Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?

Transkript

1 Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet? Kristine Lien Skog, doktorgradskandidat ILP Norges miljø og biovitenskapelige universitet Tittel på presentasjon 1

2 Bakgrunn Det er en etablert forståelse at matjorda finnes der folk bor, og at sentralisering er den største trusselen for jordvernet Det er begrensa analyser om nedbygging av matjord som fanger opp både urbane og rurale områder internasjonalt. En nasjonal studie fra 26 sa at spredt bygging var den største trusselen var spredt bygging, ikke nødvendigvis tettstedsutvidelser Den nasjonale jordvernstrategien fra 215 sier at «Det eksisterer lite kunnskap om de samlede effektene av spredt utbygging, samt av landbrukets egen virksomhet ( ) Det bør skaffes mer kunnskap om denne type nedbygging, slik at man lettere kan vurdere hvilke tiltak som bør settes inn». Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Metode Kilder for GIS-analysen: - Digitale kart fra NIBIO (DMK- dagens AR5) som kartlegger areal med potensiale for landbruk 28 - Digitale kart fra GAB-registeret (matrikkelen) som kartlegger bygninger (inkl bygningsår og type bygning) Digitale kart fra SSB som registrerer tettstedsgrenser Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Metode for GIS analysen

5 Videre analyse av GIS resultatene Annen informasjon fra dataesettet: 1. Formål med nedbyggingen Kobling med andre datakilder: 1. Formål med omsøkt nedbygging 2. Sentralitet 3. Befolkningsvekst (I kommunen, samt innenfor tettstedene) 4. Tettstedsvekst

6 Det meste bygges til boliger, men overraskende mye til landbruket selv Converted farmland in Norway (percent). N=1249 decares.

7 Mest boliger i tettsteder, mest landbruk utenfor Within urban settlement areas (n=4497) 3 km from urban settlements (n=3357) > 3 km from urban settlements (n=2795) 19,3 1,6 12,2 25,8 5, 6,4 29,6 21,3 57,1 43,1 48,5 2,8 2, 15,8 Leisure:,3 Residential area Leisure buildings Built up area for farming and fishing Business buildings, industry, mining Other purposes The purpose of farmland conversion in relation to its location inside or outside urban settlement areas (percent). N=1249 decares.

8 Det bygges ned mest i sentrale kommuner 14 Per municipality 2 Total Decares Central (n=146) Quite central (n=77) Less central (n=58) Least central (n=117) Central (n=146) Quite central (n=77) Less central (n=58) Least central (n=117) Approved converted cultivated farmland (decares) Converted farmland (decares) Conversion of farmland, and population development distributed among central and rural municipalities N= 398 municipalities

9 Det bygges ned mest fylldyrka jord innenfor og rundt tettstedene Decare Surface cultivated Pasture Fully cultivated within urban settlement areas 3 km from urban settlements > 3 km from urban settlements Conversion of farmland in relation to its location inside or outside urban settlement areas (decares). N=1249 decares

10 Det bygges ned mest i og rundt tettsteder der folk vil bo. Tettstedene blir større. Per municipality Total Decares Percent Central (n=146) Quite central (n=77) Less central (n=58) Least central (n=117) 1 1 Central (n=146) Quite central (n=77) Less central (n=58) Least central (n=117) > 3 km from urban settlements (decares) 3 km from urban settlements (decares) Within urban settlements (decares) Population growth (percent) Urban population growth (percent) Urban settlement land growth (percent) 1 Conversion of farmland among municipalities of different centralities and their correspondent growth in population and urban settlement areas. N= 398 municipalities

11 Det meste av matjorda finnes rundt tettstedene i de mest sentrale kommunene 35 Average 6 In total Decares Central Quite central Less central Least central Central Quite central Less central Least central > 3 km from urban settlements 3 km from urban settlements Within urban settlements Remaining farmland distributed between municipalities of different centralities and the location in relation to urban settlement areas. N= 398 municipalities

12 Den fylldyrka jorda finnes oftest der flest vil bo Decares Central Per municipality Quite central Less central Least central Central In total Quite central Less central Least central Percent Fully cultivated Surface cultivated Pasture Population development (percent) Development of urban area (percent) Type of remaining farmland distributed between municipalities of different centralities and their correspondent growth in population and urban settlement areas. N= 398 municipalities

13 Konklusjon Vi bygger ned mest der folk flest vil bo: i og rundt tettsteder i sentrale områder Vi har mest verdifull landbruksjord igjen i de samme områdene. Dette gir jordvernet dårlige odds.

14 Står vi ved et veiskille i arealplanleggingen? Er det mulig å bygge tett uten å hele tiden utvide tettstedene våre? Hvordan sikre varige grenser? Kan vi bygge i noen kommuner og forhindre bygging i andre kommuner, eller vil det alltid være konkurranse for å tiltrekke seg innbyggere? Hvordan kan de regionale planene fungere? Bør landbruksarealer få sterkere juridisk vern, og legge sterkere begrensninger på hvor vi bygger? Klimahensyn sier vi bør bygge rundt kollektivknutepunkter, men kan jordvernhensyn kreve andre strategier? Dersom tettsteder fortsetter å vokse: Bør matjorda inngå som en del av byutviklingen? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Takk for meg!