 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT

15 28 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT Foto: Kjetil Løge

16 Selskapets oppbygning Tillitsvalgte 215 Generalforsamling skogeiere. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen. Representantskap 21 skogeiere. Generalforsamlingen velger representantskap på 21 medlemmer. Representantskapet velges for treårs perioder. Styre 6 medlemmer. Styret består av seks medlemmer. Fem valgt av representantskapet, en valgt av de ansatte. Administrasjon 8 ansatte. Administrasjonen har kontor i Rådhusgt. 23B, 158 Oslo Telefon post@skogbrand.no Administrerende direktør Inge Fjalestad Økonomisjef Anne Halling - Regnskap - Rapportering - IT-ansvar Takstsjef Ola Indergaard - Skadetaksering - Skadeoppgjør - Takstkorps Sekretær Kirsti Jacobsen - Sekretæroppgaver - Premieinnbetalinger - Post Markedsdirektør Kjetil Løge - Salg og markedsføring - Produktutvikling - Strategiarbeid Underwriter Terje Rilang - Produktansvar næringsforsikring - Reassuranse Rådgiver Linn Viken Bøe - Skadeforebygging - Markedsaktivitet Sekretær Marianne Kirkebye - Forsikringsbasen - Avtalebehandling - Innkjøp STYRE Valgt for Medlem Valgt for Varamedlem Tone Margrethe Reierselmoen (leder) Marit Olive Lindstad Mikael Løken (nestleder) Eilif Due Benthe E. Løvenskiold Knut Aas Pål Renli Ola Indergaard (valgt av ansatte) Anne Halling (valgt av ansatte) REPRESENTANTSKAP Valgt for Medlem Valgdistrikt Valgt for Varamedlem Inger Johanne Gabrielsen Østfolld Tor Ludvig Bøgseth Olav Breivik Østfold Anne Mæhlum Lars Henrik Sundby Akershus Haaken Wilhelm Mathiesen Erik Toverud (varaordfører) Akershus Tor Peder Lohne Fredrik Haug Hedmark Egil Magnar Stubsjøen Hedmark Jens Christian Delphin Hedmark Marit Hougsrud Oppland Erik Lagethon Oppland Torun Heringstad Oppland Hans Olsen Rustand Buskerud Bjørn Sorteberg Buskerud Ingrid Knotten Haugberg Vestfold Thor Wraa Telemark Olav A. Veum (ordfører) Telemark Eli Bjorvatten Aust-Agder Aud Irene Vatland Vest-Agder Lars Even Lemme Vestlandet Ingunn Kjelstad Vestlandet Anna Ceselie Brustad Moe Trøndelag Per Hembre Trøndelag KONTROLLKOMITÉ (Avviklet i løpet av 215) Valgt for Medlem Valgt for Varamedlem 215 Trine Buttingsrud Mathiesen (leder) 215 Erik Lagethon Westye F. Egeberg Per Hembre VALGKOMITÉ Valgt for Medlem Valgt for Varamedlem Gudbrand Gulsvik (leder) 215 Rolf Th. Holm Thomas Stang (nestleder) Simon Thorsdal Anna Ceselie Brustad Moe 3 SKOGBRAND ÅRSRAPPORT REVISOR 215 PricewaterhouseCoopers AS

17 32 Rådhusgt. 23 B, 158 Oslo, Tlf: , Mail: