Bakgrunnsmateriale Hamlet. av William Shakespeare

Transkript

1 Bakgrunnsmateriale Hamlet av William Shakespeare Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 5. september 2015

2 Innhold Innledning... 3 Hamlet på Trøndelag Teater Det kunstneriske teamet... 3 Rolleliste... 6 Om stykket Karakteroversikt... 7 Setting... 8 Rammehistorie... 8 Handlingsreferat... 9 Tema og konflikt Om sjanger Om epoke Aktualitet Fakta Om Hamlet Om Shakespeare Om versemål Forslag til spørsmål og oppgaver Tekstvedlegg

3 Innledning Hamlet er et av Shakespeares mest betydningsfulle arbeider og Hamlet en av hans mest sammensatte karakterer. Hamlet har ofte blitt omtalt som dramatikkens Mona Lisa. På samme måte som Leonardo Da Vincis maleri er kjent og omtalt for sin gåtefullhet har forskere, kunstnere og andre i århundrer prøvd å finne svaret på gåten Hamlet. På grunn av sin tematiske og formmessige kompleksitet åpner Hamlet for et mangfold av fortolknings- og realiseringsmuligheter. Følgende bakgrunnsmateriale tar utgangspunkt i Hamlet slik teksten blir tolket og satt i scene av Runar Hodne ved Trøndelag Teater høsten Materialet er i hovedsak et forslag til for- og etterarbeidet med forestillingen for lærere på 10. trinn og i videregående skole, men kan også være en nyttig inngang til stykket for andre publikummere. Hamlet på Trøndelag Teater Det kunstnerisk teamet Regissør Runar Hodne er teater- og filmregissør utdannet ved regilinjen på Statens Teaterhøgskole i 2001 og har siden vært en ettertraktet regissør både i inn- og utland. I 2001 mottok han Heddaprisen for regien på Fosses Nokon kjem til å komme. Hodne har også regissert flere stykker i Danmark og høstet i 2005 to Reumert-priser for Anna Karenina ved Aalborg Teater. Høsten 2007 var han en del av den kunstneriske ledelsen ved Torshovteatret, hvor han blant annet iscenesatte Goethes Faust og Ben Jonsons Volpone En komedie uten 3

4 kjærlighet. I 2010 regisserte Runar Hodne Ifigeneia på Trøndelag Teater og tre år etter den kritikerroste En handelsreisendes død. For denne ble han nominert til Heddaprisen for beste regi. Hodne har også hatt regi og foto på prisbelønte musikkvideoer og kortfilmer. I 2003 skrev han - i samarbeid med Jo Strømgren - manus, og hadde regi på spillefilmen Mot Moskva. Scenograf Sveitsiske Serge von Arx er arkitekt og professor i scenografi, utdannet fra ETH Zürich. Han jobber internasjonalt som arkitekt, scenograf og designer med fokus på møtet mellom arkitektur og teater. Von Arx har siden 2007 vært kunstnerisk leder for scenografutdanningen ved Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold hvor han også har bygd opp Norges første masterprogram i scenografi. I tillegg driver han sitt eget designstudio i Berlin og Oslo. Han har kuratert arkitekturseksjonen for Praha-Quadriennalen 2015 og forsker internasjonalt på performativ arkitektur. I 1998 startet von Arx samarbeidet med teaterskaperen Robert Wilson og han er blant annet mentor på Wilsons Watermill Center i New York. Wilson og von Arx har samarbeidet på ulike scene-, utstillings- og installasjonsprosjekter omkring i verden. Von Arx lagde blant annet scenografien til Wilsons oppsetning av Peer Gynt på Det Norske Teatret i 2005 og de lagde utstillingen Mind Gap for Norsk teknisk museum i Oslo. Dette er den sjuende produksjonen von Arx gjør sammen med Runar Hodne. Ved Trøndelag Teater har de tidligere samarbeidet om Ifigeneia av Finn Iunker og En handelsreisendes død av Arthur Miller. Begge produksjonene ble nominert til Heddaprisen for beste scenografi. Lysdesigner Tyske Andreas Fuchs har jobbet internasjonalt som lysdesigner og teknisk produsent siden Han har samarbeidet med teaterskaperen Robert Wilson i 4

5 over tjue år og har jobbet ved scener som Berliner Staatsoper, Opera Bastille i Paris, Operaen i Zürich og ved Berliner Ensemble. Ved sistnevnte teater har han hatt lysdesign ved flere av Claus Peymanns oppsetninger. Andreas Fuchs har tidligere samarbeidet med Runar Hodne og Serge von Arx på Othello ved Nationaltheatret i 2011 og En handelsreisendes død ved Trøndelag Teater i Komponist Lars Petter Hagen er en norsk komponist og kurator. Han er også kunstnerisk leder for samtidsmusikkfestivalen Ultima. Han har komponert blant annet instrumentalmusikk, elektroakustiske verker samt musikk for film og teater. I 2003 fikk han Arne Nordheims komponistpris, og i 2004 ble han tildelt Edvardprisen i klassen for samtidsmusikk. Han fikk Spellemannprisen 2013 i klassen komponist for Oslo Filharmoniske Orkester, Rolf Gupta og Gjermund Larsen utgivelse med hans musikk. Han har i tillegg vært kunstnerisk leder for interesseorganisasjonen Ny Musikk og festivalene Happy Days, Nordic Music Days og Ultimafestivalen. 5

6 6

7 Om stykket Karakteroversikt Hamlet Danmarks kronprins. Hamlet vender hjem fra studier i Wittenberg til sin far, kong Hamlets begravelse. Han kommer også hjem til bryllupet mellom sin mor, dronning Gertrude og sin fars bror, Claudius. Claudius Kongen av Danmark. Claudius er Danmarks nykronete konge. Han er også den avdøde kong Hamlets bror og nå sin svigerinne, dronning Gertrudes ektemann. Gertrude Dronningen av Danmark. Gertrude er kronprins Hamlets mor, kong Hamlets enke og kong Claudius` kone. Gjenferdet Den avdøde kong Hamlets gjenferd. Polonius Hoffmarskalk, hoffets øverste leder og kong Claudius rådgiver. Laertes Polonius` sønn og Ophelias bror. Studerer i Frankrike. Vender tilbake til Paris etter kong Hamlets begravelse, men kommer tilbake til Helsingør etter at hans far er drept. Ophelia Polonius` datter, Laertes søster og Hamlets elskede. 7

8 Horatio Hamlets venn og medstudent. Rosenkrantz Tidligere klassekamerat av Hamlet. Tilkalt av kongen for å spionere på Hamlet. Skuespillertruppen Omreisende skuespillertrupp som kommer til Elsinore slott omtrent samtidig med Rosenkrantz. De spiller et stykke for hoffet samme kveld som de ankommer slottet. Truppen består av: Første skuespiller: Leder skuespillertruppen og spiller kongen i skuespillet. Andre skuespiller : Spiller dronningen i skuespillet. Tredje skuespiller: Spiller Lucianus, kongens nevø, i skuespillet. Setting Dramaet er lagt til det kongelige danske Kronborg slott i Helsingør, men Shakespeare har døpt slottet om til Elsinore slott. Rammehistorie Hamlets rammehistorie er en krigssituasjon mellom Danmark og Norge. Kong Fortinbras av Norge og kong Hamlet av Danmark (Hamlets far) kjempet om et landområde de begge ønsket råderett over. I kampen ble Kong Fortinbras drept. Det går nå rykter om at sønnen hans, prins Fortinbras samler en hær for å ta tilbake landområdet faren tapte. Dette er bakteppet for dramaet som utspiller seg. 8

9 Handlingsreferat Kronprins Hamlet er kommet hjem til slottet fra sine studier i Wittenberg. Hans far, kong Hamlet, er død og onkelen, Claudius har tatt over tronen. I tillegg har han giftet seg med Hamlets mor, dronning Gertrude. Når stykket starter holder kong Claudius og dronningen Gertrude hoff. Det er gått to måneder siden kong Hamlets død, og en måned siden moren og onkelen giftet seg. Hamlet sørger over sin fars død, over at moren så kort tid etter kunne gifte seg på nytt, og at hun i tillegg har giftet seg med sin svigerbror. Horatio, Hamlets studiekamerat og beste venn, er også ved slottet. Kvelden før har Horatio sett gamle kong Hamlets gjenferd. Hamlet blir med for å møte farens gjenferd. Gjenferdet forteller at han, kong Hamlet, ble drept av sin bror, Claudius. Han helte gift i øret hans mens han hvilte middag ute i hagen. Gjenferdet oppfordrer Hamlet til hevne drapet på kongen. For Hamlet blir dette et dilemma. Kan han stole på gjenferdet? Hamlet bestemmer seg for å spille gal for slik å lettere få tilgang til sannheten om hva som har skjedd med hans far. Hamlets underlige oppførsel uroer etter hvert kongen og dronningen og de forsøker å finne årsaken til hans forvandling. De benytter seg av hans venner for å spionere på Hamlet. En kveld dukker Hamlet opp på Ophelias soverom og han oppfører seg merkelig. Ophelia forteller med en gang sin far om dette. Polonius er overbevist om at det skyldes at Ophelia, på oppfordring fra ham selv, har avvist kjærlighetserklæringene fra Hamlet og returnert brevene han har sendt henne. I det planlagte møtet mellom Hamlet og Ophelia er Hamlet avvisende og ubehagelig mot Ophelia og han sier både at han elsker henne og ikke elsker henne. Kongen betviler Polonius` teori. 9

10 I mellomtiden kommer en omreisende skuespillertrupp til slottet og Hamlet ber skuespillerne legge inn en scene der kongen i stykket blir drept på samme måte som gjenferdet har fortalt at kong Hamlet ble drept. Om kongen reagerer på dette kan det være et uttrykk for at gjenferdets ord sanne. Som Hamlet frykter, reagerer kongen voldsomt og stopper forestillingen. Kongen er opprørt og planlegger samtidig at Hamlet skal sendes til England. Hamlet blir kort tid etter bedt om å komme til sin mors værelse. På vei til sin mor passerer Hamlet kong Claudius som skrifter. Hamlet vurdere å drepe ham, men lar være. På morens værelse oppstår det heftig diskusjon mellom de to. Hamlet hører en lyd fra bak et forheng. Han tror det er kongen og stikker sverdet i ham flere ganger. Det viser seg at han har drept Polonius, og ikke kongen. Kongen ønsker nå å kvitte seg med Hamlet straks. Han befaler Rosenkrantz å følge Hamlet til England. I tillegg sender Claudius med et brev til kongen av England der han ber om at Hamlet drepes. Like etter at Hamlet har reist, vender Laertes tilbake til Helsingør for å hevne sin far. Han tror det er kongen som har drept ham. Etter drapet på faren er Ophelia forandret og hun oppfører seg som en gal og begår selvmord. I mellomtiden har Hamlet vendt tilbake til slottet. Når kongen får beskjed om dette, legger han en plan, der han involverer Laertes, om å drepe Hamlet. De vil smøre Laertes kårde inn med gift og for å forsikre seg om at Hamlet dør, forgifte Hamlets vin. 10

11 Dagen etter skjuler Hamlet og Horatio seg på kirkegården da Ophelias gravfølge kommer. Da Hamlet forstår at det er Ophelia som er død, raser han fram og erklærer sin kjærlighet til henne. Sverdduellen mellom Hamlet og Laertes settes i gang. Som kongen har planlagt smøres Laertes kårde inn med gift og for å sikre at Hamlet drepes, forgifter også kongen Hamlets vin. Dronningen vet ikke om dette og drikker vinen. Både Laertes og Hamlet er såret av kården med gift og dør. Horatio ønsker å begå selvmord, men Hamlet stopper ham. Før Hamlet dør av giften, dreper han kongen. Horatio står igjen alene. 11

12 Tema og konflikt Tiden er gått av ledd. Ve meg, at jeg ble den som fødtes for å lege den igjen. Hamlet i slutten av 1. akt. En rettmessig, tenkende og kompetent kronarving overkjøres av en som stjeler tronen, og som i stedet for å skape et trygt fundament for sine borgere, bygger samfunnet på løgn og frykt. Hamlets onkel, Claudius har drept hans far, giftet seg med hans mor og stjålet makten og tronen både fra hans far og ham selv. Den nye kongen utnytter den truede situasjonen landet befinner seg i til både å vinne og å utøve makt. Med kong Claudius følger en ny statsdannelse og dermed en ny tid. Den nye staten viser seg å være infisert av løgn og korrupsjon, og løgnen og falskspillet sprer seg som et ondt virus. Hamlet ser raskt at noe er råttent i den nye staten, og hans misjon er å få den på rett spor igjen. Menneskets viktigste egenskap og drivkraft, kjærligheten, har dårlige kår i dette samfunnet der løgn og maktspill råder. Claudius handler med vissheten om at ingen våger annet enn å tilfredsstille en konges ønsker og behov. Hamlet blir en for stor trussel for ham og kongen bruker familie, kjæreste og venner for å knekke Hamlet. Hamlet blir sveket av sine nærmeste, en etter en. I tillegg til de mellommenneskelige forholdene som undersøkes er i stor grad kjernen i stykket, hovedpersonens streben med, og refleksjoner om, verden han befinner seg i. Selv om gjenferdets oppfordring om å hevne kongens død, er premisset for stykkets handling, er det som nevnt likevel ikke hevnen som driver Hamlet, men hans tvil om han skal handle, og om hvordan han skal handle. 12

13 Hans dilemma er om han skal hevne sin far og hvordan han kan gjenopprette ødeleggelsene hans onkel har gjort. Hvordan skal han kunne gjenetablere en moralsk orden uten å ty til de samme virkemidlene som hans onkel bruker? Og er det overhode mulig? Den menneskelige tvil og vurdering står i sentrum. Hvordan kan den brukes moralsk og konstruktivt? For Hamlet blir dilemmaet en større eksistensiell krise. Om sjanger Tragedien Historien om kronprins Hamlet er en tragedie, både om en familie og om et samfunn. Tragedietradisjonen stammer fra gresk teater. Den greske filosofen Aristoteles mente at i tragedien måtte dramaet holde seg innenfor tiden, stedet og handlingens enhet. Det vil si at skuespillet foregår på ett sted, innenfor ett døgn og omhandler én skjebnesvanger konflikt. Tragedien er i bundet form og henter som oftest temaet sitt fra antikken og har konger, fyrster og halvguder til hovedpersoner. Effekten av en tragedie skulle i følge Aristoteles være at publikum oppnår «katharsis»; en renselse som gjorde at de lærte og gjennomlevde som tragediehelten, uten å måtte gjennomgå det i sitt eget liv. Tragedien er en av de mest sentrale sjangrene i det Elizabethanske renessanseteatret. Herunder ligger hevndramaet, eller hevntragedien. I Shakespeares samtid var hevndramaene populære og i flere av Shakespeares dramaer står hevnen sentralt. Den romerske dramatikeren og filosofen Seneca den yngre (død 65 e.kr.), også omtalt som hevndramaets far, hadde sterk påvirkning på renessansesjangeren. 13

14 I hans modell for hevndrama er det ofte en ond hersker som tar livet av en god hersker. Den dreptes spøkelse hjemsøker en slektning av den avdøde. Deretter følger en periode med intriger og forkledninger, gjerne fulgt av ytterligere mord. Hevneren utvikler enten en ekte eller falsk galskap og det er gjerne et voldelig utbrudd før historien avsluttes med en katastrofe. Fordi Hamlet innehar flere av det klassiske hevndramaets elementer, blir hevnmotivet ofte vektlagt i analyser av, og i tilnærminger til stykket. Gjenferdet oppfordrer Hamlet til å hevne drapet på hans far og stykkets ytre struktur og handling bygges opp rundt dette motivet. Men bortsett fra i den ytre handlingsstrukturen skiller Hamlet seg på mange måter fra det konvensjonelle dramaet der handlingen vektlegges. Hamlets egenart er dramaets eksistensielle og indre, psykologiske drivkraft. Gjennom hovedpersonens monologer blir vi kjent med hans tanker, tvil og motiver. Således er Hamlets bevissthet kjernen i skuespillet, og hans dilemmaer og indre konflikter er drivende i større grad enn hevnmotivet. Om epoke Renessansen Renessanse er betegnelse på epoken som strekker seg fra i den vestlige kunsthistorien. Renessanse betyr gjenfødsel, fordi man i perioden gjenopptar idealer og tenkemåter fra den antikke greske og romerske kulturen. Perioden preges av dyptgående omstillinger i det europeiske åndslivet og er slutten på middelalderen og en tidlig begynnelse på den (tidlige) moderne tiden. Det er en viktig epoke i europeisk kulturliv fordi den markerer et brudd med tidligere holdninger til religion og menneskesyn. Kirkens makt blir betraktelig redusert på 1500-tallet og alle sider ved mennesket, de åndelige, fysiske og sosiale, blir nå undersøkt. 14

15 Dette er også humanismens tid i Europa og det humanistiske tankegodset preger renessansens filosofi. Søkelyset rettes nå mot mennesket og menneskets egenverdi, frihet og handlekraft. De humanistiske lærde trodde på menneskeverdet og den individuelle frihet, en frihet som står i kontrast til tidligere middelaldersk tenkning, der religionen var overordnet og mennesket stort sett avventet sin skjebne. Sett i dette perspektivet framstår Hamlet som et velutdannet moderne, renessansemenneske som forsøker tilpasse seg en situasjon hvor han ikke kan tolerere den alvorlige konflikten han har havnet i. Hamlets usikkerhet kan leses som bevisste retoriske strategier for å finne ut om det er riktig eller galt å handle, i stedet for manglende handlekraft. Hans monologer fremstår med en intellektuell spenst snarere enn vakling og venting. De er både konsistente og fokuserte. Aktualitet Hamlet et humanistisk stykke De klassiske tragedieheltene er i hovedsak drivende og handlekraftige. Hamlet er derimot drevet av tvil og kontinuerlige vurderinger. Slik er Hamlet kanskje den av Shakespeares karakterer som har egenskaper som ligger nærmest de grunnleggende menneskelige egenskaper og derfor også i dag er noe vi kan kjenne oss igjen i. Det fellesmenneskelige trekket er at Hamlet finner seg selv som et fritt, handlende og tenkende menneske. Hans problem er samtidig disse refleksjonene 15

16 om seg selv som et handlende menneske. Hans indre konflikt knyttes både til den konkrete handlingen og utløser samtidig større eksistensielle spørsmål. Hamlet jobber mot det ytre systemet og stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Han betviler disse sannhetene og begynner selv å undersøke dem. Mennesket er et handlende vesen og således har det et ansvar når rammene rundt svekkes og samfunnet ikke lenger fungerer. Sentralt er spørsmålet om hvilke valg som tas og på hvilket grunnlag valgene tas. For Hamlet krakelerer virkelighetsbildet i det øyeblikket han begynner å tvile på årsaken til farens død. Perspektivet på omverden begynner å dreie. I en verden der løgnen har slått rot og han erfarer svik på svik fra sine nærmeste, skapes en sterk uro. For Hamlet blir det vanskelig å vite hva han skal navigere etter og hans indre konflikt er knyttet til den overordnede kampen mellom sannhet og løgn. Den største sannhetsmanipulatoren i dette universet er selvsagt kong Claudius. Han utøver sin tilrøvede makt ved blant annet å omformulere virkeligheten, som når han vil sende Hamlet til England; av hensyn til din trygghet må du så fort som mulig sendes ut av landet. 1 Det er jo slett ikke av hensyn til Hamlets trygghet at han sendes bort, men heller Claudius` egen trygghet og redsel for å bli felt. Claudius` språkføring er retorisk. Det som umiddelbart fremstår som fornuftig tale, er ved nærmere øyesyn hult og innholdsløst. Hamlet svarer på dette direkte og presist. Når Claudius allerede i første scene henvender seg til ham Og nå, min Hamlet, du min sønn og frende Fremdeles omgitt av så tunge skyer? svarer Hamlet tydelig på hva problemet er Nei, omgitt av for meget solskinn, 1 4. Akt, scene 1. 16

17 herre. En ny stemme har gitt seg til kjenne; en skarp og kritisk sådan. Hamlet ser at kimen til opprør og problematisering ligger i språket. Fordreiningen av sannheten gjennom små språklige omformuleringer er ikke ukjent i vår egen samtid. Også i demokratiske stater brukes språk som maktmiddel. Dagens politiske kommunikasjon er preget av bruk av honnørord og annen språklig pynting på harde realiteter: Det heter for eksempel ikke at Norge er i krig, men at landet deltar i militære operasjoner. I omtale av skole- og utdanningssektoren har uttrykk som produktivitet, gjennomstrømning og studentproduksjon kommet og i helsevesenet er sykehusene blitt foretak, pasientene er blitt kunder og faglig utvikling er konkurranse. Det er ord som tidligere var forbeholdt næringslivet. Liberalistisk og globalisert markedstenkning preger i økende grad det politiske språket. Språket er politikernes redskap til å definere verden og endre den. Det former virkelighetsbildet vårt og kan representere bestemte perspektiver, verdier eller normer. Samtidig er det gjennom språket man kan stille spørsmål ved slagordene og omskrivingene og kreve klar tale fra offentlighetspersoner, politikere og andre. Fakta Om Hamlet Hamlet er verdenslitteraturens mest kjente tragedie og det første av Shakespeares stykker som ble oversatt til et nordisk språk. Det er vanskelig å stadfeste akkurat når Hamlet ble skrevet, men det finnes tre ulike versjoner av skuespillet hvor hver av dem inneholder setninger og scener som ikke finnes i de andre. Mest sannsynlig er stykket skrevet i perioden Den tragiske historien om Hamlet, prins 17

18 av Danmark ble første gang utgitt i Da i en kort utgave, deretter i en fullstendig utgave i , deretter på nytt i Shakespeares samlede verker i Hamlet ble første gang satt opp i 1607 på et skip ved navn The Dragon som lå utenfor Sierra Leone. Hamlet er Shakespeares lengste og mest spilte stykke både mens Shakespeare levde og i ettertiden. I følge Royal Shakespeare Company blir Hamlet spilt en eller annen plass i verden hvert minutt i løpet av dagen. 2 Hamlet har inspirert et mangfold av historier i ettertiden. En av disse er Disneys Løvenens konge. Om William Shakespeare William Shakespeare ble født i 1564 i Stratford-upon-Avon, England. Han døde i Shakespeare regnes som den største dramatikeren i den engelsktalende verden. Shakespeare var skuespiller, teaterleder og medeier av Globe Theatre, som lå ved bredden av Thames i London. Forfatterskapet hans består av omtrent 38 skuespill, 154 sonetter og et ukjent antall dikt. Det finnes lite dokumentasjon om Shakespeare og hans liv, noe som kanskje er årsaken til de mange og ulike spekulasjonene om hans forfatterskap og privatliv. Det sies at Shakespeare selv spilte gjenferdet når hans eget kompani satte opp Hamlet. 2 Royal Shakespeare Companys hjemmeside (rsc.org.uk) Did you know? 18

19 Om versemål Shakespeare er den mest kjente dramatikeren fra den Elizabethanske tiden i britisk dramatikk, og han skriver i datidens mest brukte versemål, blankvers. Blankvers er en form for versemål som egentlig betyr vers uten enderim (derav navnet blank-vers). Rent rytmisk kan derimot blankvers se ut på mange forskjellige måter, men det vanligste blankverset består av fem jamber etter hverandre i en strofe. En jambe er en tostavelse som består av en trykklett og en trykktung stavelse, for eksempel et hus. I sin senere dramatikk, som for eksempel Hamlet, er Shakespeare inkonsekvent i sin bruk av blankvers, han bryter ofte rytmen for å understreke viktige poeng eller komiske situasjoner, og han eksperimenterer mye med forskjellige typer rim. Dette gir en annen dynamikk og kraft i poesien og kanskje spesielt for å underbygge Hamlets indre forvirring og kamp. Kilder General introduction, s 1 66 i Hamlet, The Oxford Shakespeare, Oxford University Press, 1987 The Cambridge School Shakespeare Edition of Hamlet, Hamlet, Prince of Denmark, English and Norwegian edition, Aschehoug, 1997 Royal Shakespeare Companys nettside: Det nye maktspråket, Anders Todal Jenssen, kronikk i Adresseavisen, 1. juni

20 Forslag til spørsmål og oppgaver De følgende oppgavene kan brukes både i for- og etterarbeidet til forestillingen. Oppgavene kan brukes uavhengig av hverandre. Det er selvsagt ingen riktige svar eller tolkninger. Målet med oppgavene er at de skal stimulere til videre tenkning og diskusjon. Oppgave nr 1 a) Hvem er spøkelset? Hva representerer spøkelset? b) Hvorfor tror du Shakespeare har brukt et spøkelse til å fortelle Hamlet om mordet på hans far? Oppgave nr 2 a) Les Hamlets monolog Å være eller ikke være: dét er spørsmålet 3 og/eller Hva er et menneske? 4 individuelt eller i mindre grupper. Diskuter ut fra følgende problemstillinger: Hva snakker Hamlet om? Hvorfor sier han det han sier? Har dette relevans for deg? Ta gjerne notater underveis til bruk i etterarbeidet (se oppgave c). b) For en mer praktisk øvelse kan man fordele en verselinje til hver elev. Elevene kan lære linjen utenat. Eleven må også vite hvilken linje som kommer i forkant av sin egen. Deretter kan elevene lese monologen samlet. Dette kan også gjøres i mindre grupper for deretter å framføre den for resten av klassen. Framfør gjerne monologen med ulike 3 Tekstvedlegg nr 1 4 Tekstvedlegg nr 2 20

21 stemninger; sint, sorgfull, redd etc. Eksperimenter gjerne med ulik stemmebruk, tempo og gjentakelser i framføringen. c) Gjenta øvelsen etter at dere har sett forestillingen. Les og analyser enten som en samtale i klassen, i grupper, eller som skriftlige oppgaver. Oppgave nr 3 a) Sammenlign og kontraster Hamlet med hver av disse karakterene: Horatio, Claudius og Laertes. På hvilken måte er de like? På hvilken måte er de forskjellige? Hvordan reagerer den enkelte i møte med en krise, utfordring eller konflikt? Oppgave nr 4 a) Diskuter relasjonene mellom de ulike karakterene i stykket (se forslag nedenfor). Hva synes du kjennetegner forholdene? Er de tvetydige? I så fall, hva innebærer tvetydighetene og hva tror du årsaken kan være? Hamlet hans far, avdøde kong Hamlet Hamlet Claudius Hamlet hans mor Claudius Gertrude Hamlet Horatio Polonius Claudius Polonius Laertes Polonius Ophelia Ophelia Hamlet Laertes Ophelia Gertrude - Ophelia 21

22 Hamlet Horatio Hamlet Ronsenkrantz b) Utdypende spørsmål om relasjonen Hamlet Ophelia*: Elsker Hamlet Ophelia? Elsker Ophelia Hamlet? Diskuter hvorfor Hamlet behandler Ophelia slik han gjør? Diskuter hvorfor Ophelia behandler Hamlet slik hun gjør? Kunne de handlet annerledes? *Spørsmålene kan også benyttes for å få i gang diskusjonen om de andre relasjonene. Oppgave nr 5 a) Hvorfor ender historien om Hamlet slik den gjør? Hvilke krefter er det som forårsaker denne tragedien? Hva kunne vært annerledes for at historien skulle endt godt? b) Diskuter hva Hamlets problem er? c) Diskuter aktualiteten i forestillingen? Hvorfor mener du den er aktuell/ikke er aktuell? Oppgave nr 6 a) Skriv en anmeldelse av Hamlet. Bruk gjerne referanser fra teksten og/eller forestillingen i argumentene dine. b) Skriv en analyse av Hamlet. Bruk gjerne referanser fra teksten og/eller forestillingen i argumentene dine. 22

23 Oppgave nr 7 Selv etter å ha lest og/eller sett Hamlet sitter man sannsynligvis igjen med mange ubesvarte spørsmål. Spørsmål det sannsynligvis ikke er noe entydig svar på. Fordi Hamlet på mange måter er et filosofisk stykke som stiller spørsmål om det å være menneske, og om liv og død, inneholder det spørsmål som er større enn noen av oss. Muligens er noe av dette årsaken til at Hamlet fortsatt er aktuell og levende. a) Hva tror du inspirerte Shakespeare til å skrive Hamlet? b) Hva ville du spurt Shakespeare om du møtte ham? Lag en oversikt over spørsmålene. Velg ut et spørsmål fra hver elev som diskuteres i grupper. 23

24 Tekstvedlegg Vedlegg nr 1: Akt 3, scene 1. HAMLET Å være eller ikke være: dèt er spørsmålet. For hva er edel ferd? Å tåle dette regn av sten og piler en bitter skjebne sender mot oss? Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger, og gjøre slutt på dem? Å, dø, å sove ja bare dèt, - og se at søvnen slukker all hjertekval, de tusen plager kjødet er arving til. Hvor inderlig man higer mot denne slutt: Å dø, å sove. Sove og kanskje drømme? Ja, se der er låsen! Hva vil vi drømme om i dødens søvn når vi har kastet disse støvets lenker? Den tanken stanser oss- og det er den som gjør elendighetens liv så langt. Hvem ville orke tidens hugg og hån, tyrannens overgrep, den stoltes frekkhet, det knuste hjertes kvaler, lovens treghet og embedsmannens hovmot, alle spark som langmodig ånd vil få av åndløsheten, 24

25 - hvem orket dette hvis han selv formådde å fri seg fra det med en liten dolk? Hvem ville nære denne byrde, stønne og svette under livets åk, hvis ikke vi følte angst for noe etter døden, et uoppdaget land som ingen vandrer er vendt tilbake fra? Det lammer viljen, så vi vil helle bære gamle sorger enn gå til nye som vi ikke kjenner. For refleksjonen gjør oss alle feige; besluttsomhetens friske morgenfarge vil synke bort i ettertenksomhetens blekhet, og foretagender med kraft og kjerne vil gjennom denne tanke skjene ut og miste navn av handling Hysj! Den skjønne Ophelia! Å, nymfe, be for all min synd! 25

26 Vedlegg nr 2: Akt 4, scene 2. HAMLET Hva er et menneske? Hvis det han setter høyest, er mat og søvn? Et dyr, og ikke mer! Nei, skaperen som ga meg tankens kraft til fremsyn og tilbakeblikk, gav ikke min sjel fornuft og evne for at den skal råtne ubrukt i meg. Hvorfor skjer da ingenting? Er jeg et glemsomt dyr? Er feilen at jeg grubler altfor mye? En grubling hvor en fjerdedel er visdom, og resten feighet! Ikke vet jeg hvorfor jeg går omkring og sier: Dét må gjøres! når jeg har vilje, midler, kraft og grunn til å gjøre det! Og verden roper sine eksempler mot meg: Norske-hæren som er anført av en spinkel, pur ung prins: Det uvisse, det dødelige satser han i et spill mot skjebne, død og fare. For hva? Det område han kriger om er verdiløst! Men storhet viser seg når man ofrer liv i kampen om et halmstrå, når æren står på spill. Og her står jeg, som har en myrdet far, en utskjemt mor, 26

27 og egges opp av blodsbånd og fornuft, men lar det hele sove! Kontrasten er grell imot den våkne norske hæren; - som kjemper for en jordlapp, hvor de knapt får armslag til sin krig, og hvor det ikke er jord og gravplass nok til dem som faller! Min tanke, vis fra denne stund din makt: Vær enten blodig eller høst forakt! 27