Næringsplan Sunndal kommune

Transkript

1 Næringsplan kommune Styringsgruppas forslag 28.mai 2015 Bearbeidet etter behandling i Økonomi- og planutvalget 9.juni 2015

2 1. Innledning kommunes næringsplan har vært rullert med 5 års intervall siden Gjeldende plan for perioden ble vedtatt i kommunestyre vedtok å starte arbeidet med rullering og utarbeidelse av en ny næringsplan for perioden Næringsplanen er et styringsverktøy for næringsutviklingsarbeidet i. Planen skal beskrive utviklingstrekk og utfordringer, angi mål, strategier og tiltak for næringsarbeidet i planperioden og hvordan næringsarbeidet skal være organisert. En styringsgruppe med representanter fra kommunen, lokalt næringsliv og LO har hatt ansvaret for arbeidet med næringsplanen. Som ledd i arbeidet er det gjennomført en undersøkelse blant bedriftene i (Næringsundersøkelsen 2015, se vedlegg). Styringsgruppa har videre gjennomført et åpent «stormøte» med representanter for lokalt næringsliv, politikere og kommuneadministrasjonen. Et foreløpig planforslag og resultater fra næringsundersøkelsen ble her presentert og drøftet. Satsing på industri og bygg/anlegg stod sentralt i omstillingsarbeidet Dette satsingen forutsettes videreført gjennom det løpende arbeidet som er beskrevet i denne planen. Hydro er nå inne i en positiv utvikling som ser ut til være langvarig. Det er godt utgangspunkt for det videre næringsarbeidet i årene som kommer. Målet om å fortsette arbeidet med å redusere avhengigheten av Hydro ligger fast. Planen beskriver følgende Hovedmål: 4000 arbeidsplasser i innen 2020 (Jf vedtatt kommuneplan) Hovedlinjene i næringsarbeidet videreføres: Fortsatt offensiv satsing på næringsutvikling med SUNS som utøvende organ og viktig samarbeidsarena mellom kommunen og lokalt næringsliv En to-deling når det gjelder gjennomføring av tiltak i Løpende arbeid og Prioriterte satsinger Fem prioriterte satsinger: o Byutvikling o Kompetanse for framtida o Akvakultur og teknologiutvikling o Offentlig gründerskap o Utvikling av aluminiumsindustrien i At 10% av eiendomsskatten fra næringslivet skal gå til næringsutvikling og bidra til å delfinansiere tiltakene i planen søra Styringsgruppa for rullering av Næringsplanen Ståle Refstie (leder) Synnøve Helland Per Atle Hansen Ann Øygård Gøril Berntsen Asbjørn Tronsgård Line Melkild Planforslaget er bearbeidet i tråd med tillegg fremmet av Økonomi- og planutvalget i møte Styringsgruppas forslag

3 2. Status og forutsetninger Næringsutviklingsarbeidet i skal bygge på relevant informasjon i offentlig statistikk, føringer gitt i kommunale plandokumenter, kunnskap om næringsutvikling og innspill fra lokalt næringsliv. Oppsummert er følgende status og forutsetninger lagt til grunn for arbeidet med næringsutvikling i i perioden : I kommuneplanen som nylig er vedtatt, er målet 4000 arbeidsplasser og et folketall på 7400 innen I tillegg til å kunne tilby interessante arbeidsplasser (for to i en familie), må kommunen og regionen framstå som attraktiv for å kunne tiltrekke seg bedrifter og innbyggere. Det må legges til rette for bolyst gjennom godt regionalt samarbeid. Pr. 1.januar 2015 har innbyggere og omlag innbyggere er sysselsatt med arbeidssted. Arbeidsplassdekningen er på 108 %, dvs. at det er flere arbeidsplasser i kommunen enn arbeidstakere. Dette skyldes stor innpendling fra nabokommunene: 731 innpendlere (19 % av alle sysselsatte) i 2012 mot 444 utpendlere (13 % av alle innbyggerne). Innvandrerbefolkningen i var pr på 622 personer (8,7 %) må gis mer oppmerksomhet som en viktig ressurs. De fleste av disse er i sin mest arbeidsdyktige alder. Den betydelige sysselsettingsveksten som opplevde i årene ble snudd da finanskrisen slo inn og Su3 ble nedstengt fra våren 2009 til høsten ssamfunnet mistet drøyt 400 arbeidsplasser (sysselsatte med arbeidssted ) innen utgangen av 2010, de fleste av disse industrirelaterte. Siden har antall arbeidsplasser økt igjen, men er ikke tilbake på samme nivå som før finanskrisen. Industrikommunen: Den relative andelen av sysselsatte innen sekundærnæringen har hele perioden vært betydelig høyere i enn i resten av landet (28 % her mot 17 % i fylket og 9 % på landsbasis i 2012). er en relativt stor landbrukskommune og med størst vekst innen tertiærnæringene (handel / service og teknologi- og kunnskapsbaserte arbeidsplasser). Det satses også på å styrke den reiselivbaserte næringen gjennom regionalt samarbeid, jf. gjeldende strategiplan for reiseliv. Statusen som nasjonalparkkommune (2/3-deler av alt areal er vernet) må utnyttes bedre som grunnlag for næringsutvikling. I har kraftproduksjon og kraftforedling lagt grunnlaget for velstanden. Vi må arbeide for at verdiskapingen skal sikres gjennom stabile rammevilkår, med nok tilgang på elektrisk kraft til konkurransedyktige priser til industrien. har blitt mindre ensidig, med et mer allsidig næringsliv i løpet av de siste tiårene. Hydro Aluminium er fortsatt den store hjørnesteinsbedriften med avgjørende betydning for sysselsettingsutviklingen både i og nabokommunene også i årene framover, men økning i tertiærnæringene har gjort næringslivet noe mindre sårbart. Målet er fortsatt å redusere kommunens og regionens avhengighet av Hydro. Satsing på å utvikle nye arbeidsplasser må ta utgangspunkt i lokalt ressursgrunnlag og regionale fortrinn. Områder der forutsetningene er gode for å kunne oppnå positive resultater må prioriteres. Styringsgruppas forslag

4 3. Analyse Næringsutviklingsarbeid må ha både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Satsingsområder og tilhørende tiltak i denne planen bygger på denne forutsetning. Hovedutfordringene for næringsutviklingsarbeidet i er a) å utvikle nye og sikre eksisterende arbeidsplasser b) å skape nye bedrifter c) å gjøre regionen mer attraktiv Som del av arbeidet med denne planen er nåsituasjonen for næringslivet i er vurdert gjennom en SWOT-analyse. Næringsutviklingsarbeidet skal i planperioden ha hovedfokus på å gjennomføre tiltak som bygger på de styrker og muligheter som SWOT-analysen beskriver. SWOT-analysen beskriver en nåsituasjon for preget av en viss optimisme etter en krevende omstillingsperiode. Evnen til samarbeid om næringsutvikling har blitt forsterket. Hydros videre satsing i Norge og restarten av Su3 gir grunn til framtidstro for. Målsatte tall i gjeldende kommuneplan om befolknings- og sysselsettingsvekst fordrer en fortsatt langsiktig, offensiv og fokusert satsing på næringsutvikling. Et godt samspill mellom kommune og lokalt næringsliv, og en god tilretteleggerfunksjon er én forutsetning for å lykkes. Kompetanse for framtida gjennom satsing på entreprenørskap og realfag i skolen en annen. Kommunens økonomiske hovedvirkemiddel i næringspolitikken næringsfondet bør styrkes. I denne planen fremmes forslag om å etablere tiltak som skal sikre næringsfondet et tilstrekkelig og forutsigbart finansieringsgrunnlag for næringsutviklingsarbeidet i i årene som kommer. Styringsgruppas forslag

5 4. Visjon Mål Visjon: Grønn næringsvekst og byutvikling Hovedmål (Mål og strategier i gjeldende kommuneplan legges til grunn): Vårt mål: ET VEKSTKRAFTIG OG INKLUDERENDE NÆRINGSLIV med arbeidsplasser innen 2020 (+ 5 %) Våre strategier - samarbeide med lokalt næringsliv for å sikre eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser - stimulere og tilrettelegge for nyetableringer og vekst i nye bedrifter - samarbeide regionalt for å styrke næringslivets utviklingsmuligheter og regionen som arbeidsmarked - stimulere til helhetlig entreprenørskapsarbeid med utgangspunkt i lokale fortrinn Målet om 4000 arbeidsplasser innen 2020 representere en samlet vekst på 250 nye varige arbeidsplasser i planperioden, dvs 50 arbeidsplasser per år. 5. Satsingsområder Innsats innen følgende satsingsområder skal prioriteres i planperioden. Løpende arbeid: Etablererveiledning og -tilskudd Tilskudd og rådgiving til etablerte bedrifter SuSu-Programmet ( ) Prioriterte satsinger: o o o o o Byutvikling søra (handel, servise, reiseliv) Kompetanse for framtida Akvakultur og teknologiutvikling Offentlig gründerskap Utvikling av aluminiumsindustrien i 6. Suksesskriterier Følgende suksesskriterier vil være avgjørende for å lykkes i næringsutviklingsarbeidet: Offensiv vilje kollektiv samhandling patriotkapital Evne til «samsnakk og framsnakk» Tilgang og utvikling av rett kompetanse Knoppskytingsevne og -vilje i næringsliv og offentlig virksomhet Kompetansedrevet utviklingsarbeid i bedrifter Vilje fra skoleeiere til å satse på realfag Styrking av næringsfondet Tilstrekkelige operative ressurser i virkemiddelapparatet, herunder kunnskap om muligheter og begrensninger for utvikling innen prioriterte satsingsområder Styringsgruppas forslag

6 7. Strategi Tiltak Ansvar Milepæler 7.1. Virkemidler Kort omtale av de mest sentrale virkemidlene i næringsutviklingsarbeidet i : Næringsplanen Næringsfondet Se også kap 7.2 Næringsselskap AS (SUNS) Se også kap 7.3 Næringsforening (SNF) Se også kap 7.3 Næringseiendom AS (SNE) sfondet og KOMPmidlene Samarbeid om næringsutvikling - Surnadal Aura Næringshage AS Energi KF kommunes plan-, miljø- og næringstjeneste Næringsplanen er styringsverktøyet for næringsutviklingsarbeidet. Planen beskriver utviklingstrekk og utfordringer, angir mål, strategier og tiltak, og avklarer kommunikasjonsform og rolle/ansvarsdeling mellom ulike aktører Det økonomiske grunnlaget for næringsutviklingsarbeidet er det kommunale næringsfondet. Kommunestyret fastsetter vedtektene for fondet og rammene for arbeidet. Økonomi- og planutvalget er styre for næringsfondet. SUNS er kommunens utøvende organ for bedriftsrettet næringsutvikling. Grunnfinansieringen av SUNS kommer fra næringsfondet. Næringsplanen er styrende for SUNS arbeid. SUNS oppbygging, organisering og drift for øvrig ivaretas av selskapets organer. Næringsforening er en næringspolitisk interesseorganisasjon som organiserer de fleste private og offentlige bedriftene i. SNF utøver sin virksomhet gjennom styrearbeid, drift av møteplasser (bla frokostmøter), samt sine underorgan: Økonomiforum, Handelsforum, Reiselivsforum og Næringsforum. SNF har ingen ansatte og leier inn administrative ressurser fra SUNS. SNE eier, utvikler og forvalter ikke-utbygde tomter i Næringspark. SNE kan delta i næringseiendomsprosjekter i Næringsparken og i kommunen for øvrig. Eiere er Hydro 37%, SIVA Eiendom Holding 27% og kommune 36%. Selskapet er basert på kommersielle vilkår. SNE har ingen ansatte og leier inn administrative ressurser fra SUNS. sfondet er basert på kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift (KOMP-midler) tilført for perioden Hovedandelen av midlene er avsatt for å framskynde realiseringen av Todalsfjordprosjektet. Resterende andel av midlene og renteinntektene kan benyttes til næringsutviklingstiltak. Styret i SUNS forvalter fondet og KOMP-midlene. «SuSu-Programmet» er et 4-årig samarbeid om næringsutvikling. Visjonen er «-Surnadal sammen for en døgnåpen region i vekst», og målet å bidra til befolknings- og sysselsettingsvekst i begge kommuner. Programmet eies av de to kommunene i fellesskap, og finansieringen kommer fra kommunene, fylkeskommunen og næringslivet. SUNS og Surnadal kommunes plan og utviklingsavdeling står for gjennomføringen. Aura Næringshage er et redskap i næringsutviklingsarbeidet i og Nesset. Næringshagen tilbyr et faglig og sosialt fellesskap for nye og eksisterende kompetanse-bedrifter med utgangspunkt i et hovedmiljø og en kulturhage på søra, og en avdeling i Nesset. Selskapet deltar i et 10- årig næringshageprogram i regi av SIVA og fylkeskommunen. SUNS og Nesset Næringsforum er største eiere, hver med 30% av aksjene i selskapet. Energi er et kommunalt foretak som tilrettelegger for næringsutvikling ved utbygging av infrastruktur innen bla. fjernvarme og bredbånd. kommune har egen planfaglig kompetanse i plan- miljø- og næringstjenesten. Tjenesten arbeider med følgende næringsrelaterte oppgaver: Forvaltning og næringsutvikling innen landbruk Planlegging, arealplaner, infrastruktur og tilretteleggende tiltak Byggesaksbehandling Forvalting av næringsrelatert lovverk Miljøsaker Styringsgruppas forslag

7 7.2. Næringsfondet Det kommunale næringsfondet tilføres årlig ca. 3 mill NOK i konsesjonsavgifter. I tillegg kommer tilførsel av 3 mill NOK per år ved enkeltvedtak. I 2015 er det til sammen ca. 6 mill NOK disponibelt på næringsfondet. Av dette er drøyt 3,5 mill NOK disponert pr mai Situasjonen i krever en fortsatt satsing på næringsutvikling i årene som kommer. For å sikre et finansieringsgrunnlag for en slik satsing forslås at en andel av kommunens eiendomskatteinntekter fra verker og bruk skal tilføres næringsfondet. En andel på 10% vil gi en årlig tilførsel til på ca. 8 mill NOK. Dette vil være tilstrekkelig for å dekke foreslåtte tiltak iht. nedenstående tabell: Tiltak Grunnfinansiering drift av Næringsselskap (SUNS) Tilskuddsmidler til bedrifter og prosjekter disponert via SUNS Samarbeid om næringsutvikling og Surnadal (SuSu-Programmet) Årlig bevilgning Mill NOK Årlig bevilgning Mill NOK Merknad 1,4 1,5 Oppjustert iht KPI (komsumprisindeksen) 0,9 1,5 Foreslås økt Ramme til disposisjon for prioriterte satsinger SUM 4,3 4,8 6,5 1,5 (fra 2014) 1,5 ( ) Videreføres iht gjeldende plan og finansieringsvedtak. Skal avsluttes og evalueres i 2017/18. Evalueringen avklarer evt videre tiltak og ressursbehov fom ,5 1 (*) 2 Se omtale av foreslåtte satsinger i kap 7.4 Styrking av kapitalfond opprettet til kjøp av aksjer i bedrifter (**) Engangsbevilgning 5 mill NOK (*) Sum bevilgninger fra næringsfondet til ulike enkeltprosjekter som har vært gjennomført i perioden, eller er løpende med vedtatt finansiering (f.eks. «Attraktive», Fengselsprosjektet, Entreprenørskapsprosjektet (**) I nov 2014 vedtok kommunestyret å etablere et kapitalfond på 1 mill kr til aksjekjøp i bedrifter etter om lag samme modell som tilsvarende ordningen gjeldende fra Iht fondets vedtekter skal SUNS innstille og Økonomi- og planutvalget fatte vedtak om evt. kjøp av aksjer Næringsselskap AS (SUNS) SUNS eies av kommune (51%) og lokalt næringsliv (49%). Næringsforening er størst av de private eierne (16%). Øvrige eiere er Den Danske Bank, Sparebank, Sparebank 1 SMN, Hydro Aluminium og LO Indre Nordmøre. Styret har 6 representanter, hvorav 2 fra kommunen, 3 fra lokalt næringsliv og 1 fritt valgt. Ordføreren er styreleder i selskapet. har lange tradisjoner for samhandling i næringsutviklingsarbeidet, med Næringsselskap (SUNS) som samarbeidsarena og utøvende organ. Gjeldende kommuneplan legger opp til å videreføre denne modellen: Næringsselskap (SUNS) er kommunens virkemiddelapparat for næringsutvikling og en viktig samarbeidsarena mellom kommunen og lokalt næringsliv. Ved denne næringsplanrulleringen legges til grunn at gjeldende organisering og ansvarsdeling i næringsarbeidet i skal videreføres. Videre at SUNS skal tilføres en årlig grunnfinansiering fra næringsfondet tilpasset de oppgaver som tillegges selskapet i henhold til dette plandokumentet. I tråd med kommunestyrets vedtak ifbm forvaltningsrevisjonsrapporten om næringsarbeidet i kommune datert skal det «utarbeides et «bestillingsdokument» som avklarer nærmere hvilke oppgaver som næringsselskapet skal utføre for de midlene som kommunen overfører til selskapet. Bestillingsdokumentet bør være gjenstand for årlige drøftinger mellom partene og forankres i kommunen og næringsselskapets styre». Foreslåtte satsinger i kap 7.4 forutsettes innarbeidet i nevnte «bestillingsdokument». Som løpende oppfølging av bestillingsdokumentet foreslås innført tertialvis rapportering fra SUNS til økonomi- og planutvalget, og årlig rapportering til kommunestyret. Styringsgruppas forslag

8 7.4. Tiltak, ansvar og milepæler Satsingsområde Tiltak Ressursbehov Ansvar Mål/ Milepæl Løpende arbeid: Løpende arbeid Etablererveiledning og - tilskudd Tilskudd og rådgiving til etablerte bedrifter SuSu-Programmet (fullfinansiert tom 2017) Midler og til drift og tilskudd Videreføres iht gjeldende plan og finansiering SUNS 30 arbeidsplasser per år / 150 i planperioden Prioriterte satsinger: Byutvikling Etablere et prosjektorgan som skal søra Samkjøre og forsterke løpende (servise, tiltak innen service, handel, reiseliv og kultur handel, Gjennomføre reiseliv og bedriftsutviklingstiltak for aktører kultur) innen samme søra - handelsbyen på Indre Tilby stimuleringsmidler til gode utviklingstiltak som eksempelvis gir stoppeffekt og bymessig utvikling Midler til prosjektledelse og prosessdrift Stimuleringsmidler Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 SUNS 10 arbeidsplasser per år / 50 i planperioden Omsetningsmål handel og reiseliv +4% per år / 20% i planperioden Kompetanse for framtida Videreføre Prosjekt «Entreprenørskap og rekruttering » med SUNS som samarbeidsarena, koordinator og gjennomfører (inkl entreprenørskap i skolen og idefestivalen) Etablere et prosjektorgan som skal arbeide for en styrking av yrkesfag, realfag og automasjonsfag i grunnskole og videregående skole Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 (Entreprenørskapsprosjektet er fullfinansiert tom 2017) kommune v/ rådmannen Utfører: SUNS Langsiktig satsing uten direkte sysselsettingseffekt Akvakultur og teknologiutvikling Etablere et prosjektorgan som skal Innlede dialog med lokale og nasjonale næringsaktører og fagmiljø med sikte på å arbeide fram mulige etableringer innen akvakultur (teknologi, utstyr, kompetanse) Bruke etablerte møteplasser aktivt som dialog- og markedsarena (F.eks Smolt-konferansen, Ctrl Aqua, AquaNor) Midler til prosjektledelse og prosessdrift Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 SUNS 5 arbeidsplasser per år / 25 i planperioden Offentlig gründerskap Etablere et prosjektorgan som skal Bygge på og videreføre «fengselsarbeidet» Organisere og strukturere et arbeid for å arbeide fram utviklingstiltak knyttet til bla: o Distriktsmedisinsk senter o vg.skole o Fagskole o Innvandrerrelaterte tjenester o Kommunale tjenester Midler til prosjektledelse og prosessdrift Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 kommune v/ rådmannen Utfører: SUNS 5 arbeidsplasser per år / 25 i planperioden Styringsgruppas forslag

9 Utvikling av aluminiumsindustrien i Etablere et prosjektorgan som skal organisere og strukturere arbeid og tilrettelegging for videre utvikling av Hydro, herunder bla: Rammevilkår og krafttilgang for grønn, kraftforedlende industri Nye investeringer og utbygginger ved verk Realisering av Su5 Etablering av ny, aluminiumsrelatert industri i Midler til Prosjektledelse og prosessdrift Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 kommune v/ rådmannen Utfører: SUNS Langsiktig satsing for å trygge arbeidsplasser i planperioden og skape nye arbeidsplasser ut over planperioden 8. Evaluering Mål: Næringsplanen skal være et aktivt plandokument til bruk ved oppfølging og evaluering av næringsarbeidet i kommunens Økonomi- og planutvalg, og som styringsdokument for SUNS. Oppfølging: Bestillingsdokumentet (ref kap 7.4.) skal danne grunnlag for tertialvis rapportering fra SUNS til Økonomi- og planutvalget Årlig kontaktmøte næringsliv kommune tilrettelagt (gjerne i sammenheng med ordinære møter i ØP og/eller frokostmøter i regi av SNF) Næringsutvikling som tema på ett av kommunestyrets møter ila 2.halvår, inkl. en orientering om og drøfting av status ifht næringsplanen Styringsgruppas forslag

10 Vedlegg Linker Kommuneplan for kommune, , Samfunnsdelen: Landbruksplan for kommune : Strategiplan for reiseliv i : Fylkesstatistikk Møre og Romsdal 2014: Opp og Ut Omstillingsarbeid i , Sluttrapport Fakta om Næringsselskap AS. Side 11 Næringseiendom AS.. Side 12 Aura Næringshage AS.. Side 13 Ctrl Aqua. Side 14 SuSu-Programmet.. Side 14 Næringsundersøkelsen Næringsundersøkelsen 2015, Sammendrag og hovedtendenser Side 15 Styringsgruppas forslag

11 Næringsselskap AS (SUNS) Formål: «Selskapets formål er å arbeide for å fremme næringslivet i kommune. Det skal skje ved å bidra til etableringer av ny virksomhet og utvikling av eksisterende virksomhet ved bruk av de økonomiske midlene selskapet rår over, og delta i andre selskaper som har som formål å utvikle næringslivet i kommunen.» Tilbud og tjenester: SUNS er hoppid-kontor og utfører førstelinjetjeneste for etablererveiledning i. SUNS gir råd og yter tilskudd til nyetablering og utviklingstiltak i bedrifter og prosjekter. SUNS tilbyr tjenester innen bedriftsutvikling og prosjektarbeid. På vegne av kommunen kan SUNS bidra med aksjekapital i bedrifter i en oppstarts-/ utviklingsfase. Eiere: kommune (51 %) Næringsforening (16,3) Danske Bank (8,1) Sparebank (8,1 %) Sparebank 1 SMN (8,1 %) Hydro Aluminium (8,1 %) LO (0,7 %) Styre ( ): Styremedlemmer Personlig vara Oppnevnt av Ståle Refstie, leder Bente Mosbakk kommune Kristin Brandvold Kjell Arne Nerland kommune Bergsvein Brøske Oddveig Gikling-Bjørnå Fritt valgt Torstein Ottem Asbjørn Tronsgård Næringsforening Tine Grytnes Laskerud Egil Tørset Næringsforening Per Arne Vullum Liv Brevik Hydro Aluminium ASA Observatør: Per Ove Dahl Rådmann i kommune Ansatte: Prosjektleder Mette Sæter Ormset, prosjektleder Ninni Innvik, Daglig leder Per Helge Malvik, Økonomileder/seksjonsleder eiendom Anne G Hagen Nøkkeltall : Driftsinntekt Herav tilskudd kommune Driftskostnad Driftsresultet ( ) (3 736) Finansinntekt ( ) Skatt (4 128) Årsresultat Egenkapital* Styringsgruppas forslag

12 Næringseiendom AS (SNE) Formål: «Eie, utvikle og drive næringseiendommer og beslektet virksomhet» Tilbud og tjenester: Næringsbygg: SNE kan selv oppføre og eie næringsbygg for utleie eller delta i næringseiendomsprosjekter sammen med andre. Næringspark: SNE eier, utvikler og forvalter ikke-utbygde eiendommer regulert til næringsformål i Næringspark. SNE tilbyr tomt til aktuelle kunder og kan delta i næringseiendomsprosjekter. Eiere: Hydro Aluminium (37%) kommune (36%) SIVA Eiendom Holding (27%) Styre ( ): Torbjørn Torske, leder Vararepr. Ester Aalbu Eriksen ( kommune) Erling Rød Vararepr. Jan Birger Ellevseth (Hydro Aluminium AS) Terje Sæterli, nestleder Vararepr. Mari Lisa Hestnes (SIVA Eiendom Holding AS) Ildri Solbakk Vararepr. Per Steinar Husby Fritt valgt Rådmann Per Ove Dahl i kommune er observatør i styret. Ansatte: SNE leier administrative tjenester fra Næringsselskap AS. Daglig leder i SNE er Per Helge Malvik. Daglig leder i Sjølseng Eiendom og Mongstu Eiendom er Anne G Hagen. Løpende engasjement: Oversikt over selskap der SNE er aksjonær per : Selskap (Aktivitet / bruk) Status Aksjekapital i alt Mill NOK Mongstu Eiendom AS (Aura Næringshage, søra) Sjølseng Eiendom AS (Forskningsbygg for resirkulering i akvakultur v/ NOFIMA ) sporten Eiendom AS (Næringsbygg Gjøra) Stiftet Ferdigstilt 2007 trinn trinn trinn 3 Stiftet Ferdigstilt mars, offisielt åpnet nov Stiftet Ferdigstilt juni Andel SNE Mill NOK - % 3,000 mill 3,00 mill 100% Nei 3,100 mill 3,10 mill 100 % Nei Avtale om forkjøpsrett for medaksjonær 2,250 mill 0,75 mill 33% Ja innen 10 år fra ferdig bygg Næringspark: Nøkkeltall per : Totalareal: ca 400 da Ledig tomteareal eid av SNE: 170 da Antall bedrifter: 30 Antall ansatte: 466 Samlet omsetning: 784 mill (2013) / Attraktivt etableringssted sentralt i Midt-Norge 170 da byggeklare næringstomter til handels- og industriformål i sentrum av søra. Parken er strategisk plassert, like ved Hydro, Europas største aluminiumverk. Styringsgruppas forslag

13 Aura Næringshage AS Formål: «Selskapets formål er å bidra til å oppfylle mål fastsatt i kommunenes næringsplaner om å utøve en offensiv og positiv tilretteleggerfunksjon for utvikling av nye kunnskapsbaserte og framtidsrettede arbeidsplasser i regionen». Tilbud og tjenester: Næringshagen tilbyr et faglig og sosialt fellesskap for nye og eksisterende kompetanse-bedrifter med utgangspunkt i et hovedmiljø og en kulturhage på søra, og en avdeling i Nesset. Selskapet deltar i et 10-årig næringshageprogram i regi av SIVA og fylkeskommunen. Eiere: Næringsselskap AS 30% Nesset Næringsforum AS 30% Nesset Sparebank 10% Sparebank 10% SIVA - Selskapet for industrivekst SF 10% Molde kunnskapspark AS 6% Næringsforening 2% Nesset Næringsforening 2% Styre ( ): Svein Atle Roset, styreleder (fritt valgt) Frank Gerald Lien (Molde Kunnskapspark AS) Asbjørn Tronsgård ( Næringsforening) Janne Merete Rimstad Seljebø ( Næringsselskap AS) Per Helge Malvik ( Næringsselskap AS) Rune Skjørsæther (Nesset Næringsforum AS) Ansatte: Aura Næringshage leier administrative tjenester fra SUNS og Nesset Næringsforum, i tillegg er Malene Aaram Vike innleid som prosjektleder. Svein Atle Roset er arbeidende styreleder. Nøkkeltall: Pr hadde 16 bedrifter og 41 personer sitt daglige virke i Aura Næringshage på søra, inkl bedriftene i Aura Kulturhage. I tillegg kommer 9 tilknyttede bedrifter. / Styringsgruppas forslag

14 CtrlAQUA CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrettskonsepter. Med større kontroll over produksjonsprosessen vil man kunne redusere problemer knyttet til dødelighet og lakselus, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks. SFI tildeles av Norges forskningsråd. Ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Det forutsettes samfinansiering mellom bedrifter, vertsinstitusjon og Forskningsrådet. Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen ved Nofima på søra CtrlAQUA: Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture Totalt budsjett: 196 millioner kroner over åtte år. (Start: Mai 2015 Vertsinstitusjon: Nofima AS Senterleder: Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen ved Nofima på søra. Samarbeidende forskningspartnerne: UNI Research AS, Universitetet i Bergen og NTNU. Utenlandske forskningspartnere er Freshwater Institute, USA og Gøteborg Universitet. Bedriftspartnere fra leverandørindustrien: Krüger Kaldnes AS, Pharmaq Analytic AS, Pharmaq AS, Oslofjord ressurspark AS, Storvik Aqua AS og Aquafarm Equipment AS. Bedriftspartnere fra oppdrettsindustrien: Marine Harvest ASA, Grieg Seafood ASA, Lerøy Vest AS, Cermaq Norway AS, Bremnes Seashore AS, Smøla klekkeri og settefiskanlegg AS, Marine producers Norge AS og Firda sjøfarmer AS. Trangt nåløye: Nåløyet for å komme gjennom som SFI var trangt blant de 57 søknadene som var i finalerunden, og ifølge Norges forskningsråd var nivået på søknadene svært høyt. SuSu-Programmet (samarbeid om næringsutvikling -Surnadal) Formannskapene i og Surnadal initierte i 2011 et nærmere samarbeid om næringsutvikling. I 2013 ble en samarbeidsavtale godkjent av de to kommunestyrene, med kommunene som ansvarlige avtaleparter, og SUNS og Plan- og utviklingsavdelinga i Surnadal kommune som utførere. Avtaleperiode: fom 2014 tom Programmet har visjonen: -Surnadal sammen for en døgnåpen region i vekst, og omfatter gjennomføring av tiltak i innen følgende innsatsområder: Etablererveiledning og entreprenørskapssatsing Styrke regionen som arbeidsmarked, herunder; Rekruttering, bolyst og kompetanse Bedriftsrettede tiltak Møteplasser Totalbudsjettet er på 26 mill kr (6,5 mill /år) er finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune, de to kommunene og lokalt næringsliv (egeninnsats/-kapital). Den største enkeltposten i budsjettet skal gå til bedriftsrettede tiltak, slik også «2013» var innrettet. Et styre på 8 personer, med 2 politikere og 2 fra næringslivet i hver kommune, leder arbeidet: Medlemmer av programstyret Representant for / oppnevnt av Observatører Ståle Refstie, leder Lilly Gunn Nyheim, nestleder Lise Bjerknesli Svein Erik Nilsen Lars Løseth Per Atle Hansen Torstein Ottem Tine Grytnes Laskerud kommune Surnadal kommune Surnadal kommune Næringslivet i Surnadal Næringslivet i Surnadal kommune Næringslivet i Næringslivet i Knut Haugen, Surnadal kommune, rådmann Per Ove Dahl, kommune, rådmann Eivind Ryste, Møre og Romsdal fylkeskommune Styringsgruppas forslag