Offentleggjering av sentral risikoinformasjon Basel II Pilar 3

Transkript

1 Offentleggjering av sentral risikoinformasjon 2014 Basel II Pilar 3

2 Innholdsfortegnelse 1 Innleiing Basel II Kapitaldekningsregler PILAR 1 Minimumskrav til ansvarleg kapital PILAR II Vurdering av samla kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging PILAR III Offentleggjering av informasjon Implementering av kapitaldekningsregelverket i Etne Sparebank Konsolidering Risiko og kapitalstyring Innleiing Overordna risikostyringsprosessar Styringssystem Risikoområder og risikogrupper Organisasjonskart Etne Sparebank Organisering Rapportering Internkontrollrapportering Overordna økonomiske hovudmål og kapitalstrategi Berekning av kapitaldekning (Pilar I) Ansvarleg kapital Oppsummering av kapitalkrav Vurdering av kapitalbehov (Pilar II) Føremål og prosess for ICAAP Beregning av kapitalbehov Vurdering av risiko og kapitalbehov Risikoområde Kredittrisiko Standardmetoden Styring og kontroll Kreditteksponering Engasjement fordelt på risikotype Gjenståande løpetid for engasjementer Utvikling i nedskrivningar på utlån og garantiar Sikkerheter Konsentrasjonsrisiko Øvrig kredittrisiko pilar Marknadsrisiko Definisjon

3 7.2.2 Styring og kontroll Risiko og kapitalkrav Renterisiko Likviditetsrisiko Definisjon Styring og kontroll Risiko og kapitalkrav Spredings- og løpetidsinformasjon Operasjonell risiko Definisjon Styring og kontroll Risiko og kapitalkrav Strategisk risiko og renommérisiko Øvrige risiki Eigarrisiko Misleghetsrisiko Fysisk risiko Konklusjon

4 1 Innleiing Dette dokumentet gir en presentasjon av risiko- og kapitalsituasjonen i Etne Sparebank. Dokumentet skal dekkja krav om offentleggjering av finansiell informasjon (Pilar III) som banken er pålagt i kapitaldekningsregelverket (Basel II). Pilar3-dokumentet blir oppdatert årleg og publisert samstundes med banken sin årsrapport. Informasjon om kapitalkrav og ansvarlig kapital blir oppdatert kvartalsvis, og blir offentleggjort i banken sin kvartalsrapport. Alle beløp er pr og angitt i mill. NOK, med mindre noko anna er spesifisert. 2 Basel II Kapitaldekningsregler Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2006 forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.v (kapitalkravsforskriften). Forskrifta var gjeldande frå 1. januar 2007, men innheld ei overgangsordning som tillet at den gamle forskrifta vert nytta frem til utgangen av Del IX i forskrifta regulerar offentleggjering av finansiell informasjon. Dette dokumentet tar utgangspunkt i bestemmelsane her. I tillegg tek me omsyn til Finanstilsynet sine kommentarar i rundskriv 27/2007. Dette dokumentet vert oppdatert årleg, jf. Kapitalkravsforskriftens 45-1 tredje ledd. Informasjon om bankens ansvarlege kapital og minimumskravet til ansvarleg kapital vert offentliggjort kvartalsvis som ein del av bankens delårsrapportar. Regelverket byggjer på ein ny standard for kapitaldekningsberekningar frå Bank for International Settlements (BIS). Føremålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrkja stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: - Meir risikosensitivt kapitalkrav - Betre risikostyring og kontroll - Tettare tilsyn - Meir informasjon til marknaden Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar: - Pilar I minimumskrav til kapital - Pilar II Vurdering av samla kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfylgning - Pilar III Institusjonane si offentleggjering av informasjon. 2.1 PILAR 1 Minimumskrav til ansvarleg kapital Kapitaldekningsregelverket inneheld ulike metodar som bankane kan velje for å berekna kapitalkravet. Dei ulike metodane er vist i tabellen nedafor:

5 Kredittrisiko Marknadsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode Interne målemetoder Sjablongmetoden Avansert IRB-metode AMA-metoden 2.2 PILAR II Vurdering av samla kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging I henhold til PILAR II skal institusjonane ha ein prosess for å vurdera samla kapitalbehov i forhold til risikoprofil og ein strategi for å vedlikehald sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndigheita overvåke og evaluere institusjonens interne vurdering av kapitalbehovet og tilhøyrande strategi, samt institusjonens evnen til å overvåke og sikra at myndighetenes kapitalkrav vert haldne. Tilsynet skal settja i verk passande tiltak dersom dei ikkje anser prosessen å væra tilfredsstillande. 2.3 PILAR III Offentleggjering av informasjon Føremålet med PILAR III er å supplera minimumskrava i PILAR I og den tilsynsmessige oppfølging i PILAR II. PILAR III skal bidra til økt marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det mogleg for marknaden å vurdera institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt syring og kontroll. Informasjonskravet inneber at alle institusjonar skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanalar samt korleis risikokontrollen er oppbygd og organisert. Vidare er det gieve detaljerte krav til offentleggjering av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringar, der sistnevnte avheng av kva for berekningsmetodar institusjonen nyttar i PILAR I. Det er krav om at informasjonen skal offentleggjerast og oppdaterast minimum årlig. Informasjonen skal offentleggjerast på internett og skal vera tilgjengeleg i minst 5 år frå tidspunkt for offentleggjering. 2.4 Implementering av kapitaldekningsregelverket i Etne Sparebank Dei metodene Etne Sparebank brukar ved berekning av kapitalkrav for henholdsvis kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedafor. Type risiko Kredittrisiko Marknadsrisiko Operasjonell risiko Valgt metode Standard metode Standard metode Basismetoden 2

6 3 Konsolidering Etne Sparebank har eit dotterselskap Etne Sparebank Eigedom AS. 4 Risiko og kapitalstyring 4.1 Innleiing Etne Sparebank ei ein lokal og sjølvstendig sparebank med forankring i Sunnhordland i Hordaland fylke. Banken er godt posisjonert i marknadsområdet Etne kommune. Banken sin forretningside er å vera ein solid, stabil og konkurransedyktig medspelar i lokalsamfunnet. Det berande elementet i vår hovudstrategi er langsiktighet og lokalkunnskap. Risiko- og kapitalstyringa i Etne Sparebank skal støtte opp under bankens strategi, samt sikra finansiell stabilitet og forsvarleg formuesforvaltning. Styret i Etne Sparebank har ei målsetjing om at bankens risikoprofil skal vera låg til moderat. Mål og råmer i bankens risikostrategiar skal bidra til å sikra bankens lønnsemd og sikra god tilgong på innlån frå kundar og kapitalmarkedet. Ved utarbeiding av styringsdokumenter har vi tatt utgangspunkt i Finanstilsynet sine modular. I henhold til finansieringsvirksomhetsloven 2-9b første og andre ledd skal bankane etablera ein prosess for å vurdera samla kapitalbehov og gjera greie for korleis dette skal haldast. Etne Sparebank har sidan 2008 gjennomført årleg ICAAP-prosess. Arbeidet vert utført av bankens administrasjon og styre. Bankens styre er involvert i prosessen og behandlar administrasjonens berekning og dokumenter. Ekstern revisor føretek uavhengig vurdering. 4.2 Overordna risikostyringsprosessar Styringssystem Fundamentet i vår risikostyring er å: - Ha klare mål som er forankra i organisasjonen - Utarbeida gode rutinar på alle viktige områder, slik som kreditt, likviditet og rekneskap. - Utvikla ein god forretningsmessig etikk og utøva godt bankhandverk, gjennom gode haldningar hos banken sine tilsette. - Utvikla kompetente og motiverte medarbeidarar - Ha ein open organisasjon der det er god kommunikasjon og informasjon om relevante tilhøve i alle ledd i organisasjonen - Ha ein tilgjengeleg og synleg leiing. For alle vesentlege risikoområde i banken ligg det føre dokumenterte mål, rutinar og råmer. Styret vurderer det slik at ein god internkontroll og ei god risikostyring er viktig for at banken skal nå sine mål. Det er etablert eigne interne retningsliner og rutinar for å oppfylla informasjonsplikta i tråd med krav i 3

7 kapitalkravsforskrifta, Pilar III, for å sikra kvaliteten på informasjonen som vert gjeven Risikoområder og risikogrupper Banken vert eksponert for ei rekkje ulike typar risiko. Dei viktigaste er: Kredittrisiko: Risikoen for tap som følgje av kundars eller andre motpartars evne og vilje til å oppfylla sine forpliktelsar. Marknadsrisiko: Risikoen for tap som følgje av endringar i observerbare marknadskursar som renter, verdipapirkursar og valutakursar. Operasjonell risiko: Risikoen for tap som følgje av utilstrekkelige eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelige feil eller eksterne hendelsar. Likviditetsrisiko: Risikoen for ikkje å være i stand til å innfri forpliktelsar eller ikkje evne å finansiere eignlutar, herunder ønska vekst, utan vesentlege auka kostnader. Forretningsrisiko: Risikoen knytta til uventa inntekts- og kostnadssvingningar. Risikoen kan være knytt til konjunktursvingningar eller endra kundeadferd. Omdømmeirisiko: Risikoen for svikt i inntening og tilgong på funding på grunn av sviktande omdømme hos kundar, motparter og/eller myndigheiter. Strategisk risiko: Risikoen for tap som følgje av feilslåtte strategiske satsningar. Compliance risiko: Risikoen for at banken pådreg seg offentlige sanksjoner, bøter, økonomisk tap eller svekka omdømme som følgje av manglande etterleving av lovar, forskrifter, standardar eller interne retningslinjer Organisasjonskart Etne Sparebank Figuren under viser korleis Etne Sparebank er organisert. 4

8 ORGANISASJONSKART Styret Banksjef Rune Ramsvik Kunderetta avdeling Ass.banksjef Paul Rune Velde Intern avdeling Leiar intern avdeling Wenche Vik Thorson BM Haldor Gravelsæter Signe Ellen Fjæra PM Berit Johansen Anne Grete Hilt Eli Gravelsæter Aud Laila L. Frøland Anne Marte V. Berge Forsikring Ole Mæhle Elin Hegerland Hjelvik Kundebehandlarar Wenche Eikemo Anne Mette Klungland Karin Ramstad Iren Lindvik Gunnar Løhaugen Sigrid Løvereide Figur 1 - Organisering Organisering Ansvaret og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom ulike funksjonar. Styret har ansvaret for å påse at banken har ein ansvarleg kapital som er forsvarlig ut frå vedtatte risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastset dei overordna målsettjingane relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegg vidare dei overordna råmer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken, samt etiske reglar som skal bidra til høg etisk standard. Banksjef har ansvaret for den overordna risikostyringa; at det vert implementert effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringa vert overvaka. Banksjef er vidare ansvarleg for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdelingsleiarane har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innafor eige område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leiar ha nødvendig kunnskap om vesentlege risikoforhold innafor eige område. Ekstern revisor etterprøvar om rutiner og retningslinjer vert etterlevd, samt vurderar om bankens modellverk knytta til risiko- og kapitalstyring gjev eit riktig uttrykk for bankens samla risiko- og kapitalsituasjon. Ekstern revisor utarbeidar årlig ei uavhengig bekrefting av bankens internkontroll Rapportering Styret handsamar periodisk rekneskap og oversikt over banken si risikoeksponering, med spesiell vekt på kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Omfanget av rapporteringa vert utvida i samband med gjennomgang av kvartalsrekneskapa. 5

9 Kvartalsrapporten vert også gjennomgått med banken sine tilsette slik at alle er informert om status og utvikling på viktige områder Internkontrollrapportering Internkontrollen vert utført i samsvar med internkontrollforskrifta. Plan for internkontrollarbeidet vert lagt fram for styret til handsaming og godkjenning. Avdelingsleiarane skal utføre sitt kontrollarbeid og dokumentera dette på ein slik måte at revisjonen i stor utstrekning kan byggja sitt arbeid på dette materialet. Oppdagar avdelingsleiar tilhøve som er av vesentleg betydning for banken, eller er av ekstraordinær art, skal dette straks rapporterast til banksjef. Informasjons- og rapporteringsplikta ivaretakast med ein systematisk dokumentasjon av utførte kontrollar. Det utarbeidast ein rapport om internkontrollarbeidet kvart år som handsamast av banksjef og avdelingsleiarar. Rapporten inneholder også en risikovurdering. Rapporten vidaresendast deretter til styret i banken for handsaming. Årleg rapportering av internkontrollen med uavhengig stadfesting av ekstern revisor skjer i fjerde kvartal. 4.3 Overordna økonomiske hovudmål og kapitalstrategi Etne Sparebank sitt primære marknadsområde er Etne Kommune og tilhøyrande region, samt utflytta Etnebuar. Banken har eit kontor lokalisert i Etne sentrum og totalt om lag aktive person- og næringslivskundar. Marknadsandelen er stor i lokalområdet. Av kundane bur 56% i Etne Kommune, 26% i Rogaland, 9% i Hordaland elles og 9% i andre fylke. Om lag 57% av innskota og 70% av kredittengasjementa tilhøyrer innanbygds kundar. Etne Sparebank er ein sjølvstendig sparebank utan tradisjonelle eigarar slik som aksjonærar eller grunnfondsbeviseigarar. Styret beskriv i bankens strategi at det er viktig å ha ei tilstrekkeleg inntening på banken sin kapital for å oppretthalda god soliditet over tid. Eit anna økonomisk hovudmål er å ha ei sunn og solid forretningsdrift slik at ein evner å sikra sjølvstende for dermed å kunna betena banken sine kundar og marknadsområde på ein tilfredsstillande måte. Banken har som mål å vera tilsvarande kapitalisert som andre tilsvarande banker. Frå og med 1.juli 2013 har krava til kapitaldekning blitt skjerpa. Nye bufferkrav vil óg bli fasa inn dei neste åra. Styret har i gjeldande strategiplan og basert på resultat frå siste ICAAP-prosess definert eit nytt styringsmål for banken si kjernekapitaldekning. Målet er definert slik at kjernekapitaldekninga skal liggja minimum 2 prosentpoeng over det gjeldande regulatoriske minimumskravet. For 2015 inneber dette eit styringsmål på 14,5 %. Kjem ein under styringsmålet, skal banken gjennomføre ein eller flere tiltak som er definert i ICAAP en. Tiltak for å auke kjernekapitaldekninga er mellom anna å redusera risikovekta balanse gjennom å endra på samansetninga på utlånsportefølja og å henta inn ekstern kapital. Etne sparebank si eksterne finansiering skal vera så langsiktig som mogleg, samstundes som meirkostnadande ved langsiktig finansiering må haldast på eit rimeleg nivå. Finansiering utanom kundeinnskot, obligasjonsgjeld og 6

10 sertifikatgjeld skal som ein hovudregel vera spreidd på flest mulige kjelder og aktører. Ekstern refinansiering skal som ein hovudregel skje 3-6 månader før forfall. 5 Berekning av kapitaldekning (Pilar I) 5.1 Ansvarleg kapital Etne Sparebank sin balanseførde eigenkapital består av banken sitt fond på kr. 159,92 MNOK og eit gåvefond på kr. 0,17 MNOK. For morbanken er tala kr 163,44 i eignekapital og kr 0,17 i gåvefond. Tabellen nedanfor gjev opplysningar om ansvarleg kapital for konsernet som i si heilhet består av kjernekapital (tal i 1000). Ansvarleg kapital Kjernekapital: Sparebankfondet Gåvefond/Jubileumsfond 171 Eigenkapital Frådrag i ansvarleg kapital Netto ansvarleg kapital Berekningsgrunnlag Balansepostar Operasjonell risiko frådrag i berekningsgrunnlag Berekningsgrunnlag Kjernekapitaldekning 17,89 % Tabell 1 Ansvarleg kapital pr Oppsummering av kapitalkrav Følgande tabell gjev ein oversikt over samla engasjementsbeløp, berekningsgrunnlag og minimumskrav til ansvarlig kapital. Berekningsgrunnlaget for kredittrisiko er fastsett i henhold til bestemmelsane i kapitalkravsforskriftens del II (standardmetoden). Banken har ikkje eigen handelsportefølje og bereknar difor ikkje kapitalkrav for marknadsrisiko. Valutarisiko bereknar me heller ikkje då nettoposisjonen er mindre enn 2% av bankens ansvarlige kapital. Bereknings-grunnlaget for operasjonell risiko er fastsett i samsvar med kapitalkravsforskriftens kapittel 42 (basismetoden 1 ). 1 Banken nyttar basismetoden for berekning av krav til ansvarlig kapital som skal dekkja den operasjonelle risiko. Berekningsgrunnlaget i basismetoden er 15% av gjennomsnittleg inntekt dei tre siste år mulitiplisert med 12.5, berekna ved regnskapsårets slutt. Inntektspostar som er med i berekningsgrunnlaget følgjer av 42-1 (3) i kapitalforskriften. 7

11 Engasjementstypar Postar i balansen Postar utafor balansen Berekningsgrunnlag Kapitalkrav Stater og sentralbankar Lokale regionale myndigheiter 0 Institusjonar Føretak Massemarkedsengasjement 0 Pantesikra eigedom Obligasjonar med fortrinnsrett Partar verdipapirfond Andre engasjement Forfalne engasjement Sum kapitalkrav for kredittrisiko Kapitalkrav for valutarisiko 0 Kapitalkrav for operasjonell risiko Frådrag ansv.kap i andre finansinst. Frådrag v/nedskrivning på -232 grupper av utlån Totalt kapitalkrav (minimumskrav) Tabell 2 Minimumskrav til ansvarleg kapital fordelt på engasjementskategoriar 6 Vurdering av kapitalbehov (Pilar II) 6.1 Føremål og prosess for ICAAP Føremålet med ICAAP-prosessen er å presentera eit oversyn over Etne Sparebank sine metodar og resultat for evaluering av risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP). ICAAP-dokumentet skal dekka myndigheitene sitt krav til dokumentasjon av banken sitt kapitalbehov. Med alle former for finansiell verksemd er det ein viss risiko, og det kan vera forskjellige former for risiko. Dette fører då til at det er naudsynt å ha eit system for styring og kontroll av risikoen. Risikostyringa i banken byggjer på dei strategiske mål som styret har vedteke. For å kunne kontrollera risikoen må det setjast råmer for kor sterkt banken kan eksponera seg innan dei ulike risikoar. ICAAP skal utarbeidast minimum ein gong årleg basert på tal frå siste år. Styret har ansvaret for ICAAP-prosessen, og har behandla ICAAP-dokumentet. Banksjef har saman med leiar Intern Avdeling hatt det operative ansvaret for utarbeiding av ICAAP-dokumentet. Leiar Kunderetta Avdeling har vert nytta som premissleverandør. ICAAP utgjer ein integrert del av dei strategiske og forretningsmessige prosesane i banken, inkludert: Strategiplanen Budsjettprosessen Risikovurderingar knytta til marked og produkter 8

12 Overordna risiko- og kapitalplanlegging Årleg revisjon av kredittstrategi, markedsrisiko og likviditetsstrategi. Effekten er tosidig, då ICAAP er og vil vera eit viktig beslutningsunderlag for punkta nevnt over samt at prosessane gjev viktig input til ICAAP-prosessen. 6.2 Beregning av kapitalbehov Banken legg til grunn både kvantitative og kvalitative metoder når ein skal vurdere kapitalbehovet til banken. Sentralt i vurderinga av kapitalsituasjonen for dei kommande åra og for å vurdera finansielle konsekvensar av dei mål og val som vert fatta i samband med strategiarbeidet, er analyser av både eit normalscenario og eit stresscenario. Normalscenariet legg til grunn forutsetnader frå budsjett- og strategiprosessen, medan stresscenariet syner ein alvorleg nedgangskonjunktur. Administrasjonen nyttar ein økonomisk fremskrivingsmodell som er gjennomgått med styret. Modellen tar utgangspunkt i forutsetningar tilknytta utvikling i postar på både balansen og resultatrekneskapet, samt kapitaldekninga. Modellen syner utviklinga i resultatrekneskap, balanse, kapitaldekning og enkeltrisiki dei neste fem åra i både normal- og stresscenarioet. Vidare viser modellen banken sin grad av måloppnåing. I kapitla nedanfor er det gjort nærare reie for rammeverk og styring av dei risikotypane som ikkje vert dekka av Pilar 1, minimumskrav til ansvarleg kapital, og for berekninga av kapitalbehov for kreditt-, marknads- og operasjonell risiko der den har avvik frå dei regulatoriske berekningane. 6.3 Vurdering av risiko og kapitalbehov Tabellen under viser dei risikotypane som er med i banken sin ICAAP, og kva slags metode som vert nytta for å estimera tilhøyrande kapitalbehov. Risiko Risikokategoriar Metode Pilar 1 Standardmetoden Øvrig kredittrisiko pilar 2 Eigne vurderingar Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Banco de Espana bransje Konsentrasjonsrisiko Banco de Espana store engasjement Markedsrisiko Pilar 1 N/A Pilar 2 Simuleringer tilknyttet endringer i aksjer, valuta og renter Operasjonell risiko Pilar 1 Basismetoden Likviditetsrisiko Pilar 2 Eigne vurderingar tilknytta refinansiering av låneforfall, auka trekk på etablert trekkråme og brannsal av finansielle eigenlutar Strategisk risiko Pilar 2 Eigne vurderingar Eigarrisiko Pilar 2 Kvalitativ gjennomgang av eigeposisjonar 9

13 7 Risikoområde 7.1 Kredittrisiko Standardmetoden Kredittrisiko vert definert som risikoen for tap som følgje av at kundar eller motparter ikkje har evne eller vilje til å oppfylla sine forpliktelsar og at mottekne sikkjerheiter ikkje dekkjer uteståande krav. Ved årsskiftet utgjer brutto utlån til og fordringar på kundar 81,1% av forvaltningskapitalen. I løpet av året er det overført netto 20 mill til kredittføretak slik at det er totalt overført lån for 375 mill. Kredittrisiko i utlånsporteføljen er med dette bankens største risikokilde. Bankens utlånsvirksomhet vert styrt av ein kredittpolicy som mellom anna set råmer for eksponering mot ulike sektorar, risikoklassar og geografiske marknadsområde. Vidare trekkes også grenser for størrelsen på enkeltengasjement og bruken av andre sikkjerhetsobjekt enn boligeigedom. I henhold til bankens bevilgningsreglement skal engasjement av uvanlig art behandlast av styret. Det same gjeld engasjement som overstig gjevne beløpsgrenser i dei ulike risikoklassane. For øvrige engasjement har banksjefen bevilgningsfullmakt. Banksjefen har delegert sitt ansvar gjennom ei beslutningsfullmakt til bankens kredittmedarbeidarar. Ei kvar kredittbevilgning skal kontrollerast av uavhengig saksbehandlar før utbetaling kan skje. Vesentlig utlån med restanse på meir enn 90 dager vert ansett som mislighaldne. Tilsvarande vert vesentlige overtrekk av bevilgninger i meir enn 90 dagar vurdert som misligheldne. Ein garanti er misligholdt når ansvar vert gjort gjeldande ovanfor banken. Ved mislighold vil heile kundens engasjement rapporterast som misligholdt. Konsentrasjonsrisiko er eit element i den samla kredittrisiko og kan definerast som risikoen for tap som følgje av konsentrasjon mot store kundar, bransjar, geografiske område og liknande. Basert på ein vurdering av andel store engasjement og bankens næringsfordelte portefølje bereknar ein behovet for tilleggskapital for konsentrasjonsrisiko. Banken hadde ved utgangen av 2014 kr 104 millionar på konto i andre kredittinstitusjonar (medrekna kreditt i Verd Boligkreditt AS, men ikkje Norges Bank). I tillegg er kr 62,6 millionar plassert i obligasjonar og kr 43,3 millionar i aksjar, eigenkapitalbevis og andelar i verdipapirfond Styring og kontroll Kredittrisiko vert styrt gjennom banken sin kredittstrategi, kredittpolicy, kreditthåndbok og bevilgningsreglement. Gjennom kredittstrategi og kredittpolicy vert det fastsett overordna mål for eksponering knytta til portefølje, bransje og enkeltkundar. Samla dannar dette grunnlaget for fastsetting av ønska risikoprofil. Detaljerte retningslinjer for kredittbehandling er nedfelt i kreditthåndboka. Denne vert ajourført ved behov for endring. Gjennom bevilgningsreglementet, som er del av kreditthåndboken, vert det delegert kredittfullmakt til banksjef innafor visse råmer. Banksjef videredelegerar fullmakter. Dei delegerte fullmaktene er relatert til enkeltengasjementers 10

14 størrelse og risiko. Kompetente medarbeidarar som har analytisk evne og god innsikt i risikoelementer knytta til kunden er den viktigaste føresetnad for at banken skal kunna realisera si målsetting. Løpande kompetanseutvikling er ein nødvendig innsatsfaktor for å byggja opp og vedlikehalde kompetansen. Etne Sparebank brukar eigne risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av kredittar og som grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. Modellane differensierer kundane basert på økonomi og sikkerheit og kategoriserar kundane i til saman 11 klassar som kan grupperast i følgjande undergrupper; låg, middels og høg risiko, samt mislighaldne engasjement. Risikokonsentrasjon, store engasjement og grupper av engasjement der det er ein eller eit fåtal felles risikodrivarar som kan påvirkast på same tid, skal bereknast. Banken har vedtatt at ingen engasjement skal overstiga 25% av ansvarlig kapital, men målsetningen er at ingen skal overstige 15%. Ved årsskiftet har Etne Sparebank 2 engasjement som etter grupping overstig 10% og som dermed er definert som store engasjement. Bankens portefølje av renteberande verdipapir påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årleg bankens finansstrategi der det vert fastsett råmer for maksimal portefølje av renteberande verdipapir, samt maksimalråmer for eksponering per bransje og per utstedar. Styret mottar kvartalsvis analyse og oversikt over behaldning Kreditteksponering Tabellane nedafor viser bankens totalengasjement mot kundar fordelt på risikoklassifisering, kundegruppe og geografi. Løpetidstabell viser gjenståande løpetid for utlån, garantiar og unytta bevilgning til kundar og kredittinstitusjonar. Tabellane viser også samla engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivningar. Alle beløp i heile tusen kroner Engasjement fordelt på risikotype Engasjementsbeløp gjeld utlån, garantiar og unytta bevilgning til kundar og kredittinstitusjonar. Engasjementstype Engasjementsbeløp Låg risiko Middels risiko Høg risiko Mislighald Uklassifisert Sum Gjenståande løpetid for engasjementer Under år Over 5 Totalt mnd mnd år Utlån til kredittinst Utlån til kundar Garantiar Unytta bevilgning

15 Løpetid for bedriftskreditt, landbrukskreditt, byggjelån og flexilån er klassifisert innafor tidsrommet 3-12 mnd. Differanse mellom fordelt beløp og totalt beløp er utlån utan løpetid Utvikling i nedskrivningar på utlån og garantiar Bankens utlån vert vurdert i samsvar med utlånsforskriften. Dersom det føreligg objektive bevis for at ein tapshending som reduserar estimeirt framtidig kontantstrøm har inntruffet, vert det gjennomført ein nedskrivning for verdifall, jf. Forskriftens 2-2 andre ledd. Individuell nedskrivning utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangsberekning av individuell nedskrivning. Dette inneber at engasjementet får høgaste risikoklasse. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringar i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfattar bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærma like risikoeigenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men der objektive bevis for verdifall ikkje er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Gruppenedskrivningar reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringar i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantiar. Banken foretek oppfølging av bedriftsmarknadsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og vurderar i den sammenheng betingelsar for om individuell nedskrivning må foretas. Vesentlege og spesielt utsatte engasjement gjennomgås kvartalsvis. Spesielt fokusert er engasjementer kategorisert som høg risiko. Nedanfor ei oppstilling på nedskrivninger på utlån og garantiar i Etne Sparebank sitt resultat og balanse samt nedskrivninger fordelt på kundegrupper. Alle tal i tusen kroner. Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på sektor 2014 og næring Lønnstakarar o.l 361 Primærnæring Trearbeidende industri Bygg og anlegg 900 Kraft- og vannforsyning Varehandel Hotell- og restaurantdrift Eiendomsdrift Forretningsmessig tenesteyting Transport og kommunikasjon Totalt

16 Personmarked Bedriftsmarked Totalt Individuelle nedskrivning pr Ind nedskr til dekning av tap på utlån og garantier - Konstaterte tap i perioden på utlån og garantier hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger + Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikkje er gjort individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr Gruppenedskrivningar Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr Totalt Sikkerheter Ved fastsetting av kapitalkravet nyttar me pant i bustad og fritidseigedom. Ved fastsetting av forsvarleg verdigrunnlag vert sikkerhetens marknadsverdi lagt til grunn. Etne Sparebank nyttar ikkje kredittderivat. Banken føretek ikkje motrekning av eksponeringar i eller utafor balansen ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko er risiko for tap som fylgje av konsentrasjon om store enkeltkundar, enkelte bransjar, geografiske områder, sikkerheter med same risikoeigenskapar, motpartar i interbankoperasjonar eller handel med finansielle derivat. Banken har ei sterk lokal forankring. Ein stor del av våre kundar har relasjonar til Etne. Dette medfører då at ein del av banken sine engasjement har ein geografisk konsentrasjon. Banken har likevel vurdert det slik at nærhet til kunden og god lokalkunnskap til marknaden meir enn oppveg for risikoen som er med denne konsentrasjonen. Det blir berre unntaksvis gjeve lån til næringslivskundar utanfor Etne. Kapitalbehov for konsentrasjonsrisiko vert berekna med utgangspunkt i metodikk frå Banco de Espana. 13

17 Etne Sparebank er ikkje i stor grad eksponert mot enkeltbransjar. Banken har relativt få store engasjement, og ikkje nokon enkeltengasjement som nærmar seg øvre grense for store engasjement Øvrig kredittrisiko pilar 2 I tillegg til kapitalbehov for kredittrisiko i pilar 1, fastset Etne Sparebank eit ekstra kapitalbehov som skal dekkja kredittrisiko tilknytta engasjement med høg risikoklasse. 7.2 Marknadsrisiko Definisjon Marknadsrisiko er risikoen for tap som skyldast endringar i renter, aksje- /verdipapirkursar og valutakursar. Marknadsrisiko kjem hovedsakeleg i forbindelse med bankens investeringar i verdipapir og som følge av fundingaktiviteten, samt rente- og valutahandel. Renterisiko er risikoen for at endringar i rentenivået kan påverka inntening i negativ retning. Bankens eksponering mot marknadsrisiko vert regulert i strategi for marknadsrisiko. Strategien omfattar blant anna ei skildring av kva slags aktivitetar som kan tillatast og kva for motpartar som kan handlast. Det vert etablert råmer for maksimal eksponering i ulike instrument og posisjonar. Overordna skal banken ha ein lav marknadsrisiko. Etne Sparebank har ei avgrensa behaldning av fastrenteutlån og fastrenteinnskot frå kundar. Banken har i tillegg renterisiko på obligasjonsbehaldninga. Det er ein viss marknadsrisiko i banken si plassering i aksjar, partar og grunnfondsbevis ved fall i kursane, og ved at nokre mindre aksjeplasseringar er i lokale selskap. Banken har ikkje investeringar eller utlån som det er knytt valutarisiko til, berre ein liten kontantbehaldning i samband med reisevaluta. Eigenkapitalposisjonar utanfor handelsporteføljen som aksjar og andeler vert klassifisert til verkeleg verdi over resultatet eller som tilgjengelig for sal. Urealisert verdiendring i porteføljen tilgjengeleg for sal vert ført mot eigenkapitalen. Aksjar og andeler 2014 Børsnoterte Unoterte Sum aksjar og andeler Urealisert gevinster/tap (-) Realisert gevinst/tap (-) Styring og kontroll Det operative ansvar for bankens marknadsrisiko er tillagt banksjef som besluttar alle plasseringar innanfor dei vedtatte risikoråmer. Det løpande ansvaret for overvåking av banken si eksponering mot marknadsrisiko er plassert hos Banksjef og leiar intern Avdeling. Styret får gjennom risikorapporten periodisk rappotering på etterlevelse av retningslinjer og rammer. 14

18 Det er etablert rammer for renterisiko, motpartsrisiko på innskot samt aksjerisiko For renterisiko er det fastsett råmer for verdiendringar ved å sjå på 2% renteendring. Effekten vert berekna på ulike løpetider og det er etablert råmer innanfor ulike tidshorisontar. For kursrisiko knytta til verdipapir er det etablert overordna råmer knytt til samla eksponering og ei rekkje underliggande råmer knytt til enkeltutstedarar, bransjar og liknande. Verdien av fast eigedom har ikkje blitt justert i takt med prisstigninga, og har difor ingen marknadsrisiko Risiko og kapitalkrav Etne Sparebank har ingen handelsportefølje og bereknar ikkje kapitalkrav som fylgje av marknadsrisiko i henhold til Pilar I. Under Pilar II har banken berekna kapitalkrav som funksjon av rente- og aksjerisiko Renterisiko Renterisiko oppstår som følgje av at dei enkelte eiendels- og gjeldspostane har ulik gjenståande rentebindingstid. Den totale renterisikoen kan ha fleire element: Rentekurverisiko Administrativ renterisiko Kredittspreadrisiko Bankens styre har vedtatt råmer for den totale renterisikoen med hensyn til basisrisiko og rentekurverisiko. Bankens mål er å styra renterisikoen mot det ønska nivå gjennom rentebindinga på plasseringer og innlån. Rentekurverisiko er risikoen for at rentekurva forskyver seg ulikt innenfor ulike tidsbånd ved ei renteendring. I tillegg til berekninga beskrevet over, måler og styrer banken også renteeksponeringen innenfor visse tidsintervaller. Administrativ renterisiko oppstår fordi det i praksis vil gå noe tid frå en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått justert vilkårene på innskot og utlån med flytende rente. Renterisiko er risikoen for at endringar i rentenivået kan påverka innteninga i negativ retning og risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklinga i marknaden. Marknadsrentene vil påverka utlånsrente, innskotsrente, innlånsrente og avkastning på obligasjonane våre. Når banken tilbyr fast rente på innskot og utlån kan me få ei utfordring i å tilpassa rentenivået til endringar i marknadsrenta raskt nok. Utlånsrenter og innskotsrenter skal i all hovudsak vera flytande, slik at renterisiko vert minimert. Fastrentelån og fastrenteinnskot bør sikrast ved hjelp av sikringsinstrument (til dømes renteswap). Innlån til banken skal i hovudsak vera basert på flytande rente, men kan bindast for opptil 12 mnd. Renterisikoen på obligasjonar skal vera låg og skal sikrast ved at hovudvekt av obligasjonane har korte intervall mellom rentejusteringane opptil 12 mnd. 15

19 Måltall for renterisiko i Etne Sparebank er at renterisiko uttrykt ved 2% renteendring skal maksimalt utgjera 3 mill. kroner på 1 år på dei aktuelle balansepostane. Obligasjonsbehaldninga har pr ein marknadsverdi på kr. 62,58 mill. Ikkje noko av dette er deponert i Norges Bank som sikkerheit for F-lån. Obligasjonsbehaldninga har ei gjennomsnittleg restløpetid på 4,5 år. Ei endring i marknadsrenta på 2% vil påverka porteføljen med 0,18 mill. Risikoen er vurdert til å vera låg i og med at renta på obligasjonane i vesentleg grad er knytt opp mot 3 mndr NIBOR-rente, det same renteprinsipp som fundinga. Renterisiko vert målt og rapportert kvartalsvis til banksjef og til styret. Renterisiko pr Tal i % Bruk av midlar Kapitalsaldo Dgr. til renterisiko rentereg. Fastrenteutlån ordinær Fastrenteutlån Etne Kulturhus Obligasjonar Finansiering Fastrenteinnskot Obligasjonslån Lån i kred. Institusjonar Renterisiko i alt Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisiko består av følgende to elementer: a) Refinansieringsrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld etter hvert som den forfaller, eller å ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. b) Prisrisiko. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere sine forpliktelser uten at det oppstår ekstraomkostninger i form av dyrere finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Ved sida av kredittrisiko, er likviditetsrisiko den mest sentrale risikokilda for bankane. Dei fleste konkursar i bank er likviditetskonkursar, og skuldast typisk at betydelege tap vert etterfølgd av redusert tilgong på ny kapital. For å kontrollera banken sin likviditetsrisiko, har styret vedtatt ein likviditetsstrategi med tilhøyrande risikoråmer. I tillegg til å sikra tilstrekkeleg langsiktig finansiering, stiller råmene krav til størrelsen på bankens likviditetsbehaldning og nivået på dei ubenytta trekkrettigheitene. 16

20 Den periodiske rapportering til styret skal gje eit heilheitleg bilete av likviditetssituasjone og omfatta kommentarar til utviklinga i penge- og kapitalmarknaden, banken si eksponering i perioden i forhold til risikoråmene og ei likviditetsprognose. Styret er oppteken av likviditetsutviklinga i banken og vurderer nødvendige tiltak både med omsyn til utlån i forhold til innskotsutvikling og korleis me på best og tryggast måte kan sikra at me til ei kvar tid skal ha nok likvide midlar. Desse skaffar me gjennom ulike kjelder og med ulik løpetid. Det har den seinare tida vore fokus i banken på å auke delen av finansieringa til å vera meir langsiktig. Det at innskota er fordelte på mange kundar, er med på å redusera likviditetsrisikoen. Kundeinnskota finansierte 90,0% av utlåna ved utgongen av Styring og kontroll Styring av likviditetsrisiko styres på kort, mellom lang og lang sikt. På kort sikt er den primære styringsmekanismen er å etterleve ramme for kortsiktig likviditetsrisiko. Normalt skal banken være uavhengig av dag-til-dag lån, men kortsiktige lån i pengemarkedet kan benyttes i uventede situasjonar i påvente av å få på plass en langsiktig løsning i samsvar med de øvrige rammekravene. Lån i pengemarkedet skal benyttes før trekkrettigheter blir benyttet. På mellomlang og lang sikt er den primære styringsmekanismen å etterleve mål for innskuddsdekning og likviditetsbuffer, samt ramme for likviditetsindikator Risiko og kapitalkrav Likviditetsrisiko er i praksis risikoen for at tilbydere av likviditet ikkje kan eller vil tilby likvidet til banken, eventuelt kun til ein pris som er vesentleg høgare enn normale marknadsvilkår. Ein slik situasjon kan oppstå ved at banken får ein redusert kredittverdighet, opplevd og/eller faktisk, eller at marknaden for likviditet sluttar å fungera på ein tilfredsstillande måte. Likviditetsrisiko handlar difor ikkje berre om å ha tilstrekkeleg eigenkapital til å tåle tap, men også om å ha tilstrekkelig med likvide midlar til å dekka inn dei forpliktelsar som kjem til forfall. På bakgrunn av ovennevnte egnar risikotypen seg difor i utgangspunktet lite for økonomiske kapitalkravsberekningar. Likevel vil det i ein likviditetskrise kunne påløpe tap som banken må ha evne til å tåla. Likviditetsrisiko vert best vurdert ved hjelp av scenarioer og stresstestar knytta til sannsynlighet og konsekvens av svikt i tilgang på finansiering. Vår modell byggjer på vurdering av evne og kostnadsmessig konsekvens av å dekka løpande finansieringsbehov frå eigen balanse, evt. meirkostnader knytta til innhenting av finansiering i ein vanskeleg marknadssituasjon Spredings- og løpetidsinformasjon Innskot frå kundar er bankens viktigste fundingkilde. Innskotsdekninga, målt som innskot i prosent av brutto utlån, var ved utgangen av 2014 på 90%. 17

21 Ved årsskiftet hadde banken ei netto gjeld til andre kredittinstitusjonar medrekna obligasjonsgjeld på kr. 309 mill. Dette er ein reduksjon frå året før på kr. 86 mill. Me arbeidar for at tilbakebetalingstidspunkta for dei midlande me skaffar utanom kundeinnskot skal ha ei god spreiing. For tida er obligasjonslån og andre likviditetslån fordelte på forfallstider i Forfall funding pr Obligasjonlån Lån Kredittinstitusjonar 7.4 Operasjonell risiko Definisjon Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktande interne prosesser eller system, menneskelige feil eller eksterne hendelsar Styring og kontroll Operasjonell risiko vert styrt etter egen rutine for internkontroll. Tilknyttet denne inngår ei rekke ulike elementer; Løpende identifisering og vurdering av risikoer som følge av hendelser eller oppståtte risikoer/trusler i løpande drift 2. Løpende gjennomføring og oppfølging av tiltak 3. Måling og rapportering av risiko til styret, herunder både finansiell og operasjonell risiko 4. Lederbekreftelser. I prosess for lederbekreftelser gjennomgår lederne internkontroll innenfor bankens funksjonsområder. Det gjennomførast predefinerte kontrollhandlingar og internkontrollen bekreftast i kontrollskjema 5. Årlig oppsummering: Årlig oppsummering utarbeidast av Banksjef. Denne inneheld 2 delar: Del 1: Gjennomføring av internkontrollen i året som har gått («IK løpet»). Det er fokus på operasjonell risiko og er bakoverskuende. Del 2: Risikovurdering ved inngangen til året. Omfatter alle risikoområder, også dei finansielle. I motsetning til del 1, er denne