HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN

Transkript

1 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune har disse uttalelsene til Forslag til endring i statsborgerloven: 1. Det gis støtte til at krav om gjennomført obligatoriske timer økes til å gjelde også personer i alderen år, med de fritaksbestemmelser som i dag foreligger. 2. Videre støtter en seg til endring av statsborgerforskriften og NIR-forskriften ved endring av dagens ordning for at utlendingsmyndighetene kan behandle søknader om statsborgerskap. 3. Askøy kommune mener at krav til bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk ikke innføres. 4. Det tilrås at innføring av krav til bestått norsk prøve tilsvarende A2 nivå ikke innføres. SAMMENDRAG Barne-, likestillings- og inkluderinsdepartementet (BLD), har sendt ut på høring forslag til endring av lov av 10. juni 2005 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven), forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statborgerforskriften) og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i nors og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIRforskriften). Følgende endringer er foreslått: BLD foreslår at det innføres krav om bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for statsborgerskap. Prøven som må bestås er den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap, jmf. forskrift av 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Vilkåret gjelder for søkere mellom 18 og 67 år. Prøven skal avlegges på norsk.

2 BLD foreslår at det for samme personkrets som nevnt over innføres krav om at man må beherske et minimum av norsk muntlig, tilsvarende A2 nivå for å få norsk statsborgerskap. Dokumentasjon er resultat av obligatorisk avsluttende prøve i norsk muntlig jmf. Introduksjonsloven. BLD foreslår også at det innføres krav om at alle søkere mellom 18 og 67 år må dokumentere gjennomført norskopplæring for å få norsk statsborgerskap. Dette er nytt for søkere mellom 55 og 67 år. Vilkåret kommer i tillegg til vilkårene om dokumentasjon på muntlige norskferdigheter og bestått obligatorisk avsluttende prøve i samfunnskunnskap. De som i dag omfattes av unntakene fra gjennomføringskravet på grunn av allerede dokumenterte ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap, unntas også fra de ovennevnte vilkårene. Det gjelder og søkere som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonslovens 17 fjerde ledd eller som av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Forslaget innebærer ingen endring i kommunens plikter etter introduksjonsloven. Samtidig påpekes det at det kan være at flere ønsker å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver. Endringsforslaget får konsekvenser for utlendingsmyndighetene som får flere vilkår å forholde seg til ved behandling av søknader om norsk statsborgerskap. BLD foreslår også endring i statsborgerskapsforskriften og NIR-forskriften, for å kunne innhente og overføre nødvendige opplysninger for behandling av statsborgerskapssaker. Avgjøres av: UOL Behandles i følgende utvalg: UOL Saksopplysninger: Dagens ordning: Den ble det innført plikt til å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for de som er har rett og plikt til opplæring til norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsloven. Avsluttende prøve i norsk er delt inn i ulike delprøver som omfatter, lese, lytte, skrive, samtale og snakke. De ulike delprøvene vurderes ut fra fire ulike språknivåer som omtales i læreplanen; A1, A2, B1 og B2. Avsluttende prøve i samfunnskunnskap gir vurderingen bestått ikke bestått. Ved dagens ordning er det å ikke oppnå A2 nivå eller bestå prøve i samfunnskunnskap til noe hinder for å søke om statsborgerskap. Kravet til gjennomført norskopplæring og eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, ble innført som et krav i statsborgerloven i 2008 for søkere mellom 18 og 55 år. I 2012 ble de obligatoriske timene økt fra 300 til 600 timer, kravet i statsborgerloven ble økt samtidig. For søkere som ikke er omfattet av plikt til opplæring gjelder fremdeles et krav om at

3 de må ha gjennomført 300 timer norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk for å få innvilget norsk statsborgerskap. Hensikten med å innføre vilkår om gjennomført norsk opplæring var å signalisere viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk. For personer i personkretsen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har fått opphold etter vil det være pålagt å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Personer i personkretsen kan søke om fritak på grunnlag av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk eller på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Dersom man får fritak fra plikt til å delta i opplæring får man også automatisk fritak fra å gjennomføre obligatoriske avsluttende prøver. Innholdet i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert i læreplanen. Hovedmålet for opplæringen er å styrke innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet som er formålet med introduksjonsloven. Innholdet i opplæringen og avsluttende prøver endres ikke i forslaget. Endringsforslaget: I tråd med regjeringsplattformen foreslår BLD og innføre følgende vilkår for dem mellom år som søker om norsk statsborgerskap: 1. Bestått obligatorisk avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Prøven må være gjennomført på norsk. 2. Det stilles vilkår om at de som søker norsk statsborgerskap må dokumentere at de behersker et minimum av norsk muntlig, og må dokumentere bestått avsluttende prøve i norsk tilsvarende A2 nivå i læreplanen. 3. Vilkåret om gjennomført obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap videreføres, med de unntak om fritak som allerede eksisterer. Det nye her er at kravet gjelder søkere i alderen år, og kravet har ikke tidligere vært stilt overfor søkere i alderen år. Hensikten med å innføre endringene er å sikre at søkere til norsk statsborgerskap behersker er minimum av norsk muntlig å har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Vilkårene er ment å skulle tydeliggjøre forventinger til innvandrere om at de har et ansvar for å lære språket og å lære det norske samfunn å kjenne. Dette ansees å være viktige forutsetninger for å kunne delta i samfunnet. Statsborgerskapet symboliserer tilhørighet, lojalitet og kjennskap til det norske samfunnet og de prinsipper som det er tuftet på. Å kreve kjennskap til grunnleggende samfunnskunnskap og et minimum av norsk muntlig bør derfor kreves av personer som ønsker å bli norske statsborgere. BLD vurderer at dagens obligatoriske avsluttende prøver er tilstrekkelig for å dekke kravene. Det vil i eget høringsnotat bli foreslått endring i forhold til å søke fritak fra opplæring, hvor man foreslår at fritak fra opplæring kan søkes enten for norsk og/ eller samfunnskunnskap. Ved dagens ordning gir fritak fra norsk opplæring og fritak fra samfunnskunnskap, da de 600 obligatoriske timene blir sett under ett. For å kunne behandle søknader om statsborgerskap foreslår BLD og endre statsborgerforskriften og NIR-forskriften slik at utlendingsmyndighetene har tilgang på tilstrekkelig informasjon for å behandle søknadene.

4 Endringene som BLD foreslår i høringsnotat har økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Man tenker at prøvene som allerede eksisterer skal være utgangspunkt for dokumentasjon. De må likevel gjennomgå noen endringer for å kunne være tilfredsstillende ved eventuelle endring i statsborgerloven med tilhørende forskrifter. Man regner med at ved innføring av vilkårene som er skissert over vil det være større pågang av deltakere som ønsker å gjennomføre avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Dette vil medføre økte kostnader og administrasjon i kommunene. Det må etableres rutiner for at privatister skal kunne gå opp til prøvene og sikkerheten rundt dagens prøveordning og avvikling må skjerpes da resultatet av den enkelte prøve kan ha konsekvenser for den enkelte. Det antas at endringen vil ha en kostnad på ca 5 millioner kroner. Utgiftene vil i hovedsak være knyttet til økt sikkerhet rundt prøveavvikling og revisjon og utvikling av prøvene. De offentlige utgiftene til endringen vil bli dekket gjennom brukerbetaling. Endringer i rundskriv, søknadsskjemaer, informasjonsmateriell m.m. er enkle endringer hvor det ikke er knyttet økte kostnader til. Vurdering: Flere land har innført såkalte statsborgerprøver. Effekten av slike prøver kan det være for tidlig å si noe om. Hensikten med innføringen av prøvene er å sikre et minimum av kunnskap for å kunne delta i samfunnet, som er målet med god integrering. På den andre siden har det viste seg at i de landene hvor statsborgerprøver er innført har det vært en markant nedgang i søknader. Det stilles spørsmål ved om innføring av statsborgerskapsprøver hindrer innvandrere å få sikker oppholds status og kan ha en ekskluderende effekt. For å kunne delta aktivt i samfunnet er et minimum av kjennskap til det norske språk og samfunn viktige faktorer for en vellykket integrering. Samtidig vet vi at ikke alle som kommunene bosetter vil klare å oppnå et norsk nivå tilsvarende A2 eller bestå avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk. Det vurderes at ved å innføre krav til beståtte prøver i norsk på A2 nivå og samfunnskunnskap kan de svakeste som får innvilget opphold bli ekskludert. Personer kan ha god kjennskap til det norske samfunn og verdier og prinsipper samfunnet er bygget på til tross for at de ikke vil være i stand til å gjennomføre og bestå obligatoriske prøver tilsvarende nivå A2. Beståtte prøver vil heller ikke være tilstrekkelig for å si noe om personer vil bli integrert eller ikke. Det er flere faktorer, som kan spille inn på resultatet av prøvene. Det vurderes derfor at å stille krav til beståtte prøver for å få innvilget norsk statsborgerskap kan ha en ekskluderende effekt på de «svakeste» og som trenger det mest. Å utvide krav til gjennomført norskopplæring til også gjelde søkere som er i alderen 55 år til 67 år vurderes til å være greit. Det vil gi alle nyankomne under krav om å lære et minimum norsk, bortsett fra for dem som vil kunne søke fritak. Endring av statsborgerforskriften og NIR-forskriften for at utlendingsmyndighetene skal kunne enklere behandle søknader om statsborgerskap vurderes som hensiktsmessig dersom krav til prøver innføres. Folkehelseperspektiv: I et folkehelseperspektiv bør ikke samfunnet legge opp til ordninger som kan ha ekskluderende effekt. Snarere bør samfunnet legge opp til ordninger som vil ha inkluderende effekt og skape tilhørighet. Innføring av krav til bestått norskprøve tilsvarende A2 nivå og bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk vurderes som lite folkehelsefremmende for den totale gruppen av nyankomne innvandrere et eventuelt krav vil stilles til.

5 Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Kommunalsjef