eformtr Frå grunnlovstr tat a?

Transkript

1 Nr. 4/07 november Leiar side 2: Frå grunnlovstraktat til reformtraktat Medlemskveld på festdagen 28.11! Se side 3 Julemarkedet står for døren side 5-9 Tilbake til -94 på NRK-vis side år etter 1972 Med kultur og politiske appeller feiret vi 35-årsdagen for nei-seieren i Den flotte markeringen på Eidsvolds plass fikk oppslag i Dagsrevyen. Side 4 Godt om utdanning 5. november arrangerte vi seminar om EUs utdanningspolitikk saman med Utdanningsforbundet Oslo. Om lag femti deltakarar fekk ein lærerik dag. Side 4. Husk julemarkedet 1. desember

2 Arbeidersamfunnets plass OSLO Org.nr: oslo@neitileu.no Telefon: /Faks: Postgiro: Kontortider: Man. tors Ansv. red: Jan Erik Skretteberg Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Bodil Christine Erichsen og Paul Dietrichson Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 12. november Opplag: Trykk: Melsom grafisk as Frå grunnlovstr strak akta tat t til ref eformtr ormtrak akta tat men er det nye reiskapar i verk erktykas tykassa? a? Folka i Frankrike og Nederland avviste EUs framlegg til grunnlov for to år sidan. Men no er grunnlova attende i ny forklednad som reformtraktat. Men kva er skilnaden på reformtraktaten og framlegget til grunnlov? Å unngå folkerøysting. LEIAREN SI SPALTE: JAN ERIK SKRETTEBERG På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf eller e-post kjell.arnestad@neitileu.no. [ 2 ] [ På asfalten nr. 4/07 ] Det avslører Frankrikes tidlegare president og arkitekten bak traktaten, Valéry Giscard d Estaing, i eit ope brev til mellom anna Le Monde omtrent ei veke etter at traktaten vart lagt fram (heile brevet finst på dansk på politiken.dk/indland/fakta_ indland/article ece). Talande nok for EUs utvikling skriv d Estaing her også at det er juristar som har vore hovudansvarlege for å utarbeida teksten. Og sidan dei er juristar, ikkje politikarar, føreslo dei heller ingen nye tiltak, slik at endringane frå framlegget til EU-grunnlov er minimale. Det er to ting som skil reformtraktaten frå grunnlovstraktaten. Det første er at EU, dersom reformtraktaten blir vedteken, skal ha ein formann, eller EU-president. Det er denne formannsposten som Tony Blair er nemnd som kandidat til i internasjonale media etter at han gjekk av som britisk statsminister. Den andre tingen er at delane om EUsymbolar er fjerna frå det opprinnelege framlegget. Som d Estaing sjølv seier det: Målet er nemlig at fjerne ethvert tegn på, at Europa en dag vil kunne få en egentlig politisk struktur. Og det er et stærkt signal om, at man har skruet ned for Europas politiske ambitioner. Samanlikninga d Estaing gjer med ei verktykasse, er eigentleg ganske treffande. For å skildra skilnaden på framlegget til reformtraktat og framlegget til grunnlov, trekk d Estaing fram parallellen med ei verktykasse, kor Gordon Brown og Nicolas Sarkozy under Lisboa-toppmøtet, to statsleiarar med traktatvegrande landsmenn. (Foto: EU) verktyet som ligg i, er nett det same. Det einaste som er skilnaden, er litt kor reiskapen ligg og litt korleis verktykassa ser ut. Men traktaten er eigentleg eit høgdepunkt i arroganse frå EU. For to år sidan gav folka i Frankrike og Nederland feil svar då dei vart spurde om dei ville ha den nye EU-grunnlova. Fleire av landa krev folkerøysting også om Lisboa-traktaten, i dei landa kor debatten til no har vore hardast om dette, er Storbritannia og Danmark. Men EU-toppane har høve til å tvinga det heile igjennom utan å spørja folket til råds. Og kvifor skal ein spørja dersom ein ikkje er interessert i svaret? Heller enn reformtraktat kan Lisboa-traktaten også bli kalla ein tvangstraktat. Mellom anna blir medlemslanda gjennom traktaten påtvungne eit sams EU-forsvar og sams EU-president og -utanriksminister. Dei minste landa missar også innflytnad gjennom nye røystereglar og færre EUkommisærar. Var det nokon som sa at Noreg skulle inn for å påverka? I Danmark gjev det von for EU-motstandarane at representantar frå nesten alle partia i Folketinget krev folkerøysting om Lisboa-traktaten. Valet 13. november vil visa oss om det blir vald inn 60 representantar som krev dette, som er grensa for å få det vedteke. Sjekk ut og skriv under på kravet om folkerøysting i Danmark!

3 Nei til EUs landsmøte Nei til EUs landsmøte arrangeres i helga november på Sørmarka kurs- og konferansesenter, og er dermed over når dette nummeret når medlemmene. Ledertrioen med Heming Olaussen i spissen og nestlederne Maria S. Walberg og Torunn Kanutte Husvik innstilles på å fortsette. Arbeidsutvalgsmedlem Per Steinar Osmundnes takker av, og valgkomiteen innstiller på at tidligere Senterungdomsleder Erlend Fuglum tar plassen. Nei til EU går inn i det nye året med over medlemmer. Det er en økning fra i fjor på over 1000 medlemmer. (Fra neitileu.no) Landsmøtet \\\ MEDLEMSKVELD 28. NOVEMBER 28. november 1994 ble det avholdt folkeavstemning om norsk EU-medlemskap for andre gang. Vi kjenner resultatet. Det er ikke jubileum i år, så vi i Oslo NtEU har ikke tenkt å markere dagen i det offentlige rom. Litt feiring synes vi likevel er på sin plass, så vi bruker dagen til å være gode mot oss selv. Oslo NtEU inviterer til en liten matbit og en kulturell godbit i NtEUs lokaler, Arbeidersamfunnets plass 1, 8. et., inngang Torggata 28. november kl Skuespiller Unn Vibeke Hol forteller historier fra industrialiseringens barndom i Oslo og hun gjør det med musikalsk akkompagnement. Gå ikke glipp av det! Hva vi ellers finner på, er ikke godt å si. Her kan det bli både politikk og sang. Ta gjerne med venner og sympatisører! Fortellinger, Oskar Braaten Skuespiller \\\ Unn Vibeke Hol forteller, med musikk ved Svein Johann Ose Vel møtt! Hilsen Oslo NtEU ÅRSMØTET 2008 Oslo Nei til EU skal også i 2008 ha årsmøte. Datoen er 12. mars, kl Endelig innkalling kommer i neste På asfalten, i februar, men er det saker du vil ha opp eller andre forslag, send dem gjerne til oss før den tid. Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden Medlemskveld NtEU-kontoret Se til venstre. Arr: Oslo NtEU ONtEUs julemarked BLS, Nordahl Bruns gt. 22 Se side 5-9. Arr: Julemarkedskomiteen, ONtEU ONtEUs årsmøte Nei til EU-kontoret Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. [ På asfalten nr. 4/07 ] [ 3 ]

4 Godt om utdanning Oslo Nei til EU skipa 5. november til utdanningspolitisk seminar saman med Utdanningsforbundet Oslo. Nesten 50 frammøtte fekk høyra gode innleiingar om EUs utdanningspolitikk og korleis han påverkar Noreg. Dagen vart avslutta med paneldebatt med profilerte deltakarar frå både ja- og neisida. TEKST/FOTO: KJELL SJØLI ARNESTAD Professor Gustav E. Karlsen heldt to innleiingar på seminaret. EUtilhengarane hevdar at EU ikkje har nokon utdanningspolitikk. Dette tilbakeviste Karlsen mellom anna ved å visa til at EU har eit generaldirektorat for utdanning, og to kommisærar som steller med høvesvis utdanning og forsking. Sidan utdanning no meir har vorte ein eigen økonomisk sektor, har EU vist større interesse for denne «industrien». Haldis Holst frå Utdanningsforbundet tok føre seg korleis Utdanningsforbundet arbeider i høve til EU og anna internasjonalt samarbeid om utdanning. Etter lunsj kom Knut Nærum for å underhalda. Og som alltid var han både slagferdig og ironisk. Heilt på slutten av seminaret hadde vi tromma saman til paneldebatt. Aslak Bonde leidde ordskiftet på profesjonelt vis, og debattantane var eit knippe profilerte folk frå både ja- og neisida. Utanom Karlsen og Holst, kom Kirsti Bergstø, leiar i Sosialistisk Ungdom, Torbjørn Røe Isaksen, leiar i Unge Høgre, og EU-ambassadøren sjølv, svenske Percy Westerlund. Westerlund byrja med å hevda at EU ikkje har ein utdanningspolitikk, noko Karlsen tidlegare hadde grundig gjort greie for. Meir heldig var ambassadøren då han sa at ein aldri kan vita kva EFTA-domstolen kan finna på. Det er i alle fall noko neifolk kan skriva under på. Og Røe Isaksen var både mot studieavgift og for eit Europa av nasjonar, sjølv om han er godt planta på jasida. Seminaret var fyllt av godt innhald, og vi har hatt eit utbyterikt samarbeid med Utdanningsforbundet Oslo. Dei fleste, om lag 40, var lærarar eller tillitsvalde i Utdanningsforbundet. På oss frå Nei til EU såg det ut som om lærarane verkeleg er opptekne av utdanningspolitikken til EU, og ordskiftet viste at vi traff bra med vinklinga om korleis denne påverkar utdanningspolitikken i «utanforlandet». Utviklinga i norsk skule kjem ein stad frå, og EU er ein av avsendarane. Øvst: Aslak Bonde leidde debatten mellom Gustav E. Karlsen, Haldis Holst, Kirsti Bergstø, Torbjørn Røe Isaksen og EUambassasør Percy Westerlund. Under, t.v.: Knut Nærum underheldt med ei morosam vinkling på utdanningstemaet. Under, t.h.: Professor Gustav E. Karlsen heldt to innleiingar på seminaret. Innleiingane til Gustav E. Karlsen og Haldis Holst finn du på neitileu.no/oslo 35 år etter nei-et i 72 Oslo Nei til EU markerte 35- årsjubileet for folkeavstemningen i 1972 med appeller, kultur og utdeling på Eidsvolds plass. Det ble et flott arrangement, med kultur og politikk. Vi fikk appeller fra NtEU-lederen, fra Ungdom mot EUlederen, sketsj med sint jamann, Kari Svendsen, Sosialistisk kor og Hege Rimestad. FOTO: JAN ERIK SKRETTEBERG [ 4 ] [ På asfalten nr. 4/07 ] NtEU- og UmEU-leder viser fram det nye navnet på Olaf Ryes plass, etter en uoffisiell omdåp. Karl Henrik Seemann og Vigdis Vollset viser fram godsaker fra 1972.

5 Lørdag 1. desember er tida kommet for årets julemarked. Vi innbyr til meningsfull julehandel med bøker (brukte og nye), kunst, kaker, syltetøy, saft, strikkete klær og annet, lopper, grønnsaker, godter, utlodning. Eller du kan slappe av i den populære kafeen med gode kaker og vafler mens du treffer gamle kjente. Julemarkedet finner du i Nordahl Bruns gt. 22, rett ved siden av det gamle Rikshospitalet. På de neste sidene presenterer vi kunstverk og håndverk som er gitt av kjente kunstnere til Oslo Nei til EUs julemarked. Disse og mange flere kan du kjøpe på vårt julemarked. Kontakt: oslo@neitileu.no eller tlf [ På asfalten nr. 4/07 ] [ 5 ]

6 Vi har flere antikvariske bøker, blant andre de avbildete: Christian Krogh: Kampen for tilværelsen Red. Johan Borgen, Pris i antikvariat: kr Vår pris: kr 300 Jens Bjørneboe: Den onde hyrde Førsteutgave 1960, med smussomslag Pris i antikvariat: kr Vår pris: kr 250 Agnar Mykle: Taustigen (Mykles debut) Førsteutgave 1948, originalt omslag Pris i antikvariat: kr Vår pris: kr 350 I tillegg har vi mange av årets bøker, noen signert av forfatter. Bildet viser noen av de tusenvis av bruktbøker vi kan tilby. Julemarkedet går for å være ett av de tre fire beste bokmarkedene i Oslo. [ 6 ] [ På asfalten nr. 4/07 ]

7 Arne Bendik Sjur: Johanne sover koldnålsradering I tillegg til det lille utvalget av kunst vi presenterer her, har vi kunst av: Anne L. Augestad Håkon Bleken Åke Berg Mai Bente Bonnevie Hans Normann Dahl Ingegjerd Dillan Guro Giske Tor Hvamen Astrid Høyvik Per Kleiva Kolderup Unni Lund Eldar Parr Vebjørn Sand Jo Strømgren Oddvar Torsheim Rolf Groven Atle Færøy Per S Gunnes Gladys Raknerud Oddbjørn Stølen Marianne Boberg koldnålsradering Vi har tre ulike raderinger av Boberg. [ På asfalten nr. 4/07 ] [ 7 ]

8 Guttorm Guttormsgaard: to etsing Thorstein Rittun: Hulder i heia serigrafi [ 8 ] [ På asfalten nr. 4/07 ]

9 Sjal, grønt Ryggsekk, blå og lilla Lappeteppe, heklet Bak, f.v: Karen Klim grønn karaffel Birthe Kittelsen bolle Geir Tokle vase Foran, f.v: Svein Tingnes skål Anne Hansen liten mugge Foruten flere arbeider av disse kunsterne, har vi også kunsthåndverk av Ulla-Mari Brantenberg. [ På asfalten nr. 4/07 ] [ 9 ]

10 Kampen mot sosial dumping TEKST: VIGDIS VOLLSET kampanjeleder Landsmøtet i Fellesforbundet Landsmøtet i oktober vedtok med stort flertall å kreve at Norge må legge ned veto mot tjenestedirektivet! Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor, og dette vedtaket er det foreløpig siste i rekken av en lang rekke tilsvarende vedtak fra andre fagforbund. Vedtaket var resultatet av en grundig og saklig diskusjon om erfaringer med og tiltak mot sosial dumping innafor forbundets organisasjonsområde. Og konklusjonen ble at medlemmene så at kampen mot sosial dumping vil bli så mye vanskeligere dersom tjenestedirektivet blir gjeldende, at de krever veto. Les hele vedtaket på Fagbevegelsens betydning og hva med kvinnene? Fagbevegelsen har hele tida stått på det standpunktet at utenlandske arbeidstakere ønskes velkomne men på norske lønnsog arbeidsvilkår nettopp for å motvirke sosial dumping. Dette [ 10 ] [ På asfalten nr. 4/07 ] standpunktet er grunnleggende for hele fagforeningsideen å stå sammen mot arbeidsgiverne og solidariteten med utenlandske arbeidstakere. Det er verdt å merke seg at arbeidsgiverne som organisasjon konsekvent har motarbeidet alle effektive tiltak mot sosial dumping, til tross for at grupper av arbeidsgivere har egeninteresse av at konkurransen blir mer lik mellom de som følger Fra Fellesforbundets landsmøte i oktober. (Foto: Fellesforbundet) norsk regelverk og andre. De tiltaka mot sosial dumping som er gjennomført i Norge, har kommet gjennom fagbevegelseskamp. Fafo ga i juni i år ut en studie av polske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i Oslo i Et av de aller viktigste resultatene av denne var en overveldende ulikhet mellom polske kvinner og menn på det norske arbeidsmarkedet. Over to tredjedeler av de polske kvinnene arbeidet svart mens mennene i mye større grad var organisert i Norge og nøt godt av fagbevegelsens innsats. Se Polonia i Oslo på Krav til myndighetene Stortinget har nettopp vedtatt en tiltakspakke mot sosial dumping, der noen viktige krav fra fagbevegelsen er innfridd. Dette er viktige tiltak, men erfaring har vist at de langt fra er tilstrekkelige for å hindre sosial dumping. Og spesielt er de ikke effektive i områder der fagbevegelsen er svak og dårlig organisert. Det er nettopp slike områder der mange kvinner, og mange innvandrere av begge kjønn, arbeider i dag. Renhold, både privat og organisert, er et skoleeksempel. For en enkel oversikt over både regjeringens tiltak og aktuelle krav, se Boye Ullmann Tiltak mot sosial dumping (Nei til EUs arbeidsnotat nr. 3/2007, se neitileu.no). EØS-avtalen: hva nå? KOMMENTAR: PAUL DIETRICHSON I 1992 ble vi forsikret at en rekke områder av stor samfunnsbetydning ikke ville kunne røres av EØS-avtalen. At mange av de sentrale politiske aktørene den gang nok visste bedre, er en sak for seg. Det som er kommet fram i det siste, levner støttespillerne liten ære. Å spekulere i om et nei til EØS i 1992 ville gitt flertall for innmelding i EF, er ganske nytteløst. At skremselspropaganda og fortielser om de faktiske konsekvensene kunne ha vunnet over tjue års erfaring med en velfungerende handelsavtale og et trygt Storting, skal en kanskje ikke se bort fra. At vi derimot skulle føle noen takknemlighetsgjeld til EØS som redningsmann, blir helt grotesk. Det er i hovedsak tre veier ut av uføret: 1) Uten å si opp avtalen kan vi innlede forhandlinger med EU for å søke å få bort de uheldigste virkningene av den. 2) Si opp avtalen og falle tilbake på frihandelsavtalen fra Den er ikke sagt opp. Der WTO i mellomtiden har kommet med nye regler, vil disse utfylle avtalen. 3) Si opp EØS-avtalen og forhandle fram en ny handelsavtale (etter mønster fra Sveits). Å tro at Norge skulle kunne forhandle seg fram til særordninger innenfor systemet og få unntak fra hovedprinsippene i EUs regelverk, er knapt tenkelig For å komme ut av fangarmene på EU og fri oss fra markedets dynamikk, er det ingen annen utvei enn å si opp EØSavtalen. Lett blir det ikke. Utmelding er noe skummelt for svært mange. Hvor havner vi da? er en gjenganger, som dessverre har bitt seg ganske fast. Kan vi ikke gjennom saklig og god folkeopplysning alminneliggjøre og avdramatisere utmelding av EØS, har vi tapt. Vi ser klarere og klarere at motstanden mot EU-medlemskap må inn i en mer offensiv fase. Det er ikke mulig i lengden å forsvare oss mot den enorme tyngden av byråkrati, rettsvesen og Kommisjon; acquis communautaire. Vi er dømt til å tape, og virkningene på både folkestyre og viktige fellesgoder kan bli større enn vi aner. Vi har ingen tid å miste! Årets landsmøte må tydelig markere opptrappingen.

11 Bidra til julemarkedet Julemarkedskomiteen arbeider med planlegging av markedet gjennom hele året. Vi oppfordrer medlemmer som har gamle bøker de vil gi bort, om å ta kontakt med oss på kontortelefonen: eller Kristin Thallaug på mobil Vi henter gjerne bøkene hos deg. Julemarkedet er også mye mer enn bare brukte bøker. Er du flink til å strikke? Til å bake, safte, sylte? Er du kunstner, forfatter, artist? Bonde? Eller kanskje noe helt annet? Det aller meste vil være med på å gjøre et allerede fyldig marked enda mer rikholdig. Ta kontakt enten du har saker vi kan selge, eller om du bare ønsker å være med på arbeidet. Verv en venn Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EU-motstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupongen Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Støtteringen Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Vi sender deg utfylte giroblanketter. Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl OSLO PA 4/2007 Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta OSLO Tlf: Bydel 2 Grünerløkka Uten kontaktperson for øyeblikket. Henvendelser kan rettes til fylkeskontoret. Bydel 3 Sagene Vigdis Vollset Gustav Jensens gt OSLO Tlf: E-post: vigdvoll@online.no Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil OSLO Tlf: E-post: livhille@hotmail.com Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse OSLO Tlf: E-post: medlem@smabrukarlaget.no Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei OSLO Tlf: E-post: skaara@human.no Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: E-post: hseemann@online.no Bydel 8 Nordre Aker Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien OSLO Tlf: Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken OSLO Tlf: E-post: kirsten.holstad@smartcall.no Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei OSLO Tlf: Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien OSLO Tlf: E-post: jigrandaunet@furst.no Bydel 13 Østensjø Vigdis Hobøl Nøklesvingen OSLO Tlf: E-post: vigdis.hobol@neitileu.no Bydel 14 Nordstrand Per-Øyvind Nielsen Tormods vei OSLO Tlf: E-post: pon@forbrukerombudet.no Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien OSLO Tlf: E-post: tridoen@online.no [ På asfalten nr. 4/07 ] [ 11 ]

12 Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass OSLO Val i Danmark EU ute av valkampen i Danmark Det danske valet til Folketinget 13. november handlar ikkje om EU. Sjølv med reformtraktaten på trappene, er dei to hovudmotstandarane, statsminister Fogh Rasmussen, og leiaren i sosialdemokratene, Helle Thorning-Schmidt, heilt samde om å ikkje ta opp den omskrivne grunnlova eller spørsmålet om ei folkerøysting. Den nye jokeren i dansk politikk, Ny Alliance, kan koma til å verta sentral, både når det gjeld kven som skal skipa regjering, og i spørsmålet om folkerøysting. Leiaren Naser Khader har lova å stø kravet om folkerøysting, og det skal berre til 60 røyster i Folketinget for å få det innfridd. Etter meningsmålingane seier 54 av dei kandidatane som ser ut til å koma inn, ja til folkerøysting. Tilbake til -94 på NRK-vis På NRKs nettside kan vi lese at i hvert program møter vi tre mennesker som på ulike måter satte sitt preg på nettopp dette året. Hvilke tre fikk plass? Jo, EU-forkjemper og tidligere AUFleder Turid Birkeland, humorist Otto Jespersen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Ingen EU-motstander, men en av frontfigurene på ja-sida var på plass, godt sekundert av Hylland Eriksen. Var det ikke til syvende og sist EU-motstanderne som i størst grad satte sitt preg på året? Ville ikke Anne Enger vært en mer naturlig kandidat, til å fortelle om hva som foregikk og hvordan det føltes å vinne folkeavstemninga? Bildet som festet seg på min netthinne fra den kvelden, er en smilende Anne Enger med favnen full av blomster, tror jeg som entrer scenen på valgvaken til stormende applaus. I dette tilbakeblikket fikk vi i stedet se en alvorlig og sliten Anne Enger stående bak Gro, som rimeligvis var gråten nær. Visste man ikke be- TV-serien Tilbake til 90-tallet, nådde tidligere i høst Et merkeår i norsk historie må vi kunne si, med både OL og EU-kamp. Programmet ble verre enn fryktet. Det sier jo litt. At NRK var tendensiøs i 1994 og i 1972 for den saks skyld husker vi godt. Det var kritikkverdig da, og det er kritikkverdig nå, når allmennkringkastinga i 2007 fortsatt framstiller EU-motstandere som bakstreverske, sjølgode, nasjonalromantiske tullinger, alternativt som pøbler. dre kunne TEKST: BODIL CHR. ERICHSEN man tro at [ 12 ] [ På asfalten nr. 4/07 ] Låvemaleriet av Gro som melker norsk landbruk til fordel for EU ble et populært motiv i Enger stod der med kalde føtter og lurte på hva hun hadde stelt i stand. Ytterligere detaljer får utebli, vi kan nøye oss med å fastslå at det som for omtrent halve befolkningen var en festkveld, blir i NRK hoderystende framstilt som en sørgelig affære. Og hva så? Det er kanskje ingen grunn til å beklage seg, for lite tyder på at opinionen lar seg pelle på nesa. Ifølge meningsmålingene er motstanden mot norsk EU-medlemskap sterkere enn noensinne. Kanskje lider NRKs eget rykte mer enn EUmotstandernes under slike sendinger? Likevel det bør ikke gå upåaktet hen. Det har det heller ikke gjort. Veteran i Oslo NtEU, Karl Henrik Seemann, sendte klage til NRK og NtEU sentralt fulgte opp. Programansvarlig Ales Ree er intervjuet i siste nr av Standpunkt. Der gir hun langt på vei NtEU rett i at programmet ikke var balansert. Hun sier blant annet at redaksjonen følte utvalget av gjester ble skjevt. Da hun redegjorde for saken i Kringkastingsrådet torsdag 08.11, nevnte hun ikke det. Klagen ble avvist, med den begrunnelse at det var et underholdningsprogram. Så klart, i underholdningsprogram og bakvendtland der kan alt gå an. Kjempegøy! Gikk du glipp av det? Du finner programmet på www1.nrk.no/nett-tv/klipp/