Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 89/16 16/11601 Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte 90/16 16/11605 Endring i reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune 91/16 16/11211 Gjennomgang av fordelingsmodellen av statlige midler til Den kulturelle skolesekken i Hedmark 92/16 16/296 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2016/ /16 16/10906 Regional planstrategi Oppland fylkeskommune - Høringsuttalelse 94/16 16/11610 Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

3 37348/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen SAK 89/16 Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling, og gis som bagatellmessig støtte. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket. Vedlegg: - Henvendelse med søknad fra Destinasjonsservice AS - Henvendelse fra Naturvernforbundet Hamar og omegn - Mailutveksling med søker for mer informasjon - Informasjon med blant annet planlagt rutetabell

5 Sak 89/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 89/16 Saksutredning Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Destinasjonsservice AS vil sommeren 2016 igangsette en båtrute på Mjøsa. Reiselivsorganisasjonene til Gjøvikregionen og Hamarregionen står bak og støtter initiativet. Det ble sist sommer gjort et forsøk med en slik rute, der også Hedmark Trafikk var involvert, sammen med kommunene Gjøvik og Hamar, i forbindelse med en mobiliseringsuke. Hedmark Trafikk signaliserer at de ikke har vært konkret involvert i det videre arbeidet etter dette. Destinasjonsservice har imidlertid jobbet videre med initiativet og arbeidet fikk ny oppsving i forbindelse med NRK sin beslutning om å legge «Sommeråpent» og «Minutt for minutt» til Mjøsa sommeren Båtprosjektet mener å være et viktig tilskudd til regionen både hva gjelder pendler- og turisttrafikk. Saksopplysninger fakta Prosjekt Mjøscharter innebærer et rutetilbud med båt på Mjøsa, mellom Hamar og Gjøvik med ytterligere stopp i regionen. Båten som er innkjøpt vil ta inntil 12 personer per tur. Det er ikke løyveplikt for fartøy (dvs båt) som er registrert for transport av inntil 12 personer (yrkestransportlova 7). Rutetilbudet søker å være et tilbud både for pendlere og ferie-/fritidsmarkedet på Mjøsa. Det vil være pendlerrute som vil gå mellom Hamar, Tingnes og Gjøvik, mens fritids- og ferieruter i tillegg vil ha stopp på flere av turistmålene i regionen; Atlungstad, Skafferiet og Øya Maritim. Av ruteplanen framgår tydelig hva slags rute man tenker lagt til gitte tidsperioder, dager og tidspunkt (se vedlagt ruteplan). Destinasjonsservice har kommet langt i planene. Båten er klar til bestilling, kapteiner er utdannet, sertifiseringer er på plass og rutene er lagt. Det gjenstår nå kun de endelige elementene i finansieringen. Fylkeskommunen søkes om et bidrag på kr til prosjektet. Dette er midler som prosjekteier opprinnelig planla at Hedmark Trafikk skulle kunne bidra med, gjennom en videreutvikling av forsøket de hadde sist sommer. Hedmark Trafikk gikk ikke videre med saken etter fjorårets engasjement ifb med en mobiliseringsuke knyttet til kollektivtrafikk. De gir blant annet uttrykk for at båten er noe liten for at det skal være en kollektivrute de vurderer videre. I tillegg måtte en i så fall vært inne i de konkrete vurderingene av båttype opp mot miljømessige hensyn, anbudsregler, osv.

7 Sak 89/16 Finansieringsplan Kommunene Hamar, Stange, Gjøvik, Ringsaker og Østre Toten kr Innovasjon Norge i Innlandet kr Hedmark fylkeskommune kr Oppland fylkeskommune kr Vi er kjent med at kommunene Gjøvik og Hamar har gjort vedtak om å bevilge midler, og at det etter all sannsynlighet innstilles tilsvarende for de øvrige kommunene, med behandling i uke 17. Innovasjon Norge Hedmark har saken til behandling. Det synes sannsynlig at prosjektet derfra tildeles kr fra IN Hedmark. Oppland fylkeskommune har signalisert at de vil behandle saken snarlig. Gjennomføringen av prosjektet i 2016, vil være grunnlag for vurdering av prosjekteier for en eventuell videreføring i 2017 og i det videre. Vurderinger Fylkesrådet er opptatt av å støtte opp om NRK sin satsing på regionen denne sommeren, med «Sommeråpent» og «Minutt for minutt» på Skibladner og Mjøsa. En ser at prosjekt Mjøscharter vil være et viktig bidrag og supplement for reiselivet i Mjøsregionen, ikke minst i oppfølgingen av aktiviteten under og i etterkant av den aktuelle uka. Fylkesrådet ser også at det vil være en god mulighet for å teste ut et slikt tilbud for aktuelle pendlere over en noe lengre periode. Det er ikke snakk om en stor båt med et bredt tilbud, men det vil allikevel kunne gi et bilde på om en klarer å treffe målgruppa. Fylkesrådet ønsker å gi et utviklingstilskudd som et ledd i vurderingen av muligheten for å få på plass et tilbud ut i fra et samferdsel-/kollektivperspektiv. Hedmark Trafikk var involvert i et forsøk i én uke i fjor (mobiliseringsuke), men har ikke vært engasjert i det som nå planlegges igangsatt. Det er viktig å presisere at det må gjøres nye vurderinger av hensyn til kollektivsiden av prosjektet, i etterkant av sommerens erfaringer. Dersom Hedmark Trafikk skal engasjere seg i det videre, må viktige prinsipielle vurderinger være diskutert. Ikke minst vil dette gjelde klima- og miljømessige spørsmål. De aktuelle kommunene og fylkeskommunen på Hedmarkssiden har fått henvendelse fra Naturvernforbundet i Hamar og omegn (NNV), der det pekes på at utslippsberegning av CO2 ikke følger med søknaden. Dette er riktig, og vil kunne være noe fylkeskommunen for framtiden bør legge større vekt på. Imidlertid mener vi dette er et mer komplisert og sammensatt bilde enn det NNV gir uttrykk for i sitt brev, da ruten vil kunne erstatte annen trafikk som i dag tar en annen rute. Det nye tilbudet må sees opp i mot hvor mye privatbiler som kjører mellom de gitte destinasjonene slipper ut. En båttur med 12 passasjerer kan fort erstatte 8 9 personbiler slik kjøremønsteret er i dag. Fylkesrådet kan derfor ikke uten videre være enig i Naturvernforbundets påstand om at denne aktiviteten vil bidra til sterk økning i klimagassutslipp lokalt. Drivstoffutgifter som NNV viser til er ikke pr. tur, men pr. dag (se for øvrig vedlagt ruteplan). Fylkesrådet mener at båtruta vil være et reelt alternativ til privatbil, fordi reisetiden er såpass mye kortere til vanns enn å kjøre om Mjøsbrua. Buss klarer ikke å slå privatbil på reisetid. I dag bruker

8 Sak 89/16 bussen Hamar Gjøvik ca. 1 time og 10 minutter, privatbil ca. 45 minutter, mens båtruta antas å bruke 23 minutter. Det diskuteres for øvrig oppstart på en prøveordning med ekspressbuss Hamar Gjøvik fra august, og denne vil med reisetid på minutter kunne konkurrere med privatbil, men fremdeles bruke mye lenger tid enn båt. NNV påpeker definitivt en svakhet i søknaden, som bør tas med videre i diskusjoner og vurderinger som gjelder samferdsel, især i de tilfellene da en type transport skal erstatte en annen type, grunnet åpenbare fordeler som eksempelvis kortere reisetid. Fylkesrådet mener imidlertid ikke at det vil være rimelig å stoppe dette prosjektet for 2016, men at dette er noe søker bør vurdere å se nærmere på før en eventuell videreføring. Det kan for eksempel være naturlig at man ser på f.eks. utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Reiselivaktører må generelt bli mer oppmerksomme på at dette er et viktig tema en bør ta i betraktning. Bærekraftig drift (mht alle de tre pilarene; økonomi, samfunn og miljø) vil være avgjørende ikke minst for reiselivsbedrifter, som må tilpasse seg til framtidige krav som det er uunngåelig at kommer. Dette er også i tråd med handlingsprogram for Regional plan for opplevelsesnæringer. Og det er ikke minst noe kundene også vil være stadig mer opptatt av. Søker er en enkeltbedrift, og vil som hovedregel være i Innovasjon Norges målgruppe for søknad. Fylkeskommunen gir imidlertid unntaksvis utviklingsmidler opp mot enkelte tiltak der en ser utviklingsperspektiv utover den enkelte bedrift. Hovedhensynet her er uttesting av et supplerende særtilbud innenfor kollektivområdet, slik også gjøres i enkelte andre fylker. For at vi eventuelt skal kunne gi støtte til et privat foretak vil dette gis som bagatellmessig støtte i tråd med det offentlige statsstøtteregelverket. Regelverket gir anledning til å gi slik støtte til et foretak opp til over en flytende 3 års periode. (Slik støtte, også kalt de minimis-støtte, må i så fall meldes inn til ESA via Næringsdepartementet). Søker har gitt skriftlig bekreftelse på at de ikke har mottatt slik støtte over taket. Konklusjon Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter, og ikke minst reiselivaktører må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Ottar Persen SAK 90/16 Endring i reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar Reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune slik det foreligger i vedlegg 1 Vedlegg: - Reglement for registrering og avhending av inventar i Hedmark fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 90/16 Saksutredning Endring i reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune Saksutredning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11 Innledning og bakgrunn Fylkeskommunens reglement for registrering og avhending av inventar fra 2008 er av ulike årsaker modent for revidering. Det har vært vanskelig å få til et velfungerende system for registrering iht. dette reglementet, blant annet fordi reglementet vært oppfattet som unødvendig komplisert og tidkrevende å følge, særlig i forbindelse med avhending av utrangert inventar. Hedmark Revisjon IKS og kontrollutvalget har tatt opp spørsmålet om inventarregistrering og inventarkontroll gjennom interimsrevisjon, og sist gjennom et pågående forvaltningsrevisjonsprosjekt «Utleie/ utlån av eiendom/utstyr i Hedmark fylkeskommune». Saksopplysning fakta Iht. Kommuneloven 23 har fylkesrådet bl.a. som ansvar å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Någjeldende reglement for registrering og avhending av inventar (Inventarreglementet) er fra 2008 og er modent for revidering, bl.a. som følge av den teknologiske utviklingen. Det gjeldende reglementet oppleves også som tungvint i bruk, bl.a. fordi fylkeskommunen ikke har et godt nok felles registreringssystem som ivaretar alle kravene i någjeldende reglement, men også fordi avhending av inventar og utstyr oppleves som unødvendig komplisert og omfattende. Det har derfor over tid pågått et arbeid igangsatt av fylkesdirektøren, for å vurdere om det var mulig å finne et bedre egnet felles system for registrering av inventar og utstyr, og samtidig foreta en revisjon av selve reglementet. Det ble ganske raskt i arbeidet besluttet at man gikk videre med to arbeidsgrupper, en som jobbet med systemløsning og en som jobbet med reglementet. Arbeidsgruppen for reglementet ble supplert med deltakere som hadde erfaring med den daglige bruk av reglementet og avhending av inventar/utstyr.

11 Sak 90/16 I arbeidet med reglementet har arbeidsgruppa særlig tatt hensyn til erfaringer fra de 8 årene det gjeldende reglement har vært i bruk. Det er derfor spesielt gjort forenklinger i forbindelse med avhending og salg av inventar og utstyr som fortsatt kan brukes, men ikke lengre er skal brukes av enheten. Arbeidsgruppen som jobbet med systemløsningen falt etter hvert ned på Lydia, som er et system som allerede er anskaffet av fylkeskommunen og er en del av eiendomsforvaltningssystemet. Det er stilt krav til systemleverandøren om muligheten for loggføring av endringer, noe som er imøtekommet. Av hensyn til utvikling i systemer og for at det skal være mulighet til å endre kravene til registrering samt ta i bruk ny funksjonalitet i eksisterende eller fremtidige system, er det valgt å ikke ta med noe om systemløsningen inn i reglementet. På den måte unngår man at reglement må revideres når det skjer endringer i systemløsningen. I reglement er det derfor foreslått at fylkesdirektøren delegeres myndighet til å bestemme hvilket system som skal brukes og hva registreringen skal inneholde, jfr. pkt. 4.3 i reglementet. Vurderinger Utkastet til reglement bygger på reglementet fra Reglementet er forsøkt forenklet uten at det går utover den «betryggende kontrollen» som fylkeskommunen skal drives etter og som fylkesrådet har ansvaret for. Det er forsøkt å få til et reglement som er enklere for virksomhetene og forholde seg til, spesielt i forbindelse med avhending av inventar og utstyr. Realitetene i avhendingsdelen er ikke endret veldig mye, men det er skrevet om slik at reglementet er enklere å forstå og at det skal kreve mindre tolkning. Det er tatt inn færre «må» krav til hva som skal registreres og hvor detaljert dette skal registreres inn i et registreringssystem. Dette må tilpasses til det aktuelle registreringssystemet som tas i bruk og utviklingen som skjer over tid på området. Kravet om kunngjøringer i forbindelse med salg er gjort mindre omfattende, slik at man kan ta i bruk dagens elektroniske og vanlige løsninger/() ved en del avhendinger(f.eks. Finn, fylkeskommunens sosiale medier etc. ). Beløpsgrensene er endret noe og mulighet til salg mellom egne enheter er også myket opp med tanke på at man skal kunne utnytte ressursene bedre i egen organisasjon (f.eks. ved å overføre inventar/utstyr til andre enheter og få en fornuftig pris istedenfor å drive ressurskrevende salg utenfor organisasjonen).

12 Sak 90/16 Kontrollaspektet er beholdt uendret ved at kontrolltelling og dokumentasjonskravet ikke er endret. Systemet Lydia er anskaffet av fylkeskommunen og kan tas i bruk uten eller med få ekstra utgifter innenfor det eksisterende budsjettet. Konklusjon Fylkesrådet vedtar reglementet slik det foreligger i vedlegg 1. Fylkesrådet anser at det nye reglementet tilfredsstiller Hedmark fylkeskommunes behov for oversikt og kontroll iht. kommunelovens krav og en hensiktsmessig ressursbruk. Utgifter tilknyttet systemløsningen dekkes innenfor eksisterende budsjett.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 91/16 Gjennomgang av fordelingsmodellen av statlige midler til Den kulturelle skolesekken i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet viderefører dagens modell som regulerer fordelingen av de statlige spillemidlene, til finansieringen av arbeidet med Den kulturelle skolesekken i Hedmark. 2. Fylkesrådet vil innenfor rammen av tildelte statlige spillemidler, prioritere å opprettholde nivået på tildelingen til Turnéorganisasjonen og kommunene i Hedmark. 3. Fylkesrådet viderefører praksisen der Turnéorganisasjonen ikke kan søke fra tilskuddsposten DKS-utviklingsmidler. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 91/16 Saksutredning Gjennomgang av modellen som regulerer fordelingen av de statlige spillemidlene, til finansiering av arbeidet med Den kulturelle skolesekken Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Denne fordelingssaken omhandler de statlige spillemidlene som tildeles Hedmark fylkeskommunes arbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS). Hedmark fylkeskommune mottar hvert år ca 6 mill kr til arbeidet med DKS i grunnskolen. Fylkesrådet fordelte i 2015 midlene til DKS etter fastsatt fordelingsmodell, som tidligere er vedtatt av fylkesrådet. Fordelingen mellom de tre aktørene har fulgt samme praksis gjennom en rekke år. Modellen er også i tråd med prinsippene fastsatt av Kulturdepartementet. Turnéorganiasjonen klagde høsten 2015 på fordelingen, da de mente de var berettiget en større andel av de statlige midlene, som tildeles Hedmark og arbeidet med Den kulturelle skolesekken rettet mot grunnskolen. Felles klagenemnd avviste klagen. I samme sak som ble lagt fram for Felles klagenemnd, framkom det at Hedmark fylkeskommune før neste års prioritering av DKS-utviklingsmidler, skulle foreta en gjennomgang av fordelingsmodellen. Denne regulerer fordelingen mellom kommunene i Hedmark, Turnéorganisasjonen og DKS-prosjekter etter søknad fra fylkets andre kulturaktører. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune får hvert år i juni tildelt statlige spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med DKS. Av midlene Hedmark fylkeskommune fikk tildelt i juni 2015 var kr øremerket DKS grunnskolen. Høsten 2015 fikk Hedmark fylkeskommune ytterligere kr til arbeidet. Denne bevilgningen ble i sin helhet tildelt Turnéorganisasjonen. Midlene fordeles til kommunene i Hedmark, Turnéorganisasjonen og tilskuddsordningen DKSutviklingsmidler. I Hedmark ga det følgende fordeling for skoleåret 2015/2016: 1. Kommuner i Hedmark kr ,-. 2. Turnéorganisasjonen kr ,-. 3. DKS-Utviklingsmidler kr ,-. Tilskuddsordningen DKS-utviklingsmidler ble tilført ytterligere kr Disse midlene ble belastet ubenyttede DKS-midler / prosjekter fra tidligere års bevilgninger.

15 Sak 91/16 Kommunene i Hedmark Kommunene har i en årrekke fått tildelt samme beløp. For kommunene totalt utgjorde dette kr ,- i Kommunenes andel av DKS-midlene er større enn det Kulturdepartementet har fastsatt som minstekrav. I Kulturdepartementets føringer heter det at minst 1/3 av de statlige spillemidlene til DKS i grunnskolen skal tildeles kommunene. Turnéorganisasjonen Turnéorganisasjonen har i dag ikke anledning til å søke midler fra DKS-utviklingsmidlene. Bakgrunnen for at de ikke omfattes av ordningen, er at de i stedet får en større andel av de statlige spillemidlene som tildeles Hedmark. Hensikten er blant annet å bidra til større økonomisk forutsigbarhet for Turnéorganisasjonen. I 2013 økte det statlige tilskuddet til Hedmark. Turnéorganisasjonen ble den gang tildelt hele økningen rettet mot grunnskolen på kr ,-. Høsten 2015 ble Hedmark fylkeskommune tildelt ytterligere kr ,- til arbeidet med DKS i grunnskolen. Fylkesrådet valgte å prioritere Turnéorganisasjonen ved fordelingen av disse midlene, som følge av den sentrale rollen organisasjonen har i DKS-arbeidet. DKS-utviklingsmidler DKS-utviklingsmidler lyses ut og tildeles prosjekter etter søknad. Søkere kan være kunstnere, museer, kunst- og kulturformidlingsinstitusjoner og kommuner. Denne tilskuddsordningen har de to siste årene blitt redusert med kr fra kr til kr , som følge av at de statlige midlene til DKS-arbeidet i Hedmark er redusert. Ordningen er imidlertid blitt kompensert noe med ubenyttede DKS-midler, slik at det totale beløpet til fordeling i 2015/2016 var på Med disse midlene har fylkeskommunen valgt å prioritere det øvrige kunst- og kulturmiljøet i Hedmark. Turnéorganisasjon har ikke hatt anledning til å søke. Reduksjon av statlige DKS-midler til Hedmark Siden 2013 har de statlige tildelingene til Hedmark blitt redusert med ca Reduksjonen av spillemidler til Hedmark skyldes blant annet en nedgang i antall skoleelever. Til tross for en nedgang i spillemidler har fylkeskommunen opprettholdt samme nivå på tildelingene til kommunene og Turnéorganisasjonen. Dette har latt seg gjøre fordi fylkeskommunen har ubenyttede DKS-midler. Det er tilskuddsposten DKS-utviklingsmidler som er redusert som følge mindre spillemidler til Hedmark. Vurderinger Dagens fordelingsmodell omfatter de aktører som er sentrale i arbeidet med DKS i Hedmark. Disse aktørene er kommunene i Hedmark og Turnéorganisasjonen, men også det øvrige kunst- og kulturlivet i fylket som søker om midler til konkrete prosjekter. Turnéorganisasjonen har som operativt ledd hovedansvaret for gjennomføringen og utvikling av DKS-tilbudet i Hedmark. Gjennomgangen av kunstformidlingsfeltet viser at de har lyktes svært godt i dette arbeidet. Turnéorganisasjonen har gjennom flere år vært med å prege den regionaleog nasjonale programutviklingen av DKS-produksjoner innen de ulike kunstartene. Fylkesrådet har på denne bakgrunn nettopp valgt å tildele Turnéorganisasjonen de ekstra statlige spillemidlene Hedmark har mottatt fra Kulturdepartementet.

16 Sak 91/16 Fylkesrådet har med DKS-utviklingsmidlene vektlagt betydningen av å involvere det øvrige kunstog kulturlivet i Hedmark i DKS-arbeidet. En slik involvering medfører hvert år at ulike museer, kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører har formidlingsopplegg rettet mot grunnskolen. Det bidrar til å øke oppmerksomheten rundt DKS blant kunst- og kulturaktører i fylket. Bruk av lokale og regionale aktører vurderes også som et viktig ledd i arbeidet med å formidle Hedmarks kulturarv. En slik innretting av midlene vil samtidig gi kunstnerne som er bosatt i Hedmark større muligheter for å kunne arbeide i fylket. Erfaring viser at også at flere av produksjonene som får støtte fra utviklingsmidlene benyttes av Turnéorganisasjonen, og blir en del av deres turnéprogram for grunnskolen. Kommunenes tilskudd har vært på samme nivå gjennom flere år. Det har gitt kommunene utfordringer med å opprettholde kvaliteten og omfanget på formidlingstilbudet, da tilskuddet ikke er justert i forhold til lønns- og prisveksten. I DKS-arbeidet har kommunene en viktig rolle, siden de har fått ansvaret for å utarbeide lokale DKS-planer. Arbeidet med lokale planer er viktig for å sikre en forankring av DKS i kommunene, men også for å sikre at lokal kunst- og kulturhistorie blir formidlet til elevene. Fylkesrådet ønsker å opprettholde dagens fordelingsmodell. Innenfor rammen av det årlige tilskuddet Hedmark mottar, prioriteres det å opprettholde nivået på tildelingen til Turnéorganisasjonen og kommunene i Hedmark. Det betyr at dersom Hedmark tildeles mindre midler til arbeidet med DKS, vil fylkesrådet redusere tilskuddsposten DKS-utviklingsmidler. Fylkesrådet vil videreføre praksisen med at Turnéorganisasjonen ikke kan søke på denne ordningen. Formålet med denne ordningen er å gi andre aktører i Hedmark mulighet til å delta i DKS-arbeidet. Konklusjon Fylkesrådet opprettholder dagens fordelingsmodell som regulerer tildelingen av statlige spillemidler til arbeidet med DKS i Hedmark. Innenfor rammen av tildelte spillemidler til Hedmark, vil fylkesrådet prioritere å opprettholde nivået på tildelingen til Turnéorganisasjonen og kommunene i Hedmark. Det betyr at tilskuddsposten DKS-utviklingsmidler vil bli redusert, dersom Hedmark mottar mindre midler til Den kulturelle skolesekken. Dersom tildelingen til Hedmark mot forventning skulle blir større, ser fylkesrådet det som naturlig å gjøre en vurdering av fordelingen på nytt. Praksisen med at Turnéorganisasjonen ikke kan søke tilskuddsordningen DKS-utviklingsmidler videreføres.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 92/16 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2016/2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2016/2017 (2018) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Søker Tittel Region Tilsagn 1 Ringsaker kommune Ti ting du kan ta i fra Hamarregionen klasserommet Fleece og Rouge Snutebiller og stankelbein Hamarregionen Widar Aspeli Fiks den greia Flere regioner Anno Museum Møt sørsamene Sør-Østerdal Anette Brandanger m.fl Hva sa du? Flere regioner Gustavas kulturfabrikk All you need is love Flere regioner Stange kommune Visuell kunst i samspill med Hamarregionen scenekunst 8 Rodrigo V. Lisboa / Street art Glåmdalen PAECETU 9 Kunstbanken Hedmark Penger og design Flere regioner Kunstsenter 10 Eli Storbekken trio Visevandring Flere regioner Barna Verdensdager Barnas verdensdager 2016 Fjellregionen Tynset Sum

18 Sak 92/16 2. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2015/2016. Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2016/2017, som dermed vil være disponert i sin helhet. 3. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS der det i dag står et udisponert beløp på kr Vedlegg: - Oversikt søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 92/16 Saksutredning Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2016/2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune tildeles hvert år i juni spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) i grunnskolen. Fylkeskommunen har ansvaret for å forvalte midlene i tråd med retningslinjene. Midlene fordeles mellom Turnéorganisasjonen og mellom prosjekter etter søknad, samt til kommunene i Hedmark etter en fastsatt fordelingsnøkkel gjort i samarbeid med fylkesmannen. Kommunene tildeles kr ,- og Turnéorganisasjonen kr De resterende midlene (DKS-utviklingsmidler)lyses ut og tildeles prosjekter. I 2015 var beløpet til fordeling kr Tilskuddsordningen ble ytterligere styrket ved bruk av midler fra ikke gjennomførte prosjekter. Tildelingen fra departementet foreligger ikke før i juni. Fordelingen av DKS utviklingsmidler gjøres under forutsetning av at departementets tilskudd til Hedmark fylkeskommune er på samme nivå som for skoleåret 2015/2016. Fordelingen gjøres allerede nå da planleggingen for neste skoleår allerede er i gang. Saksopplysninger fakta DKS-prosjekter etter søknad fra tilskuddsordningen DKS-utviklingsmidler Det totale beløpet som skal fordeles til utviklingsprosjekter er kr ,-. Disse midlene retter seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner i Hedmark. Prosjektmidlene ble lyst ut i fylkets aviser med søknadsfrist 15. februar. Det er kommet inn 20 søknader. Midlene skal fordeles til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene, scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, samt kulturarv. Innholdet i kunst- og kulturtilbudene skal bidra til å realisere målene i DKS. Tiltaket skal ha regional karakter/overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret (18) og komme elever i grunnskolen til gode. I følge retningslinjene skal prosjektene vurderes etter følgende kriterier: -Høy faglig / kunstnerisk kvalitet, samt om de er nyskapende og nyorienterende -Kulturelt mangfold -Regional overføringsverdi -Møte mellom elev, kunstner og kunstuttrykk -intensjonsavtaler

20 Sak 92/16 Søknadene er videre vurdert ut fra følgende kriterier: -Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak. -Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet. I vurderingen av søknadene har personer med kunstfaglig kompetanse deltatt. Vurderinger Fylkesrådet er tilfreds med å kunne støtte nye DKS-prosjekter som involverer lokale kunst- og kulturaktører i Hedmark, og som retter seg mot elever i grunnskolen. Utvikling av nye tilbud er viktig for å gi elevene i grunnskolen varierte og spennende kunst- og kulturopplevelser. Midlene som fordeles gjennom denne ordningen, legger til rette for at elevene i større grad kan delta aktivt i prosjekter. Dette bidrar til at elevene også gis praktiske ferdigheter og mulighet til å uttrykke seg kreativt innenfor ulike kunstsjangere. Fylkesrådet har ved fordelingen tatt hensyn til geografi, slik at alle regionene i fylket er tildelt midler til prosjekter. I behandlingen er det også lagt vekt på at prosjektene skal ha en god og tydelig beskrevet produksjonsidé med en klar kunstnerisk profil, samt at det er profesjonelle kunst- og kulturaktører som møter elevene. Kriteriet nyskaping er også lagt til grunn i vurderingen av prosjektene. Fylkesrådet har videre vektlagt at de som tildeles midler i hovedsak sak bor og /eller arbeider i fylket. Fylkesrådet har med denne innretningen et ønske om å stimulere lokale og regionale kunstog kulturmiljøer i Hedmark til å delta mer aktivt i arbeidet med DKS. Fylkesrådet mener det er verdifullt å benytte disse aktørene, fordi det vil gi elevene og skolene anledning til å bli bedre kjent med lokal kulturarv og historie, samt de kunst- og kulturressursene som finnes i regionen. Bruk av lokale aktører vil samtidig kunne gi kunstnere og kulturaktører arbeidsoppdrag. Det er i mange tilfeller avgjørende for at kunstnere bosetter seg i Hedmark. Et samarbeid mellom skole og kulturaktører vil kunne skape positive ringvirkninger. Det kan stimulere til nye prosjekter og et mer levende lokalsamfunn. Å skape attraktive og levende lokalsamfunn er et viktig bidrag i arbeidet med å øke innbyggertallet i Hedmark. Kunst- og kulturformidlingsinstitusjonene som mottar store driftstilskudd fra fylkeskommunen kan også søke støtte fra DKS-ordningen. I de tilfeller hvor de disse institusjonene tildeles støtte dreier det seg om prosjekter rettet mot barn og unge. Prosjektene vurderes også for å være nyskapende og de vurderes i tillegg til ikke å være en del av institusjonenes ordinære formidlingsvirksomhet. Prosjekter ved institusjoner som tildeles midler, er også ofte i samarbeid med eksterne aktører for eksempel andre kunstnere, kommuner og skoler.

21 Sak 92/16 Konklusjon 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2016/2017 (2018) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Søker Tittel Region Tilsagn 1 Ringsaker kommune Ti ting du kan ta i fra Hamarregionen klasserommet Fleece og Rouge Snutebiller og stankelbein Hamarregionen Widar Aspeli Fiks den greia Flere regioner Anno Museum Møt sørsamene Sør-Østerdal Anette Brandanger m.fl Hva sa du? Flere regioner Gustavas kulturfabrikk All you need is love Flere regioner Stange kommune Visuell kunst i samspill med Hamarregionen scenekunst 8 Rodrigo V. Lisboa / Street art Glåmdalen PAECETU 9 Kunstbanken Hedmark Penger og design Flere regioner Kunstsenter 10 Eli Storbekken trio Visevandring Flere regioner Barna Verdensdager Barnas verdensdager 2016 Fjellregionen Tynset Sum Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2015/ Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS der det i dag står et udisponert beløp på kr

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 93/16 Regional planstrategi Oppland fylkeskommune - Høringsuttalelse Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vurderer at Opplands regionale planstrategi samsvarer godt med våre felles utfordringer og gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom fylkene. For begge fylker blir det viktig å følge opp satsningen innenfor «det grønne skifte» og bioøkonomistrategien. Vedlegg: - Regional planstrategi for Oppland Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 93/16 Saksutredning Regional planstrategi Oppland fylkeskommune - Høringsuttalelse Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet er at fylkeskommunene skal: Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer. Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Regional planstrategi skal utarbeides inne ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Oppland fylkeskommune har sendt sitt høringsutkast til regional planstrategi med invitasjon til å komme med innspill. Saksopplysninger fakta I planstrategien blir det redegjort for viktige utviklingstrekk og utfordringer i Oppland. Høringsutkastet peker på at en overordnet ambisjon for samfunnsutviklingen er mulighetene som ligger i en grønn framtid. Dette skal prege tre prioriterte politikkområder for utvikling av Oppland: - Næringsutvikling et framtidsrettet og offensivt næringsliv med vekt på det grønne skiftet - Kompetanse sammenhengende kompetanseløp med vekt på samarbeid, samordning og omstilling/styrket kompetanse i alle ledd - Samferdsel moderne, klimavennlige og effektive samferdselsløsninger fremmer attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det skal legges større vekt på bærekraftig utvikling. Oppland ønsker å ha en grønn profil og all planlegging og utvikling skal skje i et grønt perspektiv. En stor utfordring for Oppland er at de har en skjev alderssammensetning med landets eldste befolkning, langvarig fødselsunderskudd og lav andel innvandrere. Mange områder er preget av fraflytting. Oppland har et tradisjonelt næringsliv. En stor andel av arbeidsplassene er i offentlig sektor. De tre største næringen i privat sektor er varehandel, industri, bygg og anlegg. I tillegg har fylket har en stor andel av primærnæringene.

24 Sak 93/16 Det framheves som viktig å utvikle god og relevant kompetanse og utvikle et samfunn, som er i stand til å håndtere omstilling på en rask og god måte. Gode samarbeidsarenaer for FOU-miljø, næringsliv og offentlige aktører trengs og en framtidsrettet og miljøvennlig infrastruktur er viktig for utviklingen i fylket. Oppmerksomheten vil rettes mot gründere, vekst i eksisterende bedrifter, etablering av klynger og reiseliv., samt å bygge omstillingskompetanse i hele skoleløpet. Vurderinger Oppland har i stor grad de samme utviklingstrekkene som Hedmark, og dermed også sammenfallende utfordringer og muligheter. Satsningsområdene og fokus på det «grønne skiftet» og grønn økonomi, samsvarer godt med politikkområdene Hedmark har prioritert i høringsutkastet til planstrategien. Hedmark har en overordnet ambisjon om «en ledende posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien». Det kan synes som Oppland har en overordnet ambisjon i samme retning. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeidet om utarbeidelse av en felles Strategi for bioøkonomi. Dokumentet omhandler mange viktige temaer, og noen av disse kunne med fordel vært utdypet/konkretisert. Blant annet nevnes kompetanse uten å definere det nærmere. Høyere, akademisk utdanning er sentralt i omstillingsprosesser, men Opplands tradisjonelle næringsliv vil fortsatt trenge fagkompetanse som f.eks. fagskolen Innlandet kan tilby. NHOs kompetansebarometer sier at det er en etterspurt utdanning fra bedriftene i Innlandet. Entreprenørskap og gründerskap i skolen er viktig, men det er også viktig å legge til rette for entreprenørskap generelt etter endt skoleløp. Planstrategien prioriterer en ny regional plan for verdiskaping og en for kompetanse. Hedmark har valgt å jobbe med begge disse tema og skjæringspunktet mellom dem i en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Dette er knyttet våre viktigste utfordringer i Innlandet, og det kunne vært nyttig å se dette i sammenheng, kanskje særlig knyttet til kompetanse og utdanningssystemet med fagskole- og høgskoletilbud. Oppland og Hedmark har tilnærmet like utfordringer, ressurs- og næringsgrunnlag. I den forbindelse kunne det vært nyttig å se mer helhetlig på kompetansemiljøet og utdanningstilbudet i Innlandet. Ut over videregående opplæring, berører kompetansepolitikk utdannings-, nærings-, integrerings-, arbeids- og regionalpolitikk. Det er positivt at Oppland ser behov for å øke kompetansen om innvandrere og at det er et ønske om å legge til rette for kompetansetilførsel for innvandrere. Det blir også viktig å få kartlagt hvilken kompetanse de allerede har, og hva som trengs. Mange innvandrere sitter allerede inne med god kompetanse på mange områder. Det blir viktig i større grad å ta i bruk dette og legge til rette for at innvandrere kan bli ytterligere integrert i Opplands arbeids- og samfunnsliv. Som Hedmark er også Oppland et sammensatt fylke preget av ulike regioner med ulke fortrinn. Det ville vært en styrke for det videre arbeidet at utfordringer og muligheter de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene konkretiseres i dokumentet (se NIBR-rapport 2013:1 «Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner»).

25 Sak 93/16 Nasjonale forventninger og utfordringer knyttet til samordnet bolig, areal- og transportplanlegging er framhevet flere steder i dokumentet. Oppland vil samtidig nå vedta en egen regional plan for attraktive byer og tettsteder hvor dette er et sentralt tema. Det framheves også at «arbeid for en sterk bo- og arbeidsmarkedsregioner rundt Mjøsa i samarbeid med Hedmark er viktig». I forslag til ny regional planstrategi for Hedmark 2016 legges det i foreliggende arbeidsdokument opp til å drøfte dette som en utfordring på tvers av fylkesgrensen. Som vekstområde og motor for Innlandet vurderer fylkesrådet i denne sammenhengen å se nærmere på om det foreligger et potensial for å jobbe mer samlet mot en integrering av Mjøsbyens fire byregioner (Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik). En naturlig oppfølging av dette vil i så fall være å se på muligheten for å utvikle en felles regional plan eller en strategi (med senere planoppfølging) for samordnet areal- og transportplanlegging for Mjøsbyen. Et slikt arbeid vil måtte utvikles i nært samarbeid mellom Hedmark og Oppland, og kollektivtilbudet i Mjøsområdet vil etter fylkesrådets vurdering mest sannsynlig bli en sentral del av dette arbeidet. Konklusjon Fylkesrådet vurderer at Opplands regionale planstrategi samsvarer godt med våre felles utfordringer og gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom fylkene. For begge fylker blir det viktig å følge opp satsningen innenfor «det grønne skiftet» og bioøkonomistrategien.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen SAK 94/16 Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Trysil videregående skole og Vg1 design og håndverk ved Solør videregående skole ikke settes i gang skoleåret 2016/17 på grunn av for få søkere. 2. Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon ved Midt-Østerdal videregående skole fases ut fra skolens tilbud med virkning fra skoleåret 2016/ Vg1 studiespesialisering ved Midt-Østerdal videregående skole, Vg1 design og håndverk ved Skarnes videregående skole og Vg1 service og samferdsel ved Solør videregående skole opprettholdes for skoleåret 2016/17 til tross for få søkere. Skolene må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntak og endelig elevtelling. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 94/16 Saksutredning Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok i sak 286/15 tilbudsstrukturen for skoleåret 2016/17. Saken omhandlet hvilke tilbud som skulle lyses ut for søkerne til våre videregående skoler det kommende skoleåret. I punkt 2 i vedtaket heter det at fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket. Prosessen med prøveinntak og tilpasninger er nå i gang, og i den forbindelse er det avdekket noen større utfordringer ved enkelte skoler. Det vil i disse tilfellene være spørsmål om igangsetting eller ikke. Fylkesrådet foretar beslutningen om hvilke av disse tilbudene som skal settes i gang skoleåret 2016/17. Saksopplysninger fakta Det har på bakgrunn av søkertallene pr. 1. mars blitt foretatt et prøveinntak. Som før følges en prosedyre der skolene selv melder inn forslag til plasstall som skal settes i det første prøveinntaket. Deretter gjør fylkessjefen for videregående opplæring en vurdering av skolenes forslag og foretar eventuelle justeringer i dimensjoneringen. Det foretas vanligvis flere prøveinntak for å komme fram til den beste tilpasningen, og det vil også forekomme mindre justeringer i forbindelse med elevinntaket på sommeren. Årets søkertall og resultat fra det første prøveinntaket avdekket blant annet noen større utfordringer, og spørsmålet er om det er grunnlag for å sette i gang følgende tilbud: Vg1 studiespesialisering på Midt-Østerdal videregående skole, kapasitet: 30 elevplasser. 9 primærsøkere med ungdomsrett. Vg1 bygg- og anleggsteknikk på Trysil videregående skole, kapasitet 15 elevplasser 1 primærsøker med ungdomsrett. Vg1 design og håndverk på Solør videregående skole, kapasitet 15 elevplasser 7 primærsøkere med ungdomsrett. Vg1 design og håndverk på Skarnes videregående skole, kapasitet 15 elevplasser 8 primærsøkere med ungdomsrett. Vg1 service- og samferdsel på Solør videregående skole, kapasitet 15 elevplasser 5 primærsøkere med ungdomsrett. Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon på Midt-Østerdal videregående skole. Ingen primærsøkere.

28 Sak 94/16 Vurderinger og konklusjoner Vg1 studiespesialisering på Midt-Østerdal videregående skole. Det var sju primærsøkere med ungdomsrett til dette tilbudet pr. 1. mars, og i prøveinntaket blir det i tillegg tatt inn en søker på lavere ønske, dvs. åtte stk. totalt. I forbindelse med kontrollen av søknadene, foretar fylkessjefen for videregående opplæring korrigeringer på de søkerne som skulle ha søkt til Midt-Østerdal videregående skole på Vg1 studiespesialisering på bakgrunn av reglene i lokal inntaksforskrift. Etter denne gjennomgangen er det gjort to korrigeringer, slik at det nå er ni primærsøkere. Skolen framhever i sin tilbakemelding at de også tidligere har hatt små grupper innenfor studiespesialisering, hvor elevene likevel fullførte med gode resultater. Skolen har kunnet gi sine elever et bra programfagstilbud i Vg2 og Vg3 med tidlig og god planlegging. Studiespesialisering er et «bærende» tilbud for skolen, og konsekvensene blir store dersom tilbudet ikke settes i gang på ett nivå. Det antas at dette vil bli tematisert i den pågående skole- og tilbudsstruktursaken. Fylkesrådet ser på situasjonen som krevende, men at konsekvensene ved ikke å sette i gang tilbudet for det kommende skoleåret blir for store. Konklusjon: Til tross for lave søkertall, går fylkesrådet inn for å opprettholde Vg1 studiespesialisering på Midt-Østerdal videregående skole for skoleåret 2016/17. Skolen må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntaket og endelig telling. Vg1 bygg- og anleggsteknikk på Trysil videregående skole. Det er kun en primærsøker med ungdomsrett til dette tilbudet. I prøveinntaket ble det av skolen foreslått en dimensjonering på 10 elevplasser. Tilbudet ble fylt opp med totalt ni søkere, hvor kun to søkere har tilbudet som førsteprioritet på søknaden (en med ungdomsrett og en uten rett). Det ble tatt inn totalt tre søkere med ungdomsrett. Resten har ikke ungdomsrett, og tre av disse kommer fra andre fylker og vil i forbindelse med kontrolleringen av søknadene bli stoppet i inntaket. Skolen viser til Fylkeskommunens arbeidsgiverstrategi og mener at fylkeskommunen må ta et samfunnsansvar også overfor innbyggere uten ungdomsrett. Fire av de som står som søkere uten ungdomsrett er fra Trysil. Dette er ungdom som skolen mener er viktig for å bygge kompetanse og bevare folketallet i regionen. Skolen påpeker videre at Trysil kommune bosetter flere enslige mindreårige asylsøkere, og at flere av disse vil trenge et utdanningstilbud innen et teknisk yrkesfag på videregående nivå. Bygg og anleggsteknikk på Trysil videregående skole er eneste alternativ i dag. Skolen samarbeider godt med lokalt næringsliv, som på sin side etterspør kompetansen som skolen har innenfor dette utdanningsprogrammet. Fylkesrådet presiserer at fylkeskommunen går inn i en meget utfordrende periode med tanke på nedgang i elevkull og reduksjon i statlige rammeoverføringer. Det er ungdomskullet år som er utgangspunktet i rammeoverføringene, og dersom fylkeskommunens Vg1 tilbud fylles opp med søkere uten ungdomsrett, vil fylkeskommunen få enda større økonomiske utfordringer.

29 Sak 94/16 Konklusjon: Fylkesrådet ønsker at skolen skal være en viktig aktør overfor næringslivet i kommunen. Men med kun en primærsøker med ungdomsrett til Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Trysil videregående skole kan ikke dette tilbudet settes i gang for skoleåret 2016/17. Vg1 design og håndverk på Solør videregående skole og Skarnes videregående skole Vg1 design og håndverk ved Solør videregående skole og Skarnes videregående skole vurderes i sammenheng. Solør har sju primærsøkere med ungdomsrett, mens Skarnes har åtte. På begge steder blir tilbudene i stor grad fylt opp med søkere uten ungdomsrett, noe som ikke er ønskelig jf. begrunnelse under Trysil videregående skole. Solør videregående skole har ikke noe tilbud innenfor dette utdanningsprogrammet på Vg2-nivå, mens Skarnes videregående skole har tilbud om Vg2 frisør. Solør videregående skole ønsker å opprettholde Vg1 design og håndverk for at elevene skal slippe å bo på hybel første året i videregående. Skolen framhever at undervisningen på dette tilbudet fungerer meget bra, og at elevene uttrykker tilfredshet og gir gode tilbakemeldinger. Skolen mener videre at det er økonomisk forsvarlig så lenge de samkjører dette tilbudet med andre yrkesfagtilbud i fellesfagene. Skolen viser til den pågående utredningen av skole- og tilbudsstrukturen, og mener at en bør opprettholde tilbudet inntil skole- og tilbudsstruktursaken er endelig behandlet politisk. Skarnes videregående skole mener det vil være svært uheldig for skolen å miste dette tilbudet, da dette er det eneste tilbudet de har til jenter som ikke vil gå på studiespesialisering eller de mer tradisjonelle «guttefagene» ved skolen. Skolen viser til gode resultater innenfor dette tilbudet, spesielt med tanke på de elevene som har hatt store utfordringer på flere områder i livet. Skolen mener å ha bidratt til at flere av disse elevene har klart å gjennomføre opplæringen. Videre poengterer skolen at Vg2 frisør er det eneste tilbudet i sørfylket, og at det sannsynligvis ikke er noe reelt alternativ for disse elevene å pendle til Hamar. Skolen understreker at de har oppnådd 100 % formidling til læreplass for alle elevene som har fullført Vg2 frisør. Med tanke på den pågående utredningen av skole- og tilbudsstrukturen, vil en ikke-igangsetting av dette tilbudet bli å betrakte som «begynnelsen på slutten», mener skolen. Det er allerede stor uro og usikkerhet blant de ansatte, og dette vil bli ytterligere forsterket hvis tilbudet ikke settes i gang. Fylkesrådet mener at det ikke er nok søkere til å forsvare igangsetting av Vg1 design og håndverk ved både Solør videregående skole og Skarnes videregående skole. Søkertrenden til design og håndverk har vært nedadgående over tid. Ved å ta bort et av tilbudene, vil søkerne i regionen fortsatt ha to tilbud å søke på, da Sentrum videregående skole også tilbyr dette utdanningsprogrammet. Det er mer enn noen annen region i fylket har. Konsekvensene vil være klart størst ved Skarnes videregående skole, da dette får direkte konsekvenser for Vg2 frisør i neste omgang. Det må det tas hensyn til i denne omgang.

30 Sak 94/16 Konklusjon: Fylkesrådet går inn for at Vg1 design og håndverk ved Solør videregående skole ikke settes i gang for skoleåret 2016/17, og at tilbudet opprettholdes ved Skarnes videregående skole. Skolen må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntaket og endelig telling. Vg1 service- og samferdsel på Solør videregående skole Det er fem primærsøkere med ungdomsrett til 15 plasser. I prøveinntaket fylles tilbudet opp med søkere med ungdomsrett som ikke har kommet inn på sine øvrige ønsker. Så lenge noen av disse kommer fra andre regioner, er det usikkert om de evt. vil takke ja til tilbud om plass i et reelt inntak. Skolen har Vg2 transport og logistikk som videreføring etter Vg1, men til dette tilbudet kommer det vanligvis søkere fra hele fylket, så lenge dette tilbudet kun finnes på Solør videregående skole. Skolen ønsker å opprettholde tilbudet fordi dette henger sammen med både Vg2 transport og logistikk og Vg3 yrkessjåfør. De viser til et pågående sentralt utredningsarbeid innen utdanningsprogrammet, og at det der arbeides med et eget Vg1 tilbud innen transport og logistikk. Skolen mener det derfor blir viktig å opprettholde Vg1 service og samferdsel fram til en ser utfallet av dette arbeidet. Fylkesrådet anser situasjonen med eventuelle endringer i overordnet tilbudsstruktur som usikker, og dermed vanskelig å ta stilling til pr. i dag. Selv om søkertallet er lavt, blir likevel alle plassene fylt opp med søkere som har ungdomsrett. Dette indikerer at det er behov for plassene totalt sett, og at det kan skape en utfordrende situasjon ved ikke å sette i gang tilbudet. Konklusjon: Fylkesrådet går inn for at Vg1 service og samferdsel opprettholdes ved Solør videregående skole for skoleåret 2017/18. Skolen må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntaket og endelig telling. Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon på Midt-Østerdal videregående skole Det var i utgangspunktet ingen primærsøkere til Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon ved Midt- Østerdal videregående skole. Dette skyldtes at elevene på Vg1 og Vg2 inneværende skoleår søkte seg til tilsvarende tilbud ved Hamar katedralskole. På bakgrunn av reglene i lokal inntaksforskrift, foretar fylkessjefen for videregående opplæring kontroll av søknadene og korrigerer, slik at fem søkere ble styrt tilbake til Vg2 og to søkere ble styrt tilbake til Vg3. Etter dette har det kommet konkrete tilbakemeldinger om at elevene søker Hamar katedralskole for å få et bedre faglig opplegg, blant annet gjennom et bredere og mer relevant tilbud i forbindelse med faget «Prosjekt til fordypning». Tilbudet innenfor dette faget er meget begrenset ved Midt-Østerdal videregående skole, og skolen bekrefter at det er utfordrende å skaffe tilveie nok relevante opplæringsbedrifter i nærområdet. Ut i fra en helhetsvurdering er fylkesrådet innstilt på å etterkomme søkernes ønsker, i første omgang for å opprettholde søkernes motivasjon og sikre at de får et faglig opplegg og utbytte av

31 Sak 94/16 opplæringen som de har rett på. Motivasjon er en viktig faktor for gjennomføringen av videregående opplæring. Bak denne vurderingen ligger også det faktum at dagens utdanningsprogram for medier- og kommunikasjon ved skolen er i ferd med å bli faset ut, jf. vedtak i fylkesrådssak 286/15. Det medfører at fagmiljøet gradvis blir mindre. I tillegg har Hamar katedralskole bekreftet at de har kapasitet til å ta imot disse søkerne. Det vil si at denne beslutningen ikke vil få konsekvenser for andre elever. Konklusjon: Fylkesrådet går inn for at Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon fases ut av tilbudet ved Midt-Østerdal videregående skole med virkning fra skoleåret 2016/17. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Trysil videregående skole og Vg1 design og håndverk ved Solør videregående skole ikke settes i gang skoleåret 2016/17 på grunn av for få søkere. 2. Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon ved Midt-Østerdal videregående skole fases ut fra skolens tilbud med virkning fra skoleåret 2016/ Vg1 studiespesialisering ved Midt-Østerdal videregående skole, Vg1 design og håndverk ved Skarnes videregående skole og Vg1 service og samferdsel ved Solør videregående skole opprettholdes for skoleåret 2016/17 til tross for få søkere. Skolene må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntak og endelig elevtelling.

32 37348/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

33 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

34 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 89/16 16/11601 Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte 90/16 16/11605 Endring i reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune 91/16 16/11211 Gjennomgang av fordelingsmodellen av statlige midler til Den kulturelle skolesekken i Hedmark 92/16 16/296 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2016/ /16 16/10906 Regional planstrategi Oppland fylkeskommune - Høringsuttalelse 94/16 16/11610 Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

35 37348/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

36 SAK 89/16 Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling, og gis som bagatellmessig støtte. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling, og gis som bagatellmessig støtte. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket.

37 SAK 90/16 Endring i reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar Reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune slik det foreligger i vedlegg 1 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar Reglement for registrering og avhending av inventar og utstyr i Hedmark fylkeskommune slik det foreligger i vedlegg 1

38 SAK 91/16 Gjennomgang av fordelingsmodellen av statlige midler til Den kulturelle skolesekken i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet viderefører dagens modell som regulerer fordelingen av de statlige spillemidlene, til finansieringen av arbeidet med Den kulturelle skolesekken i Hedmark. 2. Fylkesrådet vil innenfor rammen av tildelte statlige spillemidler, prioritere å opprettholde nivået på tildelingen til Turnéorganisasjonen og kommunene i Hedmark. 3. Fylkesrådet viderefører praksisen der Turnéorganisasjonen ikke kan søke fra tilskuddsposten DKS-utviklingsmidler. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet viderefører dagens modell som regulerer fordelingen av de statlige spillemidlene, til finansieringen av arbeidet med Den kulturelle skolesekken i Hedmark. 2. Fylkesrådet vil innenfor rammen av tildelte statlige spillemidler, prioritere å opprettholde nivået på tildelingen til Turnéorganisasjonen og kommunene i Hedmark. 3. Fylkesrådet viderefører praksisen der Turnéorganisasjonen ikke kan søke fra tilskuddsposten DKS-utviklingsmidler. SAK 92/16 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2016/2017

39 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2016/2017 (2018) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Søker Tittel Region Tilsagn 1 Ringsaker kommune Ti ting du kan ta i fra Hamarregionen klasserommet Fleece og Rouge Snutebiller og stankelbein Hamarregionen Widar Aspeli Fiks den greia Flere regioner Anno Museum Møt sørsamene Sør-Østerdal Anette Brandanger m.fl Hva sa du? Flere regioner Gustavas kulturfabrikk All you need is love Flere regioner Stange kommune Visuell kunst i samspill Hamarregionen med scenekunst 8 Rodrigo V. Lisboa / Street art Glåmdalen PAECETU 9 Kunstbanken Hedmark Penger og design Flere regioner Kunstsenter 10 Eli Storbekken trio Visevandring Flere regioner Barna Verdensdager Barnas verdensdager Fjellregionen Tynset 2016 Sum Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2015/2016. Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2016/2017, som dermed vil være disponert i sin helhet. 3. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS der det i dag står et udisponert beløp på kr Behandling:

40 Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2016/2017 (2018) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Søker Tittel Region Tilsagn 1 Ringsaker kommune Ti ting du kan ta i fra Hamarregionen klasserommet Fleece og Rouge Snutebiller og stankelbein Hamarregionen Widar Aspeli Fiks den greia Flere regioner Anno Museum Møt sørsamene Sør-Østerdal Anette Brandanger m.fl Hva sa du? Flere regioner Gustavas kulturfabrikk All you need is love Flere regioner Stange kommune Visuell kunst i samspill Hamarregionen med scenekunst 8 Rodrigo V. Lisboa / Street art Glåmdalen PAECETU 9 Kunstbanken Hedmark Penger og design Flere regioner Kunstsenter 10 Eli Storbekken trio Visevandring Flere regioner Barna Verdensdager Barnas verdensdager Fjellregionen Tynset 2016 Sum Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2015/2016. Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2016/2017, som dermed vil være disponert i sin helhet. 3. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS der det i dag står et udisponert beløp på kr

41

42 SAK 93/16 Regional planstrategi Oppland fylkeskommune - Høringsuttalelse Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vurderer at Opplands regionale planstrategi samsvarer godt med våre felles utfordringer og gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom fylkene. For begge fylker blir det viktig å følge opp satsningen innenfor «det grønne skifte» og bioøkonomistrategien. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vurderer at Opplands regionale planstrategi samsvarer godt med våre felles utfordringer og gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom fylkene. For begge fylker blir det viktig å følge opp satsningen innenfor «det grønne skifte» og bioøkonomistrategien.

43 SAK 94/16 Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Trysil videregående skole og Vg1 design og håndverk ved Solør videregående skole ikke settes i gang skoleåret 2016/17 på grunn av for få søkere. 2. Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon ved Midt-Østerdal videregående skole fases ut fra skolens tilbud med virkning fra skoleåret 2016/ Vg1 studiespesialisering ved Midt-Østerdal videregående skole, Vg1 design og håndverk ved Skarnes videregående skole og Vg1 service og samferdsel ved Solør videregående skole opprettholdes for skoleåret 2016/17 til tross for få søkere. Skolene må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntak og endelig elevtelling. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Trysil videregående skole og Vg1 design og håndverk ved Solør videregående skole ikke settes i gang skoleåret 2016/17 på grunn av for få søkere. 2. Vg2 og Vg3 medier og kommunikasjon ved Midt-Østerdal videregående skole fases ut fra skolens tilbud med virkning fra skoleåret 2016/ Vg1 studiespesialisering ved Midt-Østerdal videregående skole, Vg1 design og håndverk ved Skarnes videregående skole og Vg1 service og samferdsel ved Solør videregående skole opprettholdes for skoleåret 2016/17 til tross for få søkere. Skolene må tilpasse seg det plasstallet som blir reelt ved elevinntak og endelig elevtelling. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

44 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 80/16 16/205 Forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann - Høring 81/16 16/11414 KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Offentlig høring 82/16 16/1614 Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder 83/16 16/6128 Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift 84/16 16/1514 Lærende grenseregion - med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov 85/16 15/9986 Tilskudd til friluftsaktivitet 2016 fordeling av midler 86/16 16/246 Tilskudd - driftsstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /16 16/10801 Prioritering av søknader om spillemidler Idrett-, friluftslivs og nærmiljøanlegg 88/16 16/11123 Oppnevnelse av nye hallstyremedlemmer for Brumunddalshallen

47 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 80/16 Forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann - Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: -Det er vesentlig at sentrale begreper og krav i ny drikkevannsforskrift tolkes og klargjøres i en tilhørende veiledning. En slik veiledning må foreligge samtidig med at ny forskrift trer i kraft, da det ellers vil oppstå usikkerhet om hva kravene i forskriften faktisk betyr. -De økonomiske konsekvensene av forskriftsforslaget vil være atskillig større enn det som fremgår av høringsnotatet, bl.a. når det gjelder krav til ledningsnettet og nødvann. Dette må utredes nærmere før ny forskrift kan vedtas. -Det vil være utfordrende å få kommunene til å prioritere drikkevannshensyn foran andre hensyn i plansammenheng, spesielt hvis vannkilden ikke forsyner egne innbyggere og det blir lagt begrensninger på bruken av attraktive områder i egen kommune. Muligheten til å kunne fastsette lokale forskrifter bør videreføres, og myndigheten til å kunne fastsette slike lokale forskrifter tillegges fylkesmannen. Sekundært må det igangsettes et utredningsarbeid som vurderer endringsbehov i plan- og bygningsloven, og evt. om dette er et tilstrekkelig egnet verktøy for å ivareta beskyttelse av drikkevannskilder. -Fylkeskommunens ansvar knyttet til regional planlegging er ikke omtalt i forskriftsteksten. Hvis det ikke tas drikkevannshensyn i de fylkeskommunale planene, vil det kunne oppstå interessemotsetninger ved at arealbruk som er avvist i kommunal planlegging grunnet drikkevannshensyn, forsøkes innarbeidet i fylkeskommunale planer av ulike interessegrupper. Vannverkseiere har erfart nettopp dette. Følgelig må forskriftsteksten også klargjør fylkeskommunens ansvar for å ivareta drikkevannshensyn i arealplanleggingen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Det er vesentlig at sentrale begreper og krav i ny drikkevannsforskrift tolkes og klargjøres i en tilhørende veiledning. En slik veiledning må foreligge samtidig med at ny forskrift trer i kraft, da det ellers vil oppstå usikkerhet om hva kravene i forskriften faktisk betyr. -De økonomiske konsekvensene av forskriftsforslaget vil være atskillig større enn det som fremgår av høringsnotatet, bl.a. når det gjelder krav til ledningsnettet og nødvann. Dette må utredes nærmere før ny forskrift kan vedtas. -Det vil være utfordrende å få kommunene til å prioritere drikkevannshensyn foran andre hensyn i plansammenheng, spesielt hvis vannkilden ikke forsyner egne innbyggere og det blir lagt begrensninger på bruken av attraktive områder i egen kommune. Muligheten til å kunne fastsette lokale forskrifter bør videreføres, og myndigheten til å kunne fastsette slike lokale forskrifter tillegges fylkesmannen. Sekundært må det igangsettes et utredningsarbeid som vurderer endringsbehov i plan- og bygningsloven, og evt. om dette er et tilstrekkelig egnet verktøy for å ivareta beskyttelse av drikkevannskilder. -Fylkeskommunens ansvar knyttet til regional planlegging er ikke omtalt i forskriftsteksten. Hvis det ikke tas drikkevannshensyn i de fylkeskommunale planene, vil det kunne oppstå interessemotsetninger ved at arealbruk som er avvist i kommunal planlegging grunnet drikkevannshensyn, forsøkes innarbeidet i fylkeskommunale planer av ulike interessegrupper. Vannverkseiere har erfart nettopp dette. Følgelig må forskriftsteksten også klargjør fylkeskommunens ansvar for å ivareta drikkevannshensyn i arealplanleggingen.

50 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 81/16 KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Offentlig høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin støtte til hovedanbefalingene i KVU Oslo-navet som langsiktige løsninger på mobilitetsutfordringene i hovedstadsområdet. 2. En utbygging av Oslo-navet er svært viktig for at både InterCity systemet og lokal- og regionaltogtrafikken på Østlandet skal fungere tilfredsstillende. Fylkesrådet mener at utbyggingen av de planlagte jernbanestrekningene i Oslo-navet derfor må ferdigstilles slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals. 3. Fylkesrådet mener tiltak som kan avlaste eller redusere transportveksten i Oslo er drøftet i for liten grad: - Mye av befolknings- og næringsveksten kan foregå utenfor det som defineres som tiltaksområdet (hovedstadsområdet), og kan fordeles bedre utover influensområdet. Konseptet om en flerkjernet region, som er et av perspektivene i «Samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen», mangler i KVU Oslo-navet. - Det finnes alternativer til å sende all godstrafikk på bane gjennom Alnabruterminalen. For eksempel vil en godsterminal i Kongsvingerområdet kunne avlaste Alnabru, og godstog mellom Gøteborg havn og Østlandet, Trøndelag, Nord- Norge kan rutes over Grensebanen (Kongsvinger), Solørbanen og Rørosbanen/Dovrebanen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin støtte til hovedanbefalingene i KVU Oslo-navet som langsiktige løsninger på mobilitetsutfordringene i hovedstadsområdet. 2. En utbygging av Oslo-navet er svært viktig for at både InterCity systemet og lokal- og regionaltogtrafikken på Østlandet skal fungere tilfredsstillende. Fylkesrådet mener at utbyggingen av de planlagte jernbanestrekningene i Oslo-navet derfor må ferdigstilles

51 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals. 3. Fylkesrådet mener tiltak som kan avlaste eller redusere transportveksten i Oslo er drøftet i for liten grad: - Mye av befolknings- og næringsveksten kan foregå utenfor det som defineres som tiltaksområdet (hovedstadsområdet), og kan fordeles bedre utover influensområdet. Konseptet om en flerkjernet region, som er et av perspektivene i «Samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen», mangler i KVU Oslo-navet. - Det finnes alternativer til å sende all godstrafikk på bane gjennom Alnabruterminalen. For eksempel vil en godsterminal i Kongsvingerområdet kunne avlaste Alnabru, og godstog mellom Gøteborg havn og Østlandet, Trøndelag, Nord- Norge kan rutes over Grensebanen (Kongsvinger), Solørbanen og Rørosbanen/Dovrebanen.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 82/16 Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer med hensyn til håndtering av overvann. Dette utgjør en stor, velferds- og kostnadstrussel, gjennom skader på bygninger, infrastruktur og anlegg. Fylkesrådet mener at overvannshåndteringen må ha som mål å redusere skadekostnadene for samfunnet, begrense forurensning og skape positive effekter for naturmiljø og helse. 2. Fylkesrådet viser til NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, og slutter seg til utredningens mål om å skape tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Samordning av regelverket og bedret kunnskapsgrunnlag er viktig i denne sammenhengen, og vil bidra til helhetlig overvannshåndtering med systemer som er godt egnet til å respondere på både normal og ekstrem nedbør. 3. Fortetting i byer og tettsteder gir større arealer med tette flater, hvor overvann renner raskere og i større mengder enn på gjennomtrengelig grunn i naturlig terreng, parker og hager. Fylkesrådet slutter seg til at overvann i størst mulig grad bør utnyttes som en ressurs gjennom «åpne blågrønne tiltak» som gir områder positive innslag i form av bedre bymiljø og samtidig avlaster ledningsnettet, i stedet for å være et problem i fortettingsområder. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer med hensyn til håndtering av overvann. Dette utgjør en stor, velferds- og kostnadstrussel, gjennom skader på bygninger, infrastruktur og anlegg. Fylkesrådet mener at overvannshåndteringen må ha som mål å redusere skadekostnadene for samfunnet, begrense forurensning og skape positive effekter for naturmiljø og helse. 2. Fylkesrådet viser til NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, og slutter seg til utredningens mål om å skape tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Samordning av regelverket og bedret kunnskapsgrunnlag er viktig i denne sammenhengen, og vil bidra til

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte helhetlig overvannshåndtering med systemer som er godt egnet til å respondere på både normal og ekstrem nedbør. 3. Fortetting i byer og tettsteder gir større arealer med tette flater, hvor overvann renner raskere og i større mengder enn på gjennomtrengelig grunn i naturlig terreng, parker og hager. Fylkesrådet slutter seg til at overvann i størst mulig grad bør utnyttes som en ressurs gjennom «åpne blågrønne tiltak» som gir områder positive innslag i form av bedre bymiljø og samtidig avlaster ledningsnettet, i stedet for å være et problem i fortettingsområder.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 83/16 Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at inntektene som Vegfinans AS får via tilleggsavgifter er betydelige og at de bør fortsette å tilfalle bompengeselskapene heller enn inkassoselskapene. Fylkesrådet anser det som rimelig at inntektene tilleggsavgifter genererer bidrar til å nedbetale bompengeselskapenes gjeld og benyttes til raskere nedbetaling av vegprosjektene. 2. Fylkesrådet mener at det fortsatt bør være ulik behandling av krav ved fullprispasseringer og de som har AutoPASS-avtale (brikke). For passeringer som skjer av trafikanter som har elektronisk brikke, vil bompengeselskapene ha et krav mot et utstederselskap som er atskilt fra bompengeselskapene, mens utstederselskapet vil ha sitt krav mot en kunde som har AutoPASS-avtale. Fylkesrådet mener at sistnevnte krav har likheter med privatrettslige krav og fortsatt bør følge vanlige privatrettslige inndrivelsesforløp etter inkassoforskriften. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er styreleder i Vegfinans AS. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl 6 første ledd bokstav e. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet mener at inntektene som Vegfinans AS får via tilleggsavgifter er betydelige og at de bør fortsette å tilfalle bompengeselskapene heller enn inkassoselskapene. Fylkesrådet anser det som rimelig at inntektene tilleggsavgifter genererer bidrar til å nedbetale bompengeselskapenes gjeld og benyttes til raskere nedbetaling av vegprosjektene. 2. Fylkesrådet mener at det fortsatt bør være ulik behandling av krav ved fullprispasseringer og de som har AutoPASS-avtale (brikke). For passeringer som skjer av trafikanter som har elektronisk brikke, vil bompengeselskapene ha et krav mot et utstederselskap som er atskilt fra bompengeselskapene, mens utstederselskapet vil ha sitt krav mot en kunde som har AutoPASS-avtale. Fylkesrådet mener at sistnevnte

55 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte krav har likheter med privatrettslige krav og fortsatt bør følge vanlige privatrettslige inndrivelsesforløp etter inkassoforskriften.

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 84/16 Lærende grenseregion - med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov Fylkesrådets innstilling til vedtak: Etter en samlet vurdering vedtar fylkesrådet å avslå søknaden «Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov». Avslaget begrunnes i hovedsak med at fylkesrådet ser det som uheldig å starte opp to tilnærmede parallelle prosjekt som retter seg mot samme målgruppe og tema. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Etter en samlet vurdering vedtar fylkesrådet å avslå søknaden «Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov». Avslaget begrunnes i hovedsak med at fylkesrådet ser det som uheldig å starte opp to tilnærmede parallelle prosjekt som retter seg mot samme målgruppe og tema.

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 85/16 Tilskudd til friluftsaktivitet 2016 fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av statlige friluftslivsmidler 2016: Tilskudd til friluftslivsaktivitet i et folkehelseperspektiv. Søker Firmanavn Tiltaksnavn Tilskudd Hamar naturskole VI VIL UT Nakuhel / IA Friluftsliv for trivsel og nettverksbygging Veldre håndball HU lag Landsturnering 2016 for håndball og fotball Hedmarken Curlingklubb Hamar Curlingklubb Curling for alle - pensjonistcurling Åmot Frivilligsentral Trugeturer for alle Gullåra Skogsgullåra Informasjon til turgåere Totalt Beløpet belastes Friluftstiltak i et folkehelseperspektiv som dermed er redusert til kr Tilskudd til friluftslivsaktivitet Søker Firmanavn Tiltaksnavn Tilskudd Vingelen Idrettslag Friluftslivets uke NJFF Hedmark Barne-/ungdomsarbeid i regi av NJFF-Hedmark NJFF Hedmark Friluftslivtiltak for kvinner NJFF Hedmark NJFF-Hedmarks aktivitetsdager NJFF Hedmark Friluftlivstiltak for alle Hamar og Hedemarken Turistf. Friluftsleire. Familiedager. Nærmiljøaktiviteter Hamar og Hedemarken Turistf. Folkehelse. Turposter på Hedmarken Øvre Rendal Velforening SA Sparkens dag Alvdal Turforening Bli kjent i næriljøet i Alvdal

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Kvikne Utmarksråd Friluftsdager for 4-7 klasse på Kvikne Kvikne Utmarksråd Friluftsdager for ungdom på Kvikne Dronningens utsikt`s forening Friluftsaktiviteter på Dronningens Utsikt Vallset Kulturstier Onsdagsturer Sagatun Brukerstyrt Senter "Friluftsliv for alle" BaseCamp OS BaseCamp Os Folldal Turlag Stolpejakt i Folldal DNT Kongsvinger og Eidskog OPPTUR Natur og Ungdom Ungdom for naturen! Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening KJFF`s Friluftsklubb Funkis IL Funkis på tur Guttelaget Mjølner Opparbeiding av natursti I.l. Nansen Nær-tur-o I.l. Nansen Tur-orientering Tynset Jeger-og fiskerforening Utdeling av fiskestenger Jerven 4H Kanotur med overnatting Skihytta 2018, Kongsvingers helårlige Kongsvinger IL friluftspark Tjukkasgjengen Økt Friluftsaktivitet via lavterskeltilbud Totalt Beløpet belastes Friluftstiltak som dermed er redusert til kr

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder Søker Området Tilsagn Stange kommune Nordsveodden Nord- Odal kommune Smestadlandet Totalt Beløpet belastes som dermed er disponert i sin helhet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av statlige friluftslivsmidler 2016: Tilskudd til friluftslivsaktivitet i et folkehelseperspektiv. Søker Firmanavn Tiltaksnavn Tilskudd Hamar naturskole VI VIL UT Nakuhel / IA Friluftsliv for trivsel og nettverksbygging Veldre håndball HU lag Landsturnering 2016 for håndball og fotball Hedmarken Curlingklubb Hamar Curlingklubb Curling for alle - pensjonistcurling Åmot Frivilligsentral Trugeturer for alle Gullåra Skogsgullåra Informasjon til turgåere Totalt Beløpet belastes Friluftstiltak i et folkehelseperspektiv som dermed er redusert til kr Tilskudd til friluftslivsaktivitet Søker Firmanavn Tiltaksnavn Tilskudd Vingelen Idrettslag Friluftslivets uke NJFF Hedmark Barne-/ungdomsarbeid i regi av NJFF-Hedmark NJFF Hedmark Friluftslivtiltak for kvinner

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte NJFF Hedmark NJFF-Hedmarks aktivitetsdager NJFF Hedmark Friluftlivstiltak for alle Hamar og Hedemarken Turistf. Friluftsleire. Familiedager. Nærmiljøaktiviteter Hamar og Hedemarken Turistf. Folkehelse. Turposter på Hedmarken Øvre Rendal Velforening SA Sparkens dag Alvdal Turforening Bli kjent i næriljøet i Alvdal Kvikne Utmarksråd Friluftsdager for 4-7 klasse på Kvikne Kvikne Utmarksråd Friluftsdager for ungdom på Kvikne Dronningens utsikt`s forening Friluftsaktiviteter på Dronningens Utsikt Vallset Kulturstier Onsdagsturer Sagatun Brukerstyrt Senter "Friluftsliv for alle" BaseCamp OS BaseCamp Os Folldal Turlag Stolpejakt i Folldal DNT Kongsvinger og Eidskog OPPTUR Natur og Ungdom Ungdom for naturen! Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening KJFF`s Friluftsklubb Funkis IL Funkis på tur Guttelaget Mjølner Opparbeiding av natursti I.l. Nansen Nær-tur-o I.l. Nansen Tur-orientering Tynset Jeger-og fiskerforening Utdeling av fiskestenger Jerven 4H Kanotur med overnatting Skihytta 2018, Kongsvingers helårlige Kongsvinger IL friluftspark

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tjukkasgjengen Økt Friluftsaktivitet via lavterskeltilbud Totalt Beløpet belastes Friluftstiltak som dermed er redusert til kr Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder Søker Området Tilsagn Stange kommune Nordsveodden Nord- Odal kommune Smestadlandet Totalt Beløpet belastes som dermed er disponert i sin helhet.

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 86/16 Tilskudd - driftsstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr i drifts- og prosjektstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet som dermed er redusert til kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr i drifts- og prosjektstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet som dermed er redusert til kr

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 87/16 Prioritering av søknader om spillemidler Idrett-, friluftslivs og nærmiljøanlegg Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Rendalen Tilleggssøknad Midtskogen turstinett - Midtskogen vel gangbru 1 Stange Atlungstad Golf Korthullsbane Atlungstad Golf 2 Våler Lille gjerdrumsbakken K15 Vaaler IF 3 Folldal Folldal syd o-kart Folldal IF 4 Hamar Børstad ungdomsskole trimpark Hamar kommune 5 Løten Lund skole, aktivitetsanlegg Løten kommune 6 Ringsaker Kylstad skole, ballbinge Ringsaker kommune 7 Trysil Søre Trysil fotballbane ballbinge Åsene Søre-Trysil IL 8 Tynset Tynset ungdomsskole Tuftepark Tynset kommune 9 Åsnes Åsnes ungdomsskole basketballbane Åsnes kommune 10 Tynset Tynset ungdomsskole kunstgressbane 1 Tynset kommune 11 Stange Råsunda idrettsanlegg K-8 hopp Vallset IL 12 Løten Lund skole, ishockeybane Brenneriroa og Omegn Vel 13 Ringsaker Moelv idrettspark, sandhåndball Moelven IL 14 Stange Tangen øst o-kart O-laget Vallset/Stange 15 Tynset Tynset ungdomsskole kunstgressbane 2 Tynset kommune 16 Tynset Tynset ungdomsskole aktivitetspark Tynset kommune 17 Stange Ottestad 5-erbane, grasbane Stange kommune 18

64 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tynset Tynset Ungdomsskole volleyball Tynset kommune Tynset Tynset bru-aabrua tursti Tynset Turlag Tynset UU Nebyrunden turvei Tynset Turlag Tynset UU Tysla turvei Tylldal IL Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Ringsaker Brøttum barne/ungd.skole, Ringsaker kommune 1 flerbrukshall Åsnes PCB og UU Myrmoen lysløype Flisa IL 2 Trysil Tenaasen skytterhus Jordet og Tenaasen 3 Skytterlag Kongsvinger Kongsvinger Ishall Kongsvinger kommune 4 Våler Våler sentrum, treningsfelt Vaaler IF 5 Grue Tørmoen skytebane 300m Tørmoen Skytterlag 6 Folldal Grønhøa dagsturhytte-folldal Turlag Folldal Turlag 7 Engerdal Heggeriset stadion garderobehus Engerdal SP.kl. 8 Elverum Elverum Ridesenter, ridehall Elverum Rideklubb 9 Løten Budor skistadion, konkurranseløyper Nordbygda/Løten ski 10 Os Sundmoen stadion kunstgrasbane Os IL 11 Stange Pruterud, skihytte varmestue Åsbygda IL 12 Sør-Odal Sandermoen kunstgressbane Sander IL 13 Hamar Lierberget hoppbakke K 60 Lierberget hoppsenter SA 14 Tynset Kvikne skole flerbrukshall Tynset kommune 15 Elverum Elverum sentralial 2 (Skeibanen) Elverum Fotball 16 Hamar Tjuvholmen seilbrygge Hamar Seilforening 17 Løten Løtenfjellet, Målia turisthytte Hamar og Hedemarken 18 Turistf Stange Pruterud skistadion, utedo Åsbygda IL 19 Ringsaker Sveum idrettspark - Klubbhus 2, med Brumunddal 20 gard Allianseidrettslag Os Hummelfjell TOS Arena, servicebygg Os IL 21 Tynset Tynsethallene, friskliv Tynset IF 22 Trysil Jordet stadion - kunstgressbane Nordre Trysil IL 23 Våler Haslemoen Motorsport anlegg Haslemoen Motorsport 24 klubb Hamar Ankerskogen svømmehall 25x12,5 m Hamar kommune 25

65 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Ringsaker Sveum idrettspark - Klubbhus 2, med Brumunddal 26 gard Allianseidrettslag Stange Tangen IL, kunstgras 7-erbane Tangen IL 27 Løten Budor skistadion, Nordbygda/Løten ski 28 servicebygg/tidtakerbu Stange Råsunda idrettsanlegg - klubbhus Vallset IL 28 Hamar Koigen stupeanlegg Hamar kommune 29 Hamar Hamar sentrum o-kart Hamar OK 29 Ringsaker Moelv idrettspark, lagerbygg Moelven IL 30 Tynset Aumdalen Grønfjell skiløyper Tynset Turlag 31 Stange Råsunda idrettsanlegg - klubbhus Vallset IL 32 Stange Ottestadbanen klubbhus Ottestad IL 33 Tynset Haverslia skisenter idrettshus Tynset IF Søknader oppført i vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes ikke for Søknader oppført i vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes ikke for Når endelig tildeling foreligger fra Kulturdepartementet, fordeles spillemidlene administrativt i henhold til den prioriterte rekkefølgen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Rendalen Tilleggssøknad Midtskogen turstinett - gangbru Midtskogen vel Stange Atlungstad Golf Korthullsbane Atlungstad Golf Våler Lille gjerdrumsbakken K15 Vaaler IF 1 2 3

66 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Folldal Folldal syd o-kart Folldal IF 4 Hamar Børstad ungdomsskole trimpark Hamar kommune 5 Løten Lund skole, aktivitetsanlegg Løten kommune 6 Ringsaker Kylstad skole, ballbinge Ringsaker kommune 7 Trysil Søre Trysil fotballbane ballbinge Åsene Søre-Trysil IL 8 Tynset Tynset ungdomsskole Tuftepark Tynset kommune 9 Åsnes Åsnes ungdomsskole basketballbane Åsnes kommune 10 Tynset Tynset ungdomsskole kunstgressbane 1 Tynset kommune 11 Stange Råsunda idrettsanlegg K-8 hopp Vallset IL 12 Løten Lund skole, ishockeybane Brenneriroa og Omegn Vel 13 Ringsaker Moelv idrettspark, sandhåndball Moelven IL 14 Stange Tangen øst o-kart O-laget Vallset/Stange 15 Tynset Tynset ungdomsskole kunstgressbane 2 Tynset kommune 16 Tynset Tynset ungdomsskole aktivitetspark Tynset kommune 17 Stange Ottestad 5-erbane, grasbane Stange kommune 18 Tynset Tynset Ungdomsskole volleyball Tynset kommune 19 Tynset Tynset bru-aabrua tursti Tynset Turlag 20 Tynset UU Nebyrunden turvei Tynset Turlag 21 Tynset UU Tysla turvei Tylldal IL Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger:

67 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Kommune Anlegg Søker Prioritet Ringsaker Brøttum barne/ungd.skole, Ringsaker kommune 1 flerbrukshall Åsnes PCB og UU Myrmoen lysløype Flisa IL 2 Trysil Tenaasen skytterhus Jordet og Tenaasen 3 Skytterlag Kongsvinger Kongsvinger Ishall Kongsvinger kommune 4 Våler Våler sentrum, treningsfelt Vaaler IF 5 Grue Tørmoen skytebane 300m Tørmoen Skytterlag 6 Folldal Grønhøa dagsturhytte-folldal Turlag Folldal Turlag 7 Engerdal Heggeriset stadion garderobehus Engerdal SP.kl. 8 Elverum Elverum Ridesenter, ridehall Elverum Rideklubb 9 Løten Budor skistadion, konkurranseløyper Nordbygda/Løten ski 10 Os Sundmoen stadion kunstgrasbane Os IL 11 Stange Pruterud, skihytte varmestue Åsbygda IL 12 Sør-Odal Sandermoen kunstgressbane Sander IL 13 Hamar Lierberget hoppbakke K 60 Lierberget hoppsenter SA 14 Tynset Kvikne skole flerbrukshall Tynset kommune 15 Elverum Elverum sentralial 2 (Skeibanen) Elverum Fotball 16 Hamar Tjuvholmen seilbrygge Hamar Seilforening 17 Løten Løtenfjellet, Målia turisthytte Hamar og Hedemarken 18 Turistf Stange Pruterud skistadion, utedo Åsbygda IL 19 Ringsaker Sveum idrettspark - Klubbhus 2, med Brumunddal 20 gard Allianseidrettslag Os Hummelfjell TOS Arena, servicebygg Os IL 21 Tynset Tynsethallene, friskliv Tynset IF 22 Trysil Jordet stadion - kunstgressbane Nordre Trysil IL 23 Våler Haslemoen Motorsport anlegg Haslemoen Motorsport 24 klubb Hamar Ankerskogen svømmehall 25x12,5 m Hamar kommune 25 Ringsaker Sveum idrettspark - Klubbhus 2, med Brumunddal 26 gard Allianseidrettslag Stange Tangen IL, kunstgras 7-erbane Tangen IL 27 Løten Budor skistadion, Nordbygda/Løten ski 28 servicebygg/tidtakerbu Stange Råsunda idrettsanlegg - klubbhus Vallset IL 28 Hamar Koigen stupeanlegg Hamar kommune 29 Hamar Hamar sentrum o-kart Hamar OK 29 Ringsaker Moelv idrettspark, lagerbygg Moelven IL 30 Tynset Aumdalen Grønfjell skiløyper Tynset Turlag 31

68 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Stange Råsunda idrettsanlegg - klubbhus Vallset IL 32 Stange Ottestadbanen klubbhus Ottestad IL 33 Tynset Haverslia skisenter idrettshus Tynset IF Søknader oppført i vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes ikke for Søknader oppført i vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes ikke for Når endelig tildeling foreligger fra Kulturdepartementet, fordeles spillemidlene administrativt i henhold til den prioriterte rekkefølgen.

69 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 88/16 Oppnevnelse av nye hallstyremedlemmer for Brumunddalshallen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende medlemmer med personlige varamedlemmer til å sitte i hallstyret i Brumunddalshallen: Rolle Medlem Personlig varamedlem Medlem Personlig varamedlem Navn Per Anders Bakke, Eiendom og innkjøp, Hedmark fylkeskommune Per Kristian Ljødal, Eiendom og innkjøp, Hedmark fylkeskommune Kristin Flesjø, Videregående opplæring Ingrid Lauvdal, Videregående opplæring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende medlemmer med personlige varamedlemmer til å sitte i hallstyret i Brumunddalshallen: Rolle Medlem Personlig varamedlem Medlem Personlig varamedlem Navn Per Anders Bakke, Eiendom og innkjøp, Hedmark fylkeskommune Per Kristian Ljødal, Eiendom og innkjøp, Hedmark fylkeskommune Kristin Flesjø, Videregående opplæring Ingrid Lauvdal, Videregående opplæring

70 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

71 Saknr. 16/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling, og gis som bagatellmessig støtte. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket. Vedlegg: - Henvendelse med søknad fra Destinasjonsservice AS - Henvendelse fra Naturvernforbundet Hamar og omegn - Mailutveksling med søker for mer informasjon - Informasjon med blant annet planlagt rutetabell Hamar,

72 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

73 Saksutredning Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Destinasjonsservice AS vil sommeren 2016 igangsette en båtrute på Mjøsa. Reiselivsorganisasjonene til Gjøvikregionen og Hamarregionen står bak og støtter initiativet. Det ble sist sommer gjort et forsøk med en slik rute, der også Hedmark Trafikk var involvert, sammen med kommunene Gjøvik og Hamar, i forbindelse med en mobiliseringsuke. Hedmark Trafikk signaliserer at de ikke har vært konkret involvert i det videre arbeidet etter dette. Destinasjonsservice har imidlertid jobbet videre med initiativet og arbeidet fikk ny oppsving i forbindelse med NRK sin beslutning om å legge «Sommeråpent» og «Minutt for minutt» til Mjøsa sommeren Båtprosjektet mener å være et viktig tilskudd til regionen både hva gjelder pendler- og turisttrafikk. Saksopplysninger fakta Prosjekt Mjøscharter innebærer et rutetilbud med båt på Mjøsa, mellom Hamar og Gjøvik med ytterligere stopp i regionen. Båten som er innkjøpt vil ta inntil 12 personer per tur. Det er ikke løyveplikt for fartøy (dvs båt) som er registrert for transport av inntil 12 personer (yrkestransportlova 7). Rutetilbudet søker å være et tilbud både for pendlere og ferie-/fritidsmarkedet på Mjøsa. Det vil være pendlerrute som vil gå mellom Hamar, Tingnes og Gjøvik, mens fritids- og ferieruter i tillegg vil ha stopp på flere av turistmålene i regionen; Atlungstad, Skafferiet og Øya Maritim. Av ruteplanen framgår tydelig hva slags rute man tenker lagt til gitte tidsperioder, dager og tidspunkt (se vedlagt ruteplan). Destinasjonsservice har kommet langt i planene. Båten er klar til bestilling, kapteiner er utdannet, sertifiseringer er på plass og rutene er lagt. Det gjenstår nå kun de endelige elementene i finansieringen. Fylkeskommunen søkes om et bidrag på kr til prosjektet. Dette er midler som prosjekteier opprinnelig planla at Hedmark Trafikk skulle kunne bidra med, gjennom en videreutvikling av forsøket de hadde sist sommer. Hedmark Trafikk gikk ikke videre med saken etter fjorårets engasjement ifb med en mobiliseringsuke knyttet til kollektivtrafikk. De gir blant annet uttrykk for at båten er noe liten for at det skal være en kollektivrute de vurderer videre. I tillegg måtte en i så fall vært inne i de konkrete vurderingene av båttype opp mot miljømessige hensyn, anbudsregler, osv.

74 Finansieringsplan Kommunene Hamar, Stange, Gjøvik, Ringsaker og Østre Toten kr Innovasjon Norge i Innlandet kr Hedmark fylkeskommune kr Oppland fylkeskommune kr Vi er kjent med at kommunene Gjøvik og Hamar har gjort vedtak om å bevilge midler, og at det etter all sannsynlighet innstilles tilsvarende for de øvrige kommunene, med behandling i uke 17. Innovasjon Norge Hedmark har saken til behandling. Det synes sannsynlig at prosjektet derfra tildeles kr fra IN Hedmark. Oppland fylkeskommune har signalisert at de vil behandle saken snarlig. Gjennomføringen av prosjektet i 2016, vil være grunnlag for vurdering av prosjekteier for en eventuell videreføring i 2017 og i det videre. Vurderinger Fylkesrådet er opptatt av å støtte opp om NRK sin satsing på regionen denne sommeren, med «Sommeråpent» og «Minutt for minutt» på Skibladner og Mjøsa. En ser at prosjekt Mjøscharter vil være et viktig bidrag og supplement for reiselivet i Mjøsregionen, ikke minst i oppfølgingen av aktiviteten under og i etterkant av den aktuelle uka. Fylkesrådet ser også at det vil være en god mulighet for å teste ut et slikt tilbud for aktuelle pendlere over en noe lengre periode. Det er ikke snakk om en stor båt med et bredt tilbud, men det vil allikevel kunne gi et bilde på om en klarer å treffe målgruppa. Fylkesrådet ønsker å gi et utviklingstilskudd som et ledd i vurderingen av muligheten for å få på plass et tilbud ut i fra et samferdsel-/kollektivperspektiv. Hedmark Trafikk var involvert i et forsøk i én uke i fjor (mobiliseringsuke), men har ikke vært engasjert i det som nå planlegges igangsatt. Det er viktig å presisere at det må gjøres nye vurderinger av hensyn til kollektivsiden av prosjektet, i etterkant av sommerens erfaringer. Dersom Hedmark Trafikk skal engasjere seg i det videre, må viktige prinsipielle vurderinger være diskutert. Ikke minst vil dette gjelde klima- og miljømessige spørsmål. De aktuelle kommunene og fylkeskommunen på Hedmarkssiden har fått henvendelse fra Naturvernforbundet i Hamar og omegn (NNV), der det pekes på at utslippsberegning av CO2 ikke følger med søknaden. Dette er riktig, og vil kunne være noe fylkeskommunen for framtiden bør legge større vekt på. Imidlertid mener vi dette er et mer komplisert og sammensatt bilde enn det NNV gir uttrykk for i sitt brev, da ruten vil kunne erstatte annen trafikk som i dag tar en annen rute. Det nye tilbudet må sees opp i mot hvor mye privatbiler som kjører mellom de gitte destinasjonene slipper ut. En båttur med 12 passasjerer kan fort erstatte 8 9 personbiler slik kjøremønsteret er i dag. Fylkesrådet kan derfor ikke uten videre være enig i Naturvernforbundets påstand om at denne aktiviteten vil bidra til sterk økning i klimagassutslipp lokalt. Drivstoffutgifter som NNV viser til er ikke pr. tur, men pr. dag (se for øvrig vedlagt ruteplan). Fylkesrådet mener at båtruta vil være et reelt alternativ til privatbil, fordi reisetiden er såpass mye kortere til vanns enn å kjøre om Mjøsbrua. Buss klarer ikke å slå privatbil på reisetid. I dag bruker bussen Hamar Gjøvik ca. 1 time og 10 minutter, privatbil ca. 45 minutter, mens båtruta antas å bruke 23 minutter. Det diskuteres for øvrig oppstart på en prøveordning med ekspressbuss Hamar

75 Gjøvik fra august, og denne vil med reisetid på minutter kunne konkurrere med privatbil, men fremdeles bruke mye lenger tid enn båt. NNV påpeker definitivt en svakhet i søknaden, som bør tas med videre i diskusjoner og vurderinger som gjelder samferdsel, især i de tilfellene da en type transport skal erstatte en annen type, grunnet åpenbare fordeler som eksempelvis kortere reisetid. Fylkesrådet mener imidlertid ikke at det vil være rimelig å stoppe dette prosjektet for 2016, men at dette er noe søker bør vurdere å se nærmere på før en eventuell videreføring. Det kan for eksempel være naturlig at man ser på f.eks. utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Reiselivaktører må generelt bli mer oppmerksomme på at dette er et viktig tema en bør ta i betraktning. Bærekraftig drift (mht alle de tre pilarene; økonomi, samfunn og miljø) vil være avgjørende ikke minst for reiselivsbedrifter, som må tilpasse seg til framtidige krav som det er uunngåelig at kommer. Dette er også i tråd med handlingsprogram for Regional plan for opplevelsesnæringer. Og det er ikke minst noe kundene også vil være stadig mer opptatt av. Søker er en enkeltbedrift, og vil som hovedregel være i Innovasjon Norges målgruppe for søknad. Fylkeskommunen gir imidlertid unntaksvis utviklingsmidler opp mot enkelte tiltak der en ser utviklingsperspektiv utover den enkelte bedrift. Hovedhensynet her er uttesting av et supplerende særtilbud innenfor kollektivområdet, slik også gjøres i enkelte andre fylker. For at vi eventuelt skal kunne gi støtte til et privat foretak vil dette gis som bagatellmessig støtte i tråd med det offentlige statsstøtteregelverket. Regelverket gir anledning til å gi slik støtte til et foretak opp til over en flytende 3 års periode. (Slik støtte, også kalt de minimis-støtte, må i så fall meldes inn til ESA via Næringsdepartementet). Søker har gitt skriftlig bekreftelse på at de ikke har mottatt slik støtte over taket. Konklusjon Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter, og ikke minst reiselivaktører må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket.

76 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 89/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/11601 Tittel: Saksprotokoll - Pendler-/rutebåt på Mjøsa - søknad om støtte Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet innvilger Destinasjonsservice AS kr i medfinansiering som utviklingstilskudd til prosjektet Mjøscharter sommeren Midlene støttes med fylkeskommunale midler for tilrettelegging for næringsutvikling. Midlene dekkes over Ansvar Tjeneste 6110, næringsutvikling, og gis som bagatellmessig støtte. Det understrekes at støtten knytter seg til 2016, og at det ikke kan forventes utviklingsstøtte til prosjektet utover dette. Fylkesrådet oppfordrer prosjektet å sette bærekraft på dagsorden og vurdere eventuelle utslippsreduserende tiltak for en framtidsrelevant løsning. Alle bedrifter må generelt bli mer oppmerksomme på dette som tema. Det gjennomføres dialog med Hedmark Trafikk i etterkant av prosjektet for å vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta del i en eventuell videreføring av tiltaket. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

77 Fra: Jenssen, Birgit Aasgaard Til: *Arkivet Kopi: Sendt: :52:45 Emne: VS: Pendler-/Rutebåt på Mjøsa! Vedlegg: image007.png; image008.png; image005.jpg; image006.jpg; Finnmaster - mjøsacharter.no.jpg; image001.png; image002.png Ber om at denne mailen til Thomas Breen blir lagt inn i arkivet. På Næring og nyskaping Med vennlig hilsen Birgit Aasgaard Jenssen Fylkessjef Næring og nyskaping TELEFON: MOBIL: Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten! Fra: Breen, Thomas Sendt: 12. april :43 Til: Jenssen, Birgit Aasgaard Emne: Fwd: Pendler-/Rutebåt på Mjøsa! Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: "Espen Bjørkheim" <espen@destinasjonsservice.no> Til: "Breen, Thomas" <thomas.breen@hedmark.org> Kopi: "Ordfører i Hamar" <einar.busterud@hamar.kommune.no> Emne: Pendler-/Rutebåt på Mjøsa! Hei Thomas!

78 Viser til tett dialog med Einar Busterud (kopi) ang tilskudd og finansiering av prosjekt Mjøscharter i regi av oss ( Destinasjonsservice AS ). Kort fortalt: Vi har jobbet et års tid med å finne en løsning på dette med å starte rutetrafikk for pendlere og ferie-/fritidsmarkedet på Mjøsa. Dette fikk en boost og en materialisering i forbindelse med at Skibladner skal hoste Sommeråpent og Minutt for Minutt i sommer. En gedigen markedsføring av Mjøsa, som må ha et tilbud selvfølgelig i kjølevannet av det stuntet. I tillegg er det en selvfølge synes vi at Mjøsa må ha et kommunikasjonstilbud utenom Skibladner, og bil Vi har rutene klare Vi har båten klar til bestilling Vi har konseptet klart Og vi trodde vi hadde hele finansieringen klar. Kommunene, samt Hedmark og Oppland Fylkeskommune via Hedmark og Oppland Trafikk skulle gi nødvendige tilskudd. Der har det stoppet litt opp nå på Hedmark og Oppland Trafikk, som ikke klarte å enes om støtte til prosjektet. Jeg vil gjerne legge til, at selve pendlerprosjektet i sin tid i fjor bel initiert og prøvd ut med stor suksess av Hedmark Trafikk og Hamar og Gjøvik Kommune. Med den suksessen som utgangspunkt tok vi da initiativet til å materialisere ideen ut i livet. Båten vil koste det samme som kollektiv trafikk men bruke kun 23 minutter mellom Gjøvik og Hamar, kontra 1 time og 9 minutter med buss. Folk vil sitte tørt, varmt og sikkert. se vedlegg. Booking og bestilling vil gjøres raskt og effektivt via en app med betalingsløsning. Finansiering: For å kunne tilby en markedsorientert pris på billetten f.eks. mellom Hamar og Gjøvik ( kr ,- kroner ) må vi subsidiere driften nok med tilskudd for å kunne klare det. Vi har en modell på at vi trenger kroner for å komme 100% i mål på dette. Det vil si at vi dekker større deler av driftskostnadsbildet med tilskuddene, slik at prisen er forsvarlig både for kunde og oss som eier og driver av båten. Driftskostnadene på driften av rutene vil være kroner for en sesong. Kommunene ( Hamar, Stange, Ringsaker, Gjøvik og Østre Toten ) stiller med kr ,- Innovasjon Norge vil etter alle solemerker nå skyte inn kr ,- Så var tanken at Hedmark og Oppland Trafikk tok sin andel på kr ,- Så: På bakgrunn av samtaler med Einar Busterud i dag, så er dette løftet inn til deg Thomas, og vårt håp er nå at du og Oppland finner 2 x inn i prosjektet. Så skal vi levere vi, markedsføre, operere og serve dette nye innovative tilbudet på Mjøsa slik at vi i 2017 igjen har et grunnlag for å diskutere og materialisere en varig løsning videre. Dette haster, da vi er på etterskudd og hold i forhold til endelig bestilling av båt, for å kunne være klare til slutten av mai måned med rutetilbudet. Vi har ikke mer enn tida og

79 veien på alle mulige måter. Vi har også selv brukt nå på sertifisering og utdanning av 2 nye kapteiner, så vi er forberedt. Vedlagt: Bilder og beskrivelse av båt Foreløpig oppsatt rutetider og konsept. Vennlig Hilsen / Best Regards Destinasjonsservice AS Espen Bjørkheim Adr. Storhamargata 55 ( Bryggeriet) 2317 Hamar Tlf: (+47) espen@destinasjonsservice.no

80

81

82 Hamar Maritime perle i båthavna på Hamar. Innlandets beste fiskesuppe og nå mere også «the place to be» på sommerens konserter og sommershow. Velkommen til hyggelig, sommerlig og maritimt miljø i en pulserende havn. Her kan du like gjerne nyte god lunsj, deilig middag eller sjømat- og grillbuffet. En perle langs Mjøsas bredd - Atlungstad Golfklubb sin 18-hulls bane ligger i naturskjønne omgivelser ved Mjøsa, og er en av Skandinavias vakreste golfbaner. På Atlungstad ligger også Atlungstad Brenneri som er en kulturhistorisk destinasjon på Hedmarken. Siden 2014 produseres det igjen Akevitt på Atlungstad, og det smakes. Sesongåpen café og landlivsbutikk beliggende i nydelige omgivelser på Hovinsholm Gård på sydspissen av Helgøya. Hva med å sitte under epletrærne med utsikt over Mjøsa mens du nyter stillheten og en nylaget kake? -kanskje etter en sykkeltur i den fantastiske naturen på Helgøya? Mer enn besøkende finner veien hit hver sesong.. Mjøsas mest maritime destinasjon selger gjerne 1000 deilige store bakte poteter på en varm og fin sommerdag. Deilig forfriskende mat og ikke minst drikke serveres hver dag hele sesongen. En av de virkelige bekreftelsene på sommeren finner du her, og med et yrende båtliv og gjennomgangstrafikk, føler du virkelig du er midt i Mjøsa! Norges morsomste og mest sette sommershow finner du på Kapp og Toten. Gustav Nilsen, Paul Håvard Østby og co. har i 10 år nå spilt for fulle hus hele juni måned til øredøvende latter og vanvittig stemning. Lokal vri på nasjonal humor er et mesterstykke. Mjøscharter og Rib Safari Mjøsa selger billetter og transport til Urbane! Mjøscharter opereres med Finnmaster Pilot 8, kanskje selve flaggskipet i Hamar Båtsenters produktutvalg, som strekker seg fra joller og små båtmotorer - til store outboards og større cabincruisere, vannskutere og mopeder. Hamar Båtsenter yter service på Yamaha spesielt, og lagrer gjerne din båt for vinteren. post@ribsafarimjosa.no Tlf post@mjoscharter.no Tlf