Bussholdeplasser knutepunkt gangfelt - rasteplasser. Universell utforming 4 hefter

Transkript

1 Bussholdeplasser knutepunkt gangfelt - rasteplasser Universell utforming 4 hefter

2 Bolig for alle hele livet Estetikk - funksjonalitet

3 Vil vi flytte når vi blir syke eller gamle? 93 % av dagens boliger er utilgjengelige

4

5 Seniorer trengs i arbeidslivet Tilgjengelige lokaler og transport

6 Barn og unge i aktivitet og arbeid Skaden er ikke livet: «Du trenger ikke å jobbe»

7 Mer aktivitet bedre helse Forskning Klarer seg 8-10 år lengre uten offentlig hjelp dersom man lever et aktivt liv. Delta i arbeidsliv Reiseliv Transport til arbeid, reiser, familie Bevegelse syn hørsel allergi psykisk (trygghet i veisystemet unge og eldre)

8 Kvinner? Andre? A-magasinet

9 Logisk vegsystem? Svinge mot nord når man skal mot sør

10 Eldre i trafikken Komplisert og ulogisk vegsystem Svinge mot sør når man skal mot nord Følge skiltene Komplisert trafikkbilde Høyt tempo NORD SØR

11 Belysning på veg Ledelys 100 km/t Gatelys 80 km/t

12 Eldre trenger MER LYS 5 ganger så mye!

13 Flere eldre sjåfører Det er som er 75 år i 2013 nesten som er 75 år i 2020

14 Kollektivtransport gå-alternativer Økning av skader blant eldre bilførere

15 Norges blindeforbunds synssimulator Retinitis pigmentosa 1500 i Norge (Starter med dårlig mørkesyn)

16 nordmenn er synshemmede Mer enn 1000 nordmenn er helt blinde Grønn og grå stær nordmenn over 70 år har grønn stær 70 % av alle over 70 år får grå stær

17 nye tilfeller av diabetes hvert år i Norge har diabetes Diabetes diabetes i mer enn 20 år- 60% senvirkninger i form av synsproblemer Aldersrelatert maculadegenerasjon Hver 10. person over 70 år

18 Yngrebølgen - folkehelse! Livsstilendringer i alle aldersgrupper Foto: Michael Whitehead Artist's impression of how a boy's body shape may have changed over the decades Photo: Michael Whitehead

19 Eldrebølgen og yngrebølgen Behov for kollektivtransport Behov for trygge vegsystemer for gående, syklende og trillende ( gangfelt, egne traseer osv)

20 Tilgjengelighet viktig for mange Kollektivtransport

21 Vansker med kollektivtransport Begrensninger i hverdagen 6% nedsatt syn 4% nedsatt hørsel 9% kognitive utfordringer 8% bevegelse Kollektivtransport: Funksjonshemmede har størst problemer med holdeplass, stoppested eller inne på transportmidlet 47% som har vansker med å reise kollektivt har ikke nedsatt funksjonsevne (informasjon og rutetilbud)

22 Universell utforming Holdeplass

23 Synlig holdeplass med sykkelparkering Foto: Amund Hareland Fortau -3m bredde (fordi sykkelvei er inkludert) Avvikende belegg Ledelinje fra lehus Innsyn/ utsyn lehus Benk Søppel utenfor Glassmarkører på lehus 512-skilt Navn på holdeplass på gesims Infotavle (litt høy) Sykkelparkering

24 Minimumskrav og høystandard Bussholdeplass Minimumskrav: Plattformhøyde (18 cm) Stigningsgrad 1:20 (1:12) Plass nok! Ledelinje til bussens stoppested som er knyttet mot naturlig/ kunstig ledelinje I tillegg: Lehus Sittemulighet Belysning Sanntidsinformasjon Holdeplass uten lomme ved lav fart og god oversikt

25 Unngå avstand mellom buss og plattform Standard holdeplasstype med plattform og lomme (70m) ved skoler, kjøpesenter, omsorgsboliger, boligfelt

26 Kantstopp Holdeplass type 3 ikke lomme Fortau i sentrumsområder/ på landet ved lav fart Høyde på plattform: 18 cm ved fremre og bakre dør. 12 cm bak bakre dør

27 Kantstopp og større perrong Holdeplass type 3- Utlagt holdeplass Bredden på den utlagte delen må være større enn de parkerte bilene

28 Fartsreduksjon ved skoler, miljøgater, gatetun Timeglassholdeplass (ÅDT biler)

29 Holdeplasser skal ha plattform Holdeplass på landet med stor fart Mellomløsninger der det bygges lommer uten plattform er uheldig og skal ikke benyttes ved nyanlegg NEI Håndbok 232, s.54

30 Utbedringsstandard ved arealknapphet Forslag håndbok 017: FRAVIKSSØKNAD! Utbedringsstandard 54 m Område på 12 meter som har høyde cm ved begge dørene

31 For å komme inntil, redusere behov for rampe og spare dekk og karosseri Profilkantstein 18cm

32 Lett for passasjer, lett for sjåfør. Sparer tid! Trinnfri påstigning Redusere gap mellom buss og plattform da behøver man ikke rampen på bussen Avrundet kantstein mot vegbanen (profilkantstein) i solid materiale (naturstein/ armert betong) Glatt kantstein

33 Fare! Ikke slik!

34 Stoppunkt Ledelinjer fra stolpe og lehus

35 Universell utforming Knutepunkt

36 Avgrenset - lett å finne lett å orientere seg trygge ferdselsarealer synlig inngangsparti Knutepunktet bytte av transportmidler

37 Knutepunktet skal være lett å bruke Knutepunktet Benytte servicefunksjoner Auditiv og visuell informasjon Nok hvileplasser (variasjon) Lett å bytte Lett å orientere seg/ finne riktig retning Tydelig og god skilting Muligheter for assistanse Hele reisekjeden universelt utformet

38 Faste plasser til de ulike rutene Kan bli lange avstander Sagtannoppstilling JA

39 Riktig bruk av indikatorer Bruke naturlige ledelinjer!

40 Gjennomgående gangfelt til plattformene. God informasjon om hvilken av bussene som kommer. Utrop Gruppering av 2 og 2 busser JA

41 Risiko for at bussene forskyves framover etter hvert som de ankommer og ikke stopper ved ledelinjene Faste plasser på lange plattformer Kan fungere dårlig som uuløsning

42 Ved fare (der under-/ overgang er lite aktuelt ved skoler, ensidig bebyggelse og spesielle anlegg Ensidig busslomme Lite knutepunkt JA For lav plattform Utydelig retning Trinn inn til lehuset

43 Lett å renholde, god plass under til beina, armlene. Varme kalde materialer. Luftig sete/ tørker ved vann/snø. Benker ute Stå- og sittebenker Foto: Lisa Saksås

44 Mangler kontrast til underlaget! Benker inne

45 Varselsfelt øverst, oppmerksomhetsfelt nederst, markerte trappeneser, gelender Trapper

46 Før og etter markering av trappeneser Opprustning av trapp Oslo S

47 Alternativ sti i tillegg til trapp Farlig «tilgjengelighet»

48 Drift og vedlikehold Trapp ved undergang Gelender starter etter 5 trinn Vinterdrift? Synlig kontrast må være en del av utformingen. Løse klistrelapper eller tape vurderes ikke som god universell utforming

49 Forebygge ulykker i anlegg Fall i trapp Fall i trapp er trolig blant de alvorligste fallulykker som skjer. Det kan være snakk om rundt 50 dødsfall hvert år, mens antall alvorlig skadde antas å være det mangedobbelte. Uansett hvordan man regner, gir hvert slikt fall store samfunnsmessige konsekvenser. Til sammen kan fallulykkene i Norge representere kostnader på hundrevis av millioner kroner årlig Fra MD s nettsider 2010

50 Universell utforming Gangfelt

51 Synlig, rett, jevnt dekke Gangfelt og universell utforming Synlig for fotgjengere og bilister Vinkelrett over kjørebanen Ved rett kantstein Gjerne bidra til å dempe bilistenes fart. Gjenkjennbart- like løsninger (forutsigbarhet) i samme område Dekke: fast, jevnt, sklisikkert Dekke: lett å gå på og trille på Lett å finne Minst 3 meter bredde

52 Håndbok 271- Risikovurderinger i vegtrafikken Risikofaktorer ved gangfelt Høy fartsgrense Manglende fartsreduserende tiltak (trafikkøy, fartshump) Mange forstyrrende element (skilt, trær, parkering) Nær kryss Dårlig oppmerking Dårlig belysning Lang krysningsavstand

53 Risikogrupper Eldre mer sårbare I gangfelt Utenfor gangfelt 3,7 døde per mill. innbyggere 3,0 døde per mill. innbyggere Eldre mennesker har høy ulykkesrisiko i gangfelt

54 Kort krysningslengde Plassering av gangfelt Kryssing av gate i nærheten av gangfelt øker ulykkesrisiko, så plassering av gangfelt må vurderes nøye. Det skal plasseres der hvor det er naturlig for gående å krysse, altså 1-2 m fra kantstein til den gata som går parallelt med gangfeltet Eller 5m fra denne (det gir mulighet for bil til å stoppe for gående uten å hindre kryssende motorisert trafikk).

55

56 TØI 2010 trafikksikkerhetstiltak i gangfelt Tryggere gangfelt Gangfelt er tryggere med følgende supplerende tiltak: Opphøyning Trafikkøy (innsnevrer vegbredden = lavere fart) Belysning Fotgjengergjerde Skolepatrulje 43 % færre drepte/skadde fotgjengere Mest skader i gangfelt på flerfeltsveg med ÅDT mer enn

57 Tilrettelagt krysning Tilrettelagt krysning uten «sebrastriper» skal ikke ha varselsindikatorer. Dette gir en falsk trygghet, og en har ikke betingelsesløst juridiske rettigheter til å krysse veien slik man har det i Norge i definerte gangfelt med striper.

58 Bruk de kanter som er der! Naturlige ledelinjer

59 Lag naturlige ledeelementer (vannrenne, innramming med smågatestein) Natulige ledelinjer

60 Retning oppmerksomhet - varsel Indikatorer Retningsindikator riller i gangretningen Oppmerksomhetsindikator riller på tvers av gangretning Varselsindikator knotter farefelt Kryssing av veg, nivåendring, på toppen av trapp, perronger,usikrede kanter, ramper

61 Hvordan finne gangfeltet når du går på fortauet Oppmerksomhetsfelt Følbare riller Over hele fortauets bredde Bredde på 60cm Forlenges til det møter naturlig ledelinje Kontrastfarge

62 Hel bredde, 60 cm dybde Varselsfelt = taktile/følbare heller med knotter. Hele fortauets bredde 60 cm dybde Helt inntil kantsteinen Kontrastfarge

63 Gjør som på skissen På bildet blir du ledet ut i vegkrysset!

64 Trinnfritt fortau bra for alle (2cm) Nedramping av bredt og smalt fortau

65 PUFFIN - Signalanlegg Pedestrian User-Friendly Intelligent Anbefales der hvor det er moderat fotgjengertrafikk.

66 Kunstige eller naturlige ledelinjer Ledelinjer aktuelt Viktige forbindelser: Mellom holdeplasser, gangfelt, knutepunkt Fotgjengerarealer (torg, gågater og andre Komplekse trafikkarealer hvor det er vanskelig å få til naturlig ledning (parkeringsareal) Fra fortau til butikkinnganger

67 Retningsindikatorer Kunstige ledelinjer Monteres litt lavere enn gatenivå for å redusere slitasje ved vedlikehold

68 Bratt terreng Stigning Krav i byggteknisk forskrift er stigning på 1:20 (5%) til byggverk og utearealer med krav om universell utforming. For kortere strekninger (inntil 3 m) kan stigning være maks 1:12 (1:10)

69 Hindringer kan ligge i detaljene Viktige elementer: Tverrfall maks 2% (jfr. handlevogn) Vannavrenning (isdannelse) Maks. spalteåpning 1cm (hæler, stokker, krykker) Nivåsprang maks 2 cm Brudd i lede-elementer på maks 1 m

70 Gode ledekanter og varselfelt for synshemmede i rundkjøringer (vanskelig å oppfatte lyd/retning) Rundkjøring

71 Trafikkøy anbefales der kjørebredden er mer enn 8 m Gangfelt med trafikkøy varselsindikatorer på begge sider og på øya

72 Universell utforming Rasteplass

73 FØR: Lett å orientere seg? Lett å sette seg/ reise seg? Lett å komme inntil bordet?

74 NÅ: Passer både by og bygd, lett å sette seg Overbygg for all slags vær - beskytter møblene Foto: James Hudson

75 Astma, allergi, hørselsproblemer Skjerming mot miljøbelastning (støy, støv) Benkene mangler ryggstøtte Utstikk på bordplatene lengre

76 Varierte sittehøyder til ulike behov Sittemøbler og bord Barn høyde 35cm Sittebenk/ liggebenk for ryggplager Sittehøyde på benker/stoler med universell utforming 45 cm, med armlener som er høye foran og ryggstøtte God plass under til fraspark Vedlikehold/ hærverk/ tyveri Bord: o Utstikk minst 50 cm på endene slik at man kan komme inntil med rullestol/ vogn o Fri høyde fra bakken til bordplaten 0,67cm (gjerne 0,70cm).

77 Benker og bord God tilgang til setene, ryggstøtte. Lav kant å forsere

78 Trygge møbler Kontrast mellom møbler og underlag her er ingen nivåforskjeller merket Foto: Jarle Wæhler

79 For flest mulig. Forbindelseslinjer Alle forbindelseslinjer skal kunne brukes av flest mulig I forbindelseslinjene må en kunne ferdes med rullestol/ barnevogn/ rullator Tydelige føringskanter (Håndbok 278, s 85)

80 Synlig rasteplass Sikre nivåforskjeller Unngå fare, sikre nivåforskjeller (visuelt og taktilt) Nivåforskjell maks. 2 cm i området som skal være universelt utformet Horisontalt fast dekke på minimum 1,6 x 1,6 m Privat og offentlig virksomhet skal arbeide mot å oppnå universell utforming. (Dtl 9/ TEK10 8)

81 HC Parkering NS: 11005:2011 uu av opparbeidete uteområder På parkeringsplasser for inntil 10 biler skal minst en parkeringsplass være reservert for bil til person med nedsatt bevegelsesevne HC-parkeringsplasser skal utgjøre 5 % av totalt antall plasser og aldri færre enn 2 Ved parkering etter hverandre skal det være en sone for løfteplattform bak kjøretøyet (ca.2 m)

82 Se info, fremheve, orientere, trygge Belysning Belysning bør være på minst 50 lux Belysning er et viktig virkemiddel Føle seg trygg Orienteringspunkter Fremheve spesielle elementer Fremheve viktige steder (toalett og informasjonstavle Lys letter orienteringsevnen til synssvake Belysning er ikke aktuelt på rasteplasser i områder uten strømtilførsel

83 Blending Hvilken belysning? Jo mindre lyspunktet er, desto mer blender det Trappelys unngå uplighteffekt, det blender og gir en svært dårlig effekt for alle Belysning kan plasseres bak/ under rekkverket. Lys som speiler seg i blanke flater/ glassflater gir blendingeffekt På skråplan kan downlights brukes på veggen, med en beskyttende skjerm på øverste halvdel av lyskuppelen Glasset bør ikke være helt klart, for da gir pæren mer blending Rundtstrålende armatur gir lett blending (henge høyt) Kontrastfarge på stolper og pullerter

84 Plassering ved gangveg gir ekstra plass HC-parkering Horisontal fast flate Merkes ved å male på asfalt eller spraye på fin grus med synlige striper. Bredde 4,5 m dybde 6 m. Skilt med HC- symbol på vegg eller stolpe P-plassen legges nær viktige funksjoner. Parkeringen må ha rett innkjøring fordi heisen fra bilen skal ut på et flatt nivå enten bak eller på siden av bilen

85 Oppmerking og skilting HC parkering nær inngangspartiet, skilt, brøytet, markert

86 Skrifttyper, bilder, flatt område, lett tilgang, lys Informasjon

87 Mengde informasjon Skrifttyper Skrifttype: Arial, Verdana, Helvetica, Calibri Stor forbokstav små bokstaver for øvrig God kontrast til bakgrunn Begrenset informasjonsmengde Eventuelt QR-kode (få opplest informasjon på mobiltelefon)

88 Fargekontrast mellom vegg og dør Toalett

89 Kontraster og mål Toalett Horisontalt flatt område utenfor inngangsdør (150 x 150 cm) Fargekontrast mellom gulv/vegg Fargekontrast mellom vegg og utstyr Høyde på utstyr 1,1 m Dørskilt - pictogram - kontrast/ taktilt

90 Kontraster Finne utstyr/ orientere seg

91 Høyde, tyngde på lokk, enhåndsbetjening Søppel-unna sittegruppene for å unngå lukt

92 Aktiviteter Fiskebrygge/ utsiktspunkt planfritt Transparent gelender. Benker. Naturlig føringskant

93 Universell utforming av opparbeidete uteområder Norsk standard NS 11005:2011 Gangbaner Turvei Rampe Behov for håndlist og/eller rekkverk Kant på 10 cm forbygger at hjul kommer utenfor gangbanen Stigningsgrad - hvilerepos Varselsfelt/ oppmerksomhetsfelt øverst/ nederst

94 Sparer terrenget, god løsning over vanskelige områder

95 Sommer og vinter Drift og vedlikehold Holde vegetasjonen nede ved utsiktspunkt og kryss Klippe burot før blomstring Ikke plante allergi-vekster Vinterbrøyting på store rasteplasser (hvor det er toaletter) Vedlikehold av gangveier

96 Aktiv til tross for syn- og hørselsbegrensninger Hvorfor sitte inne når alt håp er ute