Velkommen til UngOrgs årsmøte 2016 Litteraturhuset, Oslo, 30. mars 2016

Transkript

1 ÅRSMØTE 2016

2 1 2 Velkommen til UngOrgs årsmøte 2016 Litteraturhuset, Oslo, 30. mars Innhold Sak 1. Godkjenning av innkalling, saksliste, tidsplan og forretningsorden 2016 (V)... 3 V1.1. innkalling... 3 V1.2. Saksliste... 3 V1.3. Tidsplan... 3 V1.4. Forslag til forretningsorden for årsmøtet Sak 2. Valg av ordstyrer, referent, tellekorps og protokollunderskrivere (V)... 5 Sak 3. Søknader om medlemskap (V)... 5 Sak 4. Utmelding fra UngOrg (O)... 6 Sak 5. Forslag til medlemskontingent for 2016 (V)... 7 Sak 6. Årsmelding og regnskap for 2015 (V)... 7 V6.1. Årsmelding V6.2. Regnskap Sak 7. Innkomne forslag: revisjon av politisk plattform (V) V7.1.Politisk plattform for Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo Sak 8. Prinsipprogram (V) Sak 9. Arbeidsprogram og budsjett for 2016 (V) V9.1. Forslag til Arbeidsprogram for V9.2. Forslag til budsjett for Sak 10. Valg av nytt styre (V) Sak 11. Valg av valgkomité (V) Sak 12. Valg av revisor (V) Vedlegg Vedlegg 1: Prinsipprogram Vedlegg 2: Politisk plattform for Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo34 Vedlegg 3: Vedtekter for Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo V = vedtakssak O = Orienteringssak 2

3 Sak 1. Godkjenning av innkalling, saksliste, tidsplan og forretningsorden 2016 (V) Til: Årsmøtet Fra: Styret Styret innstiller på at innkalling, saksliste, tidsplan og forretningsorden godkjennes med de merknader og endringer som måtte framkomme i møtet. V1.1. innkalling Første innkalling ble sendt ut elektronisk og per post 29. januar Andre innkalling ble sendt ut elektronisk 9. mars V1.2. Saksliste Forslag til saksliste: 1. Godkjenne innkalling, saksliste, tidsplan og forretningsorden (V) 2. Valg av ordstyrer, referent og tellekorps (V) 3. Søknader om medlemskap (V) 4. Utmeldinger fra UngOrg (O) 5. Medlemskontingent for 2016 (V) 6. Årsmelding og regnskap frå 2015 (V) 7. Innkomne forslag: revisjon av politisk plattform (V) 8. Prinsipprogram (V) 9. Arbeidsprogram og budsjett for 2016 (V) 10. Valg av nytt styre (V) 11. Valg av valgkomité (V) 12. Valg av revisor (V) V1.3. Tidsplan Forslag til tidsplan: Klokkeslett Nr. Sak: Registrering og matservering Årsmøtet starter Konstituering Godkjenne innkalling, saksliste, tidsplan og forretningsorden (V) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps (V) Søknader om medlemskap (V) Utmeldinger fra UngOrg (O) Medlemskontingent for 2016 (V) Årsmelding og regnskap frå 2015 (V) 18: Valgkomiteen legger frem sin innstilling til nytt styre Pause Innkomne forslag: revisjon av politisk plattform (V) Prinsipprogram (V) Arbeidsprogram og budsjett for 2016 (V) Valg av nytt styre (V) Valg av valgkomité (V Valg av revisor (V) Årsmøtet heves 3

4 V1.4. Forslag til forretningsorden for årsmøtet Tale, forslags- og stemmerett. 1.1 Stemmerett på årsmøtet har oppmøtte og registrerte medlemsorganisasjoner i UngOrg Medlemsorganisasjonene kan møte med 2 representanter med tale-, forslags- og stemmerett. 1.2 Observatørorganisasjonenes representanter møter med tale- og forslagsrett. 1.3 Medlemmer av styret og daglig leder har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. 1.4 Ansatte som har forberedt en sak møter med tale- og forslagsrett i den angjeldende saken. 1.5 Årsmøtet kan med alminnelig flertall innvilge andre tilstedeværende talerett. 2. Taletid, replikker m.v. 2.1 Taletid begrenses til 3 minutter for innlegg og 1 minutt for replikk. Årsmøtet kan vedta andre begrensninger i taletid med alminnelig flertall. 2.2 Ordstyrer kan gjøre unntak fra taletid for forslagsstillere o.l. 2.3 Det gis kun adgang til to innlegg fra samme taler i hver sak. 2.4 Til hvert innlegg tillates det maksimalt 2 replikker og 1 svarreplikk. Årsmøtet kan med alminnelig flertall innskrenke adgangen til replikk. 2.5 Innlegg til dagsorden, forretningsorden og voteringsorden, samt saksopplysninger, prioriteres foran ordinære innlegg. 2.6 Innlegg tegnes ved å rekke opp delegatskilt. Replikk tegnes ved å rekke opp delegatskilt med farget ark synlig bak. Innlegg til dagsorden, forretningsorden og voteringsorden tegnes ved å rekke opp delegatskilt med flat hånd over. 2.7 Forsamlingen kan med 2/3 flertall vedta å stryke allerede inntegnede talere fra talerlisten. 3. Behandling av saker. 3.1 Forslag til årsmøtet skal, i følge vedtektene, være styret i hende senest 30 dager før årsmøtet. 3.2 Alle endringsforslag skal innleveres skriftlig 3.3 Dersom flere kandidater stiller til valg for ett verv åpnes det for én valgtale og én støttetale pr kandidat som stiller. Den som fremmer benkeforslag ved personvalg kan redegjøre for forslaget. 4. Votering 4.1 Votering skjer normalt ved visning av stemmetegn. 4.2 Vedtektsendringer vedtas med 2/3 flertall av de tilstedeværende delegater. Øvrige vedtak fattes med alminnelig flertall, dvs at det avgis flere stemmer for et forslag enn mot. 4.3 Skriftlig votering gjennomføres dersom en av de stemmeberettigede krever det. Votering ved navneopprop kan vedtas med alminnelig flertall. 4.4 Valg foregår skriftlig hvis det er flere kandidater enn verv som skal besettes. 4.5 For å bli valgt til leder må man ha mer enn 50% av de avgitte stemmene. Dersom ingen kandidat oppnår slikt flertall, skal de to kandidatene med flest stemmer settes opp mot hverandre i en ny valgomgang. Den kandidaten som da oppnår flest stemmer, er å anse som valgt Dersom det er flere kandidater til styret eller valgkomitéen, enn ledige plasser, gjennomføres personvalg plass for plass. Dersom ingen kandidat får mer enn 4

5 halvparten av de avgitte stemmene, fjernes den kandidaten med færrest stemmer, før det holdes ny valgomgang. Slik velges det, inntil en kandidat har oppnådd det nødvendige flertall. 4.7 Ved valg skal dørene til møtesalen være lukket, slik at ordstyrer og tellekorps kan ha full oversikt over hvor mange stemmeberettigede som er tilstede. Dette innebærer ikke at tilstedeværende uten stemmerett må forlate salen. 4.8 Kandidater som ikke er innstilt og vil opprettholde sitt kandidatur må gjøre dette innen en frist satt av årsmøtet, og oppgi hvilken plass man vil stille til valg til. Kandidater som har tapt en kampvotering har likevel anledning til å fremmes som benkeforslag til senere plasser for tilsvarende verv. 5. Unntak fra forretningsorden/dagsorden. 5.1 Årsmøtet kan gjøre unntak eller endringer i dagsorden og forretningsorden med alminnelig flertall. 5.2 Vedtektene har forrang framfor forretningsorden ved motstrid Sak 2. Valg av ordstyrer, referent, tellekorps og protokollunderskrivere (V) Til: Årsmøtet Fra: Styret Forslag til ordstyrer: Andreas Tangen Borud Forsalg til referent: Mari Winsents Forslag til tellekorps: Ada Moe Fause, Ådne Feiring, Truls Aarseth, Forslag til protokollunderskriver: Laila Erdal Aagesen og Ivar Arnesen Sak 3. Søknader om medlemskap (V) Til: Årsmøtet Fra: Styret Fra UngOrgs vedtekter om medlemskap ( 2): 2.1 Medlemmer i Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo kan være barne- og ungdomsorganisasjoner som tilfredsstiller følgende kriterier: er demokratiske, selvstendige organisasjoner, med egne vedtekter. tilbyr individuelt medlemskap for alle, der en større del av medlemmene er under 26 år. har hatt konstituerende årsmøte. støtter opp om UngOrgs formål. 2.2 Årsmøtet avgjør, etter innstilling fra styret, hvem som kan innvilges medlemskap i UngOrg. Interesseorganisasjoner for elever og studenter kan opptas som medlemmer i UngOrg. Slike organisasjoner må tilfredsstille kravene i 2.1, men er unntatt fra kravet om individuelt medlemskap. 5

6 Følgende organisasjoner har søkt om medlemskap i UngOrg: Rock Oslo Etablert: 2013 Antall medlemmer: 21 Formålsparagraf: 2a «Foreningen skal opparbeide kompetanse og kunnskap om konsertarrangering blant engasjert ungdom i Oslo. Den skal gi muligheten for ungdom til å delta i å skape store opplevelser, samt å bygge egen kompetanse og mestringsopplevelse. Resultatet er konsertarrangementer som resten av Oslos musikkinteresserte ungdom kan få glede av» 2b «Arrangørforeningen ROCKSLO skal arrangere konserter av høy kvalitet. Vi skal arrangere konserter for et ungt publikum i Oslo uten nedre aldersgrense, uten alkoholservering og til en ungdomsvennlig pris. Ungdommer utgjør arrangørgruppa som ved hjelp av profesjonelle aktører (mentorer) bygger kompetanse og nettverk i musikkbransjen i Oslo. Målgruppa for aktive deltagere er musikkengasjert ungdom bosatt i Oslo i alderen Målgruppa for publikum er ungdom fra Oslo og omegn i alderen 14-20». Styrets innstilling: Rock Oslo innvilges medlemskap i UngOrg Sak 4. Utmelding fra UngOrg (O) Til: Årsmøtet Fra: Styret Fra UngOrgs vedtekter om medlemskap ( 2): 2.5 Organisasjoner som ikke lenger tilfredsstiller medlemskravene kan fratas medlemsstatus. Slike vedtak fattes av årsmøtet med 2/3 flertall etter innstilling fra styret. Organisasjoner som ikke har betalt kontingent de to siste årene fratas automatisk medlemsstatus. Følgende organisasjoner foreslås utmeldt fra UngOrg: Somali National Youth Community (SNYC) Tibetkomiteens ungdomslag Pinsemenighetens Ungdomsutvalg (tidligere Pinsevennenes barne og ungdomsutvalg) Begrunnelse: Somali National Youth Community(SNYC) har ikke betalt medlemskontingent de to foregående årene. UngOrgs sekretariat har vært i kontakt med dem, men de har ikke betalt kontingent innen utsendelse av dette sakspapiret. 6

7 Tibetkomiteens ungdomslag har ikke betalt medlemskontingent de to foregående årene, og UngOrgs sekretariat har ikke klart å oppnå kontakt med organisasjonen. Pinsemenighetens Ungdomsutvalg har i kontakt med UngOrgs sekretariat gitt beskjed om at de har nedlagt sin aktivitet i Oslo, organisasjonen har ikke betalt kontingent og Oslo-laget av organisasjonen er derfor å anse utmeldt av UngOrg. Dersom en organisasjonen betaler kontingent innen årsmøtet, trekkes denne følgelig fra årsmøtebehandlingen av utmeldinger. Forslag til vedtak: Årsmøtet tar utmeldingen av Somali National Youth Community (SNYC), Tibetkomiteens ungdomslag og Pinsemenighetens Ungdomsutvalg til orientering Sak 5. Forslag til medlemskontingent for 2016 (V) Til: Årsmøtet Fra: Styret Årsmøtet fastsetter medlemskontingent på hvert årsmøte. Årets forslag er en videreføring av tidligere års praksis. Styrets innstilling: Kontingenten for medlemskap i UngOrg fastsettes til 350 kr, samt 40 øre pr støtteberettigede medlem for organisasjoner som mottar driftstilskudd fra Oslo kommune Sak 6. Årsmelding og regnskap for 2015 (V) Til: Årsmøtet Fra: Styret V6.1. Årsmelding 2015 I 2015 har UngOrg avholdt Ungdommens bystyremøte med 137 deltakere, arrangert åtte debatter i serien Ny Debatt i samarbeid med våre medlemsorganisasjoner og Litteraturhuset, og gjennomført en ungdomshøring om byplanlegging hvor 76 ungdommer deltok. UngInfo har i perioden mottatt over henvendelser i senteret, hatt månedlige besøkende på nettsiden og nådd ut til ungdommer på eksterne arrangementer som kurs og stands. I tillegg har vi jobbet opp mot Oslo kommune for å forbedre situasjonen for barne- og ungdomsorganisasjonene, herunder arbeid for revidering av forskriften for tildeling av tilskudd. UngOrgs styre har i perioden bestått av av Trine Jakobsen Rydland (styreleder, uavhengig representant), Agnes Nærland Viljugrein (nestleder, Oslo AUF), Sigurd Svensen (nestleder, Oslo Unge Høyre), Tor Frøytvedt Dahl (Oslo Unge Venstre), Ane 7

8 Volla (Oslo Natur og Ungdom), Gabriel Alexander Kjølsø-Morkemo (uavhengig representant), Victoria Øverby Steinsland (vara, Skeiv Ungdom Oslo), Magomed Saiew (vara, Tsjetsjensk ungdomsforening), Kristine Ditlefsen (ansattrepresentant) og Ada Moe Fause (vara til ansattrepresentant). UngOrg: Arena for innflytelse for ungdom i Oslo - sterke, frivillige barneog ungdomsorganisasjoner Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. UngOrg bidrar til en sterk frivillig sektor, gir ungdom mulighet til å påvirke, og jobber for å øke deres engasjement og aktivitet. UngOrg mener barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig ressurs i kraft av seg selv. Organisasjonene er en viktig arena som bidrar til å kvalifisere barn og unge til deltakelse i samfunnet i vid forstand. UngOrgs mål er å utvikle disse arenaene for å sikre barn og unges deltakelse og muligheter, og sørge for at mulighetene brukes til beste for enkeltindividet og fellesskapet. Ved utgangen av 2015 har UngOrg 62 medlemsorganisasjoner. Politisk gjennomslagskraft I 2015 ser vi at UngOrg har fått politisk gjennomslag for mange av sakene vi jobber med. Oslo Kommune har vedtatt en ny forskrift for støtteordningen for frivillige barneog ungdomsorganisasjoner. Flere av forslagene som UngOrg spilte inn i prosessen ble med i den nye forskriften. På grunn av UngOrgs engasjement i denne saken ser vi at den nye forskriften vil kunne føre til at flere barne- og ungdomsorganisasjoner vil få muligheten til å motta støtte fra kommunen. Langt fra alle UngOrgs medlemsorganisasjoner får midler fra kommunens driftsstøtteordning i dag, og arbeid for endring og forenkling av søknadsprosessen har vært en viktig del av UngOrgs arbeid for at flere av byens barne- og ungdomsorganisasjoner skal kunne motta støtte fra kommunen. I kommunebudsjettet for 2016 er også tilskuddspotten til organisasjonene økt sammenliknet med tidligere år. Fra 2014 til 2015 ble potten økt fra 8,9 millioner kroner til 9,05 millioner, mens det i 2016 settes av 10 millioner kroner for å støtte det viktige arbeidet til byens barne- og ungdomsorganisasjoner. I prosessen med kommunebudsjettet for 2016 har UngOrg hatt flere møter med medlemmene i kultur- og utdanningskomitéen, samt på deputasjon høsten At tilskuddet til UngOrg og UngInfo ble besluttet økt med henholdsvis kr hver sammenlignet med i 2015 er imidlertid en liten seier, da mange andre gode tiltak i Oslo fikk sine tilskudd kuttet i budsjettet for Vi må likevel fortsette å jobbe aktivt opp mot den politiske ledelsen for å få potten tilbake på 2007-nivå. Vi opplever imidlertid at de fleste partiene er sympatiske for saken selv om vi ikke har lyktes med å øke størrelsen på potten. 8

9 Tilskuddet til UngOrg og UngInfo er økt med totalt kroner sammenlignet med i 2015, men heller ikke dette tilskuddet er pris- eller lønnsjustert. Mer og mer av UngOrgs midler går nå med til lønn, noe som er utfordrende når vi ser at etterspørselen etter særlig UngInfos tjenester øker. Særlig gjelder dette invitasjoner til eksterne arrangementer, og vi frykter at vi må begynne å avvise noen av disse hvis ikke UngOrg og UngInfos økonomi får et løft. UngOrg har i 2015 startet arbeidet med en samarbeidsavtale med Oslo kommune for å formalisere og samordne de ulike prosjektene vi samarbeider om. Dette gjør vi for å sikre forutsigbarhet i vårt forhold til kommunen. Vi ser for eksempel med Byrådet Johansens byrådserklæring, der UngInfo/UngOrg er spesifikt nevnt blant svært få aktører, gir signaler om at vi er en synlig aktør på ungdomsfeltet som kommunen ønsker mer samarbeid med i fremtiden. Synliggjøring av organisasjonenes utfordringer UngOrg har i noen grad også jobbet med å finne løsning på utfordringene knyttet til møterom i Oslo. UngOrg har i 2015 jobbet for å kunne tilby alternativer for medlemsorganisasjonene som ikke har tilgang til egne lokaler. Vi har fått positive signaler fra Oslo kommune om å starte en organisasjonsinkubator der organisasjoner uten egne lokaler kan benytte både kontorlokaler og møtelokaler. Dette er også nevnt i Oslo kommunes tilskudd til UngOrg for Vi har i møter om tilskuddsordningen også nevnt frustrasjonen vår knyttet til at forskriften om utlån og leie av skolelokaler ikke følges av alle skoler i Oslo. Vi har vært i kontakt med Utdanningsetaten for å finne en løsning på organisasjonenes utfordringer knyttet til lån av skolelokaler i Oslo. Vi ser av dette at Oslo kommune har blitt oppmerksom på at skolene ikke alltid følger forskriften om utlån av skolelokaler til barne- og ungdomsorganisasjoner, og er glade for at kommunen nå jobber med å revidere forskriften for utlån av skolelokaler. Sterke frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo Mye arbeidskapasitet ble i 2015 lagt ned i arbeid med revidering av Oslo kommunes forskrift for driftsstøtte til barne- og ungdomorganisasjoner. Etter kommunevalget i høst og påfølgende byrådsskifte ser vi en endring i behovet og mulighetsrommet for politisk påvirkningsarbeid var også preget av en noe utfordrende ressurssituasjon i sekretariatet på grunn av utskifting i staben. Oppfølging av organisasjoner Oppfølging av medlemsorganisasjonene har pågått jevnt gjennom hele året. Omfanget av veiledningen har spent fra enkeltspørsmål på telefon eller e-post til lengre veiledningsmøter. Veiledningen har særlig vært knyttet til søknader om midler fra Oslo kommune, men også andre spørsmål, særlig fra de minste organisasjonene som mangler andre støtteapparat. Vi har også veiledet organisasjoner som ikke er medlemmer i UngOrg. Vi har oppfordret flere av organisasjonene som har kommet innom om å søke medlemskap i UngOrg, og vi ser at de fleste organisasjonene som vi er i kontakt med og som det 9

10 er aktuelt for er interessert i dette. Organisasjonene som vi har veiledet har vi veiledet i oppstart av organisasjon, utforming av vedtekter og handlingsprogram, samt bistått med opplæring i regnskapsføring. Vi har i løpet av året holdt foredrag om formell oppstart av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner på Sagene Internasjonale og Flerkulturelle frivillighetssentral, og foredrag om rekruttering på Frivillighet Norges kursrekke for organisasjoner. Høsten 2015 gjennomførte vi en besøksrunde til noen av våre medlemsorganisasjoner for å kartlegge hvordan vi best mulig kan følge opp de organisasjonene som vi i dag har lite kontakt med. Dette arbeidet videreføres i Kurs Våren 2015 arrangerte vi et kurs over to kurskvelder om synlighet i samarbeid med NorSensus Mediaforum, en ideell forening som arbeider for at alle skal ha like muligheter til å ta i bruk medieverktøy for å sikre likestilt demokratisk deltakelse. Kursene omhandlet hvordan organisasjoner bedre kan profilere seg på sosiale medier for å rekruttere flere medlemmer og for å nå ut til flere deltakere med arrangementene sine. Kursene ble avholdt i UngInfo-senteret. I april arrangerte vi kurs om debattarrangering på Litteraturhuset. Dette for å sikre kompetanseheving blant UngOrgs medlemsorganisasjoner på dette feltet. Kurset rettet seg spesielt inn mot sammensetning av panel og tema for debatt, samt debattledelse. Kurset rettet seg spesielt mot organisasjoner som ønsker å arrangere debatt gjennom vår debattserie Ny debatt. Den 31. mai arrangerte vi førstehjelpskurs for våre medlemsorganisasjoner, som ble avholdt i UngInfo-senteret. I september 2015 arrangerte vi søknadskveld for våre medlemsorganisasjoner, der vi gikk gjennom støtteordningen og ga veiledning til søknadsprosessen i forkant av søknadsfristen 1. oktober. Vi gjennomførte også flere veiledninger med enkeltorganisasjoner i forkant av søknadsfristen. Møtelokaler UngOrg har videreført sin leieavtale med Voksne for barn, hvor vi leier et møterom som de minste av våre medlemsorganisasjoner kan låne gratis. UngInfo-senteret har også blitt lånt av medlemsorganisasjoner ved flere tilfeller. Flere av våre medlemsorganisasjoner har benyttet seg av tilbudet om å bruke dette rommet ved behov, men ordningen er langt fra ideell. Derfor har vi i flere år spilt inn behovet for en mer varig løsning når det kommer til møtelokaler, samt mulighet for lagring av dokumenter osv. for de organisasjonene som ikke har eget kontor. Dette er vi i tett dialog med Oslo kommune om dette, og i UngOrgs tilskudd for 2016 er dette spesifisert, noe som gir gode signaler om at dette er noe Oslo kommune ønsker å støtte, selv om det ikke ble bevilget nok midler til å opprette dette. 10

11 UngOrg har i 2015 fortsatt arbeidet for at skolene i Oslo i større grad skal følge forskriften som sikrer at byens barne- og ungdomsorganisasjoner skal få låne skolelokaler i Oslo gratis. Oslo kommune påbegynte i 2015 arbeid med å revidere forskriften for utlån av skolelokaler. Samarbeid og kontakt mellom medlemsorganisasjonene I tillegg til erfaringsutvekslingen som har funnet sted på kursene vi har arrangert, har UngOrg arrangert sosiale arrangementer som sommerfest og julegrøt, hvor medlemsorganisasjonene har møttes. Sommerfesten og julegrøten er også åpen for UngOrgs samarbeidspartnere, politikere og andre vi har hatt kontakt med i løpet av året. Ny debatt «Ny debatt» er en debattserie av og for ungdom som arrangeres av Litteraturhuset og UngOrg. Under denne fanen får ungdomsorganisasjoner i Oslo arrangere debatter på Litteraturhuset gratis. Formålet med serien er at ungdomsorganisasjonene skal få løfte sine saker og bidra til å sette dagsorden. Debattserien ble etablert i 2011, og UngOrgs medlemsorganisasjoner inviteres til å være medarrangører på de enkelte debattene og sette temaene for disse. Alle debattene foregår på Litteraturhuset. Debattene har i 2015 hatt følgende tema: 29. januar - Fremtidens Oslo (UngMed og SUR) 26. februar - Klimakrise og ideologi (Spire, Rød Ungdom og Grønn Ungdom) 19. mars - Minoritetsnavn på arbeidsmarkedet (Afghansk Ungdomsforening) 30. april - Om voldtekt (Seksualpolitisk nettverk for ungdom) 27. august Bør Oslo bosette flere flyktninger? (UngMed og SUR) 24. september Om ruspolitikk (Blå Kors Ungdom) 22. oktober Mottaksklassene i Osloskolen (Elevorganisasjonen) 26. november Lokal klimapolitikk (Oslo Natur og Ungdom) I 2015 har vi sett at debattene som har blitt arrangert gjennom Ny Debatt har truffet bredere, og tiltrukket seg et større publikum enn tidligere. Som et ledd i å styrke organisasjonenes kompetanse på å avholde gode debatter, arrangerte vi i april en kurskveld om dette for våre medlemsorganisasjoner. Der fikk organisasjonene skolering i hvordan finne gode debattemaer og debattledelse av tidligere redaktør for Onsdagsdebatten på Chateau Neuf, Hanne Skogvang. UngMedbestemmelse: sikre reell politisk innflytelse for ungdom under 18 år gjennom selvstyrte, demokratiske organer for ungdomsmedvirkning. UngOrg skal gjennom Ung Medbestemmelse tilrettelegge for unges engasjement og styrke deres innflytelse i Oslo. I 2015 har vi arrangert Ungdommens bystyremøte og en 11

12 ungdomshøring, hvor det jobbes for at to relativt ulike grupper kan få sagt sin mening som så blir overlevert politikerne. I tillegg har Ung Medbestemmelse sekretariatsfunksjonen for Sentralt Ungdomsråd (SUR), vi følger opp de fem sakene som ble prioritert på Ungdommens bystyremøte og legger til rette for lobby- og mediearbeid for ungdommene. Ung Medbestemmelse har også fungert som en ressurs for de lokale ungdomsrådene i Oslo gjennom hele året. Det gjør vi gjennom å holde kurs, bistå under lokale ungdomskonferanser, være tilgjengelig for alle henvendelser og arrangere nettverkstreff for de lokale sekretærene. Ung Medbestemmelse og SUR har også vært med på det nasjonale nettverket Storbysamarbeidet og vi holder oss oppdatert på politikk og utvikling på feltet. I 2015 har UngOrg drevet påvirkningsarbeid ovenfor Storting og regjering for lovfesting av kommunale ungdomsråd. På bakgrunn av UngOrg og Barneombudets arbeid ble det i juni fremmet forslag i Stortinget om lovfesting av kommunale ungdomsråd. Vi har skrevet høringssvar og hatt møter med politikere, samt deltatt på komitéhøring i Stortinget. I dette arbeidet har vi samarbeidet tett med Barneombudet og PRESS Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for lovfesting av ungdomsråd da dette ble tatt opp til behandling i Stortinget i høst, men ønsker å følge opp saken videre i neste Stortingsperiode. Ungdommens bystyremøte 3. og 12. februar arrangerte vi ungdommens bystyremøte deltakere foreslo og stemte frem fem saker som skal legges frem for og behandles av bystyret i Oslo. De fem sakene som ble vedtatt i 2015 var: «Bilfritt sentrum», «Ny t-banetunnel», «Et bedre helsetilbud for unge», «Bosetting av flere flyktninger» og «Bedre seksual- og LHBT+-undervisning i Osloskolen». Maika Marie Godal Dam og Maria Skage El-Yousef ble valgt til leder og nestleder for Sentralt Ungdomsråd. Sekretariat for Sentralt Ungdomsråd UngOrg har sekretariatsfunksjonen for Sentralt Ungdomsråd (SUR). Dette arbeidet består i jevnlig å forberede saker til møtene, samt skolering og oppfølging av SUR og arbeidsutvalget i SUR. Sentralt ungdomsråd har hatt skoleringer i både pressearbeid, aksjonering og lobbyarbeid. Dette har foregått både på hyttetur, på arbeidskvelder og noen SURmøter. I tillegg har man hatt mye fokus på opplæring av ledelsen med tanke på organisasjonskultur, organisasjonsutvikling, inkludering og selvstendig arbeid. Det har blitt svart på mange høringer og man har vært på flere deputasjoner i løpet av året, og sekretariatet har vært viktig i forberedelsen av dette. Det har også vært en travel aksjonshøst med fire aksjoner som har krevd en del oppfølging. Sekretariatet har også tilrettelagt for gode evalueringer i løpet av året, dette spesielt med tanke på organisasjonsutvikling. Valgkomiteen har fått skolering i valgkomitéarbeid. Se Sentralt Ungdomsråds egen årsmelding for ytterligere detaljer om aktiviteten til Sentralt Ungdomsråd. 12

13 Være en ressurs for de lokale ungdomsrådene Ung Medbestemmelse bistår alle lokale ungdomsråd på forespørsel. Vi har vært til stede på lokale ungdomsrådskonferanser i bydelene, blant annet i Søndre Nordstrand og Sagene. Vi har hatt opplæring for ungdomsrådene på forespørsel. Hvert halvår arrangerer Ung Medbestemmelse et nettverksmøte for sekretærene for de lokale ungdomsrådene, dette ble også gjort i 2015, og på møtet som var i april ble blant annet retningslinjer og lovfesting av ungdomsråd diskutert. Sikre medvirkning for ungdom som ikke tar del i ungdomsrådskanalen Ungdomshøring I oktober 2015 ble ungdomshøringen «Ungdom om mangfold» gjennomført. Det kom 95 deltakere mellom 13 og 18 år, fra nesten alle bydelene i Oslo. Ungdommene var hovedsakelig rekruttert gjennom skoler og fritidsklubber, men invitasjonen gikk bredt ut. Tema ble satt etter forslag fra byrådsavdelingene og i samarbeid med byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, SUR og UngOrg. Nettverk Ung Medbestemmelse deltar i ulike nettverksmøter for å oppdatere egen kompetanse, samt spre det arbeidet UngMed gjør. I 2015 har vi deltatt på Barne- og ungdomskonferansen i Bergen. UngOrg deltar også i Elevmedvirkningsnettverket, som består av organisasjoner som arbeider med ungdomsmedvirkning på nasjonalt og/eller Oslo-nivå. I 2015 har vi ferdigstilt en brosjyre om elevmedvirkning. UngOrg deltar også i Storbynettverket for ungdomsråd bestående av Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Bodø og Kristiansand. I 2015 har vi arrangert en samling for Storbynettverket her i Oslo. I tillegg har vi bistått arrangeringen av en samling for landets fylkesungdomsråd. UngOrg har blitt medlem av Forum for Barnekonvensjonen, og deltar i arbeidsgruppe for å involvere barn og unge i den neste rapportering til FNs barnekomité. Kompetanse på prosesser og metoder UngMed har det siste året bistått LUR på forespørsel. Ung Med har også hatt møter med Plan- og bygningsetaten i forbindelse med barnetråkkregistrering og innspillkonferanse for ungdom. Vi har deltatt på møter for barnerepresentantene i plan- og byggesaker, samt bidratt på barnetråkkregistrering i Sagene. UngInfo: ressurssenter for informasjon og innflytelse for all ungdom UngInfo-senteret UngInfo har i 2015 hatt åpent senter alle hverdager og lørdager I sommersesongen, fra midten av juli til midten av august, var åpningstidene utvidet til I senteret tilbyr vi veiledningssamtaler, bruk av PC og tilgang på kopimaskin, egenproduserte brosjyrer samt informasjonsmateriell fra eksterne kilder. Senteret har gjennomgående vært godt besøkt. I 2015 anslår vi å ha hatt minst 9300 besøkende i senteret. De mest besøkte månedene var juli, august og september, i 13

14 hovedsak på grunn av en høy tilstrømning utenlandske turister. Vi er åpen for ungdommer mellom 13 og 27 år, men de besøkende i senteret er i all hovedsak over 18 år. Både turister, svenske jobbsøkere, nyinnflyttede utlendinger og ungdom utenbys fra samt Oslo-ungdom finner veien til senteret. De senere årene har vi særlig merket en økning av utenlandske jobbsøkere i senteret. I møte med dette har vi satset mer på engelskspråklig informasjon og bedre intern kompetanse på regler og prosedyrer for de som er nye i Oslo og Norge. Anslaget på 9300 besøkende er et absolutt minimumsanslag, da vi har hatt et problem med underrapportering. Vi har hatt fokus på dette gjennom året, men det er vanskelig å stadfeste om det er en reell reduksjon i besøkstall eller kun underrapportering. UngInfo får henvendelser om alt fra bolig, utdanning og jobb til økonomi og helse. Hovedvekten av henvendelsene i senteret handler om jobbsøking. Mange bruker senteret som base for jobbsøking, og trenger kun en utskrift av CV-en eller noen til å lese over. Andre har behov for mer inngående veiledning. Vi har gjennom året hatt fokus på gode veiledningssamtaler i tillegg til praktisk hjelp dette er også et tilbud som blir stadig mer brukt. Kompetanse og kvalitetssikring Den faglige kompetansen har blant annet blitt ivaretatt og utviklet gjennom regelmessige interne kompetanseløft. Alle ansatte på UngInfo har oppdatert kontoret på sine ansvarsområder. I tillegg har vi hatt eksterne kompetanseløft fra bl.a. Skatteetaten, Ungt Entreprenørskap, Leieboerforeningen, Det kriminalitetsforebyggende råd og Karrieresenteret ved UiO. Vi har etterstrebet å holde all informasjon på nett løpende oppdatert og kvalitetssikret. Vår satsing på engelskspråklig informasjon ble i 2015 videreført til sosiale medier, med en egen «New in Oslo»-side på Facebook. Det siste året har UngInfo videreutviklet arbeidet med å samle inn førstehåndsinformasjon fra arbeidsgivere om jobbsituasjonen for unge arbeidstakere i Oslo akkurat nå. Alle UngInfo-ansatte har gjennomført intervjuer med arbeidsgivere innen ulike bransjer. Dette arbeidet er viktig for å ha den informasjonen og overblikket som trengs for å kunne veilede ungdom som søker etter jobb. Et velkjent UngInfo Utadrettet virksomhet UngInfo jobber hele tiden med å nå ut til så mange ungdommer som mulig, det er viktig at vi er synlige og at ungdom i Oslo vet om vårt tilbud. UngInfo har i 2015 nådd ut til over 2500 ungdommer utenfor senteret. Dette har skjedd gjennom kurs, stands, messer og andre besøk. Totalt har altså UngInfo vært i kontakt med rundt ungdommer i løpet av

15 Ung.no Gjennom året har vi svart på spørsmål om utdanning for ung.no det offentliges informasjonskanal for ungdom. I 2015 har vi svart på over 1000 spørsmål her. Disse svarene er søkbare og tilgjengelige på ung.no, og kan potensielt nå ut til langt flere enn de 1000 spørsmålsstillerne alene. Denne jobben fyller tre funksjoner: Det er et betalt oppdrag som sikrer inntekter til UngInfo, vi oppnår økt synlighet utad og får økt kompetanse av å svare på ulike spørsmål. Utdanningsmesser UngInfo var i 2015 til stede på to messer: Utdanningsetatens Yrkes- og Utdanningsmesse for ungdomsskoleelever (YoU-messen) og den kommersielle aktøren TaUtdanning sin messe for VGS-elever. Begge var i Oslo Spektrum, hvor vi sto på stand og snakket med interesserte ungdommer. Dette er en god måte for oss å nå ut til mange ungdommer på en gang, i tillegg til potensielle samarbeidspartnere. UngInfo har også vært på Færøyene og hatt presentasjon av Norge som potensielt studiested for elever på videregående skole. Nett Nettsiden har gjennom 2015 hatt rundt månedlige brukere. Denne siden er hovedsakelig for statisk informasjon om våre fokusområder, som oppdateres ved behov. UngInfos nettsider skal sørge for at ungdom får oversikt og svar på det de lurer på om jobb, utdanningsvalg, bolig osv. På Facebook har vi mer løpende kontakt med målgruppen og kortere oppdateringer. Ved utgangen av 2015 har facebook-siden om lag 1400 følgere. På unginfobloggen.no legger vi ut aktuelle saker, artikler og blogginnlegg som er relevante for ungdom. Denne blir ikke like hyppig oppdatert som facebook-siden: Fokuset her er på lengre kvalitetsartikler som treffer. Trykt informasjon UngInfo hadde i 2015 åtte egenproduserte brosjyrer. Alle brosjyrer, med ett unntak, har fått nytt design de seneste årene. I 2015 har vi revidert brosjyrene om jobb, høyere utdanning og videregående skole, samt at vi har trykket to nye infoflyers om UngInfo. Forvirra?- kurs, jobbsøkerkurs, inforunder og stands Kurset «Forvirra?» er et kurs vi har utviklet for å informere elever i ungdomsskolen og på videregående om utdanningsmuligheter og om å ta valg. Alle ungdoms- og videregående skoler har fått tilsendt informasjon om UngInfo og tilbud om kurs. Vi tilpasser kurset til den enkelte skole og til den enkelte klasses behov. Kurset er populært, etterspørselen etter Forvirra?-kurs har økt de siste årene og vi får gode tilbakemeldinger fra både elever, lærere og rådgivere på skolene. I tillegg er kurset en fin måte å informere ungdom i målgruppen om UngInfos øvrige tilbud. Kursene fokuserer på hvordan man kan ta valg og benytter seg av interaktive øvelser og metoder. Dette blir godt tatt imot av dem vi møter ute på skolene. 15

16 Vi har også vært på inforunder og stått på stand ved andre arrangementer. UngInfo holdt boligkurs og har flere jobbsøkerkurs både for større og mindre grupper, og vi merker særlig at etterspørselen etter jobbsøkerkurs stadig øker. Spesielt har vi holdt flere jobbsøkerkurs for lærlinger i Vi har invitert skoleklasser, konfirmantgrupper og andre relevante potensielle brukergrupper på besøk til senteret, som et ledd i det utadrettede arbeidet. USE-IT Oslo Turistinformasjon til unge turister USE-IT blir drevet av UngInfo, hvilket betyr at UngInfo-senteret også er et turistkontor for unge turister som besøker Oslo. Arbeidet bygger på USE-IT-charteret og vi er en aktiv del av det europeiske USE-IT-nettverket, hvor UngOrg er representert i styret. I 2015 har vi deltatt på seminar i regi av USE-IT-nettverket i Split i Kroatia og nettverkssamling og seminar i Ghent i Belgia. I 2015 trykket vi opp eksemplarer av USE-IT Oslo free map. Disse ble distribuert til hoteller, hosteller, utdanningsinstitusjoner, museer og kulturinstitusjoner, og andre aktuelle aktører i Oslo. Nesten 1700 kart er sendt til andre USE-IT initiativ og medlemmer av USE-IT Europe. I starten av 2016 hadde vi rundt kart igjen. Kombinasjonen av turistinformasjon og UngInfos øvrige tilbud er en stor styrke for UngInfo-senterets tilbud. Kult Oslo en kulturkalender på nett ( Kult Oslo er kulturkalenderen til UngOrg, drevet av UngInfo. Kalenderen ble lansert høsten 2011 og har siden da byttet plattform til Origo, som er nåværende plattform. Kult Oslo har som mål å samle kulturarrangementer og aktiviteter for unge i Oslo på et sted, med spesielt fokus på lavterskeltilbud. Ved å opprette egen profil på Kult Oslo kan alle legge ut arrangementene sine selv. Kult Oslo er gratis, ikke-kommersiell og reklamefri, og har flere tusen brukere i året. Kult Oslo har 4500 likes på Facebook, 1300 følgere på Twitter og 640 følgere på Instagram V6.2. Regnskap 2015 Regnskap for 2015 ettersendes Sak 7. Innkomne forslag: revisjon av politisk plattform (V) Til: Årsmøtet Fra: Styret Saker som ønskes behandlet må være styret i hende minst 30 dager før årsmøtet, i henhold til vedtektenes 3.1. Denne fristen var 29. februar Styret har utarbeidet et forslag til endringer i politisk plattform. Styret har ikke mottatt noen andre forslag. Saksnotat: Hentet fra UngOrgs prinsipprogram: 16

17 RAMMENE FOR UNGORG-SAMARBEIDET. Rammene for UngOrg-samarbeidet er gitt gjennom bredden i medlemsorganisasjonene og de oppgaver UngOrg er tildelt: ORGANISASJONENE HAR et visst antall felles interesser og et visst felles ideologisk grunnlag. Samtidig er organisasjonene ulike i ideologi, form og arbeidsmetoder. En del av organisasjonene har sterkt motstridende interesser. ORGANISASJONENE AKSEPTERER at de kan være motstandere og at en blir motsagt av andre i UngOrg, samtidig som en samarbeider. Politisk plattform, vedtatt av årsmøtet, danner utgangspunktet for UngOrgs politikk. Styret kan utfylle politikken, men kan ikke gå på tvers av politisk plattform. Styrets vedtak om politikk bør være basert på følgende prinsipper: 1. Det er begrenset hvilke saker UngOrg kan engasjere seg i. 2. Det må sikres en beslutningsprosess hvor alle hensyn blir hørt. 3. Det må være en kontinuerlig prosess mellom UngOrg og medlemsorganisasjonene for å justere grensene for UngOrgs engasjement. 4. UngOrg skal ikke overta oppgaver eller arbeidsområder som organisasjonene like gjerne kan utføre. 1.5 KONSENSUSPRINSIPPET Konsensusprisnippet ligger til grunn for alt samarbeid i UngOrg. I dette ligger at styret må sikte mot enstemmig oppslutning fra medlemsorganisasjonene når en velger saker en engasjerer UngOrg i og standpunkter UngOrg tar. Konsensus betyr at styret må føre en inkluderende politikk, men at det nødvendigvis ikke trenger å være 100% enighet i alle saker. Det er derfor like mye valg av saker som valg av standpunkter som avgjør hva som er UngOrg-saker. Vedlegg: Vedlagt (under punkt V7.1) er styrets innstilling til politisk plattform. Gjeldende politisk plattform ble vedtatt på årsmøtet i 2012 og kan leses i vedlegg 2, dette dokumentet bør derfor kunne stå seg over tid. Den har vært gjenstand for grundig prosess både i styret og sekretariatet, og tar utgangspunkt i arbeid fra en forberedende komité bestående av både styremedlemmer og ansatte. Dissenser: Det er tatt ut én (1) dissens i styret. Styrets flertall innstiller på at [Kultur og fritid, ] «Det skal være ungdomspriser (opp til 26 år) på kommunens egne tilbud» (linje 998). Styrets mindretall ved Tor Frøytvedt Dahl ønsker at linje 998 strykes. V7.1.Politisk plattform for Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo Styrets innstilling til UngOrgs årsmøte 2016 Innledning Barne- og Ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en paraplyorganisasjon som representerer over 60 barne- og ungdomsorganisasjoner på fylkesnivå i Oslo. Den politiske plattformen slår fast felles interesser og standpunkt for UngOrgs medlemsorganisasjoner. Barn og ungdom er en ressurs for samfunnet og har en del spesielle rettigheter som er forankret i FNs konvensjon om barnets rettigheter og menneskerettighetene. For at ungdom skal kunne ta del i samfunnsutviklingen må de 17

18 inkluderes og få innflytelse. Det er viktig at unge alltid blir hørt i forbindelse med alle saker som angår dem, siden de sitter med kunnskap og perspektiver som voksne ikke har. Det er unge som best vet hvordan det er å være unge. UngOrg anerkjenner behovet for en helhetlig tilnærming til barne- og ungdomsspørsmål i Oslo. Innenfor denne rammen er barn og ungdoms politiske innflytelse, organisasjonsliv og unges levekår i Oslo sentrale tema i den politiske plattformen. Vi ønsker å tilnærme oss disse spørsmålene på en helhetlig måte fordi det er sammenheng mellom faktorer som innflytelse, utdanning, bolig, helse, tilgang på informasjon og mulighet for å kunne skape seg en meningsfull fritid. I plattformen er ungdom definert til aldersgruppen år. Barn er definert i aldersgruppen 0-13 år. Rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo Frivillig sektor er en viktig tilbyder av fritidsaktiviteter for barn og ungdom i tillegg til å være viktige arenaer for uformell læring. For at alle skal få muligheten til å ta del i dette er det viktig at organisasjonslivet er inkluderende. For å få et enda sterkere og mer mangfoldig organisasjonsliv er det nødvendig med langsiktige og gode rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordninger Oslo kommune har gode støtteordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner, men dessverre faller enkelte organisasjoner utenfor denne ordningen. Støtteordningene må være lite byråkratiske, og enkle å bruke for organisasjoner også uten ansatte. Støtteordningene må være minst mulig byråkratiske og enkle for ungdom å forstå og benytte seg av. Støtten bør i størst mulig grad gis som frie driftsmidler Støtteordningene må være tilpasset organisasjoner med et lite rekrutteringsgrunnlag. Oslo kommunes prosjektstøtteordninger for kulturtiltak må åpnes også for organisasjoner som mottar driftsstøtte, når det er snakk om prosjekter som ikke retter seg mot organisasjonenes egne medlemmer, eller har som formål å rekruttere medlemmer. Potten til driftsstøtte må økes. Skolen og ungdomsorganisasjonene Skolen bør legge bedre til rette for frivillig arbeid. Det handler spesielt om politisk/organisatorisk fravær, utlånsordninger og organisasjonenes adgang til skolene. Ordningen med politisk/organisatorisk fravær gjelder i dag bare for elever i videregående skole. Dette gjør det vanskelig for elever i ungdomsskolen å inneha verv og være politisk/organisatorisk aktive. Politisk/organisatorisk fravær gis dessuten på forskjellig grunnlag avhengig av hvilken skole man går på. Utlånsordningen åpner for at barne- og ungdomsorganisasjoner skal få låne skolelokaler gratis i Oslo. 18

19 Dessverre fungerer denne ordningen dårlig mange steder, og organisasjoner har opplevd å bli avvist eller fakturert når de har henvendt seg til skoler for å låne lokaler. Barne- og ungdomsorganisasjonene er en ressurs som kan ha en funksjon i undervisningen. Likevel opplever de at det er vanskelig å få innpass i skolene for å informere om sine aktiviteter og meninger. Skolen bør i større grad vise fram mulighetene organisasjonslivet tilbyr gjennom at organisasjonene må få bedre innpass i skolen, og bør anses som ressurser i undervisningen. Ledelsen og administrasjonen i skolen må informeres bedre om utlånsordningen for skolelokaler. Det er behov for en kontaktperson i kommunen som kan koordinere informasjon og bistå organisasjonene og skolene i bruken av ordningen med utlån av skolelokaler. Politisk/organisatorisk fravær må gå fra å være en mulighet, til å bli en rettighet, for ungdomsskoleelever. Det må innføres felles praksis for politisk/organisatorisk fravær i Osloskolen. Taket for politisk/organisatorisk fravær må økes tilbake til 14 dager, eventuelt ytterligere som følge av de nye fraværsreglene i videregående skole, og må kunne tas ut i både hele og halve dager. Det bør gis fravær også for organisasjonsdeltakelse på lokal, - og fylkesnivå. Det må være mulig å søke om enkeltutlån av skolelokaler med en ukes frist. De halvårlige fristene må bare gjelde for faste arrangementer og møter. Skolene bør legge til rette for medvirkning UngOrg som høringsinstans UngOrg er et talerør som samler interessene til barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo. Derfor bør UngOrg ha høringsrett i saker som angår barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo og organisasjonslivet generelt. Ved at UngOrg får flere saker oversendt, unngår man å gå glipp av viktige innspill i ungdomsspørsmål. UngOrg og SUR må inkluderes tidligere i saksgangen i saker der innspill fra ungdom er naturlig. De politiske prosessene i Oslo må bli åpnere, og kommunen bør legge ut alle saker som er sendt på høring samlet på ett sted, slik at denne informasjonen blir mer tilgjengelig. Saker som angår ungdom må gjøres lettere tilgjengelige for ungdom, for eksempel gjennom en oppsummering i lettfattelig språk. UngOrg som samarbeidspartner for Oslo kommune UngOrg er en viktig tjenesteyter for Oslo kommune og løser en rekke oppgaver på oppdrag for Oslo kommune. 19

20 UngOrg må sikres stabile rammevilkår og grunnfinansiering UngOrg må ha tydelige og stabile kontaktpunkter i Oslo kommune Unges innflytelse i Oslo Barnekonvensjonens artikkel 12 stadfester barn og unges rett til å få si sin mening og bli hørt. Barn- og ungdom representerer en viktig gruppe med andre perspektiver enn den øvrige befolkningen. Derfor er det en verdi i seg selv at unge har innflytelse på politikkutforming, særlig når det gjelder saker som angår barn og ungdom direkte. Det er spesielt viktig at de under 18, som ikke har mulighet for å øve politisk innflytelse gjennom stemmeretten, blir hørt. Ungdomsråd Siden unge under 18 år ikke har stemmerett er det viktig at Oslo kommune og bydelene legger til rette for medvirkning. En av Oslos kanaler for medvirkning er gjennom ungdomsråd. Derfor må de gis tilgang til å uttale seg og komme med forslag i bydelsutvalg. Reglementet for bydelene sier ingenting om hvordan eller når ungdomsrådene skal velges, omfanget av sekretær og veiledningsressurser eller hva slags opplæring de skal få. Det er ikke høy nok kvalitet på valgordningene i alle bydelene, og uten tilstrekkelig sekretær- og veilederressurser fungerer ikke ungdomsrådene optimalt. Sentralt Ungdomsråd (SUR) skal høres i alle saker som angår ungdom i Oslo SUR må kunne innvilges tale- og forslagsrett i bystyret og bystyrekomiteene. Lokale ungdomrsåd (LUR) må kunne innvilges tale- og forslagsrett i bydelsutvalgene og bydelsutvalgskomiteene. Oslo kommune bør i samarbeid med UngOrg og SUR utarbeide retningslinjer for ungdomsråd. Retningslinjene må gi et felles mandat for alle rådene som inkluderer regler for demokratiske valg, krav om representativitet, og forankring hos bydelsadministrasjon og bydelsutvalg. Det må utarbeides en stillingsbeskrivelse for sekretær- og veilederrollen. Det må lages egne stillingshjemler for LUR-sekretærene, med minimum 25 % stillingsbrøk. Alle LUR bør ha lik møtegodtgjørelsessats. Ungdomshøringer For å sikre at flest mulig ungdom får fremmet sine ideer og engasjement, må man favne bredt. UngOrg mener at bydelene har mye å lære av hvordan bystyret behandler saker fra ungdommene gjennom Ungdommens Bystyremøte (UBM). UBM er en suksess nettopp fordi politikerne har forpliktet seg til å behandle sakene og ta ungdommenes synspunkter på alvor. Det er viktig at også ungdom som ikke er med i organisasjoner eller ungdomsråd eller de som faller utenfor på skolen eller i arbeidslivet blir hørt. 20

21 Oslo kommune og bydelene bør styrke kontakten med høringsinstanser for ungdom i Oslo. Ungdommens bydelsutvalgsmøte bør arrangeres årlig i alle bydeler og sakene fra ungdommens bydelsutvalgsmøte må behandles av bydelsutvalget i etterkant. Det bør arrangeres ungdomshøringer der uorganisert ungdom kommer til orde på større saker som angår ungdom i Oslo kommune. Det skal arrangeres lokale ungdomshøringer i bydelene Helhetlig ungdomspolitikk Det finnes mange tiltak for barn og unge, men dessverre mangler Oslo en helhetlig tilnærming til ungdomsspørsmål. Tiltak og virkemidler blir ofte vilkårlige og inngår ikke i en helhetlig visjon. Ungdom må sikres adgang til jobb, bolig, skole, helse, meningsfull fritid og innflytelse. Tilgang på god og tilrettelagt informasjon er avgjørende for at ungdom skal kunne ta aktive og informerte valg i egne liv og være deltakende samfunnsborgere som kan påvirke samfunnsutviklingen. I dag er tilbudet til ungdom svært fragmentert og fordelt utover ulike forvaltningsnivå i kommunen. Det er behov for en ungdomsplan som inneholder en oversikt over det samlede tilbudet i bydelen eller kommunen og tydeliggjør hvordan man skal realisere en helhetlig ungdomspolitikk. For at en ungdomsplan skal kunne fungere etter hensikten, er det avgjørende at arbeidet starter nedenfra og i tett samarbeid med ungdom. Det bør gjøres med utstrakt bruk av ungdomshøringer og i tett samarbeid med ungdomsrådene. Det må utarbeides en overordnet og helhetlig ungdomspolitikk for Oslo kommune med tydelige mål og visjoner for ungdoms levekår og makt i kommunen Det må utarbeides tverrsektorielle ungdomsplaner på kommunalt nivå og på bydelsnivå som må legge vekt på områdene kultur og fritid, helse, medvirkning, frivillighet og informasjon tilrettelagt for ungdom. Disse områdene må sees i sammenheng med utdanningstilbudet og ungdoms tilgang på jobb og bolig Ungdomsinformasjon Det er et stort behov for tilrettelagt informasjon og veiledning til ungdom i Oslo. Informasjonen og veiledningen må være nøytral og på ungdommens premisser. Selv om ungdom i større grad enn tidligere finner svar på internett er det et økende behov for veiledning tilpasset den enkelte. Tilgang på god veiledning og tilrettelagt informasjon er et premiss for deltagelse og er nødvendig for at ungdom skal kunne nyttiggjøre seg av de mulighetene som eksisterer. Ungdom har mange rettigheter, men disse er det vanskelig å ivareta hvis 21