Nasjonal konferanse Velferdsteknologi, Fornebu April

Transkript

1 Nasjonal konferanse Velferdsteknologi, Fornebu April Dag 1: Aktuell politikk for satsning på velferdsteknologi. Hva regjeringen ønsker å bidra med for å legge til rette for en «smart» utvikling, v/ statssekretær Anne Grethe Erlandsen, Helse- og omsorgsdepartementet Vi blir 1 millioner flere i 2030, og 50% flere over 70 år enn i dag, og de vet hva de har krav på av helsetjenester. Oljepengene varer ikke evig, og Norge må ha flere bein å stå på. Vi må tenke nytt og smart. Brukermedvirkning- hva ønsker brukerne, hvilke tjenester ønsker brukeren, og når og hvordan ønsker de å ta imot tjenesten. Ta med brukere på utforming av tjenestene. En forutsetning for god implementering er god ledelse. Bekymret for ildsjeler, engasjementet brenner ut hvis lederne ikke er deltakende i prosjektene. IT avdelingene er sentrale aktører inn mot implementering av teknologien i offentlig sektor. Forskning, næringsliv og offentlig sektor må jobbe sammen for å lykkes med dette. Status og perspektiv for Velferdsteknologi. Incitamentet for et paradigmeskifte innen helse- og omsorgstjenester. Innovasjon Norges bidrag i denne prosessen, v/ direktør Mona Skaret og seniorrådgiver Jorunn Birgitte Gjessing-Johnsrud, Innovasjon Norge Innovasjon Norge har en oppgave å innovere helsetjenestene. De er bekymret for at helse Norge ikke er klar over de samfunnsutfordringene man står ovenfor. De skal hjelpe kommunene og helseforetakene til å skjønne at de må innoveres. Vi må tørre å være ambisiøse samtidig ydmyk for tjenesten. Alle får beskjed om at man skal jobbe annerledes og smartere- men ingen har oppskriften på hvordan det skal gjøres. Det man vet er at man må jobbe sammen med andre aktører, og innse at teknologi i seg selv ikke løser noen oppgaver, men se på hvordan tjenesteytere skal jobbe sammen i en sammenheng. Vi skal tenke annerledes, skal samarbeide med næringsliv, tåle å omstrukturere og endre tjenestenehvordan skal vi mestre å stå i denne prosessen? Her bør vi snekke koden for offentlig- privat samarbeid. Man bør tenke; Hva er det verste som kan skje? Man bør tørre å ta sjanser, men være godt lederstyrt og gjennomføre gode innovasjonsprosesser i forkant og underveis. Implementering av ny teknologi; Rammebetingelser, standardiseringer og grenseoppgang mellom politikk og fag. E-direktoratets rolle i utvikling og kontroll med Velferdsteknologi, v/ direktør Christine Bergland, E-direktoratet Det er enighet mellom stat og kommune om at man ønsker å ha et rammeverk for samme journalsystem for stat og kommune. Det vil ikke si at man ønsker en journalsystem, men et rammeverk. Da er det opp til leverandørene av elektroniske pasientjournaler å tilfredsstille krav og rammeverk. Velferdsteknologiprogrammet skal løse 5 nasjonale oppdrag (Værnesregionen deltar i dette programmet): 1. Trygghet og mestring i hjemmet 2. Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 3. M-helse oppdraget

2 4. Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt (blant eldre og hjemmeboende). 5. Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Direktoratet for E-helse anbefaler at kommunene leser: o Råd til kommunene om overgang fra analog til digital kommunikasjonsplattform o Arkitektur for velferdsteknologi- anbefaling for utprøving og faser for realisering o Første gevinstrapport (her ser man at elektronisk medisinstøtte, varslings- og lokaliseringsteknologi og elektroniske dørlåser gir gode gevinster) Link til de nasjonale dokumentene: oner.aspx Bruke veikart for tjenesteinnovasjon som verktøy: Hva kreves for at kommunene skal kunne ta i bruk teknologi: Kompetanse; kommunene trenger kompetanse innenfor dette området for å kunne starte opp med teknologi i tjenestene. Standardisering; teknologi snakker ikke sammen, det krever mer ressurser å håndtere ulike systemer som ikke snakker sammen, dette jobbes det med. Finansiering; Det er tungt å komme i gang uten ekstra midler. Kan man opprette team som kommer til kommunene for å hjelpe til med implementering, gir råd og veiledning? Implementering av ny teknologi; Grenseoppganger mot personvern, taushetsplikt og tap av sensitive data v/ avdelingsdirektør Helge Veum, Datatilsynet Ønsker å ta i bruk teknologi for å gi bedre tjenester og bedre personvern. Det er feil å ikke bruke mulighetene teknologien gir. Vi har store moderniseringsprogram; kjernejournal, en innbygger en journal, velferdsteknologi. Vi tar i bruk tjenester på eget initiativ, industrier er med på å drive oss fremover. Som forbruker ønsker man også at teknologien samhandler. Vi registrerer mer data og kan benyttes inn mot private (helse)tjenester. Som privatpersoner er vi interessert i genetiske opplysninger, vi blir mer opplyst via bruk av digitale plattformer. Hvordan sikre personvern: o Velg den minst inngripende løsningen o Begrens mengden data som lagres o Velg sanntidsløsninger hvis mulig o Lagre lokalt hvis mulig o La brukeren ha kontroll over løsningen o Slett data etter bruk o Begrens tilgang til informasjon o Innsyn i egne data o Dataene bør krypteres o Anonymisering av data (hvis man vil gjenbruke data) Det er nå et krav om å jobbe med innebygget personvern kontinuerlig: Vær i forkant, forebygg fremfor å reparere, gjør personvern til standardinnstilling, bygg personer inni designet, skap full funksjonalitet; både-og, ikke enten-eller, ivareta personvern fra start til slutt, vås åpenhet, respekter brukerens personvern. Det er kjørt 5 (3 kommuner og 2 leverandører) tilsyn ved velferdsteknologiske løsninger. Erfaringer her er at man må ha databehandleravtaler på plass mellom kommuner og leverandører, man må være spesifikk på hvem som eier data, og hvilke data som er identifiserbart og ikke.

3 Datatilsynet er opptatte av å ha dialog med kommunene og leverandører for å få gode og sikre løsninger. Råd til kommunene: Respekter brukeren, ha personvern- og sikkerhetsfaglig kompetanse med i prosjekter, internkontroll ved personopplysninger, ta stilling til sikkerhet i løsningen, det som skjer hos leverandøren er kommunens ansvar, avklar hva som skal dokumenteres. Assisted Living Technology status for et innovasjons-/teknologiprosjekt i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus v/ førsteamanuensis Anne Lund og prosjektleder/forskningssjef Ellen-Marie Forsberg, Høgskolen i Oslo og Akershus Er et forskning og utviklingsprosjekt, og skal utvikle teknologiske løsninger for en gruppe eldre med lette hukommelsesvansker, skal fremme forskning og innovasjon innen velferdsteknologi, bidra med kunnskap inn mot velferdsteknologi. HiOA, teknologirådet, Seniso, Karlsruhe Institute of Thechnology, Universuty if Exeter og Bristol sammen med Skøyen Omsorg+ i Oslo. Mange studenter er med i prosjektet. Ulike Arbeidspakker i prosjektet: Kartlegging, utvikling og implementering, teknologivurdering og fremsyn (utforske fremtidsscenarier og behov og løsninger, anbefalinger og retningslinjer for ansvarlig forskning og innovasjon for alle relevante aktører innen velferdsteknologi). Deres prosjekt er integrert i Horisont De skal gjennomføre 4 dialogkonferanser over 3 år med et utvalg eldre med lette hukommelsesvansker (for å reflektere over behov, mulige løsninger, erfaringer på ulike løsninger og utviklingsprosesser). De inviterer andre aktører til å diskutere med, komme med gode råd og innspillogså kritiske merknader og spørsmål. Hvordan gjennomfører vi velferdsteknologiprosjekter? Praktiske og strategiske suksessfaktorer fra ide til implementering v/ seksjonssjef Harald Sundt-Ohlsen og designer og spesialkonsulent Øivind Røise, Oslo kommune, Helseetaten, Seksjon for velferdsteknologi Presentasjon av hvordan Oslo kommune arbeider med implementering av velferdsteknologi i sin kommune. Seksjon velferdsteknologi skal etablere velferdsteknologi som en integrert del av tjenestetilbudet, uavhengig av bydel. Viktig at brukerne settes i sentrum- ikke teknologien. De jobber ut fra to dimensjoner; tjenesteutvikling og teknologi. De jobber med gjennomføringsmodeller, responssenterløsning, teknologisk infrastruktur og testarenaer. Viktig at kommunene har rollen som utvikling av tjenester og ikke utvikling av teknologien. Suksessfaktoren: man må være innbyggerorientert. Teknologisk infrastruktur; velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt (legge til rette for storskala utrulling, og videre utvikling). Planlegge og tilrettelegge for stor-skala drift, her er det da viktig at man har det organisatoriske på stell for å kunne håndtere både mottak av alarmer og tekniske signaler. Utfordring til markedet: hvordan integrerer velferdsteknologi i helhetlige tjenestekjeder? Think bigstart small and fail fast. Skal fra "dings søker problem" til "behov finner løsning". Med inspirasjon fra Europa; København og «Living Lab» Hva er en «Living Lab» og hvordan benyttes denne? v/ prosjektsjef Gunhild Sander Garsdal, Væksthuset, Hovedstadsregionen/København Væksthus i Danmark jobber for innovasjon og utvikling på tvers av ulike virksomheter i Danmark. Tenke nytt på tvers. Mange samarbeidsaktører (frivillige, høyskoler, virksomheter, andre offentlige arbeidsplasser og innbyggere) for å utvikle innovasjon. Det beste utgangspunktet for å skape en god relasjon er å forstå hverandre, fokus på utbytte- hvilke verdi skal samarbeide tilføre hver enkelt part, forventningsavklaring er viktig.

4 Før man inngår samarbeid om innovasjon: finnes det noe som vi allerede kan bruke? Har andre funnet ut noe som kan gjenbrukes? Dag 2: Kommunal læring når velferdsteknologi tas i bruk innen helse- og omsorg; Samhandling mellom hjemmetjenester og sykehjem, om kravspesifikasjon til nytt sykehjem (Østsiden sykehjem) og hva som finnes av velferdsteknologiske løsninger. Om implementeringsprosessen, om opplæring og rolleavklaring blant personalet, -og hva sier brukerne? v/ IKT-rådgiver Ulf Harry Evensen, virksomhetsleder Østsiden sykehjem Lillian Rosten og prosjektmedarbeider/ergoterapeut Ruth Tulle Kofoed-Jespersen, alle Fredrikstad kommune De er de eneste i Skandinavia som har etablert en felles plattform for velferdsteknologi. De har gjennomført en innovativ anskaffelse. De har rammeavtale med sensio (som plattform) med integrasjon med tieto. Prosessen tok 1 år fra dialogkonferanse til avtale av skrevet under. En sentral i kommunene som håndterer trygghetsalarmer, sykehjems signalanlegget og velferdsteknologi. De bruker samme teknologisk utstyr uavhengig av sykehjem eller hjemmeboende. Denne plattformen er lagt til rette for integrasjon mot den elektroniske pasientjournalen. De har tre knutepunkter for håndtering/ lagring av signaler; sensio velferdsportal, legevakt og responssenter. Forankring er en forutsetning for å lykkes med innovasjon i tjenestene. De har lagt ned alle prosjektene, opprette arbeidsgrupper for å sette velferdsteknologien i drift: en koordinerende ledergruppe, utvikling IT og velferdsteknologi, velferdsteknologi i institusjon, velferdsteknologi i praksis, mottak og oppfølging av brukere. Fokus: Bruker i sentrum. Smarthsuteknologi og behov for infrastruktur for å nyttiggjøre teknologien. De har en standard for bolig og en for institusjon. De har utarbeidet en byggehåndbok om behov for infrastruktur ved bygging av nye bygg. Fra analog til digital trygghetslarm. De har 440 analoge trygghetsalarmer samt 170 røykvarslere (og da tjenesten assistert rømning). Innen 1. halvår 2016 skal de implementere 400 digitale trygghetsalarmene. De piloterirer 100 trygghetspakker med digitale tilsyn, 25 av disse inneholder kameratilsyn. Da har tatt i bruk e-lås system, det vil si at er erstatter dagens nøkler til elektroniske låser. Mer informasjon om deres prosjekt:

5 Legevakta er mottak av trygghetsalarmer (via e-sense). Alarmene kan også sendes via e-sense og legevakta, og inn til pasientjournalen (Gerica). Her man de motta og oppfølge alarmen. De jobber også for at de reelle alarmene skal sendes direkte til journalsystemet. De ser på ulike hendelser, og hvem som skal motta og respondere på de ulike hendelsene. Velferdsteknologi på institusjon: Sykehjemsignalanlegg i nytt sykehjem. De la til rette for teknologi ved bygging av sykehjemmet. De piloterer ut av seng-alarm, har ruting og logging av alarmer, alarmene går til en hovedtelefon til ansatte. Det er rom-paneler på pasientens rom, samt. De har marginal bemanning fra før, så her har de ikke spart noen årsverk, men de har økt sikkerheten og fått et roligere sykehjem etter at de tok i bruk teknologien. Teknologien fanger opp fall, bruker kan utløse assistanse, og ansatte kan få varsel når beboeren skal opp av seng. Lys slås automatisk på ved bevegelse i rom. Papirbredden Innovasjon; Utvikling av Vitensenteret og Arena Helseinnovasjon. Resultatet av et spennende samarbeidsprosjekt mellom privat og offentlig næringsliv og akademia, Nå et kraftsenter for innovasjon og utprøving av helse- og velferdsteknologi, v/ daglig leder Tina Wågønes, Papirbredden Innovation Papirbredden innovasjon er et lite innovasjonsselskap. De jobber med p fange opp ideer og nye muligheter, setter i gang utviklingsprosjekter, forskning, bedriftsetableringer i samarbeid med både offentlig og privat næringsliv og akademia. Alle deres prosjekter skal ha en grad av innovasjon i seg. Høyskolen er viktig aktør å ha med på laget. Vi må erkjenne at robotene kommer, og at det ikke er noen trussel i seg selv. Ønsker å legge til rette for at man skal ha et fullverdig liv, flest mulig kan delta og bidra. Arena Helseinnovasjon; bedriftsnettverk etabler i samarbeid mellom høyskolen, Drammen kommune og Papirbredden Innovasjon- etablert i De byde et vitensenter, der man har en fysisk arena og et nasjonalt kraftsenter for innovasjon, opplæring og utprøving av helse og velferdsteknologier. Har fullskala leilighet med teknologi fra ulike leverandører- også prisforhandlet mot NAV Hjelpemiddelsentral. De har følgeforskning med og suksesskriterier for vellykket implementering: Engasjement og forankring i alle nivåer Fremover lente prosjektledere- fungere som "lokomotiv" Fagspråk og kommunikasjon, legge til rette for god forståelse og læring Helsepersonell er positive, men mangler kompetanse, tilpasset opplæring viktig Plattform Velferdsteknologi og digitalisering. Regionalt program for velferdsteknologi og digitaliseringssamarbeid i Kongsbergregionen. Hva tenker vi rundt felles infrastruktur ved innføring av ny teknologi? v/ leder Kjersti Linneberg, Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram I 2015 opprettet de felles IKT drift, lik Værnesregionen IT. Gjennomførte et forprosjekt i 2012, og da hadde de ikke kommet langt. Dehar i testet ut ulike teknologiske løsninger. Nasjonale føringer viser vei for hvordan man skal arbeide, derfor ble veikartet, samveis, brukt for å digitalisere kommunikasjonskjeden inn mot trygghetsalarmer og velferdsteknologi; hva er behov for kompetanse, hva må endres, prosessmodellering og tjenesteinnovasjon, etiske retningslinjer, bestiller kompetanse, personvern og juridiske spørsmål. Mellomledere/ ledere som er nær tjenesteyterne er kjempeviktige ambassadører for å lykkes.

6 Løsningene er gode når tjenestene opplever at teknologien virker. Teknologien må være god for å slippe "plunder og heft". Infrastruktur må være på plass for at man skal kunne hente ut gevinster og ha gode, robuste tjenester. I dag har de ulik organisering av ca 1250 trygghetsalarmer i de 7 kommunene og IT har ikke vært involvert. Nå skal de etablere en felles mottaksløsning og bytte til digitale alarmer. Hvor lang nedetid kan vi som kommune akseptere på trygghetsalarm og andre teknologiske løsninger. Mobil Ip lavere enn 99 %, dvs mindre enn 3 dager, fast IP, 99,5 % dvs mindre enn 2 dager, analoge telenettet 99,9 % oppetid. Her bør man ha en regional bredbåndstrategi som sikrer innbyggerne nettverk. Hvordan håndterer vi disse varslene: Løsningene må gi beskjed ved manglende kommunikasjon Man må gjennomføre tiltak/ beredskap ved bortfall av kommunikasjon. Det finnes løsninger som kobler sammen ulike IP-nett for å gi tilgjengelighet nær 100% Fast og mobil IP og roaming. Fokusområder: robust infrastruktur 24:7, samarbeid og ansvarsavklaring overvåkning og drift, integrasjon av løsninger forå unngå dobbeltregistrering av data, informasjonsflyt, understøtte ønskede arbeidsprosesser. Samarbeid mellom kommune og leverandør om test av RoomMate, en intelligent trygghetssensor, v/ spesialrådgiver velferdsteknologi Anne Berit Fossberg, Bærum kommune, sykepleier i FoUarbeid Siv Linnerud, Lørenskog kommune og daglig leder René N. Jensen, Xcenter RoomMate er en hub som detekterer fall, kan også brukes som digitalt tilsyn og som kommunikasjonsenhet. Inneholder en 3D- sensor med tilgang via nettleser, får varsel ved fall på SMS. De har integrasjon med plattformleverandører. Kan brukes i private hjem, omsorgsboliger og institusjoner. Bærum kommune (omsorgsboliger) og Lørenskog Sykehjem har testet ut denne løsningen. Lørenskog sykehjem er et utviklingssenter-sykehjem. Bærum kommune har arbeidet med velferdsteknologi siden 2009/2010. Bærum deltar i det Nasjonale programmet for velferdsteknologi. Hvorfor skal kommunene og leverandører jobbe sammen?- kommunene har tilgang til praksis og bidra med praksis og brukere, ta en behovsanalyse, teste, ha utprøving av utstyr. Bærum har en testleilighet, der leverandører kan teste pilottesting. RoomMate er montert på beboerrom på sykehjem og omsorgsbolig og da kun falldeteksjon. De ser noen praktiske utfordringer; pasientrommene har ikke nettilgang, omfattende jobb med informasjon og samtykker, personvern (databehandleravtalen, interne rutiner og ROS-analyse). Pilottesting så langt; stor nytteverdi, men jobbet med å fjerne falske alarmer (som dyner faller på gulvet, rullator, sengeheis, besøk av husdyr), ting tar tid. Vi spør på bakgrunn av kommunens målsetting om at "Skien kommune skal være blant de fremste kommunene i landet i bruk av velferdsteknologi" Hva innebærer dette? Hva gjør kommunen for å nå målsettingen? Hvilke type velferdsteknologiske løsninger har kommunen erfaringer med? v/ fagsjef May Omland, Skien kommune De har 3 ulike arenaer for velferdsteknologi. De har holdt på i flere år, og føler seg ferdig med pilotering. De har testet 40 mobile trygghetsalarmer, det foreligger forskningsrapport på deres hjemmeside på dette prosjektet. Venter på føringer fra helsedirektoratet for responssenter før man setter dette i storskala. De har ferdig pilotert GPS, og er drifts satt på sykehjem og bokollektiv. De venter på mottaksløsning før de starter i hjemmebasert omsorg. Har mobilt vanntåkeanlegg. De har ferdig en fagrapport på pilotering av fall og fallforebyggende tiltak. De har tatt i bruk optisk sengevakt som fungerer godt. Her planlegges stor skalering. Har pilotert en samhandlingsplattform/

7 mottaksapparat for mobilt trygghetsalarm og GPS i 1. fase. "Presjektfasen" skjer før prosjektfasen, der man identifiserer muligheter. Brukerhistorier brukes til inspirasjon, skaper lokal innovasjon. Fokus på å skrive søknader, skaffe penger og jobbe fremover. Må være handlings- og mulighetsorienterte. Koblet tidlig opp mot forskning og utviklingsmiljøer.