PÅ GÅRDEN. Suksess - historie. Tid for såfrø. Innovasjon og investering i svineholdet gir resultater. Frøblandinger til alle formål.

Transkript

1 PÅ GÅRDEN NR Et fagmagasin fra Strand Unikorn Nr PÅ GÅRDEN 1 Suksess - historie Innovasjon og investering i svineholdet gir resultater Les mer på side 8 Tid for såfrø Frøblandinger til alle formål Les mer på side 4

2 2 Hvordan lykkes? Strand Unikorn er leverandør av ulike driftsmidler til ulike produksjoner i landbruket. I tillegg ønsker vi å være en samarbeidspartner som bidrar til at våre kunder løfter resultatene og lykkes i sin virksomhet. Kompetanseutvikling i tråd med kundenes behov er derfor et sentralt element i vår rådgivingstjeneste til bonden. Det er også mye god læring i å se på hva andre gjør, spesielt når de lykkes godt. I dette nummeret av På gården kan du lese flere spennende fagartikler om dyktige produ senter som oppnår gode resultater i sin produksjon. Kanskje du kan plukke opp ett og annet nyttig tips? Norskproduserte råvarer er i vinden. I forrige nr av På gården skrev vi om produksjon av utegris basert på norske råvarer. Øygarden Fisk, Får og Flesk i Valdres har lykkes med salg av svinekjøtt basert på kraftfôr fra Strand Unikorn med 98% norske råvarer. For å ivareta et voksende marked ønsker vi å komme i kontakt med produsenter som kan tenke seg å dyrke fôrhvete, erter og olje vekster på kontrakt. Du kan lese mer om dette på side 16. Strand Unikorn er stadig i utvikling. Siste skudd på stammen er oppkjøpet av aksjemajoriteten i Vestfoldmøllene. Dette er en spennende bedrift som de siste årene har hatt en svært god utvikling og har lykkes med sine veivalg. Det er også viktig for oss å utvikle oss i riktig retning. Sammen med Vestfoldmøllene skal vi sørge for at vi blir enda mer kostnadseffektive. Strand Unikorn har gode tradisjoner når det gjelder å støtte lokal idrett og kultur. I tillegg til å støtte bredden, ser vi også hvor viktig det er å kunne bidra til at enkelt utøvere kan utvikle sine idrettslige ferdigheter. Unge idrettsutøvere i dag vet hva som må til for å lykkes, og har ambisjoner om å nå langt. Å ha troen på det man gjør og jobbe målrettet er viktig. Vi har derfor gleden av å presentere de fire idrettsutøverne vi støtter i inneværende sesong morgendagens idrettshelter. Innhold Nyheter 3 Frøblandinger til alle formål 4 Aktuelt i Strand-butikken 6 Topp resultat på slaktekylling i 2015! 7 Innovasjon og investeringsvilje gir resultater 8 Vestfoldmøllene enda tettere samarbeid med Strand Unikorn 10 Vi går for ØKO! 12 Verdifull investering i fullfôrblander til sau 14 Landeveis nystekte brød med lokale råvarer 16 På bordet med Charlotte 17 Morgendagens helter 18 Kryssord, sudoku og lesernes blinkskudd 19 Lykke til, god lesning og god påske! Steffen Skolseg Adm. direktør, ssk@strandunikorn.no REDAKSJON Eli Hveem Krogsti (red) Markedskonsulent Tlf , ehk@strandunikorn.no Svein Håvard Sørum Markedssjef og viseadm.direktør Tlf , shs@strandunikorn.no Mona Solum Gjestvang Kraftfôrsjef Tlf , mgj@strandunikorn.no Dorthe Bjørnstad Hoff Leder kundesenteret Tlf , dbj@strandunikorn.no Jostein Fjeld Plantekultursjef Tlf , jfj@strandunikorn.no Design og produksjon: Ferskvann reklamebyrå AS. Foto: Atle Sveen (forsidebilde) Cathrine Dokken, Ricardofoto og Ferskvann. Trykk: Idé Trykk AS.

3 PÅ GÅRDEN NR NYHETER DRØV Levende Gjær nytt tilskuddsfôr til storfe I flere år har levende gjær vært tilsatt i kraftfôret til høytytende mjølkeku. Gjæren er dosert slik at det daglige behovet dekkes ved 10 kg kraftfôr, noe som går greit for ei ku i topplaktasjon. Problemene oppstår når vi kommer til dyregruppene som ikke får disse mengdene med kraftfôr og kanskje blir gitt andre blandinger, f.eks. sinkyr, kviger og okser. Vi lanserer derfor et tilskuddsfôr som heter DRØV Levende Gjær for at også disse skal kunne få levende gjær i rasjonen. I utlandet brukes levende gjær i storfekjøttproduksjon med gode resultater. Å tilsette levende gjær i rasjonen gir et bedre vommiljø ved at ph holdes mer stabil. Det reduserer faren for sur vom, bidrar til at dyra tåler fôrskifter bedre og øker tilgjengeligheten av fiber. Ved bruk av levende gjær vil dyr i vekst få enda mer ut av grovfôret og dermed oppnå en høyere tilvekst på samme fôrmengde. De samme effektene vil vi også oppnå hos sinkyr. Disse får ofte lite kraftfôr mot kalving og skal gå fra en energifattig rasjon og over til godt grovfôr og mye kraftfôr. Har man mulighet for å etablere gjærfloraen i vomma før kua kalver, vil denne overgangen være lettere for henne og mikrobene. Dette gir kua de beste forutsetningene for et høyt energiinntak og en god fôrutnyttelse på vei inn i en ny laktasjon. Jordbærplanter til lokale produsenter Strand Unikorn tilbyr nå importerte sertifi serte jordbærplanter etter avtale med enkeltprodusenter. Plantene kommer fra Henselmans, som er en anerkjent og godkjent planteprodusent i Nederland. Sortene som tilbys vil første året være Korona og Florence. Settepotet Såkorn Grasfrø Vi danner grunnlaget for gode resultater i din produksjon. Spør oss om sertifisert såvare. Se ytterligere sortiment og sortsomtaler på

4 4 Frøblandinger til alle formål Det er mye gammel eng i Norge som har stort behov for fornying. Mange har også grasarealer som er preget av kjøreskader og nedbør fra forrige vekstsesong. I tillegg er det alltid spennende hvordan våren blir og hvordan den påvirker overvintringen av graset. I denne artikkelen får du tips om ulike grasfrøblandinger som egner seg til ulike formål. Tekst: Bjørn Molteberg, produktsjef fôrvekster Foto: Eli Hveem Krogsti Blandingene er satt sammen på en måte som skal sikre optimal tilpasning til formål og dyrkingssted med hensyn til overvintrings evne, stresstoleranse, avling og kvalitet. Blandingene er derfor sammensatt av ulike arter og det kan også være ulike sorter av hver art. Tradisjonell slåtteeng til surfôr Blant anbefalte frøblandinger er nr 10 og 14 våre mest solgte blandinger. Disse blandingene består av hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver, som for øvrig er grunnstammen i de fleste blandinger. Nr 15 inneholder også 10% flerårig raigras som sikrer stor avling og god kvalitet. Nr 4 er noe mer vintersterk og inneholder 10% engrapp i tillegg til hovedartene. Kombinasjonseng til surfôr og beite De anbefalte frøblandingene nr 8 og 13 inneholder engrapp og hvitkløver i tillegg til hovedartene timotei, eng svingel og rødkløver. Engrapp er vårt typiske beite gras, samt at den tar over plassen når timoteien etter hvert tynnes ut ved beiting. Hvitkløver har bedre beiteegenskaper enn rødkløver og er fornuftig å ha med i alle kombinasjonsenger. Tørkesterke blandinger Til tørkesterke surfôrblandinger og bland inger som i tillegg egner seg for jord med god råmetilgang anbefaler vi frøblanding nr 21 (med bladfaks) og nr 22 (med 30% strandsvingel). Både bladfaks og strand svingel er arter som greier tørkesvak jord best. Bladfaksblandinga brukes mye i Gudbrandsdalen og kommer best til sin rett ved langvarig eng. Begge arter og blandinger er vintersterke og gir store avlinger også på jord med god råmetilgang. Intensiv drift Frøblanding nr 20 og 23 anbefales i denne kategorien. Nr 20 inneholder hundegras, flerårig raigras og hvitkløver. Dette er en blanding for de tidlige strøka og svarer godt på god N-tilgang og vann. Ved tidlig og flere gangers slått (3-4) gir blandinga store avlinger av god kvalitet. Nr 23 er lik nr 20 i bruksegenskaper og inneholder kun ulike sorter av de mest vintersterke flerårig raigrassortene. Blandingen passer likevel i de klimatisk beste strøkene. Kortvarig eller langvarig beite Frøblanding nr 11 og 16 anbefales som beiteblandinger. Nr 11 mangler rødkløver, men har til gjengjeld mer engrapp og anbefales til langvarig beite. Til mer kortvarig beite anbefales nr 16 som i tillegg til artene i nr 11 også inneholder 25% vintersterke flerårig raigrassorter. «Hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver er grunnstammen i de fleste blandinger» Den unike nr 5 Den mest allsidige av dem alle er frøblanding nr 5 som er enerådende på markedet. Blandingen inneholder også rødsvingel i tillegg til hovedartene engrapp og hvitkløver. Sortene i blandingen er vinterherdige. Dette gir større muligheter ved langvarig eng. Den rike allsidigheten gjør at den passer til mange formål, samt at den greier de fleste dyrkingsforhold og klima. Skogsbeite Fler og fler rydder skog til beiteformål. Her er også vår frøblanding nr 5 unik med

5 PÅ GÅRDEN NR Tabellen viser en oversikt over anbefalte frøblandinger etter nr., bruksområder og vinterherdighet i Sør-Norge og på Østlandet. Vinterstyrke Normal Vintersterk Svært vintersterke Landsdel Flatbygder (Innlandsbygder) Dal- og fjellbygder Fjellstrøk Ulike frøblandinger («Norgesfrø») Med kløver Surfôr: Ja 14/15* (4)/10 2 Surfôr: Nei 25* Surfôr (m/strandsvingel): Ja 22* Surfôr (hundegras/raigras): Ja 20 Surfôr (bladfaks/timotei): Nei Beite Ja 11/16** 11 5 Kombinasjon surfôr/beite: Ja 13 5/8 5 Kombinasjon surfôr/beite: Nei 12/23*** 7 3 Høy (kun timotei): Nei Kombinasjon surfôr/høy: Nei 12/18 7/9 1 Hest beite-/slått: Nei Økologiske: Ja 30/32* 30/31 31 * Nr 15, 22, 25 og 32 inneholder 10% flerårig raigras ** Nr 16 inneholder 25% flerårigraigras *** Nr 23 inneholder 100% flerårigraigras kortvarig eng den brede sammensetningen og valg av sorter. Store avlinger og lettfordøyelig fiber I utlandet, blant annet i Nederland, legges det vekt på fiberrike blandinger, såkalt NutriFibre, som gir høye avlinger, mye lettfordøyelig fiber, høy fôrenhetskonsentrasjon og bedre fordøyelighet. Strandsvingel og timotei sammen med flerårig raigras blir trukket fram som ideelle arter her. Vår blanding nr 22 med 30% strandsvingel er i denne kategorien. I Sverige og Danmark er det også økt fokus på strandsvingel. Grasblandinger uten kløver Anbefalte frøblandinger er nr 1, 3, 7, 9, 12 og 18. Disse blandingene kan benyttes til surfôr, beite eller høy (høyensilasje) og har sin berettigelse når erfaringene tilsier at kløver går raskt ut av enga. Hovedartene er timotei og engsvingel, men noen inneholder også en liten andel engrapp og/eller engkvein. Engrappen gir en tettere grasbunn som medfører tettere/fastere rundballer, og den er å foretrekke der det er noe beiting. Til kun høyproduksjon kan også rene timoteienger være et akternativ (frøblanding nr 17). Kortvarig eng med flerårig raigras I denne kategorien anbefaler vi frøblanding nr 23, som består av de mest vintersterke flerårig raigras sortene eller renfrø av flerårig raigras. Raigraset legges igjen i korn eller i en grønnfôrblanding med korn, erter og vikker. Etter tidlig tresking eller tidlig slått av helsæd, er det mulighet for en avling med raigras om høsten. Overvintring med raigras går alltid bra første vinteren. Beiting i gjenleggsåret anbefales ikke. Flerårig raigras starter tidlig om våren og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten eller beites helt ned. Eng som fôrgrøde i kornomløp I gode kornområder med blant annet hvetedyrking bør eng utnyttes som forgrøde eller mellomvekst for å bedre jordstruktur m.m. Vi anbefaler kortvarig eng og frøblanding nr 23 med ulike flerårig raigrassorter, eller renfrø av flerårig raigras. Vedlikehold og reparasjon Her anbefales frøblanding nr 16 og 23. Kan også benyttes ved våt- og direktesåing. Begge blandinger inneholder mye flerårig raigras som er best egnet til formålet. Ved å utføre slik såing årlig vil enga alltid være «første års eng» av god kvalitet og sammensetning. Dersom enga er svært tynn, men en likevel ønsker å la den ligge ut 2016, bør en heller bruke westervoldsk- og italiensk raigras. Disse har større avlings potensiale og er mer aggressive i forhold til ugras. Renfrø av ett-/toårig raigras eller frøblanding nr 46 (50/50% westervoldsk og italiensk) anbefales i slike tilfeller. Økologiske frøblandinger Våre anbefalte økologiske blandinger har nr 30, 31 og 32. Dette er allsidige, varige og populære blandinger. Artssammensetningen består av timotei, engsvingel, rød- og hvitkløver, samt engrapp. I nr 32 er engrapp erstattet med flerårig raigras. Horse mix Frøblanding nr 26, som inneholder hele 8 arter og sorter samt en andel urter som sikori, pimpernell og karve, er best egnet til slått eller beite til hest. Dette er en allsidig, fiberrik og det vi kan kalle en «lav-karbo» frøblanding for hester som blant annet er utsatt for forfangenhet. Strand Unikorn har frøblandinger til alle formål for hele landet og tilbyr mer enn 30 forskjellige blandinger med ulikt innhold. Finn frøblandingen som er best egnet i ditt område i tabellen over, og les mer om de ulike blandingene på i vår katalog om Jordbruksfrø 2016 eller Håndbok for plantekultur 2016 ( Rødkløver er en av hovedartene i de fleste såfrøblandinger.

6 6 AKTUELT I STRAND-BUTIKKEN Tiden er inne for å sikre vedreservene til neste vinter vi har utstyret du trenger! MS 181 C-BE for saging av ved og felling av små trær. MS 261 ny og lettere modell til proffsegmentet! Husk også verneutstyr! Vår Lamming Vårbeite Flyttbare lettgrinder.leveres i tre størrelser (1,22m, 1,82m og 2,43m). En travel sesong for deg som sauebonde. Vi kan hjelpe deg med produkter som forenkler hverdagen. Husk kampanjetilbudet på DRØV Sau Mjølkefôr i mars: - storsekk 30 øre rabatt/kg - småsekk 20 øre rabatt/kg - bulk 10 øre rabatt/ kg I perioden 1. april til 15. mai får du 10 øre rabatt/kg. Gjelder både storsekk, småsekk og bulk. Kraftfôrautomat med kraftig/sikker konstruksjon og justerbar åpning. Rundballehekk til sau. Diameter 1,6m, høyde 0,85m. Praktisk og enkel vekt til sau/ lam. Åpning i begge ender. ÅPNINGSTIDER BUTIKKER MOELV HADELAND Velkommen til Strand-butikken i Moelv og på Hadeland! Her finner du et stort utvalg av produkter til konkurransedyktige priser. Vi tilbyr i tillegg faglig rådgivning og god service. Tlf , post@strandunikorn.no

7 PÅ GÅRDEN NR Topp resultater på slaktekylling i 2015! I første kvartal 2015 gjennomførte Strand Unikorn en grundig gjennomgang av vårt fôr til slaktekylling. Både med hensyn til innhold og struktur. Vi hadde da i et års tid hatt meget gode resultater på tråputer i Norturas slaktekyllingkontroll, så målet med gjennomgangen var å klatre til topps på de øvrige parametrene. Tekst: Mona Solum Gjestvang, kraftfôrsjef Vi er stolte av å kunne si at dette var en nyttig revisjon. Siden mai har produsenter på Strand-fôr ligget jevnt høyt på samtlige parametere i slakte kylling kontrollen, både for grillkylling og foredlingskylling (se figurer nedenfor). Det er også hyggelig å konstatere at de gode resultatene synes å holde seg, selv om et stort antall av våre kunder nå er over på narasinfritt fôr. Vi har dog opplevd at det kan forekomme større utfordringer med strøet på slutten av innsettene med narasinfri fôring. Stort sett har dette ikke gått mye ut over tråpute-score, men det oppleves som et stort problem for de produsentene det gjelder. Presan-FY Av den grunn har vi fra januar tilsatt Presan-FY i alt vårt fôr til slaktekylling. Presan-FY kommer fra et av verdens ledende fôr selskaper, og inneholder ulike organiske syrer som bidrar til kontroll av opp formering av patogene (sykdoms fremkallende) bakterier i tarm en. Presan-FY stabiliserer mikro floraen i tarmen og styrker tarm veggene, hvilket i sum bidrar til bedre tarmhelse, ytelse og mindre problemer med strøet. I en tid da slaktekyllingproduksjonen er under stort press er vi glade for at vårt fôr til slaktekylling og våre konkurransedyktige priser i størst mulig grad bidrar til å sikre en margin hos våre kunder. På toppen av dette er våre dyktige fagfolk til disposisjon for å støtte oppunder fôr og produksjon med faglig rådgivning. Fordeler ved bruk av Presan-FY: Styrker tarmbarrierens integritet Kan forbedre den mikrobielle like vekten i hele tynntarmen Forbedrer ytelsen, særlig under vanskelige forhold Forbedrer strøkvalitet Tilvekst, g/dag 2.25 Fôrforbruk kg/kg slakt Figurene viser utviklingen i fôrforbruk og til vekst i perioden etter endringer i slaktekyllingfôret ble foretatt. Fra og med september inneholder oversikten også kull med narasinfritt fôr. Kilde: Norturas slaktekyllingkontroll 2015 (grill).

8 Innovasjon og inves gir resultater 8 Harald og Elisabeth Gropen driver en av landets største svinebesetninger. Besetningen er en formeringsbesetning med SPF-status og i samarbeid med Norsvin leverer de både avlspurker og -råner til inn- og utland. Smitteforebyggende tiltak er svært høyt prioritert. Begge er levende opptatt av drifta på gården og har fulltids jobb her. De tre barna i alderen 14 til 19 år er også aktive deltakere når de har mulighet. Tekst: Eli Hveem Krogsti Foto: Atle Sveen Familiegården har vært i familiens eie siden 1927, og Harald er fjerde generasjon med svineproduksjon. Det har i alle år vært fokus på utvikling. Størrelsen på besetningen har økt i takt med konsesjonsgrenser til det nivået man er i dag med 280 årspurker. Spesifikk Patogen Fri Besetningen er en såkalt SPF-besetning. SPF, eller Spesifikk Patogen Fri, innebærer at dyrene i besetningen skal være fri fra definerte sjukdomsfremkallende mikrober (patogener). Denne statusen medfører stor interesse for både avlsråner og -purker i inn- og utland. Harald og Elisabeth har et utvidet samarbeid med Norsvin for eksport av avlsdyr. Sammen med bror og svoger Jon Einar Herland Gropen eksporteres omkring LE-purker og -råner (Landsvin Elite) til blant annet Danmark, England, Russland og Polen samt flere andre europeiske land. Ca 55% av purkene insemineres med Landsvin, mens de resterende krysses med Hampshire. Disse kullene går til slaktegrisproduksjon. Svineproduksjon som økonomisk bærebjelke «Det er først og fremst grisen og salg av livdyr vi tjener penger på», forteller Harald. De leide en periode tilleggsjord med kornproduksjon, men fant fort ut at dette ble et merarbeid de hadde lite igjen for. Nå drifter de kun 260 daa dyrka mark som tilhører gården. Her dyrkes i hovedsak korn og litt gras til høy og silo. Når det gjelder spredeareal er ikke 260 mål nok til en så stor besetning. De har derfor inngått avtaler med naboer for å få tilstrekkelig areal. Smitteforebyggende tiltak På grunn av den spesielle situasjonen med SPF-besetning er smitteforebyggende tiltak alfa og omega. «Vi har egen livdyrlastebil som vi frakter leveringsklare griser bort fra gården og møter dyrebilen på et nøytralt sted på Rudshøgda», forteller Elisabeth. Lastebilen blir deretter vasket og desinfisert i egen vaskehall som er plassert to km unna, på gården hvor samarbeidspartner Jon Einar leier slaktegrishus. Ved besøk er det også spesielle tiltak som iverksettes for å unngå inntransport av smitte. Alle besøkende må ha testet seg for MRSA senest 10 dager før ankomst. 48 timers-regelen for besøk i andre svinebesetninger og for utenlandsreise gjelder alle som skal inn i fjøset. I tillegg må samtlige besøkende dusje seg inn, skifte alt tøy inkludert undertøy og ikle seg besetningens eget arbeidstøy, munnbind, hodeplagg og hansker. Til og med alt verktøy som skal benyttes innendørs i fjøset er tilgjengelig på gården. «En av våre ansatte er utdannet elektriker. Det kommer godt med i en besetning der smittevern utøves i et omfang som her», sier Harald. I tillegg til ekteparet jobber fire personer fast på gården. Alle er fra Polen og bytter på å jobbe to og to en måned av gangen. Måneden de har fri er de hjemme hos familien sin i Polen. «Vi har et nært og godt forhold til våre ansatte, sier Elisabeth. «De har jobbet her såpass lenge nå at vi kan overlate fjøset til dem når vi er borte begge to. Men ferien tas alltid ut i rolige perioder». God tilvekst og friske dyr Harald forteller at de har en jevn og god tilvekst på smågrisene. Etter avvenning tildeles IDEAL Junior tørt i 10 dager. Fra ca 10 dager etter avvenning og fram til ca 30 kg gis DEAL Junior blandet med vann som våtfôr. Ungpurker og eldre purker fôres med myse

9 PÅ GÅRDEN NR Elisabeth og Harald Gropen teringsvilje Fakta Løken Østre, Veldre i Ringsaker 280 årspurker 8000 smågris/år Salg av livdyr/år 4200 m 2 grishus 260 mål dyrket jord (korn og gras) 540 mål skog og IDEAL Purkekomplett, sammen med en viss andel roesnitter. «Vi har et gjennomsnittlig fôrforbruk på 1,71 kg per kg tilvekst på smågrisene, noe som tilsvarer 1,53 FEn per kg tilvekst, og det er vi svært fornøyde med», sier Harald. Smågrisene vokser i snitt 650 g per dag i perioden fra avvenning til ca 30 kg (snitt SPF-besetninger InGris 2014: 603 g). Når det gjelder dødelighet ligger besetningen omtrent på gjennomsnittet for InGris, med 11% i dieperioden og 0,6% etter avvenning. Paret er opptatt av å få den beste rådgivingen til enhver tid, både på fôring og drift. Derfor har rådgivere fra Danmark vært en god investering. De ser det også som svært viktig å ha en løpende, god dialog med Strand Unikorn som sin faste fôr leverandør. Restløs fôring På gården har det vært våtfôring i 23 år, men i 2015 ble fôringsanlegget bygget om til et såkalt restløst system. Det vil i hovedsak si at rørgatene tømmes helt mellom hver fôring og man unngår restmengder med fôr i utfôringsrørene, hvor ukontrollert gjæring eller redusert fôrkvalitet kan forekomme dersom det blir stående noen timer. Kun rent vann tilsatt 1% maursyre fyller nå rørene mellom fôringene. Vannet føres tilbake til en egen tank før ny utfôring og benyttes som ingrediens i neste fôrblanding. «Vi har sett en svært god effekt etter at vi installerte system for restløs fôring», sier Harald. «Dyra har bedre appetitt og spretter opp når systemet settes i gang. Fôret er nok mer smakelig, i og med at det ikke blir liggende å gjære i røranlegget mellom fôringene. I tillegg er fôrforbruket redusert med 0,2 FEn per purke, slik at vi har også oppnådd en økonomisk gevinst med investeringen. Biovarme I 2008 bygget Harald og Elisabeth biobrenselanlegg på gården. Denne tar 0,4m 3, og i perioder med langvarig kulde må ovnen fylles annenhver dag. «Brensel tok vi lenge fra egen skog», forteller Elisabeth. «Men etter hvert har vi også måttet kjøpe en del fra naboer». Kun tømmer benyttes til fyring. Ovnen gir varme til hele gården, både privat boliger, fjøs og uthus. Det er også nylig blitt oppført et nytt redskapshus/verksted på gården som kan kobles på varme anlegget den dagen det blir behov for det. Hos grisene er det installert rør med vannbåren varme i gulvet i smågris hjørnene, mens rørgatene er vegg montert ellers i fjøset liter vann sirkulerer i anlegget til enhver tid. Be sparelsene på oppvarming er beregnet til kroner per år. Ser positivt på framtida «Det blir virkelig en livsstil når vi har så mange dyr i omløp til enhver tid», innrømmer Harald. «Men så lenge man trives, har friske dyr og gode resultater er dette en jobb som vi begge vil fortsette med, og vi håper selvfølgelig at neste generasjon vil fortsette utviklingen av gården på sin måte», avslutter han. Grisene vokser og trives godt i grisehuset på Løken Østre, som varmes opp med energi fra biobrensel anlegg. Som et ledd i smittebeskyttelsen vaskes lastebilen som frakter livdyr i egen vaskehall to km fra gården før den er klar til neste runde.

10 10 «Vestfoldmøllene har i en årrekke vært en foregangsbedrift med tanke på å bruke en størst mulig andel norske råvarer i sin kraftforproduksjon.» Vestfoldmøllene enda tettere samarbeid med Strand Unikorn Vestfoldmøllene er en lokal markedsledende kraftfôrprodusent som dekker Vestfold, nedre Buskerud og Telemark. I tillegg er Vestfoldmøllene Norgesfôrkjedens produsent av økologisk kraftfôr. I des ember 2015 økte Strand Unikorn sin aksjepost i Vestfoldmøllene til 51,5%. Med dette inngår Vestfoldmøllene som et datterselskap i Strand Unikorn konsern. Tekst: Svein Håvard Sørum, viseadm. direktør Foto: Norgesfôr Vestfoldmøllene Vestfoldmøllene er resultatet av en sammenslåing av flere bygdemøller i Vestfold. Den siste sammenslåingen fant sted i 2011, da man fusjonerte Borgen Aktie mølle med Vestfold Landbruk til det som i dag er Vestfoldmøllene. Flere av møllene kan spore sin virksomhet langt tilbake i tid. Borgen Aktiemølle, eksempelvis, ble stiftet i Før fusjonen var Vestfold Landbruk en sammenslutning av lokale bygdemøller som var tilsluttet kjede samarbeidet Norgesfôr, mens Borgen Aktiemølle hadde et sam arbeid med Felleskjøpet. Etter fusjonen i 2011 valgte det sammenslåtte selskapet å inn gå et strategisk samarbeid med Norgesfôr. Vestfoldmøllene er i dag det nest største selskapet i Norgesfôr kjeden med en omsetning på nærmere MNOK 300. Det er bare Strand Unikorn som er større, med sin omsetning på ca MNOK Rasjonalisering Selskapet har de siste to årene foretatt større investeringer for å rasjonalisere sin anleggsstruktur. Siden 2012 og frem til 2015 har man gått fra fire til to produksjonsanlegg for kraftfôr. Selskapet har i dag produksjonsanlegg og kornmottak på Bakke Bruk i Re kommune, hvor det produseres økologisk kraftfôr. Produksjon av konvensjonelt kraftfôr er samlet på Borgen i Stokke kommune. I tillegg driver sel skapet Melsomvik kornsilo, et kornmottak og havne silo i Stokke kommune, som for øvrig eies av Strand Unikorn. Selskapet driver også et sesongåpent råkornmottak på Herland i Lardal kommune. Økologisk Vestfoldmøllene produserer i dag kraftfôr til både konvensjonell og økologisk produksjon. Den totale kraftfôrproduksjonen endte i 2015 på i overkant av tonn, hvorav den økologiske utgjorde ca tonn. Som Norgesfôr-systemets eneste produsent av økologisk kraftfôr, leverer Vestfoldmøllene til øko-produsenter fra Jæren i sørvest til Trøndelag i nord. Spesialproduksjon Foruten en betydelig vekst innen den økologiske produksjonen har selskapet hatt en særdeles god utvikling innen salg av kraftfôr til svin og fjørfe. Fjørfesalget retter seg i dag i stor grad inn mot spesialproduksjoner hos Gårdsand samt Stange Gårdsprodukter (Stange kylling og Stange kalkun). Dette er produksjoner som i det siste har opplevd stor økning i etterspørselen og dermed tatt betydelige markedsandeler.

11 PÅ GÅRDEN NR Norgesfôr Norgesfôr, som har sitt kjedekontor lokalisert i Oslo består i dag av følgende selskaper. - Mysen Kornsilo og mølle - Norgesfôr Råde Mølle - Østmøllene - Norgesfôr Vestby mølle og Kornsilo* - Hurum mølle* - Vestfoldmøllene - Norgesfôr Ringerike kornsilo* - Strand Unikorn - Vinstra Bruk - Ottadalen mølle - Røv mølle - Orkla kornsilo og mølne - Norgesfôr Dalebakken - Norgesfôr Hundseth Mølle * Tilbyr kun kornmottak samt salg av driftsmidler. Daglig leder Rolf E. Mikaelsen leder i dag Vestfoldmøllene med stødig hånd. Rolf kom inn i selskapet i 2012 med ansvar for økonomiområdet. Han tok over ansvaret som daglig leder i februar 2014 og har bygd opp en organisasjon bestående av både fag-, drifts- og markedskompetanse. Dette har bidratt til en god utvikling for selskapet, både markedsmessig og økonomisk. Borgen med administrasjon, kraftfôrproduksjon, kornmottak og møllebutikk. Dette er produktkonsepter som er basert på en filosofi der bruk av lokale råvarer står helt sentralt. Vestfoldmøllene har i en årrekke vært en foregangsbedrift med tanke på å bruke en størst mulig andel norske råvarer i sin kraftfôrproduksjon. Vestfoldmøllene har ambisjoner om å øke sine markedsandeler på drøvtyggerområdet og er i ferd med å sikre seg en ny ressurs med ansvar for selskapets kunder med produksjoner som mjølk, storfekjøtt og småfe. Fagkompetanse Vestfoldmøllene har i dag en målsatt ambisjon, i tillegg til å levere et kraftfôr av høy kvalitet, å være en foretrukken råd giver innen de ulike produksjonene. Selskapet har derfor, i løpet av de senere årene, ansatt spesialkompetanse innen de ulike dyre slagene i tillegg til å besitte en høy kompetanse innen optimeringsområdet. Vestfoldmøllene har gjennom ovennevnte ansettelser bevist at de tar bonden og bondens behov på alvor. Selskapet ønsker sammen med sine kunder å bidra til økt produksjon og dermed økt lønnsomhet for den enkelte produsent. Markedsområde Vestfoldmøllene betjener i hovedsak søndre del av Buskerud, Vestfold og Telemark når det gjelder konvensjonelt kraftfôr. I Vestfold er selskapet markedsleder på fjørfe og svin, og man har rett under halvparten av drøv-markedet. Også i Telemark har sel skapet hatt en betydelig fremgang i løpet av 2015, fortrinnsvis på svin. Vestfoldmøllene har i en årrekke vært forhandler for Strand Unikorn på såkorn og såfrø. Kornmottak Vestfold er et stort og betydelig korn distrikt for både Vestfoldmøllene og Strand Unikorn. Vestfoldmøllene forbruker alt fôrkornet i egen kraftfôrproduksjon som selskapet tar i mot ved sine kornmottak på Borgen, Bakke Bruk, Herland og Melsomvik kornsilo. Alt matkorn som selskapet tar imot overtas av Strand Unikorn, som leier silotjenester fra Vestfoldmøllene og videreselger kornet. Strand Unikorn sin største kunde av matkorn er Lantmännen. Kornet fraktes til Lantmännens anlegg på Bjølsen i Oslo for maling og videre bruk. Bakke Bruk hvor den økologiske produk sjonen utføres, sammen med konven sjonelt og økologisk kornmottak. Melsomvik Kornsilo, som Vestfold møllene drifter og disponerer, eies av Strand Unikorn.

12 12 Tabellen viser tilgjengelige ØKO kraftfôrslag hos Strand Unikorn. Vi går for Dyreslag Standard kylling Oppdrett Fjørfe Verpefôr Mjølkeku og kjøttfe Type kraftfôr Start og Vekst 0 4 uker 4 8 uker 8 12 uker uker Verpeklar Verpetopp Verpestabil Verpehonnør DRØV Moderat DRØV Energirik DRØV Energirik Høg DRØV Protein konsentrat Sau Sau Vinter Sau Mjølkefôr Svin Smågris Svin Slaktegris Svin Drektig Svin Die ØKO! Svin Smågris Slaktegris Purker Det er økende etterspørsel etter økologiske produkter i Norge, og det ser ut til at trenden vedvarer. Svært mange forbrukere etterspør produkter med et innhold og en sammensetning som fremmer folkehelsa, og dette gjelder i like stor grad landbruksprodukter som egg, melk og kjøtt. Tekst: Mona S. Gjestvang, kraftfôrsjef Foto: Norsk Fjørfelag Norgesfôrkjeden har produsert økologisk kraftfôr siden I dag er det Bakke Bruk, som hører innunder Vestfoldmøllene og nå også Strand Unikorn (se artikkel side 10), som produserer alt økokraftfôr som selges innen kjeden. Her besitter de i dag en kompetanse og erfaring som sikrer et kraftfôr av topp kvalitet, og et best mulig økonomisk resultat for kunden. Samtidig er hensynet til dyrenes helse og et svært bevisst råvarevalg viktigere enn noen gang. Økologiens prinsipper Den internasjonale organisasjonen IFOAM (International Federation of Organic Agri culture Movements) har definert fire øko logiske prinsipper om helse, kretsløp, rettferdighet og forsiktighet, og ut fra disse prinsipper utviklet retningslinjer og regelverk for økologisk landbruksproduksjon. I Norge har Mattilsynet tilpasset regelverket også etter EU-krav, og gjennomfører kontroll med all import av økologiske råvarer. Overfor økologiske produsenter er det Debio som utfører kontroll og forvalter regelverket. På Bakke Bruk er det utviklet strenge rutiner og kvalitetskrav i alle ledd. Debio utfører løpende revisjoner og påser at regelverket overholdes. Tilgang på økologisk råvare I dag er det ikke nok økologiske råvarer tilgjengelig til at økologisk kraftfôr utelukkende kan produseres på norske råvarer. Vi er derfor avhengig av en viss import av økologiske råvarer. Imidlertid er andelen importerte råvarer holdt så lavt som mulig, og det som importeres er råvarer fra vekster som vokser i vårt klima. Derfor brukes det i Norgesfôr for eksempel åkerbønne- og rapsprodukter fremfor soyabaserte råvarer i det økologiske kraftfôret. I økologisk kraftfôr til drøvtyggere er det krav om 100% økologiske råvarer, mens det til enmaga dyr er tillatt med inntil 5% konvensjonelle råvarer fram til 1. januar I Norgesfôr inneholder allerede alle svinefôrblandinger 100% økologiske råvarer. Forskjeller mellom økologisk og konvensjonelt Økologisk kraftfôr skiller seg fra konvensjonelt kraftfôr på flere områder. For eksempel er det ikke tillatt med kunstig fremstilte vitaminer og aminosyrer i økologisk kraftfôr. Det betyr at dyrenes behov for disse svært viktige byggesteinene må dekkes ved å bruke et bredt spekter av råvarer tilpasset det enkelte dyreslag. I det økologiske kraftfôret i Norgesfôr er det ikke tilsatt bakterietilsetningsstoffer. Det er heller ikke tatt inn «økologisk palmeolje» som fettkilde i noen av drøvtyggerfôrene. Alle Energirik-blandingene, samt proteinkonsentrat til storfe inneholder i stedet levende gjær. Norgesfôr har brukt levende gjær med godt resultat i flere år. Gjæren øker fordøyeligheten av grovfôret, og gir dermed høyere fôrutnytting. Bedre energidekning gir ofte bedre melkeytelse og øker protein- og fettprosent i melka (les mer side 3). Dette erfarer mange av våre produsenter i praksis. Alle de økologiske drøv blandingene ligger tilgjengelig i TINE Optifôr Ku, og kan benyttes i fôrplanleggingen (Norgesfôr økologisk, anlegg 144). ØKO-fôr til alle produksjonsdyr Vi produserer økologisk kraftfôr til alle produksjonsdyr og følger merke ordningene som er fastsatt av Debio. Med vårt fôr oppnår våre produsenter gjennomgående meget tilfredsstillende resultater. Alle Norgesfôr ØKO-blandinger er til gjeng elig gjennom Strand Unikorn til konkurransedyktige priser (se tabell over). Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter for en prat og bestilling.

13 PÅ GÅRDEN NR Knowledge grows Kunnskap gir vekst GOD AGRONOMI GIR RESULTATER I KORNPRODUKSJONEN For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Kontakt din forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel.

14 Verdifull inves 14 i fullfôrblander til sau I 2014 besøkte vi Odd Arne og Anita Å Myromslien i deres splitter nye sauefjøs i Gudbrandsdalen. To år senere er vi tilbake for å høre om erfaringene de har gjort seg når det går mot den tredje lamminga i nyfjøset. Tekst og foto: Nora Sandberg, kraftfôrkonsulent drøv I fjøset på 1100 kvadratmeter går det ca 600 sauer fordelt på 24 binger. Det er plastrister på gulvet, to rullende fôrbrett og en fullfôrblander med automatisk kraftfôrtildeling. Dette gjør at de forskjellige bingene kan fôres med ulik mengde grovfôr og kraftfôr. Opplegget fungerer svært bra og er særlig gunstig mot lamming da sauene grupperes etter alder og antall lam. Å fôre med fullfôr er gunstig for vom miljøet til sauen. Her kan kraftfôret blandes inn sammen med ulike grovfôrslag og man får en jevn rasjon med liten mulighet for sortering. Skal man utnytte et fullfôropplegg ordentlig, må man ha oversikt over tilgjengelig grovfôrkvalitet og planlegge fra begynnelsen av sesongen. Alt graset som blir slått får en fortløpende vurdering og blir merka med for eksempel «tørr», «rå» eller «lamming». Det tas også grovfôrprøver for å ha full kontroll over hva slags kvalitet rundballene holder. Målet er å holde et jevnt tørrstoffinnhold fra dag til dag og ha god stabilitet i blandinga. I denne perioden ( januar) er fokuset å få i sauene mye grovfôr med lavere energi konsentrasjon for å etablere et sterkt morkake- og navlestrengs ystem og få et stort vomvolum. Det gis lite kraftfôr, da energibehovet er forholdsvis lavt. Oppfôring mot lamming Etter fostertellinga blir sauene sortert etter lammetall og alder. Energibehovet øker mot slutten av drektigheten og jo flere lam, jo større blir energibehovet. Holdet blir også vurdert, slik at enkeltindivider kan flyttes mellom gruppene for å få riktig mengde kraftfôr. Ei tynn søye kan kanskje settes sammen med gimrene for å komme seg igjen. I fjor laget Odd Arne en plan for oppfôringa mot lamming, i samarbeid med Kjetil Lien i Strand Unikorn. De laget en tabell med de forskjellige gruppene der det står hvor mye kraftfôr hver sau i den aktuelle gruppa skal ha fra 6 uker før lamming og i toukersintervaller framover. I år vil han endre slik at det står dato for hver justering. Å ha en slik plan er utrolig viktig for å få til riktig fôring i denne perioden, ellers kan det dukke opp problemer i lamminga. Beregningene er gjort ut fra behovsnormer for ulikt lammetall og ulik alder, så på denne måten sikrer man at hver sau får mest mulig riktig fôring fram mot lamming og unngår at de blir for tynne eller for feite. Det er selvfølgelig en del sorteringsjobb etter lammetelling, men den gjør de med glede. I denne perioden blir det også blandet tilskuddsfôr i fullfôrmiksen, Vitamineral Drektig Sau. Dette er et tilskuddsfôr med selen og E-vitamin som skal sikre en god råmjølkskvalitet hos søya og livskraftige lam. På det meste kom det 168 lam i løpet av 24 timer i fjor, og da er det avgjørende at alle er spreke fra starten. Gode rutiner i lamminga Med så mange lamminger på kort tid er man avhengig av gode rutiner for at ting skal gå bra. Det er med en egen person som har ansvaret for merking og notering på lister, slik at det blir innrapportert i sauekontrollen fortløpende. Halm finnes lett tilgjengelig midt i fjøset slik at avstanden ikke blir så lang når behovet er der. Er ting tungvint, blir de ofte ikke gjort. Alt må planlegges og legges til rette for i god tid slik at det ikke krever noe ekstra jobb når lamminga er i gang. Rett etter fødsel blir navlestrengen dyppet i jod og alle lam får lambooster. Ved merking ca 6-12 timer etter fødsel får alle lammene ferropasta, jern tilskudd. En stor utfordring i en besetning med så mange dyr er at smittepresset blir stort. Det er viktig å ha fokus på dette og hele tiden tenke på å unngå smittespredning. Odd Arne skal i år ha med seg to dyrlegelærlinger som hjelp i lamminga, og de har kunnskap og gode rutiner når det kommer til hygiene. Å være nøye med håndvask, bruk av hansker og koking av sonden mellom hvert lam er tiltak som vil få ekstra fokus i år. Med så mange lam går det mye råmjølk. Når det gjelder diskusjonen om det er trygt å bruke kuråmjølk, har de valgt å ta sjansen på det. Risikoen ved at lam får for lite råmjølk er nok større enn risikoen for at de skal få anemi på grunn av råmjølk fra ku. I fjor gikk det ca 250 liter råmjølk i lamminga, noe han ikke ville vært foruten.

15 PÅ GÅRDEN NR Odd Arne og Anita Å Myromslien. tering Fakta (nøkkeltall 2015) Myromslia gård, Kvam i Gudbrandsdalen 600 vinterfôra søyer 2,67 lam per søye 21,51 kg snittvekt per lam Slakteklasse: R+ Fettklasse 3-8,5 % av lammene fikk fettrekk (3+) 112 kg kraftfôr per søye (inkl. sluttfôring av lam) Et tips når det gjelder råmjølk er å ta fra samme besetning hvert år, slik at man har litt kontroll. Problemet her er at det går så store mengder at han må ta det han kan få tak i på bygda, så det blir gjerne litt her og litt der. For å være sikker på at lammene får i seg nok antistoffer, bruker han kolostrometer for å sjekke kvaliteten på all råmjølka han bruker. Vårbeite Et annet tiltak for å redusere smittepresset inne, er at han i år har utsatt lamminga ei uke i forhold til tidligere år slik at han kan få de ut fortere. Det kan være dyrt og vanskelig å bygge stort nok til lamming, derfor er det bedre med andre tiltak for å få kabalen til å gå opp. Selv om han har 500 mål med beiter og egentlig god plass, ser han at beite graset blir mindre attraktivt og kvaliteten faller når de har gått der en stund. I år vil fokusområdet derfor være å finne en løsning på tilleggsfôring slik at lammene har en høy tilvekst hele perioden. Han regner med at en høyere vårtilvekst faktisk vil bety en kg ekstra i snitt slaktevekt om høsten. Ved at søyene får en fullfôrmiks på beite vil mjølkeproduksjonen holde seg høy selv om kvaliteten og mengden på beitet går ned mot slipp på fjellet. Lammene har kraftfôrautomat med fri tilgang på DRØV Lam. Selv om det ikke går så store mengder i begynnelsen gjør kraftfôret at energiinntaket går opp og det bidrar til å utvikle drøvtyggerfunksjonen. Det er egentlig et godt tegn hvis det ikke går så mye i starten, for da betyr det at de har fått dekket energibehovet sitt med mjølk fra mor. Problemet oppstår derimot når beitet blir dårligere og ytelsen til søya går ned. Å gjøre registreringer hele tiden hjelper til med å finne ut hvor skoen trykker og hvilke tiltak som bør iverksettes. For å få bedre kontroll over tilveksten på vårbeite er ønsket nå å få til en lettvint løsning med ei vekt på en henger som kan transporteres mellom beitene og man lett kan veie lammene samtidig som man vaksinerer. Da slår man to fluer i en smekk og får en god følelse med hvordan det fungerer ute. En ny hverdag Tidligere var opplegget et helt annet. Fjøset var tungvint og det gikk sau i to etasjer. Det meste av jobben måtte gjøres med høygaffel og trillebår og bare det å komme seg ned i fjøset var et ork. «Den største forbedringen er at man faktisk gleder seg til å gå i fjøset. Det har blitt en god arbeidsplass for familien hvor det er rent, lyst og trivelig,» forteller Odd Arne. Og selv med et automatisk fôringssystem, har det ikke vært driftsstans, for det meste kan løses med litt hjelp over telefonen. Faktisk kunne fôringa gjort seg helt selv, men de har valgt å ta manuell start. Det gir en bedre kontroll over besetningen ved at man følger med på om alle reiser seg for å spise. Her er det lett å plukke ut sauer som begynner å bli sjuke. Til syvende og sist handler det om å bruke tid i fjøset, ha gode rutiner og trives med jobben, da vil man oppnå de gode resultatene. Ting må gjøres ordentlig, og med et fjøs der alt ligger til rette for det blir jobben mye morsommere og resultatet blir store, fine lam. Det er helt tydelig at dette er et fjøs som er bygget både for folk og dyr! Fullfôrblanderen med automatisk kraftfôrtildeling gjør at de forskjellige bingene kan fôres med ulik mengde grovfôr og kraftfôr. Fjøset på Myromslia er bygd for framtida med plass til 600 vinterfôra sau.

16 16 Landeveis nystekte brød med lokale råvarer Når Bakehuset i samarbeid med MENY har utviklet den nye brødserien Landeveis, er det for å få frem den aller beste smaken. Hemmeligheten ligger i råvarene. Tekst: Amund Skrutvold, produkt utviklingssjef, Bakehuset Foto: Øyvind Haug Rundt om i Norge, langs landeveiene, på gårder fra sør til nord, er det funnet frem til de beste råvarene. Råvarer som er dyrket av bønder med kunnskap og med lidenskap for å levere det aller beste. Og det aller beste i denne sammen hengen er Rugbrød med potet fra Stjørdal, Byggbrød med byggmjøl fra Skjåk, Gulrotbrød med gulrot fra Larvik og Havrebrød med havre fra Odalen: Fire brød, bakt litt mindre i størrelsen enn tradisjonelle brød, som fra 22. februar finnes i alle landets MENY butikker. Havrebrød fra Odal Cathrine og Sverre Gulbrandsen-Dahl er lidenskapelige korndyrkerne. Uten dem ville ikke Landeveis havrebrød vært det samme. Ekteparet driver Søndre Disen gård og har lært jorda her å kjenne gjennom generasjoner av gårdsdrift. Kornet de produserer leveres til Strand Unikorn, som kvalitetssikrer kornet før det går videre til Bakehuset. Havre fra Odalen gir en råvare med høy kvalitet; en mild og rund, litt nøtteaktig smak og er et godt utgangspunkt for en bakers suksessoppskrift. Cathrine og Sverre Gulbrandsen-Dahl dyrker kornet fra Odal som setter den unike smaken på det havrebrødet i brød konseptet Landeveis som ble lansert i alle landets MENY butikker i februar. Er du interessert i å dyrke oljevekster, erter eller fôrhvete? En stor andel av proteinråstoffet som brukes i kraftfôr i dag består av importerte råvarer. Det har i den senere tid blitt mer fokus på denne importen, da vår avhengighet av denne, i vesentlig grad er med på å redusere vår selvforsyningsgrad. Tekst: Tore Swensen, fag sjef korn Importen bidrar også til å svekke norsk landbruks legitimitet, og i et globalt perspektiv er det viktig og riktig å gjøre oss mindre av hengig av importerte innsatsfaktorer til vår landbruksproduksjon. På bakgrunn av dette ser Strand Unikorn en økt interesse for og etterspørsel etter kraftfôr produsert på mer norskprodusert råvare. Vi opplever også at kunder spør etter kraftfôr produsert på bort i mot 100% norske råvarer. Oljevekster, åkerbønner og erter er rike proteinkilder som er velegnet og ønsket av fôrindustrien. Dette er kulturer vi kan dyrke i Norge, og disse er også gunstige vekselvekster i kornproduksjonen. Strand Unikorn ønsker å legge til rette for og bidra til økt bruk av norske protein råvarer i kraftfôret, og i denne sammenhengen vil vi gjerne komme i kontakt med produsenter som kan dyrke disse kulturene, og som fortrinnsvis har lagringsmuligheter. Konstraktsdyrking av fôrhvete Strand Unikorn er også interessert i produsenter som vil være med på å dyrke fôrhvete på kontrakt. Her er det høsthvetesorter med stort avlingspotensiale som er aktuelle kandidater. Dette er en produk sjon hvor det overordnete mål skal være å få fram en god avling med fôrhvete, og hvor fokuset og frykt for redusert falltall er underordnet. Ta kontakt med oss om dette virker interessant: Tore Swensen: tlf , tsw@strandunikorn.no, Thore Retvedt: tlf , thr@strandunikorn.no

17 PÅ GÅRDEN NR PÅ BORDET MED CHARLOTTE Charlotte Mohn Gaustad er utdannet kokk og har vunnet flere priser for sin kokkekunst. Vi kjenner henne også fra TV-reklamene til matprat.no. Per i dag drifter hun firmaet Markestad AS hvor hun holder kurs i eget og andres lokaler med hovedfokus på mat og helse. Charlotte er levende opptatt av speltmelets fortreffelighet, både til brød- og kakebakst. Melet produseres ved Strand Unikorn avd. Storhamar. Leverandør er Norsk Spelt AS. Spinat- og pultostpai Paideig 125 g smør i terninger 150 g sammalt speltmel 100 g hvetemel 1 egg 3 ss vann Ha smørterninger og mel i en foodprosessor og kjør det sammen til det har smuldret seg. Tilsett egg og vann og kjør deigen raskt sammen. Kna deigen sammen og pakk den i plast. La deigen hvile 30 min i kjøleskapet. Kjevle ut deigen mellom 2 lag plastfolie og kle en pai form, la deigen henge så vidt over kanten. Prikk bunnen med en gaffel og forstek på 180 grader i ca 15 min. Fyll 1 purre 200 g pultost (evt feta, mozarella eller blåskimmelost eller en blanding) 1 l spinatblader 4 egg 2 dl melk 2 dl kremfløte Salt Vask og finsnitt purren og ha det oppi den forstekte paibunnen. Fres spinaten raskt i litt olje i en romslig panne til den så vidt begynner å falle litt sammen. Ha spinaten direkte oppi paien, og strø pultosten over. Bland sammen egg, melk og fløte og smak til med salt. Hell røren over i paien og stek den på 150 grader i min, eller til den har stivnet. Havrekjeks 100 gr hvetemel 60 gr smør 250 gr store havregryn 1 strøken ss hjortetakksalt 4 ss sukker Ca 2 dl melk Kjør mel og terninger av kaldt smør raskt sammen i en foodprosesssor. Bland i resten av de tørre ingrediensene. Ha den tørre blandingen i en bolle og kna inn melken. Deigen skal være fast, men smidig. La deigen hvile i 3 4 timer eller natten over. Form litt og litt av deigen og kjevle ut til 2 4 mm tjukkelse. Del opp i firkanter på ca 6x6 cm. Stekes på 190 grader i ca 12 min til de er sprø. Avkjøles på rist. Oppbevares i kakeboks. Nytes med smør og de fleste typer ost.

18 Tore 18 Leren Morgendagens helter Ole Martin Storlien For mange av oss har de store idrettsheltene en stor betydning, enten som forbilde for egen moti vasjon og innsats eller å samle seg om og heie fram. Strand Unikorn ser også hvor viktig det er å støtte morgendagens idrettshelter. Derfor har vi gleden av å presentere de fire idrettsutøverne vi støtter i inneværende sesong. Martin Thon Sigrid Bilstad Neraasen Tekst og bilder fra utøverne. Tore Leren Mitt navn er Tore Leren. Jeg er 22 år og odelsgutt fra Tolga i Nord Østerdalen. Jeg er aktiv skiskytter og har drevet med det så lenge jeg kan huske. Målet mitt har alltid vært å bli best i verden, så derfor flyttet jeg til Lillehammer for 3 år siden så jeg kunne være en del av et større treningsmiljø. Jeg trives godt i mjøsbyen og er en del av et privat skiskytterteam som heter Team Mesterbakeren. Her har jeg lagt alt til side og satser for fullt på idretten min, og er så heldig å ha Strand Unikorn på laget som er med og gjør dette mulig for meg. Så langt i vinter har jeg en 1. og 2. plass fra Norgescupen og er med det klar for internasjonale oppdrag og skal nå ut å gå Europa-cup. Målet mitt for sesongen er å kvalifisere meg til EM i Russland i slutten av februar, som fortsatt er innen rekkevidde. Kommer jeg med dit skal jeg gjøre alt jeg kan for å ta fra utlendingene medaljene! «Målet mitt har alltid vært å bli best i verden» Tore Leren, skiskytter Ole Martin Storlien Jeg er kombinertløper og har vokst opp på gård i Veldre, Ringsaker. Oppdragelsen jeg har fått på gården i tillegg til fasilitetene og ikke minst treningsmiljøet i nærmiljøet, har vært av veldig stor betydning for min kombinertkarriere. Da jeg var 16 år flyttet jeg til Lillehammer og startet på NTG (Norges Toppidrettsgymnas. Etter det har jeg vært en del av kombinertmiljøet på Lillehammer, i tillegg til rekrutt landslaget. De siste årene har jeg vært så heldig å få prøve meg på det øverste nivået. Dette har vært en stor opplevelse og utrolig lærerikt. Du skal lete lenge etter en arena som er så nådeløs, samtidig ser man hva som skal til for å få ut sitt potensial. Målet for sesongen er å etablere meg i World Cup. Martin Thon Jeg heter Martin Thon, er 20 år og kommer fra Skiptvet. Jeg går på ski for Team Jobzone som er landes første privatsatsende sprintlag. For to år siden fikk jeg kyssesyken, som satte meg ut i to år. Nå er jeg på vei oppover igjen. Denne sesongen bruker jeg til å komme tilbake etter sykdommen. Første år som senior er veldig hard og målet er å komme videre fra noen prologer og gå så fort jeg kan på distanse. Martin ble nr 5 sammenlagt i Norgescup for juniorer i 2013 med blant annet 1. plass i klassisk sprint. Han oppnådde også 1. plass i NM klassisk sprint samme år. (kommentar red.) Sigrid Bilstad Neraasen Mitt navn er Sigrid Bilstad Neraasen, jeg er 21 år gammel og driver aktivt med skiskyting. Jeg er født og oppvokst i Åsmarka i Ringsaker, men bor for tiden på hybel på Lillehammer. Jeg er også student ved NTNU i Gjøvik. Der går jeg bachelor i Fornybar energi, og jeg har planer om å bygge videre til en mastergrad. Denne sesongen er min første på skiskytterforbundets rekruttlandslag. Her trives jeg svært godt, og har sammen med de fem andre jentene på laget lagt ned en god trenings jobb i sommer og høst. Konkurranse sesongen som startet i nov ember har hittil gått over all forventning. Jeg har kvalifisert meg til samtlige konkurranser i IBU cupen (B-verdenscupen). Vi har blant annet vært på renn i Italia, Østerriket, Tsjekkia og Tyskland. Dette i seg selv er en stor opp levelse og inspirasjon for meg. Jeg har fortsatt igjen å klare en topp-ti plassering i IBU-cupen, som er et mål denne sesongen. I tillegg ønsker jeg å klare en NM-medalje i mesterskapet i slutten av mars.

19 PÅ GÅRDEN NR Kryssord Sudoku Lesernes blinkskudd På gården-redaksjonen oppfordrer leserne våre til å sende inn bilder fra hverdagen. Skriv gjerne en forklarende tekst til bildet og navn på eventuelt personer, dersom dette er ønskelig. Vi kan ikke love at alle bilder kommer på trykk, men vi vil velge ut noen i hvert nr av På gården. Beste bilde i hvert nr blir premiert. Bilde og tekst kan sendes til ehk@strandunikorn.no eller benytt #strandunikorn på Instagram. Ole og Pål med mange gode venner på høstbeite. Foto: Per-Erik Beck Bjørnback Fasit for kryssord og sudoku finner du under «Aktuelt» på vår hjemmeside

20 Vi har det du trenger, når du trenger det! Vårt varesortiment er i kontinuerlig utvikling til beste for bonden og vi har fokus på å yte god service. Snakk med oss om såvarer, kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, dekkemateriale m.m. Se hele vårt sortiment på ORDRE KUNDESENTER Dorthe Bjørnstad Hoff Leder kundesenter Tlf dbj@strandunikorn.no Erik Blixt Fagkonsulent Tlf ebl@strandunikorn.no BESTILLING Ring Birger Lysfoss Fagkonsulent Tlf bil@strandunikorn.no Ragnhild Sween Fagkonsulent Tlf rsw@strandunikorn.no STRAND UNIKORN AS Strand Unikorn ønsker å være et naturlig førstevalg for bonden. Astrid Iversen Sentralbord/ordre Tlf post@strandunikorn.no Lars Petter Schjerpen Fagkonsulent Tlf lsc@strandunikorn.no Våre virksomhetsområder er handel med korn, produksjon og salg av såvarer (korn, frø, settepotet), produksjon og salg av kraftfôr, råvarehandel, gjødsel, plantevern og øvrige driftsmidler samt spritproduksjon. Else Gulbrandsen Sentralbord/ordre Tlf post@strandunikorn.no Margrete Lund Sentralbord/ordre Tlf post@strandunikorn.no Inger Linstad Sentralbord/ordre Tlf post@strandunikorn.no Line Kolloen Sentralbord/ordre Tlf post@strandunikorn.no Strand Unikorn er et selskap i Norgesfôr kjeden. Vi har seks avdelinger på Østlandet, et heleid datterselskap i Nord-Trøndelag (Hundseth Mølle) og et deleid datterselskap i Vestfold (Vestfoldmøllene). Totalt i konsern er vi ca 150 ansatte. Hovedkontoret ligger i Moelv. Se for mer informasjon. Strand Unikorn AS Strandveien 15, PB: 103, 2391 Moelv, Tlf: , Fax: , post@strandunikorn.no, Følg oss på Facebook! / Strand Unikorn AS Ferskvann Foto: Cathrine Dokken og Ricardofoto